Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 5/ Formannskapet 23/ Kommunestyret 26/

Transkript

1 Arkiv: C01 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 5/ Formannskapet 23/ Kommunestyret 26/ Framtidig oppveksstruktur Malvik kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt) Stortingsmelding Nr : Motivasjon mestring muligheter Stortingsmelding nr Nr : Folkehelsemeldingen Stortingsmelding Nr : Framtidens barnehage Stortingsmelding Nr : På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen NOU 2012: Til barnas beste Vassenden et al (2011). Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet. IRIS rapport 2011 Nasjonal sykkel- og nasjonal gåstrategi Rapport LEV VEL Innspill fra folkemøter, råd og utvalg, organisasjoner (ligger på kommunens hjemmeside under oppvekststruktur). Saksopplysninger Kommunestyret vedtok følgende mandat for utredning av framtidig oppvekststruktur i Malvik: 1. Muligheter for ulike typer oppvekstarenaer (f.eks. barnehage/skole, trinn, trinn eller ungdomstrinn sammen med videregående opplæring) 2. Muligheter for alternativ opplærings arena, alternativt «ambulerende team» 3. Muligheter for etablering av «innføringsklasser» alternativt «ambulerende team» for fremmedspråklige barnehagebarn/ elever 4. Muligheter for etablering av mottaksskole for barnevernsbarn/ ungdommer bosatt på institusjon 5. Barnehagens/ skolens funksjon som sambruksarena og nærmiljøsentrum, i form av for eksempel bibliotek, avlastningstilbud og som arena for frivillige 6. Muligheter for å effektivisere driften, inkludert et økonomisk innsparingspotensial på minimum 5 mill kr. Punkt nr. 6 ovenfor er utdypet av rådmann i e-post: «Til en innsparing på kr. 5 mill ligger det ikke føringer for at kommunen skal spare dette beløpet fra år en. Her må det forutsettes at foreslåtte tiltak/ investeringer på sikt vil kunne gi årlige kostnadsreduksjoner tilsvarende dette beløpet.» Som del av vurderingene skal det også utredes mulige konsekvenser, presisert som:

2 o Framtidig lokalisering av kommunale barnehager og grunnskoler i kommunen, inkludert opptaksgrenser for skolene o Framtidig organisering, med fokus både på medarbeidere og ledelsesmodell. Inkludert her; hvor mange virksomheter skal vi ha på oppvekstsiden? o Anbefalt utforming av bygg (f.eks. mobbeforebygging, læringsfremmende inne- og utemiljø, bibliotek, unngå flaskehalser, arbeidsplasser ansatte) o Økonomiske konsekvenser satt opp mot dagens struktur (investering og drift, inkludert skysskostnader) o Anbefalt framdriftsplan for implementering av ny struktur o Anbefalt kommunikasjonsstrategi for innholdet i rapporten Konsulentfirmaet Norconsult fikk oppdraget med å lede ei kommunal arbeidsgruppe, og å utarbeide en rapport med anbefalinger i henhold til mandatet. Rapporten ble overlevert kommunen Innhold og struktur i saksframlegget Saksframlegget tar utgangspunkt i mandatet for utredning om oppvekststruktur, og i tillegg til rapport fra Norconsult er det tatt utgangspunkt i lokale føringer i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel, samt nye sentrale føringer i ny folkehelselov og stortingsmelding om framtidens barnehager bl.a. Det er ikke lagt opp til beslutning på alle bestillinger i mandatet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i områder det anses som viktigst å få beslutninger på nå, spesielt med tanke på at det er satt i gang arbeid med sentrumsplaner. Endringer skjer raskt, og bare siden Norconsult leverte sin rapport er det kommet ny folkehelselov, flere stortingsmeldinger og varsel om nasjonale strategier som må få betydning for hva som skal legges som grunnprinsipper ved utarbeidelse av helhetlig oppvekststruktur i vår kommune. Oppvekststruktur handler ikke bare om hvor skoler og barnehager skal lokaliseres, men like mye om å beskrive hvordan vi skaper nærmiljø og sosiale system for barn og unge som bidrar til å skape god helse og som gjør våre barn til trygge og kunnskapsrike verdensborgere. Det legges opp til beslutning på følgende områder: Grunnprinsipper for oppvekststrukturen i Malvik kommune. o «Helse i alt vi gjør» o Lokale oppvekstarena som muliggjør sambruk o Innovative medvirkningsprosesser Valg av løsning for ungdomsskolestruktur o En eller to ungdomsskoler. Føringer for barnehagestruktur og barnehageutbygging o God dekning i hele kommunen. Ny sentrumsbarnehage Vikhammer. Føringer for valg av barneskolestruktur Vikhammer o Konsekvensutredning Vikhammeråsen grendeskole Grunnprinsipper i oppvekststrukturen må også ses i sammenheng med Malvik kommunes folkehelsesatsing LEV VEL, spesielt med tanke på innovative måter å arbeide på for å skape involvering og medvirkning i videre prosesser. Tallgrunnlag og data I forbindelse med offentliggjøring av rapport fra Norconsult ble det stilt spørsmål om riktigheten av tallgrunnlaget i rapporten. Norconsult reviderte rapporten i forhold til feil bruk av tall, og skrev en kommentar til revidert rapport. Det er viktig å presisere at tallmateriale og data Norconsult har fått fra Malvik kommune har vært riktig helt fra starten av. I kommentar til revidert rapport står det at det ble avdekket feil i tallgrunnlaget. Rådmannen vil rette dette til at det ble avdekket at Norconsult hadde brukt tallgrunnlaget feil ved utregninger. Norconsult skriver også at «dersom prognosene hadde blitt rullert i dag, er det sannsynlig at denne rapporten ville ha et annet tallgrunnlag som i ytterste konsekvens kanskje også ville gi andre konklusjoner». Rådmannen stiller seg noe uforstående til denne konklusjonen, og har hele tiden gitt uttrykk for at anbefalingene mht f.eks barnehageutbygging, ikke samsvarer med befolkningsprognosene som det er tatt utgangspunkt i. Styringsdokument og meldinger Kommuneplanens samfunnsdel med veivalg, er viktigste kommunale styringsdokument. Veivalgene er konkretisert i kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan. I denne saken velger vi å framheve følgende mål og veivalg:

3 Mål 2: Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling Lag, organisasjoner og utvalg skal være sentrale ressurser i utviklingen av lokalsamfunnet. Mål 3: Vi skal kunne velge å leve sunt Vi skal prioritere helsefremmende og forebyggende innsats blant annet ved å vektlegge etablering av omgivelser som fremmer folkehelsen. Mål 5: De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere. Tettstedene skal utvikles slik at de utfyller hverandre og bidrar til å styrke innbyggernes muligheter for livskvalitet. Malvik kommune skal avklare hvilke kommunale tjenester som skal lokaliseres til hvert av disse tre boligområdene, og i hvilket omfang. Vi skal legge til rette for at disse boområdene utvikler en møteplass med utgangspunkt i områdets egenart. Mål 6: Vi har gode betingelser for livslang læring Vi skal sikre et sammenhengende tjenestetilbud, ved å ha et spesielt fokus på overgangsfaser. Malvik kommune skal utvikle lokale oppvekstarenaer som muliggjør sambruk flest mulig timer i døgnet. Mål 7: Vi har et variert og aktivt kulturliv Vi skal legge til rette for og stimulere til videreutvikling av et bredt tilbud til alle. Dette skal gjøres gjennom samordning og utvikling av møtearenaer, samt fysiske arenaer som muliggjør sambruk, og gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Sentrumsplaner I kommuneplanens handlingsdel er arbeid med nye sentrumsplaner prioritert. Arbeid med ny sentrumsplan Hommelvik er igangsatt, og planlegges ferdigstilt 1. kvartal Arbeid med sentrumsplan Vikhammer vil bli igangsatt høst 2013, med mål om å ferdigstille 2./3. kvartal Plassering av skoler og barnehager, helsebygg og kulturarena blir en viktig del av sentrumsplanene. Folkehelsemeldingen Meld.St.34 ( ): Hovedbudskapet i stortingsmeldingen er at det skal skapes en bevissthet om helse i alle sektorer av samfunnet. Hovedinnsatsen må rettes inn mot barn og unge. En felles dugnad som ikke bare gjør oss til passive brukere av helsetjenester, men også til borgere som tar kvalifiserte valg når det gjelder forebygging av sykdom. Det er sterkt fokus på ernæring og fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet som grunnlag for god helse. Her er aktuelle utdrag fra meldingen: Det er avgjørende for barn og unges oppvekstvilkår at det finnes lekeplasser, ulike typer nærmiljøanlegg for idrett og fysisk aktivitet og områder for egenorganisert fysisk utfoldelse som skateramper og klatrevegger. Attraktive, grønne og store nok utearealer inne i skolegårder og i barnehagene betyr mye for barn og unges daglige fysiske aktivitet og for barnas motoriske, psykiske og sosiale utvikling. Å holde fast på normer for uteareal for skoler og barnehager og på at eksisterende avgrensinger ikke gjøres mindre, vil ha stor helsefremmende betydning. Skolegårder og barnehager brukes også som møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet etter stengetid. (s.61) En helsefremmende skole skal bidra til læring og til god fysisk og psykisk helse. Skolenes arbeid med å utvikle læringsmiljøet, bekjempe mobbing og fremme vennskap og gode relasjoner er sentralt i dette arbeidet. Det samme gjelder tilrettelegging for fysisk aktivitet, sunn mat og gode rammer rundt måltidene og tiltak for å forebygge tobakks-, alkohol- og narkotikabruk.(s.93) Skolehelsetjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn- og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid (s.98) Nasjonal sykkelstrategi, som er en del av Nasjonal Transportplan , har som mål at 80% av skoleelevene skal gå eller sykle til skolen. Framtidens barnehage Meld. St. 24 ( ): (forarbeid til ny barnehagelov) Ny barnehagelov er på trappene, og her er tatt med utdrag fra stortingsmeldingen: Regjeringens mål er på sikt å innføre to barnehageopptak i året for å redusere ventetiden for familier med barn født 1. september eller senere. To opptak i året vil imidlertid kunne gi en del praktiske konsekvenser for kommunene. Undersøkelsen om opptak utført av fylkesmennene viser at ingen kommuner tilbyr løpende opptak i den forstand at de kan garantere plass kort tid etter utløpet av foreldrepermisjonen. To opptak vil innebære at kommunene må

4 Hele kommunen Sum barneskoler Sum ungdomsskoler etablere en ny organisering for barnehageopptak, og at de må øke barnehagekapasiteten. Det vil føre til at det frigjøres kapasitet deler av året. To opptak årlig vil også øke etterspørselen etter pedagoger. På den andre siden vil to opptak i året føre til at flere foreldre vil kunne gå ut i arbeid tidligere. Foreldre vil sannsynligvis unngå andre dårlige barnepassordninger, ventetid og ustabile forhold. Regjeringen vil på sikt innføre krav om to barnehageopptak i året. Regjeringen ønsker å gi PP-tjenesten et lovfestet ansvar for å veilede barnehagene. Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet. IRIS rapport 2011, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Utdrag fra sammendrag av konklusjoner: På flere kvalitetsindikatorer fremstår store barnehager som vesentlig mer «profesjonelle» enn små. De ansatte er jevnt over bedre utdannet i større barnehager enn i små. Jo større barnehagene er, dess oftere oppfyller de kravene om formell utdanning (hos styrer og ped.ledere), samt har oftere tilleggsutdanninger blant personalet Våre data tyder på at de mellomstore avdelingsbarnehagene på mange måter representerer «det beste fra to verdener». En anbefaling vi gir avslutningsvis er at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet, slik som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. Vurdering Befolkningsprognoser Det legges befolkningsprognoser for Malvik til grunn for vurderingene om framtidige kapasitetsbehov i skoler og barnehager. I rapporten fra Norconsult er det lagt til grunn befolkningsprognoser fra Disse prognoser vurderes fortsatt å være realistiske. Befolkningstall pr viser at veksten har vært noe høyere enn prognosen, men utslagene for barn i de aktuelle aldersgruppene er marginale. Det vil bli utarbeidet nye prognoser høsten 2013, og senere hvert år framover. I nye utredninger og ved realisering av prosjekter, må oppdaterte prognoser legges til grunn. Befolkningsprognosene for Malvik utarbeides i Trondheimsregionen. Det tas utgangspunkt i SSB s befolkningsframskrivinger totalt for regionen, og disse brytes så ned på kommune og skolekretsnivå. Hovedgrunnlaget for denne nedbryting er en boligbyggebase som viser hvor det bygges nye boliger samt forutsetninger om interne flyttinger i regionen. De kommunevise framskrivinger skal i sum ikke overstige SSB s prognoser. I Malvik er det store områder regulert til ny boligbygging i Hommelvik og på Sveberg. Den største delen av befolkningsveksten vil derfor komme i disse kretsene. I ytre Malvik er det i kommunens arealplan ikke lagt opp til ny boligbygging ut over fortettingsprosjekter i eksisterende boligområder. Elevtallsprognoser (6-15 år): Elevtalls-prognose for Malvik i perioden Endring 2011 til 2020 Endring 2011 til Ytre Malvik: Saksvik Vikhammer b Vikhammeråsen Sum barneskoler ytre Malvik Vikhammer U Indre Malvik: Hommelvik b Sveberg b Sum barneskoler IM Hommelvik ungdomsskole Endring 2011 til 2040

5 Elevtallsprognosene viser en stagnasjon eller nedgang i elevtall for skolene i ytre Malvik. Selv om det skulle bli noe større boligbygging enn forutsatt, vil det likevel trolig ikke være behov før økt kapasitet totalt i området. For Hommelvik og Sveberg skolekretser viser prognosene betydelig økning i elevtall som følge av ny boligbygging. Barnehageprognoser, 1-5 år: Barn 1-5 Malvik i perioden Endring 2011 til 2020 Endring 2011 til 2030 Endring 2011 til 2040 Saksvik Vikhammer Vikhammeråsen Sum Ytre Malvik Sveberg Hommelvik Hommelvikhøgda Sum Hommelvikomr Sum kommunen Prognosen viser et relativt stabilt antall barn i barnehagealder i ytre Malvik, mens det vil bli økning i Hommelvik og Sveberg som følge av boligbygging. Generelt om befolkningsprognosene må det påpekes at de er noe usikre. Det gjelder blant annet effekten av innflytting av barnefamilier i eneboliger som omsatt. Det er en stor andel eneboliger i boligmassen i Malvik, og denne effekten kan bli merkbar. I perioder med sterk vekst har man observert at barnetall har økt mer enn prognosene tilsa. For planlegging av framtidig kapasitet innebærer dette at det må bygges inn en buffer som tar høyde for at tallene kan bli høyere. Det vil være naturlig å planlegge prosjekter for trinnvis utbygging slik at man unngår mye ledig kapasitet, men samtidig enkelt kan bygge ut for økte behov dersom dette skulle oppstå. Status skolene i Malvik,mai 2013: Begge ungdomsskolene har avvik som må lukkes etter tilsyn miljørettet helsevern mai Avvikene er størst på Hommelvik ungdomsskole, og vil medføre investeringer i størrelsesorden 20 mill. kr. Det er varslet at det vil ikke bli gitt dispensasjon fra krav med mindre det foreligger konkret tidspunkt for nybygg. Vikhammer ungdomsskole har avvik som krever investering på minimum 5 mill kr. Hommelvik skole har tatt i bruk tilbygg høst Skolen har mistet uteareal, og opplever utfordringer med dette. Skolen er i sterk vekst. Saksvik skole er oppgradert med ventilasjonsanlegg og noe ombygninger. Skolen har utfordringer med undervisning på mange bygg. Nærmiljøanlegg Saksvik skole er et samarbeidsprosjekt mellom FAU Saksvik skole, skolen og skoleeier som startet i 2010, med vedtak i kommunestyret i Prosjektet er igangsatt, men ligger etter skjema pga store utfordringer med grunnforhold rundt skolen. Planer er revidert, og det blir viktig å sikre framdrift og realisering av dette prosjektet. Norconsults anbefalinger skoler: Størrelse: Det er ikke entydig dokumentasjon på at skolestørrelse har vesentlig betydning på kvaliteten på skolen. Det er allikevel grunn til å tro at en liten skole er mer sårbar både når det gjelder faglig, men også sosialt miljø for både elever og ansatte. Å lede en skole med tusen elever er en helt annen og mye større oppgave enn å lede en skole med 300 elever. Skolen av denne størrelsen vil også generere et større behov for skoleskyss. Vi anbefaler derfor ikke at Malvik skal bygge skoler som er blant de største i Norge, men satse på barneskoler med 2-3 klasserekker, ungdomsskoler med 4-6 klasserekker eller kombinerte skoler

6 Lokalisering: Det er ikke ønskelig med busstransport av skoleelever. Skoleskyss fremkommer som et alternativ til en kostbar og sårbar skolestrukturmodell med mange små skoler. Det anbefales derfor at man holder fast ved den tredelte strukturen for tettstedene i Malvik og legger skolene sentralt ved disse stedene. Det anbefales at Malvik endrer sitt (kostbare) regelverk for skoleskyss og benytter det sentralt gitte regelverk som gir rett til gratis skoleskyss ved mer enn 2 kilometer skolevei for førsteklassinger, og ved mer enn fire kilometer for klasse. Utover dette kriteriet er det vurderingen av skoleveien som «særlig farlig» som skal gjelde ved eventuelle avvik. Planlegging for ukjent elevtallsvekst: Når man planlegger nye skoler bør man derfor alltid planlegge for en utvidelse av skolen på et senere tidspunkt dersom det skulle fremkomme en uventet elevtallsvekst. Dette kan betegnes som et element av bærekraftighet ved skolebygget. Det kan også være en nyttig øvelse å skulle planlegge for en deling av skolen for midlertidig eller permanent omdisponering av skolens arealer ved elevtallsnedgang. Inntaksområder Fordi nærhetsprinsippet står så sterkt i norsk skole, er det ofte problematisk med store endringer i skolenes inntaksområder. Justeringer av inntaksområdene kan allikevel vurderes som del av en langsiktig plan. Det kan også aksepteres å flytte inntaksområdene for skolene midlertidig. Eksempelvis kan det være tilrådelig å flytte inntaksgrensen mellom Sveberg og Hommelvik, for å fylle opp elevgruppene på Sveberg i påvente av utvidelse av Hommelvik skole Rådmannens vurdering skoler: Ungdomsskoler Begge ungdomsskolene trenger nybygg. Renovering for å imøtekomme krav etter tilsyn vil bare gi godkjente, uhensiktsmessige skolebygg, som ikke er tilpasset nåværende og framtidens krav til funksjonelle skolebygg. Verken Norconsult eller innspill anbefaler 1-10 skoler. Rådmannen velger å ikke se nærmere på dette alternativet. Faglig perspektiv En ungdomsskole i tilknytning til Malvik vg skole Solide fagmiljø med mulighet for god tilpasset opplæring. Likeverdig opplæringstilbud. Samarbeid m/videregående skole To ungdomsskoler Store nok til å ha gode fagmiljø Miljø/helse perspektiv Stort nok uteareal? Mange med skoleskyss. Stor nok kapasitet gymsaler/hall? God mulighet for ulike læringsarena sm med videregående Kan legge til rette for at de fleste går/sykler til skolen Oversiktlig miljø Utnytter nærmiljø/idrettsanlegg indre og ytre Malvik. Økonomisk perspektiv Billigere å bygge og drifte enn to skoler. Må ha dobbelt opp med spesialrom likevel? Sambruk med videregående Utnytter idrettsanlegg og nærmiljø i begge tettstedene. Kan få ekstra utgifter med paviljong i byggeperiode Hommelvik.

7 Brukerperspektiv/elevperspektiv: Viktig å tilby elevene skoletilbud med høy faglig kvalitet, og skolebygg som er tilrettelagt for moderne pedagogikk og som er flerbruksbygg. «Det krever en hel landsby å oppdra et barn». Denne tankegangen må ligge til grunn i både nye og gamle skolebygg. Det er behov for å avklare framtiden for Vikhammeråsen grendeskole, og rådmannen vil anbefale at det foretas en konsekvensutredning av ulike alternativ knyttet til skole- og barnehagestruktur Vikhammer/Vikhammeråsen. Barn og unge oppholder seg på skolen og i barnehagen i store deler av sin oppvekst. Skolens og barnehagens uteareal er derfor en særdeles viktig arena for å få sol, oppleve natur og grønt og få muligheter for fysisk aktivitet og lek. Det blir viktig å videreføre arbeidet med utemiljø på skoler og barnehager. Gode eksempler er uteanlegg ved Vikhammer skole og ved Sveberg skole. Påbegynt nærmiljøanlegg ved Saksvik skole er et godt eksempel på konkret samarbeid mellom frivillige og kommunen. Medarbeiderperspektiv: Viktig å bygge solide og gode fagmiljø og sørge for at skolene framstår som attraktive arbeidsplasser i Malvik. Personalets kompetanse og innsats er avgjørende suksessfaktorer når det gjelder elevenes læringsutbytte og kvalitet i skolen. Det må legges til rette for at hjelpetjenesten (PPT, helse, barnevern) lett kan samhandle med skolens øvrige personale. Ansatte i kulturskolen har behov for en felles arena for samhandling. Økonomisk perspektiv/samfunnsperspektiv: Endring av inntaksområder mellom Sveberg og Hommelvik vil gjøre at kapasitet Sveberg skole utnyttes bedre. Nye skoler må planlegges som flerbruksbygg som blir en møtearena i nærmiljøet, og det må planlegges for en eventuell framtidig utvidelse/omgjøring. Status barnehager i Malvik, mai 2013: Prosjektering ny barnehage Sandfjæra (Hommelvik sjøside) igangsatt. Planlagt ferdigstilt høst 2014, med plass til barn. Stor utfordring å få plass til alle barn med lovfestet rett fra Midlertidige lokaler Grønberg må benyttes til ny barnehage Sandfjæra er ferdigstilt høst Få søkere Mostadmark barnehage. Vikhammer Vestre barnehage har sterkt behov for nye lokaler. Barnehagen har stor søknad. Hommelvik barnehage har nedslitt bygg og spesielt problem med parkeringsareal. Barnehagebyggene er generelt av middels standard, med unntak av nybygde Vidhaugen barnehage. Norconsults anbefalinger barnehager: Størrelse: Mange små barnehager er økonomisk lite fordelaktig for kommunen. Små barnehager er også sårbare med hensyn til sosialt miljø for barna og for faglig og sosialt miljø for ansatte. For barna er det også vesentlig at flere voksne ser dem, slik man oppnår i større barnehager. Store barnehager skal også ha mulighet for skjerming, for de barna som trenger det. Derfor anbefales et prinsipp som sikrer at barnehagene er store nok, og vi anbefaler derfor at hver enkelt barnehage planlegges for barn. Lokalisering: Det er vesentlig å gjennomføre et prinsipp om at nye barnehager lokaliseres slik at det er lettvint for foreldrene å benytte offentlig kommunikasjon til arbeidet og at det etableres tilstrekkelig med parkeringsplasser for foreldre som ønsker å benytte offentlig transport ved transport til jobben. Samlokalisering: Ved planlegging av nye skoler og barnehager bør kommunen alltid vurdere mulig sambruk og flerbruk også for brukere utenfor kjernevirksomheten. Åpningstider: Vi ser ikke at alle barnehagene trenger å ha samme åpningstider, men at barnehagene kan tilby forskjellige åpningstider, for dermed å kunne tilby åpningstider i tråd med foreldrenes varierte arbeidstider uten at dette blir uforholdsmessig kostbart for kommunen. Rådmannens vurdering barnehager: Brukerperspektiv/barneperspektiv: Viktig med helhetstenking, legge til rette for at barn og foreldre møter riktig kompetanse og kompetente voksne i barnehagen.

8 Viktig å sikte mot god barnehagedekning i alle tre tettstedene, sånn at foresatte sparer tid ved levering og henting. Utbyggingstakt Sveberg vil bestemme når det vil bli behov for ny barnehage der. Viktig at barna får et likeverdig pedagogisk tilbud, ikke minst med tanke på overgang barnehage-skole. Nye barnehager må plasseres slik at det er lettvint å benytte offentlig kommunikasjon. Forskjellig åpningstid i barnehagene kan i første omgang settes på dagsorden i FAU og Samarbeidsutvalget i barnehagene. Medarbeiderperspektiv: Viktig å bygge solide og gode fagmiljø og sørge for at barnehagene framstår som attraktive arbeidsplasser i Malvik. Personalets kompetanse og innsats er avgjørende suksessfaktorer når det gjelder kvalitet i barnehagen. Det må legges til rette for at hjelpetjenesten (PPT, helse, barnevern) lett kan samhandle med barnehagens personale. Administrativ organisering av barnehagene må settes på dagsorden høsten 2013, med mål å evaluere nåværende struktur og komme med forslag til forbedringer. Økonomisk perspektiv/samfunnsperspektiv: Det vil lønne seg å avvikle de minste barnehagene, Mostadmark og Vikhammer Vestre. Nye barnehager må planlegges med tanke på sambruksmuligheter, og utvidelsesmuligheter. For å imøtekomme økte barnehagebehov bør nye barnehager bygges for barn. Rådmannens innstilling A. Grunnprinsipper 1. Skolenes og barnehagenes inne og uteareal skal være helsefremmende arenaer for variert aktivitet og opplevelser. 2. Skolene og barnehagene er flerbruksbygg. Kulturskolen, PPT og helsesøstertjenesten har naturlig tilhørighet i disse byggene. Det er lagt til rette for sambruk med andre tjenesteytere (f.eks. avlastningstilbud), kultur og frivillige lag og organisasjoner. 3. Det skal legges til rette for at minst 80% av skoleelevene går eller sykler til skolen. Skoleskyss skal reduseres. 4. Det skal legges til rette for innovative medvirkningsprosesser i videre utredninger og prosesser. 5. Løsninger som velges skal være økonomisk bærekraftige på kort og lang sikt. B. Ungdomsskoler: Alternativ A: 1. Det bygges ny ungdomsskole i Hommelvik. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Hommelvik. 2. Det bygges ny Vikhammer ungdomsskole. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Vikhammer. Alternativ B: Det bygges en felles ungdomsskole i Malvik. Skolen lokaliseres i tilknytning til Malvik videregående skole. C. Barnehager: 1. Det bygges ny sentrumsbarnehage Vikhammer. Plassering avgjøres i sentrumsplan Vikhammer. Barnehagen erstatter Vikhammer Vestre barnehage. 2. Mostadmark barnehage avvikles når barnehagekapasitet Hommelvik/Sveberg er tilfredsstillende. 3. Det settes i gang prosess med evaluering administrativ organisering av barnehagene D. Barneskoler:. 1. Det foretas en konsekvensutredning av forslag knyttet til Vikhammeråsen grendaskole: A. Legge ned skolen og overføre elevene til Vikhammer skole B. Etablere oppvekstsenter på Vikhammeråsen med skole og barnehage/r under samme ledelse. C. Videreføre Vikhammeråsen grendaskole som idag. 2. Framtidig behov for utvidelse Hommelvik skole ivaretas i sentrumsplan Hommelvik.

9 3. Plan for nærmiljøanlegg Saksvik revideres og tiltak fullføres 4. Inntaksområde skole vurderes justert mellom Sveberg og Hommelvik. E. Muligheter for alternative opplæringsarena, mottaksklasse minoritetsspråklige og mottaksskole ungdom bosatt på institusjon. Mottak og undervisningstilbud til minoritetsspråklige, med spesiell vekt på barn av arbeidsinnvandrere, utredes og legges fram for Oppvekst og kultur våren Vurdering av alternative opplæringsarena og mottaksskole ungdom på institusjon blir tatt med i forprosjekt til ny ungdomsskole/r. F. Finansiering Tiltak med finansiering innarbeides i økonomiplan. Behandling i Utvalg for oppvekst og kultur Ole Marius Holden AP fremmet følgende endringsforslag: Pkt. B. Ungdomsskoler: Alternativ B strykes. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Innstillingen med vedtatte endring ble enstemmig vedtatt. Innstilling til formannskapet i Utvalg for oppvekst og kultur G. Grunnprinsipper 6. Skolenes og barnehagenes inne og uteareal skal være helsefremmende arenaer for variert aktivitet og opplevelser. 7. Skolene og barnehagene er flerbruksbygg. Kulturskolen, PPT og helsesøstertjenesten har naturlig tilhørighet i disse byggene. Det er lagt til rette for sambruk med andre tjenesteytere (f.eks. avlastningstilbud), kultur og frivillige lag og organisasjoner. 8. Det skal legges til rette for at minst 80% av skoleelevene går eller sykler til skolen. Skoleskyss skal reduseres. 9. Det skal legges til rette for innovative medvirkningsprosesser i videre utredninger og prosesser. 10. Løsninger som velges skal være økonomisk bærekraftige på kort og lang sikt. H. Ungdomsskoler: 1. Det bygges ny ungdomsskole i Hommelvik. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Hommelvik. 2. Det bygges ny Vikhammer ungdomsskole. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Vikhammer. I. Barnehager: 4. Det bygges ny sentrumsbarnehage Vikhammer. Plassering avgjøres i sentrumsplan Vikhammer. Barnehagen erstatter Vikhammer Vestre barnehage. 5. Mostadmark barnehage avvikles når barnehagekapasitet Hommelvik/Sveberg er tilfredsstillende. 6. Det settes i gang prosess med evaluering administrativ organisering av barnehagene J. Barneskoler:. 5. Det foretas en konsekvensutredning av forslag knyttet til Vikhammeråsen grendaskole: A. Legge ned skolen og overføre elevene til Vikhammer skole B. Etablere oppvekstsenter på Vikhammeråsen med skole og barnehage/r under samme ledelse. C. Videreføre Vikhammeråsen grendaskole som idag.

10 6. Framtidig behov for utvidelse Hommelvik skole ivaretas i sentrumsplan Hommelvik. 7. Plan for nærmiljøanlegg Saksvik revideres og tiltak fullføres 8. Inntaksområde skole vurderes justert mellom Sveberg og Hommelvik. K. Muligheter for alternative opplæringsarena, mottaksklasse minoritetsspråklige og mottaksskole ungdom bosatt på institusjon. Mottak og undervisningstilbud til minoritetsspråklige, med spesiell vekt på barn av arbeidsinnvandrere, utredes og legges fram for Oppvekst og kultur våren Vurdering av alternative opplæringsarena og mottaksskole ungdom på institusjon blir tatt med i forprosjekt til ny ungdomsskole/r. L. Finansiering Tiltak med finansiering innarbeides i økonomiplan. Behandling i Formannskapet Randi Eikevik, AP, fremmet tilleggsforslag Høringsfristen settes til: Innen Tilleggsforslaget fra Randi Eikevik enstemmig vedtatt. Innstillingen med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret i Formannskapet M. Grunnprinsipper 11. Skolenes og barnehagenes inne og uteareal skal være helsefremmende arenaer for variert aktivitet og opplevelser. 12. Skolene og barnehagene er flerbruksbygg. Kulturskolen, PPT og helsesøstertjenesten har naturlig tilhørighet i disse byggene. Det er lagt til rette for sambruk med andre tjenesteytere (f.eks. avlastningstilbud), kultur og frivillige lag og organisasjoner. 13. Det skal legges til rette for at minst 80% av skoleelevene går eller sykler til skolen. Skoleskyss skal reduseres. 14. Det skal legges til rette for innovative medvirkningsprosesser i videre utredninger og prosesser. 15. Løsninger som velges skal være økonomisk bærekraftige på kort og lang sikt. N. Ungdomsskoler: 3. Det bygges ny ungdomsskole i Hommelvik. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Hommelvik. 4. Det bygges ny Vikhammer ungdomsskole. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Vikhammer. O. Barnehager: 7. Det bygges ny sentrumsbarnehage Vikhammer. Plassering avgjøres i sentrumsplan Vikhammer. Barnehagen erstatter Vikhammer Vestre barnehage. 8. Mostadmark barnehage avvikles når barnehagekapasitet Hommelvik/Sveberg er tilfredsstillende. 9. Det settes i gang prosess med evaluering administrativ organisering av barnehagene P. Barneskoler:. 9. Det foretas en konsekvensutredning av forslag knyttet til Vikhammeråsen grendaskole: A. Legge ned skolen og overføre elevene til Vikhammer skole B. Etablere oppvekstsenter på Vikhammeråsen med skole og barnehage/r under samme ledelse. C. Videreføre Vikhammeråsen grendaskole som idag. 10. Framtidig behov for utvidelse Hommelvik skole ivaretas i sentrumsplan Hommelvik.

11 11. Plan for nærmiljøanlegg Saksvik revideres og tiltak fullføres 12. Inntaksområde skole vurderes justert mellom Sveberg og Hommelvik. Q. Muligheter for alternative opplæringsarena, mottaksklasse minoritetsspråklige og mottaksskole ungdom bosatt på institusjon. Mottak og undervisningstilbud til minoritetsspråklige, med spesiell vekt på barn av arbeidsinnvandrere, utredes og legges fram for Oppvekst og kultur våren Vurdering av alternative opplæringsarena og mottaksskole ungdom på institusjon blir tatt med i forprosjekt til ny ungdomsskole/r. R. Finansiering Tiltak med finansiering innarbeides i økonomiplan. Høringsfristen settes til: Innen Behandling i Kommunestyret Lill Harriet Sandaune FRP fremmet følgende tilleggsforslag: D. Barneskoler. Nytt punkt 1D) Vikhammeråsen grendaskole videreføres og driftes videre etter modell som oppvekstsenter under egen ledelse. E. Muligheter for alternative ( ): Nytt kulepunkt: Det skal tilbys leirskoleopphold til alle elever på 6. eller 7. trinn i kommunen. Rakel S. Trondal SV og Anne Synnøve Mostervik AP fremmet følgende tilleggsforslag: Tillegg under: B. Ungdomsskoler: Nytt pkt 3: Det ses på muligheten for å bygge nytt bibliotek i Hommelvik samlokalisert med ny ungdomsskole i Hommelvik. Nytt pkt 4: Det ses på muligheten til å bygge et kulturbygg samlokalisert med en ny Vikhammer ungdomsskole. Dette skal erstatte Ytre Malvik Samfunnshus. Fredrik Øvergård V fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt til C. Barnehager. Det gis tilgang til at private aktører kan opprette og drifte barnehager. Per Walseth H fremmet følgende tilleggsforslag: Vedr. C. Barnehager: Kommunen tilbyr private aktører å stå for barnehageutbyggingen og drift. Mostadmark barnehage legges ikke ned, men tilbys privat aktør å drifte framover. Votering: Tilleggsforslaget fra Lill Harriet Sandaune falt med 14 stemmer mot 17 stemmer.

12 Tilleggsforslaget fra Rakel Trondal og Anne S. Mostervik ble vedtatt med 17 stemmer mot 14 stemmer. Tilleggsforslaget fra Fredrik Øvergård falt med 14 stemmer mot 17 stemmer. Tilleggsforslaget fra Per Walseth falt med 14 stemmer mot 17 stemmer. Vedtak i Kommunestyret A. Grunnprinsipper: 1. Skolenes og barnehagenes inne og uteareal skal være helsefremmende arenaer for variert aktivitet og opplevelser. 2. Skolene og barnehagene er flerbruksbygg. Kulturskolen, PPT og helsesøstertjenesten har naturlig tilhørighet i disse byggene. Det er lagt til rette for sambruk med andre tjenesteytere (for eksempel avlastningstilbud), kultur og frivillige lag og organisasjoner. 3. Det skal legges til rette for at minst 80% av skoleelevene går eller sykler til skolen. Skoleskyss skal reduseres. 4. Det skal legges til rette for innovative medvirkningsprosesser i videre utredninger og prosesser. 5. Løsninger som velges skal være økonomisk bærekraftige på kort og lang sikt. B. Ungdomsskoler: 1. Det bygges ny ungdomsskole i Hommelvik. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Hommelvik. 2. Det bygges ny Vikhammer ungdomsskole. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Vikhammer. 3. Det ses på muligheten for å bygge nytt bibliotek i Hommelvik samlokalisert med ny ungdomsskole i Hommelvik. 4. Det ses på muligheten til å bygge et kulturbygg samlokalisert med en ny Vikhammer ungdomsskole. Dette skal erstatte Ytre Malvik Samfunnshus. C. Barnehager: 1. Det bygges ny sentrumsbarnehage Vikhammer. Plassering avgjøres i sentrumsplan Vikhammer. Barnehagen erstatter Vikhammer Vestre barnehage. 2. Mostadmark barnehage avvikles når barnehagekapasitet Hommelvik/Sveberg er tilfredstillende. 3. Det settes i gang prosess med evaluering administrativ organisering av barnehagene. D. Barneskoler: 1. Det foretas en konsekvensutredning av forslag knyttet til Vikhammeråsen grendaskole: A. Legge ned skolen og overføre elevene til Vikhammer skole. B. Etablere oppvekstsenter på Vikhammeråsen med skole og barnehage/r samme ledelse. C. Videreføre Vikhammeråsen grendaskole som i dag. 2. Framtidig behov for utvidelse Hommelvik skole ivaretas i sentrumsplan Hommelvik. 3. Plan for nærmiljøanlegg Saksvik revideres og tiltak fullføres. 4. Inntaksområde skole vurderes justert mellom Sveberg og Hommelvik. E. Muligheter for alternative opplæringsarena, mottaksklasse minoritetsspråklige og mottaksskole ungdom bosatt på institusjon. Mottak og undervisningstilbud til minoritetsspråklige, med spesiell vekt på barn av arbeidsinnvandrere, utredes og legges fram for Oppvekst og kultur våren Vurdering av alternative opplæringsarena og mottaksskole ungdom på institusjon blir tatt med i forprosjekt til ny ungdomsskole/r.

13 F. Finansiering: Tiltak med finansiering innarbeides i økonomiplan. Høringsfristen settes til: Innen