Universitets- og høgskolerådet UHR. Virksomhetsrapport 2005

Transkript

1 UHR Virksomhetsrapport 2005 s styre 6. februar av 16

2 INNHOLD 1 Forord Utdannings- og forskningspolitiske utfordringer... 4 Ny forskningsmelding... 4 Publisering og nytt finansieringssystem for forskning... 4 En ny formidlingskomponent... 5 Kvinner i forskning... 5 Karakterpaneler... 5 Universitetene og høgskolene må fortsatt ha et nasjonalt eierskap... 6 UHRs lederutviklingsprogram - dekanskolen... 6 Samarbeid mellom helse- og sosialfaglige organer innen UHR... 6 En felles språkpolitikk for uh-sektoren? Innspill til offentlige myndigheter Internasjonalt samarbeid Nordisk samarbeid Europeisk samarbeid s virksomhet Representantskapet Sekretariatet Nasjonale råd Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale fagråd Profesjonsrådene Mer informasjon av 16

3 1 Forord (UHR) legger med dette fram virksomhetsrapport for 2005, som inneholder en gjennomgang av noen av de viktigste sakene som har preget UHR. Ytterligere informasjon om dette og en oversikt over råd og utvalg finnes på uhrs hjemmeside: UHR utarbeidet også en årsmelding, som er den formelle rapporten for styrets arbeid i forhold til Representantskapet. Den trekker fram de viktigste forholdene vedrørende utvikling av UHR som system, som virkemiddel i nasjonal koordinering og som interessehevdingsorgan overfor Regjering og Storting. Årsmeldingen inneholder derfor en referanse til UHRs strategi og oppfyllelse av mål med virksomheten, samt formell økonomirapport. I 2005 har følgende elementer vært noen av våre viktigste utdannings- og forskningspolitiske utfordringer og utviklingssaker. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 2 i virksomhetsrapporten: Ny forskningsmelding Publisering og nytt finansieringssystem for forskning En ny formidlingskomponent Kvinner i forskning Karakterpaneler Universitetene og høgskolene må fortsatt ha et nasjonalt eierskap En felles språkpolitikk for uh-sektoren? Samarbeid mellom helse- og sosialfaglige organer innen UHR UHRs lederutviklingsprogram dekanskolen Arbeidet i forhold til Regjering og Storting er nærmere beskrevet i kap 3 med fokus på Statsbudsjettet, Ny felles lov for universiteter og høyskoler og en del sentrale høringssaker. UHR vil her spesielt trekke frem arbeidet med den omstridte åndsverksloven, der vi fikk gjennomslag for at Stortinget tilslutt forsvarte den ikke-kommersielle virksomheten ved universitetene og høgskolene. I kap 4 redegjøres for de viktigste utviklingstrekk i UHRs internasjonale representasjon og arbeid med internasjonalisering. UHR har for øvrig benyttet 2005 til å videreutvikle UHR som system. På basis av en selvevaluering gjennom 2004 har alle reglementer for råd og utvalg blitt revidert i Vi mener at UHR har fått godt gjennomslag for våre standpunkter i 2005, og mener at vi derved har bidratt til forbedringer i rammebetingelser og systemer for sektoren. Det er avviklet et antall seminarer og fellesmøter for sektoren, som gir operative møteplasser for erfaringsutveksling for aktuelle fag og fellesproblemstillinger. UHR vil med dette uttrykke en stor takk til alle i råd og utvalg og i sekretariatet for stort engasjement og stor innsats i Gunnar Stave Styreleder Ola Stave Generalsekretær 3 av 16

4 2 Utdannings- og forskningspolitiske utfordringer Ny forskningsmelding UHR var i likhet med resten av sektoren i all hovedsak fornøyd med St.meld.nr.20 ( ) Vilje til forskning, som ble vedtatt i Stortinget i april. Den nye meldingen om forskning er god i den forstand at den er omfattende, reflektert og gjenspeiler en bred forutgående prosess. Meldingen oppsummerer status og prosesser i ulike deler av sektoren og behandler problemstillinger institusjonene har arbeidet med over lang tid. Den er utformet på en måte som forskningsmiljøene kjenner seg igjen i, og det foreslås mange gode tiltak. UHR var mest kritisk til ambisjonsnivået i meldingen. Det at meldingen hadde et høyt ambisjonsnivå er positivt. En økning i Fondet for forskning og nyskaping er en god start og en måte å sikre stabil ressurstilgang over tid. Fondet gir dessuten frihetsgrader som andre finansieringskilder ikke gir. Men det gjenstår å se i hvilken grad fondsambisjonene lar seg realisere fullt ut i kommende budsjettprosesser. Målsettingen er 3 % av BNP. Ikke minst tviler UHR på at vekstambisjonene i privat sektor lar seg realisere innenfor rammen av tiltakene som er foreslått i meldingen. Med den næringsstrukturen vi har i Norge må den offentlige andelen av den samlede forskningsfinansieringen være høyere enn i mange andre land dersom vi skal nå samme nivå. Uavhengig av bidrag fra private aktører vil det bli nødvendig med sterkere offentlig innsats. Videre er det et politisk ansvar å finne frem til insentiver som kan utløse økning i private midler. Forslaget om at private gaver på minst 5 mill. skal utløse offentlige bidrag er godt, og det er mulig at den økte satsningen i offentlige midler i tillegg vil medføre en spin-off effekt også i det private næringsliv. Ut over dette ene forslaget gir meldingen få føringer. Det er derfor behov for å tenke enda mer nytt for å mobilisere privatkapital. UHR tok her til orde for en endring av fordelingen med at det offentlige bør stå for 1.4 prosent og det private 1.6 prosent, i stedet for det som ble vedtatt om at det skal være 1 prosent fra det offentlige og 2 prosent fra det private næringsliv. UHR understreket også at sektoren ville be om anledning til å komme tilbake til Stortinget i neste stortingsperiode med tilbakemelding om status i realiseringen av de ambisiøse målene som er fremlagt i denne stortingsmeldingen om forskning og om en mer konkret opptrappingsplan for norsk forskning. Les mer: Publisering og nytt finansieringssystem for forskning Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) ga i 2003 UHR i oppdrag å koordinere arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre. Rapporteringen inngår i en ny modell for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler til universiteter og høgskoler og erstatter den "gamle" modellen som hovedsakelig var basert på kriteriet antall førstestillinger i UoHinstitusjonenes budsjetter. Det overordnede målet for departementet har vært å stimulere til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til forskningsmiljø som kan dokumentere gode forskningsresultater (St.prp.nr.1, s. 121). Fordeling etter kriteriet vitenskapelig publisering ble første gang gjort med virkning for budsjettåret av 16

5 Det nye systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering er dynamisk, og UHR vil også i 2006 ha ansvaret for den faglige oppdateringen og justeringen av listene over vitenskapelige publiseringskanaler. Dette arbeidet vil bli fulgt opp av et publiseringsutvalg, som foreløpig skal fungere frem til Les mer: Se også kronikk fra Anne-Brit Kolstø, avgått prorektor ved Universitetet i Oslo, leder for UHR-prosjektet om vitenskapelig publisering og Gunnar Sivertsen, forsker ved NIFU STEP, konsulent for UHR-prosjektet om vitenskapelig publisering. Tema i kronikken var om norsk som vitenskapsspråk er verken mer eller mindre truet etter at Kunnskapsdepartementet har innført en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler. Les mer: En ny formidlingskomponent Utdannings- og forskningsdepartementet annonserte i St.prp.nr.1 ( ) et ønske om å få en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høgskoler. I den forbindelse fikk UHR på oppdrag fra departementet oppnevnt et formidlingsutvalg, ledet av Rektor Torunn Klemp, Høgskolen i Sør-Trøndelag Formidlingsutvalget foretok en hensiktsmessig avgrensing av formidlingsbegrepet og foreslo relevante indikatorer for å fange opp sentrale deler av formidlingsaktiviteten ved universiteter og høgskoler. 30. juni 2005 leverte utvalget innstillingen "Sammen om kunnskap". I St.prp.nr.1 ( ) skrev departementet at en vil arbeide videre med en egen komponenet for fomidling, og at det i den sammenheng vil være naturlig å gå videre med noen av de indikatorene som er foreslått av formidlingsutvalget, samt finne formålstjenlige indikatorer som tar opp i seg aktiviteter rettet mot nyskaping og innovasjon. Med bakgrunn i dette oppnevte UHR en styringsgruppe for Formidlingsprosjektet II. Gruppen skal overlevere sin sluttrapport 1. juli Også videreføringen blir ledet av Rektor Torunn Klemp, Høgskolen i Sør-Trøndelag Les mer: Kvinner i forskning Komité for integreringstiltak ble opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet i Komiteens mandat er å arbeide for integrering av likestilling i universitets- og høyskolesektoren. Professor Kari Melby leder komiteen. Sekretariatet er lagt til Universitetsog høgskolerådet. Egen årsrapport utarbeides av utvalget. Utvalget rapporterer til departementet Les mer: Karakterpaneler Til å overvåke bruken av den nye bokstavkarakterskalaen er det etablert nasjonale karakterpaneler for de ulike fag og fagområder ved universiteter og høgskoler. UHR ved de 5 av 16

6 nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale rådene er ansvarlig for å oppnevne disse karakterpanelene. En egen arbeidsgruppe nedsatt av UHR har utarbeidet anbefalte retningslinjer for de nasjonale karakterpanelene. I løpet av året har det blitt satt ned over 50 slike nasjonale karakterpanel. Karakterpanelene skal vurdere bruken av karakterskala med utgangspunkt i den verbale beskrivelsen som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, og man skal påse at hele bokstavkarakterskalaen brukes uavhengig av fagtradisjoner, fagnivå og institusjonstype. Dette for å sikre en felles forståelse av bruken av karakteren A, sikre en felles forståelse av skillet mellom E og F og sikre at karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. Les mer: Universitetene og høgskolene må fortsatt ha et nasjonalt eierskap UHR kom med et innspill om at institusjonene fortsatt må ha et nasjonalt eierskap. Innspillet kom i forbindelse med behandlingen av regionalmeldingen i Stortinget, og bakgrunnen var enkelte politiske signaler om at styringen og finansieringen av universiteter og høgskoler burde overføres fra nasjonalt til regionalt nivå. Dette er UHR sterkt uenig i, og påpekte at universitetene og de statlige høgskolene fortsatt må ha et nasjonalt eierskap. Vi la vekt på at forskning og høyere utdanning er avhengig av langsiktighet, og at det lett kan bli en salderingspost i arbeidet med å løse mer spesifikt regionale oppgaver. Samtidig er det i dag god utvikling i samhandling mellom universiteter og høgskoler og det regionale nærings- og arbeidsliv. De høyere utdanningsinstitusjonene er viktige bidragsytere til den regionale utviklingen og har vist et økende engasjement i utviklingen av sine regioner. Dette samarbeidet vil kunne styrkes ytterligere gjennom bruk av allerede eksisterende virkemidler uten at en endrer institusjonenes tilhørighet. UHRs lederutviklingsprogram - dekanskolen På bakgrunn av positive erfaringer med pilotprosjektet UHRs dekanskole, et lederutviklingsprogram for faglig-administrative ledere, igangsatte Universitets- og høgskolerådet et nytt lederutviklingstilbud høsten våren 2006 med dekaner ved universiteter og høyskoler, samt instituttledere ved de største institusjonene som målgruppe. Målet er å gi deltakerne økt kompetanse til å videreutvikle egen lederrolle. Det blir lagt hovedvekt på strategiske, faglige, personalmessige og økonomiske aspekter ved lederrollen. Programmet har 26 deltakere fra universitetene, høgskolene, kunsthøgskolene samt fra Diakonhjemmets Høyskole. Les mer: Samarbeid mellom helse- og sosialfaglige organer innen UHR For første gang ble det avholdt et møte mellom lederen og sekretærene i Nasjonalt fakultetsmøte i medisin, Nasjonalt fakultetsmøte i Odontologi, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap samt Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning. Målsetningen med møtet var å skape grunnlag for et godt samspill mellom UHRs enheter, og å hindre at ulike råd og møter overlapper hverandre unødig. Initiativet til møtet kom for å få til en ytterligere styrking av de fagstrategiske enhetenes offensive rolle i systemet, ved å finne fram til saker der en kan enes om felles utspill. Av sakene som ble presentert på møtet ble følgende saker valgt ut som svært aktuelle for videre samarbeid praksis, tilgang til pasientjournaler og skikkethetsvurderinger. 6 av 16

7 Private høyere utdanningsinstitusjoner medlemmer i UHR Den nye loven om universiteter og høgskoler gir i stor grad felles rammevilkår for alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner. Målsettingen er å samle høgre utdanning i en felles sektor, der kravet til faglige standarder skal danne grunnlaget for akkreditering. I denne situasjonen har UHR funnet det naturlig å åpne organisasjonen for private institusjoner. Som interesse- og samarbeidsorganisasjon er det viktig å skape en felles arena for alle akkrediterte institusjoner. UHR reviderte derfor vedtektene med basis i ny lov i mai På et møte i representantskapet i Stavanger ble Det teologiske Menighetsfakultet (vitenskapelig høyskole) og Diakonhjemmet Høgskole (privat høyskole) de første medlemmene fra privat utdanningssektor i UHR. En felles språkpolitikk for uh-sektoren? Universitet og høgskoler har som norske utdannings- og kulturinstitusjoner, internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling som en naturlig del av virksomheten. UHR ønsker å utarbeide en språkpolitikk som greier ut om de språklige utfordringene vi står overfor i spenninga mellom å være norske kulturbærere og internasjonale aktører. Et slikt initiativ ble også tatt fordi språkrådet la fram et forslag til handlingsplan for norsk språk, der stor vekt ble lagt på tiltak som kan sikre norskens stilling i et stadig mer internasjonalisert Norge. Det ble i perioden også foretatt en undersøkelse om språkkompentanse av NIFU, som ble finansiert av Norsk Språkråd, NFF og UFD og støttet av UHR. UHR har satt ned en arbeidsgruppe som skal undersøke undervisningsspråk i universitets- og høgskolesektoren. Arbeidsgruppen blir ledet av rektor Ernst Håkon Jahr, Høgskolen i Agder og skal på oppdrag frå UHR utarbeide framlegg til en språkpolitikk for universitets- og høgskolesektoren. Språkpolitikken vil kunne fungere som rettleiing med konkrete tilrådinger for institusjonene. Arbeidsgruppa er tenkt som en inspirasjon til universiteta og høgskolene sitt videre arbeid med problemstillingene, og bidra til auka forståelse om hvilken verdi språk har både på institusjons- og nasjonalt nivå. Arbeidet skal være fullført innen juni Innspill til offentlige myndigheter Storting og Regjering UHR opplever at kontakten med Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget har vært god. Kontakt med komiteen har funnet sted gjennom formelle høringsmøter i Stortinget og utover dette har UHR gitt flere innspill av både formell og uformell karakter til leder og enkeltmedlemmer i komiteen. UHR har også årlige møter med KUF-komiteen i Stortinget. Statsbudsjettet UHRs viktigste politiske innspill til Stortinget kommer i forbindelse med den årlige behandlingen av neste års statsbudsjett. Året var preget av stortingsvalget. Stortingsvalget førte til regjeringsskifte, og høsten var preget av at det ble lagt frem et forslag til statsbudsjett fra avtroppende regjering og deretter en tilleggsproposisjon av den påtroppende regjering. UHR var tilfreds med at Bondevik II regjeringen og utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet fulgte opp flere av de mest ambisiøse forslagene i stortingsmeldingen Vilje til forskning, som ble fremmet på våren. De foreslo å øke avsetningen til fondet til 100 mrd og avkastningen i fondet for forskning og nyskaping ville dermed bli 1,4 milliarder til 7 av 16

8 forskningsformål i Med dette forslaget ville vi vært på god vei med å nå målet for opptrappingsplanen for den offentlige forskningsinnsatsen fram mot UHR var også positiv til forslaget om å foreslå 350 nye rekrutteringsstillinger. Forslaget om nye stipendiater fra høsten 2006 var helt i tråd med den tidligere opptrappingsplanen til Stortinget. UHR var også fornøyd med forslaget til Regjeringen om at midlene til kvalitetsreformen i høyere utdanning på 1144 millioner kroner blir gjort permante. Men UHR understreket at den kommende evalueringen av reformen, vil vise om en slik finansiering er tilstrekkelig for å nå målet om bedre studiekvalitet. Evalueringen vil også gi den nye regjeringen en mulighet til å vurdere om de ulike komponentene i finansieringsmodellen har riktig innretning og gir gode nok insitamenter for å styrke forskningsinnsatsen i Norge. UHR hadde store forventninger til den nye Stoltenberg-regjeringen. Spesielt i forhold til at partiene i samlingsregjeringen ville følge opp sine merknader under behandlingen av forskningsmeldingen, der det het at Det må vedtas en forpliktende opptrappingsplan for den offentlige innsatsen og for størrelsen på Forskningfondet. I partienes regjeringserklæring fra 14. juli 2005 het det videre at de ville lansere en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen fram mot 2010, for å nå målet om tre prosent av BNP. UHR håpet derfor at den nye Stoltenberg-regjeringen allerede i forslag til statsbudsjett for 2006 ville legge frem et forslag til en forpliktende opptrappingsplan for å nå dette målet. UHR ba om at forskning måtte bli en hovedprioritet i forslag til statsbudsjett 2006, og ba om at en større del av den forventede økningen i forskningsinnsatsen burde gå direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. En slik omlegging er viktig for å bidra til å øke kvaliteten og bredden i forskningen og ivareta regional utvikling. UHR la også til at Norge er inne i en periode med en økning i antall 19-åringer med bortimot 20%. Samtidig vet vi at våre naboland utdanner en langt større andel av sine ungdomskull, og vi sakker akterut i forhold til Norden. Dette krever en sterkere satsing på studieplasser i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2006 fra den nye Stoltenberg-regjeringen ble forskning nedprioritert. Regjeringen foreslo å redusere veksten i Forskningsfondet med 25 milliarder kroner. I forslaget het det at Regjeringen ville øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 14 mrd. kroner, som vil gi en avkastning på om lag 525 mill. kroner i Fondet blir da på 50 mrd. Dette var 25 mrd lavere enn den tidligere regjeringen sitt forslag og ville innebære en reduksjon av avkastningen på 840 mill. kroner i En slik reduksjon i forskningsfondet var en klar svekkelse av forskningsambisjonene som lå i forslag til statsbudsjett for UHR beklaget derfor at den nye Regjeringen ikke fant å opprettholde den sterke satsingen på forskningsfondet. Men UHR var glad for at den nye Regjeringen har lyttet til sektorens ønske om at universitets- og høyskolesektoren får hovedansvaret for alle de 350 nye doktorgradsstillinger, men UHR konstaterte at ingen av de 100 stipendiatstillingene ble tildelt høgskolesektoren. UHR var videre glad for styrkingen av desentralisert utdanning med 20 mill, og at Regjeringen reverserte noen av de strukturtiltakene som ble foreslått av den tidligere regjeringen. Det var også positivt at Regjeringen foreslo 500 nye studieplasser innen lærerutdanningene. Men ingen av disse nye studieplassene ble lagt til studiesteder utenfor de større utdanningsbyene. 8 av 16

9 Regjeringen sa i sin programerklæring at den satset på høyere utdanning i regionene, men ingen av de nye studieplasser ble foreslått lagt til utdanningsstedene utenfor de større byene. Dette kan føre til en sentralisering av studieplassene innenfor lærerutdanningene, og kan ikke sies å være et bidrag til å styrke utdanningen i distriktene, slik målsettingen er i regjeringserklæringen. I den avsluttende behandlingen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, ble det ikke gjort vesentlige endringer i statsbudsjett for UHR fekk dermed ikke gjennomslag for en sterkere satsing på forskning i denne runden. UHR fikk gjennomslag i ny omstridt åndsverkslov UHR fikk gjennomslag i åndsverksloven, men hele saken startet ikke godt for UHR og sektoren. I innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er store deler av UHRs høringsuttalelse blitt kommentert. Men flere av våre anbefalinger ble ikke tatt til følge. I sentrale spørsmål som utstrekningen av kopiering til privat bruk, fribruksregler versus tvangslisenser for undervisning og forskning, spørsmålet om subsidiær nemdslisens, bibliotek-enes tjenesetetilbud i det sømløse bibliotek og spørsmålet om utvidet bruk av verk på Internett, tolket imidlertid UHR forslagene til komiteens innstilling til ny lov å være mer rettighetshavervennlig enn hva vi hadde håpet på. Vi ga derfor et innspill til komitéen om dette. Flertallet i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen forsvarte den ikke-kommersielle virksomheten ved universitetene og høgskolene. UHR var derfor svært fornøyd med at flertallet imøtegikk Regjeringen på viktige punkter i forslaget til endringer i åndsverkloven, slik at universitetene og høgskolene kan gjennomføre det samfunnsoppdrag som de er pålagt gjennom Universitets- og høgskoleloven. UHR mente at Stortinget dermed forsvarte den ikkekommersielle virksomheten ved universitetene og høyskolene. Dette er en utvikling som både er ønskelig og nødvendig for samfunnet. Komiteflertallet mente at når verk lovlig er lagt ut på Internett, er det gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne til andres ikke-kommersielle bruk. UHR var svært glad for dette, og for at komiteen understreket at åndsverk i rimelig grad kan benyttes til undervisning og forskning uten samtykke og/eller vederlag. UHR berømmet også flertallet i komiteen for at de påpekte at norske myndigheter generelt bør være varsomme med å gi lovbestemmelser som går ut over de minsteforpliktelser som følger av EØS-avtalen, og at en bør anvende unntaksreglene som direktivet åpner for. Det vil nå som før være åndsverklovens bestemmelser og opphavsmannens egne disposisjoner som setter rammene for i hvilken grad åndsverk kan benyttes. En tvisteløsningsmekanisme skal utredes av KKD og KD. Det var av stor betydning at Stortingsflertallet ved vedtakelsen av loven fastslo rettssituasjonen og la til rette for at universitetene og høgskolene kan utføre den samfunnsoppgave de er pålagt å sørge for kunnskapsspredning og forskning. Frembringelse og utnyttelse av åndsverk og andre beskyttede prestasjoner etter åndsverkloven står sentralt ved oppfyllelsen av disse samfunnsoppgavene. Utdannings- og forskningsdepartementet UHR har hatt en god dialog med departementet i perioden, og dette gjelder både den politiske ledelsen og embetsverket. Samarbeid og kontakt skjer gjennom ulike møter, seminarer og konferanser. Utover dette har UHR uttalt seg om ulike forslag, forskrifter, høringer og utredninger fra departementet. 9 av 16

10 UHR har gitt innspill på bl.a. følgende saker; Styringsgruppen for Den blå-grønne matalliansen, Strategier for digitale læringsressurser, BIBSYS framtidig organisering og oppgaver, Kunnskapsløftet, Fag- og timefordeling og Forslag til nye læreplaner for Kunnskapsløftet. UHR vil særlig trekke frem følgende innspill. Styringsgruppen for Den blå-grønne matalliansen: UHR mente det var riktig med en større integrasjon mellom F&U virksomheten innen havbruk og landbrukssektoren, men sluttet seg til Styringsgruppen om at dette bare burde skje i den grad det er hensiktsmessig. Innstillingen fra styringsgruppen forutsatte et sterkt og utdypet samspill mellom de relevante instituttene i den blå-grønne sektoren og universitetene. UHR var positiv til dette, og har tidligere gitt uttrykk for at regionale deler av institutt bør utvikles til universitetenes randsoneinstitutter (jf. UHRs delinnstilling til arbeidet med ny forskningsmelding om forholdet mellom instituttsektor og UoH-sektoren, 7. oktober 2004). Strategier for digitale læringsressurser: UHR mottok med interesse Strategier for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring. UHR var svært positiv til at det ble tatt et nasjonalt grep på dette området. Den fremlagte strategien fremstår som et fremtidsrettet dokument som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid på området. En fulltekstversjon av disse innspillene finnes på UHRs hjemmeside. 4 Internasjonalt samarbeid Nordisk samarbeid De fem nordiske rektorkonferansene etablerte i 1995 Nordisk universitetssamarbeid (NUS) for å lære av hverandres erfaringer innen høgre utdanningspolitikk, for å fremme nordisk samarbeid og for å koordinere nordisk innsats internasjonalt. I perioden vil NUS bli ledet fra Norge av UHRs styreleder, med generalsekretær som sekretær. Du kan lese mer om NUS her: Europeisk samarbeid UHR er medlem i EUA European University association, og leder og generalsekretær deltar i Councilmøter. Viktige saker har vært å videreutvikle EUA til en aktiv og sterk partner overfor EU og Bolognaprosessen. EUA har utviklet seg positivt siden sammenslåingen av to tidligere organisasjoner (i 2000), og EUA får nå rimelig godt gjennomslag for sine synspunkter. Glasgow declaration ble vedtatt i Glasgow 2. april 2004 som et innspill til Ministermøtet i Bergen med 34 prinsipielle standpunkter om høyere utdanning og forskning i Europa. Norge deltok med materiell og evalueringer til Trends IV rapporten som underlag til Ministermøtet i Bergen. Les mer om EUA her: Europarådets utvalg for høyere utdanning og forskning (CD-ESR). 10 av 16

11 Les mer om CD-ESR: Bologna-prosessen: Norge kom godt ut i landsrapporten (stocktaking report) i sammenligning med utviklingen i de øvrige 40 Bologna landene Les mer om Bologna-prosessen her: SIU ble skilt ut fra UHR pr som et eget forvaltningsorgan under UFD. UHR støtter SIU som serviceorgan for institusjonene i sektoren, og deltar i drøftings- og forhandlingsmøter for nye avtaler for NUFU og Norad stipend. UHR deltok i et utvalg som la frem et forslag til en strategi for å profilere Norge i utlandet som studie- og forskningsland. Det ble også etablert et nettsted som inneholder informasjon beregnet på internasjonale studenter og som er interessert i å se på Norge som mulig land å dra til for å studere eller undervise. På denne måten skal Norge skille seg ut fra andre nordiske og europeiske land, og bidra til at flere internasjonale studenter og lærere kommer til Norge i årene framover. Les mer her: Les mer om SIU her: UHR ble for første gang representert i det europeiske informatørsamarbeidet gjennom at informasjonsrådgiveren fikk styreplass i The Association of European Universities Public Relations and Information Officers (EUPRIO). 11 av 16

12 5 s virksomhet Representantskapet UHR ledes av et representantskap og et styre. Representantskapet er det øverste organ for UHR. I representantskapet sitter rektor og direktør ved samtlige av UHRs medlemsinstitusjoner, samt lederne for de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge. Representantskapet er en viktig arena for faglige og politiske diskusjoner for universitets- og høgskolesektoren. Universitetet for miljø- og biovitenskap var vertskap for det 11. representantskapsmøtet, som ble avholdt i slutten av mai. Hovedtema var regionalisering, ny lov og forskningsmeldingen. Universitetet i Stavanger var vertskap for det 12. representantskapsmøtet, som ble avholdt i slutten av november. Hovedtema var Samhandling med næringsliv, samfunnsliv og offentlig forvaltning. Styret Styret er det utøvende organ i UHR, og hadde i 2005 følgende medlemmer: Rektor Kirsti Koch Christensen (leder frem til 31. juli), Universitetet i Bergen Rektor Gunnar Stave (nestleder og leder fra 1. august), Høgskulen i Volda Rektor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole (våren) Rektor Sigmund Loland, Norges idrettshøgskole (høsten) Rektor Torunn Klemp Høgskolen i Sør-Trøndelag Rektor Sonni Olsen, Høgskolen i Finnmark Rektor Arild Underdal (nestleder høsten), Universitetet i Oslo Rektor Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen (høsten) Direktør Einar Eriksen, Universitetet for miljø- og biovitenskap (våren) Universitetsdirektør Hanne Harlem, Universitetet i Oslo (høsten) Høgskoledirektør Tor-Inge Dovland, Høgskolen i Akershus Leder Jørn Henriksen, Norsk studentunion Leder Njål Bele, Studentenes landsforbund (våren) Leder Øyvind Bakke, Studentenes landsforbund (høsten) Styret i UHR hadde 6 møter i 2004, og til sammen har styret behandlet 82 saker. Referat, høringsuttalelser og vedtak i sakene finnes på UHRs hjemmeside. Rektor Gunnar Stave fra høgskulen i Volda ble valgt til ny leder for Universitets- og høgskolerådet i Gunnar Stave er valgt for perioden , og han tar formelt over 1. august etter rektor Kirsti Koch Christensen frå Universitetet i Bergen. Dr. polit. i sosiologi Gunnar Stave har vore nestleiar i UHR frå UHR reviderte i løpet av året vedtektene som følge av ny felles lov for private og offentlige institusjoner og Den viktigste endringen var at de private høyere utdanningsinstitusjonene fikk tilgang til å bli medlemmer av UHR, når vi er underlagt samme lov. Hovedkriteriet for medlemskap er institusjonsakkreditering fra NOKUT. Det er også foretatt en totalrevidering og samordning av standardreglementer for de fagstrategiske enhetene. Det ble også foretatt en endring i den engelske betegnelsen av UHR. Den tidligere betegnelsen var Norwegian Council for Higher Education, og den ble endret til Norwegian Association of Higher Education Institutions. 12 av 16

13 UHRs formelle status: I 2002 endret UFD tilskuddet til UHR fra å være et generelt tilskudd over kap 281 til å bli et tilskudd med egen post (78). Dette vil si at UFD med denne endringen overførte UHR til en form for privat organisasjon med statstilskudd. UFD informerte ikke UHR eller HiO som regnskapsfører om konsekvensene av denne endringen. Denne saken kom opp med kort frist, og styret drøftet forskjellige former for organisasjonsmodeller. Et 18- organ var foreslått som en enkel og rask løsning for å imøtekomme Riksrevisjonens krav i denne omgang. Styret ønsket dette primært som en midlertidig løsning, og at de øvrige modellene skulle utredes videre før endelig beslutning. UHR gikk derfor inn i drøftinger med UFD og HIO om å etablere en midlertidig formell status for UHR. Endelig utredning og beslutning om organisasjonsform vil komme i Styret har også hatt møte med Forskningsrådets hovedstyre, som også UHRs forskningsutvalg deltok på. Styret tok opp bl.a. generell oppfølging av forskningsmeldingen, sammen med forskerskoler, EUs 7. rammeprogram og samarbeidet mellom Forskningsrådet og UHRs medlemsinstitusjoner. Sekretariatet Sekretariatet har i 2005 bestått av: Generalsekretær Ola Stave Underdirektør Guri Bakken Spesialrådgiver Ingvild Broch Seniorrådgiver Berit Hyllseth Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit Seniorrådgiver Kari Nyheim Solbrække (engasjert i KIF, fra august 2005) Rådgiver Arvid Ellingsen Rådgiver Rachel Glasser Rådgiver Tor Rynning Torp Rådgiver Mona Majgaard Rådgiver Johanne M. Kierulf (tom juni) Rådgiver Sigrid Tollefsen (fom august) Rådgiver Mari S. Rigstad Førstekonsulent Nina Widding Førstefullmektig Kari-Anne Pedersen Utvalgene UHR har sektorovergripende utvalg innen utdanning, forskning, administrasjon, bibliotek og museumsvirksomhet ved universitetene. I tillegg forvalter UHR to komiteer på vegne av UFD: Lærebokutvalget for høgre utdanning og en ny komité for integreringstiltak komite for kvinner i forskning. Utvalgene har en rådgivende funksjon overfor UHRs styre, representantskap og dets medlemsinstitusjoner i saker avgrenset i mandat og retningslinjer. Utvalgene har vanligvis trefire møter i året, og hvert utvalg behandler mellom 30 og 40 saker. Eksempler på saker er: Utdanningsutvalget: nasjonale karakterpaneler, konferanse om nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og læringsutbytte, terminologiprosjektet engelsk/norsk- norsk/engelsk, nye vernepliktregler, doble grader og gjenbruk av utdanning (arbeidsgruppe), nye læringsformer og pedagogiske tilbud, Pådriverforumet for funksjonshemmede, LMU-konferanse og nasjonale retningslinjer for godkjenning av studiepoeng etter utenlandsopphold. Forskningsutvalget: Strategi for forskning, Status i forskerutdanningen, St.m.nr.20 ( av 16

14 2005) Vilje til forskning, oppfølging av forskningsmeldingen Forskerskoler og Nærings- PhD og oppfølging av faglig utvalg for vitenskapelig publisering. Administrasjonsutvalget: Saker mellom UFD og UHRs administrasjonsutvalg, etablering av et Innkjøpsutvalg, mer effektiv statlig bygge- og eiendomsforvaltning-status og oppfølging, regnskapet for 2005 Kvalitetsforberedende tiltak, høring- Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor, CDM og implementering av spesifikasjon for utdanningsinformasjon og statsbudsjettet 2006 fellesmøte med beregningsutvalget. Bibliotekutvalget: NOKUT Kvalitetsvurdering av bibliotektjenester, digital avtalelisens Beredskapsgruppe fra UH bibliotekene, norsk inndeling av vitenskapsdisipliner - mulig revisjon, BIBSYS- fremtidig organisering, om lov om endringer i åndsverkloven med mer, bibliotekutredningen og etablering av åpne institusjonelle arkiv ved institusjonen - såkalte Open Access Archives. Museumsutvalget: REVITA-arbeidet ved universitetsmuseene, drøfting av forslag til mål og resultatindikatorer for universitetsmuseene, drøfting av ulike samarbeidstiltak mellom universitetsmuseene, herunder samarbeid om forskning, innsamlingspolitikk, digitalisering av samlingene, formidling og utvikling av museumsfaglige utdanningstilbud. Les mer om utvalgene på Utvalg Utdanningsutvalget Forskningsutvalget Administrasjonsutvalget Bibliotekutvalget Museumsutvalget Kvinner i forskning Lærebokutvalget Leder Viserektor Leiv Sydnes, Universitetet i Bergen Rektor Jarle Aarbakke, Universitetet i Tromsø Høgskoledirektør Olav Soleng, Høgskolen i Narvik Bibliotekdirektør Jan Erik Røed, Universitetet i Oslo Underdirektør Geir Strøm, Universitetet i Bergen Professor Kari Melby Professor Gro Hagemann, Universitetet i Oslo Nasjonale råd De nasjonale rådene skal samordne og styrke høyere utdanning og forskning innenfor utdanningsområdene helse- og sosialfag, lærerutdanning, teknologisk utdanning og økonomisk-administrativ utdanning. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål, etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen, fra UHR eller på eget initiativ. De nasjonale rådene er etablert etter avtale med UFD. De nasjonale rådene har vanligvis to-fire møter i året, og hvert råd behandler mellom 15 og 40 saker. Eksempler på saker er: Nasjonalt råd for lærerutdanning: Diskusjon om bruken av den nye karakterskalaen. Undersøkelse av karaktersetting for obligatorisk pedagogikkurs i lærerutdanningene. Informasjonsdeling og diskusjon om Kunnskapsløftet og regionale konferanser ifm dette. En rekke høringer, bl.a. til den nye barnehageloven og læreplanene under Kunnskapsløftet. Skikkethetsvurdering generelt og i de nye femårige, integrerte lærerutdanningene spesielt. Valg i 4. året i allmennlærerutdanningen. Nytt forskningsprogram rettet mot skolen og praksisfeltet. Vitenskapelig publisering og formidling. Forum for digital kompetanse. Internasjonaliseringsundersøkelse blant medlemsinstitusjonene. Lærerutdanningsprogram Sør-Nord. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning: Forskningsdokumentasjon, karakterer og 14 av 16

15 sensurering, Diploma Supplement, gode ingeniørfagmiljøer og ingeniørutdanninger hva er kriteriene?, rekruttering, praksis i sivilingeniørutdanningen, endringer realfag i grunnskolen og videregående opplæring, Matematikk-tiltak ved NTNU, overgangen til masterutdanning og studieprogrammer i ingeniørutdanningen. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning: Referansepaneler for helse- og sosialfagutdanning, reakkrediteringsprosjektet av sykepleierutdanning, betaling for praksisundervisningen i helse- og sosialfagene, sosionom og barnevernpedagogutdanningene: framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon, de tidligere bedriftsinterne videreutdanninger - AIO-utdanningene (anestesi, intensiv, operasjon), velferdsforskning, rapportering og stimuleringsmidler internasjonal utveksling og rapportering og stimuleringsmidler internasjonal utveksling. Nasjonalt råd for øk.-adm. utdanning: Utarbeiding av rapport om bruk av ny karakterskala i økonomisk-administrativ utdanning, etablering av testbase for de obligatoriske fagene i økonomisk-administrativ utdanning, gjennomføring av markedsføringskampanje, arbeid med nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering, mastergradsproblematikken, internasjonalisering. Les mer om rådene på Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutd (NRHS) teknologisk utdanning (NRT) lærerutdanning (NRLU) øk.-adm. utdanning (NRØA) Leder Dekan Inger Margrethe Holter, Høgskolen i Buskerud Viserektor Kjell E. Malvig, NTNU Dekan Bjørn Berg, Høgskolen i Hedmark Instituttleder Ole Gjølberg, Universitetet for miljø og biovitenskap Nasjonale fakultetsmøter De nasjonale fakultetsmøtene er samarbeidsorganer for universitetenes fakulteter og for tilsvarende enheter ved vitenskapelige og statlige høgskoler, og skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, UHR eller de nasjonale fagrådene som hører inn under fagområdet. Fakultetsmøtene kan også på eget initiativ ta opp saker. UHR har seks nasjonale fakultetsmøter som vanligvis har to-tre møter i året. Les mer om fakultetsmøtene på Det nasjonale fakultetsmøtet for Historisk-filosofiske fag Samfunnsvitenskapelige fag Realfag Juridiske fag Dekanmøtet i medisin Odontologiske fag Leder Dekan Petter Aaslestad, NTNU Dekan Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo Dekan Knut Fægri, Universitetet i Oslo Dekan Jon T. Johnsen, Universitetet i Oslo Dekan Nils Erik Gilhus, Universitetet i Bergen Dekan Pål Brodin, Universitetet i Oslo Lederne for de nasjonale fakultetsmøtene innenfor historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, realfag og medisin har også vært medlemmer i UHRs faglige utvalg for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. 15 av 16

16 Nasjonale fagråd De nasjonale fakultetsmøtene har overordnet ansvar for til sammen 36 nasjonale fagråd. De nasjonale fagrådene vil normalt være tilordnet et nasjonalt fakultetsmøte. Fagrådene kan også på eget initiativ eller etter anmodning fra andre faglige organer ta opp saker innenfor sitt virkeområde. Reglementene for de nasjonale fagråd er revidert. Nye oppgaver er tillagt rådene, bl.a om harmonisering av bruk av karakterer og nominasjon av kanaler for vitenskapelig publisering. Dette har medført at de nasjonale rådene har fått klarere oppgaver og klarere forhold til de nasjonale fakultetsmøtene. Funksjon, oppgaver og rapportering er forbedret igjennom Profesjonsrådene De fire profesjonsrådene på universitets- og høgskolenivå har til oppgave å samordne høyere utdanning og forskning innenfor profesjonsfagområder som ikke er organisert under nasjonale fakultetsmøter eller nasjonale råd. Profesjonsrådene skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen eller fra UHR. Profesjonsråd Arkitektur Designutdanning Farmasiutdanning Psykologiutdanning Leder Dekan Anne Grete Hestnes, NTNU Prorektor Birger Sevaldson, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Professor Thrine Loennechen, Universitetet i Tromsø Instituttleder Hroar Klempe, NTNU 6 Mer informasjon har adresse Pilestredet 46B, 0167 Oslo. Du kan nå oss på telefon og telefaks Felles e-post adresse er uhr@uhr.no og hjemmesiden har adresse Kontaktpersoner i : Leder, rektor ved Høgskolen i Volda, Gunnar Stave (kontortelefon ). Generalsekretær Ola Stave (kontortelefon ). Hvis du er interessert i mer informasjon om UHR, kan du finne dette på hjemmesiden. Der kan du finne ut mer om hvem som er medlemmer i styret, råd og utvalg. Du kan også finne daglige nyheter fra UHR og nyheter fra institusjonenes nettaviser. En komplett oversikt over offentlige høringsuttalelser (særutskrifter) og mer informasjon om UHRs internasjonale engasjement er også tilgjengelig på UHRs hjemmeside. For generell informasjon om ta kontakt med informasjonsrådgiver Arvid Ellingsen (kontortelefon ). Mer informasjon får du på UHRs hjemmeside: 16 av 16