Hvordan rapportere inn ansattopplysninger

Transkript

1 Hvordan rapportere inn ansattopplysninger

2 FOR DAGENE SOM KOMMER

3 Innhold I Hvem pensjonsordningene i KLP omfatter 5 I - 1 Generelt om KLPs pensjonsordninger 5 I - 2 Innmeldingsreglene i vedtektenes 2 5 I - 3 Unntatt fra medlemskap 7 II Hvordan rapportere til KLP 9 II - 1 Rapportere endringer enkeltvis 9 II - 2 Rapportering av endringer via lønnsfil fra lønnssystem 10 III Melde inn/ut medlem og endring i stilling 10 III - 2 Hovedlønn 11 III - 3 Tilleggslønn 12 Konsekvens av varierende innberetning av tilleggslønn 13 Spesielt for sykehusleger 14 III - 4 Stillingsprosent 14 Utregning av stillingsprosent for timelønnede 15 III - 5 Stillingskode og aldersgrense 16 Hvilken aldersgrense gjelder 17 III - 6 Risikofelleskap/pensjonsordning 18 Fellesordningen 18 Sykehusleger 19 Sykepleiere 19 Ansatte hos arbeidsgivere som har lukket sin avtale om offentlig tjenestepensjon 20 IV Permisjon 20 V Medlemsrapportering for de med pensjon fra KLP 21 V - 1 Arbeidstakere som får alderspensjon fra KLP 21 Pensjonistvilkår 22 Ansatte som får uførepensjon fra KLP 22 VI Spesielle stillinger 23 VI - 1 Stilling med seniorpolitikk tiltak 23 VI - 2 Sykehusleger med bistilling ved universitet 24 VI - 3 Vakt på vaktrom 24 VI - 4 Beredskapsvakt 25

4 VI - 5 Branntjenesten 25 VI - 6 Ansatte som følger skoleåret 25 VI - 7 Lærlinger 26 VI - 8 Ansatte på sysselsettingstiltak for yrkeshemmede/arbeidsledige 26 VII Spesielle tilfeller 27 VII - 1 Samme arbeidsgiver, men forskjellige pensjonsordninger 27 VII - 2 Flere stillinger hos ulike arbeidsgivere under innmeldingsgrensene 29 VII - 3 Midlertidig opprykk 29 VII - 4 Arbeidstakere som avtjener militærtjeneste 30 VII - 5 Arbeidstakere med sykdom eller skade 30 VII - 6 Personer med midlertidig personnummer (D-nummer) 30 VIII Etterinnmelding og korrigering av medlemstid 31 VIII - 1 Historiske innmeldingsregler KLP 32 Fellesordningene 32 Sykepleiere 33 Sykehusleger 35 Folkevalgte 36 IX Hvordan ha et godt ajourhold av medlemsdata 37 IX - 1 Bestandskontroll via fil fra lønnssystemet 37 Ikke aktiv i KLP i denne ordningen. 37 IX - 2 Typiske feil som blir avdekket under bestandskontroll 38 X Bilag 1. Opphevelse av nedre innmeldingssgrense 39 XI Bilag 2 Aldersgrenser i KLP 40 XII Bilag 3 KLPs format for lønnsrapportering 47

5 I Hvem pensjonsordningene i KLP omfatter I - 1 Generelt om KLPs pensjonsordninger I KLP skiller vi mellom tre ulike risikofellesskap: fellesordningen for kommuner og bedrifter, - fylkeskommuner,- og helseforetak. Disse omfattes alle av samme regelverk (vedtekter og forsikringsvilkår). Det skilles likevel på ulike premie og tilskuddsordninger. Bestemmelsene om innmelding i disse pensjonsordningene i KLP følger av vedtektene for Offentlig tjenestepensjon, Kap. 2. Vedtektene dekker de avtalte opptaksbestemmelsene i KS, KA, Virke og Spekters tariffområder. Arbeidstakere som er omfattet av tariffavtale som opphever nedre grense for medlemskap følger alternativ B i de nye innmeldingsreglene. De som ikke har opphevet minstegrense for medlemskap følger alternativ A. For sykehusleger gjelder egne vedtekter og forsikringsvilkår. For disse gjelder opptaksbestemmelsene i Spekters tariffområde. For sykepleierne gjelder lov om pensjonsordning for sykepleiere (22. juni 1962 nr. 12). Opptaksbestemmelsene er stort sett identiske med det som gjelder som vilkår for offentlig tjenestepensjon i KLP, og er beskrevet i lovens 2 og 3, samt i styrevedtak og tariffavtalene. Avvik er spesielt kommentert i denne bruker- håndboken. Hvilke arbeidsgivere som har plikt eller anledning til å melde sine sykepleiere inn i pensjonsordningen fremgår av lovens 1. Se punkt I-10. I - 2 Innmeldingsreglene i vedtektenes 2 Kravene til innmelding i pensjonsordningen, følger nærmere av vedtektenes 2-1, 2-2 A, 2-2B, 2-3A og 2-3B. Bakgrunnen for at det er to regelverk (A og B) kommer av opphevingen av nedre grense i tariffområdene KS, KA og Virke(HUK). Les mer om dette i bilag 1. Arbeidsgivere med tariffavtale som stiller nedre grense for innmelding følger ( 2-2A og 2-3A), mens arbeidsgivere med tariffavtale hvor nedre grense for medlemskap er opphevet følger ( 2-2B og 2-3B). 5

6 Bestemmelsene lyder: 2-1 Ved inngåelse av avtalen Ved inngåelsen av avtalen opptas som medlem i pensjonsordningen de arbeidstakere som fyller vilkårene som er fastsatt i 2-2A og 2-3A, eventuelt i avtalen (jfr. 2-5). Arbeidstakere som på det tidspunkt ikke fyller vilkårene og nye arbeidstakere som ansettes, blir tatt opp den dag de fyller opptaksvilkårene. For arbeidstakere som er omfattet av tariffavtale som opphever nedre grense for medlemskap, gjelder vilkårene i 2-2B og 2-3B. KLP skal utstede forsikringsbevis til alle som blir medlemmer av pensjonsordningen. 2-2A Fast ansettelse over minstekravet Fast ansatte arbeidstakere som er ansatt med en arbeidstid på minst 20 prosent av full stilling meldes inn i pensjonsordningen den dagen de begynner i stillingen. Flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver, skal sees under ett for oppfyllelse av minstekravet til medlemskap. Samlet stillingsprosent hos samme arbeidsgiver kan ikke overstige 100%. Andre arbeidsforhold, inkludert arbeidstakere som arbeider ekstratimer ut over fast ansettelse, skal meldes inn etter reglene i 2-3A. 2-2B Fast ansettelse Fast ansatte arbeidstakere meldes inn i pensjonsordningen den dagen de begynner i den faste stillingen. Arbeidstakere som arbeider ekstratimer ut over fast ansettelse skal meldes inn etter reglene i 2-3B. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100 %. 2-3A Midlertidig ansatte, fast ansettelse under minstekravet mv. Andre arbeidstakere som i løpet av et kvartal til sammen har arbeidet i minst 20% stilling hos samme eller flere arbeidsgivere, skal etterinnmeldes for hele kvartalet. De skal da meldes inn på grunnlag av en gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Det tas likevel ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 % hos den enkelte arbeidsgiver, og overtidsarbeid skal ikke medregnes. Når arbeidsforholdene er hos forskjellige arbeidsgivere meldes 6

7 de inn hos den enkelte arbeidsgiver ut fra gjennomsnittlig stillingsprosent hos den enkelte arbeidsgiver. 2-3B Timelønte, midlertidig ansatte og arbeid ut over fast ansettelse mv. Disse arbeidstakere skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Arbeidstakeren skal da meldes inn på grunnlag av gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Det skal likevel ikke tas hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 %. Overtid skal ikke medregnes. Endringen i innmeldingsgrensen fra minimum 168 timer per kvartal til minimum 20% av full stilling trer først i kraft for tariffområde Spekter fra Frem til denne dato vil risikofelleskap 15 og 16 fortsatt ha minimum 168 timer per kvartal som nedre innmeldingsgrense i pensjonsordningen. OBS! For arbeidstakere som får utbetalt attførings- / uførepensjon fra KLP, gjelder ingen nedre grense for medlemskap hvis de i tillegg fortsatt jobber hos samme arbeidsgiver. Enkelte arbeidsgivere har individuell avtale med KLP som inneholder andre opptaksbestemmelser enn de som følger av vedtektenes 2-2A og B og 2-3A og B. Dette er presisert i vedtektenes 2-5. Arbeidsgiver er da selv ansvarlig for at slike avvikende opptaksvilkår ikke er i strid med gjeldende forskrifter og tariffavtale. Dette dokumentet er skrevet med utgangspunkt i de ordinære reglene for medlemskap. I - 3 Unntatt fra medlemskap Arbeidstakere som ikke vil kunne oppnå en samlet medlemstid på minst tre år frem til aldersgrensen, skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Det er viktig å merke seg at det her legges til grunn mulig medlemstid frem til aldersgrensen. En arbeidstaker med aldersgrense 70 år, skal derfor meldes inn i pensjonsordningen hvis ansettelsen skjer før en har fylt 67 år. Har vedkommende tidligere vært med i KLP eller en annen pensjonsordning som går inn under Overføringsavtalen (se kapittel V), skal han/hun likevel 7

8 meldes inn dersom vedkommende vil kunne oppnå en samlet medlemstid på 3 år. Dette følger av at også tidligere medlemstid medregnes i forhold til dette treårskravet. Medlemskap i de særlige pensjonsordningene for folkevalgte (tidligere ordning og ny særskilt ordning) teller imidlertid ikke med, da disse ikke går inn under Overføringsavtalen. For sykepleiere er den tilsvarende grensen fem år, og for sykepleiere skal også tid i tilsvarende lovfestet pensjonsordning i et annet EØS-land medregnes i femårskravet. For ansatte som skulle vært innmeldt i den ordinære offentlige tjenestepensjons- ordningen i KLP er det fra tatt inn en betingelse om at en må være medlem av den norske folketrygden for å bli med i pensjonsordningen. De som sto som medlem fra før , uten å være medlem av den norske folke- trygden, skal derfor ha blitt utmeldt med virkning fra denne datoen. Sykepleiere som er med i en lovfestet pensjonsordning i sitt hjemland innen EØS-området skal ikke meldes inn i Pensjonsordningen for sykepleiere i KLP. Dette følger av koordineringsreglene for EØS-avtalen. Utenlandske EØS-borgere kan slippe å være med i norsk folketrygd dersom de har hovedstillingen i hjemlandet. I tilfelle leverer de et såkalt 101-skjema til sin norske arbeidsgiver. I pensjonsordningen for sykehusleger gjelder en tilsvarende regel om unntak fra medlemskap for de som ikke er omfattet av norsk folketrygd. Unntaksbestemmelsen ble tatt inn i vedtektene fra Likevel skal de som allerede hadde en ansettelseskontrakt med medlemskap i pensjonsordningen per fortsette som medlemmer så lenge den aktuelle ansettelseskontrakten varer. Frem til var sykehuslegene omfattet av pensjonsordningen uavhengig av om de var omfattet av norsk folketrygd eller ikke. 8

9 II Hvordan rapportere til KLP Ved ansettelse og fratreden i pensjonsberettiget stilling, samt ved endringer i lønn eller stilling, skal arbeidsgiveren sende KLP melding. Melding til KLP skal sendes på KLPs bedriftsportal: KLP Kundeside. Ved innmelding vil den ansatte få tilsendt et forsikringsbevis, ved utmelding vil den ansatte få et utmeldingsskriv med oversikt over opptjente rettigheter og fremtidige muligheter. Forklaring på hvilken informasjon som skal meldes KLP, se «Melde inn/ut medlem og endring i stilling». Innsending av meldinger kan foregå på 2 ulike måter: 1. Rapportere endringer enkeltvis. 2. Rapportering av endringer via lønnsfil fra lønnssystem II - 1 Rapportere endringer enkeltvis KLP Kundeside gir deg som kunde mulighet til å melde inn, endre og melde ut enkeltmedlemmer. Rapportering av endringer enkeltvis benyttes av kunder som ikke har ett lønnssystem som støtter KLPs format for lønnsrapportering via fil fra lønnssystemet. Når man rapporterer endringer enkeltvis så gjøres det oppmerksom på at endringer som registreres på Kundeside vil umiddelbart bli effektuert i KLPs fagsystemer uten forsinkelse. Ved rapportering på Kundeside så vil bruker kunne få advarsler og feilmeldinger. Advarsler kan godkjennes og blir dermed effektuert i KLPs systemer, mens feil må rettes før endringene kan bli effektuert. Det gjøres oppmerksom på at det er enkelte meldinger som ikke vil kunne registreres på Kundeside. Som bruker vil du da få feilmelding om dette. Hvis endringen skal registreres selv om dette slår ut som feil, så bes bruker ta kontakt med KLP ved å benytte kontaktskjema på Kundeside. Ved søknad om pensjon for en arbeidstaker må alle data være oppdatert. 9

10 Eventuelle endringer må derfor gjøres ved enkeltmeldinger på Kundeside. II - 2 Rapportering av endringer via lønnsfil fra lønnssystem Ved å hente ut en lønnsfil fra lønnssystemet så gir KLP Kundeside deg mulighet til å foreta innmeldinger, endringer og utmeldinger på hele medlemsbestanden for ett angitt kvartal. Filene hentes opp i KLP Kundeside og behandles der før de oppdateres i KLPs medlemsregister. Hvilken funksjonalitet som er mulig er avhengig av arbeidsgivers lønnssystem. Til importrutinen er det definert et felles dataformat for alle typer meldinger som finnes i Bilag 3 i dette dokumentet. Dette krever at kundens lønnssystem kan lage filer i riktig format. Vi oppfordrer kunden til å ta kontakt med KLP ved en evt. overgang til rapportering via lønnsfil. KLP Kundeside foretar en rekke kontroller før overføring av data til KLPs medlemsregister blir gjennomført. Hver transaksjon sjekkes mot KLPs medlemsregister, og det listes opp eventuelle feil (må rettes før filen kan godkjennes) eller advarsler (må godkjennes eller korrigeres før filen kan godkjennes). Arbeidsgiver må rette opp eventuelle feil og sender deretter over de korrekte dataene til KLPs medlemsregister. Overføring til KLP vil ikke være mulig før alle feil er rettet og advarsler godkjent. Kontrollene er lagt til for å sikre god datakvalitet. III Melde inn/ut medlem og endring i stilling Ved inn- og utmeldinger, samt endringer i stillingen, er det viktig at KLP mottar all informasjonen vi behøver. Hvilken informasjon dette er forklares nedenfor. III - 1 Virkningsdato For fast ansatte uten timer settes virkningsdato til faktisk dato for endring. For midlertidig ansatte, eller de som arbeider hele eller deler av stilling på 10

11 timer, så skal virkningsdato for innmelding, utmelding og endring av stillingsprosent settes til første dag i kvartalet. Eksempel 1 Fast ansatt som øker stilling fra 80% til 100% Virkningsdato for endringen settes til Eksempel 2 Ansatt med 40% fast stilling, jobber i tillegg ekstratimer i 4.kvartal Virkningsdato for endringen settes til første dagen i kvartalet, Eksempel 3 En sommervikar som arbeider på timer i juni Virkningsdato for innmelding settes til første dagen i kvartalet, (med en justering av stillingsprosent, mer om dette under Stillingsprosent). III - 2 Hovedlønn Som hovedlønn oppgis faktisk utbetalt fast årslønn. Ved deltid er det utbetalt lønn som svarer til den oppgitte stillingsprosenten som skal oppgis. Timelønn for ekstraarbeid skal telle med, men all lønn for overtidsarbeid skal holdes utenfor. For de som har en stilling med fast lønn og pensjonsgivende timelønn i tillegg til den faste lønna, skal fast lønn og timelønn legges sammen og innrapporteres til KLP som en samlet hovedlønn. Alle lønnsøkninger gitt i tariffoppgjørene skal innrapporteres til KLP som økning i hovedlønn og ikke som tilleggslønn. Tilleggslønn behandles pensjonsmessig på en annen måte enn hovedlønn, og både innvilgelse, reduksjon og beregning av pensjon kan ellers bli feil. Med hjemmel i Hovedtariffavtalens Kap 5 gis for eksempel tillegg for kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse ved de lokale lønnsoppgjørene. Både disse lønnstilleggene og lønnstillegg som gis med hjemmel i andre bestemmelser om lønnsoppgjør, skal innrapporteres som økning i hovedlønn. Det samme gjelder økt lønn som følge av stedfortredertjeneste, konstituer- 11

12 ing og andre lønnsøkninger, enten de er varige eller for en avtalt periode. Lønnsøkninger skal innrapporteres til KLP som en del av hovedlønn, også om det gis som kronetillegg. Ingen former for bonuser er pensjonsgivende i KLP. III - 3 Tilleggslønn Som pensjonsgivende tillegg skal det oppgis den faste tilleggslønn medlemmet mottar (årsbeløpet). For at et tillegg skal være pensjonsgivende, må det være fastsatt på årsbasis på forhånd og utbetales på samme måte som hovedlønn. Når det fastsettes arbeidsplan/turnusplan er det de ulempetilleggene den enkelte får ut fra denne turnusen som skal omregnes til årsbeløp og innrapporteres. Ulempetillegg knyttet til ekstravakter skal ikke omregnes til tilleggslønn (da man ikke kan fastsette ekstravaktene på årsbasis på forhånd). For at tillegg til hovedlønn skal kunne medregnes som pensjonsgivende må det innrapporteres som tilleggslønn. Variable beløp skal omregnes til årsbeløp og utbetales med samme beløp hver måned. Tilleggene må være knyttet til arbeidsytelse. Det følger av vedtektenes 4-2 at faste tillegg tas med som pensjonsgivende dersom de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Reglene om tilleggslønn og forholdet til pensjonsgivende inntekt er hjemlet i HTA i KS tariffområde, Kap 2 punkt 2.3.1: «Vilkår for pensjonsgrunnlaget Inntekt må være godgjøring for arbeidsytelse for å kunne medregnes i pensjonsgrunnlaget. All godgjøring i tillegg til vanlig lønnsplassering kan kun gjøres pensjonsgivende når den er godtgjort gjennom tilleggslønn som årsbeløp etter kap. 3 punkt 3.7, og blir utbetalt på samme måte som regulativlønnen. Godtgjøringer som pr regnes med i pensjonsgrunnlaget, skal likevel fortsatt være pensjonsgivende.» Disse vilkårene for at et tillegg til ordinær lønn skal kunne gjøres pensjonsgivende gjelder også for de som ikke følger denne hovedtariffavtalen. All godtgjøring i tillegg til vanlig lønnsplassering kan altså kun gjøres pensjon- 12

13 sgivende når det er godtgjort som tilleggslønn etter de nærmere reglene i HTA kap. 3 pkt I Spekters tariffområde følger tilsvarende ordlyd av et forlik i HTA kap. 3 pkt 3.7 lyder: «Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse, er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser: - Kap. 1, 5 pkt. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg - Kap. 1 5 pkt. 5.4 Kvelds- og nattillegg - Ytelser som etter sentrale særavtaler er pensjonsgivende Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan beregnes tilleggene for den enkelte arbeidstaker på årsbasis og omregnes til månedlige beløp. Ved beregning av tilleggslønn legges det til grunn et årstimetall på 1900 timer. Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede. Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn 6 uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved faktiske merbelastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i avviksperioden utbetales differansen i forhold til det beregnede faste tillegget. Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det foretas ny beregning av fast tilleggslønn. Deltidsansatte, vikarer og ansatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte. Ekstrahjelper får tilleggsytelsene godtgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg.» Konsekvens av varierende innberetning av tilleggslønn KLP kontrollerer ikke hvordan tilleggslønn er fastsatt, og godtar det som oppgis av arbeidsgiver. Dersom tilleggslønn innberettes med varierende beløp, ved at man unnlater å omregne til årsbeløp som beskrevet i HTA kap. 3 pkt 3.7, kan det føre til feil pensjon. 13

14 Pensjonen beregnes som hovedregel ut fra lønn på fratredelsestidspunktet. For de som blir uføre er hovedregelen at pensjonen beregnes ut fra lønn før uførheten inntrer. Ved beregning av alderspensjon omregnes hovedlønn til lønn for full stilling og ganges deretter med gjennomsnittlig stillingsprosent. Tilleggslønn omregnes ikke. Beregning av lønnsoppgang og lønnsnedgang ved endring av hovedlønn gjøres ut fra lønn som er omregnet til 100 % stilling. Ved pensjonsberegningen får en lønnsøkning virkning for all tidligere medlemstid. Alle økninger fører derfor til økning i premiereserven for den enkelte og vil bli belastet i reguleringspremien. Ved nedgang i lønn for full stilling fører dette til en tilsvarende reduksjon i reguleringspremien. Spesielt for sykehusleger I tariffavtalen for sykehuslegene mellom Legeforeningen og Spekter, er bestemmelsen om pensjonsgrunnlag slik: «Grunnlaget for pensjonsberegning skal være alle faste og variable lønnselementer, med unntak av overtid og godtgjørelse i forbindelse med uforutsette vakter». På grunnlag av dette skal alle tillegg, bortsett fra overtid og uforutsette ekstravakter, innrapporteres som pensjonsgivende tillegg for sykehuslegene. Forhåndsberegning av de pensjonsgivende tilleggene på årsbasis skal også gjøres for disse. Se ovenfor. III - 4 Stillingsprosent Stillingsprosent må oppgis med to desimaler for alle arbeidstakere. For arbeidstakere som har arbeidet ekstravakter eller mertid i løpet av kvartalet, beregnes en samlet gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Ved endring av både fast stillingsprosent og medregning av ekstratimer slås dette sammen og beregnes som gjennomsnitt fra den første i kvartalet følger av innmeldingsreglenes 2-3A og 2-3B. For arbeidstakere som legger sammen timer hos flere arbeidsgivere for å oppnå minstekravet på 20% stilling i kvartalet, skal hver enkelt av disse arbeidsgiverne melde vedkommende inn i sin pensjonsordning med den gjennomsnittlige stillingsprosenten de har i det aktuelle kvartalet. 14

15 Alle arbeidstakere som arbeider ut over 100 % stilling hos samme arbeidsgiver har krav på overtidsbetaling. Overtidsbetaling skal ikke være pensjonsgivende, og stillingsprosenten skal hvert kvartal maksimeres til 100 %. Begrensningsreglene gjelder uavhengig av faste eller midlertidige stillinger og/eller ekstravakter. Begrensningen gjelder likevel ikke for samlet stilling hos flere arbeidsgivere. OBS! Lønn som på grunn av disse begrensningsreglene ikke er pensjonsgivende kan ikke omgjøres til tilleggslønn. Når det utbetales redusert lønn i forhold til det antall arbeidstimer tilsier, må det innrapporteres en stillingsprosent som angir hvor stor del av full lønn vedkommende mottar. Dette må gjøres for at pensjonen skal bli riktig. Det har ellers ingen annen betydning enn at pensjon og premiebelasting skal bli riktig. Dette gjelder for eksempel de som har vakt på vaktrom med 1/3 timelønn, og de som følger skoleåret og får sin lønn redusert av den grunn. Se nærmere om disse stillingene under Spesielle stillinger. Utregning av stillingsprosent for timelønnede Stillingsprosenten for delen av stillingen som er timelønnet utregnes ved å dele antall arbeidede timer for kvartalet med hvor mange timer som tilsvarer full stilling. Antall timer per kvartal som utgjør full stilling avhenger av timeukeantall for stillingen, se oversikt: 37,5 timers uke, full stilling per kvartal utgjør 487,5 timer 35,5 timers uke, full tilling per kvartal utgjør 461,5 timer 33,6 timers uke, full stilling per kvartal utgjør 436,8 timer Stillingsprosent for timelønnede skal deretter justeres for ferie. Dette gjøres ved å gange opp den utregnede stillingsprosenten med 52, deretter dele på (52 minus antall ferieuker). Eksempel 1 En timelønnet har jobbet 120 timer i løpet av et kvartal. Den ansatte har 37,5 timers arbeidsuke og rett til ordinær ferie med 5 uker. 15

16 Stillingsprosenten som i dette tilfellet skal innrapporteres til KLP fremkommer slik: 120/487,5 x 52/47 x 100 = 27,23% Eksempel 2 En ansatt jobber i en 50% fast stilling i ett helt kvartal, den ansatte har i tillegg arbeidet 100 ekstratimer i samme kvartal. Han/hun har 35,5 timers arbeidsuke og rett til ordinær ferie med 5 uker. Stillingsprosenten for de arbeidede ekstratimene i kvartalet blir da: 100/461,5 x 52/47 x 100 = 23% Stillingsprosenten for ekstratimene legges sammen med den faste stillingen og den ansatte får en gjennomsnittlig stilling på: 50% + 23% = 83% Den ansatte skal stå med 83% stilling gjennom hele det aktuelle kvartalet. III - 5 Stillingskode og aldersgrense KLP bruker stillingskoden for å kontrollere om det er oppgitt riktig aldersgrense når noen søker om pensjon. I tillegg brukes den for å se om de som har byttet stilling de siste 10 årene kan ha rett til å gå av ut fra tidligere aldersgrense. Arbeidsgivere som følger tariffavtalen i kommunal sektor skal oppgi den firesifrede koden for stillingen som fremgår i hovedtariffavtalene. Andre arbeidsgivere skal oppgi stillingskodene som følger deres egne systemer, dersom disse består av 4 siffer. Stillingskoder med bokstavkoder eller mer enn 4 siffer kan ikke registreres i KLPs medlemssystem. Som stillingskode settes da For arbeidstakere som har flere forskjellige stillinger samtidig, oppgis stillingskoden for den mest omfattende stillingen, eller den stillingen som anses som den ansattes hovedfunksjon dersom stillingene er like omfattende. Det samme gjelder om man har en stilling, men med forskjellige funksjoner som tilsier forskjellige aldersgrenser. Oversikt over hvilke aldersgrenser som gjelder for de enkelte stillingskoder følger som Bilag 2 bakerst i dette dokumentet. Som benevnelse er det i oversikten brukt Rapporteringsbenevnelse i stedet for Hovedbenevnelse, da stillinger med lik Hovedbenevnelse kan ha forskjellige aldersgrenser. 16

17 Arbeidsgivere som ikke bruker disse stillingskodene må selv sørge for å sette aldergrensen ut fra innholdet i stillingen, sammenlignet med innholdet i tilsvarende stilling i denne oversikten. Utfyllende kommentarer til de stillingskodene som er merket med * følger etter oversikten. Oppdaterte oversikter over særaldersgrenser vil dere også kunne finne på Stillinger som ikke er med i oversikten har aldersgrense 70 år. Det er ikke lov å avtale at ansatte skal ha lavere aldersgrenser enn det som gjelder for stillingen. Det er heller ikke lov å avtale at en ansatt som går over i en stilling med høyere aldersgrense skal beholde sin tidligere aldersgrense. Dette gjelder også ved omorganiseringer eller når en med særaldersgrense går over i full stiling som tillitsvalgt. Selv om det avtales at vedkommende skal beholde sine pensjonsrettigheter, gjelder dette ikke aldersgrensen, da den er direkte knyttet til stillingen og ikke noe man kan avtale for den enkelte. Aldersgrensen for ny stilling skal meldes til KLP. Ved endret aldersgrense gjelder likevel den tidligere aldersgrensen i ett år etter endringen (Vedtektenes 6-1 tredje ledd). Dersom det av spesielle grunner avtales at noen skal beholde sin tidligere aldersgrense, skal riktig aldersgrense uansett rapporteres til KLP. Pensjonsutbetalingen fra avtalt aldersgrense til de når den riktige aldersgrensen må i tilfelle dekkes av arbeidsgiver som en servicepensjon. Når det oppdages at det er brukt feil aldersgrense må dette rettes av arbeidsgiver med tilbakevirkende kraft. For arbeidstakere som står registrert med feil aldersgrense er arbeidsgiver ansvarlig for å oppgi riktig aldersgrense og stilling for alle som søker om pensjon, frem til det er rettet og riktig registrert i KLPs medlemssystem. Hvilken aldersgrense gjelder Den alminnelige aldersgrensen for arbeidstakere med Offentlig tjenestepensjon i KLP er 70 år. Når det er fastsatt lavere aldersgrense for en stilling i Statens pensjonskasse, skal samme aldersgrense (etter vedtektene) også gjelde for tilsvarende stilling i KLP. Ifølge Hovedtariffavtalens i KS tariffområde kapittel 2 punkt 2.1.3, og TPO- 17

18 vedtektenes 6-1 er det tariffpartene som skal foreta de nødvendige tilpasninger til kommunal sektor. Tilsvarende bestemmelser er avtalt i enkelte andre tariffområder. Aldersgrensene i Statens pensjonskasse er fastsatt med hjemmel i lov av om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (LOV ). Fra følger det av forskrifter om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte, at det ikke er lov å fastsette lavere aldersgrenser enn det som gjelder for tilsvarende stillinger i Statens pensjonskasse. Etter 2 første ledd i aldersgrenseloven er det stillingens innhold som avgjør om det kan fastsettes en særaldersgrense. Bestemmelsen lyder slik: Den alminnelige aldersgrense er 70 år. Det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor: a. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år. For sykepleiere gjelder lov om Pensjonsordning for sykepleiere, hvor også aldersgrensen er regulert. Det skilles mellom stillinger som har aldersgrense 65 år og stillinger som har aldersgrense 70 år. I tillegg er det fastsatt en egen forskrift som er gjengitt bakerst i Bilag 2. I Bilag 2 er det en alfabetisk oversikt over de stillinger som har lavere aldersgrense enn 70 år. For andre stillinger må aldersgrensen fastsettes etter en sammenligning med de stillinger som fremgår av oversikten. Arbeidsgiver har ansvaret for å oppgi riktig aldersgrense. Aldersgrensene er fastsatt på grunnlag av den enkelte stillingens normale innhold. Det skal ikke tas hensyn til at enkelte arbeidstakere kan ha funksjoner som avviker fra dette. III - 6 Risikofelleskap/pensjonsordning Fellesordningen 18

19 De fleste offentlig ansatte med krav på medlemskap i KLP skal meldes inn i en av fellesordningene i KLP. Det er tre fellesordninger i KLP, kasse 18 for kommuner og bedrifter med kommunal tilknytning, kasse 10 for fylkeskommuner og kasse 16 for helseforetak. Ansatte som skal i andre ordninger er nevnt under. Tidligere kasse 23, ordførerordningen finnes ikke lengre, ordfører skal nå meldes inn i fellesordningen. Ved korrigeringer i kasse 23, vennligst ta kontakt med KLP. Sykehusleger Sykehusleger skal meldes inn i Pensjonsordningen for sykehusleger i KLP, kasse 15. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiveren har offentlig tjenestepensjon for de øvrige arbeidstakerne i KLP. Det finnes enkelte unntak som er godkjent av tariffpartene. Sykepleiere Sykepleiere skal meldes inn i den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere, kasse 13. Se Lov av 22. juni 1962 nr. 12. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende er ansatt i en sykepleierstilling eller en administrativ stilling, og uavhengig av om arbeidsgiveren ellers har offentlig tjenestepensjonsordning for de øvrige arbeidstakerne i KLP. Det avgjørende er om arbeidsgiveren er underlagt spesialisthelsetjenesteloven, helseforetaksloven eller stillingen er knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven. Vær oppmerksom på at ved private legesentre hvor en eller flere av legene er godkjent som fastlege, er legesenteret omfattet av lov om kommunale helseog omsorgstjenester og plikter å melde inn sine ansatte sykepleiere i pensjonsordningen. Det samme gjelder dersom legesenteret er omfattet av spesialisthelsetjenesteloven. OBS! Ved en avklaring fra departementet høsten 2009 ble det fastslått at også de som driver spesialisthelsetjeneste uten noen avtale eller tilskudd fra det offentlige er omfattet av spesialisthelsetjenesteloven. De har dermed plikt til å melde sine ansatte sykepleiere inn i Pensjonsordningen for sykepleiere. Både Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger har samme minstekrav for innmelding som i fellesordningene for offentlig tjenestepensjon i KLP, 2-2A, 2-3A (med nedre grense). 19

20 Ansatte hos arbeidsgivere som har lukket sin avtale om offentlig tjenestepensjon Arbeidsgivere som lukker sin offentlige tjenestepensjonsordning for deler av sine ansatte, skal rapportere de ansatte som fortsatt skal ha medlemskap i KLP på kasse 30, fellesordningen for lukkede og opphørte avtaler. For ordningene som er lukkede, er det mulig å rapportere endringer i lønn og stilling, samt melde ansatte ut. Ved innmelding til lukket avtale, samt ved alle typer korrigeringer til opphørt avtale, bes arbeidsgivere ta kontakt med KLP. IV Permisjon Under permisjon med lønn, beholder arbeidstakeren sitt medlemskap i pensjonsordningen. Det samme gjelder de som mottar delvis lønn, forutsatt at de oppfyller minstekravene til medlemskap i pensjonsordningen. De fleste tariffområder oppstiller ikke lenger noen nedre grense for rett til medlemskap, men for enkelte arbeidstakere gjelder det fortsatt minstekrav om arbeidstid på minst 20% stilling jfr. vedtektenes 2-2A. For at disse arbeidstakerne skal stå innmeldt i pensjonsordningen, må de oppebære en lønn for stilling tilsvarende minstekravet til medlemskap i pensjonsordningen jfr. 2-2A. Stillingsprosent fastsettes ut fra faktisk utbetalt lønn i forhold til lønn i full stilling. Dette betyr at de som ved foreldrepermisjon velger alternativet med 80 % av full lønn, skal stå innmeldt med 80 % av tidligere stillingsprosent. Permisjon uten lønn, gir ikke rett til medlemskap og arbeidstakeren skal meldes ut av pensjonsordningen. Arbeidstaker vil da kunne ha rett til å tegne frivillig medlemskap. Ved hel eller delvis permisjon som varer kortere enn 1 måned, skal medlemmet likevel bli stående med uendret pensjonsgrunnlag og stillingsprosent i permisjonstiden. Dette gjelder for alle offentlige tjenestepensjonsordninger i KLP, inkludert pensjonsordningene for sykehusleger og sykepleiere, se TPOvedtektenes 13-2, punkt 2, 2. ledd, og tilsvarende bestemmelser. 20

21 Hvis vedkommende bli innmeldt i en annen offentlig tjenestepensjonsordning i permisjonstiden, skal de uansett meldes ut. V Medlemsrapportering for de med pensjon fra KLP V - 1 Arbeidstakere som får alderspensjon fra KLP Alderspensjonister som fortsetter å jobbe, men har inngått avtale med arbeidsgiver om å jobbe på pensjonistvilkår med såkalt pensjonistlønn, skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Det er den enkelte tariffavtale som avgjør om arbeidsgiver kan inngå en arbeidsavtale på slike vilkår. Se mer nedenfor under overskriften «Pensjonistvilkår». Alderspensjonister som mottar alderspensjon og samtidig fortsetter å jobbe på ordinære ansettelsesvilkår, skal meldes inn i pensjonsordningen, enten i henhold til vedtektenes 2-2A og 2-3A, eller 2-2B og 2-3B. Da nedre grense for innmelding i all hovedsak er opphevet i de fleste tariffområder, (jfr. vedtektenes 2-2B og 2-3B) innebærer det at en alderspensjonist skal meldes inn i pensjonsordningen på vanlig måte så snart vedkommende begynner å jobbe. (Forutsatt at stillingen er tilknyttet offentlig tjenestepensjon i KLP.) Dette gjelder uavhengig av om vedkommende alderspensjonist ansettes i en fast eller midlertidig stilling, i et vikariat eller bare jobber sporadisk. For de som er omfattet av en tariffavtale der det fortsatt oppstilles minstekrav til innmelding i pensjonsordningen, jfr. vedtektenes 2-2A og 2-3A, skal innmelding først skje når kravet i 2-2A eller 2-3A er oppfylt. Plikten til medlemskap gjelder uavhengig av om vedkommende begynner i fast eller midlertidig stilling. Dersom fast ansatte arbeidstakere tar ut alderspensjon midt i et kvartal, og fortsetter i en midlertidig stilling eller tar enkelte vakter, skal de gjeninnmeldes ut fra gjennomsnittlig stillingsprosent for hele det aktuelle kvartalet, hvis de oppfyller minstekravet. Både arbeidstimene i den faste stillingen, midlertidige ansettelser, ekstratimer og arbeid hos andre arbeidsgivere som 21

22 har tilsvarende innmeldingsregler, teller da med. For de som meldes inn med tilbakevirkende kraft, må for mye utbetalt pensjon tilbakebetales. Pensjonistvilkår I flere tariffområder er det gitt adgang for den enkelte arbeidsgiver til å inngå avtale med arbeidstaker om arbeid på pensjonistvilkår. For arbeidstakere i kommunal sektor (KS), ble bestemmelsen innført i oktober 2013 og gjaldt alderspensjonister som mottar pensjon fra den kommunale tjenestepensjonsordningen (TPO). Bestemmelsen kom som en følge av arbeidsrettsdommen hvor resultatet ble innmelding i ordningen uavhengig av stillingsstørrelse. Alderspensjonister mistet dermed muligheten til å arbeide under innmeldingsgrensen uten avkortning i sin pensjon. Ved inngåelse av slike avtaler gjelder bestemt sats for avlønning, og arbeidstaker skal heller ikke meldes inn i pensjonsordningen i KLP. Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder altså pensjonen uforandret. Pr er bestemmelsen i KS utvidet til også å omfatte AFP-pensjonister som får pensjonen beregnet etter pensjonsordningens ordinære regler (bruttoberegnet AFP etter fylte 65 år). Det er i flere andre tariffområder åpnet tilsvarende adgang for arbeidsgiver/ arbeidstaker om inngåelse av slike avtaler om ansettelse på pensjonistvilkår. Foruten KS, gjelder dette også for de som faller inn under Statens pensjonsordning og tariffområdet til Virke og KA. Det bemerkes at dette er en individuell avtale som inngås mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker og således er KLP uvedkommende. Konsekvensen er at vedkommende ikke skal meldes inn i pensjonsordningen. Ansatte som får uførepensjon fra KLP Om den ansatte arbeider ved siden av sin uførepensjon fra KLP, skal aktiv stilling innrapporteres som normalt. KLP sin pensjonsavdeling vil avgjøre om endringen i aktiv stilling er stor nok til at de gjør endringer i vårt medlemssystem. Endringsmelding via Autostart skal kun sendes om den ansatte blir ytterligere 22

23 syk, og uførepensjonen fra KLP skal økes, eller om den ansatte er fullt friskmeldt. Den ansatte selv har ansvaret for å rapportere til KLP om han/hun har en endring i inntekt som innebærer at samlet inntekt vil havne over den fastsatte inntektsgrensen. Dette kan den ansatte gjøre på Min Side på KLP.no. KLP vil ikke gjøre endringer i pensjonsutbetalingen basert på hva arbeidsgiver rapporterer som endring i aktiv stilling ved siden av uførepensjon. Det er kun når vi får melding fra den ansatte vi gjør en endring i utbetalingen. Det er viktig at KLP får melding fra den ansatte for å hindre at vi må kreve tilbake for mye utbetalt pensjon når vi foretar etteroppgjør. Den ansattes plikt om rapportering av endring i inntekt ved siden av uførepensjon står beskrevet i vedtaksbrevet de mottar fra KLP. VI Spesielle stillinger VI - 1 Stilling med seniorpolitikk tiltak I de senere år har mange arbeidsgivere startet ulike seniorpolitiske tiltak for å holde ansatte lenger i arbeid. De mest vanlige er: Tilpasning av jobb Kompetanseheving Kortere arbeidstid Lengre ferier Lønnstillegg Bonus Sluttvederlag Partene har ikke avklart sentralt hvordan slike tiltak skal påvirke pensjonsrettighetene. Det betyr at det ikke foreligger noen sentral avtale om at lønnstillegg som følge av seniorpolitiske tiltak skal være pensjonsgivende. Tillegg som gis som bonus er aldri pensjonsgivende. I KS tariffavtale følger dette direkte av Kapittel 3 punkt 3.6. Om andre lønnstillegg skal være pensjonsgivende må dette i tilfelle avtales lokalt. Enkelte får også beholde full lønn ved redusert arbeidstid til 80 % stilling. Disse skal meldes til KLP med sin opprinnelige lønn og stillingsprosent, uten 23

24 reduksjon i stillingsprosenten. Bakgrunnen for dette er at stillingsprosenten fortsatt skal stemme med hvor stor del av full lønn de mottar. Om arbeidstiden blir redusert har det ingen betydning så lenge lønn beholdes. Andre får arbeidstiden redusert til 80 % mens lønn blir redusert til 90 %. Disse skal innrapporteres til KLP med ny lønn (90% av tidligere lønn) og en stillingsprosent på 90 %. Det avgjørende er om lønnen blir redusert eller ikke. VI - 2 Sykehusleger med bistilling ved universitet Gjennom år har man hatt ordninger i Statens pensjonskasse som sikrer at leger med hovedstilling ved universitetet, og fast tilknytning til bistilling som overordnet lege ved helseforetak/sykehus, har fått bistillingen medregnet i pensjonsgrunnlaget i Statens pensjonskasse. Dette ble vedtatt i Sosialdepartementet med virkning fra samme tidspunkt. Fra ble tilsvarende ordning gjort gjeldende for medlemmer av KLP, og fra ble det inngått ny tariffavtale hvor de daværende fylkeskommunale sykehusene garanterte den pensjon som legens pensjonsgrunnlag ville gitt i Statens pensjonskasse. Det betyr at overordnede leger med hovedstilling i helseforetak/ sykehus med tilknyttet ansettelse og bistilling ved universitetet skal ha bistillings- godtgjørelsen med som pensjonsgivende inntekt (samlet sett begrenset til 12 G). Fram til 2004 ble pensjon av bistillingsgodtgjørelse ivaretatt i en egen ordning i KLP. Denne ordningen opphørte som sådan pr , men opptjente rettigheter før blir stående i ordningen. For opptjening fra ivaretas pensjonsrettighetene gjennom servicepensjon/driftspensjon. Det vil si at pensjonen utbetales av KLP og finansieres løpende over bistillingsarbeidsgivers drift. Det er inngått skriftlig avtale med universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø om administrasjon av servicepensjon/driftspensjon. VI - 3 Vakt på vaktrom Vakt på vaktrom teller med i arbeidstiden selv om det regnes som passiv arbeidstid. De som ikke har opphevet nedre grense for innmelding ( 2-2A eller 2-3A), skal meldes inn hvis den faktiske stillingsprosenten overstiger minstegrensen for medlemskap. Det tas her ikke hensyn til at det kun er utbetalt 1/3 lønn. De som har opphevet minstegrense for innmelding ( 2-2B eller 2-3B), skal meldes inn fra første time. Disse vaktene skal i henhold til egne bestemmelser i tariffavtale (eks. HTA, 24

25 Kap. 1, pkt ) betales med 1/3 timelønn. Ved innmelding må arbeidetstid innrapporteres med en stillingsprosent som er fastsatt ut fra hvor stor del av full lønn arbeidstakeren mottar. Hvis vedkommende er ansatt i full stilling med 1/3 lønn skal de altså innrapporteres med 33,33 % stilling. Dette er nødvendig for at pensjonsberegningen skal bli korrekt. En konsekvens av dette kan være at noen ansatte har krav på medlemskap, men det som faktisk blir innrapportert til KLP er under minstekravet på 20% stilling. VI - 4 Beredskapsvakt Beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt), teller ikke med i arbeidstiden i forhold til vurderingen av innmeldingskravet i pensjonsordningen. I den grad det godtgjøres som økonomisk kompensasjon, er det ikke sentralt avtalt at dette skal være pensjonsgivende. Det kan likevel i lokal tariffavtale avtales at godtgjørelsen for beredskapsvakt skal gjøres om til tilleggslønn etter bestemmelsene i HTA Kap. 3, pkt Det er en betingelse at beredskapsvaktordningen da etableres som en fast og varig ordning, og at beredskapsvakten er knyttet til en pensjonsgivende stilling. Når en godtgjørelse på denne måten gjøres om til et pensjonsgivende tillegg, vil de økte pensjonsforpliktelsene bli belastet arbeidsgiver som en del av reguleringskostnadene. Økningen i pensjonsgrunnlaget får virkning for all tidligere medlemstid. For brann- og redningstjeneste er det fra inngått en sentral tariffavtale om at hjemmevakt skal være pensjonsgivende, se punktet nedenfor. VI - 5 Branntjenesten Det er de vanlige innmeldingsreglene som gjelder for ansatte i branntjenesten. De som er ansatt som deltidsmannskap har vanligvis små stillinger, men da nedre grense for innmelding i pensjonsordningen er opphevet i KS tariffområde (jfr. 2-2B og 2-3B), skal også alle ansatte i deltidsbranntjenesten meldes inn i pensjonsordningen. For branntjenesten gjelder særavtale om lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken i brann- og redningstjenesten. Den har en egen pensjonsbestemmelse fra VI - 6 Ansatte som følger skoleåret For stillinger i barnehage, familiebarnehage, skole og SFO, som følger skoleåret kan årslønnen etter lokal avtale reduseres med inntil 11 %. Det kan lokalt også avtales annen prosentvis lønnsreduksjon dersom arbeidsårets 25

26 lengde tilsier det. Disse skal meldes inn med en stillingsprosent som svarer til den reduserte årslønnen. Dette gjelder også de som er ansatt i full stilling og har sammenheng med at innrapporteringen må gjøres slik for at pensjonsberegningen skal bli riktig. VI - 7 Lærlinger Lærlinger skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Dette unntaket følger av Hovedtariffavtalens kapittel 6 punkt Bestemmelsen ble tatt inn i Hovedtariffavtalen fra og det forutsettes at dette også gjelder i andre tariffområder, med mindre noe annet er særskilt uttalt i tariffavtale. VI - 8 Ansatte på sysselsettingstiltak for yrkeshemmede/arbeidsledige Fra ble det tatt inn krav i forsikringsavtalen og forsikringsvilkårene i KLP om at en arbeidstaker på sysselsettingstiltak må være helt arbeidsdyktig i stillingen for å meldes inn i pensjonsordningen. Forsikringsvilkårenes 3 fjerde ledd lyder: «Arbeidstakere som er helt eller delvis arbeidsudyktige på ikrafttredelsestidspunktet, skal meldes inn i Pensjonsordningen fra den dag de er helt eller delvis arbeidsdyktige og for øvrig oppfyller vilkårene for medlemskap. Arbeidstakere som er delvis arbeidsudyktig skal meldes inn med lønn og stillingsprosent tilsvarende den del av stillingen de arbeider.» Forsikringsvilkårene gjelder også for ansatte på sysselsettingstiltak. Hvis arbeids- giver mottar refusjon for i form av 100 % uføretrygd, skal den sysselsatte derfor ikke meldes inn i pensjonsordningen i KLP. Mottar arbeidsgiver refusjon eller tilskudd for at den sysselsatte er delvis ufør, skal arbeidstakeren meldes inn med den stillingen han/hun arbeider. En arbeidstaker som er ansatt i 100 % stilling, men som arbeidsgiver mottar delvis refusjon for, eks. 50 %, skal da meldes inn i pensjonsordningen i KLP i den øvrige 50 % «friske» aktive stillingsandelen. For enkelte sysselsettingstiltak er det forutsatt at arbeidstakerne skal ansettes på ordinære ansettelsesvilkår. Dette gjelder for eksempel tiltakene: Lønnstil- 26

27 skudd, Midlertidig sysselsetting og Tidsubegrenset lønnstilskudd. Når dette følger av reglene for tiltaket, skal de som er på et slikt tiltak likevel, i motsetning til det som står i avsnittet over, meldes inn i pensjonsordningen på grunnlag av tariffavtalt lønn, og pensjonsbetingelser. Det anbefales uansett å ta inn i arbeidsavtalen, om den enkelte arbeidstaker er omfattet av tariffavtalen eller ikke, og om vedkommende skal være med i pensjonsordningen eller ikke. VII Spesielle tilfeller VII - 1 Samme arbeidsgiver, men forskjellige pensjonsordninger Med hjemmel i overføringsavtalen og med virkning fra skal arbeidstakere som har flere stillinger hos samme arbeidsgiver ses under ett, også når stillingene hører hjemme i hver sin pensjonsordning. Dette kan eksempelvis gjelde en lærerstilling i Statens pensjonskasse kombinert med stilling i barnehage, skolefritidsordning, musikkskolelærer eller miljøarbeider som hører hjemme i KLP. Disse skal meldes inn i én av pensjonsordningene for sin samlede stilling, og opparbeide pensjonsrettigheter etter reglene i den ordningen de blir meldt inn i. Hvilken pensjonsordning de skal meldes inn i, avgjøres ut fra flere bestemte kriterier fastsatt i overføringsavtalen, beskrevet nedenfor i punktene a e. Også løpende parallelle stillingsforhold på ikrafttredelsestidspunktet omfattes av bestemmelsen. Innmelding i én pensjonsordning, gjelder selv om de enkelte stillingene isolert sett er under minstegrense for innmelding i pensjonsordningen. Det forutsettes likevel at summen av stillingene tilfredsstiller minstegrensen. Samlet medlemskap skal ikke overstige 100 %. Så lenge vedkommende er meldt inn i en pensjonsordning med flere stillinger, skal senere endringer ikke medføre melding til annen pensjonsordning. Se likevel unntak beskrevet under i punkt D. Merk at dette er en regel som sier at flere stillinger hos samme arbeidsgiver, samlet skal meldes inn i en og samme pensjonsordning. Dette i motsetning 27

28 til tariffendringen som sier at stillinger hos ulike arbeidsgivere skal legges sammen for vurdering av hvorvidt minstekravet til medlemskap er oppfylt. Disse stillingene skal meldes inn i de ulike pensjonsordningene hvor de hører hjemme. Det er den som står for innmeldingen som anses som forsikringstaker for de samlede ansettelsesforholdene. Pensjonsutgifter som ikke dekkes av KLPs ordinære premie vil derfor bli belastet denne arbeidsgiveren. Om de da skal meldes inn i KLP eller annen offentlig pensjonskasse, avgjøres ut fra følgende: a) Når en arbeidstaker først er innmeldt i en pensjonsordning for en stilling, skal også det/de neste ansettelsesforhold meldes inn der. b) Når en arbeidstaker begynner i to eller flere stillinger samtidig, og disse hver for seg hører hjemme i forskjellige pensjonsordninger, gjelder følgende: 1. Når den ansatte har en fast og en midlertidig ansettelse, skal vedkommende meldes inn i den pensjonsordningen hvor den faste stillingen hører hjemme. 2. Når den ansatte har enten bare faste ansettelser eller bare midlertidige ansettelser, skal hun/han meldes inn i den pensjonsordningen som stillingen med den høyeste stillingsprosenten tilhører. 3. Når stillingsprosentene i situasjonene nevnt i punkt 2 foran er like store, kan arbeidsgiver velge hvilken pensjonsordning innmelding skal foretas i. 4. Også ansatte som først bare hadde en stilling og ikke var innmeldt fordi hun/han ikke fylte innmeldingskravene, anses å ha begynt i begge stillingene samtidig. c) Når en arbeidstaker har flere stillinger knyttet til en kommunal pensjons- ordning og flere stillinger knyttet til Statens Pensjonskasse 28

29 samtidig, summeres stillingene i hver pensjonsordning før foran nevnte punkter vurderes. d) Når en arbeidstaker slutter helt i stillingen(e) som er knyttet til den pensjonsordningen han eller hun er innmeldt i, skal vedkommende meldes ut av denne og inn i den andre pensjonsordningen, dersom gjenværende stilling(-er) oppfyller minstekravet til medlemskap. e) Det som er beskrevet i punkt A-D skal også omfatte lærere som har stilling ved musikkskole ved siden av sin lærerstilling. VII - 2 Flere stillinger hos ulike arbeidsgivere under innmeldingsgrensene I tariffoppgjørene for KS, KA og Spekter, ble det med virkning fra , bestemt at timer hos forskjellige arbeidsgivere skulle legges sammen for oppnåelse av minstekrav til medlemskap. Det betyr at alle som til sammen jobber over innmeldingskravet, skal meldes inn i pensjonsordningen hos den enkelte arbeidsgiver med den stillingsstørrelsen de jobber hos den enkelte. Oppfølging av tariffrevisjonen, er tatt inn i KLPs vedtektsbestemmelse 2-3A. Regelen krever aktiv medvirkning fra arbeidstakernes side. Arbeidsgivere som er bundet av disse tariffavtalene kan reservere seg mot at stillinger ses på tvers av tariffområdene, men tariffpartene har likevel gitt anbefalinger om å se disse stillingene på tvers av tariffområdene. Merk at det kun er arbeidsgivere innen tariffområder hvor nedre grense for innmelding er opphevet hvor dette er aktuelt. Fra gjelder også disse reglene for sykepleiere. Eksempel: En hjelpepleier jobber 10 % stilling i en kommune, og arbeider også på timesbasis på et sykehus. Vedkommende skal da meldes inn i sin kommunale stilling. For å bli meldt inn i stillingen fra sykehuset, må denne være minimum 10%, da dette samlet vil oppfylle minstekravet til medlemskap i KLP. Sykehuset er derfor avhengig av å få informasjon fra sin arbeidstaker på størrelsen på stillingen vedkommende har i kommunen. VII - 3 Midlertidig opprykk Midlertidige lønnsopprykk skal meldes til KLP. Ved senere lønnsnedgang blir tiden før lønnsnedgangen medregnet ut fra den høyere lønnen, men ved hjelp 29