36/15 14/ /4 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser om driftstider - klage på vedtak

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 34/15 15/1040 Åpent Delegerte vedtak tom Møte i Formannskapet den /15 15/1040 Åpent Refererte journalposter tom Møte i Formannskapet den /15 14/2443 Åpent 86/4 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser om driftstider - klage på vedtak 37/15 14/3724 Åpent 117/1 Dispensasjon LNF- massemottak for arrondering for nydyrking 38/15 14/5669 Åpent 99/1 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN - FRADELING GÅRDSTUN I LNF - LØVSET 39/15 13/7723 Åpent Melhus kommunes eierskap i ulike foretak Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad møtesekretær

2 Sak 34/15 Delegerte vedtak tom Møte i Formannskapet den Arkivsaksnummer 15/1040 Saksansvarlig: Mari Grongstad Formannskapet PS 34/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. DS PLN 4/1514/6719 AREAL/PLANB/CASE Børø Eiendomsservice AS Søknad innvilget 238/262/275 Melding om delegert vedtak dispensajon fra reguleringsplan for 238/238 Teigen, Hovin - tomteinndeling DS PLN 6/1515/907 AREAL/PLANB/KJESTA Asplan Viak AS Søknad innvilget Delegert behandling - dispensasjon fra kommuneplan - ny Næve bru DS 3/15 14/4047 AREAL/PLAN/GUVI Nina Andresen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 43/49 Refundert utgifter for klage på dispensasjonssøknad Tidligere behandlinger og vedtak

3 Sak 35/15 Refererte journalposter tom Møte i Formannskapet den Arkivsaksnummer 15/1040 Saksansvarlig: Mari Grongstad Formannskapet PS 35/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 14/ AREAL/BYGG/OYAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 91/93 Klagebehandling - søknad om dispensasjon for oppføring av dukkestue på Kuhaugen i Melhus kommune Kommunens vedtak stadfestes 14/ AREAL/BYGG/OYAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 8/50 Klagebehandling - klage på avslag om dispensasjon fra reguleringsplan - tomannsbolig - Melhus 14/ AREAL/BYGG/OYAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 137/87 Klagebehandling - dispensasjon fra byggerense i reguleringsplan for oppføring av garasje - Melhus 137/87 Kommunens vedtak stadfestes Tidligere behandlinger og vedtak

4 Sak 36/15 86/4 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser om driftstider - klage på vedtak Arkivsaksnummer 14/2443 Saksansvarlig: Øyvind Aundal Formannskapet PS 128/14 Formannskapet PS 36/15 Rådmannens forslag til vedtak Klage på vedtak i Formannskapets sak 128/14 på møte fra nabo Arvid Hammeren av tas ikke til følge. Vedtaket opprettholdes. Begrunnelse: Klagen gjelder vedtakets dispensasjon fra driftstidene. Kommunen mener at støybelastningen i laksesesongen blir akseptabel når vilkåret om støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget blir oppfylt. Vedlegg: 1. Søknad av med vedlegg 2. Formannskapets vedtak i sak 128/14 3. Klage fra nabo Arvid Hammeren av Saksutredning: Melhus kommune ved Formannskapet vedtok i møte i sak 128/14: «Melhus kommune innvilger delvis dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid som omsøkt i del 2 av søknad av Det tillates kun deponering i område avsatt til landbruksformål i sør inntil 50 m fra Gaula på en strekning på ca 100 m der grus er tatt ut tidligere og ikke tilbakeført til landbruk. Dispensasjonen gis for et tidsrom på inntil 5 år, og det forutsettes at området tilbakeføres slik at driften blir i tråd med planen innenfor dette tidsrommet. Øvrige del av dispensasjonssøknadens del 2 avslås. Dispensasjonen begrunnes med at det for denne strekningen er snakk om opprydning og tilbakeføring etter tidligere brudd på reguleringsplanens formål og bestemmelser utført av en annen driver. En anser at fordelene ved å få tilbakeført arealet slik at det igjen kan nyttes til landbruksformål i tråd med planen er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Melhus kommune innvilger i tillegg dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider 2. avsnitt, som omsøkt i del 4 av søknad av Det tillates knusing og sortering i laksesesongen med vilkår om at det først skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Tillatelsen forutsetter at det foreligger dokumentasjon på at støybelastningen blir akseptabel. På bakgrunn av dette anses det at hensynet bak bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.» Nabo Arvid Hammeren klager på vedtaket : «Klagen gjelder vedtak om endrete driftstider. Siden det her ikke er snakk om ferskvare, bør det være mulig å opparbeide lager utenom laksesesongen. Året har 12 mndr og laksesesongen har tre ikke flyttbare mndr. I tillegg ble det i 2014 klaget over trafikkstøy og støv fra deponitransporten. Jeg håper det kan være mulig å drive annen næringsaktivitet enn grusuttak/deponi i Melhus kommune. Siden jeg startet næringsaktivitet knyttet til laksefiske i 1995 har det vært klager på grusaktivitet, enten den har vært godkjent av Melhus kommune eller den skyldes manglende oppfølging fra Melhus kommune. Aktiviteten har vært med på å begrense muligheten for utvikling av næringsvirksomhet knytte til laksefiske.»

5 Klagerett og klagefrist: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens 28. Klageren er nabo til det omsøkte tiltaket, og har dermed klagerett. Fristen for å klage er 3 uker, jf. forvaltningslovens 29. Vedtaket er gjort Klagen er skrevet Klagefristen er dermed overholdt. Klagens begrunnelse: Klageren mener det er støy fra tiltaket, og at det er ekstra viktig at det ikke støyer i laksesesongen. Støy i laksesesongen begrenser hans muligheter for næringsvirksomhet knyttet til laksefiske. Han mener støyende aktivitet kan gjøres resten av året, og produktene fra knuse- og sorteringsanlegget lagres. Saksens videre behandling: Melhus kommune kan opprettholde vedtaket eller gjøre nytt vedtak. Hvis kommunen ikke tar klagen til følge, sendes saken over til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Hvis Melhus kommune tar klagen til følge, er dette et nytt vedtak, som også kan påklages. Vurdering: Klagen gjelder bare vedtakets punkt om utvidede driftstider. Det andre punktet i vedtaket, om deponering, er ikke påklagd. Byggesøknaden etter plan- og bygningslovens 20-1 k), som gjelder deponering, vil bli behandlet videre. Vedtaket er i brev fra Melhus kommune av gitt oppsettende virkning (utsatt iverksetting), jf. forvaltningslovens 42. Det vil si at utvidelse av driftstidene ikke kan gjennomføres før klagen er behandlet og endelig avgjort. Vedtaket det klages over inneholder et vilkår om at det skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Det kreves også at det skal dokumenteres at støybelastningen blir akseptabel. Dette innebærer at det skal legges frem støyberegninger som viser at det blir et akseptabelt støynivå når støyvollene blir bygd. Kommunen mener dette vilkåret sikrer tilstrekkelig støydemping i laksesesongen. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 128/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune innvilger delvis dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid som omsøkt i del 2 av søknad av Det tillates kun deponering i område avsatt til landbruksformål i sør inntil 50 m fra Gaula på en strekning på ca 100 m der grus er tatt ut tidligere og ikke tilbakeført til landbruk. Dispensasjonen gis for et tidsrom på inntil 5 år, og et forutsettes at området tilbakeføres slik at driften blir i tråd med planen innenfor dette tidsrommet. Øvrige del av dispensasjonssøknadens del 2 avslås. Dispensasjonen begrunnes med at det for denne strekningen er snakk om opprydning og tilbakeføring etter tidligere brudd på reguleringsplanens formål og bestemmelser utført av en annen driver. En anser at fordelene ved å få tilbakeført arealet slik at det igjen kan nyttes til landbruksformål i tråd med planen er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Melhus kommune innvilger i tillegg dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider 2. avsnitt, som omsøkt i del 4 av søknad av Det tillates knusing og sortering i laksesesongen med vilkår om at det først skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Tillatelsen forutsetter at det foreligger dokumentasjon på at støybelastningen blir akseptabel. På bakgrunn av dette anses det at hensynet bak bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.

6 Sak 37/15 117/1 Dispensasjon LNF- massemottak for arrondering for nydyrking Arkivsaksnummer 14/3724 Saksansvarlig: Camilla Stenstad Formannskapet PS 37/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune avslår søknaden om dispensasjon, mottatt 4, komplett , om mottak av rene masser for igjenfylling av ravinedal for nydyrking av jordbruksareal. Omsøkt tiltak medfører ca. 9,5 daa areal som kan nydyrkes, i tillegg til bedre arrondering av eksisterende jordbruksareal på eiendommene 117/1 og 117/3. Forutsetningene for å kunne gi dispensasjon er allikevel ikke tilstede da omsøkt tiltak anses å ha større ulemper enn fordeler, når det gjelder konsekvenser for miljø og sikkerhet. Omsøkt tiltak medfører negative konsekvenser for hva som anses som å være viktige naturverdier, geoteknisk risiko og trafikksikkerheten spesielt for barn og unge i Varmbuveien. Naturmangfoldloven inntreffer også i denne saken, og det er vurdert jmf 8 at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at føre var prinsippet jmf 9 inntreffer. Vedlegg: 1. Kartomriss fylkesmannens vedtak Uttalelse fra NVE 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

7 Saksutredning: John Michael Langørgen søker i brev av til Melhus kommune om dispensasjon fra LNF formålet for mottak av ca m3 rene masser på eiendommene 117/1 og 117/3 avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel. Søknaden var komplett Beliggenhet Melhus sentrum Oversiktskart over Melhus kommune, området det søkes dispensasjon er vist med rødpil og rød sirkel. 2.0 Dagens situasjon/ beskrivelse av tiltaket/begrunnelse: Tiltakshaver har et ønske om å arrondere deler av sin egen eiendom og naboeiendommen for nydyrking. Aktuelle areal er i en bekkedal som berører begge eiendommene. Det er planlagt å ta i mot m3 masser på et areal på 12,5 daa. Massene som er tenkt brukt er rene overskuddsmasser fra utbygging av infrastruktur. Leire til storparten av fyllingen, Fjell og sprengstein til fyllingsfot og plastring og matjord til overflaten. Område som er markert (ca. 20 daa) i vedlegg til søknaden er større enn oppgitt areal (12,5 daa). Det er bekreftet i brev av fra Ekren Maskin AS at det gjelder søknaden gjelder 12,5 daa, og samsvarer med område det

8 tidligere er gitt tillatelse til omdisponering etter gammel jordlov 54 (kart vedlagt). Det er beskrevet at man regner med en ferdig fylling vil gi 9,5 daa med nydyrking. Det er Ekren Maskin AS som skal være ansvarlig ved deponering av masser, og de vil etablere en mottakskontroll som skal kontrollere; type masse, massens opprinnelse og mengde masser. Det er kun rene masser som skal tillates. Det er planlagt å legge bekken i rør, slik som er gjort tidligere ovenfor omsøkt areal. Naturen i området er beskrevet bestående av kornåkre og kantskog/bekkedaler med Olderskog. Som avrenningstiltak er det planlagt plastring med sprengstein og kummer for å unngå at overvann graver i skråninger. 3.0 Planavklaring Omsøkte tiltak ligger i kommuneplanens arealdel med planformål LNFR. Innenfor planformålet LNFR skal kun tiltak i tråd med stedbunden næring gjennomføres. Tiltak som innebærer mottak av masser som ikke er stedegne vurderes som ikke i tråd med LNF, selv om det er beskrevet som et tiltak for nydyrking av jordbruksareal. Det er gitt tillatelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling i 1994 om midlertidig omdisponering i henhold til gammel jordlov. Denne tillatelsen faller bort dersom tiltak arealet er omdisponert for ikke er igangsatt innen 5 år etter vedtak er gjort. Tiltakshaver hevder at arbeidet er påbegynt med ikke fullført. I mens det foregår deponering av masser på omsøkt areal er bruken av arealet ikke i tråd med LNF. Tiltaket krever også midlertidig omdisponering etter jordlovens bestemmelser.

9 Eventuelle hensynsoner/temakart Samfunnsikkerhet Omsøkt tiltak ligger utenfor registrerte kvikkleire soner, men innenfor marin grense 180 moh. Tiltakshaver har beskrevet at det tidligere har gått jordras på eiendommen, og at legging av noe av bekken i rør var ment for å stabilisere. Natur og miljø, biologisk mangfold Det er ingen registreringer i omsøkt areal, men det er gjort registreringer i nærområde av eldre lauvskog. Det er i brevet fra Ekren Maskin AS beskrevet at bekkedalen er fylt av Olderskog. Det er ikke gjort noen kartlegging av omsøkt areal. Bekkedaler kan være tilholdsted for et rikt artsmangfold, både planter og dyr. Bekken som renner gjennom dalen er del av et større vannsystem i området. Infrastruktur For å tilføre nærmere m3 masse, må en beregne nærmere 3000 lastebillass. Hvis dette skal gjøres i løpet av 2 år, må en beregne nærmere 6,5 lass om dagen hvis man går utifra 230 arbeidsdager pr. år. Transporten til og fra område er planlagt i Varmbuveien.

10 Saken har vært til høring hos berørte faginstanser, og merknadene er vedlagt i sin helhet. NVE, datert «NVE har følgende kommentarer til dispensasjonsforslaget: Trondheim kommune og tilstøtende nabokommuner opplever kraftig befolkningsvekst og grunnarbeider tilknyttet utbygging av boliger og næringsbygg genererer årlig et betydelig masseoverskudd. I tillegg er det store vegprosjekter både under planlegging og snarlig oppstart både sør- og nord for byen. Behovet for massedeponier for ulike fraksjoner er derfor svært stort og det er betydelig underdekning på denne type arealer. Denne underdekningen har medført gode priser for mottak av masse og innebærer at NVE til stadighet mottar denne type henvendelser vedr. ønske om etablering av massedeponier i Trondheimsområdet. Oftest er dette deponier som er initiert av grunneier selv, gjerne i samarbeid med lokale entreprenører som ønsker å deponere masser i lokale bekkedaler eller på dyrkamark. Førstnevnte er ofte svært utfordrende med tanke på geoteknikk og allmenne interesser tilknyttet vassdrag, (vilt(trekk)), friluftsliv, landskap etc). Ravinedalene i kulturlandskapet under marin grense er noen av de mest produktive økosystemene vi har i Norge med svært høyt biologisk mangfold. Disse områdene ble på og delvis 1980-tallet utsatt for betydelig arronderingsmessige endringer via omfattende bakkeplaneringer. De bratteste og mest utilgjengelige områdene unngikk i større grad disse prosessene og framstår ofte som overraskende lite preget av tekniske inngrep. Det er disse gjenstående områdene som vi nå ser ofte er aktuelle å ta i bruk til massedeponier. Dagens situasjon, med betydelig mangel på større deponiområder, innebærer at en er tvunget til å forholde seg til et utall større og mindre enkeltprosjekter gjennom en sak-for-sak behandling uten en overordnet overbygging. Etablering av nye, større deponiområder i Trondheimsregionen er utfordrende og vil ofte innebære betydelige interessekonflikter. Vår oppfatning er at en situasjon med noen færre, større deponiområder utredet, driftet og avsluttet av profesjonelle aktører likevel er klart å foretrekke framfor mange småprosjekter. Det var derfor gledelig og svært etterlengtet at Trondheimsregionen i samarbeid med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus nylig la ut en regional plan for massedeponier til høring. En slik regional plan vil etter vårt syn bidra til økt forutsigbarhet og bedre grunnlag for beslutningstakerne mht. konsekvenser, oversikt, styring, og anledning til å avvise uheldige prosjekter. Som Melhus kommune er godt kjent med viser plankartet «grønne, gule og røde» områder som indikerer planforslagets innstilling til realisering av de enkelte områdene basert på en rekke ulike kriterier som bla. avstand til utbyggingsområder, kapasitet og miljøforhold. Planforslaget har etter det vi kjenner til vært til politisk behandling i Trondheim kommune og politikerne ønsker også å ta inn områder som allerede er under planlegging og planen vil bli lagt ut til nytt offentlig ettersyn i løpet av våren Selv om planforslaget derfor ikke vil bli kunne bli godkjent før kanskje mot slutten av 2015, har NVE, for å unngå en stadig sak- for-sak-behandling av mange små og ofte konfliktfylte saker, valgt å benytte utkastet til regional massedeponiplan som et verktøy i vår saksbehandling av denne type saker. Særlig i konfliktfylte saker som utfyllinger i ravinedaler ofte er, anbefaler vi vanligvis kommunene til ikke å gi dispensasjon dersom de ikke er i tråd med utkastet til ovennevnte plan. Det er verdt å merke seg at den regionale planen også har forsøkt å unngå å legge deponiområdene til denne naturtypen.

11 Erfaringer med lukking av vassdrag over lengre strekninger viser dessverre at kulvertene over tid ofte mister mye av funksjon bla. som følge av underdimensjonering, at skjøter glir fra hverandre, sammenrasing eller at rørene helt eller delvis tettes av løv, jord, kvist o.l. Dette innebærer fare for flomskader og vann på avveie. Sistnevnte kan, særlig i marine avsetninger, utgjøre en potensiell skredfare gjennom underjordisk utspyling og erosjon. Oppsummering: På bakgrunn av ovennevnte betraktninger vil vi frarå at det gis dispensasjon til tiltaket. Dersom kommunen likevel ønsker å gi dispensasjon, forutsetter vi at det gjennomføres en fagkyndig geoteknisk vurdering/utredning i forkant av tiltaket for å sikre at dette kan gjennomføres uten fare for skred eller utglidninger. Ved evt. dispensasjon forutsetter vi også at det gjennomføres en beregning av avrenningen fra feltet med tanke på tilstrekkelig kulvertdimensjonering». Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt «Fylkesmannen viser til NVEs uttale i saken av , og støtter deres vurdering. Fylkesmannen påpeker at en dispensasjon i dette tilfellet vil være uheldig i forhold til; verdiene som Ravinedalen har som produktivt økosystem, arbeidet med IKAP og regional plan for massedeponier, og vassdraget som mister mye av sin funksjon ved å bli lagt i kulvert. Fylkesmannen fraråder med bakgrunn i dette at det gis dispensasjon til omsøkte tiltak». Vurdering: Omsøkt areal ligger i område med LNF formål, og er del av en landbrukseiendom. Tiltakshaver anfører at tiltak er omsøkt for å få en bedre arrondering av dages dyrkamark, og også få ytterligere areal til ny dyrking. I areal med formål LNF er det bestemmelsene tilknyttet formålet som skal i legges vesentlig vekt, men det kan ikke gis tillatelse hvis det gir store konflikter i forhold til andre verdier som også må vektlegges i forhold til andre samfunnsinteresser. Landbruk ved jordbruksinteressen Det søkes om dispensasjon fra arealformålet LNF i arealplanen for tillatelse til å etablere massedeponi på eiendommen Langørjan gnr 117/1. Tiltaket vil berøre 12,5 daa av en bekkedal, som skal fylles opp med inntil m3 rene masser. Sprengt stein og fjell skal legges i fyllingsfoten, deretter skal det fylles leirmasser, før det legges et lag met matjord på toppen. Dette vil gi nytt jordbruksareal på ca 9,5 daa, samtidig som arealet vil kunne drives sammen med øvrige jordbruksareal på eiendommen, og dermed gi bedret arrondering. Dette tiltaket har en godkjenning av jordlovmyndigheten fra 1994, og Fylkesmannen anser at det ikke er nødvendig med ny behandling i hht jordlovens bestemmelser. Under forutsetning av at bekken blir lagt i rør som dimensjoneres i hht fyllingen, samt bruk av rene masser og matjordlag på toppen, vil dette kunne gi ny dyrkajord samt en bedret arrondering på eksisterende jordbruksarealer. Ved tilføring av nytt matjordlag fra annen eiendom, forutsettes det at Mattilsynet godkjenner det( mtp spredning av floghavre). Det forutsettes videre at det ferdige jordbruksarealet blir grøftet før det tas i bruk og omsøkes som jordbruksareal i drift. Det er i tillegg andre sider ved tiltaket som skal prøves. Vurdering av konsekvenser (fordeler og ulemper) av tiltaket: Samfunnssikkerhet: Faremomenter: flom, kvikkleire, skred Erfaringer med lukking av vassdrag over lengre strekninger viser dessverre at kulverter over tid ofte mister mye av funksjon blant annet som følge av underdimensjonering, at skjøter glir fra hverandre, sammenrasing eller at rørene helt eller delvis tettes av løv, jord, kvister og lignende. Dette innebærer fare for flomskader og vann på avveie. Sistnevnte kan, særlig i marine avsetninger, utgjøre en potensiell skredfare gjennom underjordisk utspyling og erosjon. Tiltaket er lokalisert under maringrense som betyr at det kan være marine avsetninger i tilknytning til omsøkt tiltak. Liv og helse: støy, forurensing m.m.

12 Transporten til og fra området er planlagt i Varmbuveien, noe som anses som uhendig for boligområdene i dette område. Dette vil også påvirke barn og ungers interesser i form av skolevei, og til/fra fritidsaktiviteter langs veien. Varmbuveien er svært svingete og bratt og mangler gang- og sykkelveg. Infrastruktur: veg, vann og avløp, tilgjengelighet til offentlig tjenesteyting Tiltaket vil medføre en betydelig økning i tungtransport i området via Varmbuvegen som vil være uheldig. Naturmangfold Alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlig beslutning som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kommunen har benyttet naturbase for å undersøke om det finnes naturtyper og arter det må tas hensyn til i området. Naturbase viser ingen registreringer innenfor omsøkt området og omsøkt området er tidligere opparbeidet, men Ravinedalene i kulturlandskapet under marin grense er noen av de mest produktive økosystemene vi har i Norge med svært høyt biologisk mangfold. Det at det ikke er gjort noen kartlegging av naturen i denne dalen, gjør at beslutningsgrunnlaget ikke kan anses å være godt nok. Det må antas at det er et rikt biologisk mangfold i ravine dalen som er omsøkt. Ravinedal en som berøres har en dybde på ca. 25 meter og er nærmere 750 meter lang. Med bakgrunn i overnevnte er Rådmannens vurdering at kunnskapsgrunnlaget anes som ikke tilstrekkelig. 9 Føre-var-prinsippet Dette prinsippet henger sammen med prinsippet i naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget. I aktuelle sak anses ikke kunnskapsgrunnlaget å være tilstrekkelig for at det skal kunne fattes vedtak i saken. Det er viktig å påpeke at dersom det er usikkerhet rundt konsekvensene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet benyttes. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tilføring av masser i omsøkt område vil ha negative konsekvenser for den omsøkte ravinedalen og de eventuelle naturverdiene i område. Rådmannens vurdering er at tilføring av masser i omsøkt område kan ha negative konsekvenser både for ravinedalen, den økologiske tilstanden og for vannsystemet i område som berører et større areal enn omsøkt. Det er tidligere lagt deler av vannsystemet i rør i området, og legge ytterligere deler av dette vannsystemet i rør øker sjansen for at man får et uheldig utsig av vann på avveie som kan føre til erosjonsskader og underjordisk utspyling, som igjen fører til ras. Tiltakshaver har nevnt at det er tidligere på eiendommen gått flere jordras. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dette prinsippet innebærer at tiltakshaver må bære merutgiftene ved forebyggende tiltak og tilpasning til miljøet, og at tiltakshaver holdes ansvarlig for eventuelle skader som oppstår. Ut i fra det overnevnte er det vist at det er spesielle naturverdier i området som gjør at tiltaket vil kunne føre til miljøforringelse med tanke på naturverdier. Hvis det allikevel gis dispensasjon må tiltakshaver bære alle kostnadene ved utgiftene til forebyggende tiltak og kartlegging av disse. Dette må godkjennes av kommunen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsnyttige resultater. Det er en forutsetning at det tas utgangspunkt i miljøvennlige teknikker og driftsmetoder.

13 Forutsetningene for å kunne gi dispensasjon etter plan og bygningsloven 19-2 Av plan og bygningslovens ledd fremgår det at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre sier loven at: fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Av plan og bygningslovens ledd fremgår det at: Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet. Jfr. plan og bygningslovens 19-2, 4 ledd, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt ved vurdering om det skal gis dispensasjon. Av loven fremgår det at Kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknad. Konklusjon Det vurderes etter en samlet vurdering at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon ikke er tilstede. Omsøkt areal har arealformål LNF, og er en del av en landbrukseiendom. Det er landbruksfaglig vurdert at man kan, under gitte forutsetninger, kunne gi ny dyrkajord samt en bedret arrondering på eksisterende jordbruksarealer. Det er gitt en godkjenning av jordlovmyndigheten fra 1994, etter gammel jordlov. Andre forhold enn jordbruksforhold er ikke vurdert i denne godkjenningen. Det vurderes at bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, ikke vesentlig tilsidesettes. For å kunne gi en dispensasjon, må også fordeler klart være større enn ulempene. I denne saken vurderes det at omsøkte tiltaks ulemper vil være større en tiltakets fordeler. Dette gjelder spesielt i forhold til sannsynligheten av store naturverdiene i omsøkt ravinedal som man bør etterstrebe og ta vare på. Geoteknisk vurderes det også til at omsøkt tiltak kan medføre store negative konsekvenser. Det har erfaringsmessig vist seg at å legge slike vannsystemer i rør ofte medfører underjordisk utspilling, og er ikke heldig for stabiliteten. Omsøkt område er en del av et større vannsystem, og bør ikke berøres. Adkomstforholdene er også problematiske, da Varmbuveien er bratt og svingete og mangler sikring for gående og syklende. Konsekvenser for miljø og sikkerhet er to faktorer det skal legges særlig vekt ved dispensasjons behandling ihht ledd. I denne saken har både NVE og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fraråd at det skal gis dispensasjon i denne saken. Rådmannens vurdering kommer til samme konklusjon, og viser også til at man ikke bør gi dispensasjon når statlig eller regional myndighet (i dette tilfelle både og) har uttalt seg negativt om søknaden. Naturmangfoldloven inntreffer også i denne saken, og det er vurdert jmf 8 at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at føre var prinsippet jmf 9 inntreffer. Tidligere behandlinger og vedtak

14 Sak 38/15 99/1 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN - FRADELING GÅRDSTUN I LNF - LØVSET Arkivsaksnummer 14/5669 Saksansvarlig: Camilla Stenstad Formannskapet PS 38/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune innvilger dispensasjon fra formålet LNF for fradeling av tunet tilknyttet landbrukseiendommen som omsøkt i brev mottatt Det stilles følgene vilkår til dispensasjonen, som må gjennomføres for at dispensasjonen skal være gyldig: - Ved fradeling av tunet skal eiendommens skog og utmarksarealer videreselges som tilleggsareal til nabobruk. Ved at det stilles vilkår til dispensasjonen er det vurdert at omsøkt tiltak vil gi driftsmessige fordeler for landbruket (nabobruk), og således være innenfor forutsetningene for å kunne gi dispensasjon etter plan og bygningslovens 19. Vedlegg: 1. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt

15 Saksutredning: Ole Morten Løvseth søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstunet på eiendommen 99/1, som ligger på Løvset. Beliggenhet Oversiktskart over Melhus kommune, området det søkes dispensasjon er vist med rødpil Planavklaring Eiendommen 99/1 er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF formål. Å fradele et tun i LNF området, er ikke uendret bruk, men fradeling til bolig i LNF område. Tunet/eiendommen kan fremdeles brukes som en landbrukseiendom, men er vurdert til å ikke lenger tilhøre den opprinnelige stedbundne næringen. Det kreves derfor en dispensasjon fra overordnet plan for å kunne søke fradeling av tunet. Det er ikke tilknyttet noen hensynssoner eller registreringer i kommunens temakart til eiendommen som ønskes fradelt (omsøkt tun).

16 Dagens situasjon/ beskrivelse av tiltaket Tiltakshavers eiendom 99/1 består av 5 teiger på til sammen ca 470 daa, hvorav 3 er skogparseller. De to andre teigene er vist i bildet under. Det er teigen med hovedbygninger som er omsøkt fradelt. Denne er på ca. 4.7 daa. Teigen markert under er i kommuneplanens arealdel som vedtas i 2014 avsatt til boligformål etter mekling med Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Tiltakshaver ønsker nå å fradele gårdstunet, da det ikke lenger er jordbruksareal igjen på landbrukseiendommen. Tiltakshaver har over telefon den bekreftet at han ønsker å beholde skogparsellene, disse er på til sammen ca. 430 daa. Eiendommen er tilkoblet privat vann og avløp. Eiendommen har vært fulgt opp av «Oppryddingsprosjektet for spredt avløp», og ble tilkoblet offentlig avløpsledning mai Ferdigmelding tilkobling ligger på sak 13/6791. Avløpsforholdene på gårdstunet er dermed i orden. Søkers begrunnelse for tiltaket I henhold til 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin søknad. Søker har oppgitt følgende begrunnelse: «Øvrig jordbruksareal er under omregulering til boligformål. Gjenværende areal er nevnte gårdstun. I og med at det ikke er jordbruksareal igjen på eiendommen, søkes dispensasjon for omregulering/fradeling til boligformål. Det er ikke noe tilknyttet areal som representerer stedbunden næring.» Søknaden har vært på høring, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ingen merknader til tiltaket, såfremt omsøkt areal vil ha formål LNF også etter fradeling. Dette tilsier at alle tiltak som skal gjennomføres på eiendommen som er i strid med LNF-formålet må omsøkes.

17 Forutsetninger som må oppfylles for å kunne gi dispensasjon I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynet til bestemmelsen det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelser, ikke vesentlig blir tilsidesatt. Samt at fordelene med å innvilge dispensasjonen må være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dispensasjonen kan gis både midlertidig og varig. Det kan i tillegg settes vilkår ved dispensasjonen Vurdering: Denne dispensasjonssøknaden gjelder kun mulighet for å fradele tun i LNFR området på eiendommen 99/1. Ved fradeling av et tun bør hensynet til drift av resterende landbruksareal veie tungt. Eiendommen Løvseth, mnr. 99/1 består av 5 teiger på til sammen 468 daa, hvorav 3 er skogparseller. De to andre teigene er dyrkamark/tun på eiendommen. Søker har bekreftet at han ønsker å beholde skogteigene på til sammen 430 daa. I følge jordloven 12 skal det ved avgjørelser om samtykke til deling legges vekt på om delinga legg til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår bl. a hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I dette tilfellet kan det stilles spørsmål om en deling vil legge til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur, og også om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det er tvilsomt om delingen som omsøkt fører til en driftsmessig god løsning slik jordloven krever, så for å gi delingssamtykke i en eventuell jordlovsak er det opplyst om at det vil bli stilt vilkår om videresalg av eiendommens skog- og utmarksarealer som tilleggsareal til nabobruk. Tunet som ønskes fradelt vil ikke endre formål ved en eventuell dispensasjon, men forbi LNFR som en mindre landbrukseiendom på ca. 5 daa. Nabotunet ble i 2012 fradelt som et småbruk, da grunneier flyttet hovedbygningene til en annen del av sin eiendom, men disse fortsatte driften av jordbruksarealene. Det omsøkte tunet blir da en selvstendig enhet på ca. 5 daa, som i dag inneholder et våningshus og en driftsbygning. Naturmangfold Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og tiltaket krever ikke nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven da det ikke finnes forhold knyttet til biologisk mangfold som omsøkt tiltak kan medføre negative konsekvenser for. Konklusjon Det vurderes at det kan gis dispensasjon for fradeling av tunet hvis resteiendommen videreselges til nabobruk. Dette vil gi driftsmessige fordeler for landbruket, og må stilles som vilkår for fradelingen. Tidligere behandlinger og vedtak

18 Sak 39/15 Melhus kommunes eierskap i ulike foretak Arkivsaksnummer 13/7723 Saksansvarlig: Roy Johan Jevard Formannskapet PS 122/13 Formannskapet PS 134/13 Formannskapet PS 39/15 Kommunestyret PS / Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes strategier for selskaper man har eierskap i. Vedlegg: Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Kommunestyret har i møte , sak 17/13, fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll - Eierskapskontroll til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingen i rapportens pkt 8 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingen er fulgt opp innen utgangen av oktober Rådmannen tatt utgangspunkt i de ulike selskaper/foretak kommunen har eierinteresser. Deretter foretar rådmannen en gjennomgang av ulike momenter som bør telle ved vurderingen i utøvelsen av eierskapet. Rådmann har meddelt kontrollutvalget at arbeidet er forsinket. Formannskapet nedsatte en arbeidsgruppe som har utformet forslag til eierstrategi for de enkelte selskapene. Om de enkelte selskap Envina AS Gaula Natursenter AS Gauldal Brann og Redning Gnisten Næringshage AS er avviklet. Lundemo Bruk AS Melhus Næringsareal AS Melhus Skysstasjon AS AS Melhus Tomteselskap

19 Trondheim Sør Utvikling AS Trønderenergi AS Vekst Melhus AS (Styresammensetning i de enkelte selskap er oppdatert etter opplysninger fra Brønnøysundregisteret pr samt korrigert i de selskaper som har gjennomført generalforsamling i 2014) Envina IKS Melhus kommunes andel 33 1/3 Aksjekapital Avkastning 0 Styresammensetning John Morten Laugsand (leder), Hubertina Doeven, Terje Ekle, Roger Krogstad, Ove Eggen, Anna Therese Flatmo, Marianne Løland. Melhus kommune Ordfører, representantskap representert i andre organer Bedriftens mål Skal samarbeide med eierkommunene, fremme bevisste holdninger til ressursbruk i samfunnet, gjennom å legge til rette for kildesortering, ombruk og gjenvinning av ulike fraksjoner for avfall. Informasjon til eierne Melhus kommunes strategi for selskapet: Årlig orientering til formannskap/ kommunestyret gjennom årsmelding og andre forhold som berører eierne. Gjennom interkommunalt samarbeid skal Melhus kommune sørge for gode tjenester innen for renovasjon. Det forventes at selskapet står for fremtidsrettet avfallshåndtering, avfallsforebygging og drive holdningsskapende arbeid. Virksomhet opp mot private husholdninger skal drives i økonomisk balanse, etter selvkostprinsippet. Det forutsettes effektiv drift. Virksomhet rettet mot privat næringsliv skjer på konkurransemessige vilkår.

20 Gaula Natursenter AS Melhus kommunes andel 40 % Aksjekapital Avkastning 0 Styresammensetning Gunnar Krogstad (leder), Gunhild Kjelstad, Hilde Kristin Wahl Moen, Mona Lilleberg, Johan Heksem Melhus kommune Ordfører møter i Generalforsamlingen representert i andre organer Bedriftens mål Informasjonskanal til alt innen jakt, fiske, overnatting og friluftsliv i Gauldalsregionen. Politisk organ orientert og i tilfelle hvilket Behov for regelmessig oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: Ja, formannskap Årlig orientering til formannskapet/ kommunestyret gjennom årsmelding og andre forhold som berører eierne. Melhus kommune forutsetter at selskapet legger til rette for næringsutvikling innen turisme/ reiseliv og annet naturbasert næringsliv. Melhus kommune forventer at selskapet skal være en sentral aktør for en fremtidsrettet utvikling innen turisme/ reiseliv og annet naturbasert næringsliv. Melhus kommune forventer at selskapet skal arbeide aktivt for å utvikle samarbeid med private aktører innenfor sitt virkeområde. Som turistinformasjon for eierkommunene skal selskapet drive markedsføring av de mange tilbud i Gauldalsføret. Selskapet drives derfor med kommunal støtte. Det er laget en egen samarbeidsavtale på oppgaver.

21 Gauldal Brann og Redning IKS Melhus kommunes andel 63,8 % Aksjekapital Avkastning 0 Driftsresultat 2013: Dekkes gjennom tidligere overskudd Styresammensetning Melhus kommune representert i andre organer Bedriftens mål Behov for regelmessig oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: Morten Bostad (leder), Eli Moen(nestleder), Jan Bjørge Vinsnesbakk, Mona Lilleberg, Torstein Rognes I Representantskapet: Jorid O Jagtøyen, Gunnar Krogstad Innfri de krav som brannlovgivningen pålegger Årlig orientering til formannskap/ kommunestyre gjennom årsmelding eller andre forhold som berører eierne. Melhus Kommune skal gjennom et interkommunalt samarbeid sikre gode tjenester innenfor brann og redning. Selskapet skal drive brannforebyggende arbeid. Det forutsettes at selskapet oppfyller lovens krav til tjenestetilbud. Det forutsettes effektiv drift. Det forventes at selskapet sørger for en god kommunikasjon med innbyggerne. Selskapet driver med kommunal driftsstøtte innenfor vedtatte budsjettrammer.

22 Aksjeselskapet Lundemo Bruk Melhus kommunes andel 100 % Aksjekapital Avkastning 0 Styresammensetning Odd Jarle Brodal( leder), Ola Solberg, Asbjørg Gylland, Mikal Kvål, Odd Mikal Skavern, Eli Karin Krogstad, Mette Røsbjørgen Melhus kommune Heleid av Melhus Kommune representert i andre organer Bedriftens mål En skriftlig formulering må utarbeides av styret Politisk organ orientert og i Formannskap er generalforsamling tilfelle hvilket Behov for regelmessig Formannskap/kommunestyret orienteres gjennom årsmelding eller oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: andre forhold som berører eierne. Gjennom eierskap tar Melhus kommune et direkte ansvar for å ta vare på kultur- og naturlandskap innenfor eiendommen. Vedtektene bør endres slik at antallet medlemmer i styret settes til «inntil 5» Melhus kommune skal gjennom Lundemo Bruk AS sikre allmennheten adgang til områder egnet for friluftsaktiviteter. Selskapet skal arbeide med naturbasert næringsutvikling, tilrettelegge for hytteområder, jakt, fiske og friluftsliv, gjerne i samarbeid med andre aktører. Selskapet bør formalisere samarbeidet med Gaula Natursenter med tanke på informasjonsarbeid. Selskapet bør vurdere et administrativt samarbeid med Melhus Tomteselskap as og Melhus Næringsareal as.

23 Melhus Næringsareal AS Melhus kommunes andel 100 % Aksjekapital Avkastning 0 Styresammensetning Roar Gylland(leder), Herborg Hongset, Frode Kvernrød, Liv Aastad, Sigmund Gråbak. Melhus kommune Formannskapet er generalforsamling. representert i andre organer Bedriftens mål Utvikle næringsarealer innen kommunens grenser. Politisk organ orientert og i Formannskap er generalforsamling tilfelle hvilket Behov for regelmessig Årlig orientering i Kommunestyret gjennom årsmelding eller andre oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: forhold som berører eierne. En primæroppgave for selskapet er å finansiere og utvikle næringsareal for videre salg til markedspris. Overskudd brukes til oppkjøp av nye næringsarealer. Melhus Kommune forventer at selskapet utvikler fremtidsrettede og miljøriktige løsninger i utbyggingsområder. Det er viktig at selskapet både tar samfunnsansvar for å bidra til at kommunen til enhver tid har attraktive næringsarealer, og driver etter forretningsmessige prinsipper. Selskapet forventes etter en innkjøringsperiode, og sørge for drift i økonomisk balanse, eventuell fortjeneste brukes til oppkjøp av nye arealer og næringsutvikling. Selskapet bør vurdere et administrativt samarbeid med Melhus Tomteselskap as og Lundemo Bruk.

24 Melhus Skysstasjon AS Melhus kommunes andel 33 1/3 % Aksjekapital Avkastning 0 Styresammensetning Knut Rostad(leder), Guro Angell Gimse, Trygve Strand, Asbjørg Gylland, Ola Næve, Berit Wold Fjelle Melhus kommune Ordfører i Generalforsamling representert i andre organer Bedriftens mål Styret må formulere klare mål Behov for regelmessig Årlig orientering i formannskap/ kommunestyre gjennom årsmelding oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: eller andre forhold som berører eierne. Melhus Kommune vil at Melhus skysstasjon AS skal videreutvikle skysstasjonen som knutepunkt for kollektivtrafikk i Nedre Melhus. Selskapet skal drives forretningsmessig forsvarlig. AS Melhus Tomteselskap Melhus kommunes andel 90 % Aksjekapital (2007) Avkastning 0 Styresammensetning Jan Erik Kregnes( leder), Lillian Thomassen, Odd Jarle Brodal, Jarle Gustad, Cathrine Stenbro Holthe Melhus kommune Ordfører i Generalforsamling representert i andre organer Bedriftens mål Behov for regelmessig oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: Å erverve arealer innen Melhus Kommune passende til tomter, gjøre disse byggeklare, overdra dem til tomtesøkere og dertil hørende virksomhet. Årlig orientering til formannskap/ kommunestyre gjennom årsmelding eller andre forhold som berører eierne. Melhus kommune ønsker gjennom selskapet å sørge for fremtidsrettede og miljøriktige løsninger i utbyggingsområder. Det er viktig at selskapet både tar samfunnsansvar og driver etter forretningsmessige prinsipper. Melhus kommune forventer at selskapet tar initiativ for å sikre boligbygging innen alle sentra av kommunen. Melhus kommune forventer at selskapet bygger opp tilstrekkelig egenkapital til å utøve sin aktivitet, jfr bedriftens mål. Selskapet bør vurdere et administrativt samarbeid med Melhus Næringsareal as og Lundemo Bruk as.

25 Trondheim Sør Utvikling AS Melhus kommunes andel 33,33 % Aksjekapital (stiftet ) Avkastning Styresammensetning Roy J. Jevard (leder), Bjørn Enge, Knut Dukane, Sigmund Gråbak Olaf Løberg, Sverre Lillemo Melhus kommune Ordfører er representert i generalforsamlingen. representert i andre organer Bedriftens mål Politisk organ orientert og i tilfelle hvilket Behov for regelmessig oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: Bistå med næringsutvikling, herunder etablering/ nyskaping, deltakelse i utviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette, samt etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Formannskapet, samt referatsak til Kommunestyret gjennom årsmelding eller andre forhold som berører eierne. Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelig dagsorden skjer med en ukes varsel til aksjonærene. Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/ nyskaping, deltakelse i utviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Selskapet vil bli avviklet i 2015.

26 Trønderenergi AS Melhus kommunes andel 14,77 % Aksjekapital 102 mill (2007 tall) Avkastning Utbetales i henhold til årsresultatet regulert i vedtektene. Styresammensetning Per K. Skjærvik(leder), Anna Therese Flatmo, Margrethe Smith, Jorid O. Jagtøyen, Arve Slørdahl, Kåre Johan Ytre- Eide, Oddbjørn Bang, Rune Olaisen, Roger Harsvik, Kari Skogan Holm. Melhus kommune Varaordfører Sigmund Gråbak er representant på representert i andre organer generalforsamlingen, så lenge ordfører sitter i styret. Bedriftens mål Langsiktig verdiskaping Bedriftens visjon Kraftfullt og energisk, miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn Politisk organ orientert og i Ordfører eller den ordfører bemyndiger, rådmann og tilfelle hvilket opposisjonsleder er representanter på eiermøtene. Behov for regelmessig Formannskap/ kommunestyre blir informert gjennom årsmelding oppfølging - hyppighet eller andre forhold som berører eierne. Melhus kommunes strategi Gjennom eierskap skal Melhus kommune bidra til å sikre viktig for selskapet: infrastruktur innenfor selskapets forretningsområde Melhus kommune forventer at selskapet sørger for sikker tilgang på energi innenfor regionen. Melhus kommune forventer at selskapet skal ta en pådriver - og utviklerrolle i forhold til alternative energikilder. Melhus kommune forventer en avkastning på minst 3 % Som største eier forventer Melhus kommune å være representert i styret for selskapet.

27 Vekst Melhus AS Melhus kommunes andel 100 % Aksjekapital Avkastning 0 Driftsresultat 2012: : 433 Styresammensetning Leif Arild Grytbakk(leder), Bente Estenstad, Hrønn Thordisdottir, Magni Lunde Melhus kommune Ordfører i Generalforsamling representert i andre organer Bedriftens mål Tilrettelagt arbeid/ formidling av personer fra «attføringssystemet» til ordinært arbeid. Behov for regelmessig Årlig orientering formannskap/ kommunestyre gjennom årsmelding oppfølging - hyppighet Melhus kommunes strategi for selskapet: eller andre forhold som berører eieren. Gjennom eierskap i Vekst Melhus AS ønsker Melhus kommune å utvikle og bevare arbeidsplasser for mennesker med behov for tilrettelegging. Melhus kommune forutsetter at selskapet viderefører et nært samarbeid med NAV. Melhus kommune forventer at selskapet har et nært samarbeid med øvrig næringsliv med sikte på å formidle personer til ordinært arbeid. Melhus kommune forventer at selskapet bygger opp en tilstrekkelig egenkapital for å utøve sin virksomhet i samsvar med formålsparagrafen. Hvilke krav bør kommunen stille til et godt eierskap: Eier bør stille krav overfor styret om realisering av mål. Eier skal kontrollere måloppnåelse og konfrontere styret med disse. Dette innebærer at Melhus kommune bør stille avkastningskrav til virksomhetene i de tilfeller disse har forretningsmessige mål. På den annen side bør styrene kunne stille visse forventninger til hvorledes eiers krav skal være utformet. - Eiers krav må være klare og tydelige. Kravene må være klart kommunisert og ikke gi grunnlag for tvil om hva eier egentlig vil oppnå. - Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Det må på objektivt grunnlag kunne fastslås om eierkravene er innfridd eller ikke. - Kravene må være realistiske. Eiers krav bør være utfordrende og krevende, men innenfor de rammer som det vil være mulig å nå. - Kravene må sikre forutsigbarhet for selskapene. Når kommunen som eier har kommunisert sine krav må selskapet ha frihet og tilstrekkelig selvstendighet til å realisere eiers mål. Eier må heller ikke endre sine krav i den tidsperioden selskapet er gitt for å nå målene. Kravene til styrene bør være uavhengig av kommunens eierandel i selskapet. En minoritetsaksjonær kan utøve stor innflytelse gjennom kunnskap og målrettet virksomhet. På den annen side bør ressursbruken fra eiers side stå i et forhold til eierandelen i vedkommende selskap. Vel så viktig er at eieren definerer en eierstrategi altså hva vil eier med selskapet eller sitt eierskap. En slik formulert strategi gjør det derfor mye enklere for de som er satt til å kontrollere. I et aksjeselskap eller et kommunalt foretak skal eierinnflytelsen utøves på generalforsamlingen eller i foretaksmøtet.

28 Styret i selskapet er ansvarlig for at selskapet når sine mål. En konsekvens av dette er at om disse uttalte mål ikke er nådd, har eier en plikt til å vurdere hvorfor målene ikke er nådd og eventuelt foreslå skifte av styresammensetning. Styrene i selskapene har ansvaret for å ivareta strategien hva vil eier med selskapet? og sørge for at selskapets virksomhet ligger innenfor disse rammer. Styret skal i denne sammenheng ta initiativet til diskusjoner om de ulike strategiske veivalg for bedriften. Slik sett blir styret en viktig diskusjonspartner for den daglige ledelse. På den annen side må også styret sørge for en evaluering/kontroll av ledelsens innsats innenfor de rammer som er trukket opp. Slik sett skal styret i prinsippet være uavhengig av ledelsen. Det betyr også at styret må vurdere selskapets ledelse og eventuelt foreta endringer. Vurdering Rådmann legger frem gjeldene plan med de nødvendige oppdateringer av styrerne i de respektive selskapene som vi har et eierforhold i etter de anmodninger som nedsatt arbeidsgruppe utgått fra formannskapet. Tidligere behandlinger og vedtak

29 Melhus kommune Delegerte vedtak tom Møte i Formannskapet den Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/1040 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. DS PLN 4/1514/6719 AREAL/PLANB/CASE Børø Eiendomsservice AS Søknad innvilget 238/262/275 Melding om delegert vedtak dispensajon fra reguleringsplan for 238/238 Teigen, Hovin - tomteinndeling DS PLN 6/1515/907 AREAL/PLANB/KJESTA Asplan Viak AS Søknad innvilget Delegert behandling - dispensasjon fra kommuneplan - ny Næve bru DS 3/15 14/4047 AREAL/PLAN/GUVI Nina Andresen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 43/49 Refundert utgifter for klage på dispensasjonssøknad

30 Melhus kommune Refererte journalposter tom Møte i Formannskapet den Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/1040 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 14/ AREAL/BYGG/OYAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 91/93 Klagebehandling - søknad om dispensasjon for oppføring av dukkestue på Kuhaugen i Melhus kommune Kommunens vedtak stadfestes 14/ AREAL/BYGG/OYAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 8/50 Klagebehandling - klage på avslag om dispensasjon fra reguleringsplan - tomannsbolig - Melhus 14/ AREAL/BYGG/OYAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 137/87 Klagebehandling - dispensasjon fra byggerense i reguleringsplan for oppføring av garasje - Melhus 137/87 Kommunens vedtak stadfestes

31 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g ( DES, /4301 Saksbehandler Sigurd Bøe Sletten Juridisk enhet Innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ref Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Klagebehandling - søknad om dispensasjon for oppføring av dukkestue på Kuhaugen, gnr/bnr 91/93, i Melhus kommune - kommunens vedtak stadfestes Saken gjelder søknad om dispensasjon fra byggegrense fastsatt i reguleringsplan for oppføring av dukkestue. Kommunen avslo søknaden. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak. Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages. *** Sakens an Bjørn Melien søkte den om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for oppføring av dukkestue. Melhus kommune behandlet saken den , sak 34/14, og fattet vedtak om å avslå søknaden om dispensasjon. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver i brev datert Melhus kommune v/formannskapet behandlet saken i møte den , sak PS 127/14, og fant ikke at klagen tilførte nye momenter i saken som medførte en annen konklusjon. I oversendelse datert ble saken oversendt til Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Klagen I klagen er det vist til at omsøkte tiltak ikke vil påvirke sikten eller muligheten for snøopplegg. Det anføres at: «Kan ikke se at det er problemer med sikt gjennom svingen. Det er andre plasser i området reguleringsplanen gjelder som har større utfordringer i forhold til sikt og trafikksikkerhet(..) Når det gjelder snøopplagring vil det ikke være noe problem med dette, også i perioder der det kan komme unormalt mye sjø i forhold til normalen. I yttersvingen kan det opplagres store mengder snø uten at dette skaper problem for hverken trafikksikkerhet eller trafikkavvikling i området.» Vedrørende hvor mange adkomster tiltaket vil berøre skriver tiltakshaver «Tiltaket vil berøre avkjørsel for 2 boliger, og IKKE 3 boliger som nevnt i at: Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Soslal- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

32 2 svarbrev fra melhus kommune og svarbrev nabovarsel fra Frode Einum. Jeg bemerker at ifig. kart for området er FA1 en blindvei, og at det ikke skal være gjennomkjøring til eiendom tomt 6 som har avkjørsel FA2. Ber om at dette tas hensyn til i behandlingen av saken.» Fylkesmannen bemerker F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningsloven (fvl.) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges på vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Kla efrist o rettsli kla einteresse Klager har rettslig klageinteresse, og klagen er rettidig framsatt, jf. fvl. 28 og 29. Planstatus Reguleringsplanen for området er Elvheim boligfelt. I planen er det satt byggegrenser og omsøkte tiltak vil overskride grensen. Det kreves dermed dispensasjon fra byggegrensen i planen. Dis ensas.on Etter pbl kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen. Vurdering av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken, og som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for det første vurdere om hensynene bak reguleringsplanens bestemmelse vil bli satt vesentlig til side ved en dispensasjon. Videre må det vurderes om en dispensasjon vil medføre klart større fordeler enn ulemper etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, altså at begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis.

33 3 Vurderinq Fra Melhus kommune v/formannskapets vurdering av det omsøkte tiltaket hitsettes følgende: «Byggegrense og trafikksikkerhet: Byggegrensen i reguleringsplanen er ca. 3 meter fra vegen på omsøkt område, det er ved starten på svingen. Tiltakshaver skriver i sin klage: Kan ikke se at det er problemer med sikt gjennom svingen. Det er andre plasser i området reguleringsplanen gjelder som har større utfordringer i forhold til sikt og trafikksikkerhet. Kommunen vurderer dette annerledes. Det at det større utfordringer knyttet til sikt og trafikksikkerhet andre steder er ikke noe argument for å sette i gang tiltak som reduserer sikten ytterligere. Med hensyn til sikt og snøopplagring langs veien kan omsøkt tiltak ha negative konsekvenser for sikkerheten hvis det plasseres slik tiltakshaver har vist. Nabo opplever også at svingen er uoversiktelig: Som vi har påpekt tidligere ble det lite sikt da dere bygde en dobbeltgarasje med hems, bare en meter fra tomtegrense mot vei og sving. Mange små barn sykler her og vi har vært bekymret for sikkerheten til barna... Når dere nå ønsker å bygge en dukkestue bare en meter fra tomtegrense mot samme sving og gjøre det enda mer uoversiktelig for den som kommer fra tomt 91/80, 91/87 og 91/56, synes vi det er betenkelig. Vurdering av trafikksikkehet på stedet (06.11): Barnas representant har vært på befaring i Kuhaugen 27 og området rundt der det er søkt om oppsetting av lekestue. Tomta grenser inn til en godt opparbeidet lekeplass, noe som fører til at det vil være en del ferdsel av barn i området. Vi vet at barn ikke har forutsetning for å mestre kompliserte trafikksituasjoner og at det derfor er viktig med trafikksikre områder og ferdselsårer (Rundskriv T-2/08). Oppsetning av dukkestue på det omsøkte området vil hindre sikten vesentlig slik at man ikke ser om det kommer barn som skal til og fra lekeplassen. Det at tomta grenser mot lekeplassen må føre til at det ikke kan settes opp bygg/levegger/hekk som hindrer utsikten til barnas ferdselsårer til og fra den etablerte lekeplassen. Det bør derfor ikke gies tillatelse til oppsetning av dukkestue akkurat her. Konklusjon Det er etter rådmannens mening i denne saken en overvekt av ulemper ved å innvilge en dispensasjon. Dette gjelder spesielt trafikksikkerhet, omsøkt tiltak er plassert ved en sving i nær tilknytning til en lekeplass, og vil medføre dårligere sikt og det kan oppstå risikable situasjoner som ikke er ønskelig. Byggegrensen er også for å sikre tilstrekkelig avstand til den private vegen, slik at det ikke oppstår problemer knyttet til vedlikehold av vegen som for eksempel brøyting og opplagring av snø. Byggegrense mot veien er allerede fraveket på nordsiden av eiendommen, og eiendommen er bebygd til det ytterste innenfor byggegrense på grunnflaten. Utifra befaringen (06.11) mener barnas representant at det ikke må gies tillatelse til oppsetning av dukkestue på omsøkte plassering.» Fylkesmannen bemerker at kommunen har vurdert og tatt i betraktning sakens relevante momenter. Fylkesmannen har ingen innvendinger eller

34 4 motforestillinger til at kommunen i større grad har vektlagt hensynet til trafikksikkerhet enn tiltakshavers ønske om plassering. Eiendommens garasje tar allerede en del av sikten i svingen, og oppføringen av dukkestuen som omsøkt vil i ytterligere grad hindre sikten gjennom svingen. Lekeplassen rett sør for eiendommen frekventeres av barn som bruker den aktuelle veien som adkomst. Hensynet til trafikksikkerheten skjerpes dermed ytterligere. I klagen har tiltakshaver skrevet at de er åpen for innspill vedrørende plassering av dukkestuen. Fylkesmannen er, i likhet med barnas representant, av den oppfatning at den beste løsningen med tanke på trafikksikkerheten vil være å plassere dukkestuen sør på tiltakshavers eiendom, i tilknytning til lekeplassen. På bakgrunn av ovennevnte finner Fylkesmannen at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt, jf. pbl Kommunens vedtak stadfestes. *** På bakgrunn av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedta k: Melhus kommunes vedtak av , sak 34/14, stadfestes. Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) underdirektør Sigurd Bøe Sletten juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkient og har derfor ingen signatur. Kopi: Bjørn Melien Kuhaugen MELHUS

35 Fylkesmannen i Sør-TdAde51aW4 Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 lq/k " Saksbehandler Torbjørn Kayser Juridisk enhet Innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ref Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Klagebehandling - klage på avslag om dispensasjon fra reguleringsplan - tomannsbolig - Melhus 8/50 Saken gjelder søknad om oppføring av tomannsbolig på eiendommen 8/50 i Melhus kommune som krever dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan. Kommunen avslo søknaden. Fylkesmannen stadfester kommunens avslag. Det vises til oversendelse fra Melhus kommune 4. desember Sakens an BE-Con AS søkte, på vegne av Geir Lyder Pedersen, 24. april 2014 om tillatelse til oppføring av tomannsbolig på eiendommen 8/50. Det ble søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Melhus kommune fattet 11. september 2014 i sak 33/14 administrativt vedtak om avslag på søknaden. Vedtaket ble påklaget av BE-Con AS, på vegne av Geir Lyder Pedersen, ved brev 21. oktober Melhus kommune v/formannskapet behandlet klagen i møte 2. desember 2014 i sak 133/14. Vedtaket i sak 33/14 ble opprettholdt ble opprettholdt, og saken ble oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Klagen Det hitsettes fra klagen: «Vi vurderer vedtakets begrunnelse for avslag å være tiltakets avstand til høyspentledningen og høydeplassering over elven. Det opplyses i avslaget at Statens Strålevern anbefaler en minimumsavstand på 15 meter fra høyspentledninger. [...] Forholdet til avstand fra høyspentlinjen hvor Statens Strålevern generelt anbefaler 15 meters avstand til boligen ser vi som et utgangspunkt når man skal oppføre bolig. I dette tilfellet har vi hatt kontakt med Trønder Energi Nett AS som har gjort beregninger som viser at det ved en normal forsyningssituasjon vil kreve en avstand på 6 meter fra senter av linjen i høyde med ledningen. Vi har med bakgrunn i dette endret plassering slik at denne avstanden oppnås horisontalt. Eiendommens utforming og plassering tilsier at eiendommen er svært lite anvendelig om det kreves større avstand enn omsøkt. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

36 2 Med dette mener vi å ha etterkommet kommunens begrunnelse for avslaget, og ber derfor om at saken vurderes igjen ut fra de nye opplysningene. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningsloven (fvl) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Kla efrist o rettsli kla einteresse Klagen er fremsatt rettidig av person med rettslig klageinteresse, jfr. fvl. 28 og 29. Planstatus o rettsli ut an s unkt Eiendommen er i kommuneplanens arealdel (vedtatt 14. juni 2011) innenfor området hvor reguleringsplan del av øran, fortsatt skal gjelde. I reguleringsplan for del av øran er området avsatt til boligbebyggelse. Det følger av bestemmelsene til reguleringsplanen pkt. 1.1 at det i «boligområdet skal oppføres eneboliger». Av pkt. 1.2 følger det spesifikt at hus på eiendommen 8/50 «skal bygges som en enebolig med maks &? etasje». Det omsøkte tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser pkt. 1.1 og 1.2. I henhold til pbl krever dispensasjon grunngitt søknad, samt varsling av naboer på den måten som er nevnt i pbl Etter pbl kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I Ot.prp.nr. 32 ( ) pkt er det blant annet uttalt følgende om adgangen til å dispensere fra arealplaner: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i

37 3 planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene.» Vurderingen av lovens vilkår for å kunne dispensere, vil være et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. F Ikesmannens vurderin Det omsøkte tiltak - oppføring av tomannsbolig - fordrer dispensasjon. Det hitsettes fra kommunens vedtak av 11. september 2014 hvor dispensasjon ble avslått: «Det går en høyspentledning fra eiendommen over Gaula. Kommunen har fått opplyst at denne har et spenningsnivå på 22 kilovolt. TrønderEnergi Nett AS har opplyst at for å ivareta deres interesser skal avstand til høyspentlinjer være minimum seks meter. Statens strålevern har som mål å forhindre eller redusere antall nye boliger nær høyspentanlegg. De anbefaler at avstanden til nye bygg bør være minimum 15 meter. [...] Rådmannen mener at boligens plassering kan ha konsekvenser for liv og helse, og ønsker ikke å overprøve anbefalinger satt av Statens strålevern.» Tiltaket ble etter avslaget endret noe, for å øke avstand til høyspentlinje. Det hitsettes fra kommunens forberedende klagebehandling: «Tiltakshaver har i etterkant av avslaget innhentet uttalelse fra TrønderEnergi Nett AS som sier at utredningsnivået for magnetfelt ved nye bygg og høyspentanlegg i første rekke gjelder bygninger der opphold vil forekomme over lang tid. - Noe en bolig må sies å være. Videre sier TrønderEnergi at utredningsnivået på 0,4 microtesla/pt (årsgjennomsnitt) er basert på mulig risiko for svak økning leukemitilfeller hos barn. Det er derfor et mål om at begrense og forhindre at det bygges nye boliger, barnehager og skoler i nærheten av høyspentanlegg. Rådmannen vektlegger særlig konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Statens strålevern mener at nye boliger ikke bør bygges i nærheten av høyspent anlegg og anbefaler en avstand på 15 meter. Eiendommen vil bli oppfylt slik at boligen vil komme noe høyere enn høyspentlinja. Dette medfører økt styrke på magnetfeltet på husets grunnplan. Rådmannen mener at tomta legger til rette for bygging av enebolig, og at en tomannsbolig vil gi flere ulemper enn fordeler, spesielt med tanke på helse, miljø og sikkerhet da forholdene er noe uavklart. Naboeiendommene vil også få klart større ulemper dersom tomannsboligen tillates bygd. [...] [A]vstanden er fortsatt mindre enn anbefalt av Statens strålevern. Rådmannen mener, etter en samlet vurdering, at ulempene ved å ta klagen til følge er større enn fordelene. Rådmannen er usikker på om boligens plassering kan ha konsekvenser for liv og helse, og ønsker derfor ikke å utsette nye beboere for

38 4 eventuell stråling ved at man overprøver de anbefalinger Statens strålevern har satt.» Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt av formannskapet, og klagen ble med ovennevnte begrunnelse ikke tatt til følge. Fylkesmannen har ingen innvendinger mot kommunens vurdering og stadfester med dette kommunens vedtak. Fordelene ved å gi dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser vil ikke være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, ut ifra de hensyn plan- og bygningsloven er satt til å ivareta. Fylkesmannen vektlegger særskilt at boligens plassering kan ha konsekvenser liv og helse. Det vil ikke være i samsvar med lovens formål, å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner», å tillate oppføring av en tomannsbolig på eiendommen. Konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette Melhus kommunes avgjørelse i saken til side. Klagen har ikke ført frem. I medhold av pbl. 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende vedtak: Melhus kommunes vedtak av 11. september 2014 i sak 33/14, stadfestes. Søknad om rammetillatelse for oppføring av tomannsbolig avslås, og det gis ikke dispensasjon fra reguleringsplan for del av Øran for det omsøkte tiltak. Partene anses underrettet ved gjenpart av dette brev. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr, fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) underdirektør Torbjørn Kayser juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: BE-Con AS Nils Fidjelandsvei KRISTIANSAND S Geir Lyder Pedersen Øran MELHUS

39 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 1(4/ FEB, 2015 Saksbehandler Sigurd Bøe Sletten Juridisk enhet Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Klagebehandling - dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for oppføring av garasje - Melhus 137/87 - kommunens vedtak stadfestes Saken omhandler søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan. Kommunen kom fram til at vilkårene for å gi dispensasjon ikke var til stede, og avslo dermed søknaden. Vedtaket ble deretter påklaget av tiltakshaver. Fylkesmannen har etter en konkret vurdering av saken og klagen kommet til at vi ikke finner grunnlag for å endre kommunens vedtak. Fylkesmannens vedtak er endelig. Sakens an Tiltakshaver, Bjørn Egil Røe, søkte den om ovennevnte tiltak. Melhus kommune fattet vedtak i saken , sak 37/14. Kommunen kom fram til at vilkårene for å gi dispensasjon ikke var oppfylt, og søknaden måtte derfor avslås. Tiltakshaver påklaget vedtaket i e-post datert Melhus kommune v/formannskapet behandlet klagen i møte den , sak 8/15. Vedtaket ble opprettholdt da klagen ikke ble funnet å inneholde opplysninger som endrer konklusjonen i vedtaket. I oversendelse den ble saken oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Klagen Fra tiltakshavers klage hitsettes følgende: «Jeg klager over avslaget jeg har fått på dispensasjon om bygging av garasje. Grunnen til att jeg klager er at hvis jeg skal sette opp garasje innenfor byggegrense så blir adkomsten til huset forringet og jeg får heller ikke noe parkeringsplass til besøkende som igjen gjør att biler kan bli stående som ulempe for nabohus. Mine barn leker seg også i den "trygge" plassen i oppkjørsla med aktiviteter og lek istedenfor på plena opp mot vegen der jeg har tegnet garasjen som er en lite brukt plass. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

40 2 2 ting som jeg vil vektlegge i klagen er. PKT 1.- Fylkesveien (Nyhusvegen) har fått nedsatt fart til 40km/t og fått fartshumper forbi huset mitt etter att søknaden ble innsendt. Dette tilsier att fører av kjøretøy skal ha lav fart forbi garasjen. PKT 2.- Jeg har snakket med Magnar Kjøsen som har delt spillvannsledning med meg, om konflikt ved eventuell reparasjon av røret. HVIS det skulle forekomme feil ved røret, så må man grave på tomta mi alikevell å da var det ikke noe problem for Magnar om vi kunne gjøre en sving utenfor garasjen å til kobling igjen. Jeg vill også si att jeg kan trekke garasjen 5 meter ifra fylkesvegen for å være nærmere deres krav hvis dette hjelper?.» Fylkesmannen bemerker F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningsloven (fvl.) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges på vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan nppheve PliPr frtte ny1-1- veritak i qaken_ Kla efrist o rettsli kla einteresse Klager har rettslig klageinteresse, og klagen er rettidig framsatt, jf. fvl. 28 og 29. Planstatus rettsli ut an s unkt Angjeldende eiendom omfattes av reguleringsplan for Skjesbakkplassen med endringer, stadfestet Eiendommen er avsatt til boligformål. På eiendommen er det fastsatt byggegrense mot vei. Garasjen søkes oppført utenfor byggegrensen fastsatt i reguleringsplanen, og det kreves dermed dispensasjon fra planen. Dis ensas'on Etter pbl kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen.

41 3 Vurdering av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken, og som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for det første vurdere om hensynene bak reguleringsplanens bestemmelse vil bli satt vesentlig til side ved en dispensasjon. Videre må det vurderes om en dispensasjon vil medføre klart større fordeler enn ulemper etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, altså at begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. Vurdering Tiltakshaver har søkt om å plassere en garasje på 60 kvadratmeter, med en mønehøyde på 5,6 meter, ca. 4 meter fra eksisterende fylkesveg. I klagen er det vist til at garasjen kan trekkes en meter vestover, slik at den vil oppføres ca. 5 meter fra fylkesvegen. Dersom den oppføres 5 meter fra fylkesvegen, så er fortsatt 3/4av garasjen utenfor byggegrensen. Fra Melhus kommune v/formannskapets vurdering hitsettes følgende: «Ved nærmere undersøkelse ser vi også at en oppføring av garasje akkurat her vil redusere den estetiske opplevelsen av omgivelsene. I 2010 ble det utformet Estetiske retningslinjer for Melhus Kommune som beskriver hvilke krav kommunen stiller til estetisk utforming og synliggjør at visuelt kaos er uønsket. Fortetting bør foregå slik at målestokken i bebyggelsen virker estetisk homogen. I planbestemmelsene for Skjesbakkplassen punkt 1,5 framgår det at bebyggelsens utforming skal ha god estetisk og helhetlig utforming tilpasset eksisterende bebyggelse i området. Sett fra nord vil garasjen utgjøre noe som stikker ut fra ei linje som er holdt (se bildet nedenfor). Linjen har en meining og er ikke tilfeldig satt. Rådmannen anser omgivelsene som estetisk godt utformet og ønsker å ivareta det preget slik det er i dag. Flytter vi posisjon til sørsiden av eiendommen (se bildet nedenfor) og ser nordover viser det seg at oppføring av garasje akkurat her vil redusere sikten mot svingen. Klageren påpeker at fartsgrensa på Fylkesvei 725 er relativt lav, men sikt er viktig uavhengig av fart. Trafikken på Fv 725 vil sannsynligvis øke da området sørøst for dette området er under planlegging til boligformål med ca 60 boenheter. Det framgår av saken at ved rammesøknad fra 2010 er huset og garasjen vist slik at det er plass til begge bygg innenfor byggegrense på eiendommen, og innenfor gitt BRA. Dette betyr at det er mulig å få til garasje på tomten uten å gå på bekostning av byggegrense mot fylkesveg (se vedlegg). Grunnen til at det skal leveres situasjonsplan med rammetillatelsen der både bolig og garasje vises er nettopp for å ivareta at både plassering av hus og garasje kan gjøres i tråd med plan.» Kommunen har i behandlingen av saken vist til at hensynet bak byggegrensen er å ivareta siktforholdene langs fylkesvegen, sørge for et enhetlig estetisk uttrykk innenfor reguleringsplanområdet, og å ivareta trafikksikkerheten langs vegen. Den gjeldende reguleringsplanen for området er en relativt ny plan hvor det er tatt detaljert stilling til utforming og plassering av boligene og garasjene. Planen

42 4 har særlig tyngde ettersom det ikke foreligger dispensasjoner av en slik art innenfor planområdet fra før. I tillegg går reguleringsplanen langt i å fastsette bebyggelsens omfang og uttrykk. Fylkesmannen kan se at omsøkte plassering av garasjen vil gi tiltakshaver et fullverdig uteareal i størrelse og egnethet. Likevel vil plasseringen motvirke byggegrensens mål om en enhetlig bebyggelse. Reguleringsplanen er gjennomført i resten av feltet og garasjen vil av den grunn framstå som et forstyrrende element for det estetiske uttrykket. Plassering som omsøkt vil påvirke siktforholdene i negativ grad i svingen nord for eiendommen. Fylkesmannen er kjent med at fartsgrensen på strekningen er relativ lav, men dette er ikke en garanti for at farlige situasjoner ikke vil kunne oppstå. For øvrig vises til kommunens vurdering. På bakgrunn av ovennevnte er Fylkesmannen kommet til at det omsøkte tiltaket i vesentlig grad vil tilsidesette hensynene bak byggegrensen, jf. pbl Det følger av bestemmelsen at begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. Når Fylkesmannen nå har kommet til at det ene vilkåret ikke er oppfylt finner vi å stadfeste kommunens vedtak. Konklusjon Fylkesmannen har etter en konkret vurdering av klagen og saken kommet til at vi ikkc finnt.r grlmni.g f^r. 5 tilsirisc,tt., knrnm,in,.n. w.,-itk. Knmninn,.nc v,-ritnk stadfestes. *** På bakgrunn av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedta k: Melhus kommunes vedtak i saken den , sak 37/14, stadfestes herved. Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Sigurd Bøe Sietten underdirektør juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Bjørn Egil Røe Nyhus-vegen LER

43 Melhus kommune 86/4 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser om driftstider - klage på vedtak Saksansvarlig Øyvind Aundal Arkivsak 14/2443 Rådmannens forslag til vedtak: Klage på vedtak i Formannskapets sak 128/14 på møte fra nabo Arvid Hammeren av tas ikke til følge. Vedtaket opprettholdes. Begrunnelse: Klagen gjelder vedtakets dispensasjon fra driftstidene. Kommunen mener at støybelastningen i laksesesongen blir akseptabel når vilkåret om støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget blir oppfylt. Vedlegg: 1. Søknad av med vedlegg 2. Formannskapets vedtak i sak 128/14 3. Klage fra nabo Arvid Hammeren av Saksutredning: Melhus kommune ved Formannskapet vedtok i møte i sak 128/14: «Melhus kommune innvilger delvis dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid som omsøkt i del 2 av søknad av Det tillates kun deponering i område avsatt til landbruksformål i sør inntil 50 m fra Gaula på en strekning på ca 100 m der grus er tatt ut tidligere og ikke tilbakeført til landbruk. Dispensasjonen gis for et tidsrom på inntil 5 år, og det forutsettes at området tilbakeføres slik at driften blir i tråd med planen innenfor dette tidsrommet. Øvrige del av dispensasjonssøknadens del 2 avslås. Dispensasjonen begrunnes med at det for denne strekningen er snakk om opprydning og tilbakeføring etter tidligere brudd på reguleringsplanens formål og bestemmelser utført av en annen driver. En anser at fordelene ved å få tilbakeført arealet slik at det igjen kan nyttes til landbruksformål i tråd med planen er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Melhus kommune innvilger i tillegg dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider 2. avsnitt, som omsøkt i del 4 av søknad av Det tillates knusing og sortering i laksesesongen med vilkår om at det først skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Tillatelsen forutsetter at det foreligger dokumentasjon på at støybelastningen blir akseptabel. På bakgrunn av dette anses det at hensynet bak bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.» Nabo Arvid Hammeren klager på vedtaket : «Klagen gjelder vedtak om endrete driftstider. Siden det her ikke er snakk om ferskvare, bør det være mulig å opparbeide lager utenom laksesesongen. Året har 12 mndr og laksesesongen har tre ikke flyttbare mndr. I tillegg ble det i 2014 klaget over trafikkstøy og støv fra deponitransporten. Jeg håper det kan være mulig å drive annen næringsaktivitet enn grusuttak/deponi i Melhus kommune. Siden jeg startet næringsaktivitet knyttet til laksefiske i 1995 har det vært klager på grusaktivitet, enten den har vært godkjent av Melhus kommune eller den skyldes manglende oppfølging fra Melhus kommune. Aktiviteten har vært med på å begrense muligheten for utvikling av næringsvirksomhet knytte til laksefiske.» Klagerett og klagefrist:

44 Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens 28. Klageren er nabo til det omsøkte tiltaket, og har dermed klagerett. Fristen for å klage er 3 uker, jf. forvaltningslovens 29. Vedtaket er gjort Klagen er skrevet Klagefristen er dermed overholdt. Klagens begrunnelse: Klageren mener det er støy fra tiltaket, og at det er ekstra viktig at det ikke støyer i laksesesongen. Støy i laksesesongen begrenser hans muligheter for næringsvirksomhet knyttet til laksefiske. Han mener støyende aktivitet kan gjøres resten av året, og produktene fra knuse- og sorteringsanlegget lagres. Saksens videre behandling: Melhus kommune kan opprettholde vedtaket eller gjøre nytt vedtak. Hvis kommunen ikke tar klagen til følge, sendes saken over til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Hvis Melhus kommune tar klagen til følge, er dette et nytt vedtak, som også kan påklages. Vurdering: Klagen gjelder bare vedtakets punkt om utvidede driftstider. Det andre punktet i vedtaket, om deponering, er ikke påklagd. Byggesøknaden etter plan- og bygningslovens 20-1 k), som gjelder deponering, vil bli behandlet videre. Vedtaket er i brev fra Melhus kommune av gitt oppsettende virkning (utsatt iverksetting), jf. forvaltningslovens 42. Det vil si at utvidelse av driftstidene ikke kan gjennomføres før klagen er behandlet og endelig avgjort. Vedtaket det klages over inneholder et vilkår om at det skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Det kreves også at det skal dokumenteres at støybelastningen blir akseptabel. Dette innebærer at det skal legges frem støyberegninger som viser at det blir et akseptabelt støynivå når støyvollene blir bygd. Kommunen mener dette vilkåret sikrer tilstrekkelig støydemping i laksesesongen.

45 Lf /a,t-t 1t3---1 Vedlegg 131 Til Melhus kommune v/arealforvaltning Rådhuset 7224 Melhus Søker: RM4BØLL Gnr 86 Tiltakshaver: Navn: FORSET GRUS AS Adresse: Postnummer: 7540 Poststed: KLÆBU Telefon: e- ost: Hjemmelshaver: Navn: Søknad om dispensasjon Bnr 4 Fnr Sted Underskrift: Søknaden gjelder (spesifiser): O Fradelin tomt: Fra nr/bnr: Til nr/bnr 0 Fradelin tille sareal: Fra nr/bnr: Til nr/bnr O Boli Ll Fritidsboli U Rivin /b in 1:1 Tilb /Påb 1J Omdis onerin U Annet: Plangrunnlag: 121 Kommunedel lan: La Re ulerin s lan: O Beb elses lan: U Annet: Vedlegg (skal legges ved): U Gjenpart av nabovarsel O Situasjonskart C1 Erklæringer LI Redegjørelse for vann- og avløpsløsning Trondheim Sted Dato Underskrift

46 Søkers be runnelse for søknad må Iles ut : Herved søkes om dispensasjon: 1. Dispensasjon fra kommuneplanen for en mindre oppfylling på arealet mellom gården og regulert areal, se tegn H 103A. Oppfyllingen skjer for å gi arealet en hensiktsmessig arrondering for framtidig jordbruksdrift. 2. Dispensasjon fra regulert 100 meter grøntbelte mot sør for uttak av grus og tilbakefylling av rene masser i en avstand inntil 50 meter fra elva, se tegn. H101A. 3. Tilsvarende dispensasjon mot vest, inntil 70 meter fra elva, se tegn. H 101A. 4. Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes pkt. 2.1, ang. driftstider for knusing og sortering i laksesongen. Det vises til brev fra Sintefgruppens jakt- og fiskeforening, som leier aktuelt fiskevald. Utstyr for knusing og sortering plasseres nedsenket, langt inne på området. Vedlagt tegn. H 101A, H 102A, H 103A, H 104A, H 111B, H 112B og brev fra Sintef datert Informas'on: Ingen har i utgangspunktet rett til dispensasjon fra vedtatt plan, men alle har rett til å søke om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Dersom kommunen skal kunne innvilge en dispensasjon skal det foreligge en god begrunnelse for å gi dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I feltet ovenfor kan søker argumentere for hvorfor dispensasjon bør gis, og gi en begrunnelse for hvorfor det søkes om dispensasjon. Dersom tiltaket berører dyrket mark eller ligger i nærheten av vassdrag, en kvikkleireforekomst eller en riks- eller fylkesvei, vil det ofte vanskeliggjøre dispensasjonssøknaden. Det anbefales å ta kontakt med kommunen før du sender inn en søknad som berører disse forholdene. Behandling av en dispensasjonssøknad medfører et saksbehandlingsgebyr som skal betales før saken tas opp til behandling. Størrelsen på gebyret bestemmes ut fra kommunens gjeldende gebyrregulativ. Dersom saken trekkes eller avsluttes før saken er ferdi behandlet skal 50 % av saksbehandlin sgebyret betales.

47 INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT Melhus kommune Rådhusveien MELHUS SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR UTTAK AV GRUSFOREKOMSTER, TILFØRING AV RENE MASSER SAMT ISTANDSETTING AV OMRÅDET ETTER AT MASSETAKET ER AVSLUTTET- GRAVRÅK 86/4 - SØKNAD OM DISPENSASJON Det henvises til tidligere innsendt søknad datert og korrespondanse/avklaringer mellom Rambøll og Melhus kommune i etterkant. Det ble konkludert med at det måtte søkes om dispensasjon med tilhørende ny runde med nabovarsling. Naboer er varslet om søknad om dispensasjon i henhold til pbl. 21.3, det er innkommet merknader til ansvarlig søker (nabovarslingsperioden var fra til ). I det etterfølgende er merknader som er innkommet forsøkt besvart/behandlet (Innkommet merknad er angitt som kursiv tekst): Dato Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Merknad fra Arvid Hammeren gnr/bnr 86/1: Det søkes om å utvide grusuttaket på 86/4 med 30 til 50 m av vernesonen langs Gaula. Dette vil bety at det tillates omdisponering av 35 til 50 dekar, eller 70. til m3 grus. Jeg har tidligere klaget på trafikken fra grusuttak, senere tilbakefylling på eiendommen, da dette har medført klager fra mine fiskeleiere. Jeg har ukeutleie med fiskehytte ved elven, og det er et annet klientell en om jeg leide ut til et firma på sesong. Mine fiskere tilbringer mye tid ved elven hele døgnet og i perioder har de stått i en støvsky, der min fiskerett ligger sør for grusuttaksområdet. Dette medfører lavere utleiepriser. Det er ellers problemer med dagens trafikk, bilene har delvis brukt privat grunn til møteplasser og turgåere som følger KIM løype fra Hovstad leir må gå ut på åker. Før det vurderes utvidete uttak, må dagens trafikk reguleres, slik at oppsittere langs vegen ikke blir skadelidende. Vegen er også betydelig skadet av trafikken og det er stedvis huller som kan skade personbiler. Aktiviteten på 86/4 har medført at jeg på vegne av framtidig bruker på 86/1 har søkt om reguleringsplan for grusuttak. Når det ikke er enkelt å drive lakseutleie til turister, må det finnes nye veier for å gjøre bruket "midlertidig" drivverdig. Det er beklageligvis ikke enkelt å samordne grusuttak med eksklusivt fiskeutleie. Vår ref /TVM 1/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\Gravråk 86-4 \Søknad \Dispensasjon \S-bre-002-søknad Dispensasjon Gravråk.doc Rambøll Norge AS NO MVA

48 INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT SVAR: Vernesone langs elva: Vi mener 50 m mot sør og 70 m mot vest er tilstrekkelig avstand for å ivareta de miljømessige interesser knyttet til Gaula. Det er tilstrekkelig avstand for å hindre uønsket avrenning til elva. Knusing, sortering i laksesesongen:vedlagt brev fra Sintef som leier det nærmeste valdet og ikke ser noen ulemper med denne virksomheten i laksesesongen. Det forutsettes at aktuelt utstyr plasseres lavt i terrenget og min. 150 m fra elvebredden. Vedlikehold av veg: Dersom pågående og framtidig massetransport medfører skade på adkomstvegen er det naturlig at økt vedlikehold ivaretas av den ansvarlige. Merknad fra Helge Stendahl (muntlig merknad pr.telefon): Hjemmelshaver påpeker at adkomstvegen vil bli ødelagt av den store massetransporten. SVAR: Det henvises til svar gitt til merknad ovenfor. Gjenpart av nabovarsel og kvittering for utsendt nabovarsel følger vedlagt. Uttalelse fra Sintefgruppens jeger og fiskeforening følger også vedlagt. Driftsplan er under behandling hos Direktoratet for Mineralforvaltning. Driftsplan og kopi av godkjenning vil bli oversendt i god tid før uttak av grus starter. Det henvises også til innsendt dokumentasjon/rapport som er utarbeidet av Multiconsult AS i forbindelse med analyse av myrmasser som tilføres anlegget (oversendt pr.mail fra Forset grus AS v/ole Arild Haugum). Vedlagt oversendes søknad om dispensasjon med vedlegg. Skulle det være uklarheter eller ønskes ytterligere suppleringer i saken, ta kontakt med undertegnede. Vi håper på rask behandling av søknaden. Med vennlig hilsen Rambøll Tarjei Vonheim Ingenirar/Rådgiver D M tarjei.vonheim@ramboll.no Vedlegg: Søknad om dispensasjon m/vedlegg Kopi: Forset Grus AS 2/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr \Samf\ Forset\Gravråk 86-4 \Søknad\Dispensasjon\S-bre-002-søknad Dispensasjon Gravråk.doc

49

50 _ PROFILLINJE F F , I ;---- i., TRONDHEINI - Tel vbx "S7C 62,15 0 ''.,_., ',---- -, --- '-- i Nrap, , _ 1111%****,, o o 500 loo ' s If). : ,'==----_;;_-----,-i----** -- -, Bi fl " --= " PROFILLINJE A 2T PROFILLINJE B 5 n ` _ s i RAmboll 150r0. AS MIdt.Norge VEDLEGG D2 PROFILLINJE C,s * ' I n _, _--- _11 A 11/51-Es1" ISRAKSGRENSE,26.02,2010 C.001 VEDLEGG TIL ByGGESØKNAD FORSET GRUS AS GRAVRÅK Gnr./ Bnr. 86 / 4 SITUASIONSPLÅN I I 0, MED INNMÅLINGER PROFILOG LINJER H1021 PROFILLINJE Og :

51

52

53

54

55 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2443/14 86/4 DISPENSASJON Saksansvarlig Øyvind Aundal Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet PS 128/14 Innstilling Melhus komune innvilger delvis dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid som omsøkt i del 2 av søknad av Det tillates kun deponering i område avsatt til landbruksformål i sør inntil 50 m fra Gaula på en strekning på ca 100 m der grus er tatt ut tidligere og ikke tilbakeført til landbruk. Dispensasjonen gis for et tidsrom på inntil 5 år, og et forutsettes at området tilbakeføres slik at driften blir i tråd med planen innenfor dette tidsrommet. Øvrige del av dispensasjonssøknadens del 2 avslås. Dispensasjonen begrunnes med at det for denne strekningen er snakk om opprydning og tilbakeføring etter tidligere brudd på reguleringsplanens formål og bestemmelser utført av en annen driver. En anser at fordelene ved å få tilbakeført arealet slik at det igjen kan nyttes til landbruksformål i tråd med planen er større en ulempene etter en samlet vurdering. Melhus komune innvilger i tillegg dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider 2. avsnitt, som omsøkt i del 4 av søknad av Det tillates knusing og sortering i laksesesongen med vilkår om at det først skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Tillatelsen forutsetter at det forreligger dokumentasjon på at støybelastningen blir akseptabel. På bakgrunn av dette anses det at hensynet bak bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 128/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune innvilger delvis dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid som omsøkt i del 2 av søknad av Det tillates kun deponering i område avsatt til landbruksformål i sør inntil 50 m fra Gaula på en strekning på ca 100 m der grus er tatt ut tidligere og ikke tilbakeført til landbruk. Dispensasjonen gis for et tidsrom på inntil 5 år, og et forutsettes at området tilbakeføres slik at driften blir i tråd med planen innenfor dette tidsrommet. Øvrige del av dispensasjonssøknadens del 2 avslås. Dispensasjonen begrunnes med at det for denne strekningen er snakk om opprydning og tilbakeføring etter tidligere brudd på reguleringsplanens formål og bestemmelser utført av en annen driver. En anser at fordelene ved å få tilbakeført arealet slik at det igjen kan nyttes til landbruksformål i tråd med planen er større enn ulempene etter en samlet vurdering.

56 Melhus kommune innvilger i tillegg dispensasjon fra reguleringsplan for Gravråk 86/4 med planid reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider 2. avsnitt, som omsøkt i del 4 av søknad av Det tillates knusing og sortering i laksesesongen med vilkår om at det først skal etableres støyvoller rundt knuse- og sorteringsanlegget. Tillatelsen forutsetter at det foreligger dokumentasjon på at støybelastningen blir akseptabel. På bakgrunn av dette anses det at hensynet bak bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.

57 Fra: arvid hammeren Til: Postmottak Melhus kommune Kopi: Sendt: :32:13 Emne: Klage politisk vedtak sak 14/ Vedlegg: Klagen gjelder vedtak om endrete driftstider. Siden det her ikke er snakk om ferskvare, bør det være mulig å opparbeide lager utenom laksesesongen. Året har 12 mndr og laksesesongen har tre ikke flyttbare mndr. I tillegg ble det i 2014 klaget over trafikkstøy og støv fra deponitransporten. Jeg håper det kan være mulig å drive annen næringsaktivitet enn grusuttak/deponi i Melhus kommune. Siden jeg startet næringsvirksomhet knyttet til laksefiske i 1995 har det vært klager på grusaktivitet, enten den har vært godkjent av Melhus kommune eller den skyldes manglende oppfølging fra Melhus kommune. Aktiviteten har vært med på å begrense mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet knyttet til laksfiske. Med hilsen Arvid Hammeren

58 Melhus kommune 117/1 og 117/3 Dispensasjon LNF- massemottak for arrondering for nydyrking Saksansvarlig Camilla Stenstad Arkivsak 14/3724 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune avslår søknaden om dispensasjon, mottatt 4, komplett , om mottak av rene masser for igjenfylling av ravinedal for nydyrking av jordbruksareal. Omsøkt tiltak medfører ca. 9,5 daa areal som kan nydyrkes, i tillegg til bedre arrondering av eksisterende jordbruksareal på eiendommene 117/1 og 117/3. Forutsetningene for å kunne gi dispensasjon er allikevel ikke tilstede da omsøkt tiltak anses å ha større ulemper enn fordeler, når det gjelder konsekvenser for miljø og sikkerhet. Omsøkt tiltak medfører negative konsekvenser for hva som anses som å være viktige naturverdier, geoteknisk risiko og trafikksikkerheten spesielt for barn og unge i Varmbuveien. Naturmangfoldloven inntreffer også i denne saken, og det er vurdert jmf 8 at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at føre var prinsippet jmf 9 inntreffer. Vedlegg: 1. Kartomriss fylkesmannens vedtak Uttalelse fra NVE 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

59 Saksutredning: John Michael Langørgen søker i brev av til Melhus kommune om dispensasjon fra LNF formålet for mottak av ca m3 rene masser på eiendommene 117/1 og 117/3 avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel. Søknaden var komplett Beliggenhet Melhus sentrum Oversiktskart over Melhus kommune, området det søkes dispensasjon er vist med rødpil og rød sirkel. 2.0 Dagens situasjon/ beskrivelse av tiltaket/begrunnelse: Tiltakshaver har et ønske om å arrondere deler av sin egen eiendom og naboeiendommen for nydyrking. Aktuelle areal er i en bekkedal som berører begge eiendommene. Det er planlagt å ta i mot m3 masser på et areal på 12,5 daa. Massene som er tenkt brukt er rene overskuddsmasser fra utbygging av infrastruktur. Leire til storparten av fyllingen, Fjell og sprengstein til fyllingsfot og plastring og matjord til overflaten.

60 Område som er markert (ca. 20 daa) i vedlegg til søknaden er større enn oppgitt areal (12,5 daa). Det er bekreftet i brev av fra Ekren Maskin AS at det gjelder søknaden gjelder 12,5 daa, og samsvarer med område det tidligere er gitt tillatelse til omdisponering etter gammel jordlov 54 (kart vedlagt). Det er beskrevet at man regner med en ferdig fylling vil gi 9,5 daa med nydyrking. Det er Ekren Maskin AS som skal være ansvarlig ved deponering av masser, og de vil etablere en mottakskontroll som skal kontrollere; type masse, massens opprinnelse og mengde masser. Det er kun rene masser som skal tillates. Det er planlagt å legge bekken i rør, slik som er gjort tidligere ovenfor omsøkt areal. Naturen i området er beskrevet bestående av kornåkre og kantskog/bekkedaler med Olderskog. Som avrenningstiltak er det planlagt plastring med sprengstein og kummer for å unngå at overvann graver i skråninger. 3.0 Planavklaring Omsøkte tiltak ligger i kommuneplanens arealdel med planformål LNFR. Innenfor planformålet LNFR skal kun tiltak i tråd med stedbunden næring gjennomføres. Tiltak som innebærer mottak av masser som ikke er stedegne vurderes som ikke i tråd med LNF, selv om det er beskrevet som et tiltak for nydyrking av jordbruksareal. Det er gitt tillatelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling i 1994 om midlertidig omdisponering i henhold til gammel jordlov. Denne tillatelsen faller bort dersom tiltak arealet er omdisponert for ikke er igangsatt innen 5 år etter vedtak er gjort. Tiltakshaver hevder at arbeidet er påbegynt med ikke fullført. I mens det foregår deponering av masser på omsøkt areal er bruken av arealet ikke i tråd med LNF. Tiltaket krever også midlertidig omdisponering etter jordlovens bestemmelser. Eventuelle hensynsoner/temakart Samfunnsikkerhet Omsøkt tiltak ligger utenfor registrerte kvikkleire soner, men innenfor marin grense 180 moh. Tiltakshaver har beskrevet at det tidligere har gått jordras på eiendommen, og at legging av noe av bekken i rør var ment for å stabilisere.

61 Natur og miljø, biologisk mangfold Det er ingen registreringer i omsøkt areal, men det er gjort registreringer i nærområde av eldre lauvskog. Det er i brevet fra Ekren Maskin AS beskrevet at bekkedalen er fylt av Olderskog. Det er ikke gjort noen kartlegging av omsøkt areal. Bekkedaler kan være tilholdsted for et rikt artsmangfold, både planter og dyr. Bekken som renner gjennom dalen er del av et større vannsystem i området. Infrastruktur For å tilføre nærmere m3 masse, må en beregne nærmere 3000 lastebillass. Hvis dette skal gjøres i løpet av 2 år, må en beregne nærmere 6,5 lass om dagen hvis man går utifra 230 arbeidsdager pr. år. Transporten til og fra område er planlagt i Varmbuveien. Saken har vært til høring hos berørte faginstanser, og merknadene er vedlagt i sin helhet. NVE, datert «NVE har følgende kommentarer til dispensasjonsforslaget: Trondheim kommune og tilstøtende nabokommuner opplever kraftig befolkningsvekst og grunnarbeider tilknyttet utbygging av boliger og næringsbygg genererer årlig et betydelig masseoverskudd. I tillegg er det store vegprosjekter både under planlegging og snarlig oppstart både sør- og nord for byen. Behovet for massedeponier for ulike fraksjoner er derfor svært stort og det er betydelig underdekning på denne type arealer. Denne underdekningen har medført gode priser for mottak av masse og innebærer at NVE til stadighet mottar denne type henvendelser vedr. ønske om etablering av massedeponier i Trondheimsområdet. Oftest er dette deponier som er initiert av grunneier selv, gjerne i samarbeid med lokale entreprenører som ønsker å deponere masser i lokale bekkedaler eller på dyrkamark. Førstnevnte er ofte svært utfordrende med tanke på geoteknikk og allmenne interesser tilknyttet vassdrag, (vilt(trekk)), friluftsliv, landskap etc). Ravinedalene i kulturlandskapet under marin grense er noen av de mest produktive økosystemene vi har i Norge med svært høyt biologisk mangfold. Disse områdene ble på og delvis 1980-tallet utsatt for betydelig arronderingsmessige endringer via omfattende bakkeplaneringer. De bratteste og mest utilgjengelige

62 områdene unngikk i større grad disse prosessene og framstår ofte som overraskende lite preget av tekniske inngrep. Det er disse gjenstående områdene som vi nå ser ofte er aktuelle å ta i bruk til massedeponier. Dagens situasjon, med betydelig mangel på større deponiområder, innebærer at en er tvunget til å forholde seg til et utall større og mindre enkeltprosjekter gjennom en sak-for-sak behandling uten en overordnet overbygging. Etablering av nye, større deponiområder i Trondheimsregionen er utfordrende og vil ofte innebære betydelige interessekonflikter. Vår oppfatning er at en situasjon med noen færre, større deponiområder utredet, driftet og avsluttet av profesjonelle aktører likevel er klart å foretrekke framfor mange småprosjekter. Det var derfor gledelig og svært etterlengtet at Trondheimsregionen i samarbeid med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus nylig la ut en regional plan for massedeponier til høring. En slik regional plan vil etter vårt syn bidra til økt forutsigbarhet og bedre grunnlag for beslutningstakerne mht. konsekvenser, oversikt, styring, og anledning til å avvise uheldige prosjekter. Som Melhus kommune er godt kjent med viser plankartet «grønne, gule og røde» områder som indikerer planforslagets innstilling til realisering av de enkelte områdene basert på en rekke ulike kriterier som bla. avstand til utbyggingsområder, kapasitet og miljøforhold. Planforslaget har etter det vi kjenner til vært til politisk behandling i Trondheim kommune og politikerne ønsker også å ta inn områder som allerede er under planlegging og planen vil bli lagt ut til nytt offentlig ettersyn i løpet av våren Selv om planforslaget derfor ikke vil bli kunne bli godkjent før kanskje mot slutten av 2015, har NVE, for å unngå en stadig sak- for-sak-behandling av mange små og ofte konfliktfylte saker, valgt å benytte utkastet til regional massedeponiplan som et verktøy i vår saksbehandling av denne type saker. Særlig i konfliktfylte saker som utfyllinger i ravinedaler ofte er, anbefaler vi vanligvis kommunene til ikke å gi dispensasjon dersom de ikke er i tråd med utkastet til ovennevnte plan. Det er verdt å merke seg at den regionale planen også har forsøkt å unngå å legge deponiområdene til denne naturtypen. Erfaringer med lukking av vassdrag over lengre strekninger viser dessverre at kulvertene over tid ofte mister mye av funksjon bla. som følge av underdimensjonering, at skjøter glir fra hverandre, sammenrasing eller at rørene helt eller delvis tettes av løv, jord, kvist o.l. Dette innebærer fare for flomskader og vann på avveie. Sistnevnte kan, særlig i marine avsetninger, utgjøre en potensiell skredfare gjennom underjordisk utspyling og erosjon. Oppsummering: På bakgrunn av ovennevnte betraktninger vil vi frarå at det gis dispensasjon til tiltaket. Dersom kommunen likevel ønsker å gi dispensasjon, forutsetter vi at det gjennomføres en fagkyndig geoteknisk vurdering/utredning i forkant av tiltaket for å sikre at dette kan gjennomføres uten fare for skred eller utglidninger. Ved evt. dispensasjon forutsetter vi også at det gjennomføres en beregning av avrenningen fra feltet med tanke på tilstrekkelig kulvertdimensjonering». Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt «Fylkesmannen viser til NVEs uttale i saken av , og støtter deres vurdering. Fylkesmannen påpeker at en dispensasjon i dette tilfellet vil være uheldig i forhold til; verdiene som Ravinedalen har som produktivt økosystem, arbeidet med IKAP og regional plan for massedeponier, og vassdraget som mister mye av sin funksjon ved å bli lagt i kulvert. Fylkesmannen fraråder med bakgrunn i dette at det gis dispensasjon til omsøkte tiltak».

63 Vurdering: Omsøkt areal ligger i område med LNF formål, og er del av en landbrukseiendom. Tiltakshaver anfører at tiltak er omsøkt for å få en bedre arrondering av dages dyrkamark, og også få ytterligere areal til ny dyrking. I areal med formål LNF er det bestemmelsene tilknyttet formålet som skal i legges vesentlig vekt, men det kan ikke gis tillatelse hvis det gir store konflikter i forhold til andre verdier som også må vektlegges i forhold til andre samfunnsinteresser. Landbruk ved jordbruksinteressen Det søkes om dispensasjon fra arealformålet LNF i arealplanen for tillatelse til å etablere massedeponi på eiendommen Langørjan gnr 117/1. Tiltaket vil berøre 12,5 daa av en bekkedal, som skal fylles opp med inntil m3 rene masser. Sprengt stein og fjell skal legges i fyllingsfoten, deretter skal det fylles leirmasser, før det legges et lag met matjord på toppen. Dette vil gi nytt jordbruksareal på ca 9,5 daa, samtidig som arealet vil kunne drives sammen med øvrige jordbruksareal på eiendommen, og dermed gi bedret arrondering. Dette tiltaket har en godkjenning av jordlovmyndigheten fra 1994, og Fylkesmannen anser at det ikke er nødvendig med ny behandling i hht jordlovens bestemmelser. Under forutsetning av at bekken blir lagt i rør som dimensjoneres i hht fyllingen, samt bruk av rene masser og matjordlag på toppen, vil dette kunne gi ny dyrkajord samt en bedret arrondering på eksisterende jordbruksarealer. Ved tilføring av nytt matjordlag fra annen eiendom, forutsettes det at Mattilsynet godkjenner det( mtp spredning av floghavre). Det forutsettes videre at det ferdige jordbruksarealet blir grøftet før det tas i bruk og omsøkes som jordbruksareal i drift. Det er i tillegg andre sider ved tiltaket som skal prøves. Vurdering av konsekvenser (fordeler og ulemper) av tiltaket: Samfunnssikkerhet: Faremomenter: flom, kvikkleire, skred Erfaringer med lukking av vassdrag over lengre strekninger viser dessverre at kulverter over tid ofte mister mye av funksjon blant annet som følge av underdimensjonering, at skjøter glir fra hverandre, sammenrasing eller at rørene helt eller delvis tettes av løv, jord, kvister og lignende. Dette innebærer fare for flomskader og vann på avveie. Sistnevnte kan, særlig i marine avsetninger, utgjøre en potensiell skredfare gjennom underjordisk utspyling og erosjon. Tiltaket er lokalisert under maringrense som betyr at det kan være marine avsetninger i tilknytning til omsøkt tiltak. Liv og helse: støy, forurensing m.m. Transporten til og fra området er planlagt i Varmbuveien, noe som anses som uhendig for boligområdene i dette område. Dette vil også påvirke barn og ungers interesser i form av skolevei, og til/fra fritidsaktiviteter langs veien. Varmbuveien er svært svingete og bratt og mangler gang- og sykkelveg. Infrastruktur: veg, vann og avløp, tilgjengelighet til offentlig tjenesteyting Tiltaket vil medføre en betydelig økning i tungtransport i området via Varmbuvegen som vil være uheldig. Naturmangfold Alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlig beslutning som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kommunen har benyttet naturbase for å undersøke om det finnes naturtyper og arter det må tas hensyn til i området. Naturbase viser ingen registreringer innenfor omsøkt området og omsøkt området er tidligere opparbeidet, men Ravinedalene i kulturlandskapet under marin grense er noen av de mest produktive økosystemene vi har i Norge med svært høyt biologisk mangfold. Det at det ikke er gjort noen

64 kartlegging av naturen i denne dalen, gjør at beslutningsgrunnlaget ikke kan anses å være godt nok. Det må antas at det er et rikt biologisk mangfold i ravine dalen som er omsøkt. Ravinedal en som berøres har en dybde på ca. 25 meter og er nærmere 750 meter lang. Med bakgrunn i overnevnte er Rådmannens vurdering at kunnskapsgrunnlaget anes som ikke tilstrekkelig. 9 Føre-var-prinsippet Dette prinsippet henger sammen med prinsippet i naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget. I aktuelle sak anses ikke kunnskapsgrunnlaget å være tilstrekkelig for at det skal kunne fattes vedtak i saken. Det er viktig å påpeke at dersom det er usikkerhet rundt konsekvensene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet benyttes. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tilføring av masser i omsøkt område vil ha negative konsekvenser for den omsøkte ravinedalen og de eventuelle naturverdiene i område. Rådmannens vurdering er at tilføring av masser i omsøkt område kan ha negative konsekvenser både for ravinedalen, den økologiske tilstanden og for vannsystemet i område som berører et større areal enn omsøkt. Det er tidligere lagt deler av vannsystemet i rør i området, og legge ytterligere deler av dette vannsystemet i rør øker sjansen for at man får et uheldig utsig av vann på avveie som kan føre til erosjonsskader og underjordisk utspyling, som igjen fører til ras. Tiltakshaver har nevnt at det er tidligere på eiendommen gått flere jordras. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dette prinsippet innebærer at tiltakshaver må bære merutgiftene ved forebyggende tiltak og tilpasning til miljøet, og at tiltakshaver holdes ansvarlig for eventuelle skader som oppstår. Ut i fra det overnevnte er det vist at det er spesielle naturverdier i området som gjør at tiltaket vil kunne føre til miljøforringelse med tanke på naturverdier. Hvis det allikevel gis dispensasjon må tiltakshaver bære alle kostnadene ved utgiftene til forebyggende tiltak og kartlegging av disse. Dette må godkjennes av kommunen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsnyttige resultater. Det er en forutsetning at det tas utgangspunkt i miljøvennlige teknikker og driftsmetoder. Forutsetningene for å kunne gi dispensasjon etter plan og bygningsloven 19-2 Av plan og bygningslovens ledd fremgår det at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre sier loven at: fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Av plan og bygningslovens ledd fremgår det at: Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet. Jfr. plan og bygningslovens 19-2, 4 ledd, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt ved vurdering om det skal gis dispensasjon. Av loven fremgår det at Kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknad. Konklusjon Det vurderes etter en samlet vurdering at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon ikke er tilstede. Omsøkt areal har arealformål LNF, og er en del av en landbrukseiendom. Det er landbruksfaglig vurdert at man kan, under gitte forutsetninger, kunne gi ny dyrkajord samt en bedret arrondering på eksisterende jordbruksarealer. Det er gitt en godkjenning av jordlovmyndigheten fra 1994, etter gammel jordlov. Andre forhold enn jordbruksforhold er

65 ikke vurdert i denne godkjenningen. Det vurderes at bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, ikke vesentlig tilsidesettes. For å kunne gi en dispensasjon, må også fordeler klart være større enn ulempene. I denne saken vurderes det at omsøkte tiltaks ulemper vil være større en tiltakets fordeler. Dette gjelder spesielt i forhold til sannsynligheten av store naturverdiene i omsøkt ravinedal som man bør etterstrebe og ta vare på. Geoteknisk vurderes det også til at omsøkt tiltak kan medføre store negative konsekvenser. Det har erfaringsmessig vist seg at å legge slike vannsystemer i rør ofte medfører underjordisk utspilling, og er ikke heldig for stabiliteten. Omsøkt område er en del av et større vannsystem, og bør ikke berøres. Adkomstforholdene er også problematiske, da Varmbuveien er bratt og svingete og mangler sikring for gående og syklende. Konsekvenser for miljø og sikkerhet er to faktorer det skal legges særlig vekt ved dispensasjons behandling ihht ledd. I denne saken har både NVE og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fraråd at det skal gis dispensasjon i denne saken. Rådmannens vurdering kommer til samme konklusjon, og viser også til at man ikke bør gi dispensasjon når statlig eller regional myndighet (i dette tilfelle både og) har uttalt seg negativt om søknaden. Naturmangfoldloven inntreffer også i denne saken, og det er vurdert jmf 8 at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at føre var prinsippet jmf 9 inntreffer.

66

67 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 26 JAN. Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehand ler Isabell Ermvik Lykke Miljøvernaydeling Innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ref Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - mottak av rene masser - Melhus 117/1 og 117/3 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Miljøvern Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for igjenfylling av ravinedal. Fylkesmannen viser til NVEs uttale i saken av , og støtter deres vurdering. Fylkesmannen påpeker at en dispensasjon i dette tilfellet vil være uheldig i forhold til; verdiene som Ravinedalen har som produktivt økosystem, arbeidet med IKAP og regional plan for massedeponier, og vassdraget som mister mye av sin funksjon ved å bli lagt i kulvert. Fylkesmannen fraråder med bakgrunn i dette at det gis dispensasjon til omsøkte tiltak. Konklusjon Med bakgrunn i det ovenfornevte fraråder Fylkesmannen at det gis dispensasjon til omsøkte tiltak. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre arbeidet. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Soslal- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmst ostmottak Ikesmannen.no Internett: www. Ikesmannen.no st Organisasjonsnummer:

68 2 Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoidloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Engvik Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER

69 Melhus kommune Rådhusv MELHUS Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 14/ Saksbehandler: Finn Herje 1 Dispensasjon LNF, mottak av masser Arrondering, Melhus kommune Vi viser til ovennevnte søknad om dispensasjon av NVE har følgende kommentarer til dispensasjonsforslaget: Trondheim kommune og tilstøtende nabokommuner opplever kraftig befolkningsvekst og grunnarbeider tilknyttet utbygging av boliger og næringsbygg genererer årlig et betydelig masseoverskudd. I tillegg er det store vegprosjekter både under planlegging og snarlig oppstart både sør- og nord for byen. Behovet for massedeponier for ulike fraksjoner er derfor svært stort og det er betydelig underdekning på denne type arealer. Denne underdekningen har medført gode priser for mottak av masse og innebærer at NVE til stadighet mottar denne type henvendelser vedr. ønske om etablering av massedeponier i Trondheimsområdet. Oftest er dette deponier som er initiert av grunneier selv, gjerne i samarbeid med lokale entreprenører som ønsker å deponere masser i lokale bekkedaler eller på dyrkamark. Førstnevnte er ofte svært utfordrende med tanke på geoteknikk og allmenne interesser tilknyttet vassdrag, (vilt(trekk)), friluftsliv, landskap etc). Ravinedalene i kulturlandskapet under marin grense er noen av de mest produktive økosystemene vi har i Norge med svært høyt biologisk mangfold. Disse områdene ble på og delvis 1980-tallet utsatt for betydelig arronderingsmessige endringer via omfattende bakkeplaneringer. De bratteste og mest utilgjengelige områdene unngikk i større grad disse prosessene og framstår ofte som overraskende lite preget av tekniske inngrep. Det er disse gjenstående områdene som vi nå ser ofte er aktuelle å ta i bruk til massedeponier. Dagens situasjon, med betydelig mangel på større deponiområder, innebærer at en er tvunget til å forholde seg til et utall større og mindre enkeltprosjekter gjennom en sak-for-sak behandling uten en overordnet overbygging. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

70 Side 2 Etablering av nye, større deponiområder i Trondheimsregionen er utfordrende og vil ofte innebære betydelige interessekonflikter. Vår oppfatning er at en situasjon med noen færre, større deponiområder utredet, driftet og avsluttet av profesjonelle aktører likevel er klart å foretrekke framfor mange småprosjekter. Det var derfor gledelig og svært etterlengtet at Trondheimsregionen i samarbeid med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus nylig la ut en regional plan for massedeponier til høring. En slik regional plan vil etter vårt syn bidra til økt forutsigbarhet og bedre grunnlag for beslutningstakerne mht. konsekvenser, oversikt, styring, og anledning til å avvise uheldige prosjekter. Som Melhus kommune er godt kjent med viser plankartet «grønne, gule og røde» områder som indikerer planforslagets innstilling til realisering av de enkelte områdene basert på en rekke ulike kriterier som bla. avstand til utbyggingsområder, kapasitet og miljøforhold. Planforslaget har etter det vi kjenner til vært til politisk behandling i Trondheim kommune og politikerne ønsker også å ta inn områder som allerede er under planlegging og planen vil bli lagt ut til nytt offentlig ettersyn i løpet av våren Selv om planforslaget derfor ikke vil bli kunne bli godkjent før kanskje mot slutten av 2015, har NVE, for å unngå en stadig sak- for-sak-behandling av mange små og ofte konfliktfylte saker, valgt å benytte utkastet til regional massedeponiplan som et verktøy i vår saksbehandling av denne type saker. Særlig i konfliktfylte saker som utfyllinger i ravinedaler ofte er, anbefaler vi vanligvis kommunene til ikke å gi dispensasjon dersom de ikke er i tråd med utkastet til ovennevnte plan. Det er verdt å merke seg at den regionale planen også har forsøkt å unngå å legge deponiområdene til denne naturtypen. Erfaringer med lukking av vassdrag over lengre strekninger viser dessverre at kulvertene over tid ofte mister mye av funksjon bla. som følge av underdimensjonering, at skjøter glir fra hverandre, sammenrasing eller at rørene helt eller delvis tettes av løv, jord, kvist o.l. Dette innebærer fare for flomskader og vann på avveie. Sistnevnte kan, særlig i marine avsetninger, utgjøre en potensiell skredfare gjennom underjordisk utspyling og erosjon. Oppsummering: På bakgrunn av ovennevnte betraktninger vil vi frarå at det gis dispensasjon til tiltaket. Dersom kommunen likevel ønsker å gi dispensasjon, forutsetter vi at det gjennomføres en fagkyndig geoteknisk vurdering/utredning i forkant av tiltaket for å sikre at dette kan gjennomføres uten fare for skred eller utglidninger. Ved evt. dispensasjon forutsetter vi også at det gjennomføres en beregning av avrenningen fra feltet med tanke på tilstrekkelig kulvertdimensjonering. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge Finn Herje Senioringeniør Region Midt-Norge

71 Side 3 Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

72 Melhus kommune 99/1 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN - FRADELING GÅRDSTUN I LNF - LØVSET Saksansvarlig Camilla Stenstad Arkivsak 14/5669 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune innvilger dispensasjon fra formålet LNF for fradeling av tunet tilknyttet landbrukseiendommen som omsøkt i brev mottatt Det stilles følgene vilkår til dispensasjonen, som må gjennomføres for at dispensasjonen skal være gyldig: - Ved fradeling av tunet skal eiendommens skog og utmarksarealer videreselges som tilleggsareal til nabobruk. Ved at det stilles vilkår til dispensasjonen er det vurdert at omsøkt tiltak vil gi driftsmessige fordeler for landbruket (nabobruk), og således være innenfor forutsetningene for å kunne gi dispensasjon etter plan og bygningslovens 19. Vedlegg: 1. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt

73 Saksutredning: Ole Morten Løvseth søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstunet på eiendommen 99/1, som ligger på Løvset. Beliggenhet Oversiktskart over Melhus kommune, området det søkes dispensasjon er vist med rødpil Planavklaring Eiendommen 99/1 er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF formål. Å fradele et tun i LNF området, er ikke uendret bruk, men fradeling til bolig i LNF område. Tunet/eiendommen kan fremdeles brukes som en landbrukseiendom, men er vurdert til å ikke lenger tilhøre den opprinnelige stedbundne næringen. Det kreves derfor en dispensasjon fra overordnet plan for å kunne søke fradeling av tunet. Det er ikke tilknyttet noen hensynssoner eller registreringer i kommunens temakart til eiendommen som ønskes fradelt (omsøkt tun).

74 Dagens situasjon/ beskrivelse av tiltaket Tiltakshavers eiendom 99/1 består av 5 teiger på til sammen ca 470 daa, hvorav 3 er skogparseller. De to andre teigene er vist i bildet under. Det er teigen med hovedbygninger som er omsøkt fradelt. Denne er på ca. 4.7 daa. Teigen markert under er i kommuneplanens arealdel som vedtas i 2014 avsatt til boligformål etter mekling med Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Tiltakshaver ønsker nå å fradele gårdstunet, da det ikke lenger er jordbruksareal igjen på landbrukseiendommen. Tiltakshaver har over telefon den bekreftet at han ønsker å beholde skogparsellene, disse er på til sammen ca. 430 daa. Eiendommen er tilkoblet privat vann og avløp. Eiendommen har vært fulgt opp av «Oppryddingsprosjektet for spredt avløp», og ble tilkoblet offentlig avløpsledning mai Ferdigmelding tilkobling ligger på sak 13/6791. Avløpsforholdene på gårdstunet er dermed i orden. Søkers begrunnelse for tiltaket I henhold til 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin søknad. Søker har oppgitt følgende begrunnelse: «Øvrig jordbruksareal er under omregulering til boligformål. Gjenværende areal er nevnte gårdstun. I og med at det ikke er jordbruksareal igjen på eiendommen, søkes dispensasjon for omregulering/fradeling til boligformål. Det er ikke noe tilknyttet areal som representerer stedbunden næring.» Søknaden har vært på høring, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ingen merknader til tiltaket, såfremt omsøkt areal vil ha formål LNF også etter fradeling. Dette tilsier at alle tiltak som skal gjennomføres på eiendommen som er i strid med LNF-formålet må omsøkes.