MØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget SAKSLISTE 5/17 17/619 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) - FRAMTIDIG ORGANISERING

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen Dato Tid 19:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/17 17/167 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN /17 17/619 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) - FRAMTIDIG ORGANISERING 6/17 17/553 RAMMEPLAN FOR KULTURSKOLEN 7/17 17/250 VEDTEKTER FOR RAKKESTAD KULTURSKOLE 8/17 17/251 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV TILSKUDD OG GAVER TIL KULTURFORMÅL Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 14. mars 2017 Roger Olstad (s) Leder

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/167 Saksnr. Utvalg Møtedato 4/17 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den Side 2 av 15

3 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) - FRAMTIDIG ORGANISERING Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv B20 Arkivsaksnr. 17/619 Saksnr. Utvalg Møtedato 5/17 Kultur- og oppvekstutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune sier opp selskapsavtalen med Indre Østfold PP-tjeneste og etablerer en egen kommunal PP-tjeneste. Lovhjemmel Opplæringsloven 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune 1 og kvar fylkeskommune 1 skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. 2 Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Barnehageloven 19 c Pedagogisk-psykologisk tjeneste Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver for den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Bakgrunn Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en lovpålagt tjeneste som hver kommune og fylkeskommune skal ha. PPT kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. PPT skal hjelpe skole og barnehage i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, og sørge for utarbeidelse av lovpålagte sakkyndige vurderinger. (Opplæringsloven 5-6 og Barnehageloven 19 c). Side 3 av 15

4 Sak 5/17 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Indre Østfold er en interkommunal tjeneste for kommunene Eidsberg, Marker, Rakkestad og Trøgstad. Gjeldende samarbeidsavtale (se vedlegg) er sist revidert og vedtatt i de respektive kommunestyrer. Eidsberg kommune er vertskommune. Oppsigelsestiden på løpende avtale er et år med oppsigelsesfrist 1. august. Styret for PPT består av kommunenes skolefaglige ansvarlige. Daglig leder i PPTIØ rapporterer til styret, og er sekretær for styret. Styret er ansvarlig for at virksomheten drives i overenstemmelse med gjeldende lovverk og tilhørende forskrift innen de rammer som fastsettes av de samarbeidende kommuner. Styret rapporterer til rådmennene. Som det går fram av dokumentet/kunnskapsgrunnlaget Pedagogiskpsykologisk tjeneste (se vedlegg), har styret hatt flere treffpunkt med rådmennene de senere årene. På bakgrunn av dette ønsker rådmennene en sak til politisk behandling i de respektive kommuner. Et sentralt tema her er hvordan kommunenes framtidige PP-tjeneste kan rigges for å møte de kvalitetskjennetegn som opplæringslov og barnehagelov løfter fram: Både kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, og sakkyndighetsarbeid. Behov Rakkestad kommune trenger en PP-tjeneste som har kompetanse om «Rammeplan for barnehage» og «Kunnskapsløftet». PP-tjenesten må ha kunnskap om de lovverk som ligger til grunn for barnehage og skole. Tjenesten må ha erfaring og fagkunnskap om allmennpedagogikk og spesialpedagogikk fra hele oppvekstområdet fra barnehage til overgang til videregående skole. PP-tjenesten må kjennskap til barn/elevers læringsprosesser og hvordan utvikle gode læringsvilkår for barn og elever. En viktig del av arbeidet til en PP-tjeneste består av utredningsarbeid og utarbeidelse av sakkyndighetsarbeid for å si noe om barns rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven. Et annet viktig område er bistand i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å bedre legge til rette for barn og elever med særskilte behov. Rakkestad kommune har hatt en økning av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Rakkestad kommune ønsker å gjøre noe med denne tendensen. Rakkestad kommune har stor tro på å komme tidlig inn og avdekke «bekymringer» tidlig. En PP-tjeneste skal jobbe systemisk og forbyggende. Økonomi Rakkestad kommune bruker i dag ca. 2,2 millioner kroner på PP-tjenesten. Det tilsvarer ca. tre fagstillinger. Å etablere en egen kommunal PP-tjeneste vil gi tre fagstillinger. Det blir et lite fagmiljø. Rekruttering av fagpersonell er og blir utfordrende. Vurderinger Seksjonene Barnehage og Skole har tro på en PP-tjeneste som er ute i barnehager/skoler og veileder ledelsen og personalet på kompetanseutvikling og endringsarbeid. Et eksempel kan være at PP-tjenesten er i et klasserom og observerer lærere og gir veiledning/råd. Side 4 av 15

5 Sak 5/17 Eksempler på områder det kan gis veiledning i barnehage og skole på, er relasjoner, kommunikasjon, barns utvikling, lek, klasseledelse, vurdering, tilpasset opplæring, overganger, atferdsproblematikk, psykisk helse i skolen, skolevegring m.m. Rakkestad kommune er i gang med et stort prosjekt BTI, «Bedre tverrfaglig innsats», og her kan PP-tjenesten spille en viktig rolle. Det skal utarbeides en modell for det tverrfaglige samarbeidet og det skal utarbeides handlingsveiledere, og lages felles rutiner mellom ulike enheter i kommunen. PP-tjenesten må ha en tydelig rolle og mandat i utarbeidelse og utvikling av denne modellen, og tjenesten vil ha en viktig rolle med implementering og institusjonalisering av BTI modellen i Rakkestad kommune. En slik modell vil føre til at det skapes rom for en større helhetstenking om barns utfordringer. PP-tjenesten vil ha en viktig rolle i tverrfaglige samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter og ressursgrupper opprettet i regi av Rakkestad kommune. Rakkestad kommune har derfor behov for en PP-tjeneste som har nærhet til tjenestene. Det gir større tilgjengelighet og mer fleksibilitet i organisasjonen. Koordinering av tjenesten vil bedres og informasjon og kommunikasjon vil «flyte» bedre. Det fører til en bedre utnyttelse av ressurser og mer målrettet innsats. Rakkestad kommune ønsker en dreining fra sakkyndighetsarbeid til mer veiledning og har tro på at tidlig innsats og bedre innsats vil føre til at de ansatte ved PPtjenesten kan rette arbeidet sitt mot mer veiledning i barnehage og skole. Målet er at antall barn/elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning går ned, at saksbehandlingstiden /utredningsarbeidet blir kortere og at PP-tjenesten kan jobbe mer med kompetanseutvikling og utviklings- og endringsarbeid. Det vurderes å være en styrke for Rakkestad kommune hvis PP-tjenesten var en del av seksjon Barnehages og Skoles kvalitetsarbeid og styringssystemer. Felles planer, prosedyrer og rutiner samt felles kvalitetskjennetegn vil gi mer effektivitet, stabilitet og kontinuitet i arbeidet med på utvikle og vedlikeholde gode tjenester. PP-tjenesten bør derfor ha tilgang til de samme fagprogrammer som Barnehage og Skole bruker i forbindelse i spesialpedagogisk arbeid og de systemer som Rakkestad kommune bruker i forhold til dokumenthåndtering. Det vil gi alle tilgang til de samme saksopplysninger og dokumenter. Det vil gi bedre effektivitet og flyt i hverdagen. Dagens situasjon for PP-tjenesten Indre Østfold er at store deler av arbeidet er rettet mot utredningsarbeid og sakkyndighetsvurderinger. Seksjon Barnehage og hver enkelt skole har en fagperson som kontaktperson. Det har over tid vært ustabilt da våre fagkontakter av ulike årsaker har vært fraværende i kortere og lengre perioder. Enkelte skoler har opplevd lang saksbehandlingstid i enkeltsaker. Tjenesten har tidligere hatt utfordringer med å rekruttere fagpersonell og leder. I siste utlysning høsten 2016 var det imidlertidig mange gode kandidater. Et tilsyn på spesialundervisning i Rakkestad kommune i 2013 avdekket avvik på PPtjenestens arbeid med sakkyndige vurderinger og at tjenesten i meget begrenset grad hjelper skolene i arbeidet med kompetanseheving og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for elever med særlige behov. I dag er sakkyndighetene av meget god kvalitet, men arbeidet med kompetanseheving og organisasjonsutvikling kan bli bedre. PP-tjenesten har det siste halvåret vært stabilt på personalsiden. Midlertidig leder er på plass og sørger for at driften går som forventet. Side 5 av 15

6 Sak 5/17 Rakkestad kommune må ta stilling hvordan PP-tjenesten bør organiseres i fremtiden. Det er to alternativer. Fortsette med en interkommunal PP-tjeneste som i dag eller å etablere en egen kommunal PP-tjeneste. I kommunereformprosjektet besluttet Rakkestad kommune å fortsette som en selvstendig kommune. Sekundæralternativet var å slå seg sammen med Sarpsborg kommune. Eidsberg kommune har blitt en del av «alliansen mot vest». Den slår seg sammen med Askim, Hobøl og Spydeberg kommuner fra En kommunal PP-tjeneste er nødt til å være en del av større nettverk og/eller kompetansegivende miljøer. Det kan løses ved tettere samarbeide med spes-ped teamet i barnehage og spes-ped koordinatorer på skolene og at det kan etableres et samarbeid/nettverk med nærliggende PP-tjenester (Sarpsborg, Halden, Indre Østfold region, Askim region) En kommunal PP-tjeneste underlagt Barnehage og Skole kan gi utfordringer i forhold til mandat, roller, ansvarsfordeling og forventninger til at PP-tjenesten skal være et selvstendig organ. PP-tjenesten skal skrive uavhengige sakkyndighetsvurderinger uten påvirkning fra andre. En ny kommunal PP-tjeneste vil gi Rakkestad kommune en mulighet til å bygge ny forståelse og kultur i forhold til hva en PP-tjeneste skal bistå med i felles kvalitetsarbeid, skolering, gjensidige forventninger, organisasjonsutvikling og tverrfaglig samarbeid. Konklusjon Rådmannen ser de utfordringer som er beskrevet i vedlagte kunnskapsgrunnlag knyttet til ledelse, saksbehandlingstid og nødvendighet av større fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling. For å maksimere saksbehandlingstid, kompetanse- og organisasjonsutvikling og sakkyndighetsarbeid, er det rådmannens vurdering at det trengs et pedagogisk-psykologisk fagmiljø som har en størrelse og en kvalitet som står i forhold til disse lovpålagte oppgavene. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale at Rakkestad kommune sier opp selskapsavtalen med Indre Østfold PP-tjeneste. Rakkestad kommune bør etablere en egen PP-tjeneste som svarer til de forventninger Rakkestad kommune har til kvaliteten i tjenesten og samtidig ivaretar de føringer den har etter barnehageloven og opplæringsloven. Side 6 av 15

7 RAMMEPLAN FOR KULTURSKOLEN Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv A30 Arkivsaksnr. 17/553 Saksnr. Utvalg Møtedato 6/17 Kultur- og oppvekstutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar: 1. «Rammeplan for kulturskolen - Mangfold og fordypning» som førende for drift og utvikling av Rakkestad kulturskole. 2. Rammeplanen er grunnlag for utvikling av lokalt planverk i Rakkestad kulturskole. Vedlegg 1. Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning. Bakgrunn I september f.å. presenterte Norsk kulturskoleråd ny rammeplan for kulturskole i sin helhet. Den nye rammeplanen har fått navnet «Rammeplan for kulturskolen - Mangfold og fordypning» og er et veiledende dokument som ikke blir behandlet eller vedtatt av nasjonale politiske myndigheter. Årsaken til det er at lovfestingen av kulturskoler ikke sier noe om hvordan tilbudet skal gjennomføres (Opplæringsloven 13-6). Det er derfor kommunen og skoleeier selv som vedtar om planen skal være førende for sin kulturskole og at kulturskolen skal driftes og utvikles etter ny rammeplan. Den nye rammeplanen legger til rette for profesjonalisering, helhetstenking og for styrket evne til samarbeid internt og eksternt. Planen tar for seg kulturskolens samfunnsoppdrag, og den understreker at kulturskolen skal inngå i kommunens plandokumenter og være en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Planen tydeliggjør at det skal være et lavterskeltilbud. Samtidig skal det brukes ressurser på de som vil mye. Disse elevene skal kunne følges fram til et høyskolenivå. Det gir mangfold og fordypning. Planen omhandler videre kulturskolenes prinsipper og retningslinjer, fagplaner for det enkelte fag og et eget kapittel knyttet til kvalitetssikring. Planen vektlegger betydningen av høy faglig og pedagogisk kvalitet i alle tilbud og er et sentralt grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner. Det legges opp til at den enkelte kommune skal utvikle sin kulturskole med de rammer, lærere, samarbeidspartnere og elevgrunnlag den enkelte kulturskole og kommune har. Side 7 av 15

8 Sak 6/17 I ny rammeplan er det et sterkt fokus på kulturskolen som skole. Det gir kulturskolen en sterkere identitet og det styrker kvalitetsfokuset i videre utvikling. Det hever også legitimiteten for arbeidet med avklaring av skolens forventninger til elevenes innsats og foreldrenes oppfølging. I tillegg bidrar det til større utbytte av undervisningen for flere elever. «Rammeplan for kulturskolen - Mangfold og fordypning» vil være et godt verktøy for kulturskolen i Rakkestad kommune for å befeste sin aktivitet, og videreutvikle den til det beste for dagens og fremtidens barn og unge. Kulturskolen skal være en tradisjonsbærer og samtidig en initiativtaker til nytenkning og utvikling. Hjemmel Planen skal vedtas i kultur og oppvekstutvalget og kommunestyret. Andre faktaopplysninger Ny rammeplan legger opp til at den enkelte kommune skal utvikle sin kulturskole med de rammer, lærere, samarbeidspartnere og elevgrunnlag den enkelte kulturskole og kommune har. I 1950-årene ble de første kommunale musikkskolene etablert i Norge. Antallet kulturskoler økte kraftig fra 1985 og frem til Stortinget i 1997 vedtok å lovfeste at alle kommuner i landet skal ha et kulturskoletilbud, alene eller sammen med andre kommuner (Opplæringsloven 13-6). Kulturskolene skulle ikke bare ha musikkundervisning, men utvide tilbudet med minst ett fagområde til. Det er ikke lagt noen føringer for størrelsen på tilbudet, eller hvordan det utformes og gjennomføres. Det er derfor like mange forskjellige kulturskolemodeller og - tilbud som det er kommuner. Norsk kulturskoleråd utga rammeplanen «På vei til mangfold» i Planen fremsto i første rekke som en god veiledning for nye kulturskoler i utviklingen fra rene musikkskoler til kulturskoler. Tidligere planer har likevel vært lite konkrete og derfor vanskelig å bruke som et styringsdokument. Ny rammeplan er benevnt «Mangfold og fordypning» Norsk kulturskoleråd er en interesseorganisasjon for kommuner med kulturskole. Kulturskolerådet tar vare på kommunenes interesser med henhold til dette skoleslaget, ofte i et samarbeid med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Med utviklingsmidler fra Kunnskapsdepartementet har kulturskolerådet i perioden utviklet ny veiledende rammeplan for kulturskoler. Generell del (Kapittel 1 og 2) var ferdig i 2014 og ble da vedtatt på kulturskolerådets landsmøte. Fagplanene (Kapittel 3) var ferdigstilt i september 2016, sammen med siste kapittel som handler om kvalitetssikring. Planen vektlegger betydningen av høy faglig og pedagogisk kvalitet i alle tilbud og er et sentralt grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner. Side 8 av 15

9 Sak 6/17 Økonomi Det kreves høyere driftsbudsjett på Rakkestad kulturskole for å nå enkelte av målene i den nye rammeplanen. Dette blir et budsjett- og økonomiplanspørsmål. Samtidig er planens ambisjoner om høyere kvalitet i undervisningstilbudet basert på gode lokale planer, klare målsettinger og god kompetanse blant lærere og ledere. Dette jobbes det med. Administrasjonens vurdering «Rammeplan Mangfold og fordypning» er meget godt egnet som et overordnet dokument for kulturskolen i Rakkestad kommune. Planen tydeliggjør viktigheten av å forankre kulturskolens posisjon i kommunen, både som en selvstendig opplæringsinstitusjon og som et viktig ressurssenter i samarbeid med andre aktører innen kultur, helse, skole og det frivillige. Kulturskolen skal også fungere som et ressurssenter ut mot det frivillige kulturlivet som har stort mangfold i lokalsamfunnet. Ny rammeplan er godt egnet til å kunne systematisere og utvikle den virksomheten kulturskolen i Rakkestad kommune har i dag samtidig som den kan virke klargjørende og stimulerende for elever og foresatte som søker ulike typer tilbud. Planen beskriver også godt dagens virkelighet i kulturskolen, og bidrar på en fin måte til å strukturere og forankre nåværende aktivitet. Samtidig gir planen en retning for videreutvikling av de tre hovedansvarsområder for undervisningen bredde-, kjerne- og fordypningstilbud. I en videre implementering er det viktig at rammeplanen gir et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av lokalt planverk for kulturskolen for eksempel gjennom læreplaner for det enkelte faget og hver lærers undervisningsplaner. «Rammeplan for kulturskolen - Mangfold og fordypning» vil være et godt verktøy for kulturskolen i Rakkestad kommune til å befeste sin aktivitet og videreutvikle den til det beste for dagens og fremtidens barn og unge. Kulturskolen skal være en tradisjonsbærer og samtidig en initiativtaker til nytenkning og utvikling. Rammeplanen vil egne seg svært godt som grunnlag for drift og utvikling av kulturskolen i Rakkestad kommune. Den må i de videre prosesser implementeres i skolens virksomhet. Side 9 av 15

10 VEDTEKTER FOR RAKKESTAD KULTURSKOLE Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv A30 Arkivsaksnr. 17/250 Saksnr. Utvalg Møtedato 7/17 Kultur- og oppvekstutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar «Nye vedtekter for Rakkestad kulturskole». Vedlegg 1. Nye vedtekter for Rakkestad kulturskole Bakgrunn Rakkestad kulturskoles vedtekter ble forrige gang revidert i De har totalt sett fungert godt i Det er ønskelig med en enkel gjennomgang av dem samtidig med at de utvides med nye punkt 9 og 10: Punkt 9, I musikkfaget er utgangspunktet at elevene selv må ha instrument. Rakkestad kulturskole har også instrumenter til utleie. Leiesatsen fastsettes årlig i budsjett for Rakkestad kommune. Punkt 10, Familier med samlet inntekt på under 4G pr. år kan oppnå 50 prosent avslag i prisen på ett kulturskoletilbud pr barn. Rabatten gis etter søknad, og må dokumenteres med sist fastsatte selvangivelse. Punkt 9 og 10 gjelder fra Hjemmel Saken vedtas i Kultur- og oppvekstutvalget og Kommunestyret. Økonomidelen i punkt 9 og 10 vedtas som en del av budsjett 2018 og økonomiplan Side 10 av 15

11 Sak 7/17 Andre faktaopplysninger Kulturskolens samfunnsoppdrag har siden 1997 vært forankret i Opplæringslovens 13-6: Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. I Rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» står det: «Skoleeier har ansvar for drift av kulturskolen og for å sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringa». Helse- og miljøkonsekvenser Ingen. Økonomi Nye punkt 9 og 10 har økonomiske konsekvenser. Kostnadene blir behandlet som en del av budsjett 2018 og økonomiplan Administrasjonens vurderinger Punkt 9 Rakkestad kulturskole ønsker å gi mulighet for instrumentleie som et tilbud til elevene. Det har blitt etterspurt. Kulturskolen har kjøpt inn flere instrumenter som lånes ut. Dette må formaliseres ved en leieavtale og en leiepris. Vedtekter om instrumentutleie gir forpliktelser for kulturskole og leietaker. Det betyr at begge parter oppnår bedre oversikt over og kontroll med utstyret sitt. Leieforholdet blir mer formalisert. Det gir dessuten større utviklingsmuligheter for den enkelte elev og gruppe slik at mangfoldet dermed også kan bli større. Enkelte elever ved Rakkestad kulturskole er i dag nysgjerrig på nye og andre instrument. De ønsker likevel ikke eller kan ikke kjøpe det selv. Punkt 10 Det er ønske om å innføre en sosial profil på betaling i kulturskolen. Det vil si å gi et billigere tilbud til familier med lav inntekt. En sosial profil på betaling av kulturskoletilbud har vært etterspurt både av foresatte og folkevalgte. Kulturskolen skal være et tilbud til alle elever. Det vurderes derfor som riktig å ta inn dette som et eget punkt i vedtektene. Utover punkt 9 og 10 er det bare foretatt enkle korrigeringer av ordlyden i vedtektene. Det innebærer ingen endringer i innholdet i dem. Side 11 av 15

12 Sak 8/17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV TILSKUDD OG GAVER TIL KULTURFORMÅL Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv C00 Arkivsaksnr. 17/251 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/17 Kultur- og oppvekstutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar «Retningslinjer for tildeling av tilskudd og gaver til kulturformål. Vedlegg 1. Retningslinjer for tildeling av tilskudd og gaver til kulturformål. Bakgrunn Retningslinjer for tildeling av tilskudd og gaver til kulturformål ble sist gjennomgått i 2014 som sak nr. 2/14. Det er flere momenter som tilsier ny revisjon av ordningen i 2017: Ny søkedato for kommunale tilskudd. Ny søkedato for spillemidler. Støtte til lederutdanning skal kun gis til barn og unge. Kultur- og frivillighetspris skal utdeles annet hvert år. Utdeling av kultur og frivillighetspris skal skje i forbindelse med et egnet kulturarrangement som er åpent for alle. Jubileumsgaver til lag og foreninger justeres. Revidert informasjon om spillemidler. Hjemmel Saken skal vedtas i kultur og oppvekstutvalget og kommunestyret. Andre faktaopplysninger Retningslinjer for tildeling av tilskudd og gaver til kulturformål skal være et retningsgivende dokument for kommunens saksbehandlere, men det skal også fungere som informasjon til lag/foreninger eller andre. Vedtak om tilskudd til lag og foreninger er i henhold til arbeidsdelings- og delegasjonsreglementet delegert til rådmannen, og behandles etter rådmannens administrative delegasjonsreglement i kulturseksjonen. Ramme for kulturtilskudd samlet sett vedtas i kommunebudsjettet årlig. Side 12 av 15

13 Sak 8/17 Kulturtilskudd ytes til frivillige lag og foreninger som driver med kulturaktivitet inklusive idrettsformål. Tilskudd tildeles i henhold til vedtatte retningslinjer og på bakgrunn av søknad. Tilskudd til lag og foreninger kan gis til følgende formål: Aktivitetsstøtte. Vedlikehold/drift av egne lokaler/anlegg. Større utstyrsanskaffelser. Lekeplasser og andre nærmiljøtiltak. Islegging. Vedlikehold og oppkjøring av skiløype. Ved behandling av søknadene skal aktivitet som retter seg mot barn/ungdom og funksjonshemmede prioriteres. Andre grupper kan også prioriteres hvis det er i tråd med kommunens målsettinger og planverk. Søknadene behovsvurderes ved at egenkapital skal være en del av vurderingsgrunnlaget. I henhold til retningslinjene for kulturtilskudd, samt samarbeidsavtale mellom Rakkestad kommune og Rakkestad idrettsråd, er idrettsrådet rådgivende organ i tildelingen av tilskudd til idrett. Idrettsrådet gjør prioriteringer i sin innstilling etter NIFs fordelingsnøkkel som er basert på medlemstall. I tillegg til årlig tildeling av kulturtilskudd, behandles løpende søknader til andre formål i henhold til retningslinjene. Dette dreier seg om: Oppstartstilskudd nyopprettet lag eller aktivitet. Underskuddsgaranti/arrangementsstøtte til enkeltarrangementer. Lederutdanning for tillitsvalgte i lag og foreninger. Retningslinjene gir også føringer for saksbehandling av: Ledsagerbevis for funksjonshemmede. Gavepremier til norgesmestere og internasjonale mestere. Kultur- og frivillighetspris. Kulturstipend. Kommunale gaver ved jubileer og lignende. Dessuten er dette retningslinjer for saksbehandling av spillemidler. Dette følger et statlig styrt regelverk. Kommunenes saksbehandling er nå samordnet i Østfold fylkeskommune med felles retningslinjer og tidsfrister. Økonomi Tilskudd til lag og foreninger er alltid avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Tilskuddsstørrelsen behandles som en del av det enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering Side 13 av 15

14 Sak 8/17 Ny søkedato for kommunale tilskudd Søkedatoen ønskes flyttet fra 15. mars til 15. april. De fleste lag og foreninger har sine årsmøter mellom 1. januar og 1. april. Med tidlig søknadsfrist måtte mange vedlegg ettersendes da de ikke var ferdigbehandlet på årsmøtet. Dette medførte mye purring og ekstra arbeid. Nå kan saksbehandlingen komprimeres og pengene utbetales tidligere. Nye søkedatoer for spillemidler Fylkeskommunen har gjennom flere år forsøkt å samordne prosess og tidsplan for å forenkle opplæring, samarbeid og gi bedre tid til politisk saksbehandling av spillemidler. Det er lagt opp til en lengre periode med informasjon og samarbeid mellom søker og kommunen: April Seminar for søker. 1. juni Melde søknad til kommunen. August Rullering av anleggsplan. 1.september Søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. 1. oktober Frist for spillemiddelsøknad. 15. januar Kommunen oversender søknadene til fylket. Dette gir både søker og kommune bedre tid og mulighet for større forutsigbarhet i saksbehandlingen. Støtte til lederutdanning Alle lag og foreninger kunne tidligere søke støtte til medlemmer som var på lederutdanning. Rakkestad kommune ønsker å prioritere barn og unge, og vil derfor begrense tilskudd til lederutdanning til medlemmer som er mellom 14 og 25 år. Kultur- og frivillighetspris Kultur og frivillighetspris kan med nåværende reglement deles ut hvert år. Prisen ble opprettet i 1987 og er utdelt 25 ganger. Det er fire år uten tildeling. Prisen er ment å henge høyt, og både for mottaker og allmennhet og lokalsamfunn skal den oppfattes som en anerkjennelse og ære å bli tildelt. Det foreslås derfor utdeling annenhvert år heretter. Prisen har vært utdelt i tilknytning til kommunestyrets siste møte før jul. Det foreslås i det perspektiv som nevnt ovenfor å gjøre utdelingen i et egnet arrangement som er åpent for alle innbyggerne. Det vil gjøre utdelingen mer offentlig. Den vil ikke lenger finne sted i et lukket arrangement. Et egnet sted kan være forskjellig fra år til år avhengig av hvem som får prisen. Jubileumsgaver til lag og foreninger Summen på jubileumsgavene har vært uendret gjennom mange år. Det foreslås en justering som er mer tilpasset dagens nivå på jubileumsgaver. 10 år fra kr til kr år fra kr til kr Side 14 av 15

15 Sak 8/17 50 år fra kr til kr år fra kr til kr år fra kr til kr år fra kr til kr år fra kr til kr Tiltakene dekkes innen kulturbudsjettet. Side 15 av 15