SENSORVEILEDER TIL EKSAMEN I SYKEPLEIE 3, kull S09 VÅR 2011
|
|
- Tonje Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENSORVEILEDER TIL EKSAMEN I SYKEPLEIE 3, kull S09 VÅR 2011 OVERORDNET: Dette er kun en veileder for sensor, ikke en fasit. Det forventes ikke at studentene har med samtlige momenter i veilederen. Noen studenter vil ha med momenter som ikke er kommet med her, og bruker muligens andre deler av pensum enn det som er angitt ovenfor. Veilederen bygger kun på pensum og gitt undervisning. Det er en fordel at sensor gjør seg kjent med kapitlene det er henvist til ovenfor. Det forventes at studenten viser kunnskaper om: Generell og spesiell sykepleie. Studenten må beskrive hvordan hun vil forberede mottak av Ragnar Etterstad i akutt mottak. Hun må også beskrive akutt overvåking og behandling av Ragnar Etterstad ved ankomst mottaksavdelingen og senere på nevrologisk avdeling, i tillegg til å redegjøre for undervisning og veiledning før utreise til rehabiliteringsavdelingen ved sykehjemmet. Dette gjøres i samarbeid med det tverrfaglige team på avdelingen. Psykologi. Pasienten er 68 år og studenten bør kjenne til menneskers generelle aldringsprosess og vurdere det mot pasientens livssituasjon. Kriseteori. Studenten bør få fram at pasienten har levd med kroniske sykdommer i lengre tid (ryggsmerter). Det innebærer at han er vant til å leve med smerter og mestre sykdom til en viss grad. Den aktuelle situasjon er ny og kan betegnes som en krise for pasient og pårørende. Pedagogikk. Studenten bør planlegge og gjennomføre undervisning om medisinering, kosthold, sykdommene pasienten har, rettigheter og muligheter. Det er viktig å fokusere på pasientens alkohol- og tobakksbruk da det vil innvirke på hans tilstand. Sykdomslære. Studenten må vurdere pasienten ut fra hans epilepsi, men også trekke inn pneumoni og urinveisinfeksjon. Ryggproblemene bør og nevnes, men ikke få hovedfokus da pasienten har levd med det i mange år, og har mestret det uten alt for store problem. Det er bra om studenten trekker inn pasientens tidligere hjerteinfarkt, og setter det i sammenheng med Troponinverdi og Ekg. 1
2 Klinisk kjemi. Studenten må trekke inn blodprøvesvar og urinprøvesvar der det har relevans. Farmakologi. Studenten må beskrive virkning og bivirkning til de ulike medikamentene og se dette i sammenheng med pasienten. (7R). Ernæring. Studenten må anvende kunnskap om næringsbehov ved sykdom. Lovverket. Studenten kan henvise til lovverket og pasientens rettigheter på sykehus. Etter utskrivelse: Videre er det et pluss hvis studenten informerer om brukerorganisasjoner (Norsk epilepsiforbund, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes fellseorganisasjon) og Lærings- og mestringssentre. OPPGAVE 1 a)hvordan vil du forberede mottakelsen av Ragnar Etterstad i akuttmottak? (10 p) Når en får melding om at det kommer en pasient til akutt mottak, er det en rekke ting som må klargjøres før pasienten kommer. Det blir da enklere for sykepleier å utøve helhetlig forsvarlig sykepleie til pasienten etter ankomst. Det er viktig å varsle vakthavende lege (nevrolog og nevrologisk avdeling om det fins på sykehuset) og evnt laboratoriet. Sykepleier må tilegne seg mest mulig data om pasienten, og lese evnt tidligere journal før pasienten kommer. Det er viktig å ha seng og alt utstyr klart, slik at pasienten kan komme raskt under behandling. Utstyr som bør være klart når pasienten kommer til akutt mottak: Enerom eller avskjermet enhet, regulerbar seng med hjertebrett og nattbord, scop til kontinuerlig overvåking av hjerterytmen, Bt og puls, apparat for Ekg registrering, lommelykt til kontroll av pupillene, utstyr til O2 behandling og måling av SaO2, utstyr til suging av svelg og luftveier, utstyr til innlegging av PVK, intravenøs sett og væske, medikamenter til akutt behandling (antiepileptika, diazemuls), utstyr til blodprøvetaking, utstyr til hjerte - lungeredning (pasienten har tidligere hatt hjerteinfarkt og har respirasjonsproblemer), pussbekken, sellestoff, plastpose og bossbøtte 2
3 b) Gjør en helhetsvurdering av Ragnar Etterstads tilstand ut fra dataene i oppgaveteksten (25 p). Ragnar Etterstad innlegges i akutt mottak med spørsmål om å ha diagnosen Epilepsia partialis continua. Han ble funnet bevisstløs på gulvet hjemme av konen, og hun tilkalte ambulanse. Like før ambulansen kom hadde han et GTK (generalisert tonisk-klonisk) anfall, noe som gjentok seg på vei til sykehuset. GTK anfall kjennetegnes ved at pasienten plutselig mister bevisstheten og stivner til i hele kroppen. Deretter får pasienten generelle kramper i hele kroppen. Huden blir cyanotisk og respirasjonen blir etter hvert dyp og uregelmessig, og det kan komme fråde rundt munnen. Pupillene vil under anfall være dilaterte og reagerer ikke på lysstimuli. Det kan være ufrivillig avgang av urin og avføring, og pasienten kan sikle. Et GTK anfall varer sjelden mer enn 3-5 minutter, og etter anfallet er pasienten ofte svært trett. Ragnar Etterstad kommer ikke til bevissthet før 4 dager etter innleggelsen. Her må studenten vise at han/hun tar ansvar for å observere og ivareta pasienten forsvarlig ut fra de opplysninger som foreligger. Pasienten bør observeres kontinuerlig og ikke forlates av sykepleier så lenge han er bevisstløs og ligger tilkoblet monitorering. EEG viser at Ragnar Etterstad har hatt funksjonsforstyrrelser med overvekt over høyre hemisfære. Det var enkelte tilspissede forstyrrelser, men ingen tydelig epileptiform aktivitet. CT caput viste ingen tegn til blødning, men flere gamle infarkter. Det bør komme frem i besvarelsen at studenten er observant på at nye krampeanfall kan oppstå, og hvilke observasjoner de må gjøre for å oppdage et nytt anfall tidligst mulig. Det må også komme frem at studenten vet hvordan sykepleier skal forholde seg til pasienten under et epileptisk anfall. Ragnar Etterstad har forhøyet blodtrykk (150/90) og rask puls (99). EKG viser sinustakycardi. Han har tidligere hatt et hjerteinfarkt, og har ved denne innleggelsen noe økt Troponin T verdi (20ng/L). Studenten bør være obs på risikoen ved hypertoni og takycardi hos denne pasienten, og regelmessig observere BT, puls og scop. (Studenten kan etterspørre kontrollprøver på Troponin T, for å sjekke om det kan være et nytt hjerteinfarkt under utvikling). Pasienten hoster og surkler, har respiratorisk stridor, og temperaturen er forhøyet. Rtg thorax 3
4 viser fortetninger basalt på høyre lunge, noe som kan tyde på pneumoni. Pasienten har fått innlagt kateter. Han har også forhøyet CRP, og blir satt på penicillinbehandling. Denne sammenhengen mellom undersøkelse, blodprøvesvar og kliniske observasjoner, bør studenten vurdere. Det står i oppgaveteksten at Ragnar Etterstad er underernært og noe dehydrert ved ankomst akutt mottak. Pasienten får iv væske allerede i ambulansen og får nasogastric sonde 13.05, og begynner med sondemat. Kliniske observasjoner i forhold til dehydrering og ernæring er viktig å beskrive. Pasienten har noe lav Kalsiumverdi (2,15 mmol/l). Hypokalsemi forekommer sjelden, men kan blant annet sees ved kronisk alkoholmisbruk, og kan føre til lette og alvorlige kramper. Studenten bør være obs på den noe lave Kalsiumverdien. Det blir innlagt foleykateter i akutt mottak. Urin stix viste proteiner og blod i urinen, noe som kan indikere urinveisinfeksjon. Studenten bør etterspørre urin bactus og evnt medikamentell behandling. Ragnar Etterstad har nedsatt førlighet etter ryggplager, og er derfor avhengig av rullestol. Nå er han sengeliggende og studenten bør etterspørre fysioterapi slik at ikke pasienten får sengeleiets komplikasjoner. Videre bør studenten gjøre øvelser i stellet av den bevisstløse pasienten. c) Hvilke observasjoner og tiltak vil du utføre straks etter pasientens ankomst i akuttmottak? Begrunn! (20p) Når Ragnar Etterstad kommer til akutt- mottak er han bevisstløs og ikke kontaktbar. Han har hatt tre GTK anfall i ambulansen, og det er stor fare for nye anfall. Det er derfor viktig at sykepleier i akutt- mottak nøye observerer vitale tegn som bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. Hun kan da oppdage evnt nye GTK anfall tidlig, og i samarbeid med legen raskt iverksette adekvat medisinsk behandling. Sykepleier må notere starttidspunkt og varighet på et anfall, anfallene varer sjelden mer enn 2 minutter, men av og til kan anfallene komme i serier og det kalles da status epilepticus, en meget alvorlig tilstand. Pasienten må overvåkes så lenge han er bevisstløs. Sykepleier administrerer Keppla (antiepileptikum) og Stesoliddryppet som er ordinert. Stesolid demper krampene, og sørger for at pasienten sover og holdes anfallsfri. Sykepleier følger med på virkning/bivirkning av dette. 4
5 Observasjoner og tiltak av Bevissthet: *Med bevissthetsnivået menes graden av våkenhet. En internasjonalt anerkjent standard for evaluering av pasientens bevissthetsnivå er Glasgow Coma Scale. Gjennom å overvåke pasientens respons på øyerespons (øyeåpning), motorisk respons og verbal respons, kan man vurdere pasientens bevissthetsnivå. Jo lavere score, jo lavere bevissthetsnivå. Det er vanlig å vurdere pasientens respons på de tre områdene flere ganger i timen, og dokumentere dem skriftlig en gang i timen. Dersom GCS er under 8 regnes pasienten som bevisstløs. Ragnar Etterstad har ved innkomst akutt mottak en GCS på 6, og kommer til bevissthet først 4 dager etter innleggelsen. Studenten må kjenne til Glasgow Coma Scale, og referere til denne når hun skal observere og vurdere Ragnar Etterstads våkenhetsgrad. *Observere pasientens pupillestørrelse, om pupillene er like store, og om de reagerer på lysstimuli. Videre er det viktig å observere om det er øyebevegelser. *Observere om pasienten har rykninger eller andre tegn til nye krampeanfall. *Vurdere pasientens våkenhetsgrad i forhold til GCS. *Notere hvor lenge pasienten er bevisstløs. *Observere om pasienten blir urolig, om pusten endrer seg, om huden endrer farge *Legg pasienten i stabilt sideleie, slik at han ikke aspirerer. Observasjoner og tiltak av Respirasjon: *Sikre frie luftveier. Det gjøres best ved å holde kjeven opp og frem, samtidig som man beskytter hodet mot støt hvis pasienten får kramper. Unngå at pasienten aspirerer. Fjerne fråde og ekspektorat fra munnen, slik at det ikke renner ned i lungene. Under et krampeanfall biter pasienter tennene så hardt sammen at det ikke er fare for aspirasjon. Det er når pasienten begynner å puste igjen etter anfallet det er fare for aspirasjon, pga at respirasjonen er dyp. Ha sug i beredskap. 5
6 *Hjelpe pasienten til et forsvarlig leie. Gjerne sideleie for å unngå aspirasjon til lungene. Han har surklete respirasjon og respiratorisk stridor, og det er viktig å sikre god utlufting av lungene Gjøre munnstell *Administrere O2 til pasienten. Pasienten har lav SaO2 og trenger O2 tilførsel for å øke oksygennivået i det arterielle blodet. Det er kanskje best å bruke nesekateter i denne situasjonen for å overvåke luftveiene. *Observere respirasjonen i forhold til frekvens, rytme, dybde, ekspektorat og respirasjonslyder. Det er også viktig å observere om pasienten bruker hjelpemuskler, da respirasjonen blir uhensiktsmessig og energikrevende. Ragnar Etterstad har en respirasjonsfrekvens på 30, og dette avviker fra det normale som er Pasienter som har hatt et GTK anfall, får ofte en dyp og uregelmessig respirasjon når anfallet er i ferd med å gå over. *Observere pasientens hudfarge og SaO2. Pasienten har noe lav SaO2, hvilket indikerer oksygenfattig blod, og studenten må observere om pasienten blir cyanotisk. Cyanose er et tegn på akutt eller kronisk respirasjonsproblem, og pasienten har pneumoni og nedsatt gassutveksling i alveolene. *Måle temperatur for å se om pasienten blir bedre eller verre av sin pneumoni. *Administrere Penicillin og observere virkning og bivirkning. Observasjoner og tiltak ved sirkulasjon: *BT, puls, temp måles og vurderes regelmessig. *Måle inntekt/diurese. Observere urinen på konsentrasjon og lukt. Studenten må føre nøyaktig oversikt over hvor mye væske som blir gitt intravenøst og i sonde, og hvor mye urin som kommer på foleykateteret. *Observere Huden. Er pasienten varm, kald perifert? Har han ødemer eller økt hudturgor som kan indikere dehydrering? Hvordan er hudfargen? Perifer sirkulasjon? Snu pasienten hver 2. time, vaske hud og smøre for å unngå decubitus. *Feberpleie ved svette: kroppspleie, hjelp til lett vask, kald klut på pannen, rent putetrekk og overlaken. Skifting av laken ved svette gir mobilisering av pasienten.luftig og svalt rom. *Observere hjerterytmen. Pasienten har tidligere hatt hjerteinfarkt, har noe økt Troponin T verdi og har sinustakycardi og bør derfor få tatt Ekg. *Følge med på Blodprøver (hematologi, elektrolytter, syre/base, nyrefunksjonsprøver, infeksjonsmarkører). 6
7 *Administrere intravenøs væsketilførsel Ringer ac 1000 ml. Etterspørre videre intravenøs væske eller parenteral ernæring/sondemat, da pasienten er bevisstløs, har feber, er underernært og noe dehydrert, og ikke får i seg noe på egen hånd. *Føre kurve med alle observasjoner og tiltak for å få oversikt over utviklingen i pasientens tilstand. OPPGAVE 2: a) Formuler 5 pasientbehov/problem som er aktuelle i sykepleien til denne pasienten på nevrologisk avdeling (5p). Eks: 1.Pasienten er bevisstløs etter gjentatte GTK-anfall, og han er utsatt for nye anfall 2.Pasienten hoster og surkler og har respiratorisk stridor som følge av pneumoni 3.Pasienten er utsatt for sengeleiets komplikasjoner fordi han er immobil og sengeliggende i 4 døgn 4.Pasienten var underernært og dehydrert før GTK-anfallene og har redusert almenntilstand 5. Pasienten er utsatt for urinveisinfeksjon pga innlagt foleykateter b) Gjør rede for det pasientbehovet/problemet du har prioritert som nr. 1 ved hjelp av sykepleieprosessen. Anvend relevante kunnskaper fra sykepleie og støttefag. Benytt en relevant sykepleieteori. (25p) Momenter som bør være med er: Studentene besvarer oppgaven ved hjelp av sykepleieprosessen. Det forventes da at de: *Formulerer problemet (Eks: Pasienten er bevisstløs etter gjentatte GTK-anfall, og han er utsatt for nye anfall) *Vurderer problemet: (mulige årsaker til problemet, hvilke konsekvenser problemet kan få og hvordan problemet kommer til uttrykk hos pasienten) *Identifiserer pasientens indre og ytre ressurser *Formulerer mål *Setter opp tiltak med begrunnelse Trekke inn selvvalgt sykepleieteori, der det er relevant. 7
8 OPPGAVE 3: a) Hva vil du vektlegge av undervisning og veiledning før Ragnar Etterstad overflyttes sykehjemmet? (10p) Her forventes det at studenten begrunner i pedagogisk teori. Noen vil anvende den didaktiske relasjonsmodellen når de legger opp informasjonen: Læreforutsetninger, Læreprosess, Rammefaktorer, Mål, Vurdering, Innhold (Tveiten, kap.5). Se pasientens læreforutsetninger i lys av hvor han er i alder (utviklingstrinn) og livssituasjon. Hva mener pasienten selv? Hvilke behov synes han at han har? Informer i enerom hvis mulig. Hva vet pasienten fra før? Fins det brosjyrer? Kan han snakke med likemenn? Sykepleier bør opptre rolig og signalisere god tid. Viktig med konkret, detaljert og ærlig informasjon. Her er det viktig med gode kommunikasjonsferdigheter. Studenten bør diskutere ulike hjelpemidler når hun skal informere. Hva som vektlegges i veiledningen: Ragnar Etterstads kone bør også få samme informasjon og veiledning som pasienten. Hun trenger kunnskaper om hvordan hun skal forholde seg under evnt nye GTK anfall, og hvilke hensyn pasienten må ta i hverdagen: *Ved nye GTK anfall: Stabilt sideleie for å sikre frie luftveier, pute under hodet for å unngå støt og hodeskade, løsne på tøy som sitter stramt, ikke bruke spatel, ro rundt pasienten, Heimlich manøver dersom pasienten aspirerer i oppvåkningsfasen. *Regelmessig livsførsel reduserer risikoen for anfall. Unngå overdreven nattevåking, stress og lignende. Faste måltider og en god ernæringstilstand. Lav Hb kan påvirke de metabolske prosessene i hjernen, og dermed være med på å utløse anfall. Alkoholinntak nedsetter krampeterskelen, og må brukes med forsiktighet. Influensa og feber kan øke anfallshyppigheten. Regelmessig og nøyaktig administrasjon av antiepileptika. Unngå langvarig og intens TV-titting og bruk av PC. Virkning/bivirkning av medikamenter. Regelmessige kontroller hos lege. Dersom pasienten får langvarige nye GTK-anfall etter hjemkomst, ring 113 eller kontakt avdelingen direkte. Informere om Norsk Epilepsiforbund. 8
9 Kilder: Sykepleie: Haugen, J. E. & Knudsen, Ø. (red.) (2008) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Knutstad, U. (red.) (2008) Klinisk sykepleie, Sykepleieboken 3, Oslo, Akribe. Knutstad, U. & Kamp Nielsen, B. (red.) (2010) Sentrale begreper i klinisk sykepleie, Sykepleieboken 2, Oslo, Akribe. Kap Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Anatomi/fysiologi: Henriksson, O. & Lennermark, I. (2004) Verdt å vite om væskebalansen: vann-, elektrolyttog syre-base-balansen, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 10, 21, 25, 29, 30. Stokke, O. & Hagve, T.-A. (red.) (2010) Undersøkelser ved sykdom, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 5, 8. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2005) Det friske (DFM) og det syke mennesket (DSM): cellebiologi, anatomi, fysiologi: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. DSM, bind I s DSM, bind II s DSM bind IV s , s , s , s , s. 258, s DSM, bind V kap. 20. DSM, bind VI kap. 22. Psykologi: Cullberg, J. (2007) Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie, 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Falk, B. (2010) At være der hvor du er: opmærksomhed, grænser og kontakt i den hjælpende samtalen. 3. utg. København, Nyt nordisk forlag Arnold Busck. Kommunikasjon Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 6,11,12-14,16 Pedagogikk: Tveiten, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5 9
EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE
BACHELOR I SYKEPLEIE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode/ navn/ namn: BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning: Bachelor i sykepleie
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerHvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?
Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerDet er en fordel at sensor gjør seg kjent med kapitlene det er henvist til ovenfor.
SENSORVEILEDER TIL EKSAMEN I SYKEPLEIE 3, kull S08 VÅR 2010 Kilder: Almås, H. (2001) Klinisk sykepleie 1, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. kap.2, 5, 8. Grønseth, R. & Markestad, T. (2005) Pediatri og
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019
ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen
DetaljerGrunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier
Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus
HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie
DetaljerHva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen
Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.
DetaljerVERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 1. juni 2018 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerNye rusmidler! Faretegn og tiltak!
Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!
DetaljerHovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt
DetaljerEksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerAkutte rusmiddelforgiftninger
Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerFor deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerEvaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen:
Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før respirasjonssystemet gjennom nettbasert læring og pensum i forkant av denne I hvilken grad er kunnskaper i anatomi, fysiologi og patofysiologi
DetaljerLitteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121
Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 2009 2010 Emne 4SYK102 Sykepleie og psykologi (9 studiepoeng) Bielecki, T,.& Børdahl, Bente (6.utg. 2009) Legemiddelhåndtering s.13-114 s.125-183 Eide& Eide
DetaljerEksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24. november 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga 4 timer.
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerBrinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]
Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :
DetaljerVærnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder
Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse
DetaljerEksamen. 28. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28. mai 2018 AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerEksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29. mai 2017 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerBJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER
En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)
Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!
DetaljerSatsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet
Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt
Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i
DetaljerLæringsplan for BIS14. Emne 2:
Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerEksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner
Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerHvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerBeg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du
Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerUNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS
UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS INNLEDNING Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2009 / 2010. Den bygger på fagplan for Bachelor i sykepleie godkjent
DetaljerDet funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?
Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerEksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 15.11.2017 AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
DetaljerIni$al vurdering- traumepasienten på sykehuset
Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
DetaljerUTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerHeving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING
Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).
DetaljerEksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag / Grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23.05.2019 AMB2001 Grunnleggjande helsefag / Grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
Detaljer