SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 32/15 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne viser til at det er et krav om brukermedvirkning fra personer med nedsatt funksjonsevne ved bygging og renovering av skolebygg. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter rådmannens forslag til vedtak. Vedtak: 1. Kommunestyret tar utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik til etterretning og legger denne til grunn for videre utbyggingsløsninger i disse tre sonene. 2. Kommunestyret ber om egen utredning av barneskole lokalisert på ny skoletomt på Stangeland. Utredningen skal vurdere sammenslåing av Eide og Stokkastrand skole samt eventuelt behov for endring av grensene for skolenes inntaksområder i sone Kommunestyret viderefører eksisterende skolestruktur med Skudeneshavn barneskole og Skudenes ungdomsskole som kommunale grunnskoletilbud. Eventuelle framtidige sambruksløsninger mellom grunnskole og kulturhus, bibliotek og kulturskole skal lokaliseres til Skudenes ungdomsskole. Dersom kommunestyret vedtar investeringsmidler til Skudenes ungdomsskole, skal behovene for relokalisering av kulturhus, bibliotek og kulturskole vurderes som alternative modeller tilknyttet Skudenes ungdomsskole. 4. Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) overtar Eide skole som fast skolested til voksenopplæring når ny barneskole i Kopervik er på plass. Nødvendig rehabilitering og ombygging vurderes i egen sak. 5. Kommunestyret vedtar at arbeidet med nytt skole-, kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres. I tilknytning til skoleanlegget skal det realiseres en ny flerbrukshall. Flerbrukshallen samordnes med Åkra IL`s planer om egen flerbrukshall nr. 2. Graden av integrerte kulturfunksjoner i nye Åkra skole vurderes i forbindelse med tidlig-fase planleggingen (byggeprogram) og forprosjekteringen av nybygget. 6. Ny barneskole på Kolnes sees i sammenheng med planlagt utbygging i Kolnes/Eikje området. 7. Rådmannen innarbeider kostnadene knyttet til de ulike prosjektene i økonomiplanen.

2

3 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 148/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik til etterretning og legger denne til grunn for videre utbyggingsløsninger i disse tre sonene. 2. Kommunestyret ber om egen utredning av barneskole lokalisert på ny skoletomt på Stangeland. Utredningen skal vurdere sammenslåing av Eide og Stokkastrand skole samt eventuelt behov for endring av grensene for skolenes inntaksområder i sone Kommunestyret viderefører eksisterende skolestruktur med Skudeneshavn barneskole og Skudenes ungdomsskole som kommunale grunnskoletilbud. Eventuelle framtidige sambruksløsninger mellom grunnskole og kulturhus, bibliotek og kulturskole skal lokaliseres til Skudenes ungdomsskole. Dersom kommunestyret vedtar investeringsmidler til Skudenes ungdomsskole, skal behovene for relokalisering av kulturhus, bibliotek og kulturskole vurderes som alternative modeller tilknyttet Skudenes ungdomsskole. 4. Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) overtar Eide skole som fast skolested til voksenopplæring når ny barneskole i Kopervik er på plass. Nødvendig rehabilitering og ombygging vurderes i egen sak. 5. Kommunestyret vedtar at arbeidet med nytt skole-, kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres. I tilknytning til skoleanlegget skal det realiseres en ny flerbrukshall. Flerbrukshallen samordnes med Åkra IL`s planer om egen flerbrukshall nr. 2. Graden av integrerte kulturfunksjoner i nye Åkra skole vurderes i forbindelse med tidlig-fase planleggingen (byggeprogram) og forprosjekteringen av nybygget. 6. Ny barneskole på Kolnes sees i sammenheng med planlagt utbygging i Kolnes/Eikje området. 7. Rådmannen innarbeider kostnadene knyttet til de ulike prosjektene i økonomiplanen.

4 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 40/15 Behandling: Simonsen (H) fremmet, på vegne av alle partiene, følgende endringer: Pkt. 2: Første setning strykes. Pkt. 5: Første setning byttes ut med følgende: «Kommunestyret vedtar at arbeidet med nytt skole-, kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres.» Forøvrig som rådmannens innstilling. Innstillingen med endringer fremmet av Simonsen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik til etterretning og legger denne til grunn for videre utbyggingsløsninger i disse tre sonene. 2. Kommunestyret ber om egen utredning av barneskole lokalisert på ny skoletomt på Stangeland. Utredningen skal vurdere sammenslåing av Eide og Stokkastrand skole samt eventuelt behov for endring av grensene for skolenes inntaksområder i sone Kommunestyret viderefører eksisterende skolestruktur med Skudeneshavn barneskole og Skudenes ungdomsskole som kommunale grunnskoletilbud. Eventuelle framtidige sambruksløsninger mellom grunnskole og kulturhus, bibliotek og kulturskole skal lokaliseres til Skudenes ungdomsskole. Dersom kommunestyret vedtar investeringsmidler til Skudenes ungdomsskole, skal behovene for relokalisering av kulturhus, bibliotek og kulturskole vurderes som alternative modeller tilknyttet Skudenes ungdomsskole. 4. Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) overtar Eide skole som fast skolested til voksenopplæring når ny barneskole i Kopervik er på plass. Nødvendig rehabilitering og ombygging vurderes i egen sak. 5. Kommunestyret vedtar at arbeidet med nytt skole-, kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres. I tilknytning til skoleanlegget skal det realiseres en ny flerbrukshall. Flerbrukshallen samordnes med Åkra IL`s planer om egen flerbrukshall nr. 2.

5 Graden av integrerte kulturfunksjoner i nye Åkra skole vurderes i forbindelse med tidlig-fase planleggingen (byggeprogram) og forprosjekteringen av nybygget. 6. Ny barneskole på Kolnes sees i sammenheng med planlagt utbygging i Kolnes/Eikje området. 7. Rådmannen innarbeider kostnadene knyttet til de ulike prosjektene i økonomiplanen.

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gyda Auestad Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 15/4203 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SKOLEBRUKSPLANEN UTREDNING SONE 1, 2 OG 3 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik til etterretning og legger denne til grunn for videre utbyggingsløsninger i disse tre sonene. 2. Kommunestyret prioriterer sone 3 da dette er det området med klart størst behov grunnet mangel på areal til elevene. Kommunestyret ber om egen utredning av barneskole lokalisert på ny skoletomt på Stangeland. Utredningen skal vurdere sammenslåing av Eide og Stokkastrand skole samt eventuelt behov for endring av grensene for skolenes inntaksområder i sone Kommunestyret viderefører eksisterende skolestruktur med Skudeneshavn barneskole og Skudenes ungdomsskole som kommunale grunnskoletilbud. Eventuelle framtidige sambruksløsninger mellom grunnskole og kulturhus, bibliotek og kulturskole skal lokaliseres til Skudenes ungdomsskole. Dersom kommunestyret vedtar investeringsmidler til Skudenes ungdomsskole, skal behovene for relokalisering av kulturhus, bibliotek og kulturskole vurderes som alternative modeller tilknyttet Skudenes ungdomsskole. 4. Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) overtar Eide skole som fast skolested til voksenopplæring når ny barneskole i Kopervik er på plass. Nødvendig rehabilitering og ombygging vurderes i egen sak. 5. Kommunestyret vedtar at det utredes mulighet for ny barneskole for elevene fra Åkra og Ådland skoler lokalisert på egen avsatt tomt i Åkra, og etter samme modell/rammer som Torvastad skole- og kultursenter. I tilknytning til skoleanlegget skal det realiseres en ny flerbrukshall. Flerbrukshallen samordnes med Åkra IL`s planer om egen flerbrukshall nr. 2.

7 Graden av integrerte kulturfunksjoner i nye Åkra skole vurderes i forbindelse med tidlig-fase planleggingen (byggeprogram) og forprosjekteringen av nybygget. 6. Ny barneskole på Kolnes sees i sammenheng med planlagt utbygging i Kolnes/Eikje området. 7. Rådmannen innarbeider kostnadene knyttet til de ulike prosjektene i økonomiplanen.

8 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Kommunestyret behandlet i møte 24. mars 2015, saksnr. 13/15 Skolebruksplanen med slikt vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen fremlegger en sak hvor både sone 2 og 3 blir grundig utredet ut fra en helhetsvurdering. Saken fremlegges innen utgangen av september 2015 for behandling i kommunestyret i oktober. Rådmannen skal i hvert formannskapsmøte rapportere status i saken Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i Rådmannen får i oppdrag å utrede en løsning for samlokalisering av Skudenes ungdomsskole, Skudeneshavn skole, bibliotek, kultur og idrett. (Oppvekst-, kultur- og idrettssenter modellen ligger til grunn, og hvor private, lag, organisasjoner, kommunen, etc. kan samhandle om beste løsning). Karmøy kommunestyre forutsetter at det også for fremtiden vil være minst fem offentlige ungdomsskoler i kommunen, med samme geografiske fordeling som i dag. Kommunestyrevedtaket tilsier at sone 2 og 3 skal utredes ut fra en helhetsvurdering, samt at det skal vurderes en løsning for samlokalisering av Skudenes ungdomsskole, Skudeneshavn skole, bibliotek, kultur og idrett (sone 1). Skole-, kultur- og idrettssenter modellen ligger til grunn, og hvor private, lag, organisasjoner, kommunen, etc. kan samhandle om beste løsning. Norconsult har, på oppdrag fra rådmannen, gjennomført brukermedvirkningsprosesser, samt gjort en utredning og utarbeidet en rapport for sone 1,2 og 3. Denne saksutredningen bygger på vedtatt skolebruksplan og nevnte rapport fra Norconsult. Rapporten er vedlagt saken. I løpet av juni 2015 ble det gjennomført egne medvirkningsprosesser med bruker- og dialogmøter i hver sone. Her deltok et bredt utvalg av lokale skoler, foreldre og kultur- og idrettsaktører. I tillegg ble det gjennomført særmøter med utvalgte kommunale skole- og kulturtjenester. Hensikten med medvirkningsprosessen var å få framlegg til løsninger, få gode innspill til kriterier for skolesammenslåing og samlokalisering generelt, få informasjon om perspektiver som ikke er tenkt på tidligere, samt lokalkunnskap. Det er utarbeidet en egen rapport som oppsummerer medvirkningsprosessene og resultatene av bruker- og dialogmøtene, samt utredning av sone 1-3. Skolestruktur Skolestrukturen i Karmøy har vært under konstant vurdering de siste årene. Siden 1999 er det lagt ned 9 barneskoler i kommunen og bygd tre nye. Som en konsekvens av nedleggelsene ble det også startet to private barneskoler, og uavhengig av strukturdebatten har det blitt opprettet en privat ungdomsskole i kommunen. En har dermed ikke fått den økonomiske gevinsten av strukturendringene i den grad en ønsket. Samtidig var det også et poeng at de nedlagte skolene var små, at det å få større skoleenheter der det sosiale nettverket ble utvidet ble sett på som et gode, og at nye krav til samlet fagkompetanse på skolene kunne bli et problem på små skoler. Rådmannen tar

9 for gitt at en fremover også må se på alle muligheter for å effektivisere, og struktur vil ofte være et alternativ. Ved nedlegging av skoler, sammenslåing av skoler og endring av inntaksområder for skolene er det særdeles strenge saksbehandlingsregler. Og dette er saksområder som er pålagt høring. Derfor må en nærmere utredning med helt klare forslag behandles særskilt. Rådmannen vil derfor komme tilbake med egne saker til kommunestyret når bestillingen er klar og konkret. Når det gjelder de tre sørligste sonene i kommunen, ser rådmannen følgende alternativer: Sone 1: Mulighet 1: Mulighet 2: Mulighet 3: Sone 2: Mulighet 1: Mulighet 2: Mulighet 3: Skudenes Videreføring av dagens struktursituasjon uten samlokaliserte løsninger. En felles 1-10 skole med kultur- og idrettsfunksjoner. Kulturhus og bibliotek samlokalisert med Skudenes ungdomsskole. Åkra Nye Åkra skole inklusiv kultur / bibliotek / flerbrukshall(er). Nye Åkra skole inklusiv Ådland skole, kultur / bibliotek / flerbrukshall(er) Nye Åkra skole inklusiv Sevland skole, kultur / bibliotek / flerbrukshall(er) Tomt: I forslag til ny arealplan for området er det avsatt en tomt på ca. 29 daa, som vil egne seg som skoletomt/offentlig formål. Sone 3: Mulighet 1: Mulighet 2: Kopervik Nye Eide skole med flerbrukshall, inklusiv elever fra Kopervik skole med bostedsadresse sør for Strømsund bro/vågen. Nye Eide skole med flerbrukshall inklusiv Stokkastrand skole og inklusiv elever fra Kopervik skole med bostedsadresse sør for Strømsund bro/vågen. Tomt: Ny tomt i Stangeland-området er sikret til offentlig formål. Denne tomta er i privat eie og kommunen har startet innledende samtaler med tomteeier for å kjøpe tomtearealet. Mulighet 3: Karmøy Voksenopplæringssenter overtar Eide skole. Karmøy har store utgifter til skoleskyss. I de foreslåtte mulighetene vil skyssnivået stort sett bli videreført som i dag, men det arbeides fra fylket sin side med endringer som kan få økonomiske konsekvenser. Til slutt må alt dette sees i sammenheng. Rådmannen tar ikke med noen egen vurdering knyttet til Vormedal ungdomsskole i denne saken. Dette prosjektet er kommet så langt i planlegging at videre fremdrift skjer via budsjett og økonomiplan. SONE 1: SKUDENES

10 Skudenes har i dag to kommunale skoler. Det er Skudeneshavn skole og Skudenes ungdomsskole. Skolebruksplanen for viser at Skudeneshavn skole kan forvente å ha et stabilt elevtall på rundt elever gjennom hele prognoseperioden. Skolen har god kapasitet til denne elevmengden. Skudenes ungdomsskole får et elevtallsgrunnlag mellom elever i den samme prognoseperioden og vil ha mye ledig kapasitet med denne elevmengden. Rapporten fra Norconsult legger til grunn at idrett viderefører sin drift i eksisterende anlegg, Kommunestyret har tidligere bedt om en vurdering knyttet til bruk av arealer for skole og kultur i Skudenesområdet. I rapporten har Norconsult skissert og gjort en vurdering av en samlokalisering av skole og kulturvirksomhet i Skudeneshavn. En realisering av en endring fra dagens situasjon vil imidlertid kreve en mer omfattende og grundigere utredning enn den som er gjort i denne fasen. Skudeneshavn barneskole har tilstrekkelig klasseromskapasitet, men noe lavt areal til spesialrom og lærerarbeidsplasser, når dette ses i forhold til arealnormen for nye skolebygg som er lagt inn i Skolebruksplanen. I 2012 ble det bygget en ny klasseromsfløy - og skolen fremstår som en funksjonell skole tilpasset elevgruppen og elevantallet som det forventes at skolen vil ha frem mot 2030, men skolen har et stort behov for rehabilitering av den eldste bygningsmassen. Skudenes ungdomsskole har også tilstrekkelig areal for det antallet elever som skolen forventes å ha fram mot Skolen har imidlertid behov for noe opprusting av spesialrom, og ellers stort behov for rehabilitering generelt. Det vil også bedre den pedagogiske funksjonaliteten dersom en foretar en omrokering av trinnareal og etablering av grupperom, slik at hvert trinn blir samlet og har tilgang på egne klasserom. En slik omrokering vurderes som mulig innenfor eksisterende skolebygg. Skolen har en fin administrasjons- og personalfløy. Kostnadene for å gjøre Skudenes ungdomsskole til en funksjonell skole, bygger på tiltak foreslått i skolebruksplanen. Norconsult har i rapporten foretatt en grovkalkyle av kostnadene knyttet til utbedring av de behovene som skisseres i skolebruksplanen. Kostnadene er knyttet til pedagogisk funksjonalitet, ikke eventuelle utbedringer av innemiljø, vedlikehold eller generelle tekniske og/eller bygningsmessige utbedringer. Grovkalkylen viser at det for Skudeneshavn skole og Skudenes ungdomsskole vil være behov for investeringer på henholdsvis 2,3 millioner og 11, 3 millioner kroner med tanke på utbedring av pedagogisk funksjonalitet. I tillegg er det lagt inn en kostnad i investeringsbudsjettet på henholdsvis 45 millioner for Skudeneshavn skole og 30 millioner kroner for Skudenes ungdomsskole. Disse kostnadene skal dekke en større byggteknisk oppgradering av skolene. Elevtallsprognosen i skolebruksplanen viser et behov på elevplasser på barnetrinnet, fordelt på 7 relativt like store årskull, fram mot Dagens barneskoleanlegg er vurdert til å ha en kapasitet på elever fordelt på 13 grupper. Prognosen er justert for avgang til privat grunnskole i sone 1. For ungdomstrinnet viser prognosen et behov for ca. 200 elevplasser fordelt med mellom 60 og 75 barn pr. årstrinn. Dagens ungdomsskoleanlegg har kapasitet til mellom elever fordelt på 9 klasser. Ved en etablering av en 1-10 skole ved Skudenes ungdomsskole vil det være nødvendig å utvide elevkapasiteten til rundt elever. Beregningen for å etablere barneskolen på ungdomsskoletomten baserer seg på at eksisterende bygg utvides (ca m 2 ) og bygges om (ca m 2 ) til en felles 1 10 skole. Etter ombygging og utbygging vil skolen ha generelle læringsareal for alle elevene, spesialrom og nødvendig personal- /administrasjonsareal og støtteareal. Norconsult sine kostnadskalkyler fra rapporten viser en

11 investeringskostnad på ca. 66 millioner kroner. Det er verdt å merke seg at denne summen i første rekke omhandler utbedring av pedagogisk funksjonalitet. Det er, som nevnt tidligere, behov for å oppgradere og utbedre de eksisterende skolebyggene ved ungdomsskolen. Hvor mye og hvilke utbedringskostnader som kommer i tillegg ved en slik løsning, må beregnes dersom det blir aktuelt å utrede dette alternativet nærmere. Rådmannen mener det blir mye penger å bruke på et behov som ikke er stort, og anbefaler at alternativet om å bygge en 1-10 skole skrinlegges. I den videre utredningen bør en vurdere å se på muligheten for samlokalisering av skole og kultur/bibliotek. Å samlokalisere ungdomsskolen, bibliotek og kultur på ungdomsskoletomten kan gi samlokaliseringseffekter. Rapporten fra Norconsult vurderer at kulturfunksjonene bør ligge i sentrum eller ved eksisterende ungdomsskole. En lokalisering av disse funksjonene til barneskoletomten vurderes som usentral og lite hensiktsmessig i forhold til publikum og utvikling av Skudeneshavn som kultursted. SONE 2: ÅKRA Sone 2 består av fem offentlige barneskoler, en offentlig ungdomsskole og en privat ungdomsskole. I denne sammenheng er det de offentlige barneskolene i Åkraområdet som er interessant. Utgangspunktet er Åkra barneskole; bygd i 1913 og påbygd i 1997 og Skolebruksplanen beskriver skolen som en av to i kommunen som bør erstattes av nytt bygg. Skolen er i dag maksimalt utnyttet, og det skal svært lite til før det ikke er plass til alle elevene. Flere av klasserommene er små, og bygget har bratte trapper. Uteområdet er for lite. Samtidig er skolen godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern, og naboskolene har god plass til flere elever. Det er dermed ingen kritisk situasjon i Åkraområdet med tanke på manglende elevkapasitet samlet sett. Det betyr at nybygg ikke er en kritisk faktor dersom det å få plass til alle elevene i rimelig nærhet er utgangspunktet. Det vil være andre faktorer som da eventuelt vil være styrende. I forslag til ny arealplan for området er det avsatt en tomt på ca. 29 daa, som vil egne seg som skoletomt/offentlig formål når en skal bygge ny skole. Kommunen har startet reguleringsarbeidet. En av de største problemstillingene knyttet til tomten, slik rådmannen ser det, er at det i dag ligger bolighus inne på og tett på tomten. Åkra idrettslag ønsker på sin side å bygge to nye idrettshaller. Fylkeskommunen ønsker å inngå en langsiktig leieavtale for en av hallene. Åkra videregående skole har ikke eget anlegg til kroppsøving, og har ønske om snarlig løsning. Når en skal bygge ny barneskole på Åkra, bør en også vurdere å slå sammen skoler. De to alternative skolene vil da være Ådland skole og Sevland skole. Kostnaden knyttet til også å ta en av disse skolene inn vil være den samme for begge skolene. Rådmannen mener at dersom en velger å slå sammen to skoler, bør en velge Ådland skole i tillegg til Åkra skole. Sevland skole har i dag ledige arealer som brukes som velkomstklasse. Dette er det aller første møte med Karmøyskolen for de fleste elever som kommer fra andre land, og er en strukturert undervisningsopplegg hvor målet er å gi elevene nødvendig grunnopplæring før de går over i ordinær skole. Behovet for slike klasser vil etter all sannsynlighet øke fremover. Disse elevene må gå på en skole sammen med norske elever for å lære språk og kultur. Sevland har plass til disse, mens Ådland ikke har det. Kopervik har også velkomstklasse, og andre sentralt plasserte barneskoler i kommunen har i dag ikke ledig kapasitet.

12 Ny tomt er til sammen 29 daa. Det kan derfor være begrenset hva en klarer å presse inn av funksjoner på et slikt areal. Nye idrettshaller vil kreve noe, parkeringsanlegg vil kreve sitt og skole må prioriteres. Spørsmålet blir da hvor mye av kulturaktiviteten en kan få plass til. Alternativene er bibliotek, kulturhus og kulturskole. Det som eventuelt ikke får plass på denne tomten må finne sin løsning i eksisterende bygg. Avhengig av hvor mye som skal bygges vil en fort komme opp i investeringskostnader på 350 millioner. Samtidig blir driften totalt sett rimeligere. Mer presise tall vil fremlegges i konkret sak. Rådmannen ønsker å komme tilbake med egen sak knyttet til eventuelle konkrete løsninger. Det kreves, som tidligere nevnt, egen saksbehandling med høringer når denne type saker skal fremmes. Elevkapasiteten i Åkraområdet totalt er ikke noe problem, og andre områder og skoler har, etter rådmannens vurdering, større problemer. SONE 3: KOPERVIK Kopervik har 3 barneskoler og 1 ungdomsskole. Alle disse skolene har en godt utnyttet kapasitet, og både Eide skole og Kopervik skole står overfor kapasitetsutfordringer i løpet av kort eller mellomlang sikt. For Eide skole er kapasitetsutfordringen av prekær karakter. Rapporten fra Norconsult skisserer to muligheter for sone 3. Den ene muligheten er å bygge ny skole som erstatter Eide skole, samtidig som en foretar en kretsgrensejustering mot Kopervik skole. En slik kretsgrensejustering vil medføre økt elevtall ved den nye skolen, sammenlignet med elevtallsgrunnlaget for Eide skole i dag. Ny skole, dimensjonert for elevene fra Eide skole og en noen elever fra Kopervik skole gir en estimert utbyggingskostnad på over 200 mill. for denne skolen alene. I tillegg kommer eventuell flerbrukshall på tomten. Den andre muligheten er å bygge en ny skole for Eide og Stokkastrand skoler, samt å gjøre den samme kretsgrensejusteringen mot Kopervik skole som i mulighet 1. Det vil bety at en etablerer en stor skole i Karmøymålestokk (ca. 700 elever), men en relativt vanlig skolestørrelse i en større målestokk. Investeringen øker noe i dette alternativet, fordi arealbehovet til skolebygget må økes, dersom elevene fra Stokkastrand skole eventuelt overføres til den nye skolen. Den nye skoletomtas beliggenhet gjør at mange av elevene ved Stokkastrand vil få den nye skolen som nærskole. Det i seg selv er et viktig argument for å se nærmere på en løsning hvor både dagens Eide og Stokkastrand skole inkluderes. Ny skole, dimensjonert for elevene fra Eide skole, Stokkastrand skole og en gruppe elever fra Kopervik skole vil gi et estimert utbyggskostnad på nærme 300 millioner kroner. I tillegg kommer eventuell flerbrukshall. I kommuneplanen har Karmøy kommune fått godkjent ny frittstående tomt til ny skole i Stangelandsområdet. Tomten vil ha en svært god beliggenhet med tanke på skoleplassering og vil i stor grad kunne dekke inntaksområdene for både Stokkastrand og Eide skole. Det bør imidlertid gjøres en vurdering av den delen av Eide skoles inntaksområde som ligger lengst mot sørøst, eksempelvis Brekke, om det bør gjøres en kretsgrenseregulering mot en annen skole. En utredning av foreslått alternativ for sone 3 bør også vurdere dette.

13 Karmøy Voksenopplæringssenter holder i dag til i leide lokaler på Bygnes. Kapasiteten er sprengt, og det er opprettet en underavdeling i Kopervik sentrum. Dette er ingen god situasjon for senteret, og det er derfor behov for å finne en løsning som på kort sikt løser de kapasitetsmessige og byggmessige utfordringene senteret har i dag, samt at en ny lokasjon må ta høyde for en fremtidig økning i elevtallet. Dagens Eide skole er klausulert gjennom ei avtalefesta legatordning som innebærer at skoletomten kun kan benyttes til skoleformål. Å tilpasse Eide skole til (KVOS) er derfor både en fornuftig etterbruk av Eide skole, og en gunstig løsning for de behovene som KVOS har. Eide skole vil også kunne ta unna eventuelle økninger i elevtallet ved KVOS. KVOS er i dag den eneste skolen som ikke disponerer et kommunalt eid bygg. KVOS har stor elevtallsvekst og har behov for skolearealer som gir rom for langsiktig utvikling. Rådmannens vurdering Kommunen skal foreta store investeringer i årene fremover, og innenfor ulike sektorer. Det blir derfor viktig og både se det enkelte prosjekt og helheten samtidig. Rådmannen har som utgangspunkt at det i hver sektor kan være ett større prosjekt gående samtidig. Både kommunens organisatoriske kapasitet og kostnadene innenfor drift knyttet til investeringer er parametere som nøye må vurderes. De økonomiske analysene viser at kommunen økonomisk sett er tjent med noe større barneskoler fordi det er et betydelig potensial for innsparing på drift med løsninger som gir færre klasser og et mer effektivt bygningsareal tilpasset elevmengden. Skolebruksplanen vurderer at kapasiteten knyttet til elever ved Eide skole er kritisk. Det er heller ikke ledig kapasitet i særlig grad på naboskolene. Det haster dermed med å få gjennomført en skolefornyelse her. Rådmannen foreslår at dette prioriteres, og at det snarest mulig startes saksbehandlingsprosess og høringer knyttet til ny barneskole i Kopervikområdet. Ny skoletomt vil ligge på Stangeland. Dermed vil storparten av elevene ved Stokkastrand skole få kortere vei til denne planlagte skolen enn de i dag har til Stokkastrand skole. Rådmannen anbefaler derfor at det dermed vil være fornuftig å utrede samlokalisering av dagens Eide skole og Stokkastrand skole. Samtidig vil noen elever få lengre skolevei enn før, og grensene for inntaksområdene mellom skolene i sonen må også vurderes. Voksenopplæringen holder i dag til i leide lokaler på Bygnes. Lokalitetene er sprengt, og det er opprettet en underavdeling i Kopervik sentrum. Rådmannen antar at presset på denne skolen kan komme til å øke fremover når en ser hva som skjer på flyktningefronten. Når Eide skole er fraflyttet, vil denne kunne dekke behovet til hele voksenopplæringen. Eide skole ligger på tomt som eies av «Hans Holst og Anna Eegs Minde af legat». Statuttene legger føringer for hva tomten kan brukes til, det skal være «til beste for skolevesenet i Kopervik», og kommunen eier ikke tomten. En god løsning kan være å bruke skolen til voksenopplæringssenter. Rådmannen mener at dette bør utredes. Dagens leiekostnader på Bygnes kan danne ryggraden i oppgradering av skolebygget på Eide slik at det tilpasses ny bruk. Eiendomsavdelingen anbefaler at Skudenes ungdomsskole og Skudeneshavn skole prioriteres når det gjelder rehabilitering. Verken kostnadsmessig eller tomtemessig vil det være hensiktsmessig å jobbe videre med tanken om 1-10 skole. De fleste anbefalinger, jfr. vedlagt rapport fra Norconsult, peker på at ungdomsskolen vil være det naturlige valget dersom en skal vurdere å flytte

14 kulturaktiviteter og bibliotek inn mot skolen. Det bør utarbeides planer for om og eventuelt hvilke kulturelementer som kan samordnes. Det er planlagt en stor utbygging i Kolnes/Eikje-området. Når denne kommer, vil det være behov for ny barneskole. Det er tatt høyde for dette i kommuneplanen. Samtidig ser det ut til at det kan ta noe tid før utbyggingen i området skjer. Det gir litt pusterom med tanke på fremtidig skole. Videre er det også behov for ny skole på Åkra. Skolebruksplanen peker spesifikt på to skoler som bør erstattes, Eide skole og Åkra skole. Deler av Åkra skole er gammel, og behovet for en mer moderne skole med et bedre uteareal er absolutt til stede. Samtidig er skolen godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern, og det er plass til elevene på naboskolene. Dersom og når det skal bygges ny skole, bør en samtidig vurdere muligheten av å slå sammen Åkra skole med en av naboskolene. Ådland skole peker seg da ut. Åkrehamn videregående skole mangler gymnastikkanlegg, og ønsker å inngå en langsiktig leieavtale med idrettslaget. En ny skole vegg i vegg med idrettslagets anlegg, og implementering av kultur og bibliotek vil gi en god løsning. Men i en presset økonomisk situasjon anbefaler rådmannen at ny skole i Åkraområdet utsettes noe. For rådmannen er det avgjørende at vedtak om skoleløsninger sikrer langsiktige og fremtidsrettede strukturer. Det haster med å komme i gang, og noen steder mer enn andre. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

15 Karmøy kommune Utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik Sone 1, 2 og Oppdragsnr.:

16 Rev. Dato: Beskrivelse Utredning Kommunestyrets vedtak Utarbeidet TG/HH/GA Fagkontroll GA/ØR Godkjent ØR Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 40

17 Innhold 1 Innledning Oppgaven Om utredningen og utredningsarbeidet Arealbehov og Tomtestørrelser Størrelsen på skoletomten Skolestørrelsene Arealbehov kultur og idrett (kulturhus, kulturskole, idrettshaller og bibliotek / kombinasjonsbibliotek) Kulturhus Karmøy kulturskole Idrettshaller Bibliotekfilialer/ kombinasjonsbibliotek Arealbehov Karmøy voksenopplæring (KVOS) Arealbehov Vågen Læringssenter Økonomiske forutsetninger Generelle forutsetninger Investeringskostnader Salg/avhending av skoler som fases ut Kostnader knyttet til skoledrift 16 2 Skole- og samlokaliseringsmuligheter i Skudenes-området (sone 1) Muligheter som er "silt ut" i sone Tomtevurderinger Skudeneshavn skole Skudenes ungdomsskole Samlokaliseringsmuligheter Mulighet 1: Videreføring av dagens situasjon Mulighet 2: En felles 1 10 skole med kultur- og idrettsfunksjoner lokalisert på dagens ungdomsskoletomt Mulighet 3: Kulturhus og bibliotek samlokalisert med Skudenes ungdomsskole Mulighet som er «silt ut: Kulturhus og bibliotek samlokalisert med Skudeneshavn skole hva mener brukerne? oppsummering av skoletomtene i sone Sammenligning av driftskonsekvenser skoledrift, byggdrift og renteog kapitalkostnader 28 3 Skole- og samlokaliseringsmuligheter i Åkra (sone 2) Tomtevurdering (ny skoletomt på åkra) Samlokaliseringsmuligheter sone Mulighet 1: Nye Åkra skole inkl. kulturskole eller Åkra kulturhus og flerbrukshall(er) Mulighet 2: Nye Åkra skole inklusiv Ådland skole, kulturskole eller Åkra kulturhus, bibliotek og flerbrukshall(er) Side 3 av 40

18 3.2.3 Mulighet 3: Nye Åkra skole inklusiv Sevland skole, kulturskole eller Åkra kulturhus, bibliotek og flerbrukshall(er) Sammenligning av driftskonsekvenser skoledrift, byggdrift (FDV) og rente- og kapitalkostnader 35 4 Skole- og samlokaliseringsmuligheter i Kopervik (sone 3) Forutsetninger Etterbruk av gamle Eide skole til Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) Flerbrukshall som langsiktig løsning for skolens gymnastikkfunksjon og tilbud til idretten tomtevurdering: Ny tomt i Stangeland-området Samlokaliseringsmuligheter i sone Mulighet 1: Nye Eide skole inkl. ca. 80 elever fra Kopervik skole med flerbrukshall Mulighet 2: Nye Eide skole inkl. Stokkastrand skole og aktuelle elever (ca. 80) fra Kopervik skole med idrettshall Sammenligning av driftskonsekvenser skoledrift, byggdrift (FDV) og rente- og kapitalkostnader Side 4 av 40

19 1 Innledning 1.1 OPPGAVEN Kommunestyret behandlet i møte 24. mars 2015, saksnr. 13/15 Skolebruksplanen med slikt vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen fremlegger en sak hvor både sone 2 og 3 blir grundig utredet ut fra en helhetsvurdering. Saken fremlegges innen utgangen av september 2015 for behandling i kommunestyret i oktober. o Rådmannen skal i hvert formannskapsmøte rapportere status i saken Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i Rådmannen får i oppdrag å utrede en løsning for samlokalisering av Skudenes ungdomsskole, Skudeneshavn skole, bibliotek, kultur og idrett. (Oppvekst-, kultur- og idrettssenter modellen ligger til grunn, og hvor private, lag, organisasjoner, kommunen, etc. kan samhandle om beste løsning). Karmøy kommunestyre forutsetter at det også for fremtiden vil være minst fem offentlige ungdomsskoler i kommunen, med samme geografiske fordeling som i dag. Vedtaket tilsier at sone 2 og 3 skal utredes ut fra en helhetsvurdering, samt at det skal vurderes en løsning for samlokalisering av Skudenes ungdomsskole, Skudeneshavn skole, bibliotek, kultur og idrett (sone 1). Oppvekst-, kultur- og idrettssenter modellen ligger til grunn, hvor private, lag, organisasjoner, kommunen, mv. kan samhandle om beste løsning. 1.2 OM UTREDNINGEN OG UTREDNINGSARBEIDET Hovedformålet med rapporten er å gi administrativ og politisk myndighet et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag til å ta lokale valg om hvordan de kommunale grunnskoletjenestene kan samlokaliseres med andre kommunale kultur- og oppveksttjenester i sone 1, 2 og 3. Utredningen er utarbeidet slik at vurderingene og analysene kan brukes inn i rådmannens saksforberedelse og saksbehandling om strukturelle og kapasitetsmessige tema. Oppdraget er å vurdere ulike modeller for samlokalisering med kombinasjoner av slike tjenester: Ungdomsskole Barneskole Bibliotek Kulturhus Side 5 av 40

20 Kulturskole Karmøy voksenopplæring (KVOS) Idrett Alternativene i rapporten bygger på de innspill som kom gjennom brukermedvirkningsprosessene og prøver å være så uttømmende så mulig i forhold til antall realistiske konsepter og strukturalternativ. Rapporten har et hovedfokus på helhetlige samlokaliseringsmuligheter, elev- og skolekapasitet, bygningsmessige kvaliteter, pedagogisk funksjonalitet og økonomiske driftseffekter. Rapporten er utarbeidet av seksjon for skoleplanlegging og skoleutvikling ved Norconsults bergenskontor ved pedagog/skoleplanlegger Kristine Aske Kringeland, pedagog/skoleplanlegger Harald Høgh og skoleplanlegger Terje Gregersen. På vegne av rådmannen har oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed og rådgiver Gyda Auestad vært kommunens utredningskontakt. Utredningsprosessen skal sikre stor grad av medvirkning fra aktuelle brukergrupper utover de kommunale grunnskolene. Det er derfor gjennomført fellessamlinger i hver sone - hvor representanter fra administrativt nivå, skolene, foreldrene, idrettslag og kulturaktører kom med innspill til løsningsforslag og konsekvenser av mulige valg. I tillegg er det avholdt egne særmøter med fagpersoner fra kultur, skole og bibliotek slik: Kulturavdelingen og representanter fra kulturhusene i Kopervik, Åkrahamn og Skudeneshavn. Folkebiblioteket Karmøy kulturskole Karmøy voksenopplæringssenter Vågen læringssenter Fokusområdene som alternativene i denne utredningen vurderes opp mot, er de samme som er benyttet i vedtatt Skolebruksplan For en fyldigere beskrivelse av fokusområdene vises det til skolebruksplanen. 1.3 AREALBEHOV OG TOMTESTØRRELSER Størrelsen på skoletomten I veileder IS-2073 «Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» utgitt av Helsedirektoratet i 2014 heter det at utearealet må gi elevene mulighet for følgende funksjoner (omtalt i skolebruksplanen side 120): Rom for utøvelse av allsidig og variert fysisk aktivitet. Rom for ulike typer sosial/trivselsfremmende aktiviteter. Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring. Videre anbefales det at uteområdet til nye skoler for mellom 100 og 300 elever minimum bør være ca m 2, mens skoler med over 300 elever bør minimum ha m 2 pluss 25 m 2 pr. elev utover 300. Eksempelvis bør en skole med 440 elever ha et uteareal på m m 2 * ( ) = m Side 6 av 40

21 Et stort areal er i seg selv ikke nok. For å kunne kalle det et godt areal må det tilrettelegges med soner for ulike aktiviteter, og elevene må sikres tilgangen til de ulike funksjonene. Derfor bør det i like stor grad fokuseres på funksjonene, kvaliteten og muligheten for variasjon på uteområdet. En annen viktig faktor knyttet til skolens uteareal er skillet mellom trafikk og myke trafikanter. Det må være, eller mulighet for å etablere, trygg tilkomst for elever og andre gående, tilstrekkelig parkering, og god løsning for varelevering. En skoletomt må så langt som mulig kunne benyttes i all slags vær. I vurderingen av en tomts egnethet vil klimatiske og topografiske forhold være en faktor som må tas med. Eksempel vis i hvor stor grad elvene kan finne skjerming for sol, vind, regn og kuldetrekk, og er topografien av slik art at deler av tomten må anses som utilgjengelig for barnas frie lek Skolestørrelsene Arealbehovet til skolestørrelsen tar utgangspunkt i arealnormen i Skolebruksplanen. Denne er bygget på erfaringstallene fra Torvastad skole og kulturhus. Det er elevtallet som gir skolestørrelsen og behovene for arealer. I mange alternativer er det lagt til grunn at det etableres egne idrettshaller i sonene. Da vil skolestørrelsene operere med bygningsarealer uten idretts- og gymnastikkfunksjonen. SKOLETYPE: B200 Pr. elev B400 Pr. elev B500 Pr.elev B600 Pr. elev B700 Pr.elev K400 Pr.elev U270 Pr.elev SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: , , , , , , ,87 SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 430 2, , , , , , ,04 SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 280 1, , , , , , ,36 SUM ANDRE FUNKSJONER 160 0, , , , , , ,72 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal , , , , , , ,99 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor) 1, , , , , , , ,13 SUM NETTOAREAL IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 1, , , , , , ,30 SUM BRUTTOAREAL idrettshall (NETTO* B/N faktor) 1,25 437,5 2,19 437,5 1, , , ,25 437,5 1,09 437,5 1,62 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal , , , , , , ,28 SUM BRUTTOAREAL inkl. idrettshall (gjsn. B/N) 1, , , , , , , ,75 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. HJELPESTØRRELSER: B200 B400 B500 B600 B700 K400 U270 MAKSIMALT ELEVTALL LÆRERE OG ANDRE ANSATTE (BRUKES IKKE I BEREGN) LÆRERE (BRUKES IKKE I BEREGNINGENE) Paralleller 1 2 2,5 3 3,5 1,5 3 Faktor beregning lærere: elevtall/13,1 barneskole, elevtall/12,9 kombskole, elevtall/12,7 usk Arealnormen er rettledende og skal fungere som utgangspunkt ved kommunens tidlig fase planlegging ved nybygg/tilbygg og ombygginger av kommunens skoleanlegg. Arealnormen baserer seg på en brutto/netto faktor (b/n-faktor) på 1,35. Flere nye skoleanlegg opererer med en b/n-faktor på 1,45. Passivhusstandarder trenger en noe høyere faktor. I tabellen ovenfor er det vist de skolestørrelsene som er aktuelle for mulighetene i sone 1, 2 og Side 7 av 40

22 1.4 AREALBEHOV KULTUR OG IDRETT (KULTURHUS, KULTURSKOLE, IDRETTSHALLER OG BIBLIOTEK / KOMBINASJONSBIBLIOTEK) Kulturhus I dag er det ett kulturhus og bibliotektjeneste i hver av de tre sonene. De kommunale kulturaktørene vurderer selv at framførings- og formidlingslokalene for konserter, teater/musikaler og dans ikke er tilfredsstillende i sone 1,2 og 3. Brukerprosessene i denne utredningen viser at det få samarbeids- og fellesprosjekter mellom de kommunale kulturaktørene i disse sonene. De fleste kommuner har de siste årene utviklet et betydelig fokus på samarbeid mellom kulturskolen og kulturlivet (jf. utredningen om Ny Storstue for hele kommunen). Karmøy kommune har en desentralisert kulturtjeneste uten et stort mangefunksjonelt kulturhus ett sted. Denne utredningen har ikke til oppgave å utrede kulturtjenestene spesielt og viderefører prinsippet om desentraliserte lokale kulturhus. Arealbehov kulturhus i sone 1 - Skudeneshavn En samlokalisering av skole, kulturhus og bibliotek kan bidra til å skape arena for offentlig debatt, møteplass og formidling. Kulturhus og bibliotek sammen vil dessuten kunne gi tilgang til større formidlingssal. Brukerønsker / vurdert arealbehov (fra kulturhuset i Skudeneshavn). Rom Antall Areal Samlet areal Arealbehov ved sambruk Storsal for personer m² 220 m² 100 m² Toalett og garderobe i tilknytning til storsal 2 30 m² 60 m² 30 m² Kjøkken i tilknytning til storsal 1 25 m² 25 m² 25 m² Klubblokale 1 70 m² 70 m² 70 m² Rom for maling, figurativ kunst og annen manuell håndverkskunst 1 30 m² 30 m² 30 m² Rom for sanseøvelser, teaterkunst, sangøvelser og lyd/multimediestudio 1 60 m² 60 m² - Undervisningsrom 2 25 m² 50 m² - Møterom 2 45 m² 90 m² 45 m² Rockerom 1 20 m² 20 m² 20 m² Kontor til kulturhusleder 1 15 m² 15 m² 15 m² Kontor 1 10 m² 10 m² 10 m² Lager 1 30 m² 30 m² 30 m² Pauserom 1 12 m² 12 m² - Kopi / materialerom 1 8 m² 8 m² 5 m² Renhold 1 6 m² 6 m² - Teknisk rom / lager 1 20 m² 20 m² - Totalt 726 m² 380 m² Et spørsmål som kan stilles er om skoletomtene i sone 1, har en rett lokalisering for kulturhus og bibliotek i Skudeneshavn? Er skolen sentralt plassert i forhold til Skudeneshavn sentrum for fortsatt å være en aktør i lokale festivaler knyttet til sentrum. For både bibliotek og kulturhus vil en plassering hvor folk naturlig vil passere, oppholde seg og besøker, være en egnet lokalisering Side 8 av 40

23 I tabellen over er sambrukseffekten vist i siste kolonne. Flere av disse arealene kan sambrukes med skolen, og dermed redusere kulturhuset sitt samlede areal ved en evt. samlokalisering. Arealbehov kulturhus i sone 2 - Åkra Dersom kulturhuset hadde disponert sine egne arealer fullt ut ved å flytte kulturskolen inn i nye lokaler/arealer, mener kulturhuset at dagens arealer er tilstrekkelig, men at det er et ønske om / behov for bedre lydtetting mellom øvingsrom. Arealbehov kulturhus i sone 3 - Kopervik / Eide Kulturhuset ønsker å bli i eksisterende lokaler, framfor samlokalisering med skolen. Behov som kulturhuset uttrykker er en scene som er tilgjengelig i et rom som ikke er fullt belagt med aktiviteter, samt bedre lydskjerming mellom de ulike rommene. Kunstnere som har atelier i kulturhuset har dessuten ikke et galleri for framvisning av sine arbeider Karmøy kulturskole En stor del av kulturskolens aktiviteter foregår rundt på skolene / kulturhusene/barnehagene i kommunen. Læringsarealer som benyttes i barnehagene/på skolene / i kulturhusene tilfredsstiller i varierende grad de behov kulturskolen har for desentraliserte lokaler. Ettersom Karmøy Kulturskole har 30 fremmøtesteder i løpet av undervisningsuken, har personalet et sterkt behov for kontorarbeidsplasser og administrasjon samlet på ett sted. Arealbehov kulturskole i sone 1 Skudeneshavn Brukerinnspill / ønsker fra Kulturskolen: Arealbehov ved Rom Antall Areal Samlet areal sambruk Pr. uke/timer Rom for dans og teater m² 100 m² - 2 dager Totalt 100 m² m² Arealbehov kulturskole i sone 2 - Åkra Ved å bygge en mindre sal for teater, drama og dans og noen bedre lydisolerte øvingsrom vil en kunne frigjøre storsalen i Karmøy kulturhus for flere forestillinger, konserter og andre arrangementer noe som er et stort behov Side 9 av 40

24 Brukerinnspill / ønsker fra Kulturskolen: Rom Antall Areal Samlet areal Arealbehov ved sambruk Pr. uke/timer Rom for dans hoveddansesal inkl. garedrober m² 180 m² 180 m² 4 dager/6 timer Rom for teater m² 100 m² 30 m² 1 dag Rom for skredder 1 40 m² 40 m² 3 dager Rom for forskole 1 60 m² 60 m² 60 m² 1 dag Rom for musikal m² 100 m² 1 dag/2-4 timer Rom for musikk 6 20 m² 120 m² 60 m² 7 dager/7 timer Bandrom 1 60 m² 60 m² 60 m² Ensemblerom 1 50 m² 50 m² 50 m² Arbeidsrom for lærere 12 6 m² 72 m² 72 m² Teamrom 3 18 m² 54 m² Lærerrom 1 40 m² 40 m² 20 m² Rektors kontor 1 30 m² 30 m² 15 m² Inspektør 2 20 m² 40 m² 20 m² Resepsjon 1 20 m² 20 m² 10 m² Kopi 1 10 m² 10 m² 10 m² Lager 1 10 m² 10 m² 10 m² Toalett 2 3 m² 5 m² Handicaptoalett 1 5 m² 5 m² Garderober 2 15 m² 30 m² Totalt 1026 m² 597 m² Arealbehov kulturskole i sone 3 Kopervik / Eide Karmøy Kulturskole disponerer blackboxen ved Kopervik kulturhus til all undervisning i teater og nysirkus. Andre faste brukere av salen (linedance, seniortrim etc.) må da ut midlertidig. Dette er en gymsal som er ombygd til teatersal med støtte fra DnB Sparebankstiftelsen, Karmøy kommune, Kopervik kulturhus m.fl. Blackboxen har eget, godt lys- og lydanlegg. Sminkerom/garderobe, rekvisitt- og kostymelager er i kjelleren (i bassenget). Kulturskolen har kjøpt en container til oppbevaring av kulisser. Ellers bruker kulturskolen Blackboxen til andre konserter og forestillinger også ved behov. Kulturskolen disponerer også areal i Kopervik kulturhus til teaterundervisning, musikkundervisning, rom til visuell kunst og scenografi. Arealbehov ved Rom Antall Areal Samlet areal Pr. uke/timer sambruk Rom for dans m² 100 m² - 4 dager/6 timer m² 180 m² - 3 dager/7 timer Rom for teater m² 100 m² - 1 dag/2 timer Rom for scenografi 1 60 m² 60 m² - 1 dager/2 timer Rom for musikal m² 100 m² - 1 dager/2-4 timer Rom for visuell kunst 1 60 m² 60 m² - 2 dager/6 timer Rom for nysirkus m² 180 m² - 1 dager/7 timer Materialelager 1 60 m² 60 m² - Totalt 840 m² m² Side 10 av 40

25 1.4.3 Idrettshaller Det er kommunedelplan idrett og friluftsliv som skal sikre prioritering og samordne utbyggingsbehovene av kommunale og private idrettsanlegg. Dette underkapittelet gjengir brukerønsker og innspill og gir en vurdering av skolenes behov for idrettsfunksjon (kroppsøvingsfaget). Gymnastikkarealer ved nye skoleanlegg ved Åkra og Eide bør realiseres som idrettshaller. Elevtallet ved Eide skole tilsier en flerbrukshall (håndballhall) med tre spilleflater. På Åkra har private idrettslag planer for to idrettshaller og kommunen kan vurdere ulike modeller for bruken av idrettshall her. Denne utredningen sier ikke noe om eiermodell for idrettshallene på Åkra. Her kan kommunen enten eie (en hall) eller leie (en hall). I sone 3 er det forutsatt at idrettshallen bygges på skoletomten som en integrert del av skoleanlegget. Også i denne sonen, kan det vurderes ulike modeller med lokalt idrettslag. Arealbehov idrettshall i sone 1 - Skudeneshavn Ingen registrerte behov for nye idrettsfunksjoner Arealbehov idrettshall i sone 2 - Åkra Idrettslaget lokalt ønsker at det realiseres to idrettshaller i Åkra. Skolen har selvsagt ikke behov for dette. Det er nok tomteareal til at to idrettshaller og skoleanlegg kan realiseres. Det er avgjørende for videre tomteregulering av disse behovene blir samordnet. Kalkylene videre legger til grunn skolens behov for en idrettshall. Arealbehov idrettshall i sone 3 - Kopervik / Eide Skolen trenger 3 saler og flerbrukshall dekker dette behovet. Ny skole 500 m fra idrettsanlegg (Stangeland) Side 11 av 40

26 1.4.4 Bibliotekfilialer/ kombinasjonsbibliotek Det er et skolebibliotek på hver skole i alle sonene. Karmøy folkebibliotek har et hovedbibliotek i Kopervik, og tre filialer; Norheim, Åkrehamn og Skudeneshavn. En eventuell samlokalisering mellom bibliotek og skole ved skolene i disse sonene må også gi en publikumsvennlig plassering og lokalisering. I Kopervik er det uaktuelt å flytte hovedbiblioteket til Stangeland. Skoletomtene i Skudenes og Åkra blir vurdert til å være usentrale av bibliotektjenesten selv. Disse tjenestene vurderer selv å ha egnede lokaler. Arealbehov filialbibliotek i sone 1 og sone 2 Skudenes og Åkra vurdert av Biblioteket selv Rom Antall Areal Samlet areal Arealbehov ved sambruk Bibliotekrom med skranke Inkl. boksamling møteplasser sittegrupper formidlingsareal arena for arrangement m² 250 m² 130 m² Kontor for bibliotekar 1 10 m² 10 m² 10 m² Studieplasser 1 20 m² 20 m² 20 m² Møterom/grupperom 3 10 m² 30 m² 10 m² Lager og magasin 1 40 m² 40 m² 30 m² Scene med kulturhuset - Totalt 350 m² 200 m² Biblioteksareal fra skolen m² 100 m² Samlet areal til bibliotek 300 m² Arealene sambrukes med skolen, og bør inneholde flere studieplasser, andre sittegrupper/møteplasser, arena for arrangement og kanskje en felles scene med kulturhuset i tilknytning til bibliotek. 1.5 AREALBEHOV KARMØY VOKSENOPPLÆRING (KVOS) Karmøy voksenopplæringssenter (KVOS) er lokalisert på Bygnes, like nord for Kopervik sentrum. KVOS disponerer lokaler i 2. etasje av et næringsbygg. Opplæringssenteret har også undervisningslokaler og kontorer i kinobygget i sentrum av Kopervik. Skolen har i dag omkring 270 elever, og omkring 38 ansatte. For beskrivelse av arealene, se skolebruksplanen s KVOS har såpass store arealbehov at det kun er Eide skole som er aktuell. Karmøy kommune eier skolebygget på Eide, men det er et legat som eier selve skoletomten. Legatets vedtekter tilsier at tomten skal disponeres til skoleformål. Dersom dagens Eide skole blir ledig vil den møte de arealbehovene KVOS har pr. i dag og for fremtiden. Anlegget har tilstrekkelig med klasserom, grupperom og god mulighet for å huse alle ansatte ved KVOS. Den har også en sentral beliggenhet mot Kopervik og offentlig transport. Eide skole vil være pedagogisk funksjonell for voksenopplæring med færre elever, færre elevgrupper, færre ansatte, mindre behov for spesialrom, garderober, mv. Videre vil uteområdet være dimensjonert for voksenopplæringsformål Side 12 av 40

27 Arealbehov i sone 3 Kopervik / Eide Brukervurdert arealbehov KVOS med utgangspunkt i dagens elevtall (Brukerinnspill / ønsker): Rom Antall Areal Samlet areal Klasserom m² 650 m² Datarom 1 50 m² 50 m² Grupperom 7 20 m² 140 m² Kontorer 8 15 m² 120 m² Kontor/møterom 1 20 m² 20 m² Lærerrom m² 100 m² Arbeidsrom for lærere 45 6 m² 270 m² Møterom 2 15 m² 30 m² Vestibyle/kantine/skolens fellesområde m² 200 m² Kantinekjøkken/undervn.rom 1 30 m² 30 m² Tekjøkken/undervisningsrom 1 10 m² 10 m² Materialrom 1 30 m² 30 m² Arkiv 1 30 m² 30 m² Lager 1 20 m² 20 m² Kopirom/teknisk rom 1 15 m² 15 m² Læremiddelsamling 1 40 m² 40 m² Skolebibliotek/studierom 1 50 m² 50 m² Rengjøringssentral 1 10 m² 10 m² Telefonrom/avlukke 1 4 m² 4 m² Elevtoaletter 4 3 m² 10 m² Handicaptoalett 1 5 m² 5 m² Lærertoaletter m/garderobe 5 10 m² 50 m² Dusjrom 1 4 m² 4 m² Kjølerom 1 5 m² 5 m² Totalt 1893 m² Det er vurdert et arealbehov på nær 1900 m 2 NTA med utgangspunkt i dagens elevtall. Flere elever vil øke arealbehovet innen visse arealkategorier. Dette lar seg innpasse i eksisterende Eide skole Side 13 av 40

28 1.6 AREALBEHOV VÅGEN LÆRINGSSENTER En mulig sammenslåing av Tårnet og Holmen er noe på siden av denne utredningen, men det var et ønske om å synliggjøre arealbehovet ved en sammenslåing av Holmen og Tårnet. Brukervurdert arealbehov ved en sammenslåing av Holmen og Tårnet (16-18 elever) Rom Antall Areal Samlet areal Klasserom 3 20 m² 60 m² Formidlingsrom 1 40 m² 40 m² Grupperom 2 16 m² 32 m² Tekstilrom 1 20 m² 20 m² Treformingsrom 1 20 m² 20 m² Musikkrom 1 20 m² 20 m² Treningsrom 1 20 m² 20 m² Kantine/kjøkken 1 30 m² 30 m² Arbeidsrom for lærere 8 6 m² 48 m² Garderober 2 15 m² 30 m² Toalett 4 3 m² 10 m² Handicaptoalett 1 5 m² 5 m² Totalt 335 m² Det er ikke vurdert samlokaliseringseffekt ved en eventuell framtidig sammenslåing av Holmen og Tårnet. Tabellen over viser brukerbehovene / brukerinnspillene etter møtene med tjenesten. Arealbehovene over er vurdert utfra en elevmengde på elever. Det pågår en egen utredning om bruk av alternative opplæringsarenaer i Karmøy kommune. Rådmannen vil fremme egen sak som vurderer dette tjenestetilbudet på et senere tidspunkt. 1.7 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Generelle forutsetninger De økonomiske analysene og vurderingene fokuserer utelukkende på kostnadssidene ved de ulike mulighetene. En elevtallsvekst øker ikke bare de kommunale kostnadene, den gir også økte inntekter. Karmøy kommune kan derfor forvente noe merinntekter som følge av flere elever i grunnskolen. Beregningene i utredningen estimerer brutto-kostnader for hver mulighet slik at kommunen har et godt grunnlag for å sammenligne kostnadene mellom de ulike løsningsforslagene Investeringskostnader Grovkalkylene bygger på kommunens egne erfaringstall og på Norconsults erfaringer med kostnader ved bygg og rehabilitering av tilsvarende anlegg. Det er ikke regnet inn om tiltakene i sum utløser krav til hovedombygging etter plan- og bygningslova Side 14 av 40

29 Følgende kostnadselementer (2014 priser) er benyttet i de økonomiske begrensninger: Riving / Sanering Ombygging kr/m kr/m2 Nybygg kr/m 2 Nybygg flerbrukshall kr/m 2 Nybygg- og tilbyggareal Det er valgt å bruke en prosjektkostnad på kr pr. m 2 bruttoareal nybygg inkludert infrastruktur og grunnarbeid. I denne summen er det medregnet kostnader i standard kontoplan for byggeprosjekt slik: Rigg og drift Bygning VVS Elektro sterkstrøm Elektro svakstrøm Heis Utomhusarbeider Generelle kostnader (honorar, gebyr, mv) inkl. mva. Marginer, reserver, inventar og kostnader til tomtekjøp er ikke inkludert i prosjektkostnad. Investeringene inkluderer merverdiavgift. Kommunen får merverdikompensasjon på disse kostnadene. Kjøp av eventuelle nye tomter/tomteutvidelser er ikke medregnet i investeringskostnadene. Det vil være «markedet» som til slutt bestemmer kostnadene til investering. For idrettshallene er investeringskostnaden vist som bruttokostnad, uten refusjon fra spillemidler, dugnad og tilskudd fra private aktører. Rivekostnad Som utgangspunkt for vurdering er det valgt å benytte en rivekostnad på 1200 kr/ m 2 BTA. Det er ikke kjent om enkelte bygningsdeler inneholder miljøgifter, som for eksempel PCB. Dette kan blant annet gjelde lysarmatur, vinduer og fasademaling, og slike forhold kan medfører økte kostnader. Der det er aktuelt å rive/sanere hele eller deler av bygningsmassen er vurderingen ikke utelukkende knyttet til teknisk tilstand, men like mye til om bygget har en formålstjenlig geometri og bygningsstruktur som er gir mulighet for eventuell ombygging med tanke på å øke den pedagogiske funksjonaliteten. Ombygging Side 15 av 40

30 Ombygging av bygg er forbundet med store variasjoner i investeringskostnader og større risiko enn ett nybyggprosjekt. En oppgradering av overflater har en vesentlig lavere kostnad enn hvis arealets funksjon skal endres. I utredningen er prosjektkostnaden for oppussing/ombygging satt til kr ,- pr. m 2 BTA Salg/avhending av skoler som fases ut Salg / avhending av eksisterende Åkra skole, Stokkastrand skole, Skudenes ungdomsskole og/eller Skudeneshavn skole er ikke vurdert i de mulighetene som skisserer slike alternativer. Det er heller ikke vurdert salg av kulturbygg, dersom det vurderes samlokalisering av skole og kulturfunksjoner i nytt skolebygg. Eide skole er klausulert med tanke på at tomten må drives til skoleformål og kan ikke avhendes / selges av kommunen til andre formål enn opplæring. Det er et eget legat som eier tomten og som forvalter legatets statutter / vedtekter. Dette er en av vurderingene som gjør at gamle Eide skole foreslås videreført (ombygd) som permanent base for Karmøy voksenopplæring (KVOS) Kostnader knyttet til skoledrift De økonomiske konsekvensene en samlokalisering av flere skoler kan gi er beregnet ut fra kostnad pr. klasse. Kostnadene er beregnet ut fra dagens gjennomsnittskostnad pr. klasse i Karmøyskolen (skoleåret 2014/15) og prognosene som viser forventet antall grupper Side 16 av 40

31 2 Skole- og samlokaliseringsmuligheter i Skudenes-området (sone 1) I sone 1 er følgende fire muligheter for samlokalisering vurdert: En felles 1 10 skole med kultur (kulturhus, kulturskole og bibliotek)- og idrettsfunksjoner lokalisert på dagens barneskoletomt. Skudeneshavn skole med kulturfunksjoner. En felles 1 10 skole med kultur- og idrettsfunksjoner lokalisert på dagens ungdomsskoletomt. Skudenes ungdomsskole med kultur- og idrettsfunksjoner. 2.1 MULIGHETER SOM ER "SILT UT" I SONE 1 Følgende mulighet er «silt ut» fordi tomtearealer blir vurdert til å være for lite til å dekke disse tjenestebehovene: En felles 1 10 skole med kultur- og idrettsfunksjoner lokalisert på dagens barneskoletomt. Overordna vurderinger Begge skoletomtene blir vurdert til å være mindre sentrale lokaliseringer for lokalt kulturhus og bibliotekdrift i denne sonen enn i dag. Kulturhuset og biblioteket ligger i dag i sentrum av Skudeneshavn og har en aktivitetsprofil som gir «liv til byen». En plassering av disse tjenestene i utkanten av Skudeneshavn, vil kunne endre profil, målgrupper og formål til disse tjenestene. Skudeneshavn sentrum trenger tilstedeværende offentlige tjenester som utvikler sentrum. Barneskoletomten er ikke stor nok til å bygges ut som en kombinert skole med et ungdomstrinn over 2 paralleller, samt idrettsfunksjoner. Kulturskolen kan drive samlokalisert undervisning i tilrettelagte lokaler i begge skolene. Egnede spesialrom til musikk og bruk av eksisterende læringsarealer ved disse skolene, vurderes som tilstrekkelig for at Kulturskolen kan drive et desentralisert undervisningstilbud i denne sonen Side 17 av 40

32 2.2 TOMTEVURDERINGER Skudeneshavn skole Tomtestørrelse og trafikkavvikling Barneskoletomten har et totalareal på ca. 25 daa, hvorav om lag 5 daa benyttes til fotavtrykk bygg, veier, og parkering. De resterende om lag 20 daa er dermed tilstrekkelig for en barneskole med 240 elever. Men dersom det etableres et ungdomstrinn (anslagsvis 1650 m 2 BTA), kulturhus (anslagsvis 900 m 2 BTA) og folkebibliotek (anslagsvis 600 m 2 BTA) vil tilgjengelig uteareal reduseres. Før en eventuell mulighetsstudie er det vanskelig å anslå fotavtrykket til byggene, men dersom en kan etablere 2/3 av det samlete nybygde arealet over to etasjer vil det bli ca m 2 BTA, i tillegg kommer utvidet areal til parkering og trafikkavvikling. En utbygging av et slikt omfang vil forringe uteområdets kvaliteter og redusere tilgjengelig uteareal for elevene til under det som er anbefalt norm for skolestørrelsen. Trafikkbelastningen øker når en samler flere kommunale tjenester i samme område. Dagens barneskoletomt er plassert i et boligområde hvor det ikke burde være ønskelig med økt trafikk. Dagens uteareal er tilrettelagt med soner for ulike aktiviteter og meget godt egnet for en barneskole Side 18 av 40

33 Skudeneshavn skole 1-10 skole, kulturhus og folkebibliotek 1-7 skole, kulturhus og folkebibliotek Tomtestørrelse 25 daa 25 daa Uteområde Ca m 2 Ca m 2 Fotavtrykk eksisterende bygg m m 2 Fotavtrykk nytt bygg m m 2 Dagens vei/trafikk/parkering m m 2 Utvidelse vei/trafikk/parkering Ca m 2 Ca m Skudenes ungdomsskole Tomtestørrelse og trafikkavvikling Ungdomsskoletomten har et totalareal på ca. 15 daa, hvorav om lag 5 daa benyttes til fotavtrykk bygg. De resterende om lag 10 daa benyttes til parkering og oppholdsareal. Trafikk- og parkeringsløsning på tomten er slik at en kan anse nær hele dette arealet som tilgjengelig for elevene i friminuttene. Men arealet på skolens egen tomt er trolig i knappeste laget og tilbyr for lite variasjon i valg av aktiviteter til å være et godt uteareal. For å bøte på dette disponerer skolen Side 19 av 40

34 idrettsarealet på tilstøtende tomt. I sum er det dermed et stort nok og tilstrekkelig variert areal tilgjengelig for det elevtallet en ren ungdomsskole på tomten kommer til å ha. Dersom det etableres et barnetrinn (anslagsvis 1400 m 2 BTA), kulturhus (anslagsvis 900 m 2 BTA) og folkebibliotek (anslagsvis 600 m 2 BTA) vil tilgjengelig uteareal reduseres. Før en eventuell mulighetsstudie er det vanskelig å anslå fotavtrykket til byggene, men dersom en kan etablere 2/3 av det samlete nybygde arealet over to etasjer vil det bli ca m 2 BTA, i tillegg kommer utvidet areal til parkering og trafikkavvikling. En utbygging av et slikt omfang vil forringe uteområdets kvaliteter og redusere tilgjengelig uteareal på egen tomt til langt under den anbefalte norm for skoler med 440 elever. For å få et tilstrekkelig og godt tilrettelagt uteareal for en 1-10 skole bør en ved ungdomsskoletomten opparbeide tilsvarende funksjoner som dagens barneskoletomt innehar. Når en samler flere kommunale tjenester i samme område vil trafikkbelastningen til området øke. Dagens ungdomsskoletomt er plassert langs hovedveien gjennom Skudeneshavn og vil trolig kunne takle en eventuell trafikkøkning. Alternativet med å samlokalisere ungdomsskolen, kulturhus og folkebibliotek vi anslagsvis gi et utbyggingsbehov på totalt 1500 m 2. Det er vanskelig å anslå fotavtrykket til slike bygg, men dersom en kan etablere 2/3 av det samlete arealet over to etasjer vil det bli ca. 900 m 2, i tillegg kommer utvidet areal til parkering og trafikkavvikling. Når skolen kan benytte idrettsarealet i friminutt vil det i sum være et tilstrekkelig stort areal tilgjengelig. Skudenes ungdomsskole 1-10 skole, kulturhus og folkebibliotek 8-10 skole, kulturhus og folkebibliotek Tomtestørrelse 15 daa 15 daa Uteområde Ca m 2 Ca m 2 Fotavtrykk eksisterende bygg m m 2 Fotavtrykk nytt bygg m m 2 Dagens vei/trafikk/parkering m m 2 Utvidelse vei/trafikk/parkering Ca m 2 Ca m SAMLOKALISERINGSMULIGHETER Mulighet 1: Videreføring av dagens situasjon Strukturelle konsekvenser (skole) Side 20 av 40

35 Antall Antall Utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik 300 Elevtallsprognose for Skudeneshavn skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår Elevtallsprognose for Skudenes ungdomsskole (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Skudeneshavn skole er forventet til å ha et stabilt elevtall på rundt 230 elever innover hele prognoseperioden. Skolen har god kapasitet til denne elevtallsmengden. Skudenes ungdomsskole får et elevtallsgrunnlag mellom elever innover prognoseperioden. Som en tre parallell ungdomsskole gir dette små klasser. Investerings- og bygningsmessige konsekvenser Side 21 av 40

36 Mulighet 1 - Videreføring av dagens lokalisering av kommunale tjenester Dimensjonere Areal pr. nov Arealbehov iht nde elevtall jf elevtall prognose Riving/ sanering Type tiltak (m2) Ombygging Nybygg Riving/ sanering Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging Nybygg Investeringskostnad Kapitalkostnad pr år (NOK) Skudeneshavn skole ,3 mill - 2,3 mill 0,1 mill Skudenes ungdomsskole (eks svømmehall) ,3 mill - 11,3 mill 0,6 mill Bibliotek ,5 mill 16,5 mill 0,8 mill Kulturhus ,0 mill 35,0 mill 1,8 mill Kulturskole ,7 mill 4,7 mill 0,2 mill Sum ,5 mill 56,2 mill 69,7 mill 3,6 mill Dagens barneskole har ingen vesentlige mangler, men har noe behov for økt spesialrom og litt flere lærerarbeidsplasser. Kommunen har nylig investert i en ny klasseromsfløy for å bedre situasjonen i de generelle læringsarealene. Kostnadene ved Skudeneshavn skole bygger på tiltak foreslått i skolebruksplanen. Dagens ungdomsskole har behov for noe opprusting av spesialrom, en mulig omrokering av trinnareal og etablering av grupperom etc. Skolen har en fin administrasjons- og personalfløy. Skolen har god kapasitet / plass i eksisterende arealer, men det er i skolebruksplanen foreslått en ombygging av læringsarealene. Kostnadene med ombyggingsarbeidet er estimert til kr. 11,3 mill. I sone 1 legges det til grunn at idrett viderefører sin drift i eksisterende anlegg, og at ungdomstrinnet uavhengig av lokalisering vil fortsette med kroppsøvingsundervisningen i idrettsanlegget. Kostnader til investering og drift av nytt kroppsøvingsareal er derfor ikke tatt med i beregningene. Nye bygg til kulturhus, bibliotek og kulturskole blir kostnadsregnet til kr. 56,2 mill. Tiltakene innen Bibliotek, Kulturhus og Kulturskole er vurdert som frittstående bygg uten effekter av samlokalisering Side 22 av 40

37 Antall Utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik Mulighet 2: En felles 1 10 skole med kultur- og idrettsfunksjoner lokalisert på dagens ungdomsskoletomt Strukturelle konsekvenser (skole) Elevtallsprognose for 1-10 skole Skudenes (tall pr ) Prognose årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Elevtallsprognosen i skolebruksplanen viser et behov på elevplasser på barnetrinnet, fordelt på 7 relativt like store årskull, fram mot Dagens barneskoleanlegg er vurdert til å ha en kapasitet på elever fordelt på 13 grupper. Prognosen er justert for avgang til privat grunnskole i sone 1. For ungdomstrinnet viser prognosen et behov for ca. 200 elevplasser fordelt med mellom 60 og 75 barn pr. årstrinn. Dagens ungdomsskoleanlegg har kapasitet til mellom elever fordelt på 9 klasser. Investerings- og bygningsmessige konsekvenser Mulighet 2 - Kombinert 1-10 skole lokalisert på Skudenes ungdomsskole Dimensjonere Areal pr. nov Arealbehov iht nde elevtall jf elevtall prognose Riving/ sanering Type tiltak (m2) Ombygging Nybygg Riving/ sanering Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging Nybygg Investeringskostnad Kapitalkostnad pr år (NOK) Skudeneshavn skole Skudenes ungdomsskole som 1-10 skole ,0 mill 48,4 mill 66,4 mill 3,4 mill Bibliotek ,5 mill 16,5 mill 0,8 mill Kulturhus ,0 mill 35,0 mill 1,8 mill Kulturskole ,7 mill 4,7 mill 0,2 mill Sum ,0 mill 104,6 mill 122,6 mill 6,3 mill Tabellen over viser omfanget av investering dersom en etablerer en felles 1-10 skole på ungdomsskoletomten og lokaliserer bibliotek, kulturhus og kulturskole i nye arealer. Arealbehovet for bibliotek og kulturhus baserer seg på innspill brukerne har kommet med gjennom brukerprosessene. Investeringskostnadene for dette arealbehovet utgjør en kostnad på henholdsvis 16,5 millioner og 35 millioner kroner for bibliotek og kulturhus, og summerer seg til et samlet investeringsbehov på 51,5 mill. kr. Dersom kultur og bibliotek samlokaliseres bør det finnes løsninger for sambruk som gir en gevinst i form av redusert utbyggingsbehov Side 23 av 40

38 Beregningen for å etablere barneskolen på ungdomsskoletomten baserer seg på at deler av eksisterende bygg utvides (ca m 2 ) og bygges om (ca m 2 ) til en felles 1 10 skole. Etter ombygging og utbygging vil skolen ha generelle læringsareal for alle elevene, spesialrom og nødvendig personal-/administrasjonsareal og støtteareal. En samlet investeringskostnad for dette er grovt anslått til ca. 66,4 mill. kr. Dermed må kulturhus, kulturskole og bibliotek etableres i nye arealer og samlet investeringskostnad for dette er grovt anslått til 56 mill Side 24 av 40

39 Antall Utredning av skole- og sambruksmuligheter i Skudenes, Åkra og Kopervik Mulighet 3: Kulturhus og bibliotek samlokalisert med Skudenes ungdomsskole Strukturelle konsekvenser (skole) Elevtallsprognose for Skudenes ungdomsskole (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Investerings- og bygningsmessige konsekvenser Mulighet 3 - Kulturhus og Bibliotek samlokalisert med Skudenes ungdomsskole Dimensjonere Areal pr. nov Arealbehov iht nde elevtall jf elevtall prognose Riving/ sanering Type tiltak (m2) Ombygging Nybygg Riving/ sanering Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging Nybygg Investeringskostnad Kapitalkostnad pr år (NOK) Skudeneshavn skole ,3 mill - 2,3 mill 0,1 mill Skudenes ungdomsskole (eks svømmehall) ,0 mill - 15,0 mill 0,8 mill Bibliotek 300-4,5 mill - 4,5 mill 0,2 mill Kulturhus ,2 mill 18,2 mill 0,9 mill Kulturskole ,2 mill 3,2 mill 0,2 mill Sum ,8 mill 21,4 mill 43,1 mill 2,2 mill Å samlokalisere ungdomsskolen, bibliotek og kultur på ungdomsskoletomten gir samlokaliseringseffekter. En ser da for seg at biblioteksfunksjonen kan ligge i overgangen mellom eksisterende bygg og eventuelt nybygg, og at eksisterende kjeller kan benyttes til arkiv, lager og øvingsrom for kulturhus og kulturskole. For barneskolen videreføres tiltakene som er foreslått i skolebruksplanen med et investeringsbehov på ca. 2,3 mill. kr Side 25 av 40

40 2.3.4 Mulighet som er «silt ut: Kulturhus og bibliotek samlokalisert med Skudeneshavn skole Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad (NOK) Mulighet 4 - Kulturhus og Bibliotek samlokalisert med Skudeneshavn skole Dimensjonere Areal pr. nov Arealbehov iht nde elevtall jf elevtall prognose Riving/ sanering Ombygging Nybygg Riving/ sanering Ombygging Nybygg Investeringskostnad Kapitalkostnad pr år (NOK) Skudeneshavn skole ,3 mill - 2,3 mill 0,1 mill Skudenes ungdomsskole (eks svømmehall) ,3 mill - 11,3 mill 0,6 mill Bibliotek ,5 mill 9,5 mill 0,5 mill Kulturhus ,2 mill 18,2 mill 0,9 mill Kulturskole ,2 mill 3,2 mill 0,2 mill Sum ,5 mill 30,8 mill 44,3 mill 2,3 mill Dagens barneskolebygg har en utforming og arealdisponering som gjør den lite egnet til å bygge sammen med nye funksjoner for å gi et helhetlig anlegg. En samlokalisering mellom skole, bibliotek og kulturhus ville mest sannsynlig krevd nye bygg for både bibliotek og kulturhus. Det er derfor valgt å prise bibliotek og kultur med det arealbehov som er meldt inn gjennom brukerprosessen. Det er anslått et samlet investeringsbehov på ca. 44 mill. kroner totalt for dette alternativet, og en årlig økt kapitalkostnad på ca. 2,3 mill. kr. 2.4 HVA MENER BRUKERNE? Skudeneshavn skole med kulturhus og folkebibliotek. Brukerne peker på en rekke muligheter som åpner seg dersom det etableres barneskole, folkebibliotek og kulturhus i en felles arena. Blant annet vil skolen og folkebiblioteket i samarbeid kunne gi elevene tidlig stimuli til fra opplevelser knyttet til lesing, lytting og film som vil gi barna god ballast i sin kulturelle utvikling. Folkebiblioteket vil bli lettere tilgjengelig, samt bibliotek vil øke utlån av bøker til unge. En annen mulighet er sambruk av lokaler og god utnytting av lokaler, rikere voksenmiljø. Utfordringer som ble listet opp var at sambruk av rom og utstyr kan skape konflikter, trafikale problemer, dårlig parkeringsforhold, langt til idrettsanlegg, samt at både kulturhus og bibliotektjenesten får en mindre sentral plassering. Dessuten har de to bibliotekene ulike biblioteksystemer. Etablering av 1 10 skole med kulturhus og folkebibliotek. Blant utfordringer som ble nevnt av flere er utbyggingsbehovet det medfører og at det er godt for elevene med et miljøskifte/skifte arena etter 7. klasse. En gruppe poengterte også at det ville være den eneste 1-10-skolen i Karmøy kommune, samt at det er motstand i lokalbefolkningen mot en slik løsning. Når det gjaldt muligheter trakk gruppene fram større fagmiljø og at en kan se kompetansemålene i en større/bedre sammenheng gjennom hele skoleløpet (helhetlig opplæring), færre bygg å drifte og muligheter for å tenke nytt: skolebygg, organisering, pedagogisk, ledelse. Skudenes ungdomsskole med kulturhus og folkebibliotek. Muligheter som ble nevnt var å utnytte ledig areal ved skolen, synergieffekt av samlokalisering med at kultur, skole og idrett kommer nærmere hverandre, lavere terskel for ungdommen for delta/bruke kulturtilbud idrett og bibliotek ("fanger" ungdommen lettere), samt god tilkomst (sentralt) og parkering. Utfordringen som ble uttrykt var samarbeidsproblemer mellom skole, kultur og bibliotek, stort investeringsbehov, avstand til sentrum når det gjelder bibliotek og kultur, to ulike biblioteksystemer (skole- og folkebibliotek), færre besøk av voksne i kombinasjonsbibliotek og samlokaliseringen gir ikke økt bruk/interesse Side 26 av 40

41 2.5 OPPSUMMERING AV SKOLETOMTENE I SONE 1 Fokusområde Videreføring av dagens situasjon Skudeneshavn skole 1-10 skole, bibliotek og kulturhus Tomtestørrelse Tilstrekkelig Ikke tilstrekkelig 1-7 skole, bibliotek og kulturhus Tilstrekkelig Skudenes ungdomsskole 1-10 skole, bibliotek og kulturhus Ikke tilstrekkelig uten idrettsarealet 8-10 skole, bibliotek og kulturhus Ikke tilstrekkelig uten idrettsarealet Utbyggingsbehov m 2 * Ca m 2 Ca m 2 Ca. 900 m 2 Ombyggingsbehov Ca. 900 m 2 Ca. 900 m 2 Ca. 900 m 2 Ca. 900 m 2 Skolestørrelse OK OK OK OK Klassestørrelser elever elever elever Ca. 25 Trafikk og parkering Nærmiljøfokus Økonomi OK Opprettholder dagens tilbud i sone 1 Økt trafikk gjennom boligområde. Opprettholder dagens tilbud i sone 1 * 0 m 2 dersom bibliotek og kulturhus blir værende i eksisterende lokaler. Økt trafikk langs hovedveien Avvikling eller etterbruk at uteområdet ved barneskolen? Økt trafikk langs hovedveien Opprettholder dagens tilbud i sone Side 27 av 40

42 2.6 SAMMENLIGNING AV DRIFTSKONSEKVENSER SKOLEDRIFT, BYGGDRIFT OG RENTE- OG KAPITALKOSTNADER Dette kapittelet vurderer driftskonsekvensene av hver strukturmulighet i sone 1. Mulighet 1 Videreføring av dagens lokalisering er sammenligningsalternativet / referansealternativet som de andre mulighetene i sonen sammenlignes mot. Sammenligningen gjelder for hele prognoseperioden aggregert over 16 år. Skoledriften gjelder behovet hver mulighet har for å drifte antall klasser. Antall klasser er en funksjon av elevtallsprognosen i hver mulighet og med gjeldende delingstall i Karmøy kommune (28/30). Byggdriften er kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av skolebyggene og kulturbyggene i hver enkelt mulighet. Merk at selve kostnaden til FDV til kulturbyggene er faset inn i 2018 når eventuelle nye bygg kan stå ferdig bygd. Dette er gjort likt i alle mulighetene for kulturbyggene. Rente- og kapitalkostnaden er en funksjon av investeringsbehovet fra hvert ut- og ombyggingstiltak. Disse er modellert inn i regnearket fra skoleåret 2015/16 i alle mulighetene. Mulighet 1 - Videreføring av dagens lokalisering av kommunale tjenester Mulighet 2 - Kombinert 1-10 skole lokalisert på Skudenes ungdomsskole Lønnskostnad Sum Lønnskostnad Sum Sum lønnskostnad i perioden 595,6 mill Sum lønnskostnad i perioden 595,6 mill FDV-kostnad Sum FDV-kostnad Sum Sum FDV kostnad i perioden 73,7 mill Sum FDV kostnad i perioden 59,3 mill Kapitalkostnad Sum Kapitalkostnad Sum Sum kapitalkostnader i perioden 56,9 mill Sum kapitalkostnader i perioden 100,1 mill Sum 726,1 mill Sum 755,0 mill Differanse til mulighet 1 Differanse til mulighet 1 28,8 mill Side 28 av 40

43 Mulighet 3 - Kulturhus og Bibliotek samlokalisert med Skudenes ungdomsskole Mulighet 4 - Kulturhus og Bibliotek samlokalisert med Skudeneshavn skole Lønnskostnad Sum Lønnskostnad Sum Sum lønnskostnad i perioden 595,6 mill Sum lønnskostnad i perioden 595,6 mill FDV-kostnad Sum FDV-kostnad Sum Sum FDV kostnad i perioden 66,4 mill Sum FDV kostnad i perioden 68,4 mill Kapitalkostnad Sum Kapitalkostnad Sum Sum kapitalkostnader i perioden 35,2 mill Sum kapitalkostnader i perioden 36,1 mill Sum 697,2 mill Sum 700,2 mill Differanse til mulighet 1-28,9 mill Differanse til mulighet 1-26,0 mill Det er ikke noe innsparingspotensial på skoledriften i denne sonen. Alle mulighetene viderefører det samme klassetallet i den aggregerte prognoseperioden (over 16 år). Videre vil delvis høye kapitalkostnader i mulighet 2 bidra til at dette alternativet blir det mest kostbare. Her må kommunen erstatte kapasiteten ved Skudeneshavn skole og erstatte disse arealene ved Skudenes ungdomsskole. Dette resulterer i høye utbyggingskostnader for kommunen. Som samlokaliserte løsninger kommer mulighet 3 best ut økonomisk. Her er det vurdert at ledig kapasitet i Skudenes ungdomsskole kan ombygges til kulturbyggformål og samtidig gi sambrukseffekter ved en samlokalisering av ungdomsskole, kulturhus og bibliotek. Det er behov for mindre nye arealer til kulturbyggene i mulighet 3. Vedlagt denne utredningen ligger det oversikter som viser detaljerte kostnadsvurderinger for hver mulighet Side 29 av 40

44 3 Skole- og samlokaliseringsmuligheter i Åkra (sone 2) I sone 2 er følgende samlokaliseringsmuligheter på ny skoletomt vurdert: Ny Åkra skole inklusiv kulturskole, bibliotek og idrettshall(er) Ny Åkra skole inklusiv Ådland skole, kulturhus/kulturskole/bibliotek og idrettshall(er) Ny Åkra skole inklusiv Sevland skole, kulturhus/kulturskole/bibliotek og idrettshall(er) 3.1 TOMTEVURDERING (NY SKOLETOMT PÅ ÅKRA) Tomtestørrelse og trafikkavvikling I forslag til ny arealplan for området er det avsatt en tomt på ca. 29 daa, som vil egne seg som skoletomt/offentlig formål. Tomtens plassering i direkte tilknytning til idrettsarealet gjør at dette kan regnes som tilgjengelig utendørs oppholdsareal. Med et samlet tomteareal på godt over 75 daa er området stort nok for å samle en barneskole for 400 elever (3 000 m 2 BTA), bibliotek (490 m 2 BTA) og kulturskole (1450 m 2 BTA) og idrettsareal. Det er da en forutsetning at idrettsarealet og skoletomten til samme gir et variert tilbud som dekker elvenes behov for fysisk aktivitet, sosialt samvær, hvile og rekreasjon. Salg av eksisterende Åkra skole er ikke medtatt som konsekvens i denne utredningen. Den aktuelle tomten ligger sentralt plassert i Åkra sentrum og en eventuell økt trafikkbelastning som kommer av at en Side 30 av 40