STYLE anbefaler å vedta retningslinjer for fordeling av midler til etter- og videreutdanning for lærere. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Representanter i STYLE Dato: Saksnr..: 2016/3154 LINESL Innkalling til møte i styringsgruppa for lektorprogrammet Tid: tirsdag 28. mars kl Sted: Fakultetsstyrerommet (rom 265) 2. etasje Helga Engs hus Sak 1 Orienteringssaker 1 a) Referat fra møte Godkjent tidligere på epost, og lagt ut her: 1 b) Innsendte planer/oversikter over EVU-tiltak ved fakultetene Kortfattet oversikt ettersendes Vedtakssaker: Sak 2: Underveisevaluering fra ILS etter behandling i programrådet Se vedlagt underveisevaluering av Lektorprogrammet. Forslag til vedtak: Underveisevalueringen tas til etterretning. Sak 3: Retningslinjer for fordeling av midler til EVU Se vedlagte utkast til forslag for retningslinjer. Forslag til vedtak: STYLE anbefaler å vedta retningslinjer for fordeling av midler til etter- og videreutdanning for lærere Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 2 Diskusjonssaker: Sak 4: Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet, og strategidokumentet Strategi for fagfornyelse av Kunnskapsløftet: Implikasjoner for lektorprogrammet ved UiO. I hvilken grad ønsker vi å bruke STYLE som diskusjonsarena for oppfølging av disse viktige strategidokumentene? Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning: Strategi for fagfornyelse av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk: Sak 5: Møtedatoer 2017 Sak 6: Evt Med hilsen Jon Magne Vestøl studiedekan Line Sletten seksjonssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1 Underveisevaluering Utkast retningslinjer EVU Saksbehandler: Line Sletten , line.sletten@uv.uio.no

3 Underveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2015/2016 Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning Dette medførte en revisjon av alle komponentene i programmet og innføring av ny studieordning. I programrådsmøtet 2. desember 2014 vedtok programrådet for Lektorprogrammet en strategi for kvalitetssikring av Lektorprogrammet. De overordnede målene ved kvalitetssikringsarbeidet i Lektorprogrammet er: Å sikre at studiene og læringsmiljøene holder høy kvalitet Å sikre studienes relevans i forhold til yrkesfeltet Å sikre en stadig videreutvikling av kvaliteten Å dokumentere om kvalitetssikringsarbeidet er tilfredsstillende og avdekker sviktende kvalitet Å sikre kontinuerlige forbedringer av kvalitetssystemet Å bidra til økt innsikt hos alle relevante aktører knyttet til studiene Å bidra til at det fremskaffes relevant styringsinformasjon Jf. strategien skal det gjennomføres årlige underveisevalueringer som skal presenteres for programrådet. Formålet med evalueringen er å vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av studieprogrammet. Disse årlige rapportene vil også danne grunnlaget for den endelige programevalueringen som avsluttes etter første gangs gjennomføring av nytt programdesign (H19). I tillegg til at evalueringene har fokus på kvalitet i drift, skal rapportene gå i dybden på ulike problemstillinger i løpet av de fem årene for å få et materiale som dekker ulike aspekter ved forskriften og de syv ulike kvalitetsområdene. For studieåret H15/V16 ble det besluttet at følgende temaer skulle være utgangspunkt for årsrapporten: 1. Inntakskvalitet og rekruttering 2. Studiepoengproduksjon og eksamensresultater 3. Evaluering av emnet PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning 4. Kartlegging av læringsmiljøtiltak i programmet, herunder tiltak for førsteårsstudenter, tiltak i studieretninger/emner, veiledningstilbud, fagligsosiale arrangement o.l. Årsrapporten for studieår 2015/2016 starter med punkt 1, Inntakskvalitet og rekruttering og tar deretter for ser punkt 2, 3 og 4. Under punkt 2, inkluderes også tall for frafall fra programmet. 1

4 1. Inntakskvalitet og rekruttering 1.1 Opptaksramme og opptakskrav Lektorprogrammet har en fast opptaksramme på 286 studieplasser. Disse studieplassene er fordelt på de fire studieretningene 1 : Fremmedspråk: 65 plasser Kultur og samfunnsfag: 86 plasser Nordisk: 65 plasser Realfag: 70 plasser Søknadsprosessen til Lektorprogrammet håndteres av Samordna opptak. Studieretningene i programmet har ulike søknadsalternativ, så en søker kan søke seg til flere studieretninger i samme opptak. Opptakskravet for høstopptaket 2015 til studieretningene fremmedspråk, kultur og samfunnsfag og nordisk er generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minimum karakteren 3 i matematikk 2 (224 timer) og norsk (393 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om søkeren har fordypning i matematikk. Søkere til studieretning realfag må i tillegg ha R1/S (1+2) og enten R (1+2), FYS (1+2), KJE (1+2), BIO (1+2), INFO (1+2), GEO (1+2) eller TEK (1+2). De søkerne som oppfyller opptakskravene rangeres etter skolepoeng. Det benyttes ikke intervju eller andre former for opptaksprøver til utdanningen. Det foreligger ikke krav til søkerne ut over opptakskravene. For søkerne som ønsker å studere fremmedspråk informeres det om anbefalte nivåkrav etter de har fått opptak på programmet. Det foreligger også informasjon og diagnostiseringstester på programsidene. Studentene som søkte seg inn på Lektorprogrammet høsten 2015 kunne velge mellom 48 studieløp. Disse fordeler seg på følgende måte: Fremmedspråk: 19 studieløp Kultur og samfunnsfag: 12 studieløp Nordisk: 8 studieløp Realfag: 9 studieløp 1.2 Rekruttering og søkere til programmet Søkertallene til lektorutdanningen ved UiO har vært gode i flere år og har økt de siste årene. Høsten 2015 var det om lag 11,3 søkere per studieplass sett under ett. Kultur og samfunnsfag har klart flest søkere med om lag 16,6 søkere per studieplass. Realfag som har hatt den største økningen av søkere sammenlignet med tidligere år, mens språkfagene har gått noe ned, sammenlignet med opptaket for høsten Tabellene under viser antall søkere, antallet som fikk tilbud om studieplass, hvor mange av disse som takket ja og det antallet som har møtt og betalt semesteravgift i første semester. I 1 Fra og med høsten 2016 er studieplassene fordelt på fem studieretninger siden engelsk er skilt ut fra fremmedspråk. 2 Fra og med høsten 2016 er karakterkravet 4 i matematikk. Det gjelder ikke studenter som har fordypning i matematikk. 2

5 tråd med UiOs rutiner, er det vanlig å overbooke langt over studieplassene da man i opptaket må ta høyde for at en del takker nei til studieplassen, ombestemmer seg eller får tilbud om studieplass på et studieprogram de har rangert høyere i søknaden. I opptaket høsten 2015 ble det gitt tilbud til studieplass på Lektorprogrammet til 505 av søkerne, opptaksrammen var på 286 plasser, det tilsvarer en overbooking på 76 %. 356 av de som fikk tilbud takket ja til studieplassen. Av disse var det 316 som møtte til studiestart og betalte semesteravgift. Det foreligger ikke data som gjør rede for hvorfor noen valgte å ikke takke ja til plassen. Tabell 1: Fremmedspråk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 2: Kultur og samfunnsfag Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 3: Nordisk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 4: Realfag Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Møtt/semesterregistrert Møtt/semesterregistrert Møtt/semesterregistrert Møtt/semesterregistrert 3

6 1.3 Søkernes bakgrunn og sammensetting Oppdaterte tall for geografisk bakgrunn for søkerne foreligger ikke, men tall fra tidligere semestre viser at lektorprogrammet i størst grad rekrutterer søkere fra området rundt Oslo. Over 50 % søkerne har i perioden 2011 til 2014 kommet fra Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold eller Vestfold, med et klart flertall fra Oslo og Akershus. Det er flest kvinner som søker seg til Lektorprogrammet. Høsten 2015 var 62,7 % av søkerne kvinner, om lag samme andelen som ved foregående opptak. Alle studieretningene har flere kvinnelige enn mannlige søkere. Studieretning realfag hadde den mest jevne fordelingen av mannlige og kvinnelige søkere med en kvinneandel på 58,4 %. Studieretning fremmedspråk har den største kvinneandelen på hele 68,3 %. Tabell 5. Søkernes kjønnsfordeling Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt K M K M K M K M K M Aldersgjennomsnitt for søkere til programmet er 21,7 år ved opptak og er illustrert i tabell 6. Tabell 6. Aldersgjennomsnitt for søkerne på søknadstidspunktet Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt ,7 22,1 21,5 22,8 22, ,7 22,3 22,1 22,3 22, ,8 22,4 22,3 22,1 22, ,6 22,2 21,9 22,3 22, ,5 21,7 22,2 21,7 21,7 Tabell 7 og 8 viser poenggrensene for opptak til de ulike studieretningene. Studieretning kultur og samfunnsfag skiller seg klart ut med de høyeste poenggrensene. De oppgitte poenggrensene viser karaktersnittet for den søkeren med det laveste karaktersnittet som fikk opptak. Karaktersnittet for søkerne ligger på 45 skolepoeng og snittet ligger dermed langt over de nasjonale kravene for opptak til lektorutdanning. Gjennomsnittskarakterene for opptak til de ulike studieretningene har vært relativt stabilt de siste årene. Søkerne til kultur 4

7 og samfunnsfag har hatt et noen høyere snitt enn søkerne til de andre studieretningene. Høsten 2015 lå gjennomsnittet på hele 49 skolepoeng for å få opptak på studieretningen. Se en mer detaljert oversikt i tabell 9. Tabell 7. Poenggrense for søkere med 1. gangs vitnemål Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk ,8 Alle Alle Alle ,2 38,8 Alle Alle ,2 Alle Alle Alle ,2 40,0 Alle 39, ,7 40,4 Alle Alle Tabell 8. Poenggrense for søkere med tilleggspoeng Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk ,3 Alle Alle Alle ,2 41,9 Alle Alle ,5 Alle Alle Alle ,8 40,6 Alle 44, ,4 41,8 Alle Alle Tabell 9. Karaktersnitt fra vgs for studenter med opptak Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Studiepoengproduksjon og eksamensresultater Tabellene under viser gjennomsnittlig studiepoengproduksjon blant studentene på de ulike studieretningene fordelt på kull og studieår. Tallene er basert på semesterregistrerte studenter og tar ikke høyde for studenter med nedsatt studieprogresjon. Studieretning kultur og samfunnsfag har den høyeste studieprogresjonen og studieretning fremmedspråk har jevnt over den laveste. Den gjennomsnittlige studiepoengproduksjonen stiger i løpet av studiet for alle studieretninger. Dette skyldes mest sannsynlig at studenter med lav studieprogresjon faller fra i løpet av studiet. 5

8 Tabell 10. Avlagte studiepoeng totalt Alle studieretninger 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 40,92/258 49,60/190 48,84/166 53,74/149 55,35/127 år/antall studenter 41,56/275 49,23/199 51,97/159 53,58/145 år/antall studenter 43,58/280 48,43/198 56,20/167 år/antall studenter 46,41/327 50,80/228 år/antall studenter 46,34/316 Tabell 11. Avlagte studiepoeng på fremmedspråk Fremmedspråk 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 32,77/52 48,89/31 38,08/26 47,73/22 44,44/18 år/antall studenter 39,22/54 38,44/32 46,40/24 55,00/22 år/antall studenter 39,26/63 41,11/43 54,29/38 år/antall studenter 42,37/73 50,29/44 år/antall studenter 42,63/63 Tabell 12. Avlagte studiepoeng kultur- og samfunnsfag Kultur_samf. 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 49,89/97 48,21/83 51,35/77 57,31/70 47,37/59 år/antall studenter 46,97/105 58,31/86 52,39/76 54,39/65 år/antall studenter 45,58/92 51,59/69 56,13/63 år/antall studenter 49,48/105 50,40/80 år/antall studenter 55,23/98 6

9 Tabell 13. Avlagte studiepoeng nordisk Nordisk 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 37/63 53,51/43 52,35/34 53,45/30 79,66/28 år/antall studenter 40,00/75 45,56/56 54,76/42 51,58/42 år/antall studenter 43,61/72 56,38/49 56,22/42 år/antall studenter 48,61/92 43,43/69 år/antall studenter 47,00/86 Tabell 14. Avlagte studiepoeng realfag Realfag 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 35,12/44 49,29/31 48,15/27 53,08/25 55,45/24 år/antall studenter 32,67/39 40,87/23 54,12/15 52,89/15 år/antall studenter 45,67/50 53,33/34 59,29/29 år/antall studenter 42,13/56 48,24/34 år/antall studenter 36,06/ Eksamensresultater Tabellen under viser gjennomsnittskarakteren for studenter på de ulike studieretningene på Lektorprogrammet og viser at gjennomsnittskaraktene på samtlige studieretninger jevnt over har ligget på C. Tabell 15. Gjennomsnittskarakterer per kull Kull Fr.språk Kultur_samf. Nordisk Realfag Totalt 2011 C C C C C 2012 C C C C C 2013 D C C C C 2014 C C C C C 2015 C C C C C Stryk er ikke inkludert i tabellen. 7

10 2.2 Frafall Det er et uttalt mål at frafallet på Lektorprogrammet skal reduseres. Det er utfordrende å få klare tall på når i studieløpet de fleste studentene faller fra. Studentene melder sjelden i fra om at de slutter på studiet og får senere inndratt studieretten på grunn av for lav studieprogresjon eller manglende semesterregistrering. Følgelig ligger de reelle frafallstallene ofte minst et år frem i tid. Tabell 16. Antall aktive studenter fordelt på kull og semester Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull Tabell 17. Frafall fordelt på kull og semester Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.36 % 0.61 % 0.94 % % 9.09 % % % 9.72 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 8

11 Tabell 16 og 17 viser henholdsvis antall aktive studenter og frafall vist i prosent for samme tidsperiode. 63 av 258 studenter på 2011-kullet fullførte studiet på normert tid. Dette gjenspeiles i antall aktive studenter, men ikke i frafallstatistikken. Det er klart størst frafall mellom første og andre studieår. Frafallet synker markant etter at studentene er ferdige med profesjonsfaget/ppu i 7. semester. Tabell 18 til 21 viser frafallet på de ulike studieretningene. Studieretning fremmedspråk har størst frafall. Tabell 18. Frafall fremmedspråk Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.00 % 2.70 % 1.59 % % 5.56 % % % 9.52 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 19. Frafall kultur- og samfunnsfag Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 1.08 % 0.00 % 2.00 % % 5.71 % 7.53 % 4.76 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 9

12 Tabell 20. Frafall nordisk Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.00 % 1.08 % 0.00 % % 9.33 % % % 6.98 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 21. Frafall realfag Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.00 % 0.00 % 0.00 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 3. Evaluering av emnet PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning Høsten 2015 ble emnet PROF1015- Profesjonsidentitet, læring og undervisning gjennomført for første gang. Emnet er det første av tre emner som utgjør profesjonsfaget i Lektorprogrammet og ligger i tredje semester og har et omfang på 10 studiepoeng. Tidligere hadde det nå reviderte emnet betegnelsen Ex.Paed som sist ble gjennomført høsten Revisjonsprosessen omfattet større integrasjon av de ulike komponentene i tråd med nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn 8-13 og det nye emnet tilrettelegger for økning i 10

13 antall dager i praksis fra fem til femten. For å tilrettelegge for studenter fra andre læresteder med tidligere avlagt praksis ble det også opprettet to innpassingsemner PROF1005 og PROF1010, med henholdsvis fem og ti dager i praksis. Ifølge emnebeskrivelsen gir PROF1015 innsikt i hva det vil si å være en profesjonell lærer. Læringsaktivitetene foregår både på campus (forelesninger, seminarer og mikroundervisning), 15 dager i praksis ved instituttets partnerskoler og en nettbasert læringsmodul som skal bidra til å utvikle studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). For å gå opp til eksamen må obligatoriske komponenter som mikroundervisning, praksis og den digitale læringsmodulen være gjennomført. Emnet avsluttes med en mappeeksamen bestående av en oppgave A og oppgave B. Del A relateres til de ti dagene med "fredagspraksis" og skal munne ut i analyse av elevcase basert på observasjon og intervju som forskningsmetodiske verktøy, mens del B kobles til de fem dagene i intensiv praksisuke som skal være en analyse av lærers praksis med observasjon som forskningsmetodisk verktøy. Innpassdelen PROF1010 forholder seg til eksamensdel A, mens PROF1005 forholder seg til eksamensdel B. Gjennomføring høsten 2015 Høsten 2015 meldte 220 seg til undervisning (inkludert én kandidat på PROF1010). Undervisningen bestod av en fortettet forelesningsrekke i uke 33, deretter tre forelesninger frem mot semesterslutt. Parallelt ble det gitt seminarundervisning i sju seminargrupper ledet av en seminarleder ansatt ved en universitetsskole. Seminargruppene gjennomførte fem dagers intensiv praksisuke i felleskap på seminarleders skole i uke 41. De resterende ti dagene i praksis ble gjennomført i studentgrupper på tre-fire som ukentlig fredagspraksis i partnerskoler høsten igjennom. Ved fristen for eksamensmelding var 213 meldt (inkludert én kandidat på PROF1010). Av disse møtte 209 til eksamen, hvor karakterfordelingen var A: 20, B: 57, C:86, D35, E: 5 og F 6. Dette gir en snittkarakteren på C. Det var ca. 2 % stryk. Antall klager etter sensur var 9 stykker, hvorav 5 forble uendret, mens 2 var til gunst og 2 til ugunst. Evalueringer og eventuelle endringer Emnet har vært evaluert både gjennom en spørreundersøkelse hvor alle studenter kunne delta og som inkluderte mulighet for tilbakemeldinger på alle komponentene i emnet, og en egen rapport angående den ukentlige praksisen basert på samtaler med studenter, veiledere og praksiskoordinatorer ved fire ulike skoler i Oslo og Akershus. 50 % av studentene som fullførte emnet deltok i spørreundersøkelsen. I evalueringen har vi bedt om tilbakemeldinger på temaene og sammenheng mellom forelesninger, seminarer og praksis. Tilbakemeldingene viste at studentene ikke så en tydelig nok sammenheng mellom læringsaktivitetene på campus og praksisdagene, dette er en tematikk det arbeides videre med. Den digitale læringsmodulen ble gjennomført for første gang med H14 kullet høsten 2015 i plattformen Futurelearn. Flertallet av studentene ga en klar tilbakemelding om at flere av temaene var relevante, mens andre ikke traff i forhold til deres eget kompetansenivå. Utfordringen med en slik digital læringsmodul, er å treffe kompetansenivået til den enkelte student, som varierer veldig. I 2016 ble det derfor gjennomført en omfattende revisjon av den digitale læringsmodulen som også gjennomføres med en ny plattform, Canvas. I den nyreviderte utgaven er det lagt opp til en stor grad av fleksibilitet for å tilrettelegge for 11

14 studentenes kompetansenivå. Den videre utviklingen av og revisjon av disse læringsmodulene inngår i ProTeds satsning på området og vil videreføres. De fleste studentene er fornøyde med den intensive praksisuken og at de har hatt gode erfaringer. Når det gjelder fredagspraksis er opplevelsen mer delt mellom de to gruppene studenter og veiledere og koordinatorer som har gitt tilbakemeldinger. Studentene er generelt mer positive til praksisformen enn skolene, det er store variasjoner mellom tilbakemeldingene fra skolene om hvorvidt de opplever det utfordrende å gjennomføre denne praksisformen. Selve praksisformen, at den foregår over tid, ble vurdert som overveiende positiv av studentene og noen av veilederne. Det siste skyldes i stor grad at praksisen foregår på fredager, da det blant annet er lite møtevirksomhet på skolene og utfordrende for skolene å imøtekomme alle aktiviteter som studentene skal igjennom. At tidagerspraksisen er lagt til fredager fra instituttets side er knyttet til en avtale med andre samarbeidende fakulteter i lektorprogrammet om å holde en dag fri for undervisning og som kan være tilrettelagt for praksis. I denne sammenhengen ble fredag fremsatt som et alternativ. Fredagspraksis opprettholdes det kommende semesteret. Eksamensoppgavens del A og B knytter seg henholdsvis til 10 og 5 dagers intensivpraksis. På spørsmål om hvorvidt studentene opplevde at eksamensoppgaven ga mulighet til å demonstrere hva de har lært i emnet svarer flertallet av studentene i stor grad/nokså stor grad, men både studenter og sensorer melder samlet tilbake at eksamensbesvarelsen bør ha et større omfang for å kunne svare på oppgaveformuleringen på en god måte. Det er allerede gjort tiltak for å endre dette i emnebeskrivelsen for PROF1015, PROF1010 og PROF Kartlegging av læringsmiljøtiltak i programmet I forbindelse med tema for årsevalueringen ba programrådet enhetene om en kartlegging på følgende områder: - Undervisnings- og vurderingsformer i emnene enhetene tilbyr i programmet, og på hvilken måte studentene får tilbakemelding på obligatoriske komponenter/eksamen. - Tilrettelegging for lektorstudentene i emnene enhetene tilbyr i programmet - Oversikt over strategiske satsninger på læringsmiljøtiltak ved enhetene som lektorstudentene direkte eller indirekte drar nytte av. Underveisevalueringen inneholder tilbakemeldinger fra HF, MN, TF og SV. I tillegg inkluderer rapporten noen av tiltakene ILS har innført for lektorstudentene. Undervisning og vurdering Tilbakemeldingene fra enhetene viser at undervisningen på emnene i hovedsak tilbys som en kombinasjon av fellesforelesninger og seminar/gruppeundervisning eller bare seminarundervisning. MN tilbyr også gruppeøvelser, plenumsregninger, laboratorieøvelser og feltarbeid på flere av emnene. Noen emner har krav om obligatorisk oppmøte. Dette er mest vanlig på språkfagene og realfagene og mindre vanlig på emnene som inngår i studieretning kultur- og samfunnsfag. På de fleste emnene skal studentene gjennomføre en eller flere kvalifiseringsoppgaver i løpet av semesteret. Oppgavene består enten av innlevering av skriftlig arbeid eller muntlige presentasjoner i grupper eller individuelt. Studentene får skriftlig eller muntlig tilbakemelding på arbeidet fra faglærer. På noen av emnene på fordypningsnivå (2000- og 3000-nivå og på masternivå) er det individuell veiledning i forbindelse med oppgaveskriving. SV benytter i 12

15 mindre grad obligatoriske oppgaver og øvelser enn HF, TF og MN og oppgir i mindre grad at studentene får tilbakemeldinger på arbeidet underveis i semesteret. Den vanligste vurderingsformen for innføringsemner på er skoleeksamen, mens vurderingsformene varierer mer på fordypningsnivå, der det er vanligere med mer varierte vurderingsformer, som hjemmeeksamen, semesteroppgave, mappeevaluering og muntlig eksamen. MN har også noen emner vurderinger som har praktiske innslag. Også her er det som regel krav om godkjente obligatoriske innleveringer eller muntlige presentasjoner eller øvelser underveis i semesteret. Etter sensur kan studentene be om begrunnelse for karakteren. Begrunnelsene gis i all hovedsak skriftlig, men kan også i enkelte tilfeller gis muntlig. Tilrettelegging for lektorstudentene Fagfakultetene sørger for at undervisning organiseres slik at studentene får kollisjonsfrie studieløp og at de ikke har ordinær undervisning i de periodene studentene er i praksis. MN har opprettet flere egne emner med vurderingsformer som er tilpasset studenter som er i praksis. I tillegg har de egne seminargrupper med gruppeøvelser som er spesielt tilpasset for lektorstudentene. I tillegg har lektorstudentene et eget lesesalsområde ved realfagsbiblioteket. På historie ved IAKH, er det opprettet egne emnekoder på innføringsnivå for lektorstudentene for å kunne tilby et undervisningstilbud som i størst mulig grad kan tilpasses lektorstudentene. Forelesningene holdes sammen med de øvrige historiestudentene, mens gruppeundervisningen er forbeholdt lektorstudentene. Gruppene undervises av en lektor i videregående skole. Nordisk ved ILN, tilbyr ekstraundervisning på et av emnene (NOR1100) for lektorstudentene. Også denne gruppen undervises av en lektor i videregående skole. På spansk ved ILOS, har et av emnene egen seminargruppe som er rettet mot lektorstudentene der innholdet har en fagdidaktisk vinkling. Seminargruppen er også åpen for studenter som ikke går på Lektorprogrammet. TF har egne grupper for lektorstudentene på tre av emnene som inngår i Lektorprogrammet. Hensikten er at studentene kan i større grad vær delaktige i å tematisere spørsmål som er aktuelle for læreryrket. Samfunnsfagene, religionshistorie, filosofi, tysk, fransk og engelsk melder at de ikke har tilrettelagt undervisning for lektorstudentene. Strategiske satsninger på læringsmiljøtiltak Høsten 2015 endret ILS programmet for semesterstart for nye lektorstudenter, som strekker seg over hele semesterstartsuken. Velkomstdagen dreier seg hovedsakelig om å ønske velkommen, snakke om forventninger og prøve å skape en positiv opplevelse av å ha startet på Lektorprogrammet. Det er et bevisst valg å ha minst mulig praktisk informasjon på programmet den første dagen, men ha fokus på å bli kjent. Det arrangeres blant annet en kahoot og en av skoleforskerne på ILS holder et populærvitenskapelig foredrag. Alle informasjonsmøter om fag, oppbygging av studiet o.l. er lagt på et senere tidspunkt i oppstartsuken. På velkomstdagen får studentene faddere, og ILS har tatt mer ansvar for faddertilbudet i samarbeid med UVs fadderordning. Lektorprogrammets administrasjon og andre ansatte på ILS har også fokus på å være mer synlige for studentene i semesterstart, ved 13

16 å arrangere Lærerbad og stå på post i rebusløpet Lektordåpen, som arrangeres av Lep studentforening. ILS har få direkte kontaktpunkter med lektorstudentene i løpet av studieløpet deres. Ønsket om å styrke studentenes tilhørighet til Lektorprogrammet har vært bakgrunnen for at ILS har igangsatt en Facebook-satsning. Den primære målgruppen for satsningen er aktive studenter ved programmet. Innholdet som publiseres tar sikte på å styrke studentenes tilhørighet til programmet, identiteten som lektorstudent og bekreftelse på deres utdanningsvalg både studiet og yrket. Dersom det oppnås tilstrekkelig spredning kan budskapet fra Facebook-siden også nå potensielle søkere til programmet og slik bidra til å styrke rekrutteringen. Lektorstudentene i 1., 2. og 4 semester fikk mulighet til å delta på en mentorordning der de fikk tildelt en mentorgruppe som var ledet av en erfaren lærer på en av Universitetsskolene. Det ble avholdt to til tre møter per semester. Studentene i 1. semester fikk mulighet til å komme på skolebesøk på den skolen som mentor jobber på. Våren 2016 ble det satt i gang en prosess ved ILS for å videreutvikle og utvide mentorordningen 3. Våren 2016 utvidet Lektorprogrammets administrasjon sitt veiledningstilbud, hvor studentene kan booke time hos en studieveileder. Studentene kan også komme på drop-in veiledning to ganger i uken. Ved HF er det tilsatt lektorer (praksis-toere) fra videregående skole innenfor engelsk, fransk, historie, nordisk, spansk og tysk som skal jobbe med å styrke koblingen mellom skole og disiplinfag, samt bidra til utviklingen av emne med praksis i 9. semester. De ulike fagområdene organiserer dette på ulik måte. På engelsk, fransk, og tysk, arrangerer praksistoerne 6 til 8 fagsamlinger i semesteret for lektorstudentene. Det er frivillig å delta og det er ingen studiepoeng tilknyttet samlingene. Praksis-toeren på spansk underviser en seminargruppe på et av emnene som inngår i Lektorprogrammet. På nordisk, tilbyr praksistoeren ekstraundervisning på et av emnene som inngår i Lektorprogrammet. På historie underviser lektorene særemner som er spesielt opprettet for lektorstudentene. MN melder om at de har eget velkomstmøte og programseminar for lektorstudentene. Det har bevilget egne studiekvalitetsmidler som er rettet mot oppfølging og utprøving av studentaktive undervisningsformer. Prosjektet ReleKvant lar lektorstudenter delta aktivt i forskning på elevers læring og forståelse av kvantefysikk og relativitetsteori. Lektorstudenter er ansatt for å observere i klasserommet, transkribere elevsvar, delta på seminarer m.m. MN- fakultetets satsning InterAct, retter seg også inn mot lektorstudentene og MNs utdanningsleder for lektorprogrammet er representert på det ukentlige møtet for MNs utdanningsledere (Studieutvalget). I tillegg melder de om arbeid med å styrke MN-fakultetets didaktiske miljø med ansettelser både på fakultetsnivå og på instituttnivå. SV har tilsatt en førsteamanuensis innen sosiologi som har ansvar for lektorutdanningen. Det meldes ikke om flere strategiske satsninger fra SV, men sosiologi, samfunnsgeografi og statsvitenskap melder om flere tiltak for å variere undervisning og vurderingsformer. Høsten 2015 igangsatte TF et prosjekt for å styrke studiekvalitet og læringsmiljø i første studieår på studieprogram ved fakultetet. Også studenter på lektorprogrammet har direkte utbytte av prosjektets utviklingsarbeid i forbindelse med undervisnings- og eksamensformer på nevnte basisemner. Her er det lagt vekt på tettere oppfølging av studentene, studentaktiviserende undervisnings- og arbeidsformer og ulik tematikk og arbeidsmåter med lærestoff i forhold til programtilknytning i gruppeundervisning. 3 PROMO-profesjonsrettet mentorordning ble igangsatt høsten

17 Samtlige fakultet melder om at lektorstudentene har mulighet til å delta på ekskursjoner, skriveseminar og fagsosiale tiltak på lik linje som de øvrige studentene innenfor de enkelte fagområdene. Tema for underveisevaluering av studieåret 2016/2017 Lektorprogrammets programråd anbefaler at underveisevalueringen for studieåret 2016/2017 skal omfatte følgende områder: Inntakskvalitet og rekruttering Gjennomstrømning: studieprogresjon, karakterer og frafall Trivsel og tilhørighet: Evaluering av PROMO og «Lektor-påfyll», funn fra LPUs studentundersøkelse. Studentundersøkelse gjennomført på PROF1015 og PROF3025 Emneevaluering PROF

18 Retningslinjer for fordeling av EVU-midler til etter- og videreutdanning av lærere Retningslinjene gjelder fordeling av midler (2 millioner) som er tildelt UiO over statsbudsjettet og som er øremerket etter- og videreutdanning av lærere. Ifølge vedtak i Utdanningskomiteen skal midlene fordeles av Styringsgruppa for lektorprogrammet ved UiO (STYLE) etter retningslinjer som er vedtatt av rektor. Midlene fordeles på grunnlag av skriftlige søknader ut fra følgende retningslinjer: 1. Midler kan tildeles følgende formål: a) Oppstart og drift av nye (tidsavgrensede) EVU-tilbud. b) Utvikling av nye EVU-tilbud c) Videreutvikling av eksisterende EVU-tilbud d) Markedsføring av EVU-tilbud, (inkl. UiOs nettsider) 2. Søknader vurderes og prioriteres ut fra følgende kriterier: a) Realisme og gjennomførbarhet b) Institusjonell og faglig forankring ved gjeldende enhet ved UiO c) Relevans i forhold til behov i utdanningsfeltet, inkludert nasjonale satsninger og regionale skoleeieres strategiske satsinger 3. Eksternfinansierte EVU-tilbud skal være utformet i samsvar med UiOs regelverk ( 4. Bare en begrenset andel av tilgjengelige midler vil bli tildelt søknader om markedsføringstiltak Søknadsbehandling: Det aktuelle fakultet foretar en prioritering blant aktuelle prosjekter før oversending til STYLE Leder av STYLE utarbeider et forslag til fordeling ut fra prioriterte forslag fra fakultetene I tildelingen vil det tilstrebes en rimelig fordeling mellom fakulteter, institutter og fagmiljø Dersom det oppstår uenighet i STYLE om fordeling av midler, vil tildelingen avgjøres ved enkelt flertall. Prinsipiell uenighet om fordeling kan legges fram for leder av Utdanningskomiteen ved UiO. Oppdatert /sas

19 Søknadsskjema for EVU-midler til etter- og videreutdanning av lærere For 2017 har UiO fått tildelt 2 millioner kroner over statsbudsjettet som er øremerket etter- og videreutdanning av lærere. Fagmiljøene ved UiO oppfordres til å utvikle relevante tilbud og kan få finansiell støtte til drift og utvikling av dette. Midlene fordeles av Styringsgruppa for lektorprogrammet (STYLE) ved UiO på grunnlag av skriftlige søknader, ut fra gjeldende retningslinjer. Se vedlegg om retningslinjer nederst i søknadsskjema Søknader prioriteres internt av studiedekan ved de enkelte fakulteter og sendes samlet til STYLE ved UVs studieadministrasjon (Line Sletten). Søknadsfrist 2017:.. Behandlingsfrist 2017:. Enhet ved UiO Fak/inst Dato innsending 1. Hva søkes det støtte til? Formål: Oppstart og/eller drift av nye (tidsavgrensede) EVU-tilbud. Utvikling av nye EVU-tilbud Videreutvikling av eksisterende EVU-tilbud Markedsføring av EVU-tilbud (inkl. UiOs nettsider) Eventuelle utfyllende kommentarer: 2. Beskrivelse av tilbudet Navn på tiltak: Type tiltak (sett kryss): Etterutdanning (uten studiepoeng) Videreutdanning (med studiepoeng) 2

20 Eventuelt antall studiepoeng: Tiltakets varighet: Fag/emne: Målgruppe (lærere/lærerutdannere): Utdanningstrinn: Region/område: Administrasjon: Faglig ansvarlig: Administrativt ansvarlig: Eventuelt andre ansvarsområder og personer: 3. Organisering og arbeidsmåter Organiseringsform (campusundervisning, nettundervisning, samlingsbasert) Eventuell bruk av elektronisk læringsplattform: Obligatoriske oppgaver underveis: Evt. vurderingsform: 4. Kriterier Begrunnelse av søknad i forhold til kriterier: Realisme og gjennomførbarhet: Institusjonell og faglig forankring ved gjeldende enhet: Relevans i forhold til behov i utdanningsfeltet, inkludert nasjonale satsningsprogrammer og regionale skoleeieres strategiske satsinger: 3

21 Total-budsjett for EVU-tilbudet Kostnadstype Evt. følgende år Personalkostnader Innkjøp av tjenester Spesifiser (Bruk evt. fotnoter) Innkjøp av utstyr Andre driftskostnader Totalsum Finansieringsplan for EVU-tilbudet, inkludert egenandel Kostnadstype Evt. følgende år Egeninnsats timer; oppgis i kr. (timeantall x timesats) Egeninnsats i kr. Spesifiser (Bruk evt. fotnoter) Annen ekstern finansiering Søknadsbeløp fra UiO Totalsum (skal tilsvare totalsum i foregående punkter) Fremdriftsplan Mål/tiltak Ansvarlig Tidsfrist 4

22 SIGNATURER: Ansvarlig fagmiljø Prosjektleder Instituttleder. 5