Eksamen i KH-133, Bilde/IKT GLU5-10

Transkript

1 Eksamen i KH-133, Bilde/IKT GLU5-10 Del A: Kunst og formkultur Oppgave 1: I denne oppgaven vil jeg gi en kort beskrivelse maleriet og deretter gjøre rede for kunstneriske virkemidler. Jeg vil sette maleriet i en kunsthistorisk sammenheng og til slutt gi en personlig tolkning basert på min Denotasjon. Med andre ord mitt bildebeskrivelse og formalanalyse tolkes i Konnotasjonsdelen som inneholder min tolkning av virkemidlene, egne assosiasjoner til bla. farger og symboler, tolkning av bildet i en kunsthistorisk kontekst og koblinger til kunstteorier. Denotasjon: Beskrivelse - Fakta: Tittelen på maleriet er "Olympia" og er malet av Édouard Manet. Bildet ble malt i 1865 og er 130,5 x 190 cm. Bildet tok sted i Musée d'orsay, Paris, Frankrike. Kunsthistorisk kom malleriet i Realismen men samfunnet var fortsatt preget av Romantikken og eliten av Klassisimens normer og regler på kunst. Bildebeskrivelse: I sentrum av bildet ligger det en naken dame på en rød seng med hvite laken og puter. Rett under henne er det et blomstret skjal i svak gul. Hun har på seg et armbond, øredobber og et smykke rundt halsen i gule og bruntoner. Hun har en svak rosa blomst i hennes brune oppsatte hår og gule sko med en blå detalje på, den ene skoen ligger på sengen under den ene foten, den andre sitter på foten hennes. Damen titter direkte på betrakteren, ligger på sengen med den ene armen som støtte og den andre over låret for å dekke seg litt til. Overkroppen hennes er til venstre på bildet og hennes ben er krysset i liggende posisjon. Bak damen til høyre for bildet er det en mørk kvinne som holder en bukett med blomster i hvitt, grønt blått og oransje. Hun har på seg et flerfarget sjal (hovedsaklig brune og gule toner) knyttet rundt håret, hvite klær og har en rød øredob i øret. Damen ser på kvinnen som ligger i sentrum av bildet, lener seg med den ene armen på sengekanten med buketten i andre hånd litt over kvinnen på sengen. Helt til høyre for bildet står det en svart katt med gule øyne på foten av sengen til høyre for den mørke damen. Katten har svai i ryggen og halen står opp. I bakgrunnen er det mørkegrønne gardiner hengendes rett ned som dekker rommet. Det ser ut til å være et svakt mønster i forskjellige valører av grønn i gardinene. Bak overkroppen på den liggende kvinnen henger et brunt garnin rett ned med gule og brune detaljer. Øverst i venstre hjørnet henger en av de grønne gardinene i en buet form. Det samme gjør lakenet, former en bue og er pakket litt under putene på høyre side, slik at den viser en del av den røde mønstrete sengen. Virkemidler - Formalanalyse: Komposisjon i bildet har linjer som går parralellt med kvinnens ben og senga i en vannrett posisjon, linjer som følger kvinnens overkropp fra midten av bildet opp mot venstre på bildet, her følger det linjer i samme retning i putene som en slags stålekomposisjon. Samtidig blir bildet ballansert med en

2 opp-ned-trekantkomposisjon mellom de to kvinnene. Kvinnene hver for seg skaper samtidig hver sin trekankomposisjon, en på høyre side og en på venstre side. Samtidig skaper den gule linjen langs kanten på gardinet i brunt en linje rett ned i ca midten av bildet (litt til venstre). I maleriet er det ikke et tydelig bruk perspektiv, som for eksempel sentralperspektiv, men bruken av overlapping skaper en viss dybde i bildet. Det er tydelige konturer på de ulike formene på kvinnene, sengen, katten og det brune gardinet. De mørkegrønne garninene er svert mørke med noe mer utydelige konturer, samtidig er det bruk av grønnt i ulike valører som tydeligjør at det er svingninger i stoffet og at det er mørkt bakerst i rommet. Kvinnene, de ulike elementene på senga har lyse og pastellfarger som får tydlig frem at lyset treffer det fremste partiet i maleriet/frem i rommet. Maleteknikk en er til en viss grad gir et tredimensjonalt uttrykk slik jeg viste i forhold til de grønne gardinene. på den andre siden er den nakne kvinnen gangske flatetut sammen med senga og de andre lyse partinene. Bildet bruker komplementærkontraster som virkemiddel. Grønt i bakgrunnen og rødt i sengen og øredobben. Samtidig virker varme oransje fargen som en kontrast til den kalde, mørke grønnfargen. Bildet bruker her ikke kvalitetskontrast i den form av at det er mer grønt enn rødt, noe som bør være likt for å skape en behageligere helhet. Men på den andre siden bruker kunstneren lyse farger i kontrast med bakgrunnen som skaper en helhetlig komposisjon. De blå blomtene går i kvalitetskontrast med de oransje (mer blå enn oransje). Det er mye bruk av gule fargenyanser i bildet men ingen bruk av lilla for å skape en balanse med kvalitetskontrast. Men på den andre siden ser en bruk av mørk, kald grønn som virker i kontrast med det gule. Kunstneren bruker også gule farger sammen med brune for å skape et uttrykk av gull-farge i detaljene i den brune gardinen og i smykkene til kvinnen. Konnotasjon: Tolkning De vannrette linjene i komposisjonen gir et uttrykk for at ting står stille. Samtidig skaper strålekomposisjonen et fokus på kvinnen og viktigheten av henne. Når jeg tenker på en trekant oppned assosierer jeg det med kvinnen. I mange religiøse symboler blir en vanlig trekant sett på som et symbol på mannen og en trekant opp-ned som kvinnen. Bilde bruker begge som for meg gir meg mange assosiasjoner til kjønn i kontekst med bildet. Dette vil jeg komme nærmere til. Bildet bruker lys og lyse, varme farger som skaper fokus på den nakne kvinnen og får en til å se bort fra de mørke, kalde fargene i bakgrunnen for å formidle uviktigheten av bakgrunnen. I mine øyne er kontrastene svert store som skaper litt uro for øyet, men på den andre siden har komposisjonen en viss balanse ved seg. Gult er et symbol på glede. Før ble det brukt i antikken og klassisismen på folk som hadde en stor viktig rolle i samfunnet med makt eller en åndelig person. Bruken av gult tenker jeg kunne ha vært provoserende for eliten og provoserende for romantikkere som brukte gult for å skape en lystig stemning i naturen. Her blir gulfargen brukt på og rundt den nakne kvinnen som også ser dirrekte på betrakteren uten uskyld i blikket som var svert provoserende på denne tiden. Olympia var en kjent prostituert i Paris på denne tiden som skapte mye provokasjoner om kunstverket. Samtidig var formatet stort som også var en regel eliten og klassisismen hadde forbeholdt til kun viktige personer. Selv om klassisismen endte ca var det alikevel store preg av strenge regler fra denne tiden i forhold til naturalistiske virkemidler og format på malerier som fortsatt på denne tiden preget samfunnet, spessielt kunseliten. Fargen gult kan også symbolisere missunnelse, spessielt sammen med grønn. Grønn kan symbolisere

3 noe som spirer og gror, slik det gjør i blomstene samt være hvilende for øyet, i tillegg til å være et symbol på misunnelse eller umodenhet. Men her blir fargene kombinert på en rolig måte med lyspastellgul og mørk, kald grønn som i mine øyne er behagelig å se på men som samtidig skaper spenst i bildet siden de er så sterke kontraster i form av lys - mørk. Rødt, slik vi ser i sengen og i øredobben, kan symbolisere kjærlighet og ubehersket lidenskap, noe jeg synes selv er svert relevant i dette bildet. Samtidig kan rødt symbolisere fare, sinne, blod eller politikk men fargen i kombinasjon med lite dramatisk komposisjon gir meg ikke assossiasjoner til disse symbolene. Katten, på den andre siden, er svart som er et symbol på død, sorg og ondskap. En svart katt blir ofte sett på som ulykke. Dens posisjon minner meg på en katt som er på vakt eller evt. skal til å frese. Personlig synes jeg den lukseriøse settingen sammen med den svarte katten symboliserer og er relevant i forhold til at Olympia var en prostituert. For meg tenker jeg på farene en møter som prostituert og jeg får sympati for henne. Hun blir også stillt frem med lukseriøse elementer som gir meg et inntrykk at hun kunne like godt ha vært rik eller en vanlig kvinne. Jeg får følelsen av at kunstneren prøver å si at folk er folk. Men dette synet på kunstverket kommer fra en opplevelsesteori om kunstverket sitt forhold til betrakteren. Her er bakgrunnen min og min forståelse av virkeligheten unikt for hvordan jeg vil se på kunstverket. Noe som er forskjellig for alle. Men i en historisk kontekst var bilde utrolig provoserende og jeg kan tenke meg at katten var et symbol som skulle bare skape mer ubehag for betrakteren. Denne måten å se kunsverket på er i en større retning av Uttrykksteori, der kunstnerens forhold til kunstverket er det sentrale, hvor en prøver å se hva kunstneren har følt og hatt tanker og og ville uttrykke igjennom kunsten. Som sakt kom malleriet i Realismen men samfunnet var fortsatt preget av Romantikken og kunsteliten av Klassisimens normer og regler på kunst. Romantikken i Frankrike var preget av menneskelivsskildringer, også i naturen og i landskapet. Mange kunstrnere malte malerier som et symbol på den franske revolusjonen og deres vanskelige forholde til kongen. Det var naturalistisk og var forstatt preget av Klassiske normer og regler på kunst med folket i fokus. Her hadde samfunnet og eliten på den tiden et syn på kunst igjennom Immitasjonsteorien hvor kunstnerens forhold til virkeligheten var i fokus. Realismen kritiserte Romantikken for å være kun naturalistisk og kunne være en illusjon av en pyntet virkelighet. Derfor malte mange realister en illusjon av en usminket virkelighet med overdrivelser for å endre samfunnet. Perioden var preget av malerier som tok opp sosiale problemer og kunne provosere sterkt. Derfor synes jeg at Realismen kan bli sett på som en tid hvor en så på kunst med Uttrykksteorien hvor en var opptatt av hva kunstneren ville formidle, tenkte og følte når han malte. "Olympia" hadde en en viss flat maleteknikk som også provoserte betraktere. Siden Olympia var en kjent prostituert i Paris var tittelen sterkt provoserende deretter. I tillegg var hun avbildet i en lukseriøs sammenheng med gullsmykker, pene sko, slør og blomster og samtidig så hun rett på betrakteren noe som gjorde maleriet enda mer provoserende. Bildet utfordrer samfunnet veldig på denne tiden noe som gjør at den passer bra under Realismen. Del B: Fagdidaktisk Oppgave 1: I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for det sosiokulturelle synet- og det utviklingspedagogiske synet på barns tegneutvikling. Jeg vil se disse teoriene i forhold til det vedlagte bildet og reflektere rundt viktigheten til teoriene i barns tegneutvikling. Utviklingspedagogisk teori

4 Lovenfeld var den fremste teoretikeren innen utviklingspedagogisk teori. Han mente at barns tegneutvikling var en natulig utvikling som skjedde innad i barnet, hvor barnet gikk igjennom fem ulike faser. Han mente at en kunne se tydlige likheter i forhold til alder og stadier men at en måtte huske at disse kunne være flytende. Det første stadiet er fra 2-4 år som heter "Rablestadiet". Der går barnet først igjennom tilfeldig rabling, så kontrollert rabling til navngitt rabling. Barnet kan ved hjelp av spørsmål og samtale, uten kritikk, først navngi etter så mens og til slutt før en tegner. Det andre stadiumet er fra 4-7 år som heter "Førskjema stadiet". Her er barnets former like usikre som dens begreper. En tegner mennesket for første gang, men gjerne uten midje. Tegningene var geometriske. En typisk tegning har et rundt hode med ben, eventuellt med armer, øyne og munn. Uten nese er typisk. Barnet tar kun med det viktigste. Etter hvert kan barnet ta med tetaljer en ser på viktig som et enkelt tre og litt bakke. En drar fram det samme skjemaet til en ny opplevelse barnet har, som er betydningsfullt, endrer og justerer skjemaet. Et eksempel kan være den typiske tegningen av en fisk med oval som kropp og trekant som hale. Dersom barnet for eksempel har en betydningsfull opplevelse på fisketyr i forhold til flyvesisk kan barnet nestagang tegne på små geometriske vinger på samme geometriske skjema av fisken barnet hadde fra før. Det som er typisk i denne alderen er å tegne en grunnlinje som gress eller bakke og en himmellinje øverst uten å fylle mellomrommet med noe perspektiv og overlapping. Fra 7-9 år, "Skjema stadiet", er det andre stadiet hvor barnet nå har utviklet seg skjemaer til hver enkelt begrep en har om virkeligheten. Barnet tegner fortsatt mye geometrisk men prøver å fylle ut mellomrommet mellom grunn- og himmellinjen. Her tar en med kun det viktigste men har bedre fargeforståelse i form av hva som er typiske farger for ting som et tre er brunt og grønnt. I de tidligere stadiene er det kun tilfeldige farger eller glade/triste farger. Neste stadium er fra 9-12 år, "Gryende realisme". Barnet går fra å være egosentrert hvor barnet er i sentrum og avhengig av de voksne til å være mer opptatt av interesser og venner. Barnet prøver seg på perspektiv og forstår og nærmer seg utviklingen til å skjønne at ting ser mindre og mindre ut lengere og lengere unna. Men får det ikke helt til. Her går formene på elementene og symbolene til å være geometriske til å bli mer organiske. Menneksene får albuer og midje men bruken av lys og skygge er ikke synlig og formene er flate. I det siste stadiumet er barnet mellom12 og 14 år, "Det pseudo-naturalistiske stadiet". Her er det to ulike elever en ser på: Den naturalistiske som velger å strekke seg etter naturalistiske farger, lys og skygge for å skape et mest mulig realistisk og naturalistisk uttrykk. Den andre er Haptikeren som velger fortsatt å tegne flatt, gjerne karrikatur og overdrivelser men uttrykker seg i form av farger for følelser og sannseuttrykk. Her er det typisk med fenomenet "tegnevegring" siden mange elever på denne tiden blir utfordret på å tegne og skyggelegge objekter de ser og er selvkritiske og går igjennom en vanskelig tid i puberteten. Sosiokulturelle teori Teoretikeren McFee mente at læring og instruksjon var sentralt i sosiokulturell teori. I motsetning til utviklingspedagogisk som mente at foreldre og lærere skulle la elevene gå igjennom stadiene som kom innenfra på en naturlig måte med kun ledende spørsmål. Utviklingen kommer utenfra og ikke innenfra. McFee hadde fire forutsetninger for barns tegneutvikling: - Motaglighet - Intelektuellt og persepsjonellt nivå - Kulturelle og sosiale forutsetninger - Støtte fra miljø, fra foreldre og klassemiljø - Hvordan barnet tilegner seg informasjon på - Er barnet Kreativ, klarer å kommunisere, skape symboler og tilegne seg asymetri? Wilsons proffesorene var to andre som var av betydning for den sosiokulturelle teorien. De mente at

5 barns tegning er ikke tilfeldig eller kreativ men et produkt av påvirkning fra familie, lærere og teoretikere. De mente at utviklingsteorien er underordnet og ikke en reel sannhet. Kultur og miljø kommer i første rekke. Willsons sa at barn hadde "tegneprogram" til forskjellige ting. Barn fikk gode "tegneprogram" på det de tegnet mye og fikk lavere nivå på "tegneprogrammene" de tegner og øvet på lite. Et eksempel kan være at barnet tegner mye ansikt og tegner kroppen ikke så ofte. Da får læreren en utfordring i form av instuksjon og læring av menneskekroppen fremfor ansiktets preposisjoner. Barnet fåt masse inntrykk fra både venner, lærere, familie og ikke minst media i form av tv, bøker med bilder, internett og blader. Teoriene i forhold til vedlagte barnetegning Tegningen er laget av en jente i 6. klasse. Hun er derfor 10/11 år og vil teoretisk sett befinne seg i "Gryende realisme stadiet" i følge utviklingspedagogisk teori. Jenta prøver seg på perspektiv hvor hun har klart å minske trær jo lengere og lengere unna de kommer. Men når en ser på fossen hun har tegnet er det tydlig at hun ikke får dette helt til. Formene på objentene heller mot det organiske som også er typisk for stadiet. En ser også at barnet har gått i fra å være egosentrert hvor barnet er i sentrum og avhengig av de voksne, til å være mer opptatt av interesser. Jenta intresserer seg tidlig for hester. Det er tydelig at hun har gått videre fra "Skjema stadiet" ved at hun fyller rommet mellom himmel og grunnlinja og har tydlige skjemaer for trær, vann, sol og hester. Hun har på den andre siden klart å fange at solen ofte reflekterer i vannet noe jeg ser på som flytende over til siste stadium. Men siden hun ikke har fått til perspektiv godt enda er det tydelig at hun hører til i "Gryende realisme". Hvis en ser i forhold til "sosiokulturell teori", har barnet mest sansynlig tilegnet seg å tegne hester ved å se på andre barn tegne hester. Hun har kanskje sett hester i virkeligheten men sannsynligheten for at hun leser hesteblader, tegneserier på tv om hester er stor. Det er utenkelig i forhold til denne teorien at hun har funnet ut et "tegneprogram" for hester og enhjørninger (som en ikke ser i virkeligheten) uten å ha fått inflytelse fra foreldre, lærere, venner og media. Kanskje hun også har sett andre barn tegne solens refleksjon i vannet også. Hun har også kanskje lært om perspektiv på skolen og startet å utforske dette på grunn av det. I LK06 står det at elevene skal kunne beherske sentralperspektiv etter 7. trinn. Alt i alt ser jeg betydningen og viktigheten av begge teoriene. Det er viktig å ha kunnskaper om hva som er naturlig for barn å tegne innenfra men en må ikke glemme alle de uttrykkene og faktorene som spiller inn utenfra. Dette er spessielt viktig for læreren slik at han/hun kan tilpasse opplæringen fra deres interesser, bruke media som motivasjon og inspisrasjon og samtidlig vite hvor det er naturlig for barnet å være i utviliklingen.