Underveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2015/2016
|
|
- Finn Gjerde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Underveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2015/2016 Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning Dette medførte en revisjon av alle komponentene i programmet og innføring av ny studieordning. I programrådsmøtet 2. desember 2014 vedtok programrådet for Lektorprogrammet en strategi for kvalitetssikring av Lektorprogrammet. De overordnede målene ved kvalitetssikringsarbeidet i Lektorprogrammet er: Å sikre at studiene og læringsmiljøene holder høy kvalitet Å sikre studienes relevans i forhold til yrkesfeltet Å sikre en stadig videreutvikling av kvaliteten Å dokumentere om kvalitetssikringsarbeidet er tilfredsstillende og avdekker sviktende kvalitet Å sikre kontinuerlige forbedringer av kvalitetssystemet Å bidra til økt innsikt hos alle relevante aktører knyttet til studiene Å bidra til at det fremskaffes relevant styringsinformasjon Jf. strategien skal det gjennomføres årlige underveisevalueringer som skal presenteres for programrådet. Formålet med evalueringen er å vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av studieprogrammet. Disse årlige rapportene vil også danne grunnlaget for den endelige programevalueringen som avsluttes etter første gangs gjennomføring av nytt programdesign (H19). I tillegg til at evalueringene har fokus på kvalitet i drift, skal rapportene gå i dybden på ulike problemstillinger i løpet av de fem årene for å få et materiale som dekker ulike aspekter ved forskriften og de syv ulike kvalitetsområdene. For studieåret H15/V16 ble det besluttet at følgende temaer skulle være utgangspunkt for årsrapporten: 1. Inntakskvalitet og rekruttering 2. Studiepoengproduksjon og eksamensresultater 3. Evaluering av emnet PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning 4. Kartlegging av læringsmiljøtiltak i programmet, herunder tiltak for førsteårsstudenter, tiltak i studieretninger/emner, veiledningstilbud, fagligsosiale arrangement o.l. Årsrapporten for studieår 2015/2016 starter med punkt 1, Inntakskvalitet og rekruttering og tar deretter for ser punkt 2, 3 og 4. Under punkt 2, inkluderes også tall for frafall fra programmet. 1
2 1. Inntakskvalitet og rekruttering 1.1 Opptaksramme og opptakskrav Lektorprogrammet har en fast opptaksramme på 286 er. Disse ene er fordelt på de fire studieretningene 1 : Fremmedspråk: 65 plasser Kultur og samfunnsfag: 86 plasser Nordisk: 65 plasser Realfag: 70 plasser Søknadsprosessen til Lektorprogrammet håndteres av Samordna opptak. Studieretningene i programmet har ulike søknadsalternativ, så en søker kan søke seg til flere studieretninger i samme opptak. Opptakskravet for høstopptaket 2015 til studieretningene fremmedspråk, kultur og samfunnsfag og nordisk er generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minimum karakteren 3 i matematikk 2 (224 timer) og norsk (393 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om søkeren har fordypning i matematikk. Søkere til studieretning realfag må i tillegg ha R1/S (1+2) og enten R (1+2), FYS (1+2), KJE (1+2), BIO (1+2), INFO (1+2), GEO (1+2) eller TEK (1+2). De søkerne som oppfyller opptakskravene rangeres etter skolepoeng. Det benyttes ikke intervju eller andre former for opptaksprøver til utdanningen. Det foreligger ikke krav til søkerne ut over opptakskravene. For søkerne som ønsker å studere fremmedspråk informeres det om anbefalte nivåkrav etter de har fått opptak på programmet. Det foreligger også informasjon og diagnostiseringstester på programsidene. Studentene som søkte seg inn på Lektorprogrammet høsten 2015 kunne velge mellom 48 studieløp. Disse fordeler seg på følgende måte: Fremmedspråk: 19 studieløp Kultur og samfunnsfag: 12 studieløp Nordisk: 8 studieløp Realfag: 9 studieløp 1.2 Rekruttering og søkere til programmet Søkertallene til lektorutdanningen ved UiO har vært gode i flere år og har økt de siste årene. Høsten 2015 var det om lag 11,3 søkere per sett under ett. Kultur og samfunnsfag har klart flest søkere med om lag 16,6 søkere per. Realfag som har hatt den største økningen av søkere sammenlignet med tidligere år, mens språkfagene har gått noe ned, sammenlignet med opptaket for høsten Tabellene under viser antall søkere, antallet som fikk tilbud om, hvor mange av disse som takket ja og det antallet som har møtt og betalt semesteravgift i første semester. I 1 Fra og med høsten 2016 er ene fordelt på fem studieretninger siden engelsk er skilt ut fra fremmedspråk. 2 Fra og med høsten 2016 er karakterkravet 4 i matematikk. Det gjelder ikke studenter som har fordypning i matematikk. 2
3 tråd med UiOs rutiner, er det vanlig å overbooke langt over ene da man i opptaket må ta høyde for at en del takker nei til en, ombestemmer seg eller får tilbud om på et studieprogram de har rangert høyere i søknaden. I opptaket høsten 2015 ble det gitt tilbud til på Lektorprogrammet til 505 av søkerne, opptaksrammen var på 286 plasser, det tilsvarer en overbooking på 76 %. 356 av de som fikk tilbud takket ja til en. Av disse var det 316 som møtte til studiestart og betalte semesteravgift. Det foreligger ikke data som gjør rede for hvorfor noen valgte å ikke takke ja til plassen. Tabell 1: Fremmedspråk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud Takket ja Møtt og semesterregistrert Tabell 2: Kultur og samfunnsfag Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud Takket ja Tabell 3: Nordisk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud Takket ja Tabell 4: Realfag Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud Takket ja Møtt og semesterregistrert Møtt/semesterregistrert Møtt og semesterregistrert
4 1.3 Søkernes bakgrunn og sammensetting Oppdaterte tall for geografisk bakgrunn for søkerne foreligger ikke, men tall fra tidligere semestre viser at lektorprogrammet i størst grad rekrutterer søkere fra området rundt Oslo. Over 50 % søkerne har i perioden 2011 til 2014 kommet fra Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold eller Vestfold, med et klart flertall fra Oslo og Akershus. Det er flest kvinner som søker seg til Lektorprogrammet. Høsten 2015 var 62,7 % av søkerne kvinner, om lag samme andelen som ved foregående opptak. Alle studieretningene har flere kvinnelige enn mannlige søkere. Studieretning realfag hadde den mest jevne fordelingen av mannlige og kvinnelige søkere med en kvinneandel på 58,4 %. Studieretning fremmedspråk har den største kvinneandelen på hele 68,3 %. Tabell 5. Søkernes kjønnsfordeling Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt K M K M K M K M K M Aldersgjennomsnitt for søkere til programmet er 21,7 år ved opptak og er illustrert i tabell 6. Tabell 6. Aldersgjennomsnitt for søkerne på søknadstidspunktet Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt ,7 22,1 21,5 22,8 22, ,7 22,3 22,1 22,3 22, ,8 22,4 22,3 22,1 22, ,6 22,2 21,9 22,3 22, ,5 21,7 22,2 21,7 21,7 Tabell 7 og 8 viser poenggrensene for opptak til de ulike studieretningene. Studieretning Kultur og samfunnsfag skiller seg klart ut med de høyeste poenggrensene. De oppgitte poenggrensene viser karaktersnittet for den søkeren med det laveste karaktersnittet som fikk opptak. Karaktersnittet for søkerne ligger på 45 skolepoeng og snittet ligger dermed langt over de nasjonale kravene for opptak til lektorutdanning. Gjennomsnittskarakterene for opptak til de ulike studieretningene har vært relativt stabilt de siste årene. Søkerne til kultur 4
5 og samfunnsfag har hatt et noen høyere snitt enn søkerne til de andre studieretningene. Høsten 2015 lå gjennomsnittet på hele 49 skolepoeng for å få opptak på studieretningen. Se en mer detaljert oversikt i tabell 9. Tabell 7. Poenggrense for søkere med 1. gangs vitnemål Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk ,8 Alle Alle Alle ,2 38,8 Alle Alle ,2 Alle Alle Alle ,2 40,0 Alle 39, ,7 40,4 Alle Alle Tabell 8. Poenggrense for søkere med tilleggspoeng Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk ,3 Alle Alle Alle ,2 41,9 Alle Alle ,5 Alle Alle Alle ,8 40,6 Alle 44, ,4 41,8 Alle Alle Tabell 9. Karaktersnitt fra vgs for studenter med opptak Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Studiepoengproduksjon og eksamensresultater Tabellene under viser gjennomsnittlig studiepoengproduksjon blant studentene på de ulike studieretningene fordelt på kull og studieår. Tallene er basert på semesterregistrerte studenter og tar ikke høyde for studenter med nedsatt studieprogresjon. Studieretning kultur og samfunnsfag har den høyeste studieprogresjonen og studieretning fremmedspråk har jevnt over den laveste. Den gjennomsnittlige studiepoengproduksjonen stiger i løpet av studiet for alle studieretninger. Dette skyldes mest sannsynlig at studenter med lav studieprogresjon faller fra i løpet av studiet. 5
6 Tabell 10. Avlagte studiepoeng totalt Alle studieretninger 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 40,92/258 49,60/190 48,84/166 53,74/149 55,35/127 år/antall studenter 41,56/275 49,23/199 51,97/159 53,58/145 år/antall studenter 43,58/280 48,43/198 56,20/167 år/antall studenter 46,41/327 50,80/228 år/antall studenter 46,34/316 Tabell 11. Avlagte studiepoeng på fremmedspråk Fremmedspråk 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 32,77/52 48,89/31 38,08/26 47,73/22 44,44/18 år/antall studenter 39,22/54 38,44/32 46,40/24 55,00/22 år/antall studenter 39,26/63 41,11/43 54,29/38 år/antall studenter 42,37/73 50,29/44 år/antall studenter 42,63/63 Tabell 12. Avlagte studiepoeng kultur- og samfunnsfag Kultur_samf. 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 49,89/97 48,21/83 51,35/77 57,31/70 47,37/59 år/antall studenter 46,97/105 58,31/86 52,39/76 54,39/65 år/antall studenter 45,58/92 51,59/69 56,13/63 år/antall studenter 49,48/105 50,40/80 år/antall studenter 55,23/98 6
7 Tabell 13. Avlagte studiepoeng nordisk Nordisk 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 37/63 53,51/43 52,35/34 53,45/30 79,66/28 år/antall studenter 40,00/75 45,56/56 54,76/42 51,58/42 år/antall studenter 43,61/72 56,38/49 56,22/42 år/antall studenter 48,61/92 43,43/69 år/antall studenter 47,00/86 Tabell 14. Avlagte studiepoeng realfag Realfag 2011/ / / / /2016 år/antall studenter 35,12/44 49,29/31 48,15/27 53,08/25 55,45/24 år/antall studenter 32,67/39 40,87/23 54,12/15 52,89/15 år/antall studenter 45,67/50 53,33/34 59,29/29 år/antall studenter 42,13/56 48,24/34 år/antall studenter 36,06/ Eksamensresultater Tabellen under viser gjennomsnittskarakteren for studenter på de ulike studieretningene på Lektorprogrammet og viser at gjennomsnittskaraktene på samtlige studieretninger jevnt over har ligget på C. Tabell 15. Gjennomsnittskarakterer per kull Kull Fr.språk Kultur_samf. Nordisk Realfag Totalt 2011 C C C C C 2012 C C C C C 2013 D C C C C 2014 C C C C C 2015 C C C C C Stryk er ikke inkludert i tabellen. 7
8 2.2 Frafall Det er et uttalt mål at frafallet på Lektorprogrammet skal reduseres. Det er utfordrende å få klare tall på når i studieløpet de fleste studentene faller fra. Studentene melder sjelden i fra om at de slutter på studiet og får senere inndratt studieretten på grunn av for lav studieprogresjon eller manglende semesterregistrering. Følgelig ligger de reelle frafallstallene ofte minst et år frem i tid. Tabell 16. Antall aktive studenter fordelt på kull og semester Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull Tabell 17. Frafall fordelt på kull og semester Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.36 % 0.61 % 0.94 % % 9.09 % % % 9.72 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 8
9 Tabell 16 og 17 viser henholdsvis antall aktive studenter og frafall vist i prosent for samme tidsperiode. 63 av 258 studenter på 2011-kullet fullførte studiet på normert tid. Dette gjenspeiles i antall aktive studenter, men ikke i frafallstatistikken. Det er klart størst frafall mellom første og andre studieår. Frafallet synker markant etter at studentene er ferdige med profesjonsfaget/ppu i 7. semester. Tabell 18 til 21 viser frafallet på de ulike studieretningene. Studieretning fremmedspråk har størst frafall. Tabell 18. Frafall fremmedspråk Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.00 % 2.70 % 1.59 % % 5.56 % % % 9.52 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 19. Frafall kultur- og samfunnsfag Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 1.08 % 0.00 % 2.00 % % 5.71 % 7.53 % 4.76 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 9
10 Tabell 20. Frafall nordisk Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.00 % 1.08 % 0.00 % % 9.33 % % % 6.98 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 21. Frafall realfag Semester Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull % 0.00 % 0.00 % 0.00 % 0.00 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 3. Evaluering av emnet PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning Høsten 2015 ble emnet PROF1015- Profesjonsidentitet, læring og undervisning gjennomført for første gang. Emnet er det første av tre emner som utgjør profesjonsfaget i Lektorprogrammet og ligger i tredje semester og har et omfang på 10 studiepoeng. Tidligere hadde det nå reviderte emnet betegnelsen Ex.Paed som sist ble gjennomført høsten Revisjonsprosessen omfattet større integrasjon av de ulike komponentene i tråd med nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn 8-13 og det nye emnet tilrettelegger for økning i 10
11 antall dager i praksis fra fem til femten. For å tilrettelegge for studenter fra andre læresteder med tidligere avlagt praksis ble det også opprettet to innpassingsemner PROF1005 og PROF1010, med henholdsvis fem og ti dager i praksis. Ifølge emnebeskrivelsen gir PROF1015 innsikt i hva det vil si å være en profesjonell lærer. Læringsaktivitetene foregår både på campus (forelesninger, seminarer og mikroundervisning), 15 dager i praksis ved instituttets partnerskoler og en nettbasert læringsmodul som skal bidra til å utvikle studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). For å gå opp til eksamen må obligatoriske komponenter som mikroundervisning, praksis og den digitale læringsmodulen være gjennomført. Emnet avsluttes med en mappeeksamen bestående av en oppgave A og oppgave B. Del A relateres til de ti dagene med "fredagspraksis" og skal munne ut i analyse av elevcase basert på observasjon og intervju som forskningsmetodiske verktøy, mens del B kobles til de fem dagene i intensiv praksisuke som skal være en analyse av lærers praksis med observasjon som forskningsmetodisk verktøy. Innpassdelen PROF1010 forholder seg til eksamensdel A, mens PROF1005 forholder seg til eksamensdel B. Gjennomføring høsten 2015 Høsten 2015 meldte 220 seg til undervisning (inkludert én kandidat på PROF1010). Undervisningen bestod av en fortettet forelesningsrekke i uke 33, deretter tre forelesninger frem mot semesterslutt. Parallelt ble det gitt seminarundervisning i sju seminargrupper ledet av en seminarleder ansatt ved en universitetsskole. Seminargruppene gjennomførte fem dagers intensiv praksisuke i felleskap på seminarleders skole i uke 41. De resterende ti dagene i praksis ble gjennomført i studentgrupper på tre-fire som ukentlig fredagspraksis i partnerskoler høsten igjennom. Ved fristen for eksamensmelding var 213 meldt (inkludert én kandidat på PROF1010). Av disse møtte 209 til eksamen, hvor karakterfordelingen var A: 20, B: 57, C:86, D35, E: 5 og F 6. Dette gir en snittkarakteren på C. Det var ca. 2 % stryk. Antall klager etter sensur var 9 stykker, hvorav 5 forble uendret, mens 2 var til gunst og 2 til ugunst. Evalueringer og eventuelle endringer Emnet har vært evaluert både gjennom en spørreundersøkelse hvor alle studenter kunne delta og som inkluderte mulighet for tilbakemeldinger på alle komponentene i emnet, og en egen rapport angående den ukentlige praksisen basert på samtaler med studenter, veiledere og praksiskoordinatorer ved fire ulike skoler i Oslo og Akershus. 50% av studentene som fullførte emnet deltok i spørreundersøkelsen. I evalueringen har vi bedt om tilbakemeldinger på temaene og sammenheng mellom forelesninger, seminarer og praksis. Tilbakemeldingene viste at studentene ikke så en tydelig nok sammenheng mellom læringsaktivitetene på campus og praksisdagene, dette er en tematikk det arbeides videre med. Den digitale læringsmodulen ble gjennomført for første gang med H14 kullet høsten 2015 i plattformen Futurelearn. Flertallet av studentene ga en klar tilbakemelding om at flere av temaene var relevante, mens andre ikke traff i forhold til deres eget kompetansenivå. Utfordringen med en slik digital læringsmodul, er å treffe kompetansenivået til den enkelte student, som varierer veldig. I 2016 ble det derfor gjennomført en omfattende revisjon av den digitale læringsmodulen som også gjennomføres med en ny plattform, Canvas. I den nyreviderte utgaven er det lagt opp til en stor grad av fleksibilitet for å tilrettelegge for 11
12 studentenes kompetansenivå. Den videre utviklingen av og revisjon av disse læringsmodulene inngår i ProTeds satsning på området og vil videreføres. De fleste studentene er fornøyde med den intensive praksisuken og at de har hatt gode erfaringer. Når det gjelder fredagspraksis er opplevelsen mer delt mellom de to gruppene studenter og veiledere og koordinatorer som har gitt tilbakemeldinger. Studentene er generelt mer positive til praksisformen enn skolene, det er store variasjoner mellom tilbakemeldingene fra skolene om hvorvidt de opplever det utfordrende å gjennomføre denne praksisformen. Selve praksisformen, at den foregår over tid, ble vurdert som overveiende positiv av studentene og noen av veilederne. Det siste skyldes i stor grad at praksisen foregår på fredager, da det blant annet er lite møtevirksomhet på skolene og utfordrende for skolene å imøtekomme alle aktiviteter som studentene skal igjennom. At tidagerspraksisen er lagt til fredager fra instituttets side er knyttet til en avtale med andre samarbeidende fakulteter i lektorprogrammet om å holde en dag fri for undervisning og som kan være tilrettelagt for praksis. I denne sammenhengen ble fredag fremsatt som et alternativ. Fredagspraksis opprettholdes det kommende semesteret. Eksamensoppgavens del A og B knytter seg henholdsvis til 10 og 5 dagers intensivpraksis. På spørsmål om hvorvidt studentene opplevde at eksamensoppgaven ga mulighet til å demonstrere hva de har lært i emnet svarer flertallet av studentene i stor grad/nokså stor grad, men både studenter og sensorer melder samlet tilbake at eksamensbesvarelsen bør ha et større omfang for å kunne svare på oppgaveformuleringen på en god måte. Det er allerede gjort tiltak for å endre dette i emnebeskrivelsen for PROF1015, PROF1010 og PROF Kartlegging av læringsmiljøtiltak i programmet I forbindelse med tema for årsevalueringen ba programrådet enhetene om en kartlegging på følgende områder: - Undervisnings- og vurderingsformer i emnene enhetene tilbyr i programmet, og på hvilken måte studentene får tilbakemelding på obligatoriske komponenter/eksamen. - Tilrettelegging for lektorstudentene i emnene enhetene tilbyr i programmet - Oversikt over strategiske satsninger på læringsmiljøtiltak ved enhetene som lektorstudentene direkte eller indirekte drar nytte av. Underveisevalueringen inneholder tilbakemeldinger fra HF, MN, TF og SV. I tillegg inkluderer rapporten noen av tiltakene ILS har innført for lektorstudentene. Undervisning og vurdering Tilbakemeldingene fra enhetene viser at undervisningen på emnene i hovedsak tilbys som en kombinasjon av fellesforelesninger og seminar/gruppeundervisning eller bare seminarundervisning. MN tilbyr også gruppeøvelser, plenumsregninger, laboratorieøvelser og feltarbeid på flere av emnene. Noen emner har krav om obligatorisk oppmøte. Dette er mest vanlig på språkfagene og realfagene og mindre vanlig på emnene som inngår i studieretning kultur- og samfunnsfag. På de fleste emnene skal studentene gjennomføre en eller flere kvalifiseringsoppgaver i løpet av semesteret. Oppgavene består enten av innlevering av skriftlig arbeid eller muntlige presentasjoner i grupper eller individuelt. Studentene får skriftlig eller muntlig tilbakemelding på arbeidet fra faglærer. På noen av emnene på fordypningsnivå (2000- og 3000-nivå og på masternivå) er det individuell veiledning i forbindelse med oppgaveskriving. SV benytter i 12
13 mindre grad obligatoriske oppgaver og øvelser enn HF, TF og MN og oppgir i mindre grad at studentene får tilbakemeldinger på arbeidet underveis i semesteret. Den vanligste vurderingsformen for innføringsemner på er skoleeksamen, mens vurderingsformene varierer mer på fordypningsnivå, der det er vanligere med mer varierte vurderingsformer, som hjemmeeksamen, semesteroppgave, mappeevaluering og muntlig eksamen. MN har også noen emner vurderinger som har praktiske innslag. Også her er det som regel krav om godkjente obligatoriske innleveringer eller muntlige presentasjoner eller øvelser underveis i semesteret. Etter sensur kan studentene be om begrunnelse for karakteren. Begrunnelsene gis i all hovedsak skriftlig, men kan også i enkelte tilfeller gis muntlig. Tilrettelegging for lektorstudentene Fagfakultetene sørger for at undervisning organiseres slik at studentene får kollisjonsfrie studieløp og at de ikke har ordinær undervisning i de periodene studentene er i praksis. MN har opprettet flere egne emner med vurderingsformer som er tilpasset studenter som er i praksis. I tillegg har de egne seminargrupper med gruppeøvelser som er spesielt tilpasset for lektorstudentene. I tillegg har lektorstudentene et eget lesesalsområde ved realfagsbiblioteket. På historie ved IAKH, er det opprettet egne emnekoder på innføringsnivå for lektorstudentene for å kunne tilby et undervisningstilbud som i størst mulig grad kan tilpasses lektorstudentene. Forelesningene holdes sammen med de øvrige historiestudentene, mens gruppeundervisningen er forbeholdt lektorstudentene. Gruppene undervises av en lektor i videregående skole. Nordisk ved ILN, tilbyr ekstraundervisning på et av emnene (NOR1100) for lektorstudentene. Også denne gruppen undervises av en lektor i videregående skole. På spansk ved ILOS, har et av emnene egen seminargruppe som er rettet mot lektorstudentene der innholdet har en fagdidaktisk vinkling. Seminargruppen er også åpen for studenter som ikke går på Lektorprogrammet. TF har egne grupper for lektorstudentene på tre av emnene som inngår i Lektorprogrammet. Hensikten er at studentene kan i større grad vær delaktige i å tematisere spørsmål som er aktuelle for læreryrket. Samfunnsfagene, religionshistorie, filosofi, tysk, fransk og engelsk melder at de ikke har tilrettelagt undervisning for lektorstudentene. Strategiske satsninger på læringsmiljøtiltak Høsten 2015 endret ILS programmet for semesterstart for nye lektorstudenter, som strekker seg over hele semesterstartsuken. Velkomstdagen dreier seg hovedsakelig om å ønske velkommen, snakke om forventninger og prøve å skape en positiv opplevelse av å ha startet på Lektorprogrammet. Det er et bevisst valg å ha minst mulig praktisk informasjon på programmet den første dagen, men ha fokus på å bli kjent. Det arrangeres blant annet en kahoot og en av skoleforskerne på ILS holder et populærvitenskapelig foredrag. Alle informasjonsmøter om fag, oppbygging av studiet o.l. er lagt på et senere tidspunkt i oppstartsuken. På velkomstdagen får studentene faddere, og ILS har tatt mer ansvar for faddertilbudet i samarbeid med UVs fadderordning. Lektorprogrammets administrasjon og andre ansatte på ILS har også fokus på å være mer synlige for studentene i semesterstart, ved 13
14 å arrangere Lærerbad og stå på post i rebusløpet Lektordåpen, som arrangeres av Lep studentforening. ILS har få direkte kontaktpunkter med lektorstudentene i løpet av studieløpet deres. Ønsket om å styrke studentenes tilhørighet til Lektorprogrammet har vært bakgrunnen for at ILS har igangsatt en Facebook-satsning. Den primære målgruppen for satsningen er aktive studenter ved programmet. Innholdet som publiseres tar sikte på å styrke studentenes tilhørighet til programmet, identiteten som lektorstudent og bekreftelse på deres utdanningsvalg både studiet og yrket. Dersom det oppnås tilstrekkelig spredning kan budskapet fra Facebook-siden også nå potensielle søkere til programmet og slik bidra til å styrke rekrutteringen. Lektorstudentene i 1., 2. og 4 semester fikk mulighet til å delta på en mentorordning der de fikk tildelt en mentorgruppe som var ledet av en erfaren lærer på en av Universitetsskolene. Det ble avholdt to til tre møter per semester. Studentene i 1. semester fikk mulighet til å komme på skolebesøk på den skolen som mentor jobber på. Våren 2016 ble det satt i gang en prosess ved ILS for å videreutvikle og utvide mentorordningen 3. Våren 2016 utvidet Lektorprogrammets administrasjon sitt veiledningstilbud, hvor studentene kan booke time hos en studieveileder. Studentene kan også komme på drop-in veiledning to ganger i uken. Ved HF er det tilsatt lektorer (praksis-toere) fra videregående skole innenfor engelsk, fransk, historie, nordisk, spansk og tysk som skal jobbe med å styrke koblingen mellom skole og disiplinfag, samt bidra til utviklingen av emne med praksis i 9. semester. De ulike fagområdene organiserer dette på ulik måte. På engelsk, fransk, og tysk, arrangerer praksistoerne 6 til 8 fagsamlinger i semesteret for lektorstudentene. Det er frivillig å delta og det er ingen studiepoeng tilknyttet samlingene. Praksis-toeren på spansk underviser en seminargruppe på et av emnene som inngår i Lektorprogrammet. På nordisk, tilbyr praksistoeren ekstraundervisning på et av emnene som inngår i Lektorprogrammet. På historie underviser lektorene særemner som er spesielt opprettet for lektorstudentene. MN melder om at de har eget velkomstmøte og programseminar for lektorstudentene. Det har bevilget egne studiekvalitetsmidler som er rettet mot oppfølging og utprøving av studentaktive undervisningsformer. Prosjektet ReleKvant lar lektorstudenter delta aktivt i forskning på elevers læring og forståelse av kvantefysikk og relativitetsteori. Lektorstudenter er ansatt for å observere i klasserommet, transkribere elevsvar, delta på seminarer m.m. MN- fakultetets satsning InterAct, retter seg også inn mot lektorstudentene og MNs utdanningsleder for lektorprogrammet er representert på det ukentlige møtet for MNs utdanningsledere (Studieutvalget). I tillegg melder de om arbeid med å styrke MN-fakultetets didaktiske miljø med ansettelser både på fakultetsnivå og på instituttnivå. SV har tilsatt en førsteamanuensis innen sosiologi som har ansvar for lektorutdanningen. Det meldes ikke om flere strategiske satsninger fra SV, men sosiologi, samfunnsgeografi og statsvitenskap melder om flere tiltak for å variere undervisning og vurderingsformer. Høsten 2015 igangsatte TF et prosjekt for å styrke studiekvalitet og læringsmiljø i første studieår på studieprogram ved fakultetet. Også studenter på lektorprogrammet har direkte utbytte av prosjektets utviklingsarbeid i forbindelse med undervisnings- og eksamensformer på nevnte basisemner. Her er det lagt vekt på tettere oppfølging av studentene, studentaktiviserende undervisnings- og arbeidsformer og ulik tematikk og arbeidsmåter med lærestoff i forhold til programtilknytning i gruppeundervisning. 3 PROMO-profesjonsrettet mentorordning ble igangsatt høsten
15 Samtlige fakultet melder om at lektorstudentene har mulighet til å delta på ekskursjoner, skriveseminar og fagsosiale tiltak på lik linje som de øvrige studentene innenfor de enkelte fagområdene. Tema for underveisevaluering av studieåret 2016/2017 Lektorprogrammets programråd anbefaler at underveisevalueringen for studieåret 2016/2017 skal omfatte følgende områder: Inntakskvalitet og rekruttering Gjennomstrømning: studieprogresjon, karakterer og frafall Trivsel og tilhørighet: Evaluering av PROMO og «Lektor-påfyll», funn fra LPUs studentundersøkelse. Studentundersøkelse gjennomført på PROF1015 og PROF3025 Emneevaluering PROF
STYLE anbefaler å vedta retningslinjer for fordeling av midler til etter- og videreutdanning for lærere. Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Representanter i STYLE Dato: 20.03.2017 Saksnr..: 2016/3154 LINESL Innkalling til møte i styringsgruppa for lektorprogrammet 28.3.17
DetaljerUnderveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2014/2015
Underveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2014/2015 Innledning Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning 8-13. Dette medførte en revisjon
DetaljerEmnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016
Emnerapport PROF1015 - Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnet PROF1015 PROF1015 er det første av tre emner som samlet utgjør profesjonsfaget i det femårige lektorprogrammet. Emnet
DetaljerUnderveisevaluering av Lektorprogrammet for studiea ret 2017/2018
Underveisevaluering av Lektorprogrammet for studiea ret 2017/2018 Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning 8-13. Dette medførte en revisjon av
DetaljerUnderveisevaluering av Lektorprogrammet for studiea ret 2016/2017
Underveisevaluering av Lektorprogrammet for studiea ret 2016/2017 Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning 8-13. Dette medførte en revisjon av
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Til: Lektorprogrammets programråd Referat frå programrådsmøte 18. mai 2015 Til stede: Rolf Arve Haugstvedt, Trond
DetaljerReferat fra programrådsmøte 28. februar 2017
Referat fra programrådsmøte 28. februar 2017 Tilstede: Kjersti Barca, Laura Hultberg, Dana Moen, Tor Egil Førland, Tom Lindstrøm, Elisabeth Tveito Johnsen, Kirsti Engelien, Marie S. Thorstensen (ref.)
DetaljerLærerutdanning for fremtidens skole
Lærerutdanning for fremtidens skole Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Framtidens skole - I fremtidens skole må elevene
DetaljerPå grunn av lunsjbestilling ber vi om påmelding via nettskjema innen onsdag 2. mars: nettskjema.uio.no/answer/71315.html.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Representanter i STYLE Dato: 25.02.2016 Saksnr..: 2016/3154 LINESL Agenda for halvdagsseminar STYLE Velkommen til halvdagsseminar og
DetaljerProgramgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Programgjennomgang 2018 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Instituttets programmer: Kultur og kommunikasjon Organisasjon, ledelse og arbeid Samfunnsgeografi Sosiologi Utviklingsstudier 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerIdeer og tiltak. Lektorprogrammet
Ideer og tiltak Lektorprogrammet Rekruttering til Lektorprogrammet et godt utgangspunkt Høye karaktersnitt fra vgs (årene 2011-2014) Realfag : 44 Kultur og samfunnsfag: 47 Nordisk: 44 Fremmedspråk: 43
DetaljerSkole og lærerutdanning - sammen om framtiden
Skole og lærerutdanning - sammen om framtiden Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Framtidens skole - I fremtidens skole må
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Emnekode: FYS-DID5000 Opprette nytt emne: Gå til punkt 1.1. Endre eksisterende: Gå til punkt 2.1. Legge ned eksisterende: Gå til punkt 3.1. 1. Opprette nytt
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Skjemaet fylles ut av deg som er faglærer som foreslår å opprette et nytt emne, eller å endre eller legge ned et eksisterende emne. Skjemaet brukes i instituttets
DetaljerStudieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
DetaljerRetningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015
Retningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015 1 Praksis i PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning Lektorprogramstudenter skal i følge Forskrift om rammeplan for lektorutdanning
DetaljerStudentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO
Studentevaluering UVEXPAED03 Kull H10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Innhold Innledning... 3 Kort informasjon om oppbyggingen av studiet... 3 Studentkullet H09:...
DetaljerDet er spesielt mellom programrådets og STYLEs oppgaver og ansvarsområder vi bør bli enige om noen prinsipper. Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Representanter i STYLE Dato: 23.05.2016 Saksnr..: 2016/3154 LINESL Innkalling til møte i STYLE 27.5.16 Tid: fredag 27.5 kl 13-15 Sted:
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerEvalueringsrapport SPED102 høsten 2017
Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerStudiekvalitetsrapport for samfunnsgeografiprogrammene
Studiekvalitetsrapport for 2010 - samfunnsgeografiprogrammene 1. INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. Ramme
DetaljerRapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie
Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Innhentede svar pr. 30. juli 2013 12.59 leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 335 svarprosent 18,5 % * er obligatoriske
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020
DetaljerRetningslinjer for 9 dagers ukentlig praksis i PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning
Retningslinjer for 9 dagers ukentlig praksis i PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning Lektorprogramstudenter skal i følge Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 ha totalt
DetaljerEgenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)
Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen
Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerOpptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige
1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015
DetaljerEndringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):
STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerProgramgjennomgang for 2018
Programgjennomgang for 2018 Bachelorprogrammet i sosialantropologi Masterprogrammet i sosialantropologi Sosialantropologisk institutt 1 Innholdsfortegnelse 1. Evalueringsmateriale fra siste år...3 2. Programmets
DetaljerProgramgjennomgang for studieåret 2017: Bachelorprogrammet i Kultur og kommunikasjon. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Programgjennomgang for studieåret 2017: Bachelorprogrammet i Kultur og kommunikasjon Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Innhold 1. Evalueringsmateriale fra siste år 2. Programmets oppfølging av
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerPERIODISK EMNEEVALUERING
PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerUTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB
UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet
DetaljerPeriodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014
Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014 Av Knut Lundby, emneansvarlig Innledning Emnet ble gjenopptatt i 2014 etter emneansvarlig sin forskningstermin
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerProgramgjennomgang for studieåret 2018: Bachelorprogrammet i Kultur og kommunikasjon. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Programgjennomgang for studieåret 2018: Bachelorprogrammet i Kultur og kommunikasjon Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale fra siste år 2. Programmets oppfølging
DetaljerProgramgjennomgang for 2018: Bachelorprogrammet i samfunnsgeografi og masterprogrammet i samfunnsgeografi - Human Geography Universitetet i Oslo
Programgjennomgang for 2018: Bachelorprogrammet i samfunnsgeografi og masterprogrammet i samfunnsgeografi - Human Geography Universitetet i Oslo 1. Evalueringsmateriale fra siste år I 2018 ble det gjennomført
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Årsstudium i tysk 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er revidert av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den (14.09.2017) Navn på studieprogram Bokmål: Årsstudium
DetaljerTilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010
DetaljerProgramgjennomgang for studieåret 2016: Årsenheten, bachelorprogrammet og masterprogrammet i sosiologi
Programgjennomgang for studieåret 2016: Årsenheten, bachelorprogrammet og masterprogrammet i sosiologi 1. Evalueringsmateriale fra siste år Programevalueringer: Det ble gjennomført programevaluering for
DetaljerKompetanse for kvalitet: Programmering for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering
DetaljerEVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013
EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006
Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006 Programevalueringen er i hovedsak basert på undersøkelsen som er gjennomført våren 2006 blant studenter som fikk opptak på programmet høsten
DetaljerStudieplan 2016/2017
Andrespråkspedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk er et deltidsstudium på bachelornivå med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter
DetaljerVedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo.
Vedlegg. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Tabell. Tidligere studieerfaring og studiegjennomføring. N=119 Spm.. Hadde du studert
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerDepartment of Chemistry Faculty of Mathematics and Natural Sciences
Department of Chemistry Faculty of Mathematics and Natural Sciences Årlig programevaluering H17/V18 Program som evalueres: Materialer for energi og nanoteknologi Denne rapporten vil inneholde årlig intern
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerTilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO
Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerBachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier
DetaljerUtdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen
Utdanningsmelding 2012 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Forslag til Fakultetsstyret 19.03.2013 Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2011 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
DetaljerDel 1 Kvalitetssikring av studietilbud og læringsmiljø
SV-fakultetet / Mal instituttenes årsrapport studiekvalitet 2005/2006 FRIST 3.nov Side 1 av 5 SOSIALANTROPOLOGISK INSTITUTTS ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET 2005/2006 Del 1 Kvalitetssikring av studietilbud
DetaljerSaksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013
ÅRSENHET I SPESIALPEDAGOGIKK STUDIEPROGRAM Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv - Årsenhet Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Språk, lesing, skriving utvikling og vansker (2017-2018) Studiepoeng: 30 Målgruppe Dette studiet gir innsikt i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring og betydningen av å disse
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon
Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerMAL FOR EMNEBESKRIVELSE
MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerStudieplan 2017/2018
Andrespråkspedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Andrespråkspedagogikk er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner
DetaljerNettkurs Del 2. Forberedelser til mottaket Informasjon i forkant
www.nfye.b.uib.no Nettkurs Del 2. Forberedelser til mottaket Informasjon i forkant Sæthre 2013 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure Hvilken ballast og oppfatning av
DetaljerSaksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet
BACHELOR I SPESIALPEDAGOGIKK Bachelor i spesialpedagogikk UVB-SPED Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring av studieprogram (obs rapportering til Univ.styret)
DetaljerProgramgjennomgang for 2016
Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale
DetaljerEkstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning
Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Rapport fra eksternt panel Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Periodisk programevaluering UNIVERSITETET I OSLO Desember 2008 Innholdsfortegnelse
DetaljerMN-fakultetet, UiO Dato: Gå til punkt 2.1. Gå videre til punktene og fyll ut punktene som er relevante for endringen.
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Emnekode: MI-SCI5000 Opprette nytt emne: Gå til punkt 1.1. Endre eksisterende: Gå til punkt 2.1. Legge ned eksisterende: Gå til punkt 3.1. 1. Opprette nytt
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er inndelt i to emner på 15 studiepoeng hver. Det vil bli lagt vekt
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi
Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Bachelorprogrammet i IMØ er et tverrfakultært program som har eksistert siden 2003. Studentene tar kurs på Institutt for informatikk,
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 8 Studieplan 2019/2020 Mat og helse 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et profesjonsfaglig studium i lærerutdanningen. Undervisningen foregår på Fakultet for helse og sosialvitenskap,
DetaljerProgramplan for Lektorutdanningen
Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerORIENTERINGSSAK FS-19/2016
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/5572/OLS002 Dato: 24.05.2016 ORIENTERINGSSAK FS-19/2016 Lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning ved UiT Lektorutdanning
Detaljer