UHRs virksomhetsrapport Universitets- og høgskolerådets representantskap 9. mai 2005.

Transkript

1 UHRs virksomhetsrapport 2004 Universitets- og høgskolerådets representantskap 9. mai 2005.

2 INNHOLD 1 Forord Utdannings- og forskningspolitiske utfordringer... 4 Ny forskningsmelding... 4 Nytt finansieringssystem for forskning... 4 En ny formidlingskomponent... 5 Harmonisering av karakterbruk - referansepaneler... 5 UHRs lederutviklingsprogram - dekanskolen Innspill til offentlige myndigheter Storting og Regjering... 6 Utdannings- og forskningsdepartementet Internasjonalt samarbeid... 9 Nordisk samarbeid... 9 Europeisk samarbeid Universitets- og høgskolerådets virksomhet Representantskapet Sekretariatet Utvalgene Nasjonale råd Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale fagråd Profesjonsrådene Mer informasjon... 15

3 1 Forord Universitets- og høgskolerådet (UHR) rapporterer fra virksomheten på en ny måte ved at vi legger fram en virksomhetsrapport (omtrent som tidligere) og en formell årsmelding. Virksomhetsrapporten gjøres tilgjengelig bare på våre nettsider. Virksomhetsrapporten inneholder en gjennomgang av noen av de viktigste sakene som har preget UHR i 2004, samt en oversikt over råd og utvalg med stikkord for de viktigste sakene i den enkelte enhet. Årsmeldingen er den formelle rapporten for styrets arbeid i forhold til Representantskapet. Den trekker fram de viktigste forholdene vedrørende utvikling av UHR som system, som virkemiddel i nasjonal koordinering og som interessehevdingsorgan overfor Regjering og Storting. Årsmeldingen inneholder derfor en referanse til UHRs strategi og oppfyllelse av mål med virksomheten, samt formell økonomirapport. I 2004 har følgende elementer vært noen av våre viktigste utdannings- og forskningspolitiske utfordringer og utviklingssaker. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 2. Å gi innspill til ny forskningsmelding Oppdraget med utvikling av underlaget for ny finansieringskomponent for forskning Ny formidlingskomponent Harmonisering av karakterbruk ved etablering av referansepaneler Dekanskole lederutviklingsprogram for faglig administrative ledere Arbeidet i forhold til Regjering og Storting er nærmere beskrevet i kap 3 med fokus på Statsbudsjettet, Ny felles lov for universiteter og høyskoler og en del sentrale høringssaker. I kap 4 redegjøres for de viktigste utviklingstrekk i UHRs internasjonale representasjon og arbeid med internasjonalisering. UHR har for øvrig benyttet 2004 til å arbeide med forbedringer og videreutvikling av UHR som system. Bl.a. var fokus på Representantskapsmøtet i november en begrenset selvevaluering om sterke og svake sider i vårt system, og dette har bidratt til arbeid med revisjon av vedtekter og organisasjonsstruktur. Det er også i 2004 utarbeidet og vedtatt strategi for Se Vi mener at UHR har fått godt gjennomslag for våre standpunkter i 2004, og mener at vi derved har bidratt til forbedringer i rammebetingelser og systemer for sektoren. Det er avviklet et antall seminarer og fellesmøter for sektoren, som gir operative møteplasser for erfaringsutveksling for aktuelle fag og fellesproblemstillinger.

4 UHR vil med dette uttrykke en stor takk til alle i råd og utvalg og i sekretariatet for stort engasjement og stor innsats i Kirsti Koch Christensen Styreleder Ola Stave Generalsekretær

5 2 Utdannings- og forskningspolitiske utfordringer Ny forskningsmelding UHR ga i 2004 flere innspill til den kommende forskningsmeldingen. Innspillene bygde bl.a. på resultat fra arbeidsgrupper nedsatt av forskningsutvalget innenfor områdene innovasjon, internasjonalisering, kunnskapsforvaltning og forskerutdanning. UHR mottok også en rekke innspill fra underliggende råd, utvalg og spesielt fakultetsmøtene. Representantskapsmøtet i Volda i mai 2004 sluttførte UHRs hovedinnspill til arbeidet med forskningsmeldingen. UHR har også levert et delinnspill til ny forskningsmelding vedrørende forholdet mellom UoH-sektoren og instituttsektoren. I denne blir det lagt vekt på at den norske instituttsektoren spiller en spesiell rolle i norsk forskning. Dagens sammensatte instituttstruktur har dels sammenheng med at norsk næringsliv driver forholdsvis lite forskning, dels at en del institutter også utfører forvaltningsoppgaver for offentlig sektor. Når arbeidsdelingen mellom UoH-sektoren og instituttene nå skal revurderes, må det skje på bakgrunn av forskjelligheten i instituttenes størrelse, faglige og næringsmessige orientering og rolle i det norske forskningssystemet. UHR mener at det er trekk ved utviklingen som tilsier en endring i dagens rollefordeling. Les mer: UHR har store forventninger til den nye forskningsmeldingen. Et viktig budskap fra UHR har vært at forskningspolitikken må ta hensyn til forskningens ulike begrunnelser: å forstå, å utfordre og å skape. Videre må prinsippet om forskningsbasert undervisning fastholdes for UoH- institusjonene. Og endelig må OECD-målet være et minimumsmål for kommende periode. På sikt bør den gjennomsnittlige nordiske forskningsinnsatsen erstatte OECD-målet for norsk innsats. UHR la også vekt på at forskningsresultater må bli åpent tilgjengelige ved at myndighetene aktivt støtter arbeidet for open access. Les mer: Nytt finansieringssystem for forskning UHR fikk i oppdrag fra UFD å koordinere arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre. Prosjektet er en videreutvikling av et mangeårig arbeid i universitets- og høgskolesektoren for å bedre dokumentasjonsgrunnlaget for forskning. Formålet fra departementets side har vært å utvikle et kvalitetsmessig bedre og mer pålitelig system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering som grunnlag for forskningskomponenten i budsjettene til universiteter og høgskoler. Hensikten er å få en mer resultatorientert premiering av forskning, og stimulere til økt forskningsomfang ved universiteter og høgskoler. Men dokumentasjonssystemet skal også kunne utnyttes fleksibelt i

6 andre rapportsammenhenger, i individuelle og institusjonelle publikasjonslister, i søknader, prosjektrapporter og evalueringer, og i årsrapporter og utadrettet informasjon. Prosjektets hovedresultater i form av forslag fra et faglig og et teknisk utvalg omfatter avgrensninger mht. registrering og inndeling av vitenskapelige publikasjoner samt avklaringer med hensyn til utformingen av det nye dokumentasjonssystemet. Prosjektet ga også følgende definisjon for vitenskapelig publisering: vitenskapelig publisering skalpresentere ny innsikt, være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning, være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den og være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering. Den samlede forskningskomponenten i finansieringssystemet vil bestå av elementer fra vitenskapelig publisering, doktorgradskandidater og eksternfinansiering av forskningsprosjekter. Les mer: En ny formidlingskomponent Utdannings- og forskningsdepartementet annonserte i St.prp.nr.1 ( ) et ønske om å få en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høgskoler. UHR har i den forbindelse fått i oppdrag fra departementet å foreta en hensiktsmessig avgrensing av formidlingsbegrepet og foreslå relevante indikatorer for å fange opp sentrale deler av formidlingsaktiviteten ved universiteter og høgskoler. Fristen for arbeidet er satt til 1. juli UHR oppnevnte i september et formidlingsutvalg med rektor Torunn Klemp, Høgskolen i Sør-Trøndelag, som leder. Informasjon om utvalgets arbeid er lagt ut på UHRs hjemmeside: Les mer: Harmonisering av karakterbruk - referansepaneler Til å overvåke bruken av den nye bokstavkarakterskalaen er det etablert nasjonale referansepaneler for de ulike fag og fagområder ved universiteter og høgskoler. UHR ved de nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale rådene er ansvarlig for å oppnevne disse referansepanelene. En egen arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet anbefalte retningslinjer for de nasjonale referansepanelene. I løpet av året har det blitt satt ned over 50 slike nasjonale referansepanel. Referansepanelene skal vurdere bruken av karakterskala med utgangspunkt i den verbale beskrivelsen som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, og man skal påse at hele bokstavkarakterskalaen brukes uavhengig av fagtradisjoner, fagnivå og institusjonstype. Dette for å sikre en felles forståelse av bruken av karakteren A, sikre en felles forståelse av skillet mellom E og F og sikre at karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. UHRs lederutviklingsprogram - dekanskolen UHR fulgte opp rektorskolen med en dekanskole - eller med andre ord et lederutviklingsprogram for faglige ledere ved våre medlemsinstitusjoner - som et pilotprosjekt. Målgruppen har vært dekaner ved universiteter og høgskoler, samt tilsatte instituttledere ved de største institusjoner. Programmet har som mål å bidra til at deltakerne videreutvikler egen lederrolle.

7 Programmets hovedelementer har bl.a. vært: viktige utviklingstrekk, nasjonalt og internasjonalt, herunder Kvalitetsreformen, kvalitetsarbeid, sentrale lover og regelverk faglig ledelse i en omstillingstid, herunder endringsledelse, ledelse i en kunnskapsbedrift, dekanrollen, organisasjonskunnskap, strategi- og utviklingsarbeid, samarbeid med studentene personalutvikling og personalledelse, herunder motivasjon, kommunikasjon og samarbeid, medarbeiderutvikling, etikk og ledelse, problemløsning og konflikthåndtering økonomiledelse herunder rammebetingelser, resultatbasert ledelse, budsjett som styringsinstrument og ekstern kontakt/kommunikasjon, herunder ivaretakelse av samfunnsansvar, nettverksbygging og nasjonalt, regionalt og lokalt samarbeid 3 Innspill til offentlige myndigheter Storting og Regjering UHR opplever at kontakten med Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget har vært god. Kontakt med komiteen har funnet sted gjennom formelle høringsmøter i Stortinget og gjennom eget møte med styret i Universitets- og høgskolerådet. Møtet ble holdt i lokalene til UHR. Hovedtema var Regjeringens forslag til ny lov om universiteter og høyskoler. Utover dette har UHR gitt flere innspill av både formell og uformell karakter til leder og enkeltmedlemmer i komiteen. Statsbudsjettet UHRs viktigste politiske innspill til Stortinget kommer i forbindelse med den årlige behandlingen av neste års statsbudsjett. UHR sendte et skarpt notat til Stortinget, som en reaksjon på Regjeringens forslag om nullvekst til forskning og et flatt kutt av studieplasser. UHR la vekt på at dette kunne true gjennomføringen av kvalitetsreformen, og svekke grunnforskningen. I sum ba UHR om Stortingets støtte til å bevilge 115 millioner kroner til opprettholdelse av antall studieplasser, økning av satsingen på forskning gjennom bl.a. nye stipendiatstillinger og opprettholdelse av årlig tilskudd til lærebøker innen høyere utdanning. UHR ga positiv støtte til Regjeringens forslag om opprettelse av tre nye landsdekkende såkornfond, som vi håper på sikt kan bidra til ny kunnskapsbasert arbeidskraft. Et slikt såkornfond ble senere også gitt til det nye universitetet i Stavanger. Det lyktes ikke UHR i denne omgang å få gjennomslag i Stortinget, med unntak av opprettholdelse av tilskudd til lærebøker innen høyere utdanning. Stortinget vedtok faktisk å kutte enda mer, gjennom reduksjon i tiltak til desentralisert utdanning for at Stortinget skulle få plass til studentstøtte. Tidligere samme år ble det også vedtatt kutt i revidert nasjonalbudsjett 2004 på om lag 52 millioner kroner. Måten dette er gjort på medfører at dette ikke bare er et kutt i 2004, men det vil bli et varig rammekutt. Kuttet vil føre til en reduksjon i lønns- og priskompensasjon for Dersom en også legger til grunn regjeringens forutsetning om reduksjon i studentopptaket vil det årlige omfanget av reduksjonen i basis- og studiepoeng vokse fra 78 mill i 2005 til 260 mill i UHR har derfor store utfordringer foran seg i inngangen til et valgår. Færre studieplasser

8 møter ikke fremtidens utdanningsbehov. Og i perioden vil det bli en økning i antall 19-åringer med bortimot 20 % i Norge, og søkningen fra denne gruppen har økt i de siste årene. Samtidig var det i 2004 flere kvalifiserte søkere enn noensinne, som ikke kom inn på ønsket studium. Satsingen på forskning vil også bli en sak som må settes på dagsorden i tiden som kommer. Nullveksten til forskning var overraskende og UHR hadde større forventninger til Regjeringens satsing på forskning enn det som faktisk ble foreslått i statsbudsjett for Regjeringen foreslo ingen styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen i Norge, og statsbudsjettet 2005 innebar en reell nullvekst til forskning. Regjeringen har ihvertfall på nåværende tidspunkt gitt opp å nå målet om at Norge skal øke FoU-investeringer til gjennomsnittlig OECD-nivå. Regjeringen har også kuttet i forskningsbevilgningen til Norges forskningsråd over UFDs budsjett. Ny lov om universitet og høyskoler UHR sin uttalelse til Stortinget i desember 2004 om Regjeringens forslag til ny lov om universitet og høyskoler var positiv. UHR merket seg at Regjeringens proposisjon langt på vei var i samsvar med det sektoren hadde meldt inn. UHR har merket seg spesielt at lovutkastet videreførte den autonomi som institusjonene har fått gjennom endringer i gjeldende lov. Forholdet mellom offentlige og private institusjoner er en hovedsak for den nye loven. UHR la vekt på at i forholdet mellom private og offentlige institusjoner er det viktig at prinsippene for egenbetaling formuleres slik at det ikke blir noen konkurransevridning. Gratisprinsippet er fortsatt et hovedkrav for de statlige institusjonene. UHR var i hovedsak også fornøyd med den balanse som ligger i lovforslaget og de begrensninger som legges på uttak av utbytte og mulighet til overføring av midler. UHR reagerte på at loven ikke åpnet for valgfrihet når det gjelder sentral styringsordning. Det foreslås riktignok at institusjonene skal kunne velge om rektor skal velges eller ansettes. Dersom rektor skal ansettes skal det være ekstern styreleder som oppnevnes av departementet. Blant UHRs medlemsinstitusjoner hersket det ulike syn på hva som var den beste styrings- og ledelsesformen. Men UHRs representantskap gikk inn for at det burde være valgfrihet for institusjonene på dette punktet og at institusjonene dermed burde få frihet til selv å velge sin organisasjons- og ledelsesstruktur innenfor de generelle rammene. UHR viste her spesielt til at i iverksettingsprosessen for kvalitetsreformen så har institusjonene vist at dagens styringsordninger er robuste, og at institusjonene kan samhandle godt med hverandre trass i ulike styringsformer. Les mer: Utdannings- og forskningsdepartementet UHR har hatt en god dialog med departementet i perioden, og dette gjelder både den politiske ledelsen og embetsverket. Samarbeid og kontakt skjer gjennom ulike møter, seminarer og konferanser. Utover dette har UHR uttalt seg om ulike forslag, forskrifter, høringer og utredninger fra departementet. UHR har gitt innspill på bl.a. følgende saker; Strategi for Nord-Amerika, Ryssdalutvalgets innstilling, Modernisering av Statens lånekasse, Maktutredningen, Forskningsmeldingen (herunder også om instituttsektoren), Opptakskrav allmennlærerutdanningen, Adgang til

9 innhenting av opplysninger i Lånekassen, Ny lov om utdanningsstøtte, Lovhjemling av etikkomiteer og Mal for standardkontrakt for oppdragsforskning. UHR vil særlig trekke frem følgende innspill. Opptakskrav allmenlærerutdanningen: UHR oppfordret til at det først ble utredet hvilken betydning skjerpede opptakskrav til allmennlærerutdanningen kunne få for fagmiljø, utdanningsinstitusjoner og studenter. Dersom ikke dette ble utredet, var UHR redd for at forslaget kunne få en rekke utilsiktede virkninger. UHR var redd for at flere lærerutdanninger i løpet av kort tid ville ha et redusert studietilbud, og i verste fall bli nedlagt. Innspill til strategi for Nord-Amerika: UHR uttalte at selv om den vesentligste økningen i internasjonalt samarbeid har skjedd i forhold til andre europeiske land, ser UHR det som svært viktig at det legges til rette for fortsatt og utvidet samarbeid med Nord-Amerika og Canada, og at nye tiltak følges opp med konkrete ressurser. UHR understreket også at det fra institusjonenes side ikke er rapportert om noen merkbar nedgang i samarbeidet med Nord- Amerika når det gjelder forskning, men at det oppleves som generelt vanskeligere å knytte utenlandske forskere og miljøer til norske institusjoner enn omvendt. Maktutredningen: UHR avgrenset uttalelsen til forhold som hadde betydning for makt- og demokratiforholdene sett i forhold til universitets- og høgskolesektoren i Norge. UHR kommenterte spesielt de kapitler som omhandlet folkestyrets forvitring og politikkens retrett, kjønnsmakt i likestillingslandet og innvandreres møte med Norge. En fulltekstversjon av disse innspillene finnes på UHRs hjemmeside.

10 4 Internasjonalt samarbeid Nordisk samarbeid De fem nordiske rektorkonferansene etablerte i 1995 Nordisk universitetssamarbeid (NUS) for å lære av hverandres erfaringer innen høgre utdanningspolitikk, for å fremme nordisk samarbeid og for å koordinere nordisk innsats internasjonalt. UHRs leder og generalsekretær deltar i NUS styringsgruppe. NUS har i 2004 avholdt 4 styringsmøter og avholdt en fellesnordisk konferanse i Åbo i august. Tema for konferansen var Forskningen i samfunnets tjeneste. Norske deltakere utgjorde en delegasjon på til sammen ca 30 personer fra ledelsen av UH-institusjoner, departement, Storting og Forskningsråd. NUS hadde i juni et fellesmøte med HRK-styret (Hochschulen Rectoren Konference i Tyskland). I 2004 ble også arbeidet med å etablere et Nordisk forskningsråd sluttført. NUS leder Gustav Bjørkstrand har vært sentral i hele utviklingen. Når Nordforsk ble etablert fra fikk NUS innstille 3 representanter til Nordforsk sitt styre. Nordforsk har sine kontorer i Oslo. Les mer: Europeisk samarbeid UHR er medlem i EUA European University association, og leder og generalsekretær deltar i Councilmøter. Viktige saker har vært å videreutvikle EUA til en aktiv og sterk partner overfor EU og Bolognaprosessen. EUA har utviklet seg positivt siden sammenslåingen av to tidligere organisasjoner (i 2000), og EUA får nå rimelig godt gjennomslag for sine synspunkter. EUA har fått ca 40 nye medlemmer i 2004, og består nå av 35 nasjonale rektorkonferanser og ca 700 høyere utdanningsinstitusjoner. Det har vært councilmøter i Budapest, Marseilles og Maastricht, samt diverse seminarer i løpet av året. Den viktigste rapporten fra EUA i 2004 er Trends IV. Som underlag for denne ble 62 institusjoner i 29 land besøkt i oktober og november av et evalueringsteam, med hovedspørsmål om hvordan den enkelte institusjon forholder seg til de 10 hovedelementene i Bolognaprosessen. Trends IV er en god rapport over utviklingen gjennom Europa, og Norge kommer svært godt ut i denne evalueringen. Det var UIB som ble evaluert i Norge. Trends IV blir presentert på Bolognaprosessens ministermøte i Bergen 19. og 20. mai Les mer: Bologna-prosessen har i 2004 vært høyt prioritert fra UFD. Generalsekretær har blitt innkalt til informasjonsmøter, og gitt innspill til departementets rapport til Bologna møtet i Bergen i mai Bologna Follow up group - BFUGs nestleder Jan Levy informerte om det pågående arbeidet på representantskapsmøtet i nov Norge har kommet heldig ut i Bolognaprosesssen fordi vi var tidlig ute med Mjøsutvalget og Kvalitetsreformen UFD gikk også inn i en forpliktelse overfor OECD i 2004 om at det skulle foretas en Thematic review of Tertiary education. I denne sammenheng er det utarbeidet en statusrapport som underlag for et evalueringsteam som besøker Norge i Rapport fra OECD er forventet sommer Tilsvarende gjennomgang skal OECD gjøre med flere av sine medlemsland i de kommende to år.

11 UHRs generalsekretær deltok på det årlige møtet i Europarådets utvalg for høyere utdanning og forskning i Strassbourg i september. SIU ble skilt ut fra UHR pr som et eget forvaltningsorgan under UFD. UHR er fortsatt kontraktspart for Norad og UD, men disse har akseptert at UHR delegerer gjennomføringen av forvaltningen til SIU. Norad har imidlertid også forutsatt at UHR deltar i forhandlinger om nye avtaleperioder, for å sikre engasjement og medvirkning fra UoH-institusjonene. Internasjonalisering får derfor et nytt innhold for UHR i kommende perioder, og det må derfor arbeides videre med ansvars- og oppgavefordeling og hvordan UHR skal bidra for at SIU skal bli et bedre serviceorgan for institusjonene i sektoren. Les mer: 5 Universitets- og høgskolerådets virksomhet Representantskapet UHR ledes av et representantskap og et styre. Representantskapet er det øverste organ for UHR. I representantskapet sitter rektor og direktør ved samtlige av UHRs medlemsinstitusjoner, samt lederne for de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge. Representantskapet er en viktig arena for faglige og politiske diskusjoner for universitets- og høgskolesektoren. Styret Styret er det utøvende organ i UHR, og hadde i 2004 følgende medlemmer: Rektor Kirsti Koch Christensen (leder), Universitetet i Bergen Rektor Gunnar Stave (nestleder), Høgskulen i Volda Rektor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole Rektor Torunn Klemp Høgskolen i Sør-Trøndelag Rektor Sonni Olsen, Høgskolen i Finnmark Rektor Arild Underdal, Universitetet i Oslo Høgskoledirektør Tor-Inge Dovland, Høgskolen i Akershus Universitetsdirektør Arne Benjaminsen, Universitetet i Tromsø (til ) Direktør Einar Eriksen, Universitetet for miljø- og biovitenskap (fra ) Leder Trond Enger, Norsk studentunion (til ) Leder Jørn Henriksen, Norsk studentunion (fra ) Leder Anne Marte Klubbenes, Studentenes landsforbund (til ) Leder Njål Bele, Studentenes landsforbund (fra ) Styret i UHR hadde 6 møter i 2004, og til sammen har styret behandlet 92 saker. Referat, høringsuttalelser og vedtak i sakene finnes på UHRs hjemmeside. Sekretariatet Sekretariatet har i 2004 bestått av: Generalsekretær Ola Stave

12 Seniorrådgiver Berit Hyllseth Seniorrådgiver Guri Bakken Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit Rådgiver Arvid Ellingsen Rådgiver Rachel Glasser Rådgiver Marit Johansen Rådgiver Mona Majgaard Rådgiver Johanne M. Kierulf Rådgiver Mari S. Rigstad Førstekonsulent Nina Widding Førstefullmektig Kari-Anne Pedersen Tidligere generalsekretær Per Nyborg har i 2004 vært leid ut til UFD som leder for Bolognasekretariatet. Utvalgene UHR har sektorovergripende utvalg innen utdanning, forskning, administrasjon, bibliotek og museumsvirksomhet ved universitetene. I tillegg forvalter UHR to komiteer på vegne av UFD: Lærebokutvalget for høgre utdanning og en ny komité for integreringstiltak komite for kvinner i forskning. I 2004 ble det tidligere studieutvalget nedlagt. Det ble utarbeidet mandat for et nytt utvalg som ble kalt utdanningsutvalget. Det nye utvalget startet sin virksomhet i sept Utvalgene har en rådgivende funksjon overfor UHRs styre, representantskap og dets medlemsinstitusjoner i saker avgrenset i mandat og retningslinjer. Utvalgene har vanligvis trefire møter i året, og hvert utvalg behandler mellom 30 og 40 saker. Eksempler på saker er: Utdanningsutvalget: anbefalte retningslinjer for de nasjonale referansepanelene, nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser på bokmål, nynorsk og engelsk, fusk plagiat, doble grader gjenbruk av utdanning, kvalitetssikringssystemer og implementeringserfaring, interaksjon mellom universiteter og høgskoler, norskengelsk/engelsk-norsk terminologi Forskningsutvalget: innspill til ny forskningsmelding, dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner, institusjonelle arkiver for åpen tilgang til vitenskapelige artikler (OAI se også under biblioteksutvalget), mal for standardkontrakt for oppdragsforskning, organisering av instituttsektoren, kartlegging av stipendiaters arbeidssituasjon og opptaksavtalen for PhDgraden. Administrasjonsutvalget: konferanse om "Rettigheter til forskningsresultater og undervisningsmateriale ved universiteter og høgskoler" som et ledd i UHRs behandling av andre innstilling fra Immaterialrettsutvalget: "Opphavsrettslige problemstillinger ved universitetene og høgskolene", første mønsteravtale på plass mellom UHR og BONO på vegne av UHRs medlemsinstitusjoner. Bibliotekutvalget: innspill til BIBSYS-rapporten om organisasjonenes framtidige organisering og oppgaver, kartlegging av universitets- og høgskolebibliotekenes rolle i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen, etablering av åpne institusjonelle arkiv ved institusjonen - såkalte Open Access Archives.

13 Museumsutvalget: gratis adgang til universitetsmuseene for skolebarn, samarbeid om rekrutteringstiltak, rettigheter til naturhistorisk materiale, status for arbeidet i Artsdatabanken, mål og resultatindikatorer for universitetsmuseene og ekstern finansiering behov for å samordne praksis rundt salg av tjenester m.m. Les mer om utvalgene på Utvalg Utdanningsutvalget Forskningsutvalget Administrasjonsutvalget Bibliotekutvalget Museumsutvalget Lærebokutvalget Kvinner i forskning Leder Viserektor Leiv Sydnes, Universitetet i Bergen Rektor Jarle Aarbakke, Universitetet i Tromsø Høgskoledirektør Olav Soleng, Høgskolen i Narvik Bibliotekdirektør Jan Erik Røed, Universitetet i Oslo Ass. universitetsdirektør Inger S. Lien, Universitetet i Oslo Professor Gro Hagemann, Universitetet i Oslo Professor Kari Melby, NTNU

14 Nasjonale råd De nasjonale rådene skal samordne og styrke høyere utdanning og forskning innenfor utdanningsområdene helse- og sosialfag, lærerutdanning, teknologisk utdanning og økonomisk-administrativ utdanning. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål, etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen, fra UHR eller på eget initiativ. De nasjonale rådene er etablert etter avtale med UFD. De nasjonale rådene har vanligvis to-fire møter i året, og hvert råd behandler mellom 15 og 40 saker. Eksempler på saker er: Nasjonalt råd for lærerutdanning: det nye finansieringssystemet og lærerutdanningenes økonomiske situasjon etter innføringen av dette, oppfølging av St.meld. Kultur for læring, informasjonsutveksling og samarbeid rundt Kunnskapsløftet, godkjennelse av ny arbeidsplan for perioden , med hovedpunktene; utdanningspolitikk, forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling, forsknings- og utviklingsarbeid og faglige utfordringer for lærerutdanningene. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning: rekruttering av ingeniørstudenter og organisering av ingeniørutdanning i Norge, karakterer - referansepanel, bachelor- og mastergrader i et internasjonalt perspektiv, veiledende retningslinjer for bruk av felles karakterskala ved ingeniør- og sivilingeniørutdanningen, studentpraksis, evaluering av forskningen i ingeniørfagene og rammeplan for ingeniørutdanning. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning: revidering av studietilbud - godkjente og akkrediterte sykepleieutdanninger, praksisundervisning i helse- og sosialfagutdanninger, utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, praksisstudier i sykehus, de forenklede rammeplanene for bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier- og vernepleierutdanningene er vedtatt, referansepaneler for helse- og sosialfagutdanninger og praksisundervisning i helse- og sosialfagene. Nasjonalt råd for øk.-adm. utdanning: markedsføring av studietilbudene i økonomi og administrasjon i Norge, portal med oversikt over statlige institusjoner med økonomiskadministrativ utdanning, plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, rammeplan for treårig revisorutdanning med tilhørende forskrift, matematikkfagets rolle i økonomisk-administrativ utdanning og ressurssituasjonen for de økonomisk-administrative utdanningene. Les mer om rådene på Nasjonalt råd for Leder Antall helse- og sosialfagutd. (NRHS) Dekan Inger Margrethe Holter, Høgskolen i Buskerud 29 teknologisk utdanning (NRT) Professor/viserektor Kjell E. Malvig, NTNU 30 lærerutdanning (NRLU) Dekan Bjørn Berg, Høgskolen i Hedmark 32 øk.-adm. utdanning (NRØA) Professor Ole Gjølberg, Norges Landbrukshøgskole 26

15 Nasjonale fakultetsmøter De nasjonale fakultetsmøtene er samarbeidsorganer for universitetenes fakulteter og for tilsvarende enheter ved vitenskapelige og statlige høgskoler, og skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, UHR eller de nasjonale fagrådene som hører inn under fagområdet. Fakultetsmøtene kan også på eget initiativ ta opp saker. UHR har seks nasjonale fakultetsmøter som vanligvis har to-tre møter i året. Les mer om fakultetsmøtene på Det nasjonale fakultetsmøtet for Leder Historisk-filosofiske fag Dekan Petter Aaslestad, NTNU Samfunnsvitenskapelige fag Dekan Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo Realfag Dekan Knut Fægri, Universitetet i Oslo Juridiske fag Dekan Hege Brækhus, Universitetet i Tromsø Dekanmøtet i medisin Dekan Nils Erik Gilhus, Universitetet i Bergen Odontologiske fag Dekan Magne Raadal, Universitetet i Bergen Lederne for de nasjonale fakultetsmøtene innenfor historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, realfag og medisin har også vært medlemmer i UHRs faglige utvalg for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Nasjonale fagråd De nasjonale fakultetsmøtene har overordnet ansvar for til sammen 36 nasjonale fagråd. De nasjonale fagrådene vil normalt være tilordnet et nasjonalt fakultetsmøte. Fagrådene kan også på eget initiativ eller etter anmodning fra andre faglige organer ta opp saker innenfor sitt virkeområde. Profesjonsrådene De fire profesjonsrådene på universitets- og høgskolenivå har til oppgave å samordne høyere utdanning og forskning innenfor profesjonsfagområder som ikke er organisert under nasjonale fakultetsmøter eller nasjonale råd. Profesjonsrådene skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen eller fra UHR. Profesjonsråd Leder Arkitektur Dekan Anne Grete Hestnes, NTNU Designutdanning Prorektor Birger Sevaldson Farmasiutdanning Professor Berit Smestad Paulsen Psykologiutdanning Professor Odd Havik

16 6 Mer informasjon Universitets- og høgskolerådet har adresse Pilestredet 46B, 0167 Oslo. Du kan nå oss på telefon og telefaks Felles e-post adresse er og hjemmesiden har adresse Kontaktpersoner i Universitets- og høgskolerådet: Leder, rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen (kontortelefon ). Nestleder, rektor ved Høgskolen i Volda, Gunnar Stave (kontortelefon ). Generalsekretær Ola Stave (kontortelefon ). Hvis du er interessert i mer informasjon om UHR, kan du finne dette på hjemmesiden. Der kan du finne ut mer om hvem som er medlemmer i styret, råd og utvalg. Du kan også finne daglige nyheter fra UHR og nyheter fra institusjonenes nettaviser. En komplett oversikt over offentlige høringsuttalelser (særutskrifter) og mer informasjon om UHRs internasjonale engasjement er også tilgjengelig på UHRs hjemmeside. For generell informasjon om Universitets- og høgskolerådet ta kontakt med informasjonsrådgiver Arvid Ellingsen (kontortelefon ).