Figur 1. Hørteelva i nærheten av Kantebakke i Bø kommune. Foto: Tor Arne Hegna

Transkript

1

2 Forord Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke iverksettes forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Buskerud fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, i Vest-Viken vannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som de viktigste utfordringene i vannområdet er: Vannkraft Spredte utslipp fra husholdninger Spredning av fremmede arter Sur nedbør Landbruksforurensing Alle kan la seg høre i høringsperioden. Høringssvarene blir behandlet av Buskerud fylkeskommune. Vannområdet vil få tilbakemelding i form av en oppsummeringsrapport fra Vannregionmyndigheten. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal ikke vedtas. Dokumentet er ment som en midtveishøring og som gir en pekepinn på hva som blir de viktigste utfordringene for vannmiljøet og som det må fokuseres på i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram som skal ut på høring i 2014.

3 Vann er viktig for alle Vannet i Midtre Telemark er ikke bare viktig som drikkevann til mennesker og dyr men ikke minst også til kraftproduksjon, som resipient til renseanlegg, som transportvei for båter, til industri, landbruk og til fritid og rekreasjon. Midtre Telemark vannområde er rik på natur og muligheter for naturopplevelser knyttet til vann. Glitrende vannspeil og brusende elver er en del av landskapsbildet mange steder. Midtre Telemark er sterkt påvirket av store kraftutbygginger, noe som har ført til innsjøer (f. eks Sundsbarmvatnet) med store forskjeller mellom høyeste og laveste regulerte vannstand, i tillegg til tørrlagte elver og fosser. Figur 1. Hørteelva i nærheten av Kantebakke i Bø kommune. Foto: Tor Arne Hegna Av andre utfordringer nevnes spredning av fremmede arter, landbrukspåvirkning, utslipp fra spredt bebyggelse, gjengroing (både av høyere planter og alger), fiskevandringshindre, sur nedbør og saltpåvirkning fra vei. Dokumentet er lagt fram for arbeidsgruppen og styringsgruppen i møte 23. mars Deretter sendes det regionmyndigheten og de berørte kommuner samt lag og organisasjoner som har meldt sin interesse for arbeidet i vannområde Midtre Telemark. Det vil være rom for å komme med innspill til dokumentet fram til 15. mai. Hoveddokumentet for hele vannregion Vest-Viken vil sendes ut på høring fra vannregionmyndigheten 1. juli Sauherad, Anita C. Kirkevold Prosjektleder Midtre Telemark vannområde

4 Styringsgruppen for vannområde Midtre Telemark har følgende medlemmer: Sauherad kommune Hans Sundsvalen, vara Kari Vala Telemark Fylkeskommune, Sveinung Kjellemo, vara Aashild Dalane Tokke kommune: Olav Bjørn Bakken Kviteseid kommune: Torstein Tveito, vara Terje Nekstad Notodden kommune: Edgar Gundersen, vara Arvid Løver Nome kommune: Bjørg T. Lundefaret, vara Hans Jørgensen Skien kommune: Geir Arild Tønnesen, vara Ole Johan Løvli Bø kommune: Geir Sønstebø, vara Ingrid Sundbø Seljord kommune: Solveig Sundbø Abrahamsen, vara Jon Svartdal Hjartdal kommune: Svein Tore Løkslid, vara Inger øya Grøgaard

5 Sammendrag Midtre Telemark vannormåde dekker de sentrale delene av Telemark og nedbørfeltet dekker et areal på km2. Det høyeste punktet i vannområdet er Gaustatoppen med1883 moh og det laveste punkt er Skottfoss/Løveid som ligger 15 moh. Dette gir et vidt spekter av landskap, fra høyfjellsområder, skogsområder, spredte og større sammenhengene jordbruksområder samt byer og tettsteder. Midtre Telemark har i alt 387 vannforekomster fordelt på 310 elver, 67 innsjøer og 10 grunnvannforekomster. Dette er ikke et endelig antall. Det foregår en kontinuerlig prosess med inndeling og registrering av påvirkninger i tillegg til innlegging av data fra undersøkelser. Forurensning, fysiske inngrep, biologisk påvirkning og sur nedbør er påvirkningene med størst omfang i Midtre Telemark vannområde. Under forurensning er det avrenning fra landbruk og spredt avløp som er hovedpåvirkerne. Under fysiske inngrep er det i all hovedsak kraftregulering som gjør seg gjeldende med innsjøer med stor forskjell mellom høyeste og laveste regulerbare avstand samt tørrlagte elver. Biologiske påvirkinger er i all hovedsak knyttet til spredning av ørekyte og gjedde. Midtre Telemark har hatt problemer med sur nedbør, men sur nedbør er et stadig avtagende problem. På bakgrunn av prosessen med å registrere påvirkninger på de forskjellige vannforekomstene er det gjort en risikovurdering for hver vannforekomst (grunnvann er ikke vurdert) for å ikke nå miljømålene om god økologisk og kjemisk tilstand. Av 67 innsjøer er 30 vurdert til ingen risiko, 25 til mulig risiko og 12 til risiko for å ikke nå miljømålene. Av 310 elver/bekker er 176 vurdert til ingen risiko, 86 elver til mulig risiko og 48 elver til risiko for å ikke nå miljømålene. Disse tallene kan endre seg på lik linje med antallet vannforekomster i og med at prosessen med inndeling og registrering av påvirkninger og data fra undersøkelser er en kontinuerlig prosess. Selv om datagrunnlaget er noe mangelfullt, gir karakteriseringen som er foretatt i vannområdet en god pekepinn på hvilke utfordringer man står ovenfor. Det gir et grunnlag for å si noe om hvor man bør gjøre mer undersøkelser for å kunne fastsette om vannforekomstene er i god eller dårlig miljøtilstand. Det gjenstår allikevel et vesentlig arbeid med å sammenholde alle undersøkelser som er gjort fra før i kommunene. Når det kommer til biologiske undersøkelser er det svært stor mangel på dette. Fysisk/kjemiske parametre er noe bedre undersøkt, men også der er det et stort behov for å foreta flere undersøkelser samt følge opp eksisterende overvåking. Status er satt på bakgrunn av den kunnskapen det har vært mulig å innhente til nå. De store innsjøene er spesielt interessante, fordi de i tillegg til å være drikkevannskilde også er resipienter for avløpsvann (f. eks Norsjø). Kunnskapsgrunnlaget er generelt noe mangelfullt.

6 Innhold 1.Om vannområdet og vannforekomstene... 7 Verneområder Utvalgte naturtyper, kalksjøer Verneplan vassdrag Naturtyper Spesielle arter/ leveområder for flora/ fauna Om påvirkningene omfang og effekt Påvirkninger i innsjøer i Midtre Telemark vannområde Påvirkninger i elver i Midtre Telemark vannområde Igangsatte miljøtiltak Brukerinteresser Når vi miljømålene i 2021? Vedlegg Referanseliste Ordliste til vesentlige vannforvaltningsspørsmål Figur 2 Kart over Midtre Telemark vannområde, kilde.

7 1.Om vannområdet og vannforekomstene Vannområde Midtre Telemark utgjør de sentrale delene av Telemarksvassdraget og nedbørfeltet dekker et areal på km 2. Det høyeste punktet i vannområdet er Gaustatoppen med1883 moh og det laveste punkt er Skottfoss/Løveid som ligger 15 moh (se fig 2). Dette gir et vidt spekter av landskap, fra høyfjellsområder, skogsområder, spredte og større sammenhengene jordbruksområder samt byer og tettsteder. I alt 9 kommuner (Skien, Sauherad, Seljord, Nome, Notodden, Tokke, Bø, Kviteseid og Hjartdal) er direkte involvert i arbeidet i vannområdet. I tillegg berører også vannområdet mindre deler av kommunene Drangedal, Tinn, Vinje og Kongsberg. Tabell 1 (hentet fra ) viser at det finnes totalt 387 vannforekomster i Midtre Telemark fordelt på henholdsvis 310 elver/bekker, 67 innsjøer og 10 grunnvannforekomster. Tabell 1 Kilde: ( ). For komplett liste over vannforekomster i Midtre telemark vannområde, se vedlegg 1. Elver ,39 km Innsjøer km 2 Grunnvann km 2 Totalt 387 Vannområdet strekker seg fra grensen til Tinn kommune i nord og til utløpet av Norsjø (Skottfoss) i sør i Skien kommune, fra Dalen i Tokke kommune i vest til Meheia i øst hvor vannområdet så vidt kommer i kontakt med Kongsberg kommune i Buskerud fylke. Figur 3. Utsikt over Langen fra syd, Nome kommune. Foto: Anita C. Kirkevold Vann-nett definerer innsjøer som er minst 0,5 km 2 store som egne vannforekomster. I spesielle tilfeller, hvor man vet det er store påvirkninger eller problemer i mindre innsjøer enn dette, er disse også opprettet som egne vannforekomster. Når det gjelder elver og bekker, så skal disse pr definisjon ha et nedbørfelt på 10 km 2 for å være egen vannforekomst, men også her gjelder regelen om at mindre bekker kan skilles ut som egne vannforekomster dersom tilstanden i bekken tilsier det. I all

8 hovedsak er hovedelven eller hovedbekken skilt ut som egen vannforekomst, mens sidebekker til hovedstrengen blir omtalt som bekkefelt til den aktuelle elva/bekken. Karakterisering og risikovurdering av vannforekomstene er en kontinuerlig prosess frem til forslag til forvaltningsplan og tiltaksplan for området foreligger i 2014, og derfor vil antallet innsjøer, elver og grunnvann muligens endre seg noe etter hvert i forhold til hva som nå er opplyst i tabell 1. Tabell 2 viser økologisk tilstand i alle vannforekomstene pr fordelt på 5 tilstandsklasser. Over halvparten av alle vannforekomster (utenom grunnvann) er i klassene god eller svært god økologisk tilstand, noe som er et bra resultat. Allikevel ser man at en stor andel av både elver og innsjøer er i en slik miljøtilstand at det må iverksettes tiltak for å bedre økologien. Årsaken til at 10 vannforekomster er endt opp i klasse svært dårlig henger sammen med at de er kandidater til SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster), dvs. det er gjort store fysiske inngrep i vannforekomsten. Tabell 2 Miljøtilstand for alle vannforekomster i prosent og med antall vannforekomster i parentes. Kilde: Denne tabellen gir en indikasjon på miljøtilstanden i vannforekomstene. Tallene er usikre fordi datagrunnlaget er mangelfullt. Type/Miljøtilstand Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Innsjøer 0 % (0) 8 % (5) 37 % (25) 43 % (29) 12 % (8) Elver 3 % (10) 6 % (18) 25 % (78) 41 % (127) 25 % (77) Alle 3 % (10) 6 % (23) 27 % (103) 41 % (156) 23 % (85) Dagens miljøtilstand er god i store deler av Midtre Telemark vannområde. Men det er allikevel problemer knyttet til avrenning til vassdrag fra både jordbruksdrift, spredt bosetning, hytter og tettsteder/byer, (se fig 4). Noen renseanlegg har behov for oppgradering og ved strømstans o. l vil pumpestasjoner kunne gå i overløp (de fungerer da stort sett som en septiktank). Rensegraden kan derfor reduseres avhengig av alder og tilstand på renseanlegg og pumpestasjoner. Figur 4. Grønske. Søvebekken transporterer næringssalter fra kloakkutslipp fra bebyggelse i nedbørsfeltet. Dette skaper et lokalt eutrofieringspoblem ved bekkeutløpet på Øra i Norsjø. Foto: Nome kommune, Langtransportert forurensning som sur nedbør på 60- og 70-tallet førte til problemer med forsuring av vann og vassdrag på Lifjellområdet, Blefjell, og Sauheradfjella, men problematikken er stadig avtagende både fordi langtransportert forurensing er redusert og pga. kalking.

9 Elver med ingen eller lite restvannsføring har først og fremst negative konsekvenser for biologisk mangfold, landskap og rekreasjon. Et eksempel på dette er Morgedalsåi (Kviteseid kommune). Morgedalsåi opplever økt problematikk med eutrofiering og begroing på bakgrunn av avløp og landbrukspåvirkninger. Selve Morgedalsåi er ikke regulert, men flere elver som normalt skulle drenert til Morgedalsåi er overført til Sundsbarmvatnet i forbindelse med Sundsbarm reguleringen. Det relativt næringsfattige vannet som normalt sett skulle drenert ut via Morgedalsåi er borte og tilbake er det mer næringsrike vannet. Begroing er også et stadig økende problem i bla Dalaåi (Tokke og Kviteseid kommuner), Oftevatn (Tokke komme), Bjårvatn og Sønderlandsvatnet (Tokke og Kviteseid kommuner). Spredning av fremmede arter er et økende problem. Straumen/Bandakkanalen på strekningen Hogga - Lunde og Skoeelva i Nome kommune ble høsten 2011 behandlet med rotenon for om mulig å hindre videre utbredelse av gjedde inn i Landsmarka og Vestvannene (Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak). Ved behandlinga med rotenon ble det ikke tatt opp en eneste ål. Ålen er i dag på rødlista og er en kritisk truet art. I tillegg til dette er det spredning av ørekyte i store deler av området, samt at suter har etablert seg i Nome og derfra muligens spredt seg videre til Norsjø. I tillegg til dette fungerer laksetrappa i Skotfoss (utløp av Norsjø, Skien kommune) svært dårlig slik at sjøørret, laks og ål har problemer med å vandre opp i vassdraget. Det ble bevilget midler fra Fylkesmannen i Telemark i 2011 til å transportere ørret, laks og ål forbi vandringshinderet, se fig 5. Arbeidet ble utført av Telemarksvassdragets fiskeadministrasjon og Grenland sportsfiske. Figur 5. For å hjelpe laks, sjøøret og evt. ål å forsere laksetrappen i Skottfoss i Norsjø ble det sommeren 2011 gjort et forsøk med å transportere fisken fra Klosterfoss/Skotfoss i Skien og opp til henholdsvis Gvarv og Notodden hvor den så ble satt ut i elva der den normalt skulle vært. Her slippes en laks ut i Bøelva ved Gvarv. Foto: Signe Jacobsen, Midt-Telemark landbrukskontor. virkning. Det er registrert ørret på over 15 kg. Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn er beiteområde for den unike storørret stammen i Bandak/Tokkeåi. Tokkeåi ligger i Tokke Vinje vannområde og storørreten har sine gyteområder der, mens beiteområdene altså ligger i Midtre Telemark vannområde. Storørretstammen var i ferd med å bli borte, men tiltak de senere årene har hatt positiv

10 Det vurderes om bekkeniøye er en art som storørreten beiter på før den blir stor nok til å gå ut i Vestvannene og beite på sik. Dersom det er slik, er deltaområdene/gruntområdene i Vestvannene svært viktig. En bør være varsom med nedtapping som medfører tørrlegging av disse områdene. Dette for å beholde stammen av både niøye og storørret. Dette kan gjelde flere av de store innsjøene med begrensede gruntområder. Bøelva (Bø og Sauherad kommuner) og Heddøla (Notodden kommune) er elver med forebygninger og flomverk og en del endringer av elveløpet. Det kan være aktuelt med tiltak i elver som disse, for eksempel i form av steinsettinger og fyllinger i elveløpet for å få et mer naturlig elveløp Verneområder I vannområdet er det flere viktige naturområder vernet etter naturvernloven. Nedenfor vises en liste over verneområder hvor vann og myr er en vesentlig del av det vernede arealet. Kun de mest vesentlige er listet opp. Tabell 1. Oversikt over verneområder i Midtre Telemark vannormåde hvor vann er en vesentlig del av det vernede området. Navn Brattefjell - Vindeggen Brokefjell naturreservat Flaaten Flottin dyrefredningsområde Grytdalen naturreservat Heggemyr naturreservat Hollastulmyr naturreservat Landtjønn naturreservat Verneform, vernetema Landskapsvern med dyrelivsfredning Naturreservat, barskog Naturreservat, barskog Dyrefredningsområde, fugleliv Naturreservat, barskog Naturreservat, myr Naturreservat, myr Naturreservat, myr Verneformål Bevare biologisk mangfold, natur og kulturlandskap Bevare et større velavgrenset barskogområde Bevare skogområde med gammel furudominert barskog Bevare det rike fuglelivet og fuglens livsmiljjø Variert barskogområde med myrområder og vassdrag Urørt, næringsrik myr med interessant flora Bevare et usedvanelig fint utviklet høymyrkompleks Variert spekter av myrtyper og myrvegetasjon Løkjin naturreservat Naturreservat, myr Variert spekter av myrtyper og myrvegetasjon Kommuner Tinn, Hjartdal, Seljord, Vinje Seljord, Kviteseid Notodden Hjartdal Drangedal Skien Nome Sauherad Sauherad

11 Murefjell naturreservat Mørkvassjuvet naturreservat Nautesund dyrefredningsområde Nomevatn dyrefredningsområde Rogholt-tjønn naturreservat Semsøyene naturreservat Skrimfjella naturreservat Skultrevassåsen naturreservat Stavsholtmyrane naturreservat Trillingtjennane naturreservat Tveitstulmyr naturreservat Årnesbukta naturreservat Naturreservat, barskog Naturreservat, barskog Dyrefredningsområde, fugleliv Dyrefredningsområde, fugleliv Naturreservat, myr Naturreservat, Edelløvskog Naturreservat, skog Naturreservat, barskog Naturreservat, myr Naturreservat, barskog Naturreservat, myr Naturreservat, våtmark - Nome Særskilt naturvitenskaplig verdi, stor artsrikdom, sårbare gammelskogarter av sopp og lav Bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø. Bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø. Myrkompleks med varierte myrtyper og myrvegetasjon Bevare en velutviklet forekomst av gråor heggeskog Urørt, eller tilnærmet urørt skogområde Bevare et variert og artsrikt barskogområde Eksentrisk nedbørsmyrkompleks og planteliv Bevare et tilnærmet urørt naturområde Bevare et usedvanlig fint utviklet høymyrkompleks Bevare det rike fuglelivet og et viktig våtmarksområde Drangedal, Nome Sauherad Nome Sauherad Notodden Kongsberg, Skien, Notodden og Sauherad Drangedal Bø Drangedal Nome Sauherad Utvalgte naturtyper, kalksjøer Det finnes to registrerte lokaliteter med kalksjøer i Midtre Telemark vannormåde. Dette er Damtjern V v/vibeto (Nome kommune) og Håtveittjern, v/vibeto (Nome kommune). Kalksjøer har status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Kalksjøene er en sjelden naturtype i Norge, og de er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Det er derfor utarbeidet en handlingsplan som tar sikte på å sikre miljøforholdene i norske kalksjøer, slik at artsmangfoldet kan ivaretas så nært opp til det naturlige som mulig. Det finnes handlingsplan for kalksjøer:

12 Verneplan vassdrag Tre områder i Midtre Telemark vannområde er varig vernet gjennom verneplan for vassdrag. Dette er: Kåla (2005, supplering) som berører områder i Notodden og Hjartdal kommuner Lifjell-området, (1986, verneplan 3, justert 2005, supplering) som berører områder i Bø, Hjartdal, Notodden, Sauherad og Seljord kommuner, Området mellom Seljordvatnet og Flåvatn (1986, verneplan 3, justert 2005, supplering) som berører områder i Bø, Kviteseid, Nome og Seljord kommuner. Naturtyper Gjennom naturtypekartlegging i kommunene, er det registrert et større antall naturtyper. I forhold til naturtyper som er knyttet til vann, kommer disse hovedsakelig innunder kategoriene dam, ikke forsuret restområde, rik sumpskog, bekkekløfter og bergvegg, mudderbanker, naturlig fisketomme innsjøer og tjern, kroksjøer, meandrerende elvepartier og deltaområder. Spesielle arter/ leveområder for flora/ fauna I vannområde Midtre Telemark er elvemusling, storsalamander, spissnutefrosk, blodigle, laks og sjøørret (anadrome fisker), storørret, ål (katadrom fisk), karpe og signalkreps å regne som spesielt viktige i sammenheng med arbeidet med vannforskriften. Denne utvelgelsen er gjort i samarbeid med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark. Elvemusling er definert som sårbar på Rødliste 2010 (blir trolig prioritert art). Det finnes informasjon på totalt 9 forekomster av elvemusling i Midtre Telemark vannområde. I de 9 forekomstene er det registrert flere lokaliteter. Det er kjent for miljømyndighetene at det skal finnes flere uregistrerte lokaliteter. Vår/sommer 2012 vil aktuelle lokaliteter bli sjekket ut. Kjente forekomster av elvemusling i Midtre Telemark vannområde: Hjartsjø-Heddøla Fulldøla Seljordsvatnet-Bøelva Sauarelva Vestvassdraget Ulefoss-Hogga Utløpselv fra Bøvann Norsjø-Gåsodden Hørteelva Eikjaelva

13 Figur 6 Elvemusling nedstrøms Hogga Sluse, Nome kommune. Elva er tappet ned pga montering av elektrisk fiskesperre. Foto: Kjell-Henrik Semb Storsalamander er definert som sårbar på Rødliste 2010 og blir trolig prioritert art. Det er konstatert storsalamander på 21 lokaliteter i vannområdet. Det er gjort 13 observasjoner i Kviteseid kommune, 3 observasjoner i Nome kommune, 1 observasjon i Bø kommune, 1 observasjon i Seljord kommune, 1 observasjon i Tinn kommune og 2 observasjoner i Notodden kommune Spissnutefrosk, (nær truet på Rødliste 2010) og Blodigle (sårbar på Rødliste 2010), er ikke registrert i Midtre Telemark vannområde. Informasjon om eventuelle forekomster kan gis enten til prosjektleder eller til Fylkesmannen i Telemark. Laks/sjøørret Laks og sjøørret går opp og gyter i de lavereliggende deler av vassdragene i Midtre Telemark. Den anadrome fiskeførende delen av vassdraget strekker seg fra Skottfoss (Skien kommune) og opp til Omnesfossen i Hjartdøla (Hjartdal kommune), i tillegg opp til Oterholtfossen i Bøelva (Bø kommune) og opp til Ulefoss sluse i Eidselva. I tillegg til dette er alle sidebekker (bekkefelt) til Norsjø, Bøelva, Heddalsvatn, Heddøla og deler av Hjartdøla også potensielle gyteområder. Storørret Storørreten En er kjent med at det finnes spesielle storørretstammer i Follsjø, vestvassdraget fra Hogga og opp til Dalen, Norsjø, Heddalsvatnet og Seljordsvatnet. Det er usikkert om det er egne bestander i Bråfjorden og Sauarelva eller om disse er en del av stammen fra Heddalsvatnet og Norsjø. Storørret er ingen egen art, men en variant av vanlig ørret som er fiskespisende og derfor kan vokse seg stor.<a< Ål Ål er definert som kritisk truet på Rødliste Ål går opp og gyter i de lavereliggende deler av vassdragene i vannområdet. I 2009 ble det innført fiskeforbud på ål.

14 Karpe Karpe er en introdusert art som var på Norsk svarteliste, men blir tatt ut av denne lista i 2012 fordi karpe ble introdusert i Norge for over 100 år siden. Det er allikevel ikke ønskelig med videre utbredelse av karpe i Norge Det har foregått en stor utsetting av karpe i Skien- Grenlandsfjorden vannområde. I Midtre Telemark vannområde er det ikke konstatert noen karpeforekomster foreløpig. Informasjon om eventuelle forekomster kan gis enten til prosjektleder eller til Fylkesmannen i Telemark. Signalkreps Signalkreps er en introdusert art som er på svartelista med status høy risiko. Med høy risiko mener man arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold og kan i verste fall fortrenge de stedegne artene helt. Det er foreløpig ikke noen kjente lokaliteter med signalkreps i Midtre Telemark vannområde. Informasjon om eventuelle forekomster kan gis enten til prosjektleder eller til Fylkesmannen i Telemark.

15 2. Om påvirkningene omfang og effekt I tabell 4 vises en oversikt over de 5 viktigste påvirkningene i vannområde Midtre Telemark. Forurensning, fysiske inngrep, biologisk påvirkning, sur nedbør og andre påvirkninger har størst utbredelse når man ser innsjøer og elver samlet. Tabell 2. En oversikt over de 5 viktigste påvirkningene i vannområdet i tillegg til årsak, omfang og effekt av påvirkningen. Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Forurensning Landbruk Spredte avløp Avrenning fra byer og tettsteder Kommunene Bø, Nome, Sauherad og Skien har store sammenhengende landbruksarealer som drenerer til Bøelva, Sauarelva og Norsjø I tillegg er det intensiv drift av jordbruksarealene i Flatdal i Seljord som drenerer til Flatsjå. Redusert effekt i renseanlegg ved episoder med mye overflatevann, driftstans, svikt i pumpstasjoner, lekkasjer i ledningsnett, manglende kontroll med avløpsanlegg. Økte mengder med næringsstoffer og organiske stoffer (eutrofiering). Fysiske inngrep 3 hovedgrupper, morfologiske (endringer på elveløp og lignende), hydromorfologiske (inngrep i forbindelse med kraftproduksjon) og vannuttak hvor de hydromorfologiske påvirkningene er de som har størst utbredelse og påvirkning Spredt avløp fra spredte boliger og hytter Kommunene Hjartdal, Seljord, Tokke, Vinje, Kviteseid, Nome og Notodden er påvirket av kraftutbygging i større eller mindre grad. Magasin med store reguleringshøyder og elver som er tørrlagte eller har liten vannføring. Ødelagte habitat for fisk. Endret artssammensetning. Redusert produksjon av bunndyr og på sikt også av plankton. Vandringshinder og redusert produksjonsareal i elvene. Endret temperatur på

16 vannet i elvene. Utvasking av strandsona, deltaområder. Biologisk påvirkning Spredning av fremmede arter (gjedde, ørekyte, suter og sandkryper) Ørekyte er spredt over store deler av vannområdet. Uønskede arter som konkurrerer med stedegne fiskearter om næring. Kan føre til forringelse av stedegne arter f. eks konkurranse med ørret om viktige næringsdyr (marflo, skjoldkreps) Langtransportert forurensning Annen påvirkning Sur nedbør Bading, fisking, båttrafikk Sur nedbør er avtagende men enkelte områder har fortsatt sur nedbør som overstiger tålegrensa (Lifjellområdet, Sauheradfjella og i vannene rundt Store Harvedalsvatnet i Notodden kommune). Norsjø, Flåvatn,Kviteseidvatn, Bandak og Telemarkskanalen er registerte med risiko vedrørende båttrafikk. Forsuring av vannforekomstene som kan føre til fiskedød og endra artssammensetning av bunndyr Tømming av septik fra fritidsbåter. Påvirkninger i innsjøer i Midtre Telemark vannområde Figur 7 viser hovedpåvirkningene i innsjøer i Midtre Telemark. Grønn farge betyr liten grad av påvirkning, gul betyr middels grad av påvirkning og oransje farge betyr stor grad av påvirkning. Innenfor kategorien Biologiske påvirkinger er det hovedsakelig registrert fremmede arter som gjedde og ørekyte. Under fysiske inngrep er det registrert morfologiske endringer som vandringshindre, hydromorforlogiske endringer som overføring av vann mellom vassdrag og fra vannforekomst, overløp måledam, tømmerfløtingsdam, vannforsyningsreservoar, vannføringsregulering og vannkraftsdam og vannuttak som drikkevannforsyning, industri, vann til kanaldrift og vannkraftverk. Under forurensning er det registrert punktutslipp som industri med og uten integrert forurensningskontroll og renseanlegg av forskjellige størrelser i tillegg til forurensning fra diffuse kilder som avrenning fra byer og tettsteder, avløp fra spredt bebyggelse, hytter, gruver og nedlagte industriområder samt avrenning fra jord- og skogbruksdrift. Transport og infrastruktur er også registrert under punktet om

17 forurensning. Under kategorien langtransportert forurensning er det sur nedbør som er registrert. Fritidsaktiviteter er registrert under kategorien andre påvirkninger. Figur 7. Prosentdiagram som viser graden av hver påvirkning i innsjøer i Midtre Telemark vannområde. Hver søyle representerer en type påvirkning, kilde: Påvirkninger i elver i Midtre Telemark vannområde Figur 8. Prosentdiagram som viser graden av hver påvirkning i elver i Midtre telemark vannområde. Hver søyle representerer en type påvirkning. Kilde I elver i midtre Telemark vannområde er det registrert ørekyte, suter, sandkryper og gjedde som fremmede arter under biologiske påvirkninger. Under fysiske inngrep er det registrert morfologiske endringer som bekkelukkinger, inngrep for tømmerfløting, landbrukstiltak, rensking og mudring samt vandringshindre. I tillegg er det registrert

18 hyrdormorfologiske endringer som flomverk og forbygninger, overføringer mellom vassdrag, sluser og vannføringsreguleringer med og uten minstevannsføring. Det er også registrert vannuttak som overføring fra vannforekomst, vann til kanaldrift og vannkraftverk. I kategorien forurensninger er det registrert punktutslipp, industri uten forurensningskontroll og renseanlegg av varierende størrelse. Under forurensning fra diffuse kilder er det registrert avrenning fra byer og tettsteder, nedlagte industriområder, avrenning fra landbruk (beite og eng, fulldyrket mark, gjødsellager, husdyrhold, og skogbruk) i tillegg til husholdninger, hytter, sand og grustak, søppelfyllinger som ikke er knyttet til avløpsnett. Det er også registrert transport av varierende grad på de forskjellige vannforekomstene. Under langtransportert forurensning er det kun sur nedbør som er registrert. Under andre påvirkninger er det blant annet registrert fritidsaktiviteter. Tabell 5 viseren oversikt over belastningene som er vurdert som viktigs å få utbedret i vannområdet. Listen inneholder ikke alle vannforekomstene med de aktuelle problemstillingene grunnet manglende data grunnlag. Vassdragsregul eringer med store reguleringshøyd er. Sundsbarmvatnet (Seljord, Kviteseid) Vindsjåen (Hjartdal) Kovvatn (Hjartdal) Skjesvatn (Hjartdal) Breidvatn (Hjartdal) Sandsetvatn (Seljord) Ljosdalsvatnet (Tokke) Endret manøvreringsreglement (fyllings- og tappingsrestriksjoner) Bedre levevilkår for fisk og næringsdyr ved endra manøvreringer Magasin med mindre tørrlagte strender og deltaområder i sommerhalvåret er positivt både som landskapselement og for bunndyrfaunaen. Området vil få større verdi til friluftsliv, rekreasjon, turisme Tabell 3: Oversikt over belastninger som er vurdert som viktigst å få utbedret i vannområdet. Påvirkning Vannforekomst Navn og kommune Forslag til tiltak Positive ringvirkninger av eventuelle tiltak Ansvarli g sektormyndig- het NVE/ OED Vassdragsregul ering uten minstevannførin g Sandsetåi (Seljord) Bjåenelvi nedre (Seljord) Heiåi nedre (Seljord) Tveitåi (Hjartdal) Bjordøla (Hjartdal) Vangsåi (Hjartdal) Ofteåi (Tokke) Økt minstevannførin g Bedre levevilkår for fisk og andre organismer som lever i vann. Mer vann i elvene er et positivt landskapselement, som kan gi økt verdi for friluftsliv, rekreasjon og turisme. Bedre gyteforhold for ørret. NVE/ OED

19 Eirungåi nedre (Tokke) Selsvassbekken og Mjåvassbekken (Kviteseid og Tokke) Ruskedalsbekken (Kviteseid) Finndalsåi nedre (Seljord) Vassdragsregul ering med minstevassførin g Morgedalsåi Dalaåi Økt minstevassførin g Mer vann i elvene er et positivt landskapselement, som kan gi økt verdi for friluftsliv, rekreasjon og turisme. NVE/ OED Bedre resipientkapasitet Redusert begroing av alger og planter. Vassdrag med uheldig manøvreringsre glement Telemarkskanalen (Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak) Stabil vannstand i innsjøene. Magasin med mindre tørrlagte strender og deltaområder er positivt både med tanke på bekkeniøye, bunndyrfauna og som landskapselement. NVE/ OED Forurensning fra renseanlegg og spredt bebyggelse. Kanalisering av elveløp Dalaåi (Kviteseid og Tokke)* Morgedalsåi (Kviteseid) Flere bekker og elver som er tilknyttet bebyggelse i hele vannområdet. Vallaraåi (Seljord) Oppgradering av ledningsnett. Tilknytte flere til ledningsnettet. Oppgradering av eksisterende renseanlegg og pumpestasjoner. Biotoptiltak (odder, terskler, kulper, steiner, vegetasjon langs elva) Tiltak for et mer naturlig elveløp Estetisk (mindre begroing) Bedre vannkvalitet til drikkevann, rekreasjon og friluftsliv Bedre gyteforhold for ørret/storørretstammen i Seljordsvatnet. Landskapsmessig oppgradering Alle kommune ne i vannområ det. NVE, Regulant, Statens vegvesen, Seljord kommun e. Landbrukstiltak Elver, bekker og noen innsjøer i Bø, Nome, Sauherad og Seljord,Kviteseid kommuner Opptrapping av kontroll med miljøplan trinn 1 Fokus på regionalt miljøprogram Mindre tap av næringsstoffer til vann og vassdrag. Mindre tap av partikler til vann og vassdrag (mindre erosjon). Fylkesma nnens landbruk savdeling. Landbruk skontore

20 Sur nedbør Lifjellområdet (Bø, Seljord, Notodden og Hjartdal kommune), Sauheradfjella (Sauherad og Skien kommune) og i vannene rundt Store Harvedalsvatnet i Notodden kommune Fokus på spesielle miljøtiltak i landbruket (Smil ordningen) Fortsatt kalking av forsurede lokaliteter til tross for at problemene med sur nedbør har en nedadgående trend. Mindre risiko for eutrofiering. Mindre sure vann med bedre vilkår for planter, bunndyr og fisk. ne i de respektiv e kommun ene. Fylkesma nnen i Telemark *Dalaåi og Morgedalsåi har mindre vannføring enn normalt som følge av regulering. Dette betyr mindre uttynningsevne av utslipp og en økt begroing av alger. Denne problematikken kan gjelde flere av elvene med liten eller ingen minstevannføring men datagrunnlaget er for mangelfullt foreløpig.

21 Igangsatte miljøtiltak Noen tiltak er allerede igangsatt i Midtre Telemark vannområde. Disse er listet opp i tabell 6. I tillegg til igangsatte tiltak er også tiltak under planlegging, men som alt er vedtatt i kommunene, også tatt med. Tabell 4. Kort omtale av miljøtiltak som allerede er igangsatt både forebyggende, forbedrende og restaurerende tiltak. Også planlagte tiltak som er vedtatt er nevnt. Tiltak Vannforekomst navn/ ID Ansvarlig for tiltaket Tiltak gjennomfør Sektormyndighe t/ lovhjemmel Rotenonbehandling Elektrisk fiskesprerre Fangdammer Skoeelva, Telemarkskanal en mellom Kjeldal og Hogga sluse, begge i Nome kommune Ved Kjeldal sluse i Telemarkskanal en, Nome kommune Borgjaevju i Bø kommune Gunnheimsbekk en Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Bø kommune Sauherad kommune t (årstall) 2011 Klima og forurensningsdire ktoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Telemark 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Telemark Under planlegging Utbedret vinter 2011 Nytt renseanlegg Bøelva Bø kommune Oppstart 2013 Oppgradering av renseanlegg på Ulefoss Oppgradering av ledningsnett Bø kommune Sauherad kommune, grunneier. Fylkesmannen i Telemark Norsjø Nome kommune 2012 Fylkesmannen i Telemark Tangenområdet Sauherad kommune Utbedret vinter 2011 Sauherad kommune Kloumannsjøen Notodden kommune Fortløpende avkloakering Notodden kommune De fleste kommunene Kontinuerlig Kommunene Felles renseanlegg for hytteområde og hotell Søknad om åpning av konsesjonsrevisjon av vilkårene for Sundsbarm reguleringen. Hytteområde i Tuddal Sundsbarm reguleringen Hjartdal kommune Seljord, Kviteseid og Tokke kommune Igangsatt 2012 Igangsettes høst 2012 Fylkesmannen i Telemark Seljord, Kviteseid og Tokke kommune

22 3. Brukerinteresser Vesentlige brukerinteresser i området er i stor grad knyttet til kraftproduksjon. Alle de store elvene er allerede nyttet til kraft i stor eller liten grad men det er potensial for mer kraftutbygging. Manøvreringsreglementet i blant annet Bandak skaper problemer i forhold til gyte- og oppvekstareal for bla storørret og bekkeniøye. Sundsbarmvatnet med en forskjell på 38 m mellom høyeste og laveste regulerbare vannstand er et eksempel hvor fluktueringen i vannstand vil kunne være uheldig med tanke på produksjon av fisk og næringsdyr pga tørrlegging av gruntområder. Figur 9 Vrangfoss hoveddam. Foto: Nome kommune, dato ukjent. Friluftsliv, båtliv, turisme, camping, bading og fiske er andre store brukerinteresser. Telemarkskanalen Regionalpark er en brukerinteresse som ønsker større bruk av Telemarkskanalen i forbindelse med turisme/reiseliv. Det er også knyttet interesse for næringsfiske til Seljordsvatnet og Norsjø. Disse interessene kan fort komme i konflikt med ønsker om å benytte flere eller mer av vassdragene til kraftproduksjon, eller dersom vannforekomsten benyttes til drikkevann. En annen stor interesse er uttak av drikkevann. Norsjø er drikkevannskilde for Ulefoss i Nome kommune og for store deler av Skien kommune. Det er også knyttet drikkevannsinteresser til flere av innsjøene i Midtre Telemark vannområde. I tillegg til at Norsjø er drikkevannskilde for Skien og Ulefoss er den også resipient for avløpsvann fra flere renseanlegg. Spredte avløp påvirker også Norsjø, noe som kan skape konflikt med drikkevannsinteressene, hvis belastningen fra renseanleggene blir høyere enn innsjøens selvrensingsevne.

23 Det er ikke mange bedrifter/industrier i området som pr i dag er storforbrukere av vann. Statens vegvesen har barmarksstrategi for flere veier i vannområdet. Dette betyr at det i vinterhalvåret saltes for å holde veiene bare og øke trafikk sikkerheten. Dette medfører en viss risiko for saltinntrengning i grunnvann samt avrenning fra veiene til elver, bekker og innsjøer. Eksempler på veier som saltes er E 134 (Kongsberg Brunkeberg, sporadisk salting helt fram til Morgedal), Rv 36 (Skien Seljord), Fv 360 (Notodden Gvarv), Fv 37 fra Bolkesjø til Tinnoset.

24 4. Når vi miljømålene i 2021? Årsak til at mange vannforekomster fortsatt står i fare for ikke å nå miljømålene i 2021 er: Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster Sur nedbør (problematikken er avtagende, men det er ingen garanti for at den vil være borte innen 2021). Eutrofiering og høye bakteriekonsentrasjoner Erosjon Tabell 5. Risikovurdering for alle vannforekomster i prosent og antall i parentes. Grunnvann er ikke vurdert. Type Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjøer 18 % (12) 37 % (25) 45 % (30) Elver 15 % (48) 28 % (86) 57 % (176) Alle 16 % (60) 29 % (111) 55 % (206) **Kategorien Mulig risiko brukt der hvor man på nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig kunnskap. De fleste kandidatene til smvf er i denne kategorien på grunn av kraftproduksjon. Dette omfatter både innsjøer med stor reguleringshøyde og elver med og uten minstevannsføring. En av hovedutfordringene i Midtre Telemark vannområde vil være å balansere produksjon av elektrisk kraft i forhold til andre brukerinteresser. Revisjon av vilkårskonsesjonene vil kunne medføre mer miljøvennlig manøvrering av magasiner og minstevannsføringer, men kan ikke endre på f. eks høyeste og laveste regulerbare høyde i magasiner. Sur nedbør har vært en stor påvirkning i deler av vannområdet. Det kalkes fortsatt i noen deler av vannområdet, men problematikken med sur nedbør er avtagende. Det er derimot ingen garanti for at den vil være helt borte innen Eutrofiering og høye bakteriekonsentrasjoner henger sammen med spredt avløps problematikk og landbrukspåvirkninger. Det vil være viktig for vannområdet å få ryddet opp i spredt avløp, men også oppgradere renseanlegg og pumpestasjoner enkelte steder. Når det gjelder landbrukstiltak, er flere allerede iverksatt eller under planlegging (graskledde vannveier, oppgraderinger av hydrotekniske anlegg, fangdammer osv). Disse tiltakene kan trenge en hvis periode før resultatene av utbedringen evetuell blir målbar. Erosjon er en stor påvirkning i landbruksområdene i kommunene Bø, Sauherad, Skien og Nome. Blant annet er det mange ravinedaler ned mot Norsjø som er utsatte for erosjon. Denne erosjonen kan ikke bare sees i sammenheng med antropogen virksomhet men også som en naturlig prosess. Se tabell 4 for eksempler på vannforekomster som trenger videre oppfølging.

25 Figur 10. Oversikt over risikovurdering av vannforekomstene i Midtre Telemark vannområde. Rødt viser risiko, oransje viser mulig risiko og grønn ingen risiko. Kilde: www. vannnett.nve.no/saksbehandler. Utviklingstrender som påvirker vannmiljøet Mindre langtransportert forurensning som medfører mindre forsuring av vann og vassdrag. En av hovedutfordringene i Midtre Telemark vannområde vil være å balansere produksjon av elektrisk kraft i forhold til andre brukerinteresser. Med tanke på de klimatiske utfordringene man står ovenfor er det trolig at vannområdet vil få mer og kraftigere nedbør og økt flomfare. Dette kan igjen føre til mer utvasking av næringsstoffer og partikler til vann og vassdrag, noe som igjen øker faren for eutrofiering. Et eksempel på hva vi kan stå ovenfor hendte i Notodden (se fig11 og 12). Det var ikke flom i hovedvassdraget ved denne

26 hendelsen, men et enormt styrtregn førte til stor avrenning fra harde flater (boligområder og lignende). Dette førte til overbelastning av avløpsnettet og vannet fant enkleste vei ned mot Heddalsvatnet utenfor avløpsnettet. Enorme jordmasser ble vasket ut i vassdraget i løpet av få timer. Slike hendelser vil trolig øke i omfang og intensitet i de kommende årene som følge av global oppvarming. Figur 11. E 134 mot NSB under flommen på Notodden Foto: Notodden kommune, Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester. Figur 12. Meheiavegen 147 på Notodden ved flommen Foto: Notodden kommune, Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester. Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i 2021

27 Mye av kraftutbyggingen som er foretatt i Midtre Telemark hører til de store utbyggingers epoke. Mye av vannet er overført fra ett vassdrag til et annet via tuneller, noe som har endret hydrologien og naturmangfoldet vesentlig mange steder. Utløp fra mange innsjøer er tørrlagte som følge av oppdemning. Miljømålene for disse vannforekomstene er at de skal ha godt økologisk potensial innen Det kan bli en utfordring å nå dette målet. Kostnader ved å sette inn virkemidler kan også være en årsak til at miljømålene eventuelt ikke nås. Opprydding i spredte avløp er en kostbar investering og som i hovedsak blir belastet den enkelte. Utbedring av gammelt avløpsnett i byer og tettsteder kan bli store økonomiske belastninger for kommunene. Landbruk er en annen stor påvirkningsfaktor. Uansett hvor mye man planlegger gjødsling, setter igjen kantsoner, legger om fra korn til eng, slutter med høstpløying, så vil man være nødt til å blottlegge jorden innimellom for å optimalisere produksjonen for å kunne oppnå mål om matproduksjon i Norge. Dermed vil det være et potensielt problem med erosjon og tilførsel av næringsstoffer til vann og vassdrag som igjen kan føre til problemer med eutrofiering. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Generelt i vannområdet er det et noe tynt kunnskapsgrunnlag vedrørende økologiske og kjemiske kvalitetselementer. Det er behov for videre undersøkelser i vannforekomster i de fleste kommuner. Dette arbeidet vil komme i gang i Selv om datagrunnlaget er noe mangelfullt, gir karakteriseringen som er foretatt i vannområdet en god pekepinn på hvilke utfordringer man står ovenfor. Det gir et grunnlag for å si noe om hvor man bør gjøre mer undersøkelser for å kunne fastsette om vannforekomstene er i god eller dårlig miljøtilstand. Det gjenstår allikevel et vesentlig arbeid med å sammenholde alle undersøkelser som er gjort fra før i kommunene. Når det kommer til biologiske undersøkelser er det svært stor mangel på dette. Fysisk/kjemiske parametre er noe bedre undersøkt, men også der er det et stort behov for å foreta flere undersøkelser samt følge opp eksisterende overvåking. Status er satt på bakgrunn av den kunnskapen det har vært mulig å innhente til nå. De store innsjøene er spesielt interessante, fordi de i tillegg til å være drikkevannskilde også er resipienter for avløpsvann (f. eks Norsjø). Kunnskapsgrunnlaget er generelt noe mangelfullt. Foreløpig innspill fra kommunene i forhold til hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene framover:

28 Tokke kommune Bø kommune 1. Storaurestamma i Bandak/Tokkeåi 2. Spreiing av gjedde til Vestvatni jf etablering av fiskesperre ved Kjeldal sluse. 3. Attgroing av Oftevatn i Høydalsmo. 4. Kraftutbygging i Lårdalsåi. 1. Avrenning frå landbruket. 2. Sigevatn frå Revdalen avfallsplass som er nedlagt. Her utfører HiT ein grundig kontroll/overvaking av sigevatnet. 3. Salting av RV 36 ved Hagadrag som er drikkevasskjelda til Bø kommune. 4. Utslepp frå spreidd busetnad. Kartlegge om septiktankar, infiltrasjonsanlegg og minirenseanklegg fungerar tilfredsstillande. 5. Bø renseanlegg 6. Eventuell utbygging av Herrefoss. Kviteseid kommune 1. Minstevassføring i regulerte vassdrag og tiltak for å avgrense ulemper med liten vassføring. 2. Spreiing av fremmede artar og spreiing av artar på grunn av menneskeleg aktivitet. 3. Langtransportert forureining og diffuse kilder. Notodden kommune 1. Avløpsnett - lekkasjer, overløp ol. 2. Enkeltutslipp fra dårlige anlegg 3. Landbruk (generelt) 4. Gamle fyllinger (Svelgfoss, Hydrofyllinger, Jernverkstomta m.fl.) 5. Elgsjø 6. Kraftstasjonene/ regulerte vassdrag 7. Utfordringer knyttet til utslipp i hytteområder (mangler oversikt) 8. Flomproblematikk 9. Overvannshåndtering 10. Bedre skilting/info om makshastighet ved motorbåtferdsel i Semsøyene naturreservat. 11. Omløpsbekken (terskelfisketrapp) Hjartdal kommune 1. Vasskraft reguleringar og miljømål i samband med vilkårsrevisjon for tidlegare vasskraftutbygging. 2. Gjenngroing av vassdrag (spesielt Bjårvatn og Sønderlandsvatnet i Tuddal) 3. Avløpsanlegg (spesielt aktuelt dersom Sauland Kraftverk blir utbygd)

29 4. Flomverk og forbygningar 5. Klima endringar Nome kommune 1. Norsjø er drikkevannskilde for Holladelen av kommune. Sentralt å opprettholde god vannkvalitet på råvannet. 2. Stort etterslep mht. avkloakkering på Ulefoss. 3. Cyanobakterier i Norsjø. Vi har tidligere registrert oppblomstring. 4. Elvemusling i Kanalen. Hyppige nedtappinger knyttet til vedlikehold av sluseanleggene bidrar trolig til å begrense utbredelsen av muslingen. 5. Gjedde (introdusert art) i Kanalen. Gjedda har erobret Kanalen på strekningen opp til Lunde sluse. Vesentlig å forhindre videre ekspansjon forbi Hogga sluse. 6. Nettverk av våtmarksområder i Midtre Telemark. Hvordan forvalte disse på en bærekraftig måte, slik at de opprettholder sin funksjon og biologiske produksjon på lang sikt? 7. Jordbruk, marin leire og avrenning av partikler og næringsemner. Nome er Telemarks nest største jordbrukskommune, og mye av arealene ligger under marin grense. 8. Avrenning fra leirtak. Bratsberg teglverk henter råstoff (leire) til produksjonen fra leirtak i kommunene. Store areal ligger derfor blottlagt over mange år. 9. Kraftproduksjon i Kanalen. 4 kraftverk på strekningen Hogga-Ulefoss. Manøvreringsreglement, vannføring m.m. sentralt i forhold til drift og kraftproduksjon. 10. Skiensvassdraget og flom. Vassdraget har et enormt stort nedslagsfelt, med fare for storflommer som mulig konsekvens. 11. Telemarkskanalen om regionalt/nasjonalt viktig turistattraksjon og kulturminner. Vann og vannrelaterte elementer det sentrale produktet. Kulturminner, rutebåter, reiseliv. Friluftsliv. 12. Telemarkskanalen regionalpark. En ønsker en samordnet landskapsforvaltning i og langs Kanalen. Skien kommune 1. spredte avløp 2. avrenning fra landbruk 3. fiskevandringshinder (Skotfoss) 4. Norsjø som drikkevannskilde 5. Kanalen (Løveid sluse ligger i Skien-Grenland vannområde) Sauherad kommune 1. Storørretstammen i Norsjø og Heddalsvannet 2. Avrenning fra landbruk 3. Utslipp spredt bosetning 4. Oppblomstring av cyanobakterier i Norsjø 5. Inn- og utlekkasje ledningsnett overløp renseanlegg

30 Vedlegg

31 Vedlegg 1 Oversikt over innsjøer i Midtre Telemark vannområde med risikovurdering. Innsjøvannforekomster med risiko- og tilstandsvurdering Midtre Telemark Vannforekomst Navn Vassdragsnr Risikovurdering Tilstandsvurdering L Ljosdalsvatnet 016.BC1AE1A Risiko Moderat L Nordstulvatnet 016.F3C Risiko Moderat L Reskjemvatnet 016.CA1B Risiko Moderat L Vigdesjå 016.CB2Z Risiko Moderat L Damtjønn 016.BA3Z Risiko Dårlig L Sundsbarmvatnet 016.CCB Risiko Moderat L Sandsetvatnet 016.CF3 Risiko Moderat L Skjesvatnet 016.EDB Risiko Dårlig L Kovvatnet 016.EAAC Risiko Dårlig L Vindsjåen 016.EAAE Risiko Moderat L Bonsvatnet 016.EADB Risiko Dårlig L Breidvatn 016.EE1B Risiko Dårlig L Nystaulvatnet 016.BC1C1C Mulig risiko Moderat L Seljordsvatn 016.CB10 Mulig risiko Moderat L Harvedalsvannet, store 016.F3C Mulig risiko Moderat L Bjårvatnet 016.EAC10 Mulig risiko Moderat

32 L Sønderlandsvatn 016.EAA6 Mulig risiko Moderat L Rorgevatn 016.BC1AF Mulig risiko God L Nystulvatnet 016.CA1B Mulig risiko Moderat L Gavlesjå 016.CA1AZ Mulig risiko God L Morgedalstjønni 016.BC1C2 Mulig risiko Moderat L Tveitvatna 016.CA10 Mulig risiko Moderat L Dyrud damtjønn 016.CA10 Mulig risiko Moderat L Dalsvatn 016.BB1Z Mulig risiko Moderat L Heivatn 016.BB1Z Mulig risiko Moderat L Nomevatn 016.BA30 Mulig risiko Moderat L Heddalsvatnet 016.E11 Mulig risiko God L Inntakskanal 016.F4 Mulig risiko Moderat L Bandak 016.BD31 Mulig risiko Svært god L Hjartsjå 016.EC1 Mulig risiko God L Kloumannsjøen 016.F31 Mulig risiko God L Elgsjøen 016.E1AZ Mulig risiko Moderat L Flåvatn 016.BB11 Mulig risiko God L Oftevatnet 016.BC1AC Mulig risiko Svært god L Hovdevatnet - Bergsvatnet 016.BC1AE11 Mulig risiko Moderat L Kvitseidvatnet 016.BC11 Mulig risiko Moderat L Liervatnet 016.BC1C1B Mulig risiko Moderat L Såemsbotn 016.EADC Ingen risiko Svært god

33 L Heddevatnet 016.EADC Ingen risiko Svært god L Skinanvatnet 016.EADB Ingen risiko Svært god L Tjågevatn 016.F5B Ingen risiko God L Torvetjønn 016.CEZ Ingen risiko God L Veisvikvatn 016.CEZ Ingen risiko God L Teksjå 016.F3B Ingen risiko God L Vikvatnet 016.BC1AF Ingen risiko God L Ståldalsvatnet 016.ED0 Ingen risiko Svært god L Store Breidvatn 016.BC1AF Ingen risiko God L Langesæ 016.BD3B Ingen risiko Svært god L Langesjå 016.BB1Z Ingen risiko God L Pålbuvatnet 016.BB1Z Ingen risiko God L Tyri 016.BA6A Ingen risiko God L Rekatjørn 016.BA6B Ingen risiko God L Store Minnesjøen 016.BA6B Ingen risiko God L Flatsjå 016.CC5 Ingen risiko God L Follsjå 016.F3B Ingen risiko God L Sønstevatn 016.F5B Ingen risiko God L Langen 016.BA6B Ingen risiko God L Bolkesjø 016.F3B Ingen risiko God L Dalsvatn 016.D1 Ingen risiko God L Sannervatnet 016.BA6C Ingen risiko God