Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Transkript

1 FIDJE BARNEHAGE 1

2 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Formål med barnehagens årsplan Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanens funksjon Årsplanen skal synliggjøre hvordan barnehagen omsetter barnehagelov i praksis, og arbeider målrettet for å sikre det pedagogiske arbeidet. Ifølge rammeplanen har planlegging av barnehagens innhold og pedagogiske arbeid flere funksjoner: - Personalet får grunnlag til å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet - Det gir kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen - Synliggjør barnehagens fortolkning og realisering av rammeplanen - Gir utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten Barnehagens årsplan er også et viktig dokument for eier og myndighetenes oppfølging og tilsyn med barnehagen. 2

3 Innhold Velkommen til Læringsverkstedet...4 Vår visjon... 5 Våre verdier og løfter... 5 Presentasjon av barnehagen...6 Personalet i barnehagen.7 Læringsverkstedets satsningsområde... 8 Kommunens satsingsområde... 8 Barnehagens satsingsområde... 9 Barnehagens innhold og oppgaver Læringsverkstedets pedagogiske konsept Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer Hjerteprogrammet Språk Mattelek Kreativitet Natur Et godt måltid Metodebruk Overganger Fra hjem til barnehage Fra småbarn- til storbarnsavdeling Fra barnehage til skole Samarbeid mellom barnehage og foreldre Samarbeid med andre instanser Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Dokumentasjon Vurdering Bakgrunnsdokumenter Lenker til aktuelle hjemmesider

4 Velkommen til Læringsverkstedet Læringsverkstedet er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i store deler av Norge. I våre barnehager får barn et godt grunnlag for livslang læring i kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vårt pedagogiske arbeid med barna bygger på lekende læring, samspill og mestring. For mer informasjon om Læringsverkstedet og våre barnehager se vår hjemmeside: 4

5 Vår visjon Vi ser på barna som verdens viktigste verdier og det mest verdifulle vi har. Barna er verdens framtid. Vår visjon peker framover og viser vei for alt av arbeid i Læringsverkstedet: «VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE» I våre barnehager arbeider vi for at alle barn skal få et best mulig grunnlag for videre utvikling, læring og et godt liv. Vi ønsker at barna skal vokse i kunnskap og mestring, i trygghet og empati. Våre verdier og løfter Læringsverkstedet har tydelige verdier som arbeidet i våre barnehager skal bygge på. Vi skal være «Leken og ambisiøs». Vi byr på oss selv og har det moro. Samtidig har vi klare mål og kraft til å nå dem. Vi skal være «Raus og tydelig». Vi har takhøyde og frihet samtidig som vi har rammer og retningslinjer som gjør det trygt å være raus i møte med barn og foreldre. Vårt løfte til barna Vi har ambisjoner på vegne av barna i vår barnehage. Vi legger til rette for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få det beste barnehagetilbudet vi kan gi. Vi lover og sier at «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv». Vi skal møte det enkelte barn med respekt, omsorg, åpenhet og raushet. Vår barnehage skal være et trygt og godt sted og en god arena for en fin barndom. Vårt løfte til foreldre og foresatte Vi skal skape en sosial arena for lek og læring som setter gode spor hos barn. Et av våre sentrale arbeidsområder er å formidle grunnleggende verdier og holdninger. Det arbeider vi aktivt med hver dag, blant annet med bruk av Hjerteprogrammet som er utviklet av Læringsverkstedet. Vårt løftet til kommunen Vi skal være en god lagspiller og skape et godt samarbeid med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samarbeid med kommunen kan berike både barnehage og lokalmiljø og bidra til å gi barnehagen en lokal forankring. 5

6 Presentasjon av barnehagen Fidje barnehage rommer fem avdelinger, i to hus på samme tun. Vi ligger sentralt i flotte omgivelser, ti minutter fra Kristiansand sentrum. Vi har både skog og sørlandsk skjærgård i nærområdet. I skogen har vi en egen gapahuk med bålplass som blir flittig brukt. Randesund Lysstøperi ligger i gangavstand og vi er ofte på besøk der og hilser på dyrene. Vi har en stor barnehagetomt med varierte muligheter for lek og utfoldelse. En flott akebakke, stor plass til å sykle, ulike lekeapparater, grillhytte og kupert terreng. Vi er også nærmeste nabo til Holte skole, hvor vi ukentlig får lov til å benytte gymsalen. Bildet over: To avdelinger i murhuset. Bildet under: Tre avdelinger i trehuset. 6

7 Personalet i Fidje barnehage Avdeling Frost Avdeling Snøkrystallen Avdeling Solstrålen Avdeling Regndråpen Avdeling Blomst Styrer 7

8 Læringsverkstedets satsingsområde Læringsverkstedet har dette barnehageåret fokus på lek og gode vennskapsrelasjoner. I Læringsverkstedets barnehager er leken grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og aktivitetene. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid og mest plass i barnehagen. Leken har en egenverdi for barnet; i samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjonskompetansene utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er engasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Satsningsområdet styrker Læringsverkstedets særpreg og identitet. Kommunens satsingsområde Kommunens satsingsområde er SPRÅK OG LEK I ET GODT LÆRINGSMILJØ, og passer helt inn i Læringsverkstedets satsingsområde lek og gode vennskapsrelasjoner. Fidje barnehage skal ha fokus nettopp på dette, og skal benytte pedagogisk analyse i arbeidet med stadig å forbedre praksis. LP-modellen står for Læringsmiljø og Pedagogisk analyse. Vi har valgt ut tre utviklingsområder basert på resultatene fra del 3 av kartleggingsundersøkelsen vi har deltatt i, benevnt «T3-undersøkelsen». Slik skal vi sikre at Fidje barnehage er et godt sted å være og et godt sted å lære. Her er målene våre: 1. Barna er kjent med digitale verktøy/datamaskin. Vi skal i større grad bruke digitale verktøy, spesielt på avdeling for de største barna, slik at de blir kjent med bruk av digitale hjelpemidler og internett. Dette skal skje ved å la barna selv ta bilder, som vi deretter overfører og bearbeider på kreativt vis (for eksempel fotokunst, med 8

9 foto og maling). Som hjelp for å nå målet skal vi gå til innkjøp av store digitale skjermer, slik at barna kan bli kjent med «data» og kan utforske det sammen på «veggen». 2. Barna er kjent med tallene fra 0-10, og er kjent med telling. Vi skal snakke mer om tall sammen med barna, spesielt sammen med de største barna. Vi har i dag en fast ukedag med Matte, men skal dette barnehageåret ha minimum ett prosjekt som er innenfor realfag og tall. 3. Barna skal trives bedre i barnehagen Vi skal jobbe med å øke trivselen, slik at alle barna liker å være i barnehagen. De fleste svarer at de liker seg i barnehagen, men vi synes ikke at den positive svarprosenten er god nok. Tiltakene skal være å knyttet til enda større fokus på inkludering, pedagogisk analyse og ungenes medvirkning. Barnehagens satsingsområde Kommende barnehageår er vårt eget satsingsområdet KUNST og KREATIVITET. Målsetning: Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. Ved å gjøre dette sammen med andre opplever barna et felleskap, og muligheter for felles kreative opplevelser. Kreative uttrykk og metoder vi ønsker å være innom kan være tekstil- og trearbeid, drama, maling og tegning, bilde, film, foto, skulptur, musikk, sang og dans. Dette skal skje gjennom prosjektarbeid, i kreative samlinger, i lek, individuelt og i gruppearbeid. 9

10 Barnehagens innhold og oppgaver For de fleste barn er barnehagen det første trinnet i utdanningsløpet. Barnehagen bidrar til å danne et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og å sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskap, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme: Demokrati Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og få delta. Mangfold og gjensidig respekt Barn skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskapet. Likestilling og likeverd Barnehagen bidrar i danningen av barnas verdier og holdninger. Vi har fokus på at barn skal møtes som likeverdige individer, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering. Hvert barn er et unikt og verdifullt menneske som skal møtes med respekt og anerkjennelse. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barnets evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Livsmestring og helse Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelsen av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal gi barna utfordringer i et trygt miljø, og gi barn muligheter til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barns medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven 3 og 3, grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr.1. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (Kunnskapsdepartementet, 2017). For å oppfylle rammeplanens intensjoner krever det at barnehagepersonalet er lydhøre og anerkjennende i sin kommunikasjon med barna. 10

11 Omsorg I våre barnehager skal barn oppleve at de blir ivaretatt på en omsorgsfull og varm måte. De skal møtes av lyttende og engasjerte voksne som viser nærhet og innlevelse. Omsorg har en egenverdi og er nært knyttet til trygghet, oppdragelse og helse og preger hele barnehagedagen i Fidje barnehage. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker, lærer, og deltar i ulike rutinesituasjoner som f.eks. stell, måltider og påkledning. I Fidje barnehage skal vi: Ha primærkontakt på småbarnsavdelingen den første tiden ved oppstart. Gi barna muligheter til å lære å gi og ta imot omsorg Møte barna med respekt, omtanke og glede Være til stede som tydelige, trygge voksne i barnas hverdag Se det individuelle i barnet, hvert eneste barn skal føle seg verdifull. Lek Barn leker for lekens egen del. I lek uttrykker barn seg, og får nye erfaringer sammen med andre. Gjennom leken utvikler barn sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Leken skal være den dominerende pedagogiske aktiviteten i barnehagen. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. I Fidje barnehage skal vi: Være lydhøre voksne som legger til rette for den gode leken Legge til rette for og gi rom for ulike typer lek og aktiviteter ute og inne Gjennom respekt og forståelse for barnekulturen tar vi leken på alvor Gi rom for at barna kan bearbeide inntrykk og opplevelser gjennom lek Observere barna i lek og ved behov hjelpe dem inn i et sosialt fellesskap Skape en arena der lek og læring er gøy Vi har vårt eget fantasiombud, Siren Solvik Læring Barn erfarer og lærer i alt de gjør av lek og aktiviteter, både egeninitiert og i planlagte voksenstyrte aktiviteter. I våre barnehager legger vi vekt på at barna skal få brukt hele seg og oppleve gleden ved mestring. Barn er forskjellige og lærer på ulike måter. Vi legger til rette for allsidig læring hvor barna får bruke hele seg med kropp og sanseapparat. Vårt motto er «La ikke barna være passive mottakere, men aktive deltakere». I Fidje barnehage skal vi: Anerkjenne barnas nysgjerrighet og ta utgangspunkt i deres interesser La barna være aktive deltakere Gi barna varierte opplevelser og gode verktøy som kan fremme læring Gi barna tilpassede utfordringer som kan styrke mestringsfølelsen Formidle kunnskap og være nysgjerrige sammen med barna Skape en arena der lek og læring er spennende 11

12 Danning Danning er for hvert menneske en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom danning legges grunnlaget for allsidig utvikling. Barna skal erfare at de er del av fellesskapet, og å oppleve at egne og andres bidrag til felleskapet oppleves som noe positivt. Barna skal utvikle trygghet på seg selv og egen identitet. I Fidje barnehage skal vi: Anerkjenne fellesskapet, og lære barna viktigheten av å lytte til hverandre La alle barna delta med sine egne innspill Formidler trygghet i forhold til barnas ulikheter Være nysgjerrige på ulikheter sammen med barna Ny handlingsplan mot mobbing. Den nye handlingsplanen vår definerer begrepet mobbing, og tydeliggjør ansvaret for mobbing. Den beskriver de voksnes rolle og beskriver viktigheten av å forebygge mobbing. Den inneholder rutinebeskrivelse for forebygging av mobbing, tiltaksplan når mobbing skjer, sjekkliste for det psykososiale miljøet og de voksnes relasjon til barna, samt forslag til litteratur og materiell i arbeidet. 12

13 Læringsverkstedets pedagogiske konsept Den norske barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig læringssyn. Læringsverkstedet har utviklet et pedagogisk konsept som ivaretar dette perspektivet. Med Hjerteprogrammet og Lekende læring, samspill og mestring, ivaretar vi barnehagens samfunnsmandat (Lov om barnehager, 2005) og rammeplanens føringer for barnehagens innhold og oppgaver. Læringsverkstedets pedagogiske konsept er vår fortolkning av innholdet i rammeplanen. Konseptet ivaretar rammeplanens føringer, og fremmer Læringsverkstedets prioriteringer i vårt pedagogiske arbeid. Omsorg, lek, læring og danning er viktige elementer i grunnlaget for Læringsverkstedets pedagogisk innhold og arbeid. Med lekende læring, samspill og mestring gir vi barna grunnlag til å utvikle seg, og bli den beste utgaven av seg selv. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener. 13

14 I Fidje barnehage tar de voksne initiativ til lek og aktivt bidrar til at alle kommer inn i leken. På avdelingene har vi tydelige lekesoner som inspirer til ulik type lek. Barn lærer gjennom lek og gjenkjennelse og deltar i interaktive samlinger. Barnas egenverdi ivaretar vi ved å møte hvert barn med smil og øyekontakt hver dag. Gjennom hjerteprogrammet bidrar vi til at hvert enkelt barn blir sett og skal føle seg verdifulle. Vi møter alle barn med respekt, og er bevisst på å gi rom for medvirkning. Vi legger til rette for variert lek både ute og inne. Vi jobber systematisk med fagområdene, på faste fagdager og gjennom prosjekt og gruppearbeid. I Fidje barnehage skal vi: Fremme positiv handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Vi benytter også «Hjertesamlinger» som metode for å sette fokus på ulike temaer. Ta ansvar for at alle, uansett bakgrunn er betydningsfulle for fellesskapet Møte barna med smil og varme, tillit og respekt. Være tilstedeværende og aktive voksne. Tilrettelegge for enkeltbarn og barn i gruppe, ved å dele inn i f.eks. lekegrupper, aldershomogene grupper og temagrupper. Respektere barns ulikheter og se på de som en ressurs; alle er ulike, men like verdifulle 14

15 Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer Rammeplanen gir føringer for et helhetlig arbeid som skal sikre alle barn gode utviklingsmuligheter og trivsel. Barnehagens pedagogiske tilbud skal romme innhold fra rammeplanens syv fagområder. Rammeplanen er tydelig i sine krav om at barnehagen skal bidra til at barna får allsidig erfaring, læring og utvikling. Det er klare forventninger til hva personalet skal gjøre for å oppfylle rammeplanens krav til det pedagogiske arbeidet. Vi arbeider systematisk og kontinuerlig med alle rammeplanens fagområder. Læringsverkstedet har valgt å fortolke og sette rammeplanens syv fagområder sammen til fem fagtemaer. Det bidrar til god organisering og progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Hvert fagtema har et eget ikon som går igjen i materiell som barnehagen bruker i sitt arbeid. Våre læringsvenner Læringsverkstedet har til sammen syv læringsvenner som brukes aktivt i barnehagens pedagogiske arbeid. Hver læringsvenn er knyttet til hvert sitt fagtema og har ulike kjennetegn og ting de liker å gjøre. Hver læringsvenn har et særpreg som barna etter hvert gjenkjenner og forbinder med dem. Ved å koble læringsvennene sammen med konkrete temaer skapes forventninger hos barna og de husker lettere hva som blir gjort. Hjerteprogrammet Hjerteprogrammet er utviklet av Læringsverkstedet som et verktøy for barnehagens arbeid med sosial kompetanse innen kategoriene JEG, DU og VI. Hjerteprogrammet er selve kjernen og hjertet i Læringsverkstedets pedagogiske arbeid, og er for oss formålsparagrafen i praksis. Hjerteprogrammet er en viktig del av vårt arbeid med å sikre barns rett til medvirkning i våre barnehager. Det er utviklet for å gi barna mest mulig av positive opplevelser som de skal ha med seg resten av livet. Mye av grunnmuren for omsorg, empati, forståelse og toleranse formes i barneårene. Vi har fokus på at hvert barn skal få høre og oppleve at de er verdifulle hver eneste dag. Hjerteprogrammet dekker rammeplanens fagområde Etikk, religion og filosofi, samt elementer i rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse, samt alle verdiene i barnehagens formålsparagraf dekkes også i arbeidet med Hjerteprogrammet. 15

16 Mål med hjerteprogrammet: Hvert enkelt barn opplever og erfarer at de er unike og verdifulle, og at de har verdi i kraft av å være seg selv. Alle barn i gruppen bidrar på sin måte til å skape barnegruppen og fellesskapet som de er en del av i barnehagen. Vi har faste hjertesamlinger hver uke, hvor tema er sosial kompetanse. «Hjerteprogrammet» sikrer at vi jobber systematisk med sosial kompetanse. Programmet skal prege hverdagen i barnehagen. Vi får et innblikk i hvordan barn i andre land lever, hva som er rett og galt, samt filosofere om livet og hvordan man kan mestre vanskelige her-ognå-situasjoner. HJERTEPRGRAMMET 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en o Hvem er jeg? positiv selvfølelse og et realistisk o Mine følelser selvbilde, og får kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. o Jeg vil! FASE 2: DU FASE 3: VI Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og dele på leker og utstyr. Vi ønsker å gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse glede, lek og tøys og tull. o o o o o Hjerte for andre Jeg kan stoppe opp å tenke meg om Vennskap Sosiale øvelser Glede og humor 16

17 HJERTEPRGRAMMET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar vare på seg selv og sitte eget sårbare hjerte ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne Lage bilder av familien og bruke det som utgangspunkt for hvem jeg er, familien og slekten min. Bildelotto om kroppen. Dramatisere. Stoppsangen fra basispakken. Lage selvportrett, lage fot/hånd/fingeravtrykk. Ordensbarn. Tegne hva du vil bli. Øve oss på å holde på gode hemmeligheter. Dramatisere fantasier. FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har krangla. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Hermegåsa, Rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage høydestav. Følelsetrening. Kongen befaler. Den stygge andungen. FASE 3: VI Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull. Vi vil også sette deres eget privilegerte liv i verdens rikeste land i en større sammenheng, ved å lære noe om barn i andre land. Rollespill mede aktuelle historier som har foregått i gruppa. Stole på hverandre leker. Trekke ukas Hjertebarn med tilhørende roserunde. Sansemotoriske aktiviteter, 17

18 Språk Språk dekker rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst, og inneholder alle elementer som sikrer at barnehagen arbeider med et godt språkmiljø og god språkutvikling for alle barn. Arbeidet med språkutviklingen inngår som en naturlig del i alt av barnehagens arbeid og hverdagsaktiviteter Mål for språk: Målet for arbeidet med språk er delt i tre deler som alle er viktige i barnehagens arbeid med språk: Innhold: Barnet forstår meningen med innholdet Form: Barnet har god uttale og grammatikk Bruk: Barnet bruker språket i riktig sosial kontekst Et godt språk hjelper barnet til å forstå verden rundt seg og sette ord på det de tenker og føler. Språk er viktig for etablering av relasjoner og vennskap. For å legge til rette for et godt språkmiljø lager vi tydelige lekesoner som legger til rette for, og innbyr barna til god lek. Vi har fokus på å være tilstedeværende aktive voksne som støtter barna i leken. Vi har tid og rom for den gode samtalen og det å kunne undre seg sammen og dele fine opplevelser. Dette vil vi blant annet gjøre på følgende måter: Gjennom gode samtaler, der barna blir møtt av voksne, både verbalt og non verbalt Ved aktivt å bruke rim, regler, dikt, sanger, bilder, konkreter, fortelling og høytlesing Ved å ha fokus på god barnelitteratur og la barna bli kjent med ulike forfattere og figurer fra barnelitteraturen Ved hjelp av Hjerteprogrammet lære barna å sette ord på følelser og gir dem verktøy når konflikter oppstår Ved å utforske skriftspråket sammen med barna Ved å ha fokus på fysisk læringsmiljø med tydelige lekesoner, fordi barn lærer språk gjennom lek. 18

19 SPRÅK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger Bruk av konkreter. Bruk av sing-sang kort. Repetisjon skaper trygghet og mestringsglede. Fokus på kroppsbevegelser. Bruke rim og regler. GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT Bli kjent med bokstav/ene og navnet sitt Slå stavelsene med hender eller instrumenter. Navnet står skrevet på barnets plass og gjenstander i barnehagen. Navnsanger. LESERETNING LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER LYDER/UTTALE RYTME/STAVELSER Vi gjør oss kjent med ulike bevegelser og barnets navn Barna skal øve opp evnen til å kunne gjenkjenne logoer: Kjent med motsetninger: Stor liten Tung lett Kald varm Mørk lys Hard - myk Opparbeide evnen til å lytte og skille mellom og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen, språkbevisstheten La fingeren gli med teksten når vi leser bøker. Konsekvent bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende. Bruker logoer bevisst i hverdagen. Bli kjent med blant annet logo for været, logoene til dagstema, sitt eget navn. Vi bruker sansene våre til å utforske ulike konkreter i arbeidet med motsetninger. Vi er bevisste på å bruke det i garderobesituasjon, lek, under måltid osv. Regler, rim og sanger Lydklosser Imitere dyrelyder Samtaler Tekstformidling Øve på språklydene Bruk av regler, rim og sanger for å gjøre barna bevisste. Vi markerer stavelsene i ulike ord og i barnas navn ved å klappe, knipse, bruke rytmeinstrumenter 19

20 TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Bildebøker Dramatisering Bruk av konkreter/ hånddukker Sanger, rim og regler EVENTYR Bli kjent med ulike eventyr Pannekaka Gullhår og de tre bjørnene Bukkene Bruse Fri fortelling Dramatisering Bruk av konkreter Eventyrbøker FORTELLINGER TEKSTSKAPNING Bli kjent med ulik barnelitteratur Lage egne fortellinger/historier Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle billedbøker og andre fortellinger i samlingsstund og smågrupper. Fokus på gjentakelse av fortellingene. De voksne er med i leken og sammen lager vi historier. BIBELHISTORIER BEGREPSTRENING Bli kjent med juleevangeliet og påskefortellingen Vi gjør oss kjent med begreper innenfor ulike temaer Enkel formidling av tekstene, støttet av konkreter. Fokus på begreper i tekstene: Jesusbarnet, engel, sau, stjerne og esel Bruk av litteratur, rim, regler og sanger Kims lek Samtaler, utforskning og lek rundt konkreter og bilder Voksnes benevning av begreper Bruk av billedlotto/pusselspill Aktiv bruk av språk ved alle mulig situasjoner 20

21 SPRÅK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bevegelse og rytme. Barna skal oppleve glede og spenning i bruk av rim, regler og sanger. Bli kjent med ulike rim, regler og sanger, knyttet til ulike temaer GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT Bli kjent med bokstavene og navnet sitt i skrevet og muntlig form. Årstider, månedsanger. Rim og regler. Jul og påske. Bursdag. 17. mai. Bruk av konkreter. Bruk av Sing-Sang kort. Repetisjon og gjentakelse skaper glede og trygghet. Fokus på enkle kroppslige bevegelser Navnelapper, navnepuslespill. Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Barnas navn står skrevet overalt. Synge navnesanger jevnlig i samlingsstundene. De eldste barna skriver / former navnet og ting de har lagetsitt med ulike materialer. LESERETNING LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER LYDER/UTTALE Bli kjent med leseretningen fra venstre til høyre Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag. Bli kjent med ulike motsetninger som kortlang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor Opparbeide evnen til å lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder Årstidsanger. Regleplakater. Alfabetet. Lese bøker. La fingeren gli med teksten når vi leser i bøker. Konsekvent å bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende Læringsverkstedet, Exit, WC, Matbutikker, Lekelogoer, Trapp, Heis Bruk av Sing-Sang-kort. Bruke logoene for dagens fagområde. Bruker logoer for dagens vær og hva slags klær vi skal ha på oss når vi går ut. Sanseleker, motsetningskort, lotto, konkreter. Vi bruker alle sansene til og utforske ulike gjenstander. Vi skal bevisst bruke dette i barnehagehverdagen Billed-, lydotto, ABC-sangen, Hviskeleken. - Regler, rim og sanger - Regle om musa som vasker huset sitt (munnmotorikk) - Lydlotto - Imitere dyrelyder - Samtaler Øve på språklydene 21

22 RYTME/STAVELSER Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer. Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. R Vi bruker regler, rim og sanger. Vi skal høre rytmen / stavelsen i barnas navn ved hjelp av å klappe, knipse eller bruke rytmeinstrumenter. TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Litteratur lett tilgjengelig for barna Høytlesing Dramatisering, både med egen kropp og ved hjelp av hånddukker Bruk av enkle konkreter EVENTYR FORTELLINGER TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER GREPSTRENING Bli kjent med ulike eventyr. Pannekaka Bukkene Bruse Rødhette og ulven Bli kjent med ulike fortellinger Barna skal blant annet bli kjent med bøkene om: Karsten og Petra Lillesøster Thomas og Emma Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet Lage egne fortellinger/historier Barna skal få bli kjent med juleevangeliet og påskebudskapet. Vi skal tilby barna læring gjennom førstehåndserfaringer.barna skal lære gjennom varierte og rike erfaringer, som gir mening. Barna skal utvikle sitt ordforråd i forhold til begreper i egen hverdag: - Kroppen/meg selv - Natur/dyr - Farger - Leker - Årstider/vær/klær - Mat Høytlesing av eventyr Dramatisering Konkreter Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle bildebøker og andre fortellinger i samlingsstund/smågrupper. Vi har fokus på gjentakelse av fortellingene. Vi lager små fortellinger enkeltvis eller i gruppe, med utgangspunkt i bilder/konkreter. Disse skrives ned, henges på veggen og leses opp igjen. Vi dikter sang på bakgrunn av barnas verbale og kroppslige ytringer. Barna skal i enkel grad bli kjent med deler av Bibelhistorien. Det blir lagt vekt på jul og påske. Flittig bruk av rim og regler Samtaler rundt det barnet holder på med Bevisst bruk av språk og begreper hos den voksne Bildelotto Høytlesing 22

23 Mattelek Mattelek er matematikk og lek satt i system, og rommer innholdet i rammeplanens fagområde Antall, rom og form. Barn er i tidlig alder naturlig nysgjerrig og starter tidlig utviklingen av sin matematiske kompetanse. Barnehagens arbeid med fagtemaet Mattelek lar barn leke og erfare matematikk på en variert måte som gir en begynnende matematisk forståelse. Mattelek for skolestarterne er en viktig del av dette fagtemaet i barnehagen. Mål for mattelek: Barna skal bli kjent med logisk og matematisk tenking knyttet til deres hverdag, og skape motorisk glede, trygghet og utfordringer. I Fidje barnehage har vi et mattematikkverktøy med fokus på lek og læring i gruppe, med aktiviteter for barna, samt et eget hefte for skolestartere. Verktøyet er bygd opp rundt temaer antall, rom og form: som mål, vekt, form, tall, mengde, posisjon, plassering, størrelse, mønster og sortering. 23

24 Vi arbeider med mattelek slik progresjonsplanen vår viser: MATTELEK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Bli kjent med begrepene: runding, trekant og firkant Gjennom forming, lek, samling og bilder blir vi kjent med de ulike formene. TALL OG MENGDER Bli kjent med å telle fra 1 til 5, og begrepene mange og ingen POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING Bli kjent med begrepene: Først/sist, foran/bak/mellom, før/etter Bli kjent med begrepene stor/liten, tykk/tynn Synge sanger som handler om tall: Det kan være: En og to og tre indianere, En elefant kom marsjerende Regla om fem små apekatter. Teller ulike ting hver dag, for eksempel barna, leker, tallerkner. Teller Gjenkjenne fingre dagsrytmen: og tær. Først leke og så rydde, samling og så spiser vi. Navn på ukedager og måneder. Hva kommer før og hva kommer etter? Hvem sitter ved siden av deg? Hvilke klær må først på? Legge puslespill, spille spill. Hvilken plassering har du i søskenflokken? I ryddesituasjoner samtaler vi om leker som skal opp i hvilke kasser. Sortere i forhold til logo på kassene. Illustrere ulike størrelser med konkreter som de tre bjørnene i eventyret om Gullhår, de tre bukkene Bruse, plastdyrene og barna hvem er høyest, hvem er lavest. MÅL OG VEKT Bli kjent med begrepene lang/kort, tung/lett, full/tom høy/lav Vise barna at vi måler og veier matvarer når vi lager mat. Måler barna på høsten og våren for å observere forskjellen. 24

25 MATTELEK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM TALL OG MENGDER POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT Kjennskap til de grunnleggende geometriske formene: sirkel(runding) trekant rektangel (lang firkant) Kjennskap til begrepene hel/halv, kunne skille likhet og ulikhet på former (sko er forskjellig fra støvel) Kunne bruke geometriske formene ved å benytte flere sanser. Oppleve glede over å utforske, og leke med tall. Kunne telle, og gjenkjenne tall fra Få forståelse for tallmengde. Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder: alle, ingen, mange, få, noe. Flest og færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse: Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn. Høy og lav Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme tykkelse, tykkere enn, tynnere enn. Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over Begreper knyttet til mål og vekt. Klippe og lime figurer, ta bilde og se/tegne inn på bildet så de ser at alle ting er satt sammen av former. Fallskjermlek, geometriske brikker, bøker, tellebrikker. Matteleker. Butikklek. 1, 2, 3, bøkene. Telle barn i samlingsstund. Terning, tellebrikker, spill og puslespill, sanger og regler. Terning. Forskjellige eventyr. Hinderløype, fallskjermlek, regler. Bukkene bruse, Geitekillingen, Gubben og gamla. Gå i rekker på tur, en elefant kom marsjerende, kapla-klosser, lego, tellebrikker. Konstruere etter modell. Puslespill, bruke kroppen som måleinstrument (en fot, en tomme, en favn). Perler og oppgaveark Bruke kroppen som måleinstrument. Bruke vektskål. Måle med tau. Vannforsøk. 25

26 KOORDINASJON BALANSE Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina. Øve på balanse, få kontroll over kroppen sin Buggi-buggi. Hode, skulder, kne og tå. Kaste, sparke, trille ball. Flytting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker. Gå i ulendt skogsterreng. STYRKE Få erfaring med egen kroppsstyrke Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng. Maileker. SPENST FINMOTORIKK Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag. Øve på ferdigheter som klippe, lime, perle og pusle. Samt det å holde riktig i blyanten, saks, skje, gaffel. Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau. Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidelås). Holde spiseredskaper. TERNING Bli kjent med terningen. Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. 26

27 Kreativitet Kreativitet favner barnehagens arbeid med flere av rammeplanens fagområder, men først og fremst Kunst, kultur og kreativitet. Vi vil også kunne finne elementer fra fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst, antall, rom og form, kropp, bevegelse, mat og helse. Kreativitet et omfattende fagtema og er svært ofte del av barnehagens pedagogiske arbeid med våre andre fagtema. Mål for kreativitet: Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. Kreativitet bygger på rammeplanens kapittel om Kunst, kultur og kreativitet. I følge rammeplanen: skal barnehagen gi barna rom for støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kultur. Kreativitet handler om å løse problemer og utfordringer, om fantasi og oppfinnsomhet og har en viktig rolle i alle rammeplanens fagområder. Vi skal legge til rette for ulike former for kreativitet som kan gi mestringsopplevelser og kunstnerisk glede. Barnehagen skal legge til rette for varierte inntrykk som kan komme til uttrykk på spennende måter, der prosessen er det viktigste. 27

28 KREATIVITET 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Gi barna erfaring med trearbeid. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Dramatisere eventyr og fortellinger: Barna kan bidra/stå foran I samlingsstund. Bruke fallskjerm, fargeposer. Male på snø, ansiktsmaling, blåse maling med sugerør, bruke svamp og pensel. Finne ting i naturen som vi kan bruke i naturen. Tegne og fargelegge med fettstift, kritt og tusj. Prøve å klippe i papir, lime, rive og krølle ark. Trykke på stoff med potet, svamp. Lage bilder av stoff og garn. SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS FIM/FOTO DESIGN/ARKITEKTUR FILM/FOTO Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Forslag til materialer kan være trolldeig, Plastelina, sandslott og snø skulptur. Synge sangene så ofte at barna blir kjent med dem og kan dem. Bruke rytmeinstrumenter. Høre på og bevege seg til ulik musikk. Bruke sprell levende/mini Røris Ta jevnlig bilder av barna i ulike situasjoner 3 år: skoglandskap for bukkene Bruse. 4 år: bondegård. 5 år: By/hus Lage fotoutstilling med egne bilder. Lage film med ipad-bilder På skolegruppetur: Filme barna og se det sammen etterpå. 28

29 Natur Natur dekker rammeplanens fagområder Natur, miljø og teknologi og Nærmiljø og samfunn. I vårt fagtema Natur inngår biologi, fysikk, kjemi, zoologi og geologi som viktige temaer som barnehagen skal inkludere og la barna gjøre erfaringer med i arbeidet med dette fagtemaet. Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er også del av fagtemaet Natur. Mål for natur: Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og vær. Rammeplanen sier at barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser, og få oppleve naturen som arena for lek undring, utforsking og læring. Vi ønsker at barna skal oppleve naturens mangfold, at de skal få undre seg, eksperimentere, og gjennom dette få forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og natur. Alle avdelingene i barnehagen er ute hver dag, og alle har en fast turdag hver uke, gjennom hele året. Vi ønsker at utetid og turdager skal bidra til at barna blir glade i å være ute, både i barnehagen og på tur. Turene skal by på utfordringer og mestringsopplevelser for alle, enten man er 2 år eller 5 år. 29

30 NATUR 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER VÆR/TEMPERATUR Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge /nærområdet. Forståelse for vær og ulike værforhold Lære navn på ulike fugler og gjenkjenne dem etter utseende. Måke, skjære, kråke Vi prater om klærene vi skal ha på oss når vi skal ut. SANGER/RIM/REGLER FARGER MAT UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende Bli kjent med fargene i naturen Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Lære om miljøvern. Hvordan vi oppfører oss på tur. Brannvern. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Forslag til sanger vi synger: Sol, sol kom igjen Huttetu så kaldt det er Se nå snør det, Det snør, det snør, tiddelibum Se, regndråper faller fra skyen ned Jeg gikk en tur på stien Trærne skifter farge gjennom årstidene. Blomster og dyr finnes i ulike farger. Vi finner et tre som vi følger året rund, hva skjer med treet? spise matpakka ute. Bjørnen sover, Hoppe sa gåsa og epler og pærer. For eksempel: Smelte snø Fryse vann Fange insekter i glass Vi bruker skogsområdet vårt. Bruke barnehagens nærmiljø. Verne om dyr- og planteliv. Ikke kaste søppel ute. Sortere søppel. Vi har jevnlige brannøvelser i barnehagen. Uker hvor vi har fokus på brannvern for toårsklubben. Har med dyrepose. Vi snakker om dyrene vi har i posen. For eksempel elg, rev, bjørn. Vi kikker på småkryp vi finner. 30

31 NATUR 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER VÆR/TEMPERATUR Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge Forståelse for vær og ulike værforhold Skjære, flaggspett, kjøttmeis, dompap. Lage foringsballer. Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. SANGER/RIM/REGLER FARGER Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende Bli kjent med fargene i naturen Sesong/årtidssanger. Månedsangene. Rød, blå, lilla, grønn, orange, hvit, sort, brun MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (For førskolegruppa), bål vett, tenne bål Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Bær, pinnebrød, pølser, ostesmørbrød, lapper, suppe, fiskekaker, matpakker. Haien kommer med variasjon. Hauk og due, Rødt lys, Ulv, ulv, Fargeleken. Lekene krever aktive voksne. F.eks. grave ned søppel for så å grave dett opp igjen senere. Hva skjer når blomstene ikke får alt de trenger for å vokse? Søppelplukking, kildesortering. Livets sirkel. Gi barna varierte turopplevelser. La selve turen være målet, vi skal ikke halse frem til rasteplassen. Sporfinning, sanger bilder, konkreter. Utforske med forstørrelsesglass på innsekter. 31

32 32

33 Et godt måltid Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er en del av selve stammen i vårt pedagogiske konsept og inngår derfor som del av innhold og arbeid med alle våre fem fagtema. Læringsverkstedets barnehager skal være en arena hvor barn får oppleve matglede og matkultur. Vi har i samarbeid med Ryfylkekokken Frode Selvaag og Arne Brimi utviklet «Et godt måltid». Gjennom «Et godt måltid» har vi også fokus på et sunt og variert kosthold, norsk kulturtradisjon og en hyggelig atmosfære. Barna er aktive deltakere i hele prosessen med planlegging, tilberedning av maten, gjennomføring av selve måltidet og opprydding etterpå. Måltidet for oss handler om mer enn bare å spise. Måltidet er en arena for fellesskap og samspill, mestring, gode opplevelser og samtaler. Dette er en del av hvert enkelt barns danningsprosess og bidrar til utvikling av barnas sosiale kompetanse. Fidje barnehage har en fast ukes meny, med sunne og varierte ingredienser. Vi legger vekt på at ungene skal oppleve matglede, sunn mat, få gode vaner og oppleve tradisjonsrik matkultur. Vi har vår egen matansvarlige, pedagog Charlotte Knudsen Lidahl, som er kurset i Læringsverkstedets matkonsept, og hun holder oss oppdatert på sunne og nye matoppskrifter. Sunt kosthold og matglede er helsefremmende, og forebygger sykdom, og slik sikrer vi å ivareta temaet «Livsmestring og helse» og fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» fra rammeplanen. 33

34 34

35 Metodebruk Barnehagen benytter ulike arbeidsmåter for å ivareta enkeltbarn, barnegruppe og lokalmiljø: Prosjektarbeid tar utgangspunkt i barns initiativ/interesser, deres undring leder utvikling av innhold og prosess i prosjektet. Dette er en måte hvor barns medvirkning kan ses som praksis i barnehagen. Temaarbeid - styrer og pedagoger utarbeider innhold og prosess i samarbeid med barnehagens øvrige medarbeidere Repetisjon - repetering av kjernestoffet i våre fem fagtema. Spiralprinsippet sikrer en systematisk, helhetlig og kontinuerlig utvikling av barns ferdigheter, kunnskap og læring innenfor alle fagtemaer. Overganger En overgang fører til endringer i barnets rammer og rutiner. I Læringsverkstedet er vi opptatt av at barn og foreldre skal føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere. Fra hjem til barnehage Vi inviterer barn og foreldre til besøksdag i tillegg til foreldremøte før oppstart. Nå barnet begynner i barnehagen sørger vi for tett oppfølging den første tiden. Noen barn trenger lengre tid enn andre, og vi har nært samarbeid og dialog med foreldre/foresatte slik at både foreldre og barn er trygge. Vi benytter primærkontakt den første tiden på småbarnsavdelingene. Fra småbarn- til storebarnsavdeling Ingen barn er like, og trygghet er viktig for en god tilvenning. I Læringsverkstedet er vi opptatt av at barnet, og foreldrene, skal føle seg velkommen og møte kompetente og varme voksne. Barnehagen har derfor egne rutiner for å sikre at overgangen mellom liten og stor avdeling blir god. Rutinene innebærer at barna er på besøk på ny avdeling og blir kjent med omgivelsene, de voksne og barna der. De får bl.a. være med på lek og strukturerte opplegg, turer, måltider, samlingsstunder etc på den nye avdelingen. Disse rutinene settes i gang på våren når de nye barnegruppene er klare og er med på å sikre en god overgang til ny avdeling. Fra barnehage til skole Vi samarbeider med foreldre og skole for å sikre at barna er forberedt på skolestart. For våre «skolestartere» har vi en intensjon om å gjøre det siste året i barnehagen litt spesielt. De skal oppleve den avsluttende tiden i barnehagen som spennende, utfordrende og en tid hvor iveren etter å erobre nye kunnskaper skyter fart. 35

36 Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen, og oppleve at det er en god sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at dette skjer. I Kristiansand kommune følger alle barnehagene egne rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. I Fidje barnehage skal vi: Pedagogene utarbeider et overføringsskriv i samarbeid med foreldrene, som deretter blir levert til skolen barnet begynner på. Besøke aktuelle skoler og SFO er i nærmiljøet. (Primært Kringsjå & Dvergsnes) o Barna blir kjent med deler av skoleveien og omgivelsene rundt skolen. Ha klubb for skolestartere der vi har fokus på ulike skoleforberedende aktiviteter, relatert til både fagområdene og sosial kompetanse. Planlegge aktiviteter som gjør det siste året i barnehagen spennende, lærerikt og gøy! Legge til rette for en trygg og god overgang barnehage-skole. Samarbeid mellom barnehage og foreldre Foreldresamarbeidet skal alltid ha barnas beste som mål, og barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet. Samarbeidet skal både skje på individnivå med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på barnehagens arbeid med å skape et helhetlig omsorgs-, leke- og læringsmiljø for barnegruppen. Barnehagene i Læringsverkstedet har både foreldreråd og samarbeidsutvalg, slik barnehageloven stiller krav om. Foreldreråd Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre- medvirkning i barnehagens innhold og planer Foreldreråd og samarbeidsutvalg. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal alle barnehager ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget, skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU består av to representanter fra foreldrene, to fra personalet og en fra eier. Styrer er sekretær. 36

37 SU skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som vedrører barnehagens innhold og virksomhet bl.a. saker som budsjett, driftsendringer, ny barnehage, årsplan og utnyttelse av inne- og utearealer. I Fidje barnehage skal vi: Gi tilbud om foreldresamtaler to ganger i året. Er det ting man ønsker å ta opp/snakke om utenom de oppsatte samtalene, er det bare å ta kontakt med pedagogisk leder. Ha foreldre og foreldrerådsmøte på høsten, og evt. på våren etter behov. Inviterer foreldre på ulike arrangementer i løpet av året. Bidra til et foreldresamarbeid preget av respekt og forståelse Legge til rette for den viktige daglige, uformelle kontakten mellom foreldre og personalet ved levering og henting. Ta imot informasjon og ønsker fra hjemmet. Gi informasjon om hvordan barnets dag har vært til foreldrene ved henting. Barnehagen har 5 planleggingsdager hvor vi holder stengt: Dato Hva Årskonferanse i Læringsverkstedet Planleggingsdag/Sørlandske lærerstevne Planleggingsdag/internt seminar Planleggingsdag/internt seminar Planleggingsdag/internt seminar Arrangementer i løpet av året hvor foreldrene er velkomne: Foreldremøte FN-dagen Lucia feiring Påskefrokost (trehuset) Påskefrokost (murhuset) Mai 2018 Show med skolestartere «Fidje-talenter» Sommerfest barn og foreldre 37

38 Samarbeid med andre instanser Barnehage og foreldre må ha en felles forståelse for hverandres rolle i saker hvor barnehagen skal og må samarbeide med andre instanser. Barnehagen har plikt til å samarbeide med kommunen som barnehagemyndighet, skole, helsestasjon, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og barnevern (BV). Fidje barnehage samarbeider med alle de nevnte instanser, og vi samarbeider med Familiens hus og politiet i tillegg til disse. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet. Barnehagen er forpliktet til å begrunne, planlegge, vurdere og dokumentere at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Personalet planlegger ved å skrive månedsplaner og årsplan. Arbeidet med månedsplaner skjer i ukentlig avdelingsmøter, samt i månedlige personalmøter og på planleggingsdager. Vi benytter progresjonsplanene i dette arbeidet. Dokumentasjon Rammeplanen fastslår at dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet inngår som en viktig del av barnehagens arbeid. Dokumentasjonen skal gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, erfarer, lærer og gjør i barnehagen, samt vise hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. Personalet skriver dagsrapporter og månedsrapporter, som publiseres for foreldrene på vår nettportal «MittBarn». Vi legger også ut bilder til foreldrene på «MittBarn». Det skrives referat fra personalmøter og planleggingsdager. I tillegg har Fidje barnehage sin egen nettside samt egen Facebook-side hvor vi legger ut bilder og informasjon fra barnehagehverdagen. Dokumentasjon i form av barns arbeider stilles ut jevnlig, og er tilgjengelig for foreldrene. Vurdering Det pedagogiske arbeidet skal vurderes det vil si beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Systematisk vurdering legger grunnlag for utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon. De ansatte evaluerer: Det gjøres kvartalsvis evalueringer av det pedagogiske treet og våre måleparametere. Evaluering av gjennomført arbeid og planene våre gjøres systematisk i avdelingsmøter og ledermøter, og også halvårlig i personalmøter på kveldstid. Arbeidsformen sikrer at alle de ansatte bidrar med sine innspill og synspunkter. 38

39 Barna evaluerer: Barn med verbalt språk blir invitert til å komme med innspill og vurdering av aktivitetene gruppevis, men også intervjuet individuelt for å sikre medvirkning. Vi innfører derfor dette barnehageåret barnemøter. Barn som kommuniseres på andre måter enn via tale blir observert, og disse iakttagelsene diskuteres i avdelingsmøter, for å sikre at barnas opplevelser av arbeidet blir tatt hensyn til som en del av evalueringene våre. Foreldrene evaluerer: Foreldrene inviteres årlig til å delta i Foreldreundersøkelsen. Både foreldrene generelt og Samarbeidsutvalget spesielt presenteres for resultatet og inviteres til å bidra med forslag til forbedringer. Foreldrene inviteres til å komme med innspill også i foreldresamtalene. Og foreldrene inviteres til å komme med innspill til årsplanen. 39