Det er en fordel at sensor gjør seg kjent med kapitlene det er henvist til ovenfor.

Transkript

1 SENSORVEILEDER TIL EKSAMEN I SYKEPLEIE 3, kull S08 VÅR 2010 Kilder: Almås, H. (2001) Klinisk sykepleie 1, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. kap.2, 5, 8. Grønseth, R. & Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie, 2. utg. Bergen, kap. 4, 7, 8, 9, 10, 11 og 14. Tveiten, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5 OVERORDNET: Dette er kun en veileder for sensor; ikke en fasit. Det forventes ikke at studentene har med samtlige momenter i veilederen. Noen studenter vil nok ha med momenter som ikke er kommet med her, og bruker muligens andre deler av pensum enn det som er angitt ovenfor. Studentene har hatt 6 timer undervisning i sykepleie til barn og? timer i sykepleieteori. Undervisningen omfattet det som forventes i besvarelsen. Veilederen bygger kun på pensum og gitt undervisning. Det er en fordel at sensor gjør seg kjent med kapitlene det er henvist til ovenfor. I oppgave 1 a og 2 a skal studentene gjøre rede for henholdsvis mottak av mor og barn, og behovet familien har for undervisning og veiledning. I oppgave 1 b skal studentene besvare oppgaven ved hjelp av sykepleieprosessen. Det forventes at studentene: formulerer problemet vurderer problemet: mulige årsaker til problemet, hvilke konsekvenser problemet kan få og hvordan problemet kommer til uttrykk hos pasienten identifiserer pasientens ressurser formulerer mål setter opp tiltak med begrunnelse I oppgave 2 b skal studenten beskrive hvordan de vil forberede pasienten til operasjon. Noen vurderinger og tiltak vil kunne komme igjen flere steder eller det blir henvist til tidligere skrevet. Det viktigste er at studentene har det med. Det følger ikke av oppgaven at studenten skal gjøre en helhetsvurdering av pasienten, men data som kommer fram i caset blir gjerne beskrevet i oppgave 1a. Det forventes at studenten blant annet viser kunnskaper om: Utviklingspsykologi: Hva kjennetegner 5-åringen, hva har han behov for og hvordan møter vi pasient og pårørende? Her tar veiledningen utgangspunkt i Eriksons fase 3: fra ca. 3 år til 5-6 år, og Piaget` den preoperasjonelle fasen 2 6 år (Grønseth og Markestad kap.4 og 7). Studentene bør kjenne til faseteoriene med bevegelser frem og tilbake mellom stadier. Barns mulige reaksjoner på innleggelse. Stress og årsakene til stress. Mulige konsekvenser av stress: Regresjon til lavere fase i utviklingen. Hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere stressopplevelsen. Ulike mestringsstategier. Atskillelse fra foreldrene. Reaksjoner på atskillelse. Foreldres behov for støtte (Grønseth og Markestad, kap.7). Kommunikasjon med barn og unge (Grønseth og Markestad, kap.9). Side 1 av 7

2 Barn og smerte (Grønseth og Markestad, kap.14). Lekens betydning (Grønseth og Markestad, kap.10). Generell preoperativ sykepleie. Pedagogikk: Begrunne blant annet preoperativ informasjon med pedagogisk teori. For eksempel er det mulig å benytte seg av strukturen i den didaktiske relasjonsmodellen som en hjelp til å huske på hva som har betydning i en undervisningssituasjon (Tveiten, kap.5). Sykdomslære. Akutt appendisitt og hvilke komplikasjoner som kan oppstå. Klinisk kjemi. Det er forventet at studenten kjenner til lovverket. Forskrifter for barns opphold i helseinstitusjon sier noe om barn og pårørendes rettigheter og helsepersonells plikter når barn er innlagt på sykehus. a) (30p) Gjør rede for mottakelsen av mor og barn i avdelingen. Pasienten innlegges med magesmerter og mistanken rettes mot akutt appendisitt. LPK er 20 og urinstix gir utslag på protein og ketoner. Pasienten har ellers flere av symptomene: magesmerter, oppkast, huden er klam og han ligger stille. Han har en temperatur på Appendiks kan perforere og dermed gi en lokal eller diffus peritonitt. Observasjoner av endring i pasientens tilstand er derfor viktig. Ved perforasjon vil smertene flytte seg, øke i intensitet og pasienten vil få redusert almenntilstand. Studenten bør etterspørre antibiotikabehandling. Pasienten har vært plaget av oppkast og Na og Cl ligger i nedre grense. Studenten bør se denne sammenhengen. Det er tre overordnete prinsipper i sykepleie til barn: Sykepleien skal være tilpasset barnets særegne behov. Barnet må i størst mulig grad få opprettholde sine vante rutiner. Sykepleier skal være barnets advokat. Side 2 av 7

3 Sykepleie til barn består av tre aktører som virker sammen: Modell for sykepleie til barn Myklebust 1997 Barn Foreldre Sykepleier Å bli innlagt øyeblikkelig kan gi stressreaksjoner, særlig hos barn (han er stille og klamrer seg til mors arm). Å gjøre pasienten trygg er derfor et prioritert tiltak. Sykepleie til barn er også sykepleie til pårørende. Man skal opparbeide et tillitsforhold både til mor og barn. En bør prioritere mottakssamtale med påfølgende datasamling for å bli kjent med pasient og mor. Tre viktige momenter ved mottak: Hvordan skape tillit Informasjon Datasamling: Journaldata, innleggelsesskriv, samtale med barn og foreldre, bruke avdelingens innkomstguide. Utfordringene knyttes til de ordinære områdene i Vips modellen. Mottak bør ses i sammenheng med kjennetegn for denne aldersgruppen (skyld, separasjonsangst, avhengig av normale rutiner, vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet, kobler ting som skje nær i tid, aktivitetstrang, redd for skade). Presenter deg, ønsk pasient og mor velkommen, finn et rom, informer pasienten og mor. Informer mor om hennes rettigheter, opparbeid trygghet og tillit hos pasienten, opparbeid tillit hos mor, kartlegg pasientens mestringsstrategier (avledningsteknikker, kognitive strategier, emosjonell støtte), ta utgangspunkt i pasientens virkelighetsforståelse, gi konkret, nøyaktig og ærlig informasjon, bruk mor, støtt mor, etterspør premedikasjon, være observant på egen holdning, vis interesse for pasienten, bli kjent med pasienten, henvend direkte til pasienten, evt. tilkalle far, Studenten bør begrunne tiltakene i lys av utviklingspsykologi og barns mulige reaksjoner på innleggelse (Grønseth og Markestad, kap.7). Pasienten kan ha regredert til en lavere fase i utviklingen (Grønseth og Markestad, s.55). Forventer at studenten også trekker inn Piaget her (Grønseth og Markestad, s.34). Studenten bør også se viktigheten av gode kommunikasjonsferdigheter i møtet med pasienten (Grønseth og Markestad, kap.9). Pasienten har kanskje noen mindre positive opplevelser fra akuttmottak (PVK). Barn i denne alderen kan ha stor nytte av lek. Både rollespill og tegning er med på å bearbeide inntrykk. Side 3 av 7

4 God sykepleie i den preoperative fasen er viktig for at det postoperative forløpet skal bli så komplikasjonsfritt som mulig. Det bør tidlig iverksettes tiltak for å avhjelpe pasientens problemer med smerte. Disse problemene, samt pasientens engstelse kan gjøre det pre- og postoperative forløpet mer komplisert. Studenten bør se at engstelige/utrygge foreldre kan gi engstelige/uttrygge barn. Det kommer fram i oppgaven at pasienten er engstelig. Studentene bør ta hensyn til dette ved mottak. Smerter, øyeblikkelig hjelp, stress, ukjent miljø, redd for hva som vil skje, redd for atskillelse fra mor, mulig at engstelse hos mor overføres til pasienten. Konsekvenser: anspenthet, utrygghet, krisereaksjon, kan hemme det postoperative forløpet, problemer med å forstå/oppfatte informasjon Feber, engstelse, ernæring, væskebalanse og oppkast er ikke valgt fokus i oppgaven. Studentene bør likevel vise at tar hensyn til/identifiserer dette i mottakssituasjonen. Preoperativ informasjon er viktig for å avhjelpe engstelse hos pasienten men informasjonen bør vente til pasienten opplever økt kontroll over sin smerte. I forbindelse med preoperative forberedelser bør studenten etterspørre premedikasjon siden pasienten er engstelig. Det er viktig å bruke mor aktivt. Etter hvert i forløpet bør vi avlaste mor. Sykepleier har også ansvar for å samtale med og å aktivisere pasienten. Opplyse mor om Forskrifter for barns opphold i helseinstitusjon. Samvær, avlastning, måltider etc. b) (30p) Formuler Henrik sitt smerteproblem og vis hvordan du ved hjelp av sykepleieprosessen kan hjelpe ham. Pasienten har smerter i magen Vurdering: Her bør studenten ha med hva smerte er. Et eksempel på en definisjon av smerte: An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential issue damage or described in terms of such (IASP 1979). Smerten består av fysiske, psykologiske og sosiale komponenter, og er det pasienten sier det er. Hva som kan påvirke barns opplevelse av smerter. Generelle fysiologiske tegn på smerter hos barn: økt puls, respirasjonsfrekvens, blodtrykk, svett hud, redusert SpO2. Utfordringer: Barns beskrivelser av smerte skiller seg fra voksne. Små barn har begrenset ordforråd og det kan være vanskelig å skille smerte fra andre opplevelser. Side 4 av 7

5 Forhold som påvirker smerteopplevelsen: Smerter Nervesystemets funksjon Omgivelsene (atmosfæren av trygghet og ro fra foreldre og personale) Angst/depresjon Smerteopplevelse Tidligere opplevelser Varighet av smerte Grad av selvbestemmelse, kontroll og forståelse Forventninger/ holdninger Grønseth &Markestad(1998) Hvordan smertene kommer til uttrykk hos pasienten: Pasientens pulsfrekvens er 110, BT 115/70, han har klam hud og respirasjonsfrekvensen er 28, noe som indikerer smerte. Han ligger helt stille i sengen. Senere sier han det gjør vondt når han hinker på gulvet. Mulige årsaker: Her bør studentene trekke inn sykdomslære. Betennelsen i appendiks presser på vevet i omkringliggende område og gir dermed smerter i magen. Oppkast, engstelse. Konsekvenser: Økt engstelse. Barn i denne alderen opplever ofte smerter ekstra belastende. Barn glemmer ikke smerte og er ofte mer engstelige. Kan også oppleve skyld. Ressurser: pasienten sier i fra hvis smerte, mor Mål: pasienten opplever smertekontroll Tiltak: være hos pasienten, ta pasientens smerteopplevelse på alvor, lytte til mor, støtte mor, observere nonverbale tegn, berolige pasienten, observere forandringer i smertene (symptomer på peritonitt), oppfordre pasienten/mor til å si fra når smertene forandrer seg, evt. etterspørre smertestillende (før diagnosen er stilt er en ofte restriktiv med smertestillende - de kan kamuflere smertene), bruke VAS, observere virkning og bivirkning av eventuell smertestillende, avlede smertene blant annet ved hjelp av lek, Hva sykepleier trenger å vite om barnet ved bedømming av smerte: Alder Utviklingstrinn Tidligere sykdommer og smerteopplevelser Aktuell medisinsk diagnose Side 5 av 7

6 Egenskaper og adferd hos barnet Hva sykepleier må ha kunnskaper om: Sykepleiers holdninger til smerteopplevelser Systematisk kartlegging av smerter Tiltak for å redusere smerteopplevelsen Aldersadekvat kognitiv forståelse av smerte Kunnskap om medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling Systematisk evaluering av smertebehandling Spørsmål å stille ved bedømming av smerte: Er barnet følelsesmessig berørt av andre årsaker enn smerte? Finnes det faktorer i miljøet som påvirker smerteopplevelsen negativt? Har barnet vondt? Ja/nei spør eller ta stilling Hva utgår smerten fra? Hvilket smertevurderingsinstrument er best ved tanke på barnets alder og kliniske situasjon? Hva tenker foreldrene? Hvilken strategi er egnet i den aktuelle situasjonen? Oppgave 2 (40p) a) (30p) Gjør rede for behovet familien har for undervisning og veiledning i denne situasjonen. Her forventes det at studenten begrunner i pedagogisk teori. Noen vil kanskje velge å anvende den didaktiske relasjonsmodellen når de legger opp informasjonen: Læreforutsetninger, Læreprosess, Rammefaktorer, Mål, Vurdering, Innhold (Tveiten, kap.5). Se pasientens læreforutsetninger i lys av hvor han er i alder (utviklingstrinn). Kartlegge pasienten. Hva er han redd for? La ham fortelle. Studenten bør problematisere preoperativ informasjon og øyeblikkelig hjelp- innleggelse. Stress kan hemme oppfattelsen av informasjonen. Pasienten er engstelig og har smerter. Sykepleier må ta hensyn til dette ved informasjonen. Mor er tydelig engstelig nå. Mulig det er riktig å kontakte far slik mor ønsker, før informasjon gis. Obs. modellen for sykepleie til barn: Engstelig mor kan gi engstelig barn. Informer i enerom hvis mulig. Mor bør være tilstede. Et prinsipp er at informasjonen skal tilpasses pasientens alder. Den skal også tilpasses i forhold til at en muligens har dårlig tid. Kun det viktigste skal være med. Hva vet pasienten fra før? Sykepleier bør opptre rolig og signalisere god tid. Viktig med konkret, detaljert og ærlig informasjon. Her er det viktig med gode kommunikasjonsferdigheter. Forventer at studenten her diskuterer ulike hjelpemidler når hun skal informere. Barn i 5 års alder kan ha nytte av film eller dukker som ser troverdige ut. Bøker med bilder av ekte personer kan være bra. Faste (klare væsker 2 timer før), forberedelse av hud, vannlating, premedikasjon, navnelapp, anestesi, sykepleier og mor følger ned til operasjon. Side 6 av 7

7 Litt om det postoperative forløpet: forventet med smerte, sår på magen, bandasje, pusteteknikk, hosteteknikk, mobilisering ut av seng; pute på magen, intravenøst, når mat og drikke. Det er viktig å kartlegge hva pasienten og mor/far har oppfattet av informasjonen. En må gjenta kun det viktigste for å unngå å informere for mye. Forberedelse til kirurgiske inngrep: Dette tilpasses barnets alder. Målet er å skape forutsigbarhet, slik at barnet er forberedt på hva det har i vente. Gi valgmuligheter (hvilket øre temperaturen skal måles i). Medbestemmelse kan hjelpe til opplevelse av kontroll. Mestringsstrategier (avledningsteknikker som for eksempel lek, kognitive strategier, emosjonell støtte som ris, ros og kos) Litt om utreise: Innhold i informasjonen: Sting eller strips fjernes dager etter operasjonen, barnehage når pasienten føler for det, ikke fysisk aktivitet på 3 uker, Unngå: brus, appelsin (det hvite), appelsinjuice, sterk mat (har ikke funnet litteratur på dette, kan ikke forvente at studenten vet det). Kontakte lege hvis tegn på infeksjon i såret eller ved feber. b) (10p) Beskriv hvordan du vil forberede Henrik til operasjon. Her ramses det opp i stikkordsform. Det er mulig at flere viktige momenter ikke er kommet med. Studentene vil nok gjenta seg selv her. Mange av momentene kommer fram i 2a). Dagen før: Navnebånd. Samtale med kirurg og anestesi. Ren seng. Vask av barnet (barn trenger ofte ikke dusje før operasjon). Faste fra midnatt. Kun klare væsker inntil 2 timer før. Operasjonsdagen: Skifte på seng. La pasienten tisse. Måle temperatur. Eventuelt premedikasjon. Observer effekt og evt. bieffekt. Kjøre ned pasient i seng. Mor/far følger ned. Være oppmerksom på hvordan pasient, mor/far har det. Ivareta dem. Side 7 av 7