Kristin Solberg (privat) Shutterstock/NTB Scanpix Mary Evans Picture/NTB Scanpix Jo Michael de Figueiredo

Transkript

1 Å lese et bilde Kristin Solberg (privat) Shutterstock/NTB Scanpix Mary Evans Picture/NTB Scanpix Jo Michael de Figueiredo I denne presentasjonen skal vi se nærmere på hvordan vi kan analysere fotografier med utgangspunkt i tekstmodellen. Vi skal ta for oss fire forskjellige fotografier (alle hentet fra Hallo 1). Før vi tar fatt på analysene, skal vi gå gjennom tekstmodellen og de viktigste fagbegrepene. Du kan lese mer om disse begrepene i læreboka: Å tolke bilder (s. 198) Tekstmodellen (s. 255)

2 Tekstmodellen Denne kommunikasjonsmodellen viser hvordan betydning skapes i samspillet mellom tekst, kontekst og målgruppe. Når vi analyserer medietekster med utgangspunkt i tekstmodellen, ser vi etter hvilke tegn medieteksten består av, og hvordan de kan tolkes. Vi deler tegn inn i tre grupper: Tegn som likner det de representerer, kaller vi ikoner. Tegn vi må kjenne betydningen av for å forstå, kaller vi symboler. Tegn som har en forbindelse til innholdet de representerer gjennom en årsakssammenheng, kaller vi indekser.

3 Tekstmodellen: denotasjon Når vi analyserer en medietekst, må vi alltid starte med det denotative nivået. I denne delen av analysen skal vi beskrive analyseobjektet på en mest mulig nøytral måte for å finne ut hva teksten handler om. Når vi analyserer et fotografi, må vi altså undersøke på hva vi kan se i bildet, og eventuelt også hva vi kan lese, dersom det er tekst knyttet til bildet. På dette stadiet er det viktig å ikke tolke. Hvis vi begynner å tolke tegnene i bildet for tidlig, kan det ødelegge for observasjonsevnen vår.

4 Tekstmodellen: konnotasjon Alle tegn bærer med seg ulike kulturbestemte tilleggsbetydninger. Den tilleggsbetydningen et tegn har innenfor en kultur, kaller vi for konnotasjon. Konnotasjoner er en type assosiasjoner som er felles for en gruppe mennesker. Tenk etter: Hvilke konnotasjoner får du til datoen 17. mai? tittelen på favorittfilmen din? logoen på smarttelefonen din?

5 Tekstmodellen: konnotasjon Når vi analyserer et fotografi på et konnotativt nivå, skal vi altså se etter to ting: Hvilke tegn er bildet satt sammen av? Hvordan kan disse tegnene tolkes? Deretter skal vi undersøke: I hvilken grad trenger vi forkunnskaper for å forstå budskapet? Kan budskapet forstås på flere måter?

6 Analyse 1: Pressebilde Dette bildet viser utenriksreporteren Kristin Solberg i Irak. Bildet er dokumentarisk og er ment for å brukes sammen med en journalistisk tekst. I Hallo brukes bildet for å illustrere et avsnitt om journalistikk. Tenk etter: Hva kjennetegner et godt pressebilde? Kristin Solberg (privat)

7 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Kristin Solberg (privat)

8 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Kristin Solberg (privat) Bildet viser en ung kvinne i et ørkenlandskap. I bakgrunnen ser vi en bilvei og tett, sort røyk som stiger mot himmelen.

9 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Kristin Solberg (privat)

10 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Kristin Solberg (privat)

11 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Ansiktet er et ikon, vi ser med en gang at bildet viser en ung kvinne. Ansiktsuttrykket er et indeksikalsk tegn på bekymring. Håret er i uorden, et indeksikalsk tegn på bevegelse og uro. Den sorte, massive røyken er et indeksikalsk tegn på krigshandlinger. Vi kan også tolke den som et symbol på død og undergang. Horisonten er "ute av vater". Dette er et indeksikalsk tegn på ustabilitet. Ørkenlandskapet er et indeksikalsk tegn på livløshet og matmangel.

12 Konklusjon Selv om vi ikke kan se noen krigshandlinger i bildet, forstår vi at bildet er tatt i en krigssone. Bildet har et dramatisk uttrykk og inneholder to tegn som konnoterer krig og konflikt: Det bekymrede uttrykket til reporteren og den sorte røyken. Selve landskapet gir konnotasjoner til Midtøsten, en region preget av konflikt og uro. I tillegg er horisontlinja skjev, noe som tyder på at bildet er tatt «på farten». Det virker som om reporteren er på vei bort fra krigssonen. Har hun tatt bildet selv - er det en «selfie»?

13 Analyse 2: Konsertbilde Dette bildet er et typisk «stock-fotografi», og vi kjenner ikke fotografens identitet. Slike bilder kjøpes og lastes ned over nett, og er komponert for å kunne fungere som illustrasjonsfotografier i ulike kontekster. I Hallo brukes bildet for å illustrere en tekst som handler om å gi respons. Tenk etter: I hvilke andre kontekster kunne dette bildet blitt brukt som illustrasjonsfotografi? Shutterstock/NTB Scanpix

14 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Shutterstock/NTB Scanpix

15 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Shutterstock/NTB Scanpix Bildet viser en folkemengde sett bakfra. Vi ser bakhoder og hevede armer. Over folkemengden ser vi sort røyk og hvitt lys.

16 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Shutterstock/NTB Scanpix

17 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Shutterstock/NTB Scanpix

18 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Røyken og lyset er indeksikalske tegn. Vi vet at det ofte brukes røykmaskin og scenelys på rockekonserter. De hevede armene og knyttnevene er indekser. Å heve armene i luften er et tegn på begeistring. Menneskegruppen kan sies å være et ikon. Vi trenger ingen forkunnskaper for å forstå hva vi ser. Samtidig er dette tegnet en indeks: Når en gruppe mennesker står tett sammen, vendt i samme retning, tyder det på at de er et publikum. De inngår i et fellesskap.

19 Konklusjon Mens menneskemengden er et ikon, er de øvrige tegnene i bildet indekser. Vi kan ikke se en scene eller musikere i bildet. Når vi likevel «ser» en konsert, er det fordi vi «legger sammen» de indeksikalske tegnene i bildet: Røyk, lys, en menneskemengde og hevede armer. Vi kan derfor si at meningen i dette bildet oppstår på et konnotativt nivå. Siden det er et «stock»-fotografi, må det kunne fungere i mange ulike kontekster. Det kan derfor ikke kreve for mye av mottakeren, eller ha et for stort tolkningsrom.

20 Analyse 3: Stillbilde fra Easy Rider Dette bildet er hentet fra filmen Easy Rider (regi: Dennis Hopper, 1969). Filmen har ikonstatus, og er knyttet til 1960-tallets motkultur. Bildet er trolig tatt av en stillsfotograf på filmsettet. Hensikten med bildet er å promotere filmen (det har bl.a. blitt brukt i filmplakater). I Hallo brukes bildet for å illustrere et avsnitt om filmhistorie. Tenk etter: Hva betyr det at et en film har ikonstatus? Mary Evans Picture/NTB Scanpix

21 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Mary Evans Picture/NTB Scanpix

22 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Mary Evans Picture/NTB Scanpix Bildet viser to motorsyklister som kjører ved siden av hverandre på en landevei gjennom et åpent landskap, under en blå himmel med et lett skydekke.

23 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består dette bildet av? Mary Evans Picture/NTB Scanpix

24 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består dette bildet av? Mary Evans Picture/NTB Scanpix

25 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består dette bildet av? De to motorsyklistene er svært lettkledde. Mangelen på hjelmer og beskyttende klær er indeksikalske tegn på sårbarhet, lovløshet og fryktløshet. De kjører ved siden av hverandre, i samme retning og trolig i samme tempo. Dette er et indeksikalsk tegn på samhold. Vi får inntrykk av at de har en plan og et felles mål. Motorsykkelen er et symbol på frihet. Denne typen motorsykler, med høyt styre, blankt metall og synlig mekanikk, kan også gi konnotasjoner til Hells Angels og andre kriminelle MC-gjenger. Motorsykkelen blir dermed også et symbol på lovløshet. Detaljer i klærne minner om kulturen til de nordamerikanske indianerne. Dette er et symbol på opprør mot den hvite majoritetskulturen i USA. De løse plaggene gir også konnotasjoner til hippietiden og motkulturen på slutten av 1960-tallet.

26 Konklusjon Dette bildet inneholder mange tegn, som alle er med på å understreke at de to motorsyklistene er «outsidere» i opposisjon til den «streite» majoritetsbefolkningen. For å forstå disse tegnene trenger vi kulturkunnskap: om de nordamerikanske indianerne, om det amerikanske samfunnet på 1960-tallet, om hippie-bevegelsen, og om MC-gjenger. En mottaker som har denne kunnskapen, vil få alle de «riktige» konnotasjonene. En mottaker som mangler denne kunnskapen, vil kun få med seg den denotative betydningen: To menn på motorsykler i et åpent landskap. Bildet vil som regel vises sammen med filmtittelen eller en omtale av filmen. Da vil tolkningen forankres av skriften.

27 Analyse 4: Kunstfotografi Det siste fotografiet vi skal se på, er et typisk kunstfotografi. Bildet er tatt av fotografen Jo Michael de Figuereido, som også har tatt de fleste bildene til Hallo. Alle kunstverk springer ut i fra kunstnerens eget uttrykksbehov. Det kan derfor være vanskelig å bestemme hvilken målgruppe et kunstfotografi er rettet mot, eller hvilken sammenheng det skal brukes i. I Hallo fungerer bildet som innledning til del 2 (Medieuttrykk). Tenk etter: Hva er budskapet i dette bildet? Jo Michael de Figueiredo

28 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Jo Michael de Figueiredo

29 Denotativ beskrivelse: Hva viser dette bildet? Jo Michael de Figueiredo Bildet viser et landskap med nakne greiner og sorte kors. I bakgrunnen skimter vi noen trær. Det estetiske uttrykket er preget av at bildet er sort/hvitt og nokså kornete. Bildet er ikke bare en etterligning av virkeligheten, det har et uttrykk som vi legger merke til. Bildet har også en tittel: Bringebæråker.

30 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Jo Michael de Figueiredo

31 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Jo Michael de Figueiredo

32 Konnotativ beskrivelse: Hvilke tegn består bildet av? Det er strengt tatt bare ett klart tegn i dette bildet: De sorte korsene. Når vi ser dette bildet første gang, er det sannsynlig at vi ser en gravlund. Da fungerer korsene som et indeksikalsk tegn. Det er flere kors i samme størrelse og i parallelle rekker, noe som viser en sammenheng med en gravlund Tittelen forankrer og styrer det vi ser i bildet: Etter at vi har sett tittelen, ser vi en bringebæråker, og ikke en gravlund. Det gjør at korset skifter kategori - det går fra å være indeks til å bli et symbol. Korset er ett av de sterkeste symbolene i vår kulturkrets, og det skaper en kontrast mot tittelen: Mens en bringebæråker gir konnotasjoner til sommer og sol, gir korset konnotasjoner til død. Denne kontrasten forsterkes av det estetiske uttrykket i bildet.

33 Konklusjon Når vi analyserer et bilde med utgangspunkt i tekstmodellen, kan vi også se etter referanser til andre bilder og medieuttrykk. Det er sannsynlig at mange som ser bildet av bringebæråkeren, vil få konnotasjoner til ikoniske bilder av gravplasser for falne soldater. På denne måten får bildet en historisk bakgrunn, som også gjør at vi kan begynne å se etter et budskap. Vil fotografen si noe om krig, eller om ondskapen i menneskets natur? Hvorfor og hvordan har bringebæråkeren blitt til en gravplass?