Underveisevaluering av Lektorprogrammet for studiea ret 2016/2017

Transkript

1 Underveisevaluering av Lektorprogrammet for studiea ret 2016/2017 Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning Dette medførte en revisjon av alle komponentene i programmet og innføring av ny studieordning. I programrådsmøtet 2. desember 2014 vedtok programrådet for Lektorprogrammet en strategi for kvalitetssikring av Lektorprogrammet. De overordnede målene ved kvalitetssikringsarbeidet i Lektorprogrammet er: Å sikre at studiene og læringsmiljøene holder høy kvalitet Å sikre studienes relevans i forhold til yrkesfeltet Å sikre en stadig videreutvikling av kvaliteten Å dokumentere om kvalitetssikringsarbeidet er tilfredsstillende og avdekker sviktende kvalitet Å sikre kontinuerlige forbedringer av kvalitetssystemet Å bidra til økt innsikt hos alle relevante aktører knyttet til studiene Å bidra til at det fremskaffes relevant styringsinformasjon Jf. strategien skal det gjennomføres årlige underveisevalueringer som skal presenteres for programrådet. Formålet med evalueringen er å vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av studieprogrammet. Disse årlige rapportene vil også danne grunnlaget for den endelige programevalueringen som avsluttes etter første gangs gjennomføring av nytt programdesign (H19). I tillegg til at evalueringene har fokus på kvalitet i drift, skal rapportene gå i dybden på ulike problemstillinger i løpet av de fem årene for å få et materiale som dekker ulike aspekter ved forskriften og de syv ulike kvalitetsområdene. For studieåret 2016/2017 ble det besluttet at følgende temaer skulle være utgangspunkt for årsrapporten: 1. Inntakskvalitet og rekruttering 2. Gjennomstrømning: studieprogresjon, karakterer og frafall 3. Trivsel og tilhørighet: satsning på førsteårsstudenter 4. Hovedfunn fra Studentundersøkelse 3.sem (H16) og 6.sem (V17) 5. Emneevaluering PROF Tematikk for neste underveisevaluering

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Inntakskvalitet og rekruttering... 3 Opptaksrammer og opptakskrav... 3 Søkertall og poenggrenser til Lektorprogrammet... 3 Søkernes bakgrunn og sammensetting... 5 Poenggrenser ved opptak til Lektorprogrammet Gjennomstrømning og frafall i Lektorprogrammet Studiepoengproduksjon Karakterer i lys av studieprogresjon Trivsel og tilhørighet PROMO profesjonsrettet mentorordning Lektorpåfyll Lektorprogrammets Facebook-side Lektorprogrammets studentundersøkelse Motivasjon, relevans og trivsel Informasjon og deltakelse Oppsummering Periodisk emneevaluering for fellesfaget PROF3025 Ledelse av elevers læring våren Tema til neste underveisevaluering 2017/ Faste punkter som inngår i evalueringer Tematikk for studieåret

3 3 1. Inntakskvalitet og rekruttering Opptaksrammer og opptakskrav Lektorprogrammet har en fast opptaksramme på 286 studieplasser. Disse studieplassene er fordelt på de fem studieretningene: 1 Engelsk: 40 plasser Fremmedspråk: 25 plasser Kultur og samfunnsfag: 86 plasser Nordisk: 65 plasser Realfag: 70 plasser Søknadsprosessen til Lektorprogrammet håndteres av Samordna opptak. Studieretningene i programmet har ulike søknadsalternativ, så en søker kan søke seg til flere studieretninger i samme opptak. Opptakskravet for høstopptaket 2016 til studieretningene fremmedspråk, kultur og samfunnsfag og nordisk er generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i matematikk 2 (224 timer) og norsk (393 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om søkeren har fordypning i matematikk. Søkere til studieretning realfag må i tillegg ha R1/S (1+2) og enten R (1+2), FYS (1+2), KJE (1+2), BIO (1+2), INFO (1+2), GEO (1+2) eller TEK (1+2). De søkerne som oppfyller opptakskravene rangeres etter skolepoeng. Det benyttes ikke intervju eller andre former for opptaksprøver til utdanningen. Det foreligger ikke krav til søkerne ut over opptakskravene. For søkerne som ønsker å studere fremmedspråk informeres det om anbefalte nivåkrav etter de har fått opptak på programmet. Det foreligger også informasjon og diagnostiseringstester på programsidene. Studentene som søkte seg inn på Lektorprogrammet høsten 2016 kunne velge mellom 48 studieløp. Disse fordeler seg på følgende måte: Engelsk: 4 studieløp Fremmedspråk: 15 studieløp Kultur og samfunnsfag: 12 studieløp Nordisk: 8 studieløp Realfag: 9 studieløp Søkertall og poenggrenser til Lektorprogrammet Søkertallene til lektorutdanningen ved UiO øker jevnt hvert år. Høsten 2016 var det om lag 12,6 søkere per studieplass sett under ett mot 11,3 i Fra og med høsten 2016 er studieplassene fordelt på fem studieretninger siden engelsk er skilt ut fra fremmedspråk. 2 Fra og med høsten 2016 er karakterkravet 4 i matematikk. Det gjelder ikke studenter som har fordypning i matematikk.

4 4 Høsten 2016 ble engelsk tilbudt som egen studieretning i lektorprogrammet. I tidligere år har studieløp med fagområdet engelsk inngått i studieretningen for fremmedspråk. Studieretning engelsk fikk flest søkere per studieplass høsten 2016, med hele 18,3 søkere per plass. Ser man på tallene for fremmedspråk og engelsk sammenlagt, har søkertallene økt fra 565 i 2015 til totalt 1071 søkere, en økning på om lag 90%. Høsten 2016 viste også en økning i søkningen til realfag, mens søkertallene gikk noe ned til nordisk, samt kultur og samfunnsfag. Kultur og samfunnsfag har hatt størst nedgang fra 2015, men har fortsatt om lag 14,3 søkere per studieplass. I opptaket høsten 2016 ble det gitt tilbud til studieplass på Lektorprogrammet til 527 av søkerne, opptaksrammen var på 286 plasser, det tilsvarer en normal overbooking på 84 % av de som fikk tilbud takket ja til studieplassen. Av disse var det 334 som møtte til studiestart og betalte semesteravgift. UiO har ikke tilgjengelige data som gjør rede for hvorfor noen velger å ikke takke ja til tilbudt studieplass. Tabell 1-5 viser antall søkere, antallet som fikk tilbud om studieplass, hvor mange av disse som takket ja og det antallet som har møtt og betalt semesteravgift i første semester. Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 1 Søkertall fremmedspråk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 2 Søkertall engelsk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 3 Søkertall kultur- og samfunnsfag Møtt/ semesterregistrert Møtt/ semesterregistrert Møtt/ semesterregistrert Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Møtt/ 3 I tråd med UiOs rutiner, er det vanlig å overbooke langt over studieplassene da man i opptaket må ta høyde for at en del takker nei til studieplassen, ombestemmer seg eller får tilbud om studieplass på et studieprogram de har rangert høyere i søknaden.

5 5 semesterregistrert Tabell 4 Søkertall nordisk Årskull Antall søkere Søkere førstevalg Tilbud studieplass Takket ja studieplass Tabell 5 Søkertall realfag Møtt/ semesterregistrert Søkernes bakgrunn og sammensetting Lektorprogrammet rekrutterer i stor grad søkere fra området rundt Oslo. Over 50 % av søkerne har i perioden 2012 til 2016 kommet fra Oslo (21,12% i 2016), Akershus (15, 84 % i 2016), Buskerud (6, 44% i 2016), Østfold (9,23 % i 2016) eller Vestfold (5,15% i 2016), med et klart flertall fra Oslo og Akershus. Utover dette er det ingen fylker som utmerker seg ved å ha mange søkere til Lektorprogrammet. Samarbeid med skoleeiere i Oslo og Akershus er derfor viktig for den videre rekrutteringen til programmet. Det er fortsatt flest kvinner som søker seg til Lektorprogrammet. Høsten 2016 var 60,5% av søkerne kvinner. Året før var kvinneandelen til sammenligning 62,7 %. Alle studieretningene har flere kvinnelige enn mannlige søkere. Studieretning realfag hadde den mest jevne fordelingen av mannlige og kvinnelige søkere med en kvinneandel på 54,7 %. Studieretning fremmedspråk har den største kvinneandelen på hele 72 %. Aldersgjennomsnitt for søkere til programmet er 22,5 år ved opptak. Poenggrenser ved opptak til lektorprogrammet Tabell 6 og 7 viser poenggrensene for opptak til de ulike studieretningene. Studieretning kultur og samfunnsfag skiller seg klart ut med de høyeste poenggrensene. De oppgitte poenggrensene viser karaktersnittet for den søkeren med det laveste karaktersnittet som fikk opptak. Høsten 2016 var første gang realfag hadde en poenggrense utover opptakskravene. Poenggrensen for fremmedspråk økte også høsten Årskull Kultursamfunnsfag Nordisk Realfag Fremmedspråk Engelsk

6 ,2 38,8 Alle Alle ,2 Alle Alle Alle ,2 40,0 Alle 39, ,7 40,4 Alle Alle ,6 40,0 43,4 43,8 44,0 Tabell 6 Poenggrense for søkere med 1.gangs vitnemål Årskull Kultursamfunnsfag Nordisk Realfag Fremmedspråk Engelsk ,2 41,9 Alle Alle ,5 Alle Alle Alle ,8 40,6 Alle 44, ,4 41,8 Alle Alle ,3 40,0 44,0 48,7 47,7 Tabell 7 Poenggrense for søkere med tilleggspoeng 2. Gjennomstrømning og frafall i Lektorprogrammet Det er et uttalt mål at gjennomstrømmingen på Lektorprogrammet skal økes. Tabell 8 viser antallet aktive studenter på programmet ved semesterregistrering høsten Studenter som fullfører programmet på normert tid, oppnår kvalifikasjon etter at 10. semester er fullført. Kun 70 av de 274 studentene som ble tatt opp på Lektorprogrammet i 2012 fullførte programmet på normert tid, altså etter 10 semestre våren Av dette årskullet, som begynte 2012, er det fortsatt 48 aktive studenter igjen som er forsinket i sitt studieløp. Dersom alle disse fullfører programmet, vil gjennomføringsgraden stige fra ca. 25 % til 43% for 2012-kullet. Det er utfordrende å få klare tall på når i studieløpet de fleste studentene faller fra. Studentene melder sjelden ifra om at de slutter på studiet og får senere inndratt studieretten på grunn av for lav studieprogresjon eller manglende semesterregistrering. Følgelig ligger de reelle frafallstallene ofte minst et år frem i tid. Semester 2012 HØST 2013 HØST 2014 HØST 2015 HØST 2016 HØST

7 Tabell 8 antall aktive studenter fordelt på kull og semester Semester 2012 HØST 2013 HØST 2014 HØST 2015 HØST 2016 HØST 1 0,00 % 0,36 % 0,91 % 1,25 % 0,00 % 2 9,12 % 12,10 % 11,82 % 10,03 % 10,75 % 3 27,37 % 29,54 % 30,61 % 23,82 % 25,67 % 4 29,20 % 34,16 % 31,52 % 25,39 % 5 41,97 % 40,57 % 40,00 % 34,48 % 6 42,70 % 43,77 % 41,21 % 7 47,08 % 45,91 % 43,03 % 8 50,00 % 46,26 % 9 52,92 % 47,69 % 10 52,19 % 11 56,57 % Tabell 9 Oversikt frafall kull og semester Det kommer likevel fram av tallene presentert i tabell 9, at frafallet fortsatt er størst mellom det første og andre studieåret og at dette synker senere i studieløpet. Frafallsprosent i tabellen inkluderer også de som skifter fra en studieretning til en annen, samt annen studentmobilitet internt ved UiO. Strategiske tiltak for å styrke programtilhørighet m.m. (jf. PROMO) er derfor kunne ha størst betydning for 1. og 2. årsstudenter. Det kan være en utfordring å komme i dialog med studenten før valget om å slutte, eller endre studieprogram inntreffer, lektorprogrammets administrasjon tilbyr derfor også et utvidet studieveiledningstilbud.

8 Samlet oversikt for de enkelte studieretningene viser den samme trenden, at frafallet har jevnt over vært størst på fremmedspråk og minst på kultur- og samfunnsfag. 2.1 Studiepoengproduksjon Tabell 10 gir en oversikt over studiepoengproduksjonen på programmet som helhet og på de ulike studieretningene (tabell 11-15). Tallene viser gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student. Antall studiepoeng per student er lavest i begynnelsen av studieløpet av og øker utover i løpet. Dette kan skyldes av studenter som har lav studieproduksjon gjerne faller fra studiet. Tallene tar ikke høyde for permisjoner og deltidsstudium. 8 Årskull/ studieår 2012/ / / / / ,56 49,23 51,97 53,58 50,32 Tabell 10 Avlagte studiepoeng totalt 43,58 48,43 56,20 47,23 46,41 50,80 50,88 46,34 49,94 47,16 Årskull/ studieår 2012/ / / / / ,22 38,44 46,40 55,00 42,33 Tabell 11 Avlagte studiepoeng fremmedspråk 39,26 41,11 54,2 49,68 42,37 50,29 46,75 42,63 46,33 48,82 Årskull/ studieår 2012/ / / / / ,97 58,31 52,39 54,39 51,45 45,58 51,59 56,13 57,69

9 ,48 50,40 48, ,23 55, Tabell 122 Avlagte studiepoeng kultur- og samfunnsfag 50,92 Årskull/ studieår 2012/ / / / / ,00 45,56 54,76 51,58 47,38 Tabell 13 Avlagte studiepoeng nordisk 43,61 56,38 56,22 59,01 48,61 43,43 54,83 47,00 54,91 49,27 Årskull/ studieår 2012/ / / / / ,67 40,87 54,12 52,89 52,58 Tabell 13 Avlagte studiepoeng realfag 45,67 53,33 59,29 56,82 42,13 48,24 51,59 36,06 42,66 42,81 Årskull/ studieår 2016/ ,87 Tabell 15 Avlagte studiepoeng engelsk 2.2 Karakterer i lys av studieprogresjon Gjennomsnittskarakteren for studenter på de ulike studieretningene på Lektorprogrammet ser vi i tabell 16. Tabellen viser at gjennomsnittskaraktene på samtlige studieretninger jevnt over har ligget på C.

10 10 Kull Tabell 16 Gjennomsnittskarakter pr kull Tabell 17 viser antall studenter med karaktersnitt som ligger mellom C og A, tabell 18 viser studenter med et snitt under C (stryk er inkludert). Det er kommer tydelig fram av tabellene at det jevnt over har vært flere studenter med karaktersnitt under C tidlig i studieløpet. Dette er spesielt markant i 1. semester. Andelen studenter med karaktersnitt med C eller bedre stiger kraftig utover i studieløpet. Det er rimelig å anta at årsaken til dette er at studenter med lavt karaktersnitt faller fra i løpet av studiet. 53 av 70 studenter fra 2012-kullet som oppnådde kvalifikasjon, dvs. leverte masteroppgaven våren 2017, hadde et karaktersnitt mellom C og A. Semester Fremmedspråk Kultur og samfunnsfag Nordisk Realfag Engelsk Totalt 2012 C C C C _ C 2013 D C C C _ C 2014 C C C C _ C 2015 C C C C _ C 2016 C C C C C C 2012 HØST 2013 HØST 2014 HØST 2015 HØST 2016 HØST Tabell 147 Antall studenter med snittkarakter mellom C og A

11 11 Semester 2012 HØST 2013 HØST 2014 HØST 2015 HØST 2016 HØST Tabell 18 Antall studenter med snittkarakter under C (inkludert stryk) 3. Trivsel og tilhørighet Lektorprogrammets realiseres gjennom et samarbeid mellom fem fakulteter. Det innebærer at studentene i sin studiehverdag forholder seg til flere fagmiljøer, som er spredt utover Blindern campus. Selv om studentene er programstudenter ved det utdanningsvitenskapelig fakultet, opplever nok flere studenter at de har tilhørighet i flere fagmiljøer. Studentene studerer også i stor grad emner sammen med studenter ved andre studieprogrammer. 3.1 PROMO profesjonsrettet mentorordning PROMO er Lektorprogrammets profesjonsrettede mentorordning. PROMO er en strategisk satsning for å fremme trivsel og tilhørighet til programmet. Mentorordningen er utviklet ved ILS som et ledd i strategiske tiltak for å øke gjennomstrømmingen i programmet. I det første studieåret i det 5-årige Lektorprogrammet tar studentene studieemner hos de samarbeidende fakultetene HF, MN, SV og TF. Det innebærer at studentene gjennom det regulære undervisningstilbudet i det første studieåret har liten kontakt med profesjonsfaglige problemstillinger eller tematikk som er direkte knyttet til det å skulle bli lærer. Flere studenter har tidligere rapportert at det kan være vanskelig å bli kjent med andre lektorstudenter og at det ikke alltid er like lett å se seg selv som lærerstudent, eller være bevisst på hva læreryrket innebærer tidlig i studieløpet. Studentdata viser også at frafallet fra Lektorprogrammet er størst i løpet av det første studieåret. Satsningen på PROMO er derfor programeiers viktigste tiltak for å styrke gjennomføringen i studieprogrammet i sin helhet og det første studieåret spesielt. I PROMO knyttes lektorstudenter til en mentor som jobber som lærer i skolen, med samme fag som studentene i gruppen. Mentorene har veilederutdanning og erfaring med veiledning av studenter. PROMO består av ti null-studiepoengsemner, ett for hvert semester i det femårige studieløpet. Hvert PROMO-emne har flere grupper, slik at studentene plasseres i PROMO-grupper basert på hvilke fagkombinasjon de har.

12 Emnene gir ikke uttelling i form av studiepoeng, og deltakelsen er frivillig. PROMO skal imøtekomme forskriftens intensjoner om å legge til rette for profesjonsfaglige diskusjoner underveis i studieløpet, styrke studentenes utvikling av en profesjonsidentitet og deres tilknytning til Lektorprogrammet, samt bidra til økt gjennomføring. På bakgrunn av tildelte strategiske midler for perioden , ble det igangsatt et pilotforsøk med en mentorordning med kullet som startet høsten 2014, samtidig med implementering av ny studiemodell ved UiO. Ordningen ble evaluert og revidert tidlig våren Evalueringen av piloten viste at deltakelsen var lavere enn forventet, men at studentene som deltok var fornøyd med tilbudet. Evalueringen viste også at inndelingen av studenter i mentorgrupper måtte endres slik at studentene i større grad fikk anledning til å bli kjent med medstudenter fra samme studieløp. I denne evalueringen svarte 56 % av studentene ja på at mentorordningen hadde bidratt til at de ble kjent med medstudenter, mens 44 % svarte nei. Våren 2016 ble pilotmodellen revidert og det ble etablert egne nullstudiepoengsemner som utgjorde kjernen i det nye programmet PROMO (Profesjonsrettet mentorordning). Fra høsten 2016 har alle første-, andre- og tredjeårsstudenter fått tilbud om å delta i den reviderte mentorordningen PROMO. Nytt var også at PROMO-gruppene er delt inn etter hvilket studieløp studentene har, slik at studentene møter medstudenter fra samme studieløp/fag. I studieåret 2016/2017 har 6 av 10 PROMO-emner blitt utviklet og utprøvd. Utviklingen av emnene skjer i samarbeid med mentorene fra skolene. Våren 2017 utformes emnebeskrivelsene for de fire siste emnene, og fra høsten 2017 tilbys PROMO til 4 studentkull. Evaluering av PROMO høsten 2016 I november 2016 ble det reviderte mentorprogrammet PROMO evaluert av studentene. Det ble brukt et digitalt spørreskjema som ble sendt på mail til de studentene som hadde meldt seg på de ulike emnene. Resultatene fra undersøkelsen blant førsteårsstudentene (H16-kullet) viste at studentene var overveiende positive i sine vurderinger. 105 studenter har besvart spørreskjemaet som spør om hvor tilfreds studentene er med PROMO1, om de opplever at PROMO har bidratt til å bevisstgjøre dem at de skal bli lærere, hva de opplever som mest og minst relevant med PROMO, om deltakelsen i PROMO har bidratt til å bli bedre kjent med medstudenter og om de ønsker å fortsette på PROMO2. På en skala fra 1 til 6 om hvor fornøyde de er, hvor 6 er svært fornøyd, svarer studentene slik: 12

13 13 Hvor fornøyd er du med PROMO1? 11 6 Svært fornøyd Svært misfornøyd Figur 1 Studenters vurdering av PROMO På spørsmål om PROMO har bidratt til å gjøre studentene bevisst på at de skal bli lærere, svarer 95 % ja. Av disse er det 82 % som har krysset av 5 eller 6 på skalaen over tilfredshet. 88 % av studentene svarer ja på at PROMO har bidratt at de har blitt kjent med medstudenter, og 80 % sier at de vil fortsette med PROMO2. På spørsmål om hva studentene likte best/syntes var mest relevant, fremheves skolebesøkene, læringsaktivitetene og diskusjonene i gruppen. Mentoren fremheves også som svært viktig for tilfredshet og opplevelsen av relevans. «Vi får mulighet til å drøfte rundt hva slags yrke man går til, og vi får et innblikk i hva yrket går ut på. Vi jobber også mye rundt spørsmålet «hvordan lærer ønsker jeg å være?» Dette er veldig interessant, og vi henter mye inspirasjon blant hverandre. For min del har dette opplegget vært en åpenbaring i forhold til hvor viktig læreryrket er! Det er også veldig motiverende!» «Mentoren vår var helt super! Mentoren satte i gang flere forskjellig aktiviteter, som både gjorde at man ble bedre kjent med medstudenter og at man fikk reflektert over og snakket sammen om hva det vil si å være lærer og hvordan det vil bli. Det var også veldig artig å observere i en klassetime! Jeg har vært litt usikker på om læreryrket egentlig er noe for meg, men etter å ha tatt PROMO1 er jeg blitt mer sikker! Nå tror jeg det kan bli veldig bra!» Vi ser at særlig dette med å bli kjent med medstudenter har blitt forsterket i forhold til evalueringene fra piloten av ordningen høsten Det at studentene deltar i små grupper mener vi gjør at studentene føler seg trygge og tør å delta. Å bli godt kjent legger grunnlag for at studentene kan lære av hverandre og jobbe sammen. PROMOsamlingene fyller også behovet for å få vite mer om hva læreryrket innebærer. Dette har bidratt til at studentene har blitt mer bevisste i forhold til hva de utdanner seg til. Mentorene evaluerte også i fellesskap gjennomføringen av PROMO1, 3 og 5. På bakgrunn av sine egne erfaringer og studentevalueringene utarbeidet de tre dokumenter, en for hvert emne, hvor det ble påpekt hva som hadde fungert godt og som burde videreføres, og råd om hva som burde endres. 3.2 Lektorpåfyll I tillegg til de arrangerte samlingene med mentor som inngår i et PROMO-emne, har ILS i samarbeid med Lektorprogrammets studentforening (Lep) og

14 Lektorprogrammets programutvalg (LPU) laget en arrangementserie som heter Lektor-påfyll. Disse faglig-sosiale arrangementene inngår som en del av tilbudet til alle lektorstudenter, også de som ikke deltar i PROMO. Høsten 2016 var arrangementets tema Psykisk helse og våren 2017 handlet arrangementet om Kreativ undervisning. Disse arrangementene legges også inn i studentenes timeplaner, gjennom PROMO, og gjør det enkelt å nå studentgruppen til tross for at de ikke tar emner ved ILS samme semester. Begge arrangementene hadde et oppmøte på ca studenter Lektorprogrammets Facebook-side Lektorprogrammet har i flere år hatt en egen Facebook-siden. I 2016 ble det iverksatt et tiltak for å anvende denne aktivt som en arena for å fremme trivsel og tilhørighet til programmet. I samarbeid med Facebook-redaksjonen sentralt ved UiO, ble det lagt en strategi for denne satsningen. I strategien heter det: «En av LePs utfordringer når det gjelder kontakt med sine studenter, er at studentene tar store deler av sin utdanning ved andre fakulteter hvor de følger ulike emner, som også inngår i andre studieprogram. En målsetning ved denne strategien er et ønske om å styrke studentenes tilhørighet til Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, deres profesjonsidentitet og kullfølelse. Studieprogrammets ledelse registrerer at sosiale medier er en mye brukt strategi ved andre institusjoner. LeP er representert i sosiale medier gjennom programmets Facebook-side, som ble opprettet før programmets administrasjon ble lagt til ILS. Et klart råd fra UiOs fagpersoner på dette feltet er at det bør gjøres prioriteringer for mål og målgrupper hvis en tilstedeværelse i dette mediet skal ha den ønskede effekten. Ledelsen ser at denne sosiale kanalen har et potensiale for å skape en direkte kommunikasjonslinje til studentene, og ønsker derfor å aktivisere bruken av Facebook, og eventuelle andre sosiale medier, i arbeidet med utfordringene nevnt overfor. Man mener det er hensiktsmessig at den primære målgruppen for innhold på Facebook-siden er studenter som allerede er tatt opp ved programmet. Dersom det oppnås tilstrekkelig spredning kan budskapet fra Facebook-siden også nå potensielle søkere til programmet og slik bidra til å styrke rekrutteringen.» Vår primære målgruppe er aktive studenter ved programmet. Eksempler på deres felles interesser i denne sammenhengen er tilhørighet til programmet, identiteten som lektorstudent, bekreftelse på deres utdanningsvalg både studiet og yrket. Gjennom Facebook-siden kan programmet styrke studentenes opplevelse av at de har gjort et riktig utdanningsvalg, som vil by på mange muligheter, både underveis i studietiden og etter endt utdanning.» Redaksjonen ledes av Sandra Rebekka Nielsen, seniorkonsulent med ansvar for nettsidene i samarbeid med representanter for Lektorprogrammets studieadministrasjon. ILS har ansatt flere studenter i mindre prosentstillinger som deltar i redaksjonens arbeid og som produserer innhold til Lektorprogrammets Facebook-side.

15 15 4. Lektorprogrammets studentundersøkelse NOKUT gjennomfører hvert år på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Studiebarometeret, som er en nasjonal spørreundersøkelsen om studenters opplevde studiekvalitet. Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet. I tillegg finnes flere spørsmål om engasjement, motivasjon og tidsbruk. Undersøkelsen ble gjennomført for femte gang høsten 2017, og gikk ut til ca studenter. Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt studenter i sitt femte studieår på integrerte masterprogram og profesjonsutdanninger ble invitert til å svare. Studiebarometerets spørsmål er stort sett like uansett hvilket studieprogram studenten som besvarer går på. Vi ønsket derfor å speile undersøkelsen for å få svar som gir oss litt mer informasjon om hva som er utfordringer og styrker ved studieprogrammet, samt se om det er store forskjeller mellom studieretninger. Dette åpner ikke Studiebarometeret for. Svarene i Studiebarometeret er i tillegg slått sammen av både de som går 3. semester og 9. semester i Lektorprogrammet. Vi mener det kan være nyttig å se om det er forskjeller på enkelte punkt etter hvert som man kommer lenger opp i studieløpet sitt. Lektorprogrammets programråd har derfor vedtatt at det skal gjennomføres to-tre studentundersøkelser i året. Hensikten er å belyse hvilke felt vi lykkes på og hvilke felt som har behov for forbedring. I tillegg vil det være nyttig og se om studentenes svar endres over tid. Det er tenkt at studentene i 3., 6. og 9. semester skal besvare undersøkelse og at studentene skal besvare tilnærmet like spørsmål hver gang. Dette er omtrent samme målgruppe som besvarer Studiebarometeret (2. og 5. studieår) og undersøkelsen er ment som et supplement til den nasjonale undersøkelsen. Studentundersøkelsen gjennomført blant studentene i 3. semester høsten 2016 og blant studentene i 6 semester våren Studentene på 3. semester følger normert studieprogresjon vil på dette tidspunktet ha fullført 60 studiepoeng ved fagfakultet hvor de studerer sine disiplinfag. På studieløpene innen HUMSAM-fagene vil de aller fleste studentene ha fullført hele 60 gruppen sin (fag 1). Studentene på 6. semester som følger normert studieprogresjon vil på dette tidspunktet ha fullført 150 studiepoeng ved fagfakultet hvor de studerer sine disiplinfag. Dette utgjør alle emner på bachelornivå innen disiplinfagene bortsette fra et. Høsten 2016 ble det delt ut spørreskjema på papir under en forelesning på fellesemnet PROF1015, som de fleste studentene tar i sett tredje studiesemester. 143 av totalt 215 studenter på emnet besvarte undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 66,5 %. Våren 2017 ble undersøkelsen gjennomført i forbindelse med fellesemnet PROF3025 i 6. semester. Den digitale løsningen ga en lavere svarprosent der bare 81 av 194 studenter svarte på undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 41,7 %. Høsten 2016 var det 132 studenter i sitt 2 og 5 studieår som besvarte Studiebarometeret, dette utgjør en svarprosent på 35 %. På en skala fra 1 til 5 var

16 studentenes helhetsvurdering av programmet høsten 2016 på 3,6. Programmet scorer høyest på yrkesrelevans (4,2) og lavest på medvirkning (2,9). Studentene er i all hovedsak godt fornøyd på de fleste områder knyttet til spørsmål om undervisning og læring. Det synes å være liten variasjon i hvor fornøyd studentene er på de ulike studieretningene og fagområdene. Svarprosenten var for lav til å bryte opp på 80- og 60-grupper slik intensjonen var opprinnelig. Data knyttet til spørsmål om undervisning og læring ga ikke informasjon utover det som framkommer i Studiebarometeret. Instrumentet som ble brukt vil videreutvikles for å se om det vil være mulig å knytte data til studieretningsnivå. I Studiebarometeret løftes studentmedvirkning fram som en av flere hovedkategorier. Spørsmål medvirkning (tilfredshet 1-5) Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i 2,6 2,7 2,4 studieprogrammet Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,7 2,9 2,5 Det lokale studentdemokratiet (f.eks. tillitsvalgte og 3,5 3,5 3,3 studentorganisasjon) Tabell 19 Studiebarometeret studentmedvirkning Vi har denne gangen derfor valgt å løfte fram funn fra egen studentundersøkelse som belyser to viktige områder som Studiebarometeret ikke gir svar på: Studentenes forståelse av medvirkning og deltakelse samt deres motivasjon for studiet. 4.1 Motivasjon, relevans og trivsel I undersøkelsen ble studentene bedt om å oppgi de tre viktigste av i alt 13 faktorer som har betydning for at de skal trives på studiet. Tabell 20 og 21 viser funn fra undersøkelsene som ble gjennomført H16 (3.sem) og V17 (6.sem). Det sosiale miljøet, undervisning og praksis rangeres helt klart høyest blant studentene, både i 3. og 6. semester. Studentene i 3. semester rangerer undervisning på campus som viktigere enn praksis, mens studentene i 6. semester rangere praksis som viktigere enn undervisning på campus. En nyanseforskjell som speiler studentenes sted i det femårige studieløpet. Faktorer som tilbakemeldinger og veiledning, opplevd yrkesrelevans, læringsutbytte og at studieprogrammet er engasjerende og utfordrende rangeres også som faktorer som har betydning for trivsel. Et interessant funn er at studentene vurderer mulighet til å påvirke studieprogrammet som en faktor som har liten betydning for trivsel og motivasjon. Høyest 3.sem (H16) % 6.sem (v17) % betydning 1. Sosialt miljø 51,7 Sosialt miljø 54,9 2. Undervisning 51,7 Praksis 52,4 3. Praksis 40,6 Undervisning 34,1 4. Yrkesrelevans 36,4 Læringsutbytte 30,5 16

17 17 5. Faglig miljø på programmet Tabell 20 5 faktorer med høyest betydning for trivsel 34,3 At studieprogrammet er engasjerende og utfordrende 26,8 Lavest 3.sem (H16) % 6.sem (v17) % betydning 11. Studieadmin. og 2,4 Eksamens- og 2,4 informasjon vurderingsformer 12. Andre faktorer 3, 5 Mulighet til å påvirke 2, Mulighet til å påvirke 2,1 Andre faktorer 0 Tabell 21 3 faktorer med lavest betydning for trivsel Analyser av opplevelse av relevans tegner det samme bildet som Studiebarometeret, flertallet av studentene opplever programmet som engasjerende og utfordrende, og 82,6 % av studentene i 3. semester og 70,7 % i 6.semester opplever at studieprogrammet gir kunnskap som er relevant for læreryrket. Figur 2 og 3 viser hvordan studentene vurderer sin egen motivasjon og forventninger. De aller fleste studentene har et eksplisitt mål om å få gode eller svært gode karakterer og er motivert for studieinnsats. Denne målsetningen synker i 6.semester, parallelt med at de opplever at de i mindre grad har oppnådd de karaktermålene de har satt seg. Figur 2 Studentmotivasjon H16, 3.sem.

18 18 Figur 3 Studentmotivasjon V17, 6.sem. Studentene oppgir også at de i stor grad er fornøyd med studieretningen de går på, 72,1 % av studentene i 3. semester (Figur 2) rapporterer at de i stor eller svært stor grad er fornøyde, mens 75,6 % rapporterer tilsvarende for 6. semester (Figur 3). 4.2 Informasjon og deltakelse Funnene fra undersøkelsen viser at studentene på begge kull er forholdsvis godt fornøyd med oppfølgingen og svarene de får når de tar kontakt med Lektorprogrammets administrasjon og med de samarbeidende fakultetene, men studentene har påfallende liten kjennskap til hvor de skal henvende seg dersom de har spørsmål knyttet til programmet. Bare litt over 50% av studentene i 3. semester vet hvor de skal henvende seg. I 6. semester er det fortsatt 39% av studentene som ikke vet hvor de skal henvende seg. Figur 4 og 5 viser hvor tilfreds studentene er med tilgang til informasjon og kontaktpunkter, samt det sosiale miljøet på studiet. Studentene oppgir jevnt over at de er godt tilfredse, svært få skårer under middels på noen av spørsmålene. Høsten 2016 (3.sem) var ikke svarkategorien «vet ikke» med i undersøkelsen, noe som kan påvirke svarene noe. Dette blir særlig synlig på spørmål om Lektorprogrammets veiledningstilbud hvor 30 % av studentene i 6. semester svarte «vet ikke».

19 19 Figur 4 Studenters opplevelse av tilfredshet med tilgang til informasjon og sosialt miljø Figur 5 Studenters opplevelse av tilfredshet med tilgang til informasjon og sosialt miljø Studentene i 6. semester er mer fornøyde med det sosiale miljøet enn studenter i 3. semester. Dette samsvarer med tall som viser i hvilken grad studentene velger å delta på ulike tilbudene.

20 20 Studentene ble spurt om de har benyttet faglig-sosiale arrangementer, tilbud om studieveiledning, samt PROMO. De ble også spurt om de velger å delta på ulike sosiale arrangementer i regi av studentforeningene. Figur 6 Hvilke tilbud anvender studentene H16, 3.sem. Figur 7 Hvilke tilbud anvender studentene V17, 6.sem. Det er store forskjeller mellom hvilke tilbud de to studentgruppene har valgt å delta på. Det er også tydelig at studentene velger å delta på ulike tilbud senere i studieløpet. Svarene fra de to kullene viser at det er betydelige forskjeller mellom studenter som er i sitt 3. semester og studenter som har kommet til sitt 6. semester. Sistnevnte er i langt større grad aktive, både når det gjelder faglig-sosiale (som f.eks. fagdager) og rent sosiale (f.eks. bingo-kvelder) arrangementer.

21 Det er større likhet mellom kullene når det gjelder bruk av det utvidede studieveiledningstilbudet. Studentene kan ta i bruk et ordinært Drop-in-tilbud, men også velge å bestille tid (45 min) via et eget booking system. Dette tilbudet kan anvendes slik studenten ønsker det. Aktuelle temaer er: spørsmål og erfaringer rundt det å være ny student på Lektorprogrammet manglende motivasjon og struktur på studiehverdagen behov for tips om studieteknikk spørsmål rundt studieløpet og gjennomføringen av dette behov for reduksjon i studieprogresjon/deltidsstudier Svarene bekrefter også annen statistikk for PROMO. Det er klart flere av 3. semesterstudentene som deltar på PROMO, som har nesten 60 % deltakelse i denne gruppen mot 42,7 % av 6. semesterstudentene. At den sistnevnte gruppen har lavere deltakelse henger trolig sammen med at disse studentene deltok i pilotversjonen av mentorprogrammet. De har også i langt større grad kontakt med praksisfeltet gjennom 25 dager praksis i fellesfaget PROF semester studentene i denne undersøkelsen var også de første studentene som fikk tilbud om å delta på det videreutviklede mentorprogrammet PROMO fra 1. semester. I studentundersøkelsen i lektorprogrammet ble studentene bedt om å rapportere på i hvilken grad de har kjennskap til en del forhold knyttet til studiet og kanaler for medvirkning. Figur 8 og 9 viser at de fleste studentene (61,6% i 3.sem og 70,7% i 6.sem.) oppgir at de har god, eller svært god kjennskap til studiets oppbygging og struktur. Det er likevel verd å merke seg at flertallet av studentene i 3.semester (39,2%) melder at de i svært liten eller liten grad har kjennskap til muligheten til medvirkning gjennom studentorganisasjoner og fagutvalg. Et flertall av studentene mener også at de i liten grad, eller i svært liten grad (44, 8%) har kjennskap til formelle kanaler for studentpåvirkning og hvem det er som representerer dem i slike fora. Dette bedres i tallene for 6. semester, der rapporterer et lite flertall (37,8%) at de har stor eller svært stor kjennskap til slike muligheter, men også der rapporterer flertallet at de har i liten grad, eller i svært liten grad (36,6%) kjennskap til formelle kanaler for studentpåvirkning og hvem det er som representerer dem i slike fora. Det er også 38,5% som melder at de har liten eller svært liten kjennskap til Lektorprogrammet programutvalg. 21

22 22 Figur 8 Kjennskap muligheter til medvirkning H16, 3. sem. Figur 9 Kjennskap til muligheter for medvirkning V17, 6.sem. Et varselsignal er også at hele 72,8 % av studentene i 3. semester og 79,2% av studentene i 6. semester melder om at de har liten eller svært liten kjennskap til Si-

23 23 fra-systemet ved UiO. 4 Studentombudet ved UiO har meldt at dette er en generell utfordring ved UiO, mange kjenner ikke til tilbud om Studentombud eller Si frasystemet. Svarene om manglende innsikt i og forståelse av muligheter til å påvirke, stemmer overens med studentenes rapportering i Studiebarometeret. På spørsmål om hvilken betydning muligheten til å påvirke og delta har for trivsel, så rangeres dette som en faktor av svært liten betydning for studentene. Det er altså en sammenheng mellom studentenes vurdering av betydning dette har for deres studiehverdag og manglende kjennskap til muligheter. Funnene fra studentundersøkelsen har bidratt til å synliggjøre nyansene i hva som ligger i studentmedvirkning. Det gir også et tydelig signal om at vi må arbeid mer strategisk med å tilgjengeliggjøre denne type informasjon til studentene for å se om det kan bidra til å øke innsikt i og motivasjon for deltakelse. 4.3 Oppsummering Funnene i undersøkelsen viser at studentene stort sett er fornøyde på Lektorprogrammet. Studentene som har svart på undersøkelsen oppgir å ha god motivasjon for studiet og egen arbeidsinnsats. De oppgir også at de stiller relativt høye krav til seg selv med hensyn til karakterer, men at ambisjonene om gode karakterer ikke nødvendigvis blir innfridd. Sosialt miljø og praksis er de faktorene som framheves som aller viktigst for trivsel på studiet, mens mulighet til påvirkning og deltakelse ikke framheves som viktig. Funnene viser at studentene er forholdsvis fornøyde med oppfølgingen og svarene de får når de tar kontakt med Lektorprogrammets administrasjon og de samarbeidende instituttene ved de andre fakultetene. Det er likevel viktig å utforske hvordan vi i enda tydeligere grad skal få formidlet informasjon til studentene. Mange studenter har i liten grad kjennskap til hvor de skal henvende seg dersom de har spørsmål knyttet til programmet. De viser seg at de også har liten kjennskap til andre kanaler for påvirkning og påfallende få kjenner til «Si-fra-systemet». Programansvarlig har derfor i samarbeid med ProTed igangsatt et prosjekt om utvikling av en ny «deltakerportal» i samarbeid med Lektorprogrammets programutvalg (LPU). Dette er et studentdrevet prosjektet som også har fått tildelt midler fra NOKUT gjennom SFU-ordningen. 4 «Si fra-systemet» for studenter ble etablert ved UiO i september Formålet er å gjøre det enklere for studenter å melde fra om forhold vedrørende læringsmiljøet som ikke fanges opp i evalueringer av emner og studieprogram. Systemet skal sikre et forsvarlig læringsmiljø ved god saksflyt, oppfølging og rapportering av innkomne saker. Rent konkret symboliseres systemets tre digitale innmeldingslinjer med et trafikklys: rødt lys for varsel, gult lys for klage og grønt lys for positive tilbakemeldinger.

24 24 5. Periodisk emneevaluering for fellesfaget PROF3025 Ledelse av elevers læring våren 2017 Fellesfaget PROF3025 er det andre profesjonsfaglige emnet i studieprogrammet og ligger i 6 semester i Lektorprogrammet. Emnet har et omfang på 20 studiepoeng og ligger samtidig med et annet fagemne på 10 studiepoeng i studieløpet. Det ble gjennomført for første gang våren Under følger periodisk emneevaluering for første gangs gjennomføring av emnet. Grunnlagsmateriale for rapporten Emnebeskrivelsen Statistikk over karakterer, frafall, klager Rapporter fra tidligere periodiske evalueringer av emnet Informasjon fra underveisvurderingen Skriftlige tilbakemeldinger fra studenter (spørreskjema med 76 respondenter) Faglæreres og administrativt ansattes vurdering av emnet Pensum Emnet har ca sider pensum, bestående av 750 sider pedagogikk og 750 sider fagdidaktikk fordelt på to skolefag. Langt over 80 % av studentene opplever pensumlitteraturen som relevant for deres profesjonsutvikling. Relevansen til pedagogikkpensumet vurderes i gjennomsnitt som større enn fagdidaktikkpensumet. Det er imidlertid variasjon mellom de fagdidaktiske fagene, og pensumet i enkelte fagdidaktiske fag beskrives som utdatert og i behov av revisjon. Undervisning I spørreskjemaet til studentene ble de bedt om å vurdere i hvilken grad emnet hadde gitt dem mulighet til å tilegne seg de ulike kunnskapene og ferdighetene som er angitt i emnebeskrivelsen. I størst grad oppgir studentene å ha lært å observere og analysere undervisning og læringsforløp, å planlegge og gjennomføre undervisning, å bruke teknologi i undervisningen og å lede elevers faglige læringsarbeid. I mindre grad har de lært å samarbeide med foreldre og andre eksterne aktører og å skape et inkluderende læringsmiljø og iverksette tiltak mot mobbing. Disse svarene er i tråd med den vekten det er lagt på de ulike temaene i undervisning og pensum. Plenumsforelesningene, pedagogikkseminarene og fagdidaktikkseminarer får jevnt over gode tilbakemeldinger. Over 80 % av studentene beskriver disse som både profesjonsrettede og forskningsbaserte (i svært stor grad / i stor grad / i noen grad). Pedagogikk- og særlig fagdidaktikkseminarene framheves som profesjonsrettede, men i noe mindre grad som forskningsbaserte. Forelesningene vurderes i større grad som forskningsbaserte. I den periodiske emneevalueringen av PPU3301L våren 2014 ble forelesningene kritisert av mange studenter for å være for lite praksisnære og relevante for deres framtidige arbeid som lærere. Siden da har det blitt jobbet mye med å gjøre forelesningene mer profesjonsrettede: Temaene for flere av forelesningene har blitt endret og byttet ut, og alle forelesere blir nå bedt om å forankre temaet i læringsutbyttet for emnet og eksplisitt kommentere forelesningens relevans for

25 praksis. I evalueringen av PROF3025 våren 2017 oppgir 46 % av studentene at forelesningen i svært stor grad / i stor grad er profesjonsrettede, og 45 % sier at det i noen grad er profesjonsrettede. Dette er en klar forbedring fra PPU3310L våren Studentene gjennomfører et mikroundervisningskurs i sitt ene fagdidaktiske fag. Studentene har tidligere hatt mikroundervisning i emnet PROF1015, og intensjonen var at de i PROF3025 skulle få mulighet til å utvikle seg videre, blant annet ved å fokusere mer på det fagdidaktiske. Tilbakemeldingene fra studentene tilsier at dette ikke alltid har fungert etter intensjonen, og mange opplever at dette bare er en repetisjon av forrige mikroundervisning. Det er riktignok så mange som 38 % av studentene som oppgir at de hadde svært stor eller stor nytte av dette, men mikroundervisning som læringsaktivitet i andre studieemner får som regel svært gode tilbakemeldinger. Det er åpenbart behov for å videreutvikle denne versjonen av mikroundervisning, eventuelt erstatte den med en annen læringsaktivitet. Praksis består av en fire ukers gruppepraksis pluss fem enkeltdager fordelt gjennom semesteret, der studentene skal arbeide med spesielle temaer, bl.a. skole-hjemsamarbeid. Generelt får praksisopplæringen svært gode tilbakemeldinger. Ca % svarer i svært stor eller stor grad på spørsmål om de ble godt tatt imot, fikk anledning til å undervise og fikk oppfølging av veileder. Ca. 25 % svarer i noen grad. Ca. 5 % gir uttrykk for misnøye med praksis. Det er viktig at ILS fortsetter arbeidet med å følge opp skoler og veiledere for å sikre alle studenter får en god praksisopplæring. De fem temadagene er en ny ordning, og det ser ut til å være en variasjon i hvor godt de ulike temaene ble dekket på de enkelte praksisskolene. Det bør derfor jobbes videre for å forankre denne nye praksisordningen hos skoler, kontaktpersoner og veiledere. Studentenes totale vurdering av emnet er klart positiv: På spørsmål om hvor profesjonsrettet emnet er, svarer 75 % i svært stor eller stor grad. 22 % svarer i noen grad. Kun 3 % svarer i liten grad, og ingen svarer i svært liten grad. På spørsmål om hvor relevant emnet er, svarer 70 % i svært stor eller stor grad. 26 % svarer i noen grad. Kun 4 % svarer i liten grad, og ingen svarer i svært liten grad. På spørsmål om hvor forskningsbasert emnet er, svarer 67 % % i svært stor eller stor grad. 25 % svarer i noen grad. Kun 4 % svarer i liten grad, og 3 % svarer i svært liten grad. Ressurser og infrastruktur Studentene oppgir en stor grad av tilfredshet med undervisningslokaler, bibliotektjenester og ikt-tjenester. Tilfredsheten er noe mindre med læringsplattformen it s learning. Etter UiOs nye innkjøpsavtale vil it s learning bli erstattet av Canvas fra Eksamen

26 PROF3025 to eksamensformer: en semesteroppgave der studentene drøfter et undervisningsopplegg de har gjennomført i praksis, og en 5-timers videocaseeksamen. Studentene får en samlet karakter for emnet, der semesteroppgaven vektes med 60 %. Det var 193 som avla eksamen våren 2017, og det var 2 som ikke besto semesteroppgaven, og 2 som ikke besto videocaseeksamen. Karakterfordelingen på semesteroppgaven var: A: 9,3 %; B: 27,5 %; C: 40,4 %; D: 18,1 %; E: 3,6 %. Karakterfordelingen på videocaseeksamen var: A: 13,0; B: 37,8; C: 33,2; D: 10,4; E: 4,7; F: 1,0 %. Studentene gjør det altså klart bedre på videocaseeksamen, og over halvparten av dem får A eller B. Her ser vi en tydelig utvikling fra da denne eksamensformen ble innført i PPU3310L. Våren 2014 gjorde studentene det dårligere på videocaseeksamen enn på semesteroppgaven, våren 2015 og 2016 var nivået omtrent likt for de to eksamensformene, og våren 2017 gjorde som nevnt studentene det best på videocaseeksamen. I løpet av denne perioden er der gjort mye for å forberede studentene på videocaseeksamen: De har blant annet fått tilgang på eksempelbesvarelser, og de får se tidligere videocaser og øver på oppgaveløsning i seminarundervisning. I tillegg har oppgaveteksten blitt justert, og det er utarbeidet en liste over svar på ofte stilte spørsmål om eksamensformen. Dessuten er tiden utvidet til 5 timer. Semesteroppgaven er en eksamensform som er videreført fra PPU3310L. Mot slutten av semesteret får studentene tilbud om å delta i et frivillig veiledningsseminar, der de får tilbakemelding på et tekstutkast fra medstudenter og fra en fagdidaktiker og en pedagog. De som har deltatt på disse, har vurdert dette som et godt tilbud, men det er få som benytter seg av det. I spørreskjemaet til studentene ble det derfor stilt spørsmål om hvorfor de valgte / ikke valgte å delta. Blant de som ikke deltok, var det noen årsaker som ofte gikk igjen: De hadde ikke tid (pga. jobb og annet), de hadde ikke noe tekstutkast klart ennå, og de forventet ikke å få noen konstruktive innspill fra medstudenter. Det bør vurderes om andre veiledningsformer er mer hensiktsmessige. Endringer siden forrige periodiske evaluering Det er første gang emnet tilbys. Emnet bygger til en viss grad på det nedlagte PPU3310L, men læringsutbyttet er definert i henhold til ny nasjonal rammeplan for lektorutdanning, og pensum og undervisningsaktiviteter er i tråd med dette. Praksis er utvidet med fem temadager fordelt gjennom semesteret. Eksamensformene er i hovedsak videreført fra PPU3310L, med noen justeringer i oppgavetekster. «Digital eksamen» heter nå «videocaseeksamen» og har fått utvidet tid fra 4 til 5 timer. Forslag til forbedringer Pensumet i noen fagdidaktiske fag må gjennomgås og eventuelt oppdateres med nyere litteratur. Opplegget for mikroundervisning må revideres slik at det blir en klar progresjon fra mikroundervisningen i PROF1015, eventuelt erstattes av en annen læringsaktivitet. Det bør vurderes andre veiledningsformer for semesteroppgaven. Det er viktig at ILS fortsetter arbeidet med å følge opp skoler og veiledere for å sikre alle studenter får en god praksisopplæring. Spesielt bør det arbeides for å forankre den nye ordningen med de fem temadagene. 6. Tema til neste underveisevaluering 2017/

27 Faste punkter som inngår i evalueringer - Inntakskvalitet og rekruttering - Gjennomstrømming, studieprogresjon, karakterer og frafall 6.2 Tematikk for studieåret Emneevaluering for PROF4045 (H17) - Oppstart programspesialisering (V18)