Det er spesielt mellom programrådets og STYLEs oppgaver og ansvarsområder vi bør bli enige om noen prinsipper. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Representanter i STYLE Dato: Saksnr..: 2016/3154 LINESL Innkalling til møte i STYLE Tid: fredag 27.5 kl Sted: Fakultetsstyrerommet (265, 2. etasje) Helga Engs hus Sak 1: Godkjenning av referat fra Utkast til referat ligger vedlagt. Godkjent referat legges ut på: Sak 2: Organisering, ansvar og oppgaver Det synes som det fremdeles er uklarheter med hensyn til STYLEs ansvar og oppgaver. Endringen av styringsmodellen innebærer i prinsippet ingen endringer i STYLEs oppgaver: å behandle den årlige kvalitetsrapporten som utarbeides av ILS, forvalte samarbeidsavtalen mellom fakultetene, vurdere og foreslå studieplassfordeling på LeP, og overvåke utviklingsprosesser og veivalg for LeP ved UiO. STYLE er i tråd med den nye modellen rådgivende organ for UV-dekanen. PROGRAMRÅDET ledes av faglig leder for LeP, og skal behandle de faglige rammene, prioriteringer og opplegg for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Programrådet for lektorprogrammet rapporterer til instituttleder ILS og videre til dekan på UV. ILS har ansvar for den løpende forvaltningen av programmet: herunder løpende drift og koordinering av aktiviteter, oppfølging av studenter, rutinemessig kvalitetssikring og faglig utviklingsarbeid. De samarbeidende fakultetene har faglig og administrativt ansvar for «sine» emner. STUDIERETNINGSRÅDENE behandler spørsmål knyttet til studieretningens faglige innhold og praktiske organisering. Til diskusjon - innspill: Det er spesielt mellom programrådets og STYLEs oppgaver og ansvarsområder vi bør bli enige om noen prinsipper. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 2 Det er programrådet som er det sentrale samarbeidsorganet på programnivå. Vedtaksmyndighet ligger hos UV-dekan. Dette forutsetter et godt samspill mellom institutt- og fakultetsledelse, studieretningsrådene og fakultetenes representanter i programrådet. Faglig uenighet i programrådet kan løftes til STYLE. Sak 3. Kvalitetsarbeidet På seminaret i mars presenterte leder for LeP plan for kvalitetsarbeidet (se vedlegg) Til diskusjon: Gir dette et godt/tilstrekkelig innsyn i programmets kvalitet? Ønsker STYLE at andre områder utredes? Sak 4. Samarbeid om masteremner Faglig leder for LeP redegjør for pågående samarbeid. Sak 5. Programrådsmøte 19. mai Faglig leder for LeP informerer Sak 6. Eventuelt Med hilsen Eli Ottesen studiedekan Line Sletten Seksjonssjef Vedlegg: 1 Strategi for kvalitetssikring av lektorprogrammet 2 Utkast til referat fra Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Line Sletten , line.sletten@uv.uio.no

3 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Notat Det utdanningsvitenskapelige fakultet Til: Lektorprogrammets programråd Dato: 25. november 2014 Strategi for kvalitetssikring av Lektorprogrammet (LEKT14) Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning Dette medførte en revisjon av alle komponentene i programmet og innføring av ny studieordning. For å sikre kvalitet og videreutvikling av studieprogrammene ved UiO gjennomføres periodiske evalueringer, underveisevalueringer og tilsyn av tilsynssensor. Programeier, programråd og programleder har ansvar for: At hvert studieprogram blir kvalitetssikret og videreutviklet i tråd med UiOs kvalitetssystem At forbedringsbehov blir vurdert og at eventuelle tiltak blir satt i gang og fulgt opp At studentene får tilgang til evalueringsresultater I henhold til UiOs retningslinjer skal alle studieprogram evalueres periodisk minimum hvert sjette år og underveisevalueres hvert år. Den periodiske evalueringen er langt mer omfattende enn underveisevalueringen og beskrives nedenfor. Vanligvis evalueres nye studieprogram umiddelbart etter at det første kullet har gjennomført studiet og deretter hvert sjette år. For Lektorprogrammet innebærer dette at den første periodiske evaluering skal gjennomføres etter at det første kullet har fullført etter ny studiemodell våren De overordnede målene ved kvalitetssikringsarbeidet er: Å sikre at studiene og læringsmiljøene holder høy kvalitet Å sikre studienes relevans i forhold til yrkesfeltet Å sikre en stadig videreutvikling av kvaliteten Å dokumentere om kvalitetssikringsarbeidet er tilfredsstillende og avdekker sviktende kvalitet Å sikre kontinuerlige forbedringer av kvalitetssystemet Å bidra til økt innsikt hos alle relevante aktører knyttet til studiene (studenter, undervisningspersonale, sensorer, studieadministrasjon, veiledere og ledelse) Å bidra til at det fremskaffes relevant styringsinformasjon Universitetets kvalitetssystem er ytterligere beskrevet her:

4 2 Nedenfor følger et forslag til strategi for kvalitetssikring av UiOs lektorprogram. Forslaget til strategi er i tråd med UiOs retningslinjer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten og NOKUTs tilsynsforskrift. Strategi for kvalitetssikring av Lektorprogrammet Periodisk programevaluering UiOs lektorprogram tilbys gjennom et tverrfakultært samarbeid mellom fem fakulteter og nærmere 90 praksisskoler. Som programforvalter har ILS det overordnede ansvaret for å koordinere arbeidet med studiekvalitet på tvers og vil derfor ha et behov for å innhente informasjon fra andre enheter internt ved UiO og fra praksisskolene. Det nye studiedesignet er bygd opp om fire komponenter som også beskrives i den nasjonale forskriften for lektorutdanning 8-13: Profesjonsfaget ( sp) (ILS) Fag 1 omfatter 80-grupper og programspesialisering (HF, MN, SV, TF, ILS) Fag 2 omfatter 60-grupper (HF, MN, SV, TF) Praksis omfatter til sammen 100 dager praksis (Praksisskoler, HF,MN, ILS) Den periodiske programevalueringen består av en egenevaluering og en ekstern evaluering. Egenevalueringen gjennomføres av programledelsen og skal inkludere tilbakemeldinger fra studenter og eventuelt ansatte. Den eksterne evalueringen gjennomføres av et evalueringspanel og er basert på programledelsens egenevaluering og annet relevant materiale. Den interne rapporten skal evaluere de vesentligste forholdene som har innvirkning på kvalitet i gjennomføring og resultater. Av analytiske hensyn struktureres rapporten med utgangspunkt i syv kvalitetsområder. Innenfor hvert område gis en vurdering av status og behov for tiltak. 1. Rekruttering og inntakskvalitet, omfatter rekrutteringsgrunnlag, rekrutteringstiltak og opptaksprosess, herunder søkertall og karaktersnitt 2. Læringsmiljø og infrastruktur omfatter studienes ressurs- og støttefunksjoner, herunder fysisk og psykososialt læringsmiljø, tilgang til læringsressurser, administrative tjenester osv. 3. Programkvaliteten omfatter studienes innhold og organisering, om de oppfyller rammeplan, læringsmål osv. 4. Undervisningskvaliteten omfatter kvaliteten på undervisning og veiledning og om denne organiseres og gjennomføres på en på en hensiktsmessig måte. 5. Resultatkvaliteten omfatter gjennomstrømming, læringsresultater og måloppnåelse. 6. Studienes relevans for yrkesfeltet, omfatter disiplinfaget, profesjonsfaget og praksis sin relevans for yrkesfeltet. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

5 3 7. Styringskvalitet omfatter programledelsens vurdering av evnen til å dokumentere og videreutvikle kvaliteten på studiene. Studieadministrasjonen ved Lektorprogrammet vil ha ansvar for å samle inn relevant informasjon fra de ulike samarbeidspartene og å skrive den interne evalueringsrapporten i samarbeid med programledelsen. Den interne evalueringsrapporten skal deretter legge grunnlaget for en ekstern vurdering fra det oppnevnte panelet. UiOs retningslinjer gir føringer for hvem som skal delta i et slikt evalueringspanel. Det skal bestå av universitetsinterne og -eksterne representanter med spesialkompetanse og undervisningserfaring fra feltet. Det er ønskelig at begge representantene er tilknyttet lærerutdanninger og at den eksterne representanten fungerer som leder og pennfører for rapporten. Det er valgfritt om panelet skal ha representanter fra arbeidslivet, men siden Lektorprogrammet er et profesjonsstudium er det svært relevant å inkludere representanter fra praksisfeltet i det eksterne panelet. Panelet skal også ha en studentrepresentant. Underveisevaluering Det skal gjennomføres årlige underveisevalueringer som skal presenteres for programrådet. Formålet med evalueringen er å vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av studieprogrammet. Disse årlige rapportene vil også danne grunnlaget for den endelige programevalueringen som avsluttes etter første gangs gjennomføring av nytt programdesign (H19). I tillegg til at evalueringene har fokus på kvalitet i drift, er det hensiktsmessig at disse rapportene går i dybden på ulike problemstillinger i løpet av de fem årene. På den måten vil vi få et materiale som dekker ulike aspekter ved forskriften og de syv ulike kvalitetsområdene. Til den første underveisevalueringen (H15) foreslår vi at følgende tema vurderes i tillegg til spørsmål knyttet til programdrift: Inntakskvalitet og rekruttering Evaluering av piloten med mentorordning Satsninger ved de enkelte fakultetene jf. tildeling av strategisk midler Presentasjon av studiepoengsproduksjon og eksamensresultater på Lektorprogrammet Studieadministrasjonen ved Lektorprogrammet vil ha ansvar for å samle inn relevant informasjon fra de ulike samarbeidspartene og å skrive rapportene i samarbeid med programledelsen. Kirsti Hyldmo Rådgiver, Lektorprogrammet ILS Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

6 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dato: Deres ref.: Vår ref.: LINESL Referat fra halvdagsseminar i styringsgruppe for lektorprogrammet (STYLE) Til stede: Eli Ottesen (UV), Solveig Kristensen (MN), Eirik Welo (HF), Ingjerd Hoëm (SV), Oddbjørn Birger Leirvik (TF), Tone Vold-Sarnes (SV), Inger Christin Borge (MN), Kirsti Lyngvær Engelien (ILS), Marie Stanghov Thorstensen (ILS) Referent: Line Sletten (UV) Ottesen gjennomgikk agendaen. Det ble lagt til en evt-sak til agendaen, vedrørende om man skal ha inn ekstern representant i STYLE. Ottesen informerte også om at studentene er invitert til å foreslå studentrepresentanter, men at vi foreløpig ikke har fått svar på hvem som skal være studentrepresentanter i STYLE. Første del av seminaret besto av innledninger fra UV og ILS, innlegg fra hvert fakultet om lektorutdanningen (gleder og utfordringer) samt diskusjon rundt utfordringer for førsteårsstudentene. Presentasjonene fra seminaret er lagt ut på: Generelt opplever fakultetene at det er et godt samarbeid mellom de deltagende fakultetene i lektorprogrammet, men det er utfordringer knyttet til kompleksiteten. Dette gjelder både informasjonsflyt og studentenes tilhørighet. Lektorstudentene skal både bygge tilhørighet til lektorprogrammet og til fagmiljøene de er inne i. Det at studentene begynner med fag 2 ble problematisert. Dette ble i utgangspunktet lagt slik av praktiske årsaker, for at SV og HF skulle kunne samkjøre førsteårene med årsenhet i de ulike fagene. Dersom man etter hvert gjør seg erfaringer med ting som ikke fungerer optimalt, kan man vurdere en revisjon av programmet. Fakultetene gjør ulike tiltak for å styrke lektorutdanningen ved sitt fakultet. HF har praksis-ii ere på de tre store fagene sine i lektorutdanningen. Noen fag har egen seminarundervisning for lektorstudenter, mens noen har egne emner. For TF er lektorstudentene den tredje største Det utdanningsvitenskapelige fakultet Postadr.: Postboks 1161, Blindern, 0318 Oslo Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no Org.nr.:

7 2 studentgruppa, og de er opptatt av å bevare programidentiteten for studentene. De tilbyr egne seminargrupper til lektorstudentene på førsteårsemnene. De opplever at det er en utfordring at tre ulike fakulteter leverer inn til religion og etikk (TF, HF ved IKOS og IFIKK samt UV på master), og ser potensiale for et bedre samarbeid her. MN har en egen utdanningsleder for lektorprogrammet, Cathrine Tellefsen. De trekker også fagdidaktikerne knyttet til skolelabene opp mot lektorprogrammet. De bygger opp med fagdidaktikere, og ser behovet for å bevare et godt samarbeid med fagdidaktikerne ved ILS i denne prosessen. MN har trukket lektorstudentene tydelig inn i sine læringsmiljøtiltak, og har avsatt både faglige og administrative ressurser. SV har ansatt en egen førsteamanuensis til Lektorprogrammet, for å styrke engasjementet i programmet, og vurderer å etablere et eget innføringsemne for lektorstudentene. Har eget bacheloroppgaveemne (SVLEP3090). Noen blir usikre på i hvor stor grad man skal inkludere lektorstudentene i faglig-sosiale tiltak ved institutt og fakultet. MN er tydelige på at de inkluderer lektorstudentene på lik linje med andre studenter, og anbefaler dette. Diskusjon: utfordringer for førsteårsstudentene En utfordring, særlig for fremmedspråk og realfag, er at en del studenter har lav produksjon første året. Kan man identifisere noen faglige kneiker, og se på støttetiltak som kan hjelpe studentene? Elever fra videregående kommer fra veldig strukturerte læringsløp der de styres via mål og ledes gjennom prosessen. Det er en stor overgang til universitet, blir fort svevende for dem. Viktig med forventningsavklaring, gi dem ferdigheter gjennom kurs, seminarer, hefter med tips etc. Behov for skrivekurs? Noen ordninger, som mentorordningen, kan komme fra programmet, men må da forankres ute på instituttene. Mye annet arrangeres ute på institutt/fakultet, og det er da viktig at lektorstudentene også inkluderes. Dette viser igjen hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom de ulike partene som deltar i lektorprogrammet, for å sikre et godt tilrettelagt studieløp. Oppsummert fra diskusjonen: ILS har oversikt over hva som skjer rundt omkring, men det har ikke de enkelte enhetene ellers. Viktig med gode arenaer for å dele erfaringer. ILS poengterte at dette også gjelder på administrativ side. Et av tiltakene her er felles lektorlunsj. ILS ønsker å invitere til møter og seminarer for å sikre god dialog, ikke bare «ovenfra og ned», men også «nedenfra og opp». STYLE bør møtes minimum en gang i semesteret.

8 3 Vedtakssaker Sak 1: STYLE fattet følgende vedtak: Underveisevalueringen tas til etterretning. Eventuelt: ekstern representant inn i STYLE? STYLE diskuterte om det er behov for å ta inn en ekstern representant, fra skole, kommune eller lignende. Oppsummert ser man at det kan være nyttig med ekstern representant, men ønsker å vente og få mer erfaring med hvordan STYLE fungerer før man beslutter om man skal ta inn ekstern representant. Ser for seg at man i første omgang heller inviterer ressurspersoner inn i møter ved behov. Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning. Saksbehandler: Line Sletten, , line.sletten@uv.uio.no