Noen betraktninger om reiseliv og samferdsel Notat av 30. november 2015

Transkript

1 Noen betraktninger om reiseliv og samferdsel Notat av 30. november 2015 Innhold: 1. Bakgrunn side 1 2. Reiselivsproduktet Kystriksveien 2 3. Hvorfor arbeide for å få flere turister til å reise med offentlig transport? 2 4. De offentlige transportmidlene Hurtigbåter 4.2 Ferger 4.3 Busser 4.4 Felles problemstillinger 5. Mulighetsrommet Bakgrunn I regi av Kystriksveisamarbeidet er det gjennomført et treårig utviklingsprosjekt Backpacker Kystriksveien for å få flere til å reise langs Kystriksveien med offentlige transportmidler. Kystriksveisamarbeidet består av Foreningen Kystriksveien (25 kommuner langs FV 17 mellom Steinkjer og Bodø) og Kystriksveien Reiseliv AS som er et markedsføringsselskap for næringen. Kystriksveien omtales internasjonalt som en av verdens vakreste turistveier. Prosjektet har vært økonomisk støttet av Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Representanter fra fylkeskommunene for næringsutvikling og samferdsel har i tillegg vært aktive deltakere på utviklingsmøter i prosjektet, noe som har bidratt til å gjøre prosjektet til en interessant arena for å få belyst forholdet reiseliv-samferdsel og hvordan dette fungerer i praksis. På denne bakgrunn er prosjektledelsen blitt anmodet om å utarbeide et notat som presenterer funn og problemstillinger som gjennom prosjektarbeidene har kommet fram knyttet til reiseliv og samferdsel. Notatet omhandler både forhold knyttet til hvert av transportmidlene hurtigbåt, ferger og buss, og noen generelle forhold som har kommet opp i løpet av prosjektarbeidene. Notatet er begrenset til å omhandle forhold som har kommet opp under prosjektarbeidene med Backpacker Kystriksveien. Målsettingen er å formidle noen funn og erfaringer som innspill til aktører som arbeider med fremtidige offentlige reisetilbud og da spesielt Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Notatet er utarbeidet av prosjektledelsen i Backpacker Kystriksveien rådmann Tor Henning Jørgensen, Dønna kommune, daglig leder Frode Lindberg, Kystriksveien Reiseliv AS og seniorrådgiver Viggo Hagan, Bedriftskompetanse AS. 1

2 2. Reiselivsproduktet Kystriksveien 2.1 Reiseliv Reiseliv er en av verdens største og hurtigst voksende næringer. Også i Nord-Trøndelag og Nordland er reiseliv en stor og viktig næring. Transportøkonomisk Institutt har utarbeidet en rapport som viser at reiselivsnæringen i Nord-Trøndelag og Nordland i 2008 hadde direkte og indirekte virkninger for over 11 milliarder kroner. Et viktig utviklingstrekk i internasjonalt reiseliv er voksende fokus på opplevelser. Det som fra et kundeståsted oppfattes som et helhetlig opplevelsesprodukt, består ofte av delleveranser fra flere ulike aktører. Tilgjengelighet er her avgjørende for de valg som gjøres. Offentlige reisetilbud vil derfor ofte være en viktig del av kommersielle reiselivsprodukter. 2.2 Kystriksveien Kystriksveien som reiselivsprodukt består av opplevelser og attraksjoner, reisemuligheter og viktig infrastruktur og servicefunksjoner. Tradisjonelt har Kystriksveien i første rekke vært et reiselivsprodukt for bilturister. De siste årene har det imidlertid blitt stadig mer populært å sykle langs hele eller deler av strekningen. Og nå er det voksende fokus på mulighetene for å reise langs Kystriksveien med offentlige transportmidler. Her finnes mange reisemuligheter som viser seg å ha stor opplevelsesverdi for besøkende blant annet fordi de kommer nærmere innpå folk og lokalsamfunn når de eksempelvis reiser med hurtigbåt. Turister som kommer ut i lokalsamfunnene legger igjen penger der noe som gir positive ringvirkninger for lokalt næringsliv og lokalbefolkning. 3. Hvorfor arbeide til å få flere turister til å reise med offentlig transport? Utvikling av reiselivsnæringen er et viktig satsingsområde både i Nord-Trøndelag og i Nordland. Det å styrke koblingene mellom turister og lokalsamfunn blir en stadig viktigere del av reiselivsproduktet. De arbeider som er igangsatt er derfor en viktig del av oppfølgingen av strategiske reiselivsplaner både for Trøndelag og Nordland. 2

3 Erfaringer fra Backpacker Kystriksveien viser at det å reise med offentlig transport gir turistene merverdier de kommer nærmere inn på lokalsamfunnene og får opplevelser som oppfattes som ekte. Samtidig er det voksende fokus på miljø og bærekraft både fra myndigheter og fra turister. Det er i utgangspunktet atskillig mer miljøvennlig å reise med båter og busser som går uansett enn å bruke bil. Det er registrert voksende etterspørsel i markedet om å kunne reise langs Kystriksveien uten egen bil. En viktig del av bakteppet er at det er mye ledig kapasitet på offentlige transportmidler langs kysten både på busser og hurtigbåter. Et forhold som hittil har fått liten oppmerksomhet, er mulighetene for å utnytte turisttrafikk til å styrke trafikkgrunnlaget for offentlige kommunikasjoner som er viktige for lokalbefolkning og lokalt næringsliv. På denne måten kan man skape en vinn-vinn situasjon med utgangspunkt i å se mer helhetlig på de faktorer som kan skape et økonomisk fundament for gode kommunikasjonsløsninger. Det skapes store verdier langs kysten an Nord-Trøndelag og Nordland. Både næringsliv og befolkning trekker fram kommunikasjoner som en flaskehals for å kunne utnytte mulighetene. Myndigheter og reiselivsnæringen har som målsetting at vi skal tilby reiselivsopplevelser i verdensklasse. Dette stiller krav og åpner muligheter også for transportproduktene som naturlig inngår i disse. 4. De offentlige transportmidlene 4.1 Hurtigbåter Hurtigbåtene langs Kystriksveien omfatter følgende forbindelser: Namsos-Leka Brønnøysund-Vega Trænaruta Sandnessjøen-Lovund-Træna Sandnessjøen-Vega Nordlandsekspressen Sandnessjøen-Bodø Sandnessjøen-Dønna-Løkta-Nesna Ruter i Rødøybassenget Ruter i Meløybassenget Gildeskål-Bodø Hurtigbåter som reiselivsprodukter Gjennom arbeidene med Backpacker Kystriksveien har det kommet innspill fra mange turister som har gitt gode tilbakemeldinger fra reiser med hurtigbåt. Slike reiser blir sett på som store opplevelser man kommer ut i vakker natur og inn i lokalsamfunn. For turistene er også kontakt med mannskaper og andre passasjerer viktige plussfaktorer. I utgangspunktet kan det virke som om det å reise med hurtigbåt langs kysten kan gi reiseopplevelser som fra et kundeståsted har kvaliteter som få er bevisste. Samtidig har prosjektarbeidene også avdekket en del utfordringer. 3

4 Muligheter for forhåndsbestilling av plass For en turoperatør som skal planlegge rundreiser og gjøre avtaler om bespisning, opplevelsesprodukter og overnatting, er det av stor betydning å kunne forhåndsbestille plasser på hurtigbåter. Dette er mulig på Nordlandsekspressen. Men der gjorde en operatør med en gruppe på 26 personer en ny erfaring sommeren Gruppen hadde kommet til Bodø med fly, hadde billetter med Nordlandsekspressen og var tidlig på kaia for å komme tidlig om bord. Etter en tid ble imidlertid operatøren gjort oppmerksom på at man måtte inn i terminalen og hente ombordstigningskort, noe som førte til at gruppen kom sist på båten og måtte sitte spredt over hele denne. Dette ga en dårlig kundeopplevelse og en dårlig start på reisen. Man kan selvfølgelig fokusere på at folk som har ansvar for grupper, har ansvar for å sette seg inn i relevante forhold. Samtidig er det naturlig å stille spørsmål om produktet er tilstrekkelig reiselivsvennlig? Hvordan bør en hurtigbåt legge til rette for grupper som reiser sammen? Og hvordan legge til rette for at folk som ikke er lokalkjente, gjør det riktige på kaia? Den aktuelle gruppen skulle reise fra Bodø til Lovund, noe som innebar bytte av hurtigbåt på Onøy. På den siste båten var det ikke mulig å forhåndsbestille plass. Det gikk bra denne gangen, men dette er en lite gunstig situasjon for en reiselivsnæring på kysten som arbeider for å gjøre seg mest mulig interessant for et reiselivsmarked og samarbeidspartnere som kan bidra med å skaffe kunder til dem. Heller ikke på de fleste andre rutene som Sandnessjøen-Vega og Vega-Brønnøysund er det mulig å forhåndsbestille plass. Muligheter for å ta med sykkel og kajakk Det er en voksende interesse for å ta med sykkel og kajakk på hurtigbåtene. Dette kommer som en naturlig konsekvens av satsingen på å utnytte naturgitte fortrinn områdene langs Kystriksveien har for folk som ønsker å sykle eller padle. For reiselivsnæringen er det viktig at hurtigbåtene gjør sin del av jobben for å legge til rette for denne satsingen. Koblinger mot reisestrømmer som kan ledes ut til kysten Spesielt i sommersesongen er det en stor mengde turister som reiser sør-nord og nord-sør i Nord- Trøndelag og Nordland. Som del av arbeidene med Backpacker Kystriksveien har det vært tatt initiativ for å få noen av dem som reiser med interrail, til å gå av toget og fortsette langs kysten. NSB har gitt positiv respons på et samarbeid om dette - basert på at de som hadde interrail-billett fikk muligheter for å kjøpe rabatterte billetter eksempelvis med hurtigbåt. Dette viste seg imidlertid vanskelig å gjennomføre i praksis. Problemet er fylkeskommunenes måte å beregne økonomiske konsekvenser på. Normalt vil en ny kunde som betaler for å reise med en hurtigbåt eller buss som har ledig plass, representere en tilleggsinntekt. Fylkeskommunene tar imidlertid utgangspunkt i at den ekstra passasjeren skal betale en fullprisbillett, og fokuserer heller på den inntekten man ikke får forskjellen mellom full og rabattert pris. Denne forskjellen betraktes konkret som en kostnad. 4

5 Usikkerhet om ruter Hurtigbåten Vega-Herøy er eksempel på en rute som det ofte stilles spørsmål ved i budsjettsammenheng. Ruten er strategisk sett meget viktig i forhold til reiselivssatsingen i regionen knyttet til verdensarv, sykkel og kajakk. Slik reiselivsmessig infrastruktur er mer enn transport, og gjør det mulig å utvikle og selge reiselivskonsepter på tvers av øyer og kommuner. Usikkerhet om slike ruter blir opprettholdt eller ikke, er en begrensning både for lokale reiselivsbedrifter og for deres samarbeidspartnere på markedssiden. Anløp på signal Dette er en veletablert ordning for de fleste lokale innbyggere, men den viser seg i praksis å være en ekstra utfordring for mange reiselivsbedrifter. Mange turister blir usikre på om båten kommer eller ikke, og reiselivsbedrifter må ofte bruke ekstra ressurser på å administrere dette. Anløp på signal er derfor et dårligere produkt i reiselivsmarkedet enn et ordinært anløp men samtidig bedre enn ingen anløp. Har ingen mål om å få flere reisende Ansvarsfordelingen mellom fylkeskommune og transportselskap kan i dag være slik at det enkelte transportselskap og den enkelte båtrute ikke har noen interesse av å få flere passasjerer. Selskapenes oppgave er å operere en båt til de steder og tider som fylkeskommunene har bestemt til en lavest mulig kostnad. Flere reisende som man i utgangspunktet skulle tro var i alles interesse kan tvert imot bety at selskapene taper penger fordi kostnadene øker. 4.2 Ferger Kystriksveien har 7 gjennomgående ruter dersom man også reiser via Rørvik. Langs fylkesvei 17 er det 6 ferger som knytter veien sammen. I tillegg kommer flere ferger som forbinder Kystriksveien med øyene utenfor øyer som ofte er en viktig og eksotisk del av reiselivsproduktet for folk som besøker området. 5

6 Fergene som reiselivsprodukter Sammenlignet med hurtigbåtene, er nok fergene i noe større grad mer transport enn opplevelsesprodukter. Fergene er imidlertid helt avgjørende for å kunne kjøre langs Kystriksveien. Og de er helt avgjørende for å komme seg ut på mange øyer langs denne som er attraktive besøksmål. Fergene har også funksjoner som infrastruktur ut over transport (bespisning, toalett etc.). Fergene er derfor en av hjørnestenene i Kystriksveien som reiselivsprodukt. Gammelt materiell Mens man på 90-tallet opplevde å få nye ferger med salong over bildekket med panoramautsikt, er man nå i stor grad tilbake til tidligere generasjoners ferger med salonger under dekk og fullstendig mangel på universell utforming. Det har også kommet mange kommentarer fra turister om at fergene er gamle og fremstår som dårlig vedlikeholdt. Kvaliteten på fergene står i sterk kontrast til mye av det andre man opplever langs Kystriksveien og det som profileres av blant andre Nasjonale Turistveger. Høy alder og mangelfullt vedlikehold er sannsynligvis også en medvirkende årsak til at det de siste sommersesongene var mange uhell og driftsavbrudd spesielt på strekningene Jektvik-Kilboghavn og Forvik-Tjøtta. Rutetider, frekvens og kapasitet Turistene gir stort sett positive tilbakemeldinger på frekvens og åpningstider (første og siste ferge hver dag). Folk flest synes å akseptere at det kan være litt kø i høysesongen, men man bør helst ikke bli stående over mer enn en tur. Et forhold som folk har reagert negativt på sist sommer, er at de ankom en fergestrekning rundt kl en ettermiddag, men grunnet lang kø ikke kom med ferga før neste morgen. Slikt forringer det som bør være gode ferieopplevelser. Dersom folk er i tvil om kapasiteten på fergene, er det enkelte steder et alternativ heller å kjøre tilbake til E6. Dette er ingen god løsning for Kystriksveien som reiselivsprodukt og for bedriftene langs denne. Spesielt Forvik-Tjøtta viser seg i perioder å være en flaskehals. Serveringstilbud For mange av de reisende er fergene mer enn et transportprodukt. De er en anledning til å ta en pause, ta en kopp kaffe eller spise et måltid og/eller en anledning til et toalettbesøk. Deler av Kystriksveien kan innebære dagsetapper hvor det er vanskelig å få kjøpt mat. Fra et reiselivsståsted er det derfor spesielt viktig at de lengste fergestrekningene har gode serveringstilbud. Erfaringen er at serveringstilbudet i dag er svært variabelt fra selskap til selskap og fra fergerute til fergerute, også for ruter som trafikkeres av samme selskap. Det er også ønskelig å løfte fram lokale matprodukter fremfor å satse på et tilbud som først og fremst skal være enkelt og rimelig. 6

7 Priser og billetter Pris synes ikke å være noe tema kostnadene ved å bruke fergene fremstår ikke som en begrensning for Kystriksveien som reiselivsprodukt. Så lenge fergene går, er det heller kvaliteten på disse som det stilles spørsmålstegn ved. Det har imidlertid vært mange spørsmål om gjennomgående billettering mulighetene for å kjøpe en billett som gjelder for hele strekningen. Motivasjonen for dette er ikke først og fremst at en gjennomgående billett skal gi rabatt motivasjonen er at det skal være enkelt. Til sammenligning er det i dag mye enklere å betale på bomveier enn på fergene langs Kystriksveien. Muligheter for forhåndsbestilling Mens muligheter for forhåndsbestillinger er en viktig sak for reiselivet knyttet til hurtigbåter, er det mindre forespørsler om dette for fergene. Sannsynligvis er det også vanskeligere å gjennomføre forhåndsbestilling for disse. Samtidig er frekvensen vesentlig større for fergene enn for hurtigbåtrutene. 4.3 Busser De viktigste bussrutene for Kystriksveien som reiselivsprodukt er: Steinkjer-Namsos Namsos-Brønnøysund Brønnøysund-Sandnessjøen Meløy-Bodø I tillegg finnes det noen mer lokale ruter. Rutetider og frekvens Både Steinkjer-Namsos, Namsos-Brønnøysund og Brønnøysund-Sandnessjøen har relativt høy frekvens, og fremstår i utgangspunktet som bra produkter sett fra et reiselivsståsted. Meløy-Bodø har lavere frekvens. Materiell De bussene som benyttes fremstår som bra, det er ikke registrert spesielle negative innspill på disse. Muligheter for å komme til viktige attraksjoner En del av de viktigste attraksjonene ligger utenfor både byer/store steder og etablerte bussruter. Eksempelvis er det umulig å reise med buss til og fra Svartisen (kaia til skyssbåten i Holandsfjorden). De to siste årene har det vært satt opp buss mellom Brønnøysund og Torghatten i sommersesongen. Dette har vært positivt for Kystriksveien som reiselivsprodukt. 7

8 Redusert produksjon når det er flest turister Mange bussruter i distriktene tas bort eller reduseres i skoleferiene. Dette gir et dårligere busstilbud når det er flest turister som kan benytte dette, og derfor et dårlig utgangspunkt for å få flere til å reise offentlig istedenfor med personbil. Det at busser ikke går om sommeren, gjør det også mer utfordrende for turister å lese rutetabeller. Sykkeltransport Det har i flere år vært arbeidet målrettet for å styrke områder langs Kystriksveien som sykkeldestinasjon. Dette har resultert i sterk vekst i sykkelturismen både ved at folk leier sykler eksempelvis i Brønnøysund eller Sandnessjøen, og ved at folk har med egne sykler. Som del av denne satsingen er det også utviklet et fly & bike-konsept i samarbeid med Widerøe som omfatter alle småflyplassene mellom Værnes og Bodø. Veksten innen sykkelturisme har også ført til et voksende behov for å kunne ta med sykler på hurtigbåter og busser. På bussene er det fra et reiselivsståsted ønskelig både med en viss kapasitet for å kunne ta med sykler, og med muligheter for å kunne forhåndsbestille plass til sykkel. Ruteinformasjon 177Nordland og ruteinformasjon er også omtalt i neste avsnitt. I dette avsnitt ønsker vi å trekke fram erfaringer om at det er viktig å bruke navn på holdeplassene som er logiske også for folk som ikke er lokalkjente. Eksempelvis ble det nok vesentlig lettere for turister i Bodøområdet å planlegge bussreiser når et stoppested endret navn fra Knaplund til Saltstraumen. 4.4 Felles problemstillinger Disse problemstillingene og forholdene er felles uavhengig av hvilket transportmiddel man reiser med: Medarbeidere kompenserer ofte for dårlig materiell Gjennom prosjektarbeidene har det kommet flere tilbakemeldinger om betydningen av hyggelige og hjelpsomme bussjåfører, fergemannskaper og mannskaper på hurtigbåter. Disse beskrives ofte som interesserte i å snakke med turister og som hjelpsomme, og synes i en viss grad å kompensere for manglende informasjon - og for at den informasjon som finnes vanligvis kun er på norsk - og for gammelt og dårlig materiell (fergene). Fra et reiselivsståsted er dette viktige bidrag til en god vertskapsfunksjon. Korrespondanse med andre transportmidler Mange reiselivsbedrifter trekker fram at mange turister kommer med fly, og da er spesielt koblingen mellom lokale/regionale transporttilbud og enkelte flyankomster og avganger kritisk for at kundene skal få gode reiseløsninger. Dette er igjen viktig for at reiselivsbedriftene og de tilbud som de har, skal fremstå som tilstrekkelig attraktive i markedet. Også korrespondanse mellom andre kommunikasjonsmidler som det er naturlig for kundene å se i sammenheng, er viktige for reiselivet. 8

9 Skilting, informasjon og venterom For tilreisende er det ofte ikke like selvfølgelig hvor eksempelvis båter kommer og går som det er for lokalbefolkningen. Det er derfor viktig at skilting og informasjon tar hensyn til at denne skal fungere også for folk som er totalt ukjente på stedet. En annen viktig del av reiseproduktet er venterom hvor skal man vente på bussen eller hurtigbåten? Kan man vente under tak? Er det varmt der? Muligheter for å sitte? Finnes det toalett? Wifi? Fra et reiselivsståsted er det viktig med gode venterom og at noen ivaretar et driftsansvar slik at disse fremstår i skikkelig stand. Forutsigbarhet Forutsigbarhet knyttet til offentlige reisetilbud er svært viktig for reiselivsnæringen. Det gjøres store investeringer både i anlegg og reisekonsepter, og da er ofte beliggenhet i forhold til reisemuligheter en viktig suksessfaktor. Endringer i reisetilbud kan få store konsekvenser for reiselivsbedrifter. Planleggingshorisont Både turoperatører og mange privatpersoner planlegger reiser mange måneder før disse skal foretas. Det er derfor viktig at informasjon om reisemuligheter med hurtigbåt, buss og ferger besluttes og gjøres tilgjengelig informasjonmessig i god tid før de iverksettes. Fra et reiselivsståsted er det ønskelig at tidshorisonten er på 8-12 måneder. Vi har inntrykk av at fylkeskommunene i utgangspunktet er positive til å ha en lang tidshorisont på dette, men i praksis viser det seg ofte at beslutninger kommer på plass senere enn ønskelig. Man kan risikere å søke informasjon om reisemuligheter i januar for påfølgende sommer, men får beskjed om at det ikke finnes noen forbindelse årsaken er at de ruter som på det tidspunktet er lagt inn, ikke gjelder for sommeren som kommer. Det er også uheldig at det gjøres endringer underveis. Selv mindre endringer som iverksettes med kort tidshorisont, kan være negativt for reiselivsnæringen. Eksempelvis ble det gjort en mindre forskyvning på tidspunkter for ferga Horn-Andalsvåg i juni. Dette skapte usikkerhet i forhold til fergetilbud, nettsider og reisehåndbok. Informasjon Nordland bruker 177Nordland som etter erfaringer fra arbeidene med Backpacker Kystriksveien, har blitt betydelig bedre den senere tiden. Det er viktig å arbeide videre for å styrke 177Nordland som informasjons- og planleggingsverktøy, spesielt med hensyn til å få en lenger tidshorisont for den ruteinformasjonen som finnes. I Nord-Trøndelag er hvert enkelt trafikkselskap ansvarlig for trafikkinformasjonen. Dette er en løsning som er lite gunstig for reiselivsnæringen da det er vanskelig for folk som ikke er lokalkjente å finne ut av rutetilbud og priser. Innhenting av informasjon om reisemuligheter på tvers av fylkesgrenser kan fremdeles være en utfordring. 9

10 Anbudskriterier Under arbeidene med Backpacker Kystriksveien har representantene for fylkeskommunene i Nord- Trøndelag og Nordland fremstått som meget åpne for innspill til anbudskriteriene. Likevel er det en utfordring at anbudskriteriene i all hovedsak ensidig har tatt utgangspunkt i lokale behov med spesiell fokus på skoletransport og arbeidsreiser. Transportselskapenes roller Transportselskapenes roller har endret seg dramatisk i løpet av få år. Opp gjennom årene har lokale og regionale transportselskaper gjerne viktige pådrivere i drift og utvikling av lokalsamfunn. I dag fremstår slike selskaper med et mye mer begrenset fokus. Gjennom arbeidene med Backpacker Kystriksveien er det tatt flere initiativ for å engasjere også transportselskaper. Selskaper som driver med hurtigbåter, ferger og busser har gitt tilbakemeldinger om at prosjektet arbeider med interessante forhold, men at selskapene ikke kan prioritere å delta da de primært oppfatter seg som operatører som er underleverandører til sin fylkeskommune. Fra et reiselivsståsted er det naturlig å stille spørsmål om det ikke er å foretrekke at transportselskapene har direkte egne interesser av å få økt trafikk. Eksempelvis synes flyselskapet Widerøe å kombinere det å være i en anbudsverden og være sterkt kundeorientert på en helt annen måte enn selskaper som driver med hurtigbåter, busser og ferger. Transportselskapene har også mye kunnskaper om lokale forhold som bør kunne utnyttes i et mer mulighetsorientert arbeid for å få fram gode fremtidsrettete løsninger for reiseliv og samferdsel. 5. Mulighetsrommet Samferdselstilbudet er en svært viktig faktor for å lykkes med reiselivsutvikling i Nord-Trøndelag og Nordland. Samtidig har reiselivet et transportbehov og et utviklingspotensial som også kan gi muligheter for å skape bedre reisetilbud for lokalbefolkning og lokalsamfunn. En spesiell utfordring for å kunne utnytte mulighetsrommet, er at samferdsel og næringsutvikling/reiseliv til tross for svært mange felles interesser i dag tar ulike utgangspunkter. Dette skaper lett ulike kulturer med ulik fokus noe som lett kan bli en barriere for å kunne utnytte mulighetene. Samferdsel skal i utgangspunktet finne løsninger som ivaretar lokale behov for blant annet arbeidsreiser og skoleskyss, mens næringsutvikling/reiseliv ønsker et større fokus på bedriftenes behov for transport av varer og personer inklusive tilrettelegging for å få flere tilreisende til et område og få dem til å bruke mer penger der, noe som igjen bidrar til å skape mer bærekraftige lokalsamfunn. 10

11 Denne ulikheten kan litt spissformulert og sett fra et reiselivsståsted - illustreres på følgende måte: Samferdsel Fylkeskommunenes og transportselskapenes motivasjon er å holde kostnadene nede Ikke nødvendigvis mål om økt trafikk da dette kan føre til økte kostnader Arbeider ikke for å finne flere markedsmuligheter for et transportprodukt, slik at inntektene kan økes Næringsutvikling/reiseliv Ønsker transportbedrifter som har ambisjoner i markedet Ønsker aktivt arbeid for å skape nye markedsmuligheter Ønsker offensiv tilpasning til reisemønstre og sesonger Samtidig er her en del mangler og forbedringsmuligheter som skyldes at man har tatt lite hensyn til reiseliv når samferdselstilbudet har blitt utformet. Ofte er det små grep som skal til for å få turister til i større grad å bruke offentlig transport. Dette kan eksempelvis være å forbedre informasjon om reisemuligheter, legge til rette for å ta med sykler og foreta mindre justering av rutetider. En annen mulighet er å legge til rette for prissystemer og rabattering slik at man kan inngå samarbeid med andre og utnytte andre trafikkstrømmer som eksempelvis NSB interrail. Fylkeskommunene har busser, ferger og hurtigbåter. Samtidig arbeider reiselivsnæringen for å skape økt trafikk. Kan dette danne grunnlag for å skape vinn-vinn situasjoner spesielt om sommeren? Det har også blitt stilt spørsmål om man bør sette seg konkrete mål eksempelvis for hvor mange som skal reise med hurtigbåt på viktige strekninger langs Kystriksveien? Det finnes gode eksempler på at man, ved å se samferdsel og reiseliv i sammenheng, kan skape gunstige vinn-vinn situasjoner. Eksempelvis har Hurtigruten utviklet seg fra kystrute til opplevelsesprodukt hvor inntektene fra turister i dag er helt avgjørende for å kunne ha et daglig tilbud til befolkning og næringsliv langs kysten. Et interessant spørsmål er i hvilken grad tilsvarende mulighetsrom kan utvikles for andre offentlige transportmidler langs kysten og om det kan legges til rette for at kommersielle aktører kan ta tak i slike? Dønna/Steinkjer/Bodø 30. november 2015 Tor Henning Jørgensen (tor.henning.jorgensen@donna.kommune.no) Frode Lindberg (frode@kystriksveien.no) Viggo Hagan (viggo.hagan@bedriftskompetanse.no) 11