Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Transkript

1 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet Miljø Kultur Menneskeverd Politikk Opphavsrett Konklusjon 4 4 Kilder 4 1 Etikk Etikk kan beskrives som rettningslinjer for menneskelig aktivitet og oppførsel (Buchanan og Margolin, 1995). Fokus på etikk har ikke i stor grad tidligere vært rettet mot design, kanskje simpelthen fordi design som disiplin ikke har vært en betydelig del av menneskelige relasjoner. Carl Mitcham skilderer moderne design som tenkning"(tenkning) og "utforming"(making) (Buchanan and Margolin, 1995). Denne splittelsen av planlegging og intensjon - oppfinner og arbeider, berører nå større deler av menneskets sosiale aspekter. Konsekvens og intensjon er nå begreper som nært forbindes med moderne design. Design er ikke en isolert fra omverdenen, men heller en del av kultur og samfunn som en helhet. 1

2 Når vi da tenker oss at disiplinen også er fremtidsrettet, synliggjør dette i en enda større grad viktigheten av en bevisstgjøring av etikk også innen design. 2 Forbrukersamfunnet Vi lever i et verdenssamfunn der det er en enormt skjev fordeling av ressursene. I en verden hvor befolkningstallet nå har bikket seks milliarder mennesker, må nødvendigvis noen lide for at andre skal få mer. Dermed ser vi flere områder der etikk og verdier bør overveies. 2.1 Miljø Mange vil hevde at nettopp design er skyld i forrurensning og miljøproblemer. Menneskelig design har muliggjort en utnytting av naturlige ressurser og en bruk og kast-kultur. Ser vi eksempelvis på arbeid som legges ned i utviklingen av transportsektoren, genererer dette i langt større grad miljøproblemer enn hva som gjøres for å skape løsninger på problemene. Tony Fry hevder at menneskeskapt design har transformert naturentil en kunstig omgivelse (Buchanan og Margolin, 1995). Er det derfor kanskje nødvendig å rette et fokus mot mer miljøvennlig design, og forsikre minimalt energiforbruk og gjennvinning? Må vi også kutte ned på forbruket? 2.2 Kultur Mennesker føler tilhørlighet til et samfunn og bindes sammen av religion, språk, lokale samfunn og sosiale klasser. Det er dette som gir en identitet og tilhørlighet. Vi ser en klar tendens mot kulturorientert design, der andre kulturer ikke bare blirt oversett og neglisjert, men også lite respektert. 2

3 2.3 Menneskeverd I en resultatorientert verden, benyttes metoder for produktivitet som utnytter andre. Det være seg et design som krever utnyttelse av underbetalt arbeidskraft eller utnyttelse av allerede minimale ressurser. 2.4 Politikk Få forbinder design med politikk. Ser vi litt under overflaten forstår vi derimot at design i aller høyeste grad påvirkes av politikk. Vi benytter design påvirket av politikk hver eneste dag. Armbånd og t-trøyer med politiske budskap, flagg og militæruniformer er alle eksempler på dette. Mer interessant er det kanskje å vri på det. Et design er markedsrettet mot en spesifikk målgruppe. Denne målgruppen har blitt formet av politiske ideologier og tanker den tilhører. Langdon Winner foreslår i sitt essay Political Ergonomics"at større designomveltninger dermed kun vil kunne forekomme ved en endret politikk (Buchanan og Margolin, 1995). 2.5 Opphavsrett Eierskap til digitalt publisert materiale er beskyttet under åndsverkloven, der det tydelig fremkommer at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket (Lovdata, 1995). Det gis heller ikke anledning til å utføre endringer i et ånsdverk, dersom ikke eier samtykker til dette. Derimot kan opphavsmannen ikke sette seg imot at andre benytter åndsverket på en slik måte at nye verk oppstår. For fotografier gjelder opphavsretten under fotografens levetid, og opptil 70 år etter opphavsmannens død (Lovdata, 1995). Som vi forstår, er opphavsretten til ånsdverk godt beskyttet. Likevel, er det i vår digitale tidsalder vanskelig å ivareta denne retten. Publisering og indeksering av innhold på internett gjør det enkelt å spore opp og laste ned. Digitale originaler kan meget enkelt kopieres og manipuleres. Dermed er det bortimot umulig å forsikre at materialet ikke blir misbrukt. Det finnes likevel visse forhåndsregler å ta, som i større eller mindre grad vil kunne begrense mulighetene for å misbruke opphavsretten: Vannmerking - Kan likevel manipuleres vekk og ødelegger deler av bildet. 3

4 Javascript - Pop-up eller blokkere muligheten for å høyreklikke på bildet. Vil fortsatt kunne omgås ved større innsats. Metadata - Legge inn eiernavn og opphavsrett. Dette kan likevel igjen manipuleres, men krever større innsats. Flash - Innarbeide bildene i en flash-fil. Kan likevel stjeles ved å ta et skjermbilde. Begrenset oppløsning - Kun publisere filer i lav oppløsning. Passordbeskytte - Begrenser tilgangen til bildene til dine utvalgte, men gjør også at de ikke når ut til massene. Det finnes altså ingen måte å garantere at opphavsretten blir overholdt når åndsverk publiseres. Dermed spiller også etikk og moral en stor rolle ved opphavsrett. En undersøkelse gjennomført av (kanskje ikke så nøytrale) Piracy Kills Creativity, viser at 85 prosent av de 400 spurte, har lastet ned musikk ulovlig (Piracy Kills Creativity, 2008). Dermed er det nærliggende å tro at tilsvarende tall for andre digitale åndsverk også er relativt høye. Det kan virke som om folkeopinionen ikke anser digitalt tyveri som en kriminell handling. Om ikke annet, anses sannsynligheten for å bli tatt som så liten at det ikke er en risiko befunnet med dette. Tilgjengeligheten og den manglende fysiske forbindelsen med åndsverket kan også ha innvirkning på manglen på etisk vurdering i slike tilfeller. Når det er sagt, er det etter personlig inntrykk skjedd en markant omveltning av folkeopinionen den senere tid. Kanskje kan det skyldes at aktører (spesielt musikkbransjen) har blitt mer tilgjengelige med betalingstjenester på nett. 3 Konklusjon Som designer har man en stor innflytelse på mennesker og miljø. Mens et design kan skape komfort, mobilitet, velstand og redde liv, vil det i mange tilfeller også påvirke andre forhold i negativ forstand. Filosofoen Thomas Hobbes skrev i sin bok Leviathan"(Hobbes, 1651) at mennesket av natur er et egoistisk dyr i konstant krig med andre mennesker. Hvis dette er tilfellet, er etikk et så langt oversett område innen designdisiplinen. 4

5 4 Kilder [Buchanan, Margolin(1995)] Richard Buchanan, Victor Margolin. Discovering Design. The University of Chicago Press. [Hobbes(1651)] Thomas Hobbes. Leviathan. [Lovdata(1995)] Lovdata. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). URL Sist besøkt