Saksframlegg. FORPROSJEKT FOR DETALJREGULERINGEN AV TRANSPORTKORRIDOR VEST. PLANID K-kode: PLAN

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak: 14/ Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget FORPROSJEKT FOR DETALJREGULERINGEN AV TRANSPORTKORRIDOR VEST. PLANID K-kode: PLAN Rådmannens tilråding til vedtak: Randaberg kommune slutter seg til hovedprinsippene i forprosjektet. Forprosjektet skal danne grunnlag for videre arbeid med reguleringsplanen. Grunnlagsdokumenter: Vedlegg: 1. Forprosjekt for Fv. 409 Transportkorridor vest 2. Kart over parsellinndeling 3. Kart over veisystem 4. Normalprofiler 5. Kart over veisystemet på basiskart og flyfoto, 1: Kart over veisystemet på basiskart og flyfoto, 1: Kart over veisystemet på basiskart og flyfoto, 1:500 Andre dokumenter i saken: FSK-sak 26/11: høring av regionalplan KPU-sak 31/14: fastsetting av planprogram KPU-sak 40/15: forutsetninger for planleggingen/prinsippsak om 0-vekst KPU- sak 12/16: fylkestingets vedtak om planlegging av transportkorridoren KPU-sak 34/16: fylkeskommunens behandling av interpellasjon Bakgrunnen for saken: Regionalplan: Regionalplanen ble behandlet i FSK-sak 26/11, med følgende vedtak:

2 1. Randaberg kommune slutter seg til regionalplan for Transportkorridor vest og retningslinjene for utvikling av transportsystemet i korridoren. 2. Randaberg kommune anbefaler at alternativ Ny diagonal legges til grunn som trasé for Transportkorridor vest mellom Goa og E39 nord. 3. Det skal etableres 4 felts vei fra Kverntorget til E39 (delstrekning 6) Regionalplanen legger opp til 4 felt opp til Kvernevik torg, og 2 felt opp til E 39 Finnestad. Planprogram: Planprogrammet ble behandlet i KPU-sak 31/14. Det ble vedtatt: Kommuneplanutvalget, som utvalg for plansaker, fastsetter utkast til planprogram for fv. 409 Transportkorridor vest, i samsvar med plan- og bygningsloven Planprogrammet skal legges til grunn i det videre arbeidet med utforming av planforslag og konsekvensutredning. Randaberg kommune ber statens vegvesen se på mulighet for alternativ veitrase fra Kveranvik Ring til krysset Goaveien / Kyrkjeveien ved Fylkesvei 409, og da med særlig vekt på veitrase forbi Endrestø og Viste hageby. Nytt alternativ forslag må innbefatter både 2 og firefelts vei. Randaberg kommune ber Statens vegvesen utrede etablering av kulvert i nevnte område og / eller andre alternativer som skjermer eksisterende bebyggelse. Vegvesenet oppfølging av dette og andre vedtak er beskrevet i forprosjektet. Forutsetninger for planleggingen Randaberg: Vegvesenet sendte i oktober ut et notat om anbefalte prinsipper for videre behandling av transportkorridor vest. I Randaberg ble saken behandlet i KPU- sak 40/15, Det ble vedtatt følgende: Randaberg kommune støtter opp om Bypakkens mål om nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene. For å nå målet, må fv. 409 Transportkorridor vest dimensjoneres ut fra revidert trafikkgrunnlag basert på nullvekst. I Randaberg innebærer det 2 kjørefelt på hele veistrekningen. Randaberg kommune viser til at Bypakken ikke har en tydelig strategi for å legge opp til nullvekst i Randaberg, unntatt bompenger som virkemiddel. Kollektivsatsingen i Randaberg svarer ikke opp til den store utbygging av E39 og transportkorridoren, som begge vil gjøre bilkjøring i Randaberg mer effektivt enn i dag. Dette gjør nullvekst mer utfordrende for Randaberg og styrker også behovet for gode gang- og sykkelløsninger. I notatet legges det opp til en dobling av antall passasjerer på buss. Dette er ikke mulig med dagens kollektivtilbud og det forventes derfor en kraftig satsing på dette området når man legger til grunn en 2 felts løsning i Randaberg.

3 Randaberg Kommune forventer at det utarbeides et nytt arealregnskap før endelig trase vedtas for å sikre løsninger som i mest mulig grad ivaretar hensynet til matjord. Randaberg Kommune forventer at det legges til grunn Kulvert eller tunell i området forbi Hålandsvannet, eller at det tilrettelegges alternativ trase som ikke berører Endrestø/Viste Hageby. Dette av følgende årsaker: 1. Sikre innbyggerne tilgang til gode rekreasjonsområder ved Hålandsvannet. 2. Sikre grøntdrag ned mot Hålandsvannet. 3. Sikre innbyggerne mot støy. Randaberg Kommune ber Statens vegvesen se på støyproblematikk ved akselerasjon og oppbremsing av tungtrafikk som en følge av mulig etablerte rundkjøringer. For å gjøre nullvekstmålet mulig å nå, må planen legge godt til rette for andre trafikantgrupper. Det medfører blant annet en god løsning for gående og syklende langs hele traséen, også langs evt ny diagonal i Randaberg. Stavanger: Stavanger formannskap behandlet notatet , i sak 241/15. Det ble blant annet vedtatt: Stavanger kommune slutter seg til prinsippene for videre planlegging av transportkorridor vest, fylkesvei-delen, slik de framgår av vegvesenets anbefalinger i saken, bortsett fra strekningen fv 409 Kvernevik til E-39 i Randaberg/Finnestad. Kommunen mener denne strekningen bør ha en fire felts vei med eget felt for tungtransport og kollektivtransport, slik som på strekningen rv 509 fra Risavika og sørover. En planlagt økning av industriell næringsvirksomhet nordover langs byfjorden, samt et framtidig Rogfast, tilsier at det bør etableres god framkommelighet på denne strekningen, for tyngre næringskjøretøy i tillegg til forbedringen en 4 felts vei vil gjøre for framkommeligheten for kollektivtrafikken. Fylkeskommunen: Vegvesenets notat ble sendt til Rogaland fylkeskommune, sammen med sakspapirene fra Randaberg og Stavanger kommune. Fylkestinget vedtok følgende , sak 98/15: Rogaland fylkeskommune slutter seg til prinsippene for videre planlegging av transportkorridor vest, fylkesvei-delen, slik de framgår av vegvesenets anbefalinger i «Prinsippnotatet for fv. 409 Transportkorridor vest», med følgende endringer: - Ved planlegging av trasé mellom Kvernevik Nord til Finnestad, legges alternativ C i SVV sitt notat til grunn. - Det må legges inn gode sikringstiltak for de kollektivreisende som skal på / av bussen ved kryssing av vei. Alternativ C viser til et notat fra vegvesenet til fylkeskommunen, av , og gjelder følgende strategi:

4 Regulere 2 felt i tråd med prisnippnotatet, men ha en bestemmelse som hindrer fremtidig arealbruk i et areal øst for traseen (byggegrense) som reserverer arealet, men hvor ny reguleringsplan er nødvendig for realisering av 4-felt. Fylkestingets vedtak ble behandlet i KPU- sak 12/16: Fylkestingets vedtak om planlegging av Transportkorridor Vest tas til orientering. Interpellasjon: På bakgrunn av en interpellasjon vedtok kommunestyret følgende i sak 166/15: Randaberg kommune ber Rogaland Fylkeskommune vurdere den regionale planen for Transportkorridor vest på nytt for å sikre at det er gjort et riktig valg av trasé gjennom valg av ny diagonal i Randaberg. Dette spesielt sett i lys av nullvekstmålet for personbiltrafikken. Interpellantens begrunnelse og ordførerens svar følger saken. Interpellasjonen ble behandlet i fylkesutvalget i sak 66/16. I begge utvalgene er vedtaket som følger: Den i gjeldende reguleringsplanen for Transportkorridor vest viste traséen for fylkesdelen i korridoren tas ikke opp til ny vurdering. Kommuneplanutvalget behandlet saken i KPU-sak 34/16: Fylkesutvalgets behandling tas til orientering. Forprosjekt: Vegvesenet har nå laget et forprosjekt, som skal behandles i Randaberg og Stavanger. Forprosjektet skal anbefale løsning for vei- og geometrisystemet, og er sammen med politisk behandling et grep for å skape forutsigbarhet og raskere planprosess. Forprosjektet består av kart som viser hvordan veisystemet kan bli, og et dokument med beskrivelse av løsningen, vurdering av konsekvenser, med mer. Forprosjektet er oppsummert i grove trekk under, med et ensidig fokus på Randaberg kommune. Saksopplysninger: Beskrivelse av løsningen: I Randaberg er det planlagt 2 vanlige kjørefelt uten spesiell tilrettelegging for kollektiv- eller næringstransport. Langs hele veistrekningen er det lagt inn sykkelvei med fortau. Fra kommunegrensen opp til krysset ved Kyrkjeveien følger veien grovt sett dagens trase. Det er likevel noen endringer i veikurvaturen, særlig i partiet der veien er nærmest Hålandsvannet og i området syd-vest for ny rundkjøring ved Kyrkjeveien x Kverneviksveien. Fra Kyrkjevegen følger veien «ny diagonal» opp til Randabergveien.

5 Figuren under illustrerer grovt hvordan veisystemet er planlagt gjennom Randaberg. Figurene under viser hvordan bilveisystemet er planlagt i forhold til kryss, stenging av adkomster og hvordan traseen forholder seg til dagens vei.

6

7

8 Veien blir bredere enn dagens vei. Veibredden og bredde på fortau- og sykkelfelt er lik gjennom hele strekningen. Likevel varierer den totale bredden på veisystemet, fra 15,5 til 24 meter, på grunn av forholdene langs veien. Fra kommunegrensen opp til Kvernbekkveien er det smal rabatt, på grunn av nærhet til bebyggelse, kystlinje og kulturminner. Fra Kvernbekkveien til ny rundkjøring ved Kyrkjeveien x Kvernevikveien er rabatten utvidet til standard 3 meter, og på øst/syd- siden er det lagt en lokalvei. Lokalveien skal sikre at bebyggelsen langs veien har adkomst med bil, sykkel og gange i begge retninger, når dagens adkomster direkte ut til fylkesveien reguleres bort. Veien kan også brukes av søppelbilen og landbrukskjøretøy, og som nødløsning for utrykningskjøretøy dersom hovedveien skulle bli sperret.

9 Fra den nye rundkjøringen ved Kyrkjeveien x Kvernevikveien fortsetter vegen uten lokalvei på siden. Dagens koblinger for myke trafikanter, som bro fra Endrestø- og kulvert fra Kyrkjeveien til Hålandsvannet skal etableres på nytt. Det er planlagt to nye kulverter ved den nye rundkjøringen Kvernevikveien x Kyrkjeveien, for å sikre planfri krysning. Kryssing av sykkelveien forbi Kvernbekkveien og Varheiskjæringen vil skje i plan, med forkjørsregulering for syklister. Like syd for kommunegrensen er det planlagt en ny kulvert, som vil sikre bedre kobling mellom de to turveisystemene Hålandsvannet og kyststien rundt Nord-Sunde.

10 Vedtaket i fylkestinget om at det skal sikres mulighet for framtidig utvidelse til fire felt nord for Kvernevik Ring Nord, konkretiseres med en byggegrense i plankartet. I forprosjektet er grensen illustrert med en blåstiplet linje i kartene. Bussholdeplassen ved Kvernevika er tatt bort, siden den legger opp til kryssing av veien, og det er nokså kort avstand mellom dagens holdeplasser i området. Holdeplassene ved gangbroa til Hålandsvannet vil betjene hele området i det nye veisystemet. Dagens parkeringsplass ved turveien til Hålandsvannet, som ligger nær Kyrkjeveien x Kvernevikveien, er tatt bort. Til gjengjeld har parkeringsplassen inntil Hålandsvannet fått økt kapasitet. Her er det også satt av plass til sykkelparkering.

11 Forprosjektet tar utgangspunkt i rensing av alt vann fra vegen som renner ut til Hålandsvannet. Det kan gi behov for et åpent overvannsbasseng på ca. 1 daa i området mellom Kvernevikveien 139 og 143. Vurdering av konsekvenser: I forprosjektet er det gjort noen foreløpige vurderinger av konsekvenser, kort oppsummert under. Det blir ikke laget konsekvensutredning før behandling av reguleringsplanen. Trafikk: Alle trafikantgrupper vil få bedret framkommelighet og sikkerhet i ny situasjon. Kollektivtransporten får vesentlig bedre framkommelighet syd for Kvernevik Ring nord, men liten forbedring nord for Kvernevik ring. Eiendommer/bygninger: Det er ikke behov for å rive boligbygg i Randaberg. Noe bebyggelse like syd for krysset Kyrkjeveien x Kvernevikveien ligger i og nær framtidig veitrase, og må rives. Flere eiendommer langs veien må avgi areal til veien. Byggegrensen for ev. framtidig veiutvidelse vil medføre restriksjoner for utbygging for enkelte eiendommer langs strekningen. Landskap: I følge forprosjektet, vil veien i Randaberg ha størst konsekvens for landskapet i området fra Kvernevika og forbi Hålandsvannet. Langs ny diagonal kan veien lettere tilpasses terrenget, slik at skala og utforming ikke kommer i direkte konflikt med vegens omgivelser. Det mest konfliktfylte punktet langs denne strekningen er «Kvekertunet» like ved Kyrkjeveien, som harmonerer dårlig med veianleggets skala. Mulige avbøtende tiltak som kan vurderes er terrengmurer nordvest for rundkjøringen for å avgrense arealbeslaget som jordskjæringer gir på Kvekertunet. Forbi Hålandsvannet må det vurderes om felles adkomstveg for boliger nordøst for Ørnaberget må gis en tilkobling sørover til kryss ved Varheiskjæringen, eller om det er tilstrekkelig at disse eiendommene kun knyttes til ved Kvernevikveien x Kyrkjeveien. Jordbruksverdier: Tabellene under viser hvor store areal med jordbruksverdier som er beregnet til å bli bygget ned, permanent og midlertidig:

12 Ved en eventuell utvidelse til fire felt, ville det permanente arealbeslaget øke med ca. 13 daa fulldyrket jord og ca. 6 daa dyrkbar jord. Størst arealbeslag ville kommet på parsell 4, «ny diagonal». Redusert avstand mellom sykkelvei/fortau og kjøreveien ville gitt mindre forbruk av dyrket mark. Det er lagt inn 3 meters grøft etter gjeldende standardkrav, kontra 1,5 meter som ved Kvernbekkveien. Rabatt på 3 meter sikrer et mer robust overvannssystem og bedre trafikksikkerhet, selv om 1,5 meter regnes som «godt nok» ved 60 km/t. Smalere rabatt gir blant annet økt risiko for vann- og snøsprut og vindtrykk mot sykkelvegen og fortauet. Nærmiljø og friluftsliv: Vegvesenet vurderer tilgjengeligheten mellom boligområder vest og nord for vegen og turveien rundt Hålandsvannet for å bli opprettholdt som i dag. Med en ny undergang i Kvernevika bedres tilgjengeligheten til turområdet i dette området.

13 Naturmangfold: At vegen utvides medfører inngrep i Hålandsvannet ved Endrestø. Det tas sikte på å begrense inngrepene slik at fylling ikke blir nødvendig, men en forstøtningsmur i vannet/vannkanten blir sannsynligvis nødvendig. Vegvesenet antar at vegen kan legges innenfor det avsatte vegområdet i byggefasen. Den nye diagonalen blir lagt mellom ulike leveområder for rådyr. Det er ikke lagt til rette for spesielle tiltak for kryssing. Trafikkmengden blir forholdsvis lav og diagonalen blir bygget uten midtdeler, slik at rådyrene vil kunne krysse vegen. Prosjektet legger ikke opp til omlegging av Kvernbekken eller etablering av fisketrapp e.l., siden veien ikke kommer i direkte konflikt med bekken. Det vises til at overflateavrenning med fosforholdige jordpartikler til Hålandsvatnet under anleggsperioden vil være uheldig. Det må settes av nok plass i reguleringsplanen til rensebasseng/sedimentasjonsbasseng under anleggsperioden. Kulturminner og kulturmiljø: Veianlegget kommer ikke i direkte konflikt med SEFRAK- registrerte bygninger. Veien kommer i konflikt med 3 automatisk fredede kulturminner i Randaberg. Inngrep i kulturminnene vurderes som vanskelig å unngå. Ved kulturminne langs ny diagonal er hensynet til landbruk vektet høyere enn hensynet til kulturminnet. Veien er lagt slik at den kommer nær, men ikke ødelegger kulturminnet ved Kvernbekken Vedtak i KPU- sak 31/14 og 40/50: I forprosjektet har vegvesenet vurdert tidligere vedtak med føringer for utforming av veien. Kommuneplanutvalget har ved to anledninger gitt følgende føringer for arbeidet med veistrekningen forbi Endrestø og Viste Hageby: 1. se på mulighet for alternativ veitrase 2. utrede kulvert og/eller andre alternativer som skjermer bebyggelsen 1. Alternativ veitrase forbi Endrestø og Viste Hageby: Vegvesenet viser til den vedtatte regionalplanen for Transportkorridor Vest, som sier at veien skal følge dagens Kverneviksvei fram til Kyrkjeveien. Alternativ veitrasé anses derfor ikke som aktuelt å utrede. Vegvesenet viser også til vedtaket i fylkestinget , angående «ny diagonal», der det ble vedtatt at traseen for transportkorridoren ikke skal tas opp til ny vurdering. 2. Kulvert og/eller andre løsninger som skjermer bebyggelsen: Statens vegvesen har utredet kulvert forbi Endrestø og Viste Hageby. Kulvertløsninger frarådes, med følgende begrunnelse (oppsummering):

14 Kostnad for to- felts kulvert fra bakkenivå er beregnet å være 265 millioner kroner, eller 430 millioner kroner med fire felt. En kulvert fra dagens vei-nivå vil framstå som en «kalott» på grunn av en forventet utvendig høyde på minst 7 meter Ingen av boligene langs veistrekningen vil få utsyn mot Hålandsvannet. Det er utfordrende å få til universell utforming på tvers av kulverten. Sykkelvei og fortau må legges i en «sjakt» mellom boligområdet og kulverten. Kulvert medfører utfylling i Hålandsvannet Bevaringsverdig mur ved Kvernevikbekken må fjernes. Det er ikke mulig å knytte til boligområdet som kjører ut Kvernbekkveien uten å legge veien over kulverten. o Ledes veien mot Varheiskjæringen kreves større utfylling i Hålandsvannet. o Ledes veien mot Kvernevik Ring må beboerne i området betale bompenger for å kjøre til Randaberg sentrum. o Begge løsningene gjør det umulig å plassere bussholdeplasser på strekningen. Kulvertens lengde på over 500 meter gjør at den kan bli klassifisert som tunell. Da kan det komme krav om havarinisjer, rømningsveier, sikkerhetsutrusning o.a. Generelt vurderes kulvert som mer sårbart enn dagløsning. Det finnes ikke omkjøringsveger dersom kulverten må stenges, for eksempel ved tunnelbrann eller større ulykker. Det er også vurdert en løsning der kulverten senkes, for å lette konsekvensene for punktene om utsikt, landskapsvirkning og universell utforming: Kulverten må ha vanntett konstruksjon og permanente pumpeløsninger Krever store murkonstruksjoner og tiltak i området rundt Kvernevika, som er uheldig ut fra landskapshensyn. Kvernbekken ville måtte legges om. For nedsenket kulvert er kostnaden beregnet til 400 millioner kroner, eller 610 millioner med fire felt. Uten kulvert, legger vegvesenet til grunn at Endrestø og Viste Hageby skal støyskjermes iht. gjeldende regelverk. Det skal gjøres støyberegninger og utarbeides rapport med kartvedlegg for eksisterende og framtidig støybilde, som del av reguleringssaken. Figuren under viser kulverten i grått, og hvordan adkomstveien, vist med grønnstiplet linje, kunne ha blitt ved en kulvert på strekningen

15 Under vises snitt A til C fra figuren over: Oppfølging av andre vedtatte føringer eller tilbakemeldinger til planarbeidet: I sak40/15 ble det også vedtatt andre føringer og tilbakemeldinger, her oppsummert punktvis med vegvesenets vurdering i under-punkt: Planarbeidet skal baseres på nullvekst.

16 o Nullvekstmålet er lagt til grunn ved dimensjonering av veganlegget. Behov for gode gang- og sykkelløsninger. o Forprosjektet viser en stor forbedring og oppgradering av gang- og sykkelløsningene langs TKV. Det forventes en kraftig satsing på buss når man legger 2- feltsløsning til grunn i Randaberg. o Rutetilbudet er fylkeskommunes ansvarsområde. Rutetilbudet fra og med 2016 var på høring bla. i Randaberg og ble deretter vedtatt i Fylkestinget i oktober Det forventes et nytt arealregnskap før endelig trase vedtas, for å sikre løsninger som i størst mulig grad ivaretar hensynet til matjord. o Slikt arealregnskap inngår i kapittelet om naturressurser. Vegvesenet bes om å se på støyproblematikk ved akselerasjon og oppbremsing av tungtrafikk som en følge av mulig etablerte rundkjøringer. o Oppbremsing og akselerasjon vil vanligvis ikke registreres som en vesentlig endring i ekvivalent støynivå. Beboere kan likevel oppfatte det som noe mer belastende enn gjennomgående trafikk, pga. endringer i lydbildet. For å ta høyde for ev. mer-belasting fra rundkjøringer, kan dette kompenseres noe, ved å legge inn høyere hastighet i beregningsmodellen for støy. Rådmannens vurdering: Kommunens vedtak og innspill er fulgt tilfredsstillende opp i forprosjektet og/eller i vegvesenets tilbakemeldinger. Etter rådmannens vurdering, har vegvesenet oppfylt vedtaket om å utrede kulvert ved Endrestø og Viste Hageby, selv om det ikke er konsekvensutredet etter plan- og bygningsloven. En slik konsekvensutredning ville trolig ikke tilføre noe vesentlig i saken. Etter vegvesenets vurdering framstår den totale veiløsningen for området dårligere med kulvert og kulverten har negative konsekvenser for miljø, landskap, kulturminne og utsiktsforhold. Kulverten vil ikke kunne brukes som et grøntområde, men vil i stedet redusere det grøntarealet som er, samt kreve utfylling i Hålandsvannet. Skulle Kvernbekkveien bli lagt mot Kvernevik Ring, ville den virke inn på friområde/landbruk/bebyggelse i Stavanger kommune. Uten kulvert må det gjøres støyanalyse, og bygges støyskjerming etter lovkravet. Arealregnskapet for landbruk viser at det er i «parsell 3» det bygges ned mest landbruksjord. Dette er blant annet fordi det planlegges ny lokalvei på denne strekningen. Dette ville det også blitt behov for dersom veien skulle fortsette langs Kvernevikveien til E39, der det er mange adkomster på hver side av veien. Langs ny diagonal er det ikke behov for lokalvei. På grunn av at veien ikke har noen adkomster, åpnes det ikke opp for nye arealinngrep senere, med mindre veien skulle bli utvidet til fire felt.

17 Det har vært en egen avklaringssak på at veisystemet skal legge opp til nullvekst. At det ikke planlegges for fire felt er et viktig grep for dette. Samtidig kan ny diagonal og bedre veistandard likevel gjøre det enda enklere å velge bilen enn før. Dette er i stor grad kompensert for med at hele veistrekningen følges av sykkelvei med fortau. Framkommeligheten og standarden økes minst like mye for de myke trafikantene og forbi Endrestø blir det en vesentlig forbedring når sykkelveien legges utenom boligområdet. Rådmannen gjør oppmerksom på at forprosjektet ikke er behandlet like grundig som en reguleringsplan. Det betyr at rådmannens tilrår hovedprinsippene i forprosjektet og at det arbeides videre med disse. I den videre prosessen kan det fremdeles være behov for justeringer eller endringer i veitraséen og veisystemet. Saksbehandler: Eirik Sand Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Hvilke planer har dette konsekvenser for: Detaljregulering av transportkorridor vest Reguleringsplan for Endrestø Reguleringsplan for Endrestø nord Reguleringsplan for friområde langs Hålandsvannet Reguleringsplan for trafikksikring av Goa skole Reguleringsplan for forbindelsesvei mellom E39 og fv480 Kommuneplanen Særutskrift: Statens vegvesen