Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside

Transkript

1 Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside INNLEDNING Når vi tenker på et fotografi, tenker vi gjerne at det gjenspeiler virkeligheten. Det er en dokumentasjon på det som skjer nøyaktig når bildet blir eksponert. Vi kan se på et fotografi på flere nivåer, med forskjellige vinklinger. «Representasjon har alltid to sider; det subjektive og det objektive, eller sagt på en annen måte uttrykket og avtrykket» (Erlandsen 2000:300). Avtrykksiden er det vi faktisk ser i bildet, en mellomting av det Erwin Panowsky i sin analysemodell kaller Pre-ikonografisk og ikonografisk retning. Uttrykksiden, eller den ikonologiske retningen av et fotografi skal få frem budskap, symbolikk og virkemidler 1 fotografen formidler. I dette essayet, ved å ta utgangspunkt i en analyse av A.B. Wilses: Lofoten, tre fiskere fra 1910 og Tom Sandbergs: Fly uten hjul, ca. 2000, skal jeg belyse og drøfte påstanden om at fotografiet har en avtrykks- og en uttrykkside og hvorvidt fotografiene kan ses på som troverdige. Ved å se på teoriene til Susan Sontag, Roland Barthes og Max Kozloff skal jeg skape et inntrykk av hvordan man med tre teorier kan måle sannhetsgehalten i et fotografi. Teorien til Susan Sontag fra essaysamlingen On Photography definerer fotografiet som en presentasjon av virkelige hendelser og at fotografiet har et spor av sannhet. Max Kozloff var uenig med Sontag sine teorier. Ut i i fra samlingen Photography and Fascination hevdet han at det var bedre å se på fotografiet som et vitne til virkeligheten, og at flere vitner ville styrke troverdigheten. Roland Barthes derimot, skriver i boken Camera Lucida at referenten, altså fotografen, klebet seg til fotografiet og hadde stor påvirkningskraft. Han mente at fotografen og de avbildedes tanker var med på å forme avtrykket det vi ser.

2 «Lofotfiske, tre fiskere» Lofotfiske, tre fiskere av Anders Beer Wilse (1910) Anders Beer Wilse ( ) sies å være sin tids største fotograf i Norge. Han var bosatt i Amerika i tidlig alder og fotograferte landmålinger, landskap og folk rundt seg. Da Seattle ble et midtpunkt for gullgravere ble etterspørselen etter dokumentarfotografier stor. Da han kom tilbake til Norge brukte han sin ekspertise til å utvikle seg som fotograf og engasjerte seg spesielt i å 2 fremme det moderne Norge. I fotografiet «Lofotfiske, tre fiskere» av A.B Wilse er avtrykket det vi ser, det som helt konkret er avbildet. Pre-ikonografisk sett viser fotografiet tre smilende menn der hver av de har en stor torsk under armen. De smiler og ser fornøyde ut. Bekledningen er skitten og klissete etter å ha sløyd fisk. I bakgrunnen ser vi folkelivet følge med på fotograferingen. Ikonografisk sett ser vi at fiskerne er fornøyde med dagens fangst. Dette ser vi ved at de står stolte å viser frem fangsten med et blikk rettet mot fotografen. Alderen på de tre mennene er forskjellig, noe som viser hvor stor målgruppe som kunne jobbe innenfor yrket. De representerer de typiske fiskerne, en viktig bransje i det norske samfunnet. Personene i bakgrunnen er nysgjerrige, noe som påpeker at Wilse tilfeldig kom for å dokumentere fiskere. Da Wilse kom tilbake fra Amerika i 1900, hadde turismen blomstret i Norge. Det var nettopp dette «lofotfiske, tre fiskere» var tiltenkt til. Det skulle få frem Norge som et fint sted å feriere. Personene i bildet er oppstilt, noe som gjør at bildet mister litt av den dokumentasjonen fotografen skal gi av Norge. Wilse har komponert bildet etter sine egne tanker, og mister litt troverdigheten når det skal gjenspeile virkeligheten. Bildet representerer først og fremst fiskeriindustrien, men i det store og hele Norge som nasjon.

3 «Fly uten hjul» Fly uten hjul, av Tom sandberg (ca 2000) Tom Sandberg, født 1953, har siden slutten av 1970-tallet markert seg som en av Norges mest betydelige og produktive fotografer i kunstnerisk sammenheng. Han begynte å arbeide med fotografi i svært tidlig alder. I gjennom bilder fra 1980-tallet kan vi se en svært konsentrert teknikk og motivkrets. Han fotograferer i svart-hvitt. Dette får frem en estetisk effekt som tilslører motivet og skaper spenning og nysgjerrighet i bildet. Alle hans fotografier er uten tittel, og 3 åpner dermed opp for utallige tolkninger. Betrakteren kan ha sin egen mening om bildenes budskap og det er dermed vanskelig å si hva som er rett og galt. 4 I fotografiet «Fly uten hjul» av Tom Sandberg kan vi si avtrykket, pre-ikonografisk sett, er et stort passasjerfly som svever mellom himmel og jord i tykk tåke. Man får ingen følelse av fart siden flyet står stille i luften. Bakken ser ut til å være nære flyet, men hjulene er ikke ute, noe man fort legger merke til. Vi ser en refleksjon av lys både på flyet og på bakken under. Ikonografisk sett ser vi et fly i ubevisst høyde. Den tåkete horisonten og faktumet at bildet er svart-hvitt gjør at kontrastene i bakken gjør det vanskelig å fastslå flyets høyde. Dette gir oss en skremmende situasjon. Uten horisonten gir bildet lite dybde. De fleste vet hvordan det er å fly, og dette er ikke en situasjon man vil havne i, ved mindre man skal lette eller lande. Gråtonene gir oss en trist og skremmende følelse. Vinkelen bildet er tatt i skaper usikkerhet, med tanke på hvor fotografen står. Som kunstfotograf er Tom Sandberg kjent for å «lure» øyet. Vi merker at han har brukt slike virkemidler i denne komposisjonen. Det er vanskelig å tolke bildet uten kunnskap om fotografen. Ikonologisk sett skaper uttrykksiden ubehag for betrakteren. Siden flyet ikke har reklame på kroppen og heller ingen hjul er det aktuelt å tro at dette fotografiet er manipulert. Dette kan være fordi fotografen selv vil at vi skal tro det. Det er vanskelig å forstå hvordan fotografen har klart å eksponere fotografiet slik. Vi kan si at fotografen har klart det han har vært ute etter, nettopp å formidle at bilder kan lyve eller ha andre betydninger. Måten fotografen har viklet bildet på gjør at man lett konkluderer manipulasjon som et tema. Budskapet i bildet kan tenkes å være at man ikke skal tro alt man ser, men også være forsiktige med å påpeke ting man ikke vet noe om.

4 DISKUSJON Etter å ha sett på avtrykk og uttrykk i begge fotografiene kan vi si at «fly uten hjul» i høyeste grad representerer uttrykket, og at «lofotfiske, tre fiskere» representerer avtrykket. Vi kan si at fotografene ikke har samme tilstedeværelse i fotografiet, at Sandberg står utenfor bildet og Wilse er mer tilstede. Fotografiene er av to forskjellige sjangere, dokumentarfotografi og kunstfotografi, der dokumentarfotografiet skal dokumentere en situasjon på riktig måte og kunstfotografiet som skal formidle budskap og intensjonene bak bildet. Vi kan si at Wilse skulle dokumentere virkeligheten og Sandberg skulle sjokkere og sette spørsmålstegn ved sannhetsgehalten i fotografiet. Avtrykket var viktig i «lofotfiske, tre fiskere» fordi Wilse var opptatt av at fiskeryrket ble framvist på riktig måte, mens «fly uten hjul» skal formidle uttrykket slik at betrakteren kunne forstå det. Ut i fra teorien til Susan Sontag kan vi si at begge fotografiene passer. Avtrykket viser virkelige hendelser. Vi ser fiskerne som står på brygga og er fysisk tilstede under fotograferingen og vi ser flyet som henger i luften. Disse motivene har en gang vært plassert i omgivelsene og miljøet fotografiet ble eksponert. Det er en viss sannhet hos begge, men vi kan nok si Wilse sitt fotografi har flere spor av sannhet enn Sandberg sitt. Vi kan si at begge fotografiene, slik Max Kozloff så det, har et vitne som bygger oppunder sannhetsgehalten i bildet. Vi føler oss ikke helt sikre allikevel. Det skal gjerne være flere vitner som kan styrke troverdigheten til et fotografi. Vi kan nok si at «lofotfiske, tre fiskere» alene ikke klarer å dokumentere hvordan fiskere var i den tidsepoken uten å ha noen kunnskap om temaet. I Sandbergs fotografi kan det føles at ett vitne holder til å spre budskapet. Et fotografi har alltid en referent, mente Roland Barthes. Fotografene i dette tilfelle har stor påvirkningskraft i bildene. Vi ser at de er preget av egne og de avbildedes tanker. Vi kan se for oss at Wilse tenkte ut en måte å komponere bildet på før han ankom kaien for å fotografere. Dette ser vi ved at fiskerne er stilt opp på rekke for å bli avbildet av fotografen. Dermed kan vi tildel si at fotografiet er manipulert før det ble eksponert og at dokumentarfotografiet skulle være et vindu av virkeligheten, der bildet ble fanget uten at fotografen skulle påvirke motivene i bildet. I Sanbergs fotografi har referenten stor påvirkningskraft, siden det var ment til å vekke følelser og sjokkere betrakteren.

5 KONKLUSJON Vi vet nå at et fotografi både har en avtrykks- og en uttrykkside, men at sjanger og budskap spiller inn på hvilken side som er mest gjennomtenkt eller viktig. I denne oppgaven har vi sett på et dokumentarfotografi og et kunstfotografi. Vi kan med dette si at avtrykket er viktigst i et dokumentarfotografi, siden det først og fremst fokuserer på det som er avbildet. Kunstfotografiet skal få oss til forstå fotografens budskap gjennom bildets uttrykk. Sannhetsgehalten i fotografiene varierer etter hva fotografen har lagt vekt på av avtrykk og uttrykk. Vi kan si at det er viktigere at et dokumentarfotografi har sannhet, da dette skal dokumentere en situasjon for betraktere som ikke har kunnskap om temaet. Et kunstfotografi som skal få betrakteren til å tenke og tolke budskapet bak fotografiet, og trenger ikke den graden av sannhet i fotografiet som det andre. Om et fysisk eksponert fotografi har et spor, vitne og en referent kan vi tildels si at det finnes sannhet og troverdighet i alle fotografier. I tiden fremover kommer vi til å se mer av manipulering av fotografier. Slik teknologien har utviklet seg kan alle ha programvare som enkelt hjelper fotografen med retusjering og manipulasjon. Hvordan kan vi analysere og drøfte sannhetsgestalten når vi med tiden vet at alle kan manipulere og retusjere et fotografi? LITERATURLISTE Roger Erlandsen (2000) Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet. Våle: Inter-View. (kap 9) L. Wells, Photography: a critical introduction, 2009 (kap. 1) FOTNOTER 1 WIKIPEDIA (ukjent årstall) Ikonografi [online] WIKIPEDIA, Url: (lest ) 2 Store norske leksikon, (ukjent årstall) Anders Beer Wilse [online] Roger Erlandsen, url: (lest: ) 3 Kunstforum (2010) mørke stemninger og grå støy [online] Monica Holmen, url: (lest ) 4 Store norske leksikon (ukjent årstall) Tom Sandberg [online] Øystein Ustvedt, Url: (lest )