FORSTUDIE UTVIKLING AV EN OPPLEVELSESBASERT BÅTRUTE MELLOM RØRVIK, LEKA OG BRØNNØYSUND

Transkript

1 FORSTUDIE UTVIKLING AV EN OPPLEVELSESBASERT BÅTRUTE MELLOM RØRVIK, LEKA OG BRØNNØYSUND JUNI 2014

2 Forord Denne forstudien er skrevet av prosjektleder Audhild Bang Rande fra Geoprosjektet (Vega,Brønnøy og Leka) og daglig leder Frode Lindberg i Kystriksveien Reiseliv på oppdrag for NYN Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal av Kystriksveien Reiseliv as. Vår hensikt har vært å få fram muligheter og peke på kritiske suksessfaktorer i forbindelse med en eventuell etablering av en hurtigbåtrute mellom Rørvik Leka og Brønnøysund. Steinkjer/Brønnøysund Juni, 2014.

3 Bakgrunn og tilnærming 20. mars 2014 inviterte NYN (Nyskaping og Utvikling Ytre Namdal) til et møte med ulike utviklingsmiljø på Sør-Helgeland for å diskutere utviklingsmulighetene og felles interesser som kan bidra til verdiskaping på tvers av fylkesgrensene og langs kysten. Tema for møtet var Mulighetsvinduet Sør-Helgeland og Ytre Namdal. De tydeligste prosjektene som er under utvikling er spesielt knyttet til infrastruktur og reiseliv. Her kan nevnes utviklingsprosjektet Trollfjell Geopark, reiselivsselskapet Kystriksveien Reiseliv og Foreningen Kystriksveien med bla. prosjektet Backpacker Kystriksveien (hvordan reise langs Kystriksveien med offentlig transport). Under møtet uttrykte forsamlingen et sterkt ønske om å få utredet mulighetene for å knytte regionene Ytre Namdal og Sør-Helgeland sterkere sammen ved å opprette en båttilbud mellom Brønnøysund og Rørvik. Formålet med denne analysen har vært å belyse mulighetene for å opprette et konkurransekraftig og kommersielt båttilbud mellom Brønnøysund og Rørvik, som skal testes sommeren 2015 eller Tilbudet skal ikke være en samferdselsbåt, men et reiselivsprodukt. Å avdekke kritiske suksessfaktorer har betydning for hvordan tilbudet skal utvikles og tilbys, og spørsmålet er om regionene har det som skal til? Vi har gjennomført intervju av viktige næringsaktører i begge regionene. Dette for å kartlegge næringslivets interesse og for å få gode innspill på utvikling av tilbudet. Næringslivets interesse og synspunkter vil ha betydning for den politiske oppfølgingen som eventuelt skal gjøres i etterkant av analysen. Vi har også hatt samtaler med kommuner og aktører som har drevet med lignende tilbud for å synliggjøre erfaringer og hva som skal til for å lykkes.

4 Reiselivet i regionen i dag Turisttrafikken i regionen preges i dag i stor grad av individuelt reisende på gjennomreise. De fleste reiser med egen bil, bobil, MC eller sykkel. I tillegg er det et stort innslag av fisketurister, spesielt på Namdalskysten. Kystriksveien-turistene (de individuelle rundreisende) som ofte kommer med egen bil, ønsker å oppleve kystkultur og vakker natur. Ofte er selve reisen målet. Den tradisjonelle bilturisten er ofte et par, 50+ uten barn. De besøker gjerne de viktigste severdighetene som for eksempel museum, galleri o.l. samt at de er opptatt av lokal mat. Denne målgruppen legger gjerne opp turen ut fra hva som er kjent. Verdensarven Vegaøyene og Torghatten er et eksempel på dette. Noen av disse søker også aktiviteter som sykkel og vandring. Vi ser en stadig økende interesse for en aktiv ferie («aktiv light»). Med økt etterspørsel og lokal tilrettelegging har man de senere årene fått en litt yngre og mer aktiv målgruppe som etterspør kajakk, sykkel og vandring. Denne type turist kan komme i egen bil, men kan like godt fly inn og leie bil/sykkel på stedet. Den mest brukte sykkelturen i dag går fra Brønnøysund, via Vega til Herøy/Dønna og Sandnessjøen/Brønnøysund. Sykkelturisme har vært et satsingsområde både på Helgelandskysten og Namdalskysten. Størst volum har man på Helgelandskysten hvor bla. sykkelutleie fra turistkontorene i Brønnøysund og Vega har fått et betydelig omfang. Det er etablert et eget konsept i samarbeid med Widerøe (Fly & Bike). I den forbindelse er det også etablert sykkelutleie i Rørvik og på Leka. I tillegg har både Sandnessjøen og Namsos sykkelutleie (og er en del av Fly & Bike konseptet). Regionen er per i dag ikke stor på vandring, men det foregår en rekke prosjekter for merking av turløyper i hele regionen. Dette er alt fra flere-timers turer til kortere «car-walks». Bla. gjennomfører Leka et større merkeprosjekt og i Brønnøy, Sømna, Bindal og Vevelstad vil det bli merket 20 stier etter den nye nasjonale merkemalen. Vega merket 8 stier for en tid tilbake. Namdalskysten og Sør-Helgeland er nokså like områder hva gjelder forutsetninger for utvikling av reiselivet. Både med tanke på natur og kultur. Regionene har vært sitt region- og kommunikasjonssenter, Rørvik og Brønnøysund.

5 Båtruter andre steder På Vega ble det i 2006 etablert et båtcruise i Vegaøyan verdensarvområde. Formålet var å opprette et forutsigbart formidlingskonsept knyttet til verdensarven og tilgjengeliggjøre øyværene for besøkende. Første året varte tilbudet i 8 uker og hadde avganger 5 dager i uka, på faste tidspunkter. Billetten inkluderte båt, guiding om bord på båten, guiding av vertskapet i øyværene samt mat. Vega Turistinformasjon var arrangør av turene som ble finansiert gjennom billettinntekter og et utviklingstilskudd fra Nordland fylkeskommune. Det har tatt tid å innarbeide tilbudet i markedet. Gjennom alle årene har arrangør vært avhengig av offentlig midler for ikke å gå i underskudd. I dag er tilbudet redusert til 3 dager i uka og har ekstern finansiering på inntil ,- avhengig av størrelsen på et eventuelt underskudd. Pris er 670,- for voksen. For ett år siden ble tilbudet lagt ut på online booking hos Kystriksveien Reiseliv og hos visithelgeland. Det har medført at i 2014 er det booket fulle båter allerede før sesongen. Dette gir større forutsigbarhet for arrangør og underleverandører. Dønna til Lovund - Lunderuta Prosjektet ble gjennomført i perioden med en årlig kostnadsramme på kr ,- Hensikten var å tilby en direkte rute mellom Dønna og Lovund (Lunderuta). En reise som ellers betinger at man må reise til Sandnessjøen for å ta hurtigbåt derfra. Målgruppen var spesielt syklister. Prosjektet ble gjennomført gjennom Partnerskapsprosjektet via Helgeland Regionråd, med bla. finansiering fra Nordland fylkeskommune. Helgelandske Trafikkselskap (Sandnessjøen) var operatør. Ruten ble avviklet pga av dårlig økonomi. Det var ikke mulig å få tilgang på statistikk (passasjertall) fra operatøren, noe som gjorde det vanskelig å vurdere hvor stor trafikken hadde vært og om det var grunnlag for videre drift. Generelt kan man si at etterspørselen var økende gjennom de tre sommersesongene. Hva ønsker næringslivet? For å få et inntrykk av hva næringslivet ønsker og mener om etablering av en båtrute mellom Brønnøysund og Rørvik, har vi gjennomført intervju av 10 utvalgte næringsaktører fra Rørvik, Leka og Brønnøysund. Vi har sammenfattet hovedmomentene og synspunktene fra samtalene: Tror du dagens gjester vil være interessert i et slikt tilbud Alle var svært positive til idéen. Dette vil bidra til at man åpner kysten igjen. Historisk sett har Namdalen hatt kontakt nordover. Spesielt innen fiskeri. At det skapes arbeidsplasser på tvers av fylkesgrensene er positivt. Næringen i Ytre Namdal føler seg beslektet med Sør-Helgeland og at man har mye av det samme tilbudene å tilby turistene. Alle har tro på at et slikt tilbud vil være intessant for sine gjester (unntatt de som primært har fisketurister). Ser dere potensialet i forhold til nye kundegrupper Med et slikt tilbud vil man tilgjengeliggjøre Leka på en bedre måte. Gjestene kan for eksempel ta fly til Brønnøysund og båt videre til Leka og Rørvik. Muligheter for pakking og samarbeid på tvers. Det finnes ikke andre alternativer enn fremtidig samarbeid. Vi må gi gjestene et innholdsrikt opplegg og flere grunner for å bli noen dager ekstra. Dette må settes i system. Noen ser

6 muligheter for å tilby et bredere produkt rent geografisk og mer spisset tematisk (f.eks. geologi). Kritiske suksessfaktorer mtp frekvens, ruteoppsett, pris, markedsføring, markedet, forankring. Tilgjengelighet er viktig og at tilbudet passer gjesten. Båten må ikke gå for sent på dagen. Prisen må ikke bli for høy. Opplevelsene på Leka må være bra og av høy kvalitet. Nok volum er en kritisk suksessfaktor. Jo flere tilbud som sys sammen, jo større muligheter for å lykkes. Partnerskap: kan det være en ide at overnattingsplassene tilbyr redusert pris på båtbilletten for å skaffe seg gjester, der de går inn og sponser det mellomværende. De fleste var positive til det. Noen sa at det vil være viktig at gjestene blir minst 2 netter. Forslag til aktivitet på båten. En guide på båten som er kunnskapsrik og engasjert. Naturen i seg selv er så mektig og innholdsrik at det ikke må bli for mye aktivitet på båten. Tror dere gjestene kan være villige til å betale rundt kr. 650,- for båtbillett? Ingen var negativ til den foreslåtte prisen. Hva er mulighetsrommet? Et transporttilbud eller en opplevelsesbåt? Vi ønsker å belyse noen enkle teorier for å synliggjøre mulighetene for å skape trafikk og et attraktiv båttilbud. Trenden blant dagens gjester er at de er individualister og betalingsviljen er stor for kundetilpassede opplevelser. Fra at reiselivet var en del av en serviceøkonomi der kundene var mest opptatt av god service og kvalitet, er man over til opplevelsesøkonomi. I opplevelsesøkonomien betaler man ikke for råvarer eller servicetjenester, men for muligheten til å oppleve noe meningsfullt og noe som er verdt å huske. Kun god service er ikke nok for den gode opplevelsen. Når produktet + service + opplevelse er satt i system og gjerne kundetilpasset, så er grunnlaget godt for at kunden får meningsfulle opplevelser.

7 Figuren viser de aktørene som ligger lengst til venstre hjørne og som konkurrer på pris. Flybransjen er et godt eksempel på dette. De som klarer å posisjonere seg oppe i høyre hjørne, kan ta ut en høyere pris og konkurrere mer på innhold. De som havner i midten med et halvgodt produkt til en høy pris havner i «dødens posisjon». Hvilke ambisjoner skal man ha for et båttilbud mellom Brønnøysund og Rørvik? Hvor i figuren skal tilbudet ligge? Som figuren viser vil tilbudets innhold og opplevelsesverdi avhenge av hvor høyt opp til høyre man ønsker å være. Skal det være en transportetappe der gjestene setter seg i båten og blir fraktet mellom stedene, så vil betalingsviljen være lav. Eller skal man med noen enkle grep utvikle et innhold til turen som dermed vil gjøre turen opplevelsesbasert. Da vil også betalingsviljen være høyere. Formålet med å opprette et båttilbud mellom Brønnøysund og Rørvik bør være at dette blir mer enn en transportetappe fra A til B. Ambisjonene bør være å etablere Opplevelsesbåten som gir gjestene meningsfulle opplevelser. En opplevelsesbasert båtrute gir muligheter: Etablering av en slik båtrute vil bidra til å binde de to regionene bedre sammen som et mer helhetlig reiselivsprodukt. Gjennom Lekas spesielle status som Norges Geologiske Nasjonalmonument kan man få et langt større fokus på kysstrekningen mellom Rørvik og Brønnøysund. Vi tror dette vil gagne flere kommuner som Nærøy, Bindal og Sømna. Det vil ikke alltid være slik at et besøk til Leka innebærer en overnatting. Det vil ofte være snakk om dagsbesøk med utgangspunkt i en av nabokommunene.

8 Vi ser for oss spesielt fire typer turister som et slikt tilbud kan være interessant for: Sykkelturisten: De aller fleste sykkelturister velger i dag å sykle enten Namdalskysten eller Helgelandskysten. Mindretallet som tar for seg begge regioner bruker ofte Hurtigruten som transport mellom Rørvik og Brønnøysund. Leka blir sjelden besøkt av sistnevnte gruppe. Med en ny hurtigbåtrute vil syklister lett kunne kombinere Brønnøysund, Vega, Leka, Rørvik osv. Det er ingen tvil om at dette kan bli en svært attraktiv reiserute på samme måte som Brønnøysund Vega Herøy/Dønna Sandnessjøen er det i dag. Dette er den mest brukte sykkelturen på Helgelandskysten, mye fordi den både er lett å gjennomføre og har mange gode kvaliteter. Per i dag er det etablert sykkelutleie i Rørvik, Leka, Brønnøysund og Vega. Et absolutt krav fra denne målgruppen er at sykkelen kan fraktes med båten. Geo-turisten: Det jobbes med etalering av en geo-park (Vega, Brønnøy, Sømna, Vevelstad, Bindal og Leka) og forutsatt at man lykkes med dette prosjektet vil etterspørselen øke innen få år. Geo-prosjektet har som mål at området skal få status som Geo-Park. Dette kan på mange måter sammenlignes med verdensarvstatus, der geoparkstatus vil være et kvalitetsstempel som kan gi økt attraksjonskraft og næringsutvikling hvis man lykkes. På samme tid jobbes det med utvikling og tilrettelegging av ulike geo-sites i området. For at en Geo-Park skal kunne fungere må det være mulig å reise effektivt rundt i området. Slik situasjonen er i dag vil Leka være relativt vanskelig å besøke om man ikke har egen bil. Ved etablering av en slik båtrute vil det være mulig å produsere «geo-pakker» på en attraktiv måte for markedet (både med tanke på tid og økønomi). Backpacker turisten: Foreningen Kystriksveien gjennomfører for tiden et prosjekt for å gjøre det lettere å reise med offentlig transport langs Kystriksveien (Backpacker Kystriksveien). Per i dag er det vanskelig å reise mellom Rørvik og Brønnøysund med offentlig transport (unntatt Hurtigruten) på en effektiv måte. På samme måte som for sykkelturister, ender man fort opp med å ta Hurtigruten fra Rørvik til Brønnøysund. Alternativet blir ofte at man må reise tilbake til Namsos for så å reise til Brønnøysund. Utflukts turisten: Vi ser en stadig økende etterspørsel etter utflukter. De som etterspør dette er både ordinære bilturister, sykkelturister, backpackere osv. Vega har i flere år tilbudt båtturer til dunværene som en del av verdensarven. Lenger nord går det Rib-turer til øya Sandsundvær fra Herøy/Sandnessjøen. Mange forventer en båtopplevelse når man reiser langs Kystriksveien. Båtturen fra Brønnøysund via Leka til Rørvik kan være en slik opplevelse, selv om den er lengere (i tid) enn man normalt forventer av en utflukt. En forutsetning for å kunne selge denne turen som en utflukt er at man fokuserer på opplevelsen og ikke bare transporten.

9 Ruteproduksjon Vi tar utgangspunkt i at tilbudet skal eksistere to ganger ukentlig i perioden ultimo juni til primo august. Vi tar ikke stilling til hvilke ukedager tilbudet skal eksistere. En kritisk suksessfaktor er at det finnes en egnet båt. Vi har vært i kontakt med både TTS og M/S Kingen på Vega. Begge har gitt priser uten å forplikte seg på noen måte. Det har vært viktig å ta hensyn til Hurtigruten i ruteoppsettet, da dette tilbudet kan være et potensielt produkt for disse passasjerene. Både som en ordinær landtur hvor de kommer tilbake på samme skip eller hvor man bytter skip og får et lengere opphold i regionen. Her presenterer vi et forslag til tur: Brønnøysund Leka - Rørvik Fra Brønnøysund kl Turen går til Leka. En guide vil underveis fortelle fakta og historier fra regionen, der sagnet om Lekamøya og Torghatten vil være et av høydepunktene. Det bør legges inn en stopp sør for Torghatten der gjestene kan ta bilde av hullet. Ankomst Leka: 17:30 Gjestene velger mellom 2-3 utflukter f.eks. Guidet tur til Solsemhula Guidet rundtur i maxitaxi. Stopper ved et utkikkspunkt?? Fra Leka kl Ank. Rørvik (med muligheter for å nå både sør og nordgående Hurtigrute fra Rørvik). Oppholdet på Leka (2,5 time) bør i tillegg til rundturen bestå av matservering. Det vil være kritisk at både serveringen og rundturen har høy kvalitet. Rørvik Leka Brønnøysund Avgang fra Rørvik kl. 08:45. Båten stopper på Leka for et kort stopp for å sette av og ta ombord passasjerer. Også på denne turen må det settes fokus på formidling hvor opplevelsene man reiser mot står i fokus. Ankommer Brønnøysund kl Hvordan gjøre en båttur til en spesiell opplevelse: Dette kan gjøres på flere måter. En egen guide ombord kan være en måte å løse dette på, men vil være kostbart. En kan også se for seg formidling via innleste lydfiler, film osv., men aller viktigst vil mannskapet være. Passasjerene må oppleve at de får noe utenom det vanlige både i form av kunnskapsformidling og vertskap.

10 Det aller viktigste elementet vil være å gjøre ulike stopp hvor man forteller en historie eller stopper for å se/fotografere. Et 5-minutters stopp utenfor Torghatten hvor man får bilde av hullet i riktig profil vil være en slik opplevelse. Selve turen må designes med ulike høydepunkter underveis. Dette må testes ut og bør være en del av et hovedprosjekt. Produktleveransen: Konseptene skal bygges opp rundt bærekraftige opplevelser med vekt på lokale tjenester og infrastruktur på Leka. Her er et eksempel på hva som bør ligge i produktleveransen til gjesten. Dette bør defineres nærmere i en eventuelt videre fase. Båt med god utsikt fra vindu. Mulig å ha med sykkel på båten. Informasjon på båten, kart, brosjyrer Guide, trenger ikke å være fysisk, men innlest informasjon via høyttaler og på flere språk. Bookbare båtbilletter. Bookbare utflukter i hele området Bookbare overnattingplasser i hele området Tilgjengelig transportmiddel på Leka (maxitaxi, buss etc) som tar minst personer. Hyggelig og serviceinnstilt mannskap på båten. Opplevelser på Leka. Matservering på Leka. Muligheter til å kjøpe drikke på båten. Kritiske suksessfaktorer Båtruten må markedsføres som en opplevelsestur med et tydelig budskap. Prisen bør ligge på om lag 650,- per person en vei eks. utflukter og mat (ca det dobbelte av ordinær takst). Om tilbudet oppfattes som unikt nok vil prisen ikke skremme bort kundene. Markedsføringen mot sesongen må starte i god tid. Brosjyrer produseres gjerne på høsten og tilbudet må presenteres her (f.eks. Nord-Norsk reiseguide, reisehåndboka for Kystriksveien, Helgelandsbrosjyren m.m). I tillegg må tilbudet bekjentgjøres via Internett, facebook, messer osv. Messene gjennomføres som regel i perioden januar mars, mens Internett og facebook er helårsaktiviteter. Det er derfor helt avgjørende at tilbudet er klart for markedsføring allerede fra oktober/november og at markedsføringen går helt fram til sesongen med ulike markedstiltak. En må også sørge for at tilbudet er mulig å kjøpe. Det vil si at produktet i prinsippet må være bookbart fra tidlig januar. Leka vil være viktigste salgsargument (alt annet kan man i prinsippet få gjennom Hurtigruten). Det stilles store krav til at Leka fungerer godt. Det må være mulig å bli fraktet rundt på Leka og få guiding. Det må være et serveringstilbud og ikke minst må det være mulig å booke overnatting. Overnattingskapasitet kan være en utfordring på Leka.

11 Det må foreligge en hensiktsmessig båt. Vi tror det er fornuftig å satse på en mindre og rimeligere båt. Det er bedre å ha utsolgte turer enn for mange tomme seter. Eksklusivitet (muligheten for at produktet kan bli utsolgt) vil i seg selv være et godt argument for å få kunden til å booke turen i god tid. Vår vurdering om hvorvidt man skal etablere rutetilbudet eller ikke: Vi vurderer det slik at etablering av et rutetilbud mellom Rørvik, Leka og Brønnøysund er interessant. Dette kan gi nye muligheter for reiselivsnæringen og vil innebære en berikelse for turistene som besøker regionen. Erfaring fra lignende rutetilbud viser at det vil ta tid å innarbeide tilbudet i markedet. Det er kritisk å engasjere næringen til å bli gode selgere av tilbudet og at disse har egeninteresse i å bidra til flest mulig passasjerer. Tilbudt vil mest sannsynlig ikke kunne overleve om det lanserer som et ordinært transporttilbud. Det må være fokus på opplevelsen. Det er avgjørende at man i et hovedprosjekt utvikler denne opplevelsen. Med det mener vi både selve båtturen, men også de landbaserte opplevelsen på Leka. Ut fra dette vil vi anbefale at man går videre med et utviklingsprosjekt over ett år hvor man fra høsten (2014) starter utviklingsjobben, gjennom vinteren jobber med salg og markedsføring og sommeren 2015 gjennomfører en testsesong. Om man ikke lykkes med å få avklaringer innen oktober 2014 bør testsesongen utsettes ett år.

12 Økonomi: Vi har ikke hentet inn forpliktene tilbud på båt, men har forhørt oss med to leverandører som begge kan være operatører. Den ene er MS Kingen fra Vega. En båt som tar 40 passasjerer. Pris per tur (tur-retur) kr eks mva. I tillegg kr. 1500,- per tur i overnatting og kost. I tillegg kommer havneavgift som ikke er tatt med her. Driftsbudsjett år 1: Leie av båt 12 turer Kr Kost og overnatting Kr Havneavgift Markedsføring Kr Administrasjon Kr Sum - år 1 Kr Kostnader per tur (en veg) Kr Kostnad per tur (en veg) per pers ved 10 passasjerer Kr Kostnad per tur (en veg) per pers ved 20 passasjerer Kr. 913 Kostnad per tur (en veg) per pers ved 30 passasjerer Kr. 608 Forslag til budsjett for et utviklingsprosjekt (ett år): Leie av båt 12 turer Kr Kost og overnatting Kr Havneavgift Markedsføring Kr Administrasjon Kr Prosjektutvikling høsten sommer 2015 *) Kr Sum Kr Offentlig finansiering (regionråd,kommuner,fylkeskommuner Eget arb. næringen (timesats kr.400) Salg av billett 10 passasjerer x 24 turer x % Sum

13

14 *) Prosjektutvikling: Dette omfatter innleid prosjektledelse som skal stå for utvikling og drift av tilbudet. Dette omfatter også å finne riktig båt og inngå kontrakt. Dette utgjør ca. kr ,-. I tillegg kommer egeninnsatsen fra næringen og partnere, spesielt i utviklingsfasen men også markedsføring og innsalg av produktet. Hensikten er å engasjere et 20-talls bedrifter på Sør-Helgeland og Ytre Namdal for å få disse til å ta eierskap til tilbudet. Dette vil være prosjektleders viktigste oppgave.

15 Oppsummering og anbefaling Gjennom arbeidet med denne rapporten konkluderer vi med at det er gode muligheter for etablering av båtruten mellom Rørvik, Leka og Brønnøysund. Konklusjonen baserer vi på vår kjennskap til regionens reiselivsprodukt og eksisterende kunder. Gjennom samtaler med ulike sentrale reiselivsaktører i regionen har dette blitt underbygd. Vi anbefaler at det settes i gang et ettårig utviklingsprosjekt som tar sikte på å utvikle en opplevelsesbasert båtrute mellom Rørvik, Leka og Brønnøysund. Det er noen viktige forutsetninger som må på plass for å lykkes kommersielt med en slik rute: - Det bør gjennomføres et utviklingsprosjekt som sikrer at selve tilbudet oppleves som et opplevelsestilbud og ikke et ordinært transporttilbud. - Leka vil være selve salgsargumentet og det landbaserte tilbudet på Leka må utvikles (2-3 turforslag). - Prisen ut til kunden må være circa det dobbelte av ordinær takst. Ergo er det avgjørende at kunden kjøper opplevelsen og ikke transporten. - Det er nødvendig med offentlig finansiering, spesielt i år 1 hvor man må kjøre et utviklingsløp. Vi tror det vil være svært optimistisk å tro at ruten vil lønne seg allerede i år to, men vi tror behovet for offentlig finansering vil bli mindre. Vi har vurdert flere ulike båter som kan være aktuell for denne ruten. Vi har valgt å ta utgangspunkt i et relativt rimelig tilbud for å holde kostnadene nede mest mulig. Det betyr mindre antall passasjer per tur (ca. 40 passasjerer). Valg av transportleverandør må skje så tidlig som mulig i et hovedprosjekt. Gjennom vårt arbeid har vi avdekt at det finnes flere alternativer. Om man skal rekke å teste ut ruten sommeren 2015 må et hovedprosjekt etableres raskt. Deler av markedsføringstiltakene, valg av transportør og igangsetting av utviklingstiltak må være klar allerede til oktober Om det ikke er realistisk å rekke dette bør prosjektet utsettes ett år. Å sette i gang båtruta uten nødvendig markedsføring og produktutvikling vil være lite hensiktsmessig. Vi tror at dagens økende turistmarked i regionen vil fatte interesse for dette tilbudet. I regionen foregår det også andre prosjekter som Geo-Prosjektet og Backpackerprosjektet som begge vil ha stor interesse i etableringen av et slikt rutetilbud. Et utviklingsprosjekt vil også kunne bidra til økt samhandling mellom næringsdrivende og kommuner i regionen. Steinkjer/Brønnøysund Juni 2014 Audhild Bang Rande og Frode Lindberg