Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 92/17 FT 93/17 FT 94/17 FT 95/17 FT 96/17 FT 97/17 FT 98/17 FT 99/17 FT 100/17 FT 101/17 FT 102/17 FT 103/17 FT 16/18168 Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune 17/2481 Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning /4002 Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial /2751 Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer 17/1183 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer 17/1792 Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring 16/21002 Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter 17/2810 Endring av vedtekter for Filminvest3 AS - Generalforsamling /2798 Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter 17/2871 Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) 17/2479 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF /2512 Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23)

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Ottar Persen SAK 92/17 Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak. Vedlegg: - Årsregnskapet 2016 for Hedmark fylkeskommune - Revisjonsberetning for Kontrollutvalgets uttalelse til Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 92/17 Saksutredning Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning (fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet den ) 10, skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommunes regnskap for 2016 er avsluttet med et netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Mindreforbruket fremkommer etter at det bl.a. er foretatt avsetning til disposisjonsfond som følge av resultatordningen og premieavviket fra pensjonsordningen. Disse to avsetningene utgjør til sammen 84 mill. kroner. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1a) for 2016 viser sum frie disponible inntekter på kr og kr til fordeling til drift etter finanstransaksjoner, avsetninger og overføring til investeringsregnskapet. Av dette er kr fordelt, jfr. regnskapsskjema 1B. Resten utgjør det regnskapsmessige mindreforbruket på kr Dette foreslås avsatt til ubundet disposisjonsfond. Mindreforbruket vil bli disponert i egen sak til fylkestinget i juni. Investeringsregnskapet for 2016 viser et finansieringsbehov på kr Dette er finansiert med eksterne inntekter, bruk av lånemidler og bruk av fond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og opplysninger i form av noter. Fylkeskommunen har ført regnskap og lønn på egne systemer i Regnskapet for 2016 ble avsluttet med postering av mindreforbruket den 14. februar og oversendt revisjonen den 15. februar Regnskapet er avlagt i samsvar med kommuneloven, forskrift om årsregnskap og årsberetning og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det er et grunnleggende prinsipp at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunen skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjoner. Det skal ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og inntektene skal heller ikke framstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

5 Sak 92/17 Fylkeskommunens regnskap er finansielt orientert og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Av anordningsprinsippet følger også at i den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Vurdering og konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem Hedmark fylkeskommunes regnskap for 2016 og tilrår at fylkestinget godkjenner regnskapet slik det fremgår av vedlagte regnskapbok, jfr. også vedlagte revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse.

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 93/17 Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på Kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning. Vedlegg: - Uavhengig revisors beretning for Hedmark Trafikk FKF Datert Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap Styrebehandlet Hedmark Trafikk FKF - Årsberetning Styrebehandlet Uttalelse fra ledelsen vedrørende regnskapsavleggelse for Signert Kontrollutvalgets uttalelse til Hedmark Trafikk FKF årsregnskap for 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 93/17 Saksutredning Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Innledning og bakgrunn Det følger av 16 i forskrift av om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak at særregnskapet og årsberetning skal vedtas av fylkestinget. Vedtaket må angi anvendelse av regnskapsmessig mindreforbruk eller dekning av regnskapsmessig merforbruk. Saksopplysninger fakta I Hedmark Trafikk FKFs styremøte den behandlet styret det framlagte særregnskapet 2016 for foretaket. Regnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr i driftsregnskapet og et udisponert beløp i investeringsregnskapet på kr 0. Foretakets driftsregnskap for 2016 viser et netto driftsresultat på kr før interne finanstransaksjoner kr er overført til investeringsregnskapet kr er avsatt til disposisjonsfond. kr i bruk av avsetninger Hedmark Revisjon IKS har avgitt beretning den Hedmark Revisjon IKS skriver at særregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir i det alt vesentlige en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Hedmark Trafikk pr. 31. desember Styret i Hedmark Trafikk FKF gjorde i møte , sak 9/17, slikt vedtak: «1. Styret godkjenner særregnskapet for Hedmark Trafikk FKF for Styret vedtar at kr av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. 3. Styret vedtar at kr 13 millioner av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til et fond for utvikling av foretakets tilbud og infrastruktur.» Styret i Hedmark Trafikk FKF behandlet på nytt sak om disponering av mindreforbruk 2016 i styremøte den , og gjorde, i sak 14/17, slikt vedtak: «1. Styret vedtar at kr av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond Styret vedtar at kr av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til et disposisjonsfond 2 knyttet til TT, jfr. FT - sak 17/ Styret vedtar at kr 9 millioner av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til et disposisjonsfond 3 for utvikling av foretakets tilbud og infrastruktur.»

8 Sak 93/17 Vedlagte særregnskap 2016 er signert av styret. Styrets årsberetning 2016 ble behandlet i møte , sak 10/17, og det ble gjort slikt vedtak: «Styrets årsberetning for 2016 vedtas.» Vedlagte årsberetning 2015 er signert av styret. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til Hedmark Trafikks årsregnskap for 2016 i møte den Kontrollutvalget mener at årsregnskapet og årsmeldingen gir et godt bilde av status. Vurderinger Årsregnskapet er ført i samarbeid med regnskapsavdelingen i Hedmark fylkeskommune, som har satt opp årsregnskapet i henhold til gjeldende forskrifter. Ledelsen i Hedmark Trafikk FKF har den avgitt uttalelse vedrørende regnskapsavleggelse for Hedmark Trafikk FKF Hedmark Revisjon IKS har den 26. april 2016 avgitt beretning. De skriver at særregnskapet er avgitt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og gir i det alt vesentlige en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Hedmark Trafikk pr. 31. desember Hedmark Trafikk FKFs særregnskap og årsberetning for 2016 er etter fylkesrådets vurdering lagt fram på en måte som er i samsvar med lov, forskrift og praksis. Konklusjon Regnskapet for Hedmark Trafikk FKF for 2016 er avsluttet. Fylkesrådet tilrår at det vedlagte særregnskap for 2016 fra Hedmark Trafikk FKF, styrebehandlet den , godkjennes som foretakets regnskap for Dette innebærer et netto driftsresultat på kr som er disponert slik det er omtalt foran i saksframlegget, og at det regnskapsmessige mindreforbruket på kr avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. Styrets årsberetning for 2016 anbefales tatt til etterretning.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Magnus Mausethagen SAK 94/17 Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning. Vedlegg: - Økonomi- og aktivitetsrapport 1.tertial 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 94/17 Saksutredning Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Innledning og bakgrunn Fylkesrådet legger frem sin vurdering av fylkeskommunens måloppnåelse ved utgangen av 1.tertial Saksopplysninger Rapporten for 1.tertial bygger på informasjon innhentet fra de ulike virksomheter, foretak og sentraladministrasjonens staber og serviceenheter. Rapporten omhandler oppsummering av den økonomiske situasjonen per 1.tertial, utviklingen i skatteinngang/inntektsutjevning og finanstransaksjoner, status for investeringsprosjektene samt situasjonen for de enkelte hovedtjenestene. Basert på rapporteringen for 1. tertial ligger fylkeskommunen godt an til måloppnåelse innen de fleste tjenesteområder og fylkesrådet vil spesielt trekke frem følgende resultater: Økonomi -Elevfraværet for alle videregående skoler i Hedmark var ved utgangen av 1. termin for skoleåret 2016/17 på 4,86 %, over 2,5 %-poeng mindre enn på samme tid i fjor hvor fraværet var på 7,37 %. -Fylkeskommunens satsning på bredbånd har gitt gode resultater i 2017 og det er kommet inn 46 bredbåndssøknader fra 20 kommuner. -For Hedmark Trafikk FKF viser reisestatistikk pr. 30. april fortsatt en økning av ordinære reisende med 8,1 % i forhold til samme periode i I Hedmark valgte reisende kollektivt i 1.tertial. Driftsbudsjettet Det er alltid usikkerhet forbundet med økonomiske prognoser. Basert på vurderinger av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1. tertial, anslås et samlet mindreforbruk på ved årets slutt på 29,6 mill. kroner, hovedsakelig knyttet til forventet høyere skatteinngang og høyere besparelser på renter enn budsjettert. Prognosen fremkommer slik: (Mill. kroner) Prognose 2017 Videregående opplæring 2,8 Tannhelsetjenesten 3,3 Samfunn, plan og miljø - Kultur - Næringsutvikling - Samferdsel - Sentraladministrasjon/fellesutgifter 2,5 Skatteinngang/inntektsutjevning 1) 13,0 Renteutgifter/-inntekter 2) 8,0 SUM 29,6 1) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.2 2) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.3

11 Sak 94/17 Likviditeten hittil i 2017 har vært svært god. Likviditeten påvirkes bl.a. av forholdsvis store mindreforbruk de siste årene og fondsmidler i bundne fond. Tallene for skatt og inntektsutjevning, pr. mars, ligger i sum 13,0 mill. kroner høyere enn periodens budsjett hvor skatteinngangen ligger 11,8 mill. kroner over budsjett og inntektsutjevningen viser 1,2 mill. kroner mer. Etter en samlet vurdering av renteutgifter, rentekompensasjonsordningene for skoleanlegg og transporttiltak samt renteinntekter på likviditet, anslås en netto besparelse på 8,0 mill. kroner for Fylkeskommunens finansielle risiko vurderes til å være liten. Investeringer Byggeprosjekter Byggeprosjektene har foreløpig fremdrift som planlagt og det er ikke meldt avvik fra budsjett ved utgangen av april. Fylkesveger For 2017 er disponibel ramme for fylkesveginvesteringer 346,2 mill. kroner. Ved utgangen av 1. tertial forventes et mindreforbruk for 2017, som skyldes behov for samordning/koordinering med andre aktører, krevende grunnervervprosesser samt forsinkelser i plan-, prosjekterings- og gjennomføringsprosesser. På grunn av de oppståtte forsinkelsene vil fylkesrådet vurdere muligheten for oppstart i 2017 for noen av prosjektene som foreslås i Handlingsprogram for fylkesveger (2023). Fylkesrådet vil komme nærmere tilbake til vurderinger knyttet til dette og eventuelle behov for budsjettmessige justeringer i rapporteringen for 2. tertial. Vurderinger Fylkesrådet konstaterer at fylkeskommunens økonomiske situasjon er tilfredsstillende til tross for reduserte rammer i forbindelse med overgang til nytt inntektssystem. Fylkeskommunen har god likviditet. Resultatene fra rapporteringen pr 1.tertial viser videre at fylkeskommunen ligger godt an til måloppnåelse på de fleste områder ved årets slutt. Konklusjon Fylkesrådet ber fylkestinget ta økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1. tertial 2017 til etterretning.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 95/17 Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk

13 Sak 95/17 Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond. Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 95/17 Saksutredning Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer 1. Sammendrag Fylkesrådet legger frem forslag til endringer i 2017-budsjettet knyttet til: Disponering av mindreforbruket i 2016 Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Jønsberg vgs/internat, økt investeringsramme på 4,0 mill. kroner. Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Mindreforbruket fremkommer etter at det er foretatt avsetning av besparelser til disposisjonsfond som følge av resultatordningen (50,9 mill. kroner). For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette vil øke samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. Av dette beløpet foreslås 79,9 mill. kroner disponert til konkrete formål, mens 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond for eventuell senere disponering i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet får fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond iht. angitte beløp og tiltak som vist i oversikt under pkt 4.1. Andre endringer I tillegg til disponering av mindreforbruket for 2016, foreslås følgende budsjettjusteringer: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Jønsberg vgs/internat, økt investeringsramme på 4,0 mill. kroner. Fylkesrådet kommer tilbake med finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Oversikt over alle foreslåtte budsjettendringer er vist i egen tabell i kap. 6.

15 Sak 95/17 2. Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk (overskudd) for Fylkeskommunens mindreforbruk 2016 Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Mindreforbruket blir i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. Mindreforbruket fremkommer etter at det er foretatt avsetning av besparelser til disposisjonsfond som følge av resultatordningen (50,9 mill. kroner). For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette vil gi et samlet beløp til disponering på 91,9 mill. kroner. 2.2 Ordningen med fullt resultatansvar Iht. nytt reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater (FT-sak 91/15) kan fylkeskommunale virksomheter med besparelser på driftsbudsjettet (reglementets pkt a) foreta avsetning «... til disposisjonsfond. Grensen for akkumulert besparelse i disposisjonsfond er 3,5 % av virksomhetens brutto budsjettramme for hver hovedtjeneste.» Slik avsetning av besparelser er foretatt i regnskapet for 2016 (jfr. note 6 i Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016) med 50,9 mill. kroner er første året det nye reglementet gjøres gjeldende. Fylkeskommunale virksomheter med overskridelser (reglementets pkt b) skal «... dekke inn hele overskridelsen ved bruk av tidligere opparbeidet disposisjonsfond. Dersom disposisjonsfondet ikke er tilstrekkelig, skal resten av overskridelsen dekkes i sin helhet året etter at den har oppstått. Dette behandles i en egen sak til fylkestinget parallelt med behandlingen av årsregnskapet.» For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner: Skole Revidert budsjett Regnskap Merforbruk Budsjettendring Storsteigen videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Sum budsjettendring

16 Sak 95/17 Siden dette er første året med ordningen, har disse skolene ikke opparbeidet noen fondsmidler som følge av besparelser tidligere år. Det innebærer at hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette vil øke samlet beløp til disponering tilsvarende. 2.2 Oppsummering - mindreforbruk 2016 og forslag til disponering Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. Oversikten viser hvordan mindreforbruket foreslås disponert: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk ,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond for eventuell senere disponering i forbindelse med Økonomiplan Utsatte tiltak fra 2016 og uteglemte overføringer/øremerkede midler Til grunn for regnskapsresultatet ligger også noen bevilgningsvedtak som av ulike årsaker ikke er effektuert i løpet av året. Ubrukte fylkeskommunale midler for 2016 inngår derfor i fylkeskommunens samlede driftsresultat, men kan gjøres disponible for 2017 ved inndekning fra fylkeskommunens mindreforbruk. Utgifter Tiltak under Samferdsel Uteglemte overføringer av øremerkede midler Sum Tiltak innenfor samferdsel Det foreslås at 3,6 mill. kroner av fylkeskommunens mindreforbruk går til dekning av utsatte (ikke utbetalte) tiltak fra 2016: Utsatte tiltak fra 2016 Utgifter Fylkeskommunale midler Ladestasjoner elbiler, tilskuddsmidler Godstransportanalyse, gjenstående midler Fråd-sak 118/15 - Belysning fv 2015 Rena Sum Utsatte tiltak i oversikten er nærmere forklart nedenfor.

17 Sak 95/17 Ladestasjoner elbiler, tilskuddsmidler Gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger var det avsatt totalt 5 mill. kroner til ladeinfrastruktur for ladbare bilder. Ladeinfrastrukturen skal bygges ut av Hedmark fylkeskommune og midlene ble derfor i FT-sak 54/15 overført fra fylkesveginvesteringer til fylkeskommunens driftsbudsjett (hovedtjeneste 7 Samferdsel). Midlene er fordelt med 1,0 mill. kroner for hvert av årene og 2 mill. kroner i Det er kun disponert 0,2 mill. kroner av bevilget beløp for , og restbeløpet på 2,8 mill. kroner foreslås derfor overført til Godstransportanalyse, gjenstående midler I Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 ble det satt av 0,75 mill. kroner i 2014 og 0,75 mill. kroner i 2015 til å utarbeide en mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. I fylkesrådssak 134/14 godkjente fylkesrådet at mulighetsanalysen fikk en samlet økonomisk ramme på 0,85 mill. kroner. Rapporten ble lagt frem før sommeren i Resterende beløp er tenkt brukt på oppfølgingsarbeid i etterkant. Ved gjenstod det 0,3 mill. kroner på prosjektet. Fylkesrådet foreslår at gjenstående midler på 0,3 mill. kroner overføres til Midlene er tenkt brukt til en ny mulighetsanalyse i knutepunkt i Kongsvinger. Belysning av fv 2015 Rena (Fråd-sak 118/15) Fylkesrådet vedtok i sak 118/15 å bevilge 0,95 mill. kroner i tilskudd til finansiering av belysning av fv 215 parsell Glomma bru-fabrikkvegen. 0,5 mill. kroner ble finansiert fra Handlingsprogrammet for fylkesveger (stedsutviklingstiltak) og 0,45 mill. kroner fra fylkesrådets disposisjonspost. Fylkesrådets bevilgning har foreløpig ikke kommet til utbetaling og 0,45 mill. kroner foreslås derfor overført til Statstilskudd uteglemte overføringer (Utdanning) I forbindelse med regnskapsavslutningen 2016 ble det uteglemt overføring av ubrukte øremerkede statlige midler til 2017 for til sammen 1,4 mill. kroner. Dette er knyttet til diverse prosjekter innenfor utdanningsområdet. Det foreslås derfor at 1,4 mill. kroner overføres til 2017 med dekning fra fylkeskommunens mindreforbruk Dette gjelder følgende områder/prosjekter: Institusjonsundervisning Denne aktiviteten får årlig statstilskudd som disponeres sammen med fylkeskommunens egne midler. Ved en feil ble en overføring av ubrukt tilskudd på 3,0 mill. kroner uteglemt i forbindelse med regnskapsavslutningen. For å kunne gjøre midlene tilgjengelig i 2017, foreslås følgende dekning: Uteglemt overføring institusjonsundervisnngen Uteglemt opverføring - ubrukt øremerket statstilskudd For mye overført VGO iht resultatordningen Sum Behov

18 Sak 95/17 Storhamar videregående skole For skolen ble det uteglemt 3 prosjekter med til sammen 0,2 mill. kroner ved overføring av ubrukte øremerkede midler i forbindelse med regnskapsavslutningen For å kunne gjøre midlene tilgjengelig i 2017, foreslås dekning fra fylkeskommunens overskudd: Prosjektmidler Storhamar videregående skole Økt fysisk aktivitet Erasmus Byggdrifteropplæring Sum Disponering av restoverskudd 4.1 Oppsummering Foruten inndekning av såkalte «MÅ-tiltak» på i alt 4,9 mill. kroner (utsatte tiltak og uteglemte overføringer), foreslås 75,0 mill. kroner av mindreforbruket disponert til følgende tiltak: Disponering av Utgifter Inntekter Netto restoverskudd (nye tiltak) Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter/ (FT-sak 53/16) Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter/ mvakomp (FT-sak 53/16) Overføring til inv.budsjettet (tilbakeføring f.veg.inv) (FT-sak 53/16) Elverum vgs - ombygg.kostn/erstatn.lokaler - ekstrabehov Dekning av reiseutg ifm arkeologiske undersøkelser (Frad-sak 56/16) Økt fylkesvegvedlikehold brutto inkl mva Økt fylkesvegvedlikehold - mvakomp Styrking av bredbåndssatsing avsetn disp.fond Såkornfond avsetn disp.fond Utvikling av høgskoletilbudet avsetn disp.fond Kultur - diverse jubileer i avsetn disp.fond Atlungstad brenneri Økte avviklingskostnader - Musikk i Hedmark Voksenoppplæring - styrking avsetn disp.fond Renholdsprosjektet - videreføring ut året Anno museum - flerkulturell utstilling Sum Av tiltakene i oversikten, foreslås følgende avsatt til egne disposisjonsfond: Disponeringer fra restoverskudd som foreslås avsatt på disposisjonsfond Styrking av bredbåndssatsing Såkornfond Utvikling av høgskoletilbudet Kultur - diverse jubileer i Voksenoppplæring - styrking Sum De ulike tiltakene er nærmere forklart nedenfor:

19 Sak 95/ Dekning av flomskader/fylkesvegnettet i mai 2016 restbevilgning og tilbakeføring av midlertidig omdisponerte midler fra fylkesveginvesteringer (oppfølging av FT-sak 53/16) Store nedbørsmengder i mai 2016 medførte skader på fylkesvegnettet flere steder. Utbedring av skadene etter flommen i mai ble beregnet til 27,2 mill. kroner, hvorav 20,2 mill. kroner var forventet å komme til utbetaling i 2016 og 7,0 mill. kroner i I budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober 2016 ble det bevilget 20,2 mill. kroner til dekning av utgiftene til flommen i 2016 (jf. Ft-sak 53/16). Dette ble finansiert slik: Flomfond, 3,0 mill. kroner Reduksjon fylkesveginvesteringer (midlertidig), 17,2 mill. kroner Det ble videre i FT-sak 53/16 lagt til grunn at en eventuell kompensasjon fra staten tilbakeføres budsjettet for fylkesveginvesteringer. I svarbrev av 7. februar 2017 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på søknad om skjønnsmidler for å dekke kostnader knyttet til flomskadene, fremgår det at Hedmark fylkeskommune ikke får noen kompensasjon. Begrunnelsen er blant annet knyttet til at størrelsen på totalkostnaden per innbygger er for lav til å utløse kompensasjon. Slik regelverket for flomkompensasjon nå er utformet i forslaget til Kommuneproposisjon for 2018, må fylkeskommunenes utgifter knyttet til flom overstige kr 250 per innbygger før det kan søkes om delvis kompensasjon for utgiftene. Dette betyr at skadene på fylkesvegnettet i Hedmark må være i underkant av 50 mill. kroner før det kan søkes om slik kompensasjon. Fylkesrådet er bekymret for dette, spesielt sett i lys av at nylig fremlagt klimaprofil for Hedmark (Norsk Klimaservicesenter, mai 2017) viser at det er økt sannsynlighet for kraftig nedbør, regnflom og jord-, flom- og sørpeskred i Hedmark i årene som kommer. Nedjusteringen av fylkesveginvesteringer med 17,2 mill. kroner var knyttet til følgende forhold: 8,0 mill. kroner i ubenyttede planmidler 4,7 mill. kroner pga. av utbedringstiltak som ikke ble gjennomført (fv 493, Våler grense Kynnberget) 4,5 mill. kroner i besparelse på Sundfloen bru Fylkesrådet foreslår at investeringsbudsjettet for fylkesveger tilbakeføres med 8,0 mill. kroner (brutto inkl mva) knyttet til ubenyttede planmidler i fjor på grunn av forsinkelser i fremdrift og prosjektering. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til fylkesvegvedlikeholdet med 7,0 mill. kroner (brutto inkl mva) til dekning av restarbeidene som er forutsatt gjennomført i Elverum vgs/rehabiliteringsprosjekt leie av erstatningslokaler/ekstrakostnader I forbindelse med rehabiliteringsprosjektet på Elverum videregående skole er det behov for leie av midlertidige erstatningslokaler mens byggeprosjektet pågår. I lokalene må det foretas noe ombygginger og tilpasninger. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er det avsatt totalt 5,8

20 Sak 95/17 mill. kroner til dette. Husleien inklusive ombygginger/tilpasninger er blitt noe dyrere enn opprinnelig beregnet. Det forslås å bevilge 0,5 mill. kroner til dekning av ekstrakostnadene i forbindelse med leie av erstatningslokaler. 4.4 Kulturminnevern (reiseutgifter ifm undersøkelsesplikten, Frad-sak 56/16) Fylkesrådet foreslår en styrking av tjenesteområde 42 Kulturvern på 0,2 mill. kroner dekning av reiseutgifter ved reiser ut over 1 ½ times reisetid fra Hamar i forbindelse med undersøkelsesplikten knyttet til arkeologiske registeringer, jf oppfølging av Frad-sak 56/16 om nye statlige retningslinjer. Det forutsettes videre at 0,2 mill. kroner innarbeides i Økonomiplan /Årsbudsjett For å opprettholde mest mulig likebehandling av kostnader for tiltakshavere uavhengig av geografi, ble det Frad-sak 56/16 lagt til grunn at tiltakshavere f.o.m faktureres for reisetid/reisekostnader ved reiser inntil 1 ½ times varighet og at reisetid/reisekostnader ut over 1 ½ times varighet dekkes av fylkeskommunen. Beløp som skal dekkes av fylkeskommunen er beregnet til om lag kr pr år. 4.5 Styrking av rammen til drift/vedlikehold av fylkesveger Fylkeskommunen har ansvar for et stort fylkesvegnett. Dette gir blant annet utfordringer for dekkesituasjonen på deler av vegnettet. Fylkesrådet er opptatt av god kvalitet på hele vegnettet. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv i dette arbeidet, noe som innebærer at man ikke kan fokusere kun på dekkefornying alene. For å forvalte vegkapitalen på best mulig måte og for at levetiden på nye dekker skal bli optimal, må det også fokuseres på forarbeider før dekkelegging. Dette innebærer blant annet at vegfundament og drenering utbedres før nytt dekke legges. I forbindelse med rapporteringen for 2. tertial har Statens vegvesen kommentert at det har oppstått mange dekkeskader etter vinteren. Det er i opprinnelig budsjett satt av 9,6 mill. kroner til reparering av disse skadene, men dette vil antagelig ikke være tilstrekkelig. Fylkesrådet foreslår derfor å øke rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegene i 2017 med 15 mill. kroner. Midlene forutsettes benyttet til forarbeid før dekkelegging og dekkefornying generelt, samt til reparering av skader etter vinteren spesielt. 4.6 Styrket bredbåndssatsing Både teknologi og aktørbildet med hensyn til bredbåndsutbygging har endret seg betydelig de siste årene. Dette medfører andre strategier og annen metodikk for å lykkes. Fylkesrådet ser det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylkeskommunens mobilisering for å utvikle bredbåndstilbudet i Hedmark gir resultater. I fjor ble det sendt 12 søknader om Nkom-midler fra Hedmark, mens det i år sendt 46 søknader og totalt omsøkt 111 mill. kroner i støtte fra Nkom (Total prosjektkostnad på disse prosjektene er estimert til ca. 380 mill. kroner). Fylkeskommunen har i tillegg avsatt egne midler som skal ses i sammenheng med prosjektene og søknadene til Nkom. Fylkesrådet foreslår å bevilge 10,0 mill. kroner fra mindreforbruket i 2016 til å styrke arbeidet med bredbåndsatsingen ytterligere.

21 Sak 95/ Såkornfond Fylkestinget har bedt fylkesrådet utrede muligheten for å etablere et investeringsfond, f.eks. presåkorn-/såkornfond. Mulighetsrommet er under utredning, og innebærer en vurdering av mulighetene for å få på plass et solid finansielt fond. Dette forutsetter samarbeid med andre finansielle aktører. Fylkesrådet foreslår av avsette 30 mill. kroner av mindreforbruket som fylkeskommunens andel. 4.8 Kompetanse utvikling av høgskoletilbudet i Hedmark Fylkeskommunen har satset tungt på å forbedre gjennomføringsgraden i videregående skole. Grepene har først og fremst vært gjennom fokus på kvalitet, og dette har gitt positive resultater. Fylkesrådet er også opptatt av at Høgskolen i Innlandet skal lykkes i sitt arbeid med å få til en god universitetssøknad i løpet av Hedmark har en stor del av sitt næringsgrunnlag knyttet opp mot landbruk. Det gjelder både tradisjonell drift med jord og skog, men også sterke verdikjeder med videreforedling. Næringene som er knyttet til Heidnerklyngen, står også for en svært stor FoU-aktivitet. Fylkesrådet ser det som naturlig å utvikle dette gjennom videre samarbeid mellom klyngen og Høgskolen i Innlandet. Fylkesrådet ønsker å bidra sammen med næringslivet slik at høgskolen i tillegg klarer å ivareta landbruksutdanningen, herunder utviklingen på Blæstad. Fylkesrådet vil også at Høgskolesenteret i Kongsvinger øker sin aktivitet, og at Nord-Østerdal fremdeles har mulighet for et desentralisert høgskoletilbud. Dette vil være et bidrag for utvikling av høgskoletilbudet i Hedmark. Dette vil øke tilgangen til viktig kompetanse for nærings- og samfunnsliv. Fylkesrådet avsetter derfor 5,0 mill. kroner til dette. 4.9 Kultur avsetning av midler til diverse jubileer i 2018 Fylkesrådet avsetter 1,4 mill. kroner til jubileer i 2018 knyttet til kunst- og kulturlivet i Hedmark. Fylkesrådet ønsker spesielt å markere at det er 100 år siden Hans Børli og Vidar Sandbeck ble født. De to forfatternes tekster er en viktig del av Hedmarks kulturarv, som det er viktig å formidle og aktualisere for nye generasjoner Atlungstad Brenneri innvendig videre istandsetting av bygningsmassen I årets tildeling av investeringsstøtte fra Riksantikvaren (RA) har Atlungstad Brenneri fått en positiv behandling med støtte på 3,5 mill. kroner til de investeringsprosjekter som gjenstår på anlegget, herunder nye tak og isolering av tak i Brennerianlegget. Dette har gitt Atlungstad Brenneri en mulighet til å kunne planlegge en innvendig videre istandsetting av bygningsmassen som det er rasjonalt å gjennomføre parallelt med de prosjekter RA finansierer. Dette går på å gjøre lokalene i Brenneriet i stand for helårs drift, bygge heis slik at viktige deler av anlegget får universell tilgjengelighet i tre etasjer, få ventilasjon for helårs bruk og

22 Sak 95/17 gjøre viktige arealer tilgjengelig for utstillingsvirksomhet knyttet til norsk brenneri- og akevitthistorie. Den delen av prosjektet som Atlungstad Brenneri selv må finne dekning for er under detaljprosjektering med et kostnadsestimat på i alt 4,3 mill. kroner gjennomført i 2017 og sluttført i Store deler av dette kan finansieres ved bruk av selskapets egenkapital, støtte fra Atlungstad Brenneris Venner og økt låneopptak fra Sparebanken Hedmark. For Atlungstad Brenneri er det likevel krevende å få prosjektet i havn. Atlungstad Brenneri har på denne bakgrunn sendt en anmodning til fylkeskommunen om en mulig engangsstøtte på 0,5 mill. kroner. Dette beløpet vil dekke investeringsbehovet til kjøp og installering av heis som vil betjene tre etasjer og vil være avgjørende for å få den samlede nytteeffekt av prosjektet. Det forutsettes at tiltaket gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunen som antikvarisk myndighet. Fylkesrådet støtter søknaden og bevilger 0,5 mill. kroner fra mindreforbruket i Økte avviklingskostnader Musikk i Hedmark I forbindelse med behandlingen av sak vedrørende Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet i Hedmark vedtok fylkestinget at tilskudd til Musikk i Hedmark ikke skulle videreføres fra om med I samme sak ble fylkesrådet gitt fullmakt til å avtale et nøkternt avviklingstilskudd. Fylkesrådet bevilget i oktober 2016 inntil kr 5,5 mill. kroner til avvikling av stiftelsen i Musikk i Hedmark (jf. FRAD-sak 233/16). Beløpet var beregnet ut fra ulike forpliktelser som Musikk i Hedmark hadde. Forpliktelsene viser seg å være høyere enn beregnet og det er behov for en ekstrabevilgning på inntil kr Dette foreslås dekket av fylkeskommunens mindreforbruk for Voksenopplæring Det er stor pågang av voksne i Hedmark som ønsker videregående opplæring, spesielt innen yrkesfaglig programområder. I tillegg er det behov for å gjennomføre realkompetansevurdering av flere voksne med rett som har søkt voksenopplæring og som bør få tilbud i løpet av 2017/18. I 2017 er det planlagt opplæringsløp innen helsesekretær, barne- og ungdomsarbeider, kjøretøy, rørlegger og tømrer. Likevel er det for tiden ventelister for å få tilbud. For å få et god pedagogisk opplæringstilbud og grupper av en viss størrelse, bør tilbudene planlegges med oppstart høsten 2017 for minimum 12 til 18 måneder fordi utdannelsen ofte skal kombineres med arbeid. Derfor bør ekstratilbud som settes i gang høsten 2017 planlegges fullført i løpet av Det foreslås 2,0 mill. kroner til styrking av voksenopplæringstiltak. Midlene foreslås avsatt til disposisjonsfond og tas inn i driftsregnskapet til dekning av tilbud i 2017 og 2018.

23 Sak 95/ Renholdsprosjektet Det har siden 2016 pågått et arbeid for å profesjonalisere og effektivisere renholdstjenesten i fylkeskommunen. Målsettingen med prosjektet har vært å få en enhetlig og standardisert renholdstjeneste med god kvalitet og effektiv ressursbruk. Renholdsprosjektet skal evalueres sommeren Prosjektet har tatt et stort steg i riktig retning, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før det kan ansees at profesjonaliseringen og effektiviseringen av renholdstjenesten i fylkeskommunen er gjennomført. Effektiviseringsgevinster gjennom dette arbeidet skal komme den enkelte videregående skole til gode. Så langt i prosjektet er det blitt redusert med 3 årsverk innen renhold. I tillegg er det potensiale for ytterligere reduksjon i ressursinnsatsen knyttet til renhold. I opprinnelig 2017-budsjett er det satt av 0,3 mill. kroner til prosjektet. Fylkesrådet foreslår å bevilge ytterligere 0,3 mill. kroner, slik at prosjektet kan videreføres ut Fra 2018 må det ses på hvordan en kan sikre en videreføring av det gode utviklingsarbeidet som er gjort, herunder behovet for etablering av en sentral funksjon som renholdskoordinator (fagkoordinator). Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Anno museum flerkulturell utstilling I samarbeid med fylkeskommunen har Anno museum siden 2015 jobbet for å bygge opp en ny permanent utstilling om kulturelt mangfold. Dette er en utstilling i tilknytning til det flerkulturelle senteret og er forankret i Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Utstillingen skal ferdigstilles i løpet av høsten 2017 I fylkestingsak 35/16 ble det avsatt 1,2 mill. kroner til eget disposisjonsfond til gjennomføring av tiltak i Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Fylkesrådet vedtok i sak 186/16 å bevilge disse midlene til samarbeidsprosjektet med Anno museum for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold. Utstillingen står i fare for å måtte redusere det faglige nivået pga. mindre uttelling hos Norsk kulturråd og Fritt ord enn forventet. Det er likevel et sterkt ønske om å få utstillingen ferdig som planlagt til åpning 24.oktober 2017 (FN dagen). De har derfor anmodet om ytterligere bidrag fra Hedmark fylkeskommune. Samtidig jobbes det også med å få inn andre bidrag. Det samlede budsjettet for utstillingen er på 4 mill. kroner. Det foreslås kr i tilskudd til Anno museum til sluttføring av den flerkulturelle utstillingen. 5. Andre endringer I tillegg til disponering av mindreforbruket for 2016, foreslås følgende endringer:

24 Sak 95/17 Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Jønsberg vgs/internat, økt investeringsramme på 4,0 mill. kroner. Fylkesrådet kommer tilbake med finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Ungdommens fylkesting bruk av skoleringsmidler Ungdommens fylkesting (UFT) arrangerte 10. februar 2017 under overskriften «With You!» en temadag om inkludering og innenforskap (i motsetning til utenforskap). Fokuset var på å gode nærmiljøer. Media har mye fokus på problemer: mobbing, trakassering, psykiske problemer, ekstremisme og spiseforstyrrelser. Derfor satte UFT fokus på hva man kan gjøre for å løse problemene. Det deltok 130 personer fra ungdomsråd, elevråd, ungdomspartier og fylkeskommunens fire råd. Det var også gjester fra medvirkningsorgan for ungdom i fire andre fylker. Konferansens kostnad på kr foreslås dekket av tidligere avsatte midler i balansen for UFT for bruk til skolering. Det gjenstår etter dette kr på dette fondet ( Ungdommens fylkesting skolering). 5.2 Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Omdisponering av eiendomsmidler Det er fylkestinget som vedtar budsjettendringer mellom hovedtjenester. Utgifter til eiendomsskatt for skolebygg er budsjettert under hovedtjeneste 2 sammen med utgifter til bygningsmessig drift, men skal ifølge KOSTRA rapporteres sammen med øvrige forvaltningsutgifter for fylkeskommunens bygg/eiendommer. Disse føres på hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak. Dette gjør det nødvendig å flytte 0,65 mill. kroner fra hovedtjeneste 2 Utdanning (drift/vedlikehold skolebygg) til hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak (eiendomsskatt mm). Etter en gjennomgang av behov foreslås det korrigering av 0,3 mill. kroner knyttet til ordinært vedlikehold og husleie mellom ulike hovedtjenester. Nærmere detaljer fremgår av samleoversikten i kapittel 6 i saksfremlegget. 5.3 Jønsberg vgs/oppgradering internat utvidet investeringsramme Behovet for oppgradering av internatet på Jønsberg ble først omtalt i overordnet plan for videregående skoler, region 3 som ble utarbeidet i Senere er det tilført midler til prosjektet i økonomiplansammenheng. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er investeringsrammen for prosjektet satt til 24,7 mill. kroner. Det ble ikke utarbeidet et forprosjekt for arbeidene som skulle utføres. I stedet ble det utarbeidet et anbudsunderlag som nå har vært ute på konkurranse. Basert på innkomne tilbud, er det nødvendig at prosjektet tilføres 4 mill. kroner for at de mest kritiske oppgraderingene på internatet

25 Sak 95/17 kan gjennomføres. Ved å øke budsjettrammen med 4 mill. kroner vil man få et bygg som gir gode lokaler for skolen og elevene, og et bygg som er tilgjengelig for alle. Dersom prosjektet må gjennomføres innenfor dagens vedtatte ramme må installasjon av ventilasjonsanlegg i beboelsesrom, nytt og moderne adgangskontrollsystem, samt oppussing av overflater i hyblene utgå. Dette ansees som nødvendige tiltak. Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet foreslår å øke investeringsrammen med 4,0 mill. kroner til 28,7 mill. kroner. I tillegg tilkommer 1,0 mill. kroner fra midler til brannforebyggende tiltak, og 2,66 mill. kroner fra midler til universell utforming (jf. FT-sak 4/16). Samlet disponibel ramme er på 28,4 mill. kroner, inklusiv kostnader for nytt skifertak (som er skiftet). Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Oversikt over budsjettendringene Følgende oversikt viser fylkesrådets forslag til budsjettjusteringer 2017, jf denne sak:

26 Sak 95/17 Driftsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utgift eller økt inntekt Utgift Inntekt Bruk av ubundet disposisjonsfond i driftsbudsjettet 9 Finanstjenester Tilbakeholdt i fond for evt. disp i Øk.plan Finanstjenester Merforbruk virksomheter Storsteigen vgs 2 Utdanning Midt-Østerdal vgs 2 Utdanning Trysil vgs 2 Utdanning Utsatte tiltak Ladestasjoner elbiler, tilskuddsmidler 7 Samferdsel Godstransport - gjenstående midler 7 Samferdsel Fråd-sak 118/15 - Belysning fv 2015 Rena 7 Samferdsel Uteglemte overføringer av statstilskudd VGO - Institusjonsundervisning 2 Utdanning Storhamar vgs - 3 prosjekter 2 Utdanning Oppfølging FT-sak 53/16 Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter 7 Samferdsel Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter - mva 7 Samferdsel Økt overføring til invbudsj (tilbakeføring fylkesveginv/flom) 9 Finanstjenester Oppfølging av Frad-sak 56/16 Dekning av reiseutg ifm arkeologiske undersøkelser 4 Samfunn, plan og miljø Elverum vgs/inv.prosjekt Ombyggingskostn/erstatn.lokaler - ekstrabehov 2 Utdanning Disponering av restoverskudd/nye tiltak Økt fylkesvegvedlikehold 7 Samferdsel Økt fylkesvegvedlikehold - mva 7 Samferdsel Økt bredbåndssatsing 6 Næringsutvikling Såkornfond 6 Næringsutvikling Utvikling av høgskoletilbudet 6 Næringsutvikling Kultur - diverse jubileer i Kultur Atlungstad brenneri/videre istandsetting bygningsmasse 4 Samfunn, plan og miljø Økte avviklingskostnader - Musikk i Hedmark 5 Kultur Voksenoppplæring - styrking 2 Utdanning Renholdsprosjektet - videreføring ut året 1 Sentraladm./fellestiltak Anno museum - flerkulturell utstilling 5 Kultur Andre budsjettendringer/omdisponeringer UFT/skolering, temadag om inkludering (bruk av bundet fond) 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 2 Utdanning EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 1 Sentraladm./fellestiltak EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 3 Tannhelse EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 3 Tannhelse EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 5 Kultur EID - omdisponering av husleiemidler 2 Utdanning EID - omdisponering av husleiemidler 4 Samfunn, plan og miljø Sum endringer i driftsbudsjettet Netto endring 0

27 Sak 95/17 Investeringsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utg. eller økt inntekt Utgift Inntekt Fylkesveger - tilbakeføring midlertidig omdisponering i 2016 Planleggingsmidler 0 Investering og finansiering Planleggingsmidler - mva 0 Investering og finansiering Økt overføring fra driftsbudsjettet (tilbakeføring fylkesveginv) 0 Investering og finansiering Økt mva-refusjon/fylkesveginvesteringer 0 Investering og finansiering Jønsberg vgs/internat - økt investeringsramme 0 Investering og finansiering 1) Sum endringer i investeringsbudsjettet Netto endring 0 1) Forslaget innebærer godkjenning av økt prosjektramme med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner. Prosjektet ferdigstilles i 2018 og en vil komme tilbake finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 96/17 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 96/17 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Saken gir en oversikt over fylkesrådets vurderinger av strategier og økonomiske rammer for kommende økonomiplan for perioden Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 skal endelig vedtas av fylkestinget i desember Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Den demografiske utviklingen generelt og synkende elevtall i videregående skoler spesielt - Gjennomføring i videregående opplæring - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Samfunnsutfordringene blir i økende grad grenseoverskridende, både geografisk, organisatorisk og faglig. For å oppnå gode resultater innen grenseoverskridende oppgaver som for eksempel næringsutvikling, folkehelse og klima er det avgjørende viktig med helhetlig og samordnet innsats fra flere aktører. Fylkesrådet er derfor opptatt av å utvikle og styrke rollen som samfunnsutvikler og samarbeidet med kommuner og regionalt partnerskap om å skape et bedre Hedmark. I dette perspektivet blir arbeidet med å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn viktig, sammen med koordinering av offentlig innsats og virkemiddelbruk. Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå selv om redusert elevtall gir noen utfordringer. De tiltak som gjennomføres knyttet til endring i tilbudsstrukturen vil være styrt av at det er kvaliteten i opplæringstilbudet som tillegges størst vekt. God kvalitet er en viktig forutsetning for å oppnå høy gjennomføring i videregående opplæring. Vei, jernbane og digital infrastruktur er viktig for utvikling av arbeidsplasser i regionen. I tillegg er digital infrastruktur grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. Fylkeskommunens mobilisering for å utvikle bredbåndstilbudet i Hedmark gir nå resultater. Mens det i fjor ble sendt 12 søknader for Nkom-midler fra Hedmark, har kommunene i år grepet muligheten og sendt hele 46 søknader. Hedmark har utfordringer knyttet til forfall på fylkesvegnettet. I forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (2023) har det vært sterkt fokus på tiltak som vil bedre statusen på fylkesvegnettet. Det foreslås, innenfor de økonomiske rammene, konkrete grep for å bedre forfallssituasjonen.

30 Sak 96/17 Hedmark har med sin demografiske sammensetning og relativt lave utdanningsnivå utfordringer knyttet til både kompetanse og arbeidsplassutvikling. Det er derfor viktig å jobbe for å tiltrekke seg yngre mennesker for å gi et bedre befolkningsmessig grunnlag for et framtidig og levedyktig Hedmark. I dette perspektivet er det blant annet viktig med digital infrastruktur, nærhet til fagmiljøer, karrieremuligheter, knutepunkt og sosiale arenaer. Tilpasning til klima- og miljøutfordringene vil kreve omstilling innen mange områder. Her er det langsiktig og strategisk arbeid som vil gi resultater. Viktige verktøy for å få til det «det grønne skiftet» i Hedmark er energi- og klimaplanen, regional samferdselsplan, strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland og bioøkonomistrategien for Hedmark og Oppland. Hedmark har ambisjon om å være landets ledende bioøkonomiregion. Fylket har ressurser og kompetanse til å ta denne rollen. Fylkesrådet er opptatt av å bruke fylkeskommunens økonomiske rammer mest mulig effektivt. Eventuelle frigjorte midler vil kunne brukes til å styrke det fylkeskommunale tjenestetilbudet til innbyggerne. Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom. Noe av det økte økonomiske handlingsrommet foreslår fylkesrådet å bruke på å redusere gjenstående rammekutt på driftsområdene knyttet til nytt inntektssystem. Vurderinger og forslag til bruk av eventuelt øvrig disponibelt handlingsrom vil fylkesrådet ta med seg i det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet vil ha fokus på å utnytte det økonomiske handlingsrommet slik at det gir best mulig måloppnåelse. 1. Innledning og bakgrunn Det legges i denne saken frem fylkesrådets vurderinger av de viktigste strategier og tiltak som ønskes prioritert i neste planperiode. I denne saken vil det også bli orientert om økonomiske rammebetingelser etter regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017 som ble lagt frem 11. mai Saken vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett høsten 2017, og Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil bli endelig vedtatt av fylkestinget i desember Følgende grunnlagsdokumenter er lagt til grunn for vurderingene i denne saken: Fylkesrådets politiske plattform «Samarbeidserklæingen» Regional planstrategi Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Andre overordnede styringsdokumenter for de ulike tjenesteområdene Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 217 og Kommuneproposisjonen for 2018 Stortingsproposisjon om ny fylkesinndeling Ny inndeling av regionalt folkevalgt organ (Prop. 84 S ( )) Disse dokumentene vil gi føringer på prioriteringer, mål og satsinger som skal innarbeides i Økonomiplan /Årsbudsjett 2018.

31 Sak 96/ Status for fylkeskommunen Fylkeskommunen har gode resultater innen alle tjenesteområdene. Innen tannhelse er Hedmark i front og fortsetter å levere landets beste tannhelse for barn og ungdom. Innen utdanning har det de siste 10 årene vært en veldig positiv utvikling i andelen som fullfører og består videregående opplæring. Dette er resultater av målrettet og systematisk arbeid gjennom mange år. Kunst- og kulturlivet i Hedmark er mangfoldig og når ut til et bredt spekter av befolkningen, både geografisk og aldersmessig. Dette er viktig for å skape «det gode liv» i Hedmark. Fylkesrådet er optimistiske mht. næringsutvikling i Hedmark. Det er potensielle vekstmuligheter i alle fylkets regioner. Det iverksettes mange gode programmer, prosjekter og tiltak rundt om i fylket, og fylkeskommunen bidrar med støtte og samordning til alt det gode arbeidet som foregår. Det er store samferdselsinvesteringer i Hedmark fra statens side. Dette er blant annet et resultat av mange års innsats og påvirkning overfor sentrale myndigheter. Fylkesrådet har tro på at dette vil bidra positivt for næringslivet og for befolkningsutviklingen i fylket. Videre har det vært en god utvikling av antallet kollektivreiser i Hedmark de siste årene. Antall kollektivreisende har siden 2012 økt med hele 26 prosent. I tillegg er klimagassutslippene fra bussene mer enn halvert de siste to årene (fra til tonn CO 2-ekvivalenter). Fylkestinget skal i juni 2017 vedta fylkeskommunens egne satsinger innen samferdselsområdet de neste fire årene, uttrykt gjennom hhv. Handlingsprogram for fylkesveger (2023) og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådets politiske plattform «Samarbeidserklæringen» Fylkesrådets politiske plattform for «Samarbeidserklæringen» - bygger på følgende fire satsingsområder som fylkesrådet skal jobbe politisk med i årene fremover: Grønt skifte - utvikling av den nye bioøkonomien Ungdom er framtida. Kultur for læring - nøkkel for vekst og utvikling i Hedmark God infrastruktur - en nøkkelfaktor for utvikling Det gode liv - kultur, idrett og folkehelse Fylkesrådet har satt seg følgende mål for perioden , sortert under de respektive satsingsområdene: Hedmark skal lede an i det grønne skiftet og har mål om å bli klimanøytralt i Heve andelen som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent. Økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. God samfunnsutvikling er avhengig av den enkeltes innsats og samfunnets evne og vilje til samarbeid. Fylkeskommunen som samfunnsutvikler handler i stor grad om å samarbeide med andre; med offentlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre grupper i samfunnet.

32 Sak 96/17 Saker/prosesser som er strategisk viktig for fylkesrådet å jobbe politisk med fremover med tanke på regional utvikling: Sykehusstrukturen i Innlandet. Utviklingen innen helse og medisin går fort. Det er viktig at Hedmark og Innlandet er godt rustet for å ta del i denne utviklignen. I den sammeneheng er nå avklaring av fremtidg sykehusstruktur viktig. Sykehus er også viktig med tanke på kompetanse, arbeidsplasser og FoU. Det vises til høringsuttalelse i april Høyskole/universitet. Å være en aktiv pådriver for utviklingen av et framtidsrettet høgskoletilbud/universitetstilbud i fylket og Innlandet er sentralt for fylkesrådet. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Framover vil arbeids- og næringslivet oppleve en omfattende omstilling, hvor rett og nok kompetanse vil være et sentralt virkemiddel. Planen vil bli et viktig redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket, og skal være ferdig i løpet av Forsvaret. Det er viktig for den nasjonale sikkerheten å ha et fremtidsrettet og troverdig forsvar. De virksomheter forvaret har i Hedmark er viktige for å bygge kompetanse og bidra til fremtidig forsvarsevne. Det er viktig at fylkeskommunens aktivitet følger opp arbeidet for det framtidige forsvaret. Det jobbes aktivt med dette i forhold til landmaktutredningen. Nasjonal Transportplan Fylkesrådet har drevet aktivt påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Fylkesrådet deltok i NTP-høring 28. april 2017 med tydelig krav om full InterCity-utbygging gjennom Hamar i 2024 og fram til Lillehammer i 2030, i tillegg til fullføring av E16 Kløfta- Kongsvinger. Fylkesrådet vil fortsette arbeidet for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av flomsituasjoner. NTP behandles av Stortinget 19. juni Handlingsplan for fylkesveger ( (23)): Planen har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende. I samarbeid med aktuelle aktører skal det utarbeides strategi for digital infrastruktur, og vurdere omfang og type infrastruktur som bør etableres i forbindelse med fylkesveger. Handlingsplanen skal vedtas av fylkestinget i juni Fylkesrådet arbeider videre for å få et løft for fylkesvegene og mulighet til å ta inn vedlikeholdsetterslepet. Tiltaksplan for Hedmark Trafikk ( ): Fylkesrådet fortsetter satsing på kollektivtilbudet. Tiltaksplanens satsingsområder er rutestruktur og helhetlig reisekjede, det grønne skiftet, informasjon og marked standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger, å lære folk i Hedmark å reise kollektivt. Forslag til tiltaksplan skal vedtas av fylkestinget i juni Fylkesrådet jobber for å bli en del av belønningsordningen for bedre kollektivtransport som ligger i regjeringens NTP-forslag. Rovdyrforvaltningen: Fylkestinget har sammen med fylkestinget i Oppland en klar uttalelse i forhold til konflikten mellom ulv og lokalsamfunn våren Fylkesrådet har fulgt opp denne blant annet gjennom deltakelse i høring. Det er viktig for å sikre både livskvalitet, næring og friluftslivsinteresser at ulveforliket i Stortinget med senere oppfølgende vedtak nå blir gjennomført. Bioøkonomi fylkesrådet vil arbeide for at Innlandet ligger i førersetet for det grønne skiftet. Felles fylkesting med Oppland vedtok Bioøkonomistrategi for Innlandet en næringsstrategi med handlingsplan. Den har fem hovedinnsatsområder: Kunnskap og kompetanse, marked og konkurransekraft, biologiske ressurser og returstrømmer, samarbeid, og synliggjøring og kommunikasjon. I handlingsplanen er innsatsområdene og tilhørende

33 Sak 96/17 strategier svart opp med tiltaksområde, tiltak og ansvarsfordeling/samarbeidspartnere. Fylkesrådet jobber videre for å befeste Innlandet som nasjonalt kraftsenter for bioøkonomi. Skole- og tilbudsstruktur: Elevtallet i Hedmark faller drastisk samtidig som rammeoverføringene fra staten reduseres. Fylkesrådet har utredet justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående skoler i Hedmark. Fylkestinget vedtok i april 2017 at ingen skole skal legges ned. Det ble vedtatt å innføre normtall for minste antall elever før et tilbud igangsettes. Normtallet settes til ni elever på yrkesfag og 18 elever på studieforberedende. Vedtaket medfører tilpasning av skoletilbudet opp mot elevtallet, og det blir omstillinger i skoleåret 2017/2018 grunnet elevnedgang. Energi- og klimaplan: Fylkesrådet skal jobbe videre med årlige prioriteringer med konkrete mål. Fylkestinget har gitt rom for mulige nye tiltak og prioriteringer fordi ny kunnskap og utvikling åpner nye muligheter. Fylkesrådets årlige rapportering skal synliggjøre måloppnåelsen for de prioriterte tiltak og aktiviteter i handlingsdelen sektorvis. Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen: Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen. Det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. En felles areal- og transportstrategi bør legge til rette for en samordnet utvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bor- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Statlige arbeidsplasser: Fylkesrådet vil aktivt støtte opp om arbeidet for at fylket kan få flere statlige arbeidsplasser av de om vurderes flyttet ut av Oslo. 1.3 Regional planstrategi Regional planstrategi for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget oktober 2016, og er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Den regionale planstrategien formidler de regionale utfordringene, som grunnlag for prioriteringer av regionale planer, og angir medvirkning og oppfølging fra de regionale statsetatene. Planstrategien forholder seg ogsa til de nasjonale forventningene til regional planlegging. Departementet har ingen merknader til planstrategien.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fylkestinget la til grunn at ny regional planstrategi bygger på hovedelementene i forrige planstrategi ; attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling og infrastruktur. I tillegg rettes fokus mot utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. Regional planstrategi er et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark. Den gir et innblikk i de største utfordringer og muligheter i fylket. Disse gjenspeiles i de fire hovedsatsingsområdene, som igjen skal bidra til å nå den overordnede ambisjonen i planstrategien; å lede an i det grønne skiftet. Hovedsatsingsområdene er et svar på utfordringer og muligheter: Økt verdiskapning og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv

34 Sak 96/17 Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionens utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Gjennom et bredt utviklingssamarbeid skal Hedmark ta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien. 2. Regional utvikling 2.1 Rollen som samfunnsutvikler Samfunnsutviklerrollen innebærer å ta ansvar for å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region. Det handler om summen av innsats rettet mot områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I forbindelse med regionreformen fremheves videreutvikling av samfunnsutviklerrollen som den viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar en mer aktiv og større rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. Rollen som samfunnsutvikler handler om å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere ulike aktører, og samordne innsats og virkemiddelbruk for å nå fastsatte mål. Regional planlegging med omforente mål og tiltak for utvalgte områder er derfor det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det bringer aktører sammen, og ulike interesser avveies mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Det er viktig at fylkeskommunen jobber i ulike partnerskap med andre sentrale aktører. Dette for sammen å gjennomføre tiltak som kan bidra positivt i forhold til utvikling av hele Hedmark. Samhandling er en utfordrende og ressurskrevende arbeidsform. Fylkeskommunens forsterkede rolle som samfunnsutvikler forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kompetanse og ressurser til å bidra inn i sentrale prosesser ute i regioner og kommuner. For fylkesrådet er det viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, i tillegg til å videreutvikle samarbeidet med kommunene, regionrådene og næringslivet. 2.2 Regionreformen Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå Med bakgrunn i Stortingets vedtak om å videreføre tre forvaltningsnivå, foreslo regjeringen i Meld. St. 22 ( ) at 19 fylkeskommuner i landet skulle reduseres til ca. ti. Stortingsflertallet støttet dette og ønsket endring parallelt med kommunereformen. Meld. St. 22 ble behandlet i Stortinget juni 2016.

35 Sak 96/17 I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, som er en oppfølging av Stortingets vedtak fra juni 2016, foreslår regjeringen ny fylkesinndeling og nye oppgaver til de nye regionene. Forlaget innebærer en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Fylkestingene i Hedmark og i Oppland har begge vedtatt å fortsette som eget fylke. 2. mai ble det avholdt høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen vedrørende Prop. 84 S. Hedmark fylkeskommune deltok i høringen med tydelig budskap om mangelen på oppgaveoverføring fra statlig til regionalt nivå. I tillegg advares det mot å flytte tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunene. Prop. 84 S skal behandles i Stortinget 8. juni 2017, og nye regioner og kommuner skal tre i kraft fra 1. januar Nye oppgaver Av nye oppgaver som regjeringen foreslår overført til regionalt folkevalgt nivå er blant annet tilskuddsmidler innen landbruket, midler til kulturinstitusjoner (Ringsakeroperaen for Hedmark sin del), flere friluftslivoppgaver og kulturminneoppgaver. Det foreslås en videre utredning av en egen fylkeskommunal vegadministrasjon, flere oppgaver på kulturområdet og en forsterket rolle i kompetansepolitikken. Med reformen ønsker regjeringen også å styrke regional planlegging som virkemiddel for utvikling av regionale fortrinn blant annet ved økt samarbeid med staten og å se sektorer bedre i sammenheng. Ekspertutvalg vurdering av ytterligere oppgaver til regionene Etter vedtak om ny fylkesinndeling i Stortinget, vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene. Nytt inntektssystem Endringer i fylkesinndeling og nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå innebærer at inntektssystemet bør bli tilpasset den nye strukturen. Det er signalisert at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for Engangskostnader ved fylkessammenslåinger Det legges opp til at det vil bli utbetalt 15 mill. kroner i engangskostnader per fylke som inngår i en fylkessammenslåing. Gjennomgang av statens regionale strukturer Regjeringen har foreslått en ny inndeling av fylkesmannsembetene, gjeldende fra 1. januar Herunder er Hedmark besluttet slått sammen med Oppland. Fylkesmannsembetet skal ha én lokalisering, og fylkesrådet har her foreslått Hamar. Regjeringen melder i proposisjonen at det også vil bli tatt en gjennomgang av andre statlige virksomheter.

36 Sak 96/ Prop. 71 L ( ) om overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Helse- og omsorgsdepartementet la 31.mars 2017 frem Stortingsproposisjon 71 L «Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.).» Det foreslås at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene fra 1. januar Et stort flertall av høringsinstansene (ca. 90) går imot å overføre det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunene. Lovforslaget skal behandles av Stortinget våren 2017 og det forventes en avstemming ca. 8. juni vedrørende om stortingsflertallet ønsker at tannhelsetjenesten endelig skal overføres til kommunene etter 1. januar Innlandsutvalget oppfølging av rapporten Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Deres oppgave var å se på mulighetene for vekst i Innlandet. I rapporten foreslås det at innsatsen bør konsentreres om områder der Innlandet kan ta en ledende rolle, først og fremst nasjonalt, men også internasjonalt. Områder som ble pekt ut i utvalgets rapport som særskilte næringssatsinger i Innlandet med stort potensial for vekst og verdiskaping var: Bioøkonomi Innlandet i førersetet for det grønne skiftet Industri Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge Reiseliv Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter Informasjonssikkerhet Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor informasjonssikkerhet Spill og underholdning Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet Innovasjon i offentlig sektor Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og forbedringsarbeid innen offentlig sektor Fylkesrådet er av den oppfatning at utvalgets rapport gir en god retning for prioritering. I felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner i april 2016 ble det lagt frem forslag til mandat for samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, særlig knyttet til oppfølging av Innlandsutvalgets rapport. Mandatet ble vedtatt i FT-sak 73/16. Fylkeskommunenes og fylkesmennenes samarbeid om oppfølging av innlandsrapporten vil etter fylkesrådets oppfatning kunne styrke Innlandets posisjon overfor nasjonale myndigheter. Fylkesrådet er særlig opptatt av at Innlandet framstår som en sterk og målrettet region med én felles stemme i saker med stor betydning for Innlandets utvikling. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner for oppfølgingsarbeidet. I henhold til mandatet skal arbeidet pågå i perioden

37 Sak 96/17 3. Økonomiske rammebetingelser Dette kapittelet omfatter viktige signaler for fylkeskommunen i regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018 og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan forventes å gi Regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018 Regjeringen la 11. mai 2017 fram Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017, jfr henholdsvis Prop. 128 S ( ) og Meld. St. 2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Det er i denne saken i hovedsak fokusert på kommuneproposisjonen 2018 og det økonomiske opplegget for Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 som legges frem i oktober Det økonomiske opplegget for 2018 Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner for kommunesektoren samlet. Eventuelle merkostnader knyttet til den demografiske utviklingen (2,2 mrd. kr) og anslåtte økte pensjonskostnader (0,35 mrd. kr) må dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Av realveksten i frie inntekter legger regjeringen opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner. Av denne veksten skal 0,1 mrd. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene i forbindelse med ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje fra Inntektsveksten for 2018 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2017 i revidert nasjonalbudsjett Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune Den anslåtte realveksten i frie inntekter i 2018 til fylkeskommunene på 0,3 mrd. kroner er i kommuneproposisjonen ikke fordelt på fylkeskommunene. Dette vil bli gjort i forbindelse med statsbudsjettet 2018 som kommer til høsten. Hedmark fylkeskommune vil ikke få noe av styrkingen på 100 mill. kroner knyttet til ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje. Det innebærer at de økonomiske konsekvensene er knyttet til den øvrige veksten i frie inntekter på 200 mill. kroner. Foreløpige beregninger Med en forutsetning om at mellom 3,5-4 % av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene kommer til Hedmark, vil dette kunne gi en realvekst på om lag 7-8 mill. kroner fra 2017 til 2018 (regnet fra nytt nivå etter RNB-2017).

38 Sak 96/17 Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. Erfaringsmessig har Hedmark en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet knyttet til den varslede realveksten vil kunne bli noe lavere enn dette. 3.2 Vurdering av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom Økonomiske styringsparametere For å legge rammer og premisser for økonomiplanleggingen og budsjettarbeidet er det i gjeldende økonomiplan og budsjett for lagt til grunn å ha fokus på følgende sentrale nøkkeltall: Netto driftsresultat Gjeldsgrad (gjeldsbelastning, egenfinansiering, renter/avdrag) Disposisjonsfond Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Fokus på disse nøkkeltallene vil også gjøre det lettere å se drift og investeringer i en helhetlig sammenheng. Intensjonen med slike handlingsregler er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De vil også være et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Grunnlaget for figurer og beskrivelser i dette punktet, er basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2016.

39 Sak 96/17 Netto driftsresultat Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune har ligget godt over dette nivået de siste årene, med henholdsvis 7,4 % i 2014, 9,0 % i 2015 og 7,4 % i ) Netto driftsresultat 2016 i % av driftsinntekter 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,5 2,1 5,8 6,1 6,4 6,5 6,9 7,0 7,1 7,4 7,6 3,9 4,1 4,3 4,7 2,9 3,1 8,2 Landet u/oslo (5,0 %) I forbindelse med arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil fylkesrådet planlegge med et netto driftsresultat rundt 4 prosent. Gjeldsgrad Hedmark fylkeskommunes lånegjeld var ved utgangen av 2016 på 1.753,6 mill. kroner. Det har vært moderat økning i gjeldsnivået de siste årene selv med store skoleprosjekter som Ringsaker og Elverum, noe som skyldes bruk av en stor andel ubrukte lånemidler i 2016 og høy egenfinansiering av investeringer. Langsiktig gjeld For kommunesektoren blir det ofte antydet at langsiktig lånegjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) ikke bør overstige 70 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommunes gjeldsbelastning i 2016 var på 57,2 %. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Langsiktig gjeld 2016 i % av driftsinntekter 79,7 79,8 81,6 83,8 88,5 89,0 92,4 92,5 42,8 46,8 47,3 50,5 52,1 57,2 64,6 69,2 116,9 119,0 Landet u/oslo (76,6 %) Dette er lavere enn planlagt og skyldes i hovedsak endret fremdrift for byggeprosjekter og lavere investeringsvolum enn opprinnelig forutsatt for fylkesveger. Bruk av en stor andel ubrukte lånemidler reduserte dessuten behovet for nye låneopptak betydelig. I gjeldende Økonomiplan

40 Sak 96/ /Årsbudsjett 2017 er det samlede gjeldsnivået beregnet å øke til i underkant av 75 % ved utgangen av Egenfinansiering av investeringer Fylkeskommunen ligger høyt i bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer i forhold til landet for øvrig. Det at vi ligger høyt på denne indikatoren har sammenheng med det høye netto driftsresultatet. Fylkeskommunens driftsoverskudd i stor grad er blitt benyttet til finansiering av investeringer. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,3 1,1 1,2 1,3 Overføring fra drift til investering i 2016 % av driftsinntektene 2,0 2,1 2,3 2,7 2,7 2,8 2,9 3,2 3,2 3,6 4,4 4,7 5,8 5,8 Landet uten Oslo (2,7 %) Behovet for egenfinansiering må vurderes i forhold til planlagt gjeldsbelastning og rentebelastning. Renteeksponering Deler av den langsiktige gjelden er knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster fylkeskommunens økonomi. Dette skyldes blant annet at fylkeskommunen har utlån til andre (les: Hedmark fylkeskraft og Eidsiva energi). Staten gir tilskudd til dekning av renteutgifter på investeringer innenfor rentekompensasjonsordningen for transporttiltak. I tillegg har fylkeskommunen likviditet (bankinnskudd og plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden. Ved å korrigere for dette disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert fylkeskommunen faktisk er for en endring i rentenivået. Netto renteeksponering 2016 i % av driftsinntekter 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-4,6 3,9 5,5 9,1 10,5 10,9 13,2 19,1 25,2 36,3 39,3 42,7 43,0 47,9 51,8 59,3 74,2 84,9 Landet u/oslo (35,3 %) Fylkeskommunen har god likviditet. En renteendring på lånesiden vil normalt også gi endret rente på likviditetsbeholdningen. Sammen med rentekompensasjonsordningene fra staten og fastrente på deler av lånemassen, gir dette en god rentesikring.

41 Sak 96/17 Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til renteøkninger. Nye låneopptak vil dessuten øke avdragsbelastningen. Det vil i planleggingen være fornuftig å operere med en rentemargin som ligger noe høyere enn gjeldende markedsrente. I Økonomiplan er det de to første årene lagt til grunn en rente ca. 0,5 prosentpoeng over oppnådd gjennomsnittlig lånerente foregående regnskapsår, med årlig økning på 0,5 prosentpoeng de to siste år i planperioden. I kommende planperiode legges det opp til tilsvarende renteprofil. I forslag til NTP foreslås det at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak vil bli videreført, og det er lagt til grunn om lag 2,8 mrd. kroner i planperioden. Disposisjonsfond Disposisjonsfond inngår i fylkeskommunens likviditet og er i utgangspunktet disponible midler som kan benyttes til å dekke både drifts- og investeringsutgifter. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Det legges ofte til grunn at disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond som sammen med mindreforbruket i 2016 utgjorde 14,5 % av driftsinntektene. Disp.fond og mindreforbruk 2016 i % av driftsinntekter 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1,7 3,9 4,5 6,4 7,1 8,3 9,9 10,0 10,4 11,2 12,0 13,4 14,5 16,3 16,4 17,2 19,7 21,7 Landet u/oslo (8,0 %) Hedmark har i 2016 disposisjonsfond på til sammen 352,6 mill. kroner i tillegg til et udisponert mindreforbruk på 90,9 mill. kroner. Midlene er i utgangspunktet disponible, men kan likevel være knyttet til bestemte formål. Blant annet avsetter Hedmark fylkeskommune hele premieavviket i disposisjonsfond hvert år knyttet til pensjonsordningene i Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse, mens nedbetalingen skjer over 7 år. Dette akkumulerer fondsmidler over tid (vel 166 mill. kroner pr. 2016) og sikrer oppfylling av fremtidige forpliktelser. Dersom den økonomiske situasjonen gjør det nødvendig å låne av disse avsetningene, må midlene senere tilbakeføres. Andre fondsmidler vil kunne omdisponeres til nye formål gjennom fylkestingsvedtak bl.a. til finansiering av investeringer og derved redusert behov for låneopptak.

42 Sak 96/ Økt økonomisk handlingsrom Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom enn tidligere antatt og lagt til grunn - blant annet i lys av følgende forhold: Lav gjeldsgrad sammenlignet med andre Lav andel gjeld som er utsatt for rentesvingninger (lav renteksponert gjeld) Høy andel egenfinansering av investeringer Høyt netto driftsresultat - flere år på rad Høy andel disposisjonsfond Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger videreføres, jf. NTP Planlagt med høyere rente enn faktisk rente (justert fra 2017) Økt tapskompensasjon med 3,4 mill. kroner fra 2017 (vedtatt statsbudsjett 2017) Noe av det økte økonomiske handlingsrommet foreslår fylkesrådet å bruke på å redusere gjenstående rammekutt på driftsområdene knyttet til nytt inntektssystem se kap 3.4. Vurderinger og forslag til bruk av eventuelt øvrig disponibelt handlingsrom vil fylkesrådet ta med seg i det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringer og finansiering Byggeprosjektene ved Ringsaker- og Elverum videregående skole er de to store pågående prosjektene i planperioden Vedtaket i FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstrukturen, vil kunne aktualisere nye skoleinvesteringsbehov og eventuelle tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunens bygningsmasse. Avslutning av gjeldende handlingsprogram for fylkesveginvesteringer ( ) og ramme for nytt handlingsprogram ( ) er hensyntatt for årene i gjeldende økonomiplan og vil bli videreført. For drift og vedlikehold vil det også kunne være aktuelt å vurdere tiltak knyttet til vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. I Økonomiplan er egenfinansieringen i perioden redusert fra 144 til 111 mill. kroner, basert på en bl.a. på grunn av rammekutt knyttet til nytt inntektssystem. Samlet lånegjeld og investeringsprogrammet i fylkeskommunens økonomiplan, vil sammen med forutsetninger knyttet til egenfinansiering (driftsmidler og fond) og renteutvikling, påvirke fylkeskommunens handlingsrom på investeringssiden. Også veksten i fylkeskommunens frie inntekter (skatt/rammetilskudd) vil være en faktor i denne sammenheng. Ut fra en vurdering av fylkeskommunens økonomi i forhold til handlingsregler for resultat, gjeld og fond, de sikringstiltak som er lagt til grunn i økonomiplanarbeidet (rentenivå, egenfinansiering) og forutsatt realvekst i frie inntekter, vil Hedmark fylkeskommune kunne tåle en gjeldsgrad noe over landsgjennomsnittet. Innfasing av eventuelle nye prosjekter/behov, vil en måtte komme tilbake til i forbindelse med økonomiplanarbeidet

43 Sak 96/ Reviderte rammekutt i forbindelse med nytt inntektssystem Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene ble presentert i statsbudsjettet for 2015 (høsten 2014). Endringene i inntektssystemet fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ( ), dvs med full virkning fra og med Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper (mest) på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 25,4 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2017 (dvs. et årlig, fast beløp). Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med regionreformen, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem gjenstår for 2018 og 2019 Det ble i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 lagt en plan om rammereduksjoner for tilpasning til nytt inntektssystem. Planen om rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem er så langt fulgt: Opprinnelige rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -16,3-16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-26,0-31,0-31,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-4,0-4,8-4,8 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,6-0,6 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-9,1-9,1 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-8,8-10,5-10,5 Sum -2,8-9,3-31,6-59,9-87,9-87,9 Tapskompensasjon -22,6-21,9-21,9-21,9-21,9-21,9 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 Etter gjennomførte rammekutt iht. budsjettet for 2017, gjenstår 56,3 mill. kroner (87,9-31,6) for tjenesteområdene. Rammereduksjoner knyttet til pensjon - ble nullet ut tidligere enn opprinnelig planlagt I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det også innarbeidet generelle rammereduksjoner i drift for håndtering av akkumulert premieavvik på pensjon og økte pensjonsutgifter. Det ble gjort en ny vurdering av gjenstående rammekutt to år senere i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Da så man at pensjonsutgiftene var blitt lavere enn antatt høsten 2014 og at det var kontroll med akkumulert premieavvik, og gjenstående rammekutt ble derfor nullet ut (hhv 5,0 mill. kroner i 2017 og ytterligere 2,0 mill. kroner i 2018).

44 Sak 96/17 Oppfølging av FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur I saken om skole- og tilbudsstruktur er det blant annet gjort følgende vedtak: «Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger.» I henhold til vedtaket skal rammekuttet innen utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 med dekning fra fylkesvegvedlikehold. Forslag til reviderte rammekutt inkludert FT-sak 22/17 Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom enn tidligere antatt og lagt til grunn i 2014 jf. kap Dette gir muligheter for en revurdering av gjenstående rammekutt. Fylkesrådet foreslår å bruke redusert overføring til investeringer (redusert egenfinansiering av investeringer) og økt tapskompensasjon på 3,4 mill. kroner etter vedtatt statsbudsjett 2017 (jf. FTsak 7/17), til å redusere/nulle ut gjenstående rammekutt for flere av tjenesteområdene. I revidert plan er rammekutt for tjenesteområdene (unntatt for Sentraladministrasjonen og Tannhelse) redusert/nullet ut tidligere enn forutsatt og dekket inn ved redusert overføring til investeringer og bruk av økt tapskompensasjon. Reduserte rammekutt vil gi bedre rammer og en ny basis for tjenesteområdene før det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 til høsten. Fylkesrådet har i denne omgang valgt å opprettholde det tidligere forutsatte rammekuttet innen tannhelsetjenesten. Dersom Stortinget likevel beslutter at tannhelsetjenesten skal være et fylkeskommunalt ansvar, vil fylkesrådet foreta ny vurdering av dette. Fylkesrådet har også valgt å opprettholde det tidligere forutsatte rammekuttet innen sentraladministrasjonen/fellesutgifter. Det er her igangsatt prosesser for å tilpasse de totale utgiftene til de nye økonomiske rammene.

45 Sak 96/17 Slik ser fylkesrådets forslag til revidert plan for rammereduksjoner ut: Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Rev kutt i % av brto ramme Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4-33,8-27,3-19,0 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4-2,9 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-19,5-19,5-19,5 1) -1,5 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2-3,7 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-3,9-3,9-3,9-3,2 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,5-0,5-0,4 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-7,6-7,6-2,2 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-3,6-3,6-10,1 1) -2,7 Sum -2,8-9,3-31,6-56,5-84,5-84,5 Tapskompensasjon 2) -22,6-21,9-21,9-25,4-25,4-25,4 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 1) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert 2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill. kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/ Mål og strategier 4.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Den demografiske utviklingen, herunder spesielle utfordringer knyttet til befolkningens alderssammensetning, forskjeller i utviklingen i bykommuner og distrikter samt synkende elevtall i de videregående skolene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Hedmark har en positiv befolkningsutvikling, og i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil denne positive utviklingen fortsette i årene som kommer. Befolkningsøkningen vil imidlertid være lavere enn for landsgjennomsnittet, og det er store kommunale og regionale forskjeller. Prognosen viser at de store kommunene i fylket vil få vedvarende befolkningsøkning, mens de små og mellomstore kommunene fortsatt vil oppleve befolkningsnedgang. Hedmark har en befolkningssammensetning hvor alle kommunene i fylket har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Denne trenden vil fortsette i årene som kommer, da hovedtyngden av befolkningsveksten vil komme i aldersgruppen 60+. Samtidig vil elevgrunnlaget til de videregående skolene falle betydelig fram til 2020, for deretter å stabilisere seg på 2020 nivå. Det er forventet en betydelig nedgang i elevtallet i de videregående skolene i Hedmark i årene fremover, blant annet basert på statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Synkende elevtall vil etter hvert kunne gi utfordringer i forhold til skole- og tilbudsstrukturen. I fylkestingssak

46 Sak 96/17 22/17 vedtok fylkestinget å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen. Selv om andelen som fullfører og består videregående opplæring har økt de siste årene, er det fortsatt viktig å få enda flere igjennom. Dette er et av de viktigste satsingsområdene for fylkesrådet. En av hovedutfordringene vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet. Videre vil tilgang på høyhastighets bredbånd være helt avgjørende for både næringsliv og bosetting. Fylkesrådet ser her det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylket har lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringene, og FoUaktiviteten er relativt lav. For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen om reduserte drivhusgassutslipp mot 2020, vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk. 4.2 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål, resultatindikatorer og tiltak. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsingsområdene i Regional planstrategi for Det ble gjort noen endringer i hovedmålene i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Det er utarbeidet et hovedmål for kulturminner, målet for samferdselsområdet er delt i ett hovedmål for veger og ett for kollektivtrafikk. Det er også formulert et hovedmål knyttet til regional planlegging og samfunnsutvikling. I tillegg er det gjort justeringer på hovedmålene for tannhelse og folkehelse. Fylkesrådet mener disse hovedmålene til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og oppgaver. De overordnede målene kan ikke fylkeskommunen nå alene. Utviklingen av Hedmark er avhengig av et utstrakt samarbeid med kommuner, stat og andre aktører i forpliktende partnerskap. Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging

47 Sak 96/17 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål, resultatindikatorer og tiltak knyttet til hovedmålene. Fylkeskommunens enheter har i dag 3 felles delmål knyttet til hovedmål 11. Det vil også kunne være aktuelt med felles gjennomgående delmål innenfor andre områder (knyttet til andre hovedmål) som for eksempel energi og klima, internasjonalt samarbeid og folkehelse. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Hedmark er rikt på natur og naturressurser. Det grønne skiftet gir nye muligheter for fylket. Målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030 krever helhetlig og koordinert innsats av mange aktører. Redusert utslipp fra trafikk er sentralt i dette arbeidet. Felles bioøkonomistrategi for Innlandet ( ) blir et viktig verktøy for å realisere dette overordnede målet, sammen med tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF og regional plan for opplevelsesnæringer. Det å ivareta og videreutvikle fylkets kulturarv er også viktige bidrag for å nå dette overordnede målet. Fylkesrådet vil her blant annet trekke frem arbeidet med kommunedelplaner for kulturminner og handlingsprogrammet for verdensarv Røros bergstad og Circumferensen, som skal rulleres i En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Økt kompetanse og arbeidsplassutvikling er viktige temaer å jobbe videre med for Hedmark. Det er i denne sammenhengen viktig å utvikle kulturen for læring i befolkningen. Arbeidet med å forbedre gjennomføringen i videregående skole er et viktig element i dette. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling og revidert FoUi-strategi for Innlandet er viktige virkemidler for å nå dette overordnede målet. Etableringen av et universitetstilbud i Innlandet og Karrieresenter Hedmark fra januar 2018, samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark, vil også være viktige brikker i arbeidet mot dette overordnede målet. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor folk trives. Attraktive byer og tettsteder er steder hvor folk ønsker å bo og jobbe. Arbeidet med å styrke steders attraktivitet må skje gjennom et bredt samarbeid over tid og være målrettet. Muligheten for deltagelse i et mangfoldig kulturliv vil være med på å skape attraktivitet. Gode møteplasser vil også påvirke

48 Sak 96/17 folkehelsen positivt. Det er viktig å støtte kommunenes arbeid med stedsutvikling, særlig i distriktene, for å bidra til velferd, folkehelse og styrket livsgrunnlag. Arbeidet med utarbeidelse av felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen og revidering av kulturstrategien for Hedmark vil bli viktige virkemidler for å nå dette overordnede målet. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Utbygging av samferdselsinfrastruktur skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på klima, miljø, trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for befolkningsvekst. Her vil fylkesrådet spesielt trekke frem arbeidet med utvikling av en felles arealog transportstrategi for Mjøsregionen, ref. sak til fylkestinget om dette i april Fylkesrådet vil fortsette en offensiv satsning på samferdsel. Satsningen er forankret i Regional planstrategi og Regional samferdselsplan. Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom Handlingsprogram for fylkesveger, Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark og gjennom samhandling med kommunene om en god og framtidsrettet areal- og transportplanlegging. 4.3 Demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikkutformingen, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. For fylkeskommunen har den demografiske utviklingen i Hedmark stor betydning for tjenestetilbudet og inntekter. Antall innbyggere, hvordan innbyggertallet utvikler seg i forhold til resten av landet og aldersfordelingen påvirker tildelingen av rammetilskuddet fra staten. Antall i aldersgruppen år har direkte betydning for driften av og tilbudet ved de videregående skolene, og antall i yrkesaktiv alder versus antall pensjonister er svært viktig for velferdstilbudet og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Utvikling i folketallet Hedmark hadde pr. 1. januar innbyggere, en økning på 834 personer (0,4 %) siste år. Dette er betydelig mer enn den lave tilveksten fylket hadde i Likevel er veksten i Hedmark fortsatt på et lavere nivå enn i landet for øvrig, som i gjennomsnitt hadde en vekst på 0,9 % i kommuner hadde en positiv befolkningsutvikling i fjor, mot kun 8 kommuner i I følge SSBs befolkningsframskrivinger fram til år 2030 vil det være en vekst i folketallet i Hedmark. Veksten er imidlertid betydelig større i aldergruppen 60+ enn for de under 60 år.

49 Sak 96/17 Befolkningsutvikling i Hedmark og pr. region i 2016 Pr Pr Pr Prognose 2030 Pr Prognose Endring Endring Antall % Antall % Hedmark ,9 % ,6 % Kongsvingerregionen ,3 % ,1 % Hamarregionen ,1 % ,9 % Nord-Østerdal ,1 % 252 1,7 % Sør-Østerdal ,1 % ,6 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) Det er store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsveksten. Generelt har tendensen de siste årene vært at de folkerike kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst, mens de små og mellomstore kommunene har hatt befolkningsnedgang. Unntaket er Åmot og Løten, hvor kommunene har hatt god befolkningsutvikling de siste årene. På regionnivå har Hamarregionen hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Kongsvingerregionen og Nord-Østerdal har hatt et relativt stabilt befolkningstall, men med en liten nedgang de seneste årene. 115% Regionvis befolkningsutvikling (%) de 10 siste årene 110% 105% 100% Hamarregionen Kongsvingerregionen Nord-Østerdal Sør-Østerdal Hedmark Norge 95% Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsutvikling er et resultat av hvor mange som fødes og dør, innenlands flytting og netto innvandring. Som grafen under viser så er befolkningsveksten i Hedmark et resultat av innflytting, og innflyttingsoverskuddet skyldes i hovedsak netto innflytting fra utlandet. Innvandring fra utlandet er således helt avgjørende for at Hedmark fortsatt skal ha befolkningsvekst. De fire største innvandrergruppene i Hedmark kommer fra Polen, Sverige, Somalia og Litauen. i Kongsvingerregionen: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os Sør-Østerdal: Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal

50 Antall personer Sak 96/ Kilde: Statistisk sentralbyrå Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Trenden de siste årene er at Hedmark både har hatt fødselsunderskudd og netto innenlands fraflytting. Fødselsunderskuddet fortsatte i 2016, men derimot fikk fylket en netto innenlands tilflytting på 300 personer forrige år. Aldersgruppe år Aldersgruppen år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. 105% Framskrevet prosentmessig utvikling i antall åringer i Hedmark 100% 95% 90% 85% Hedmark Kongsvingerregionen Hamarregionen Nord-Østerdal Sør-Østerdal 80% Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) SSBs befolkningsframskrivinger viser en betydelig nedgang i antall åringer i Hedmark i årene fremover, en trend som vil vare frem til år Fra 2020 og frem til 2030 vil antall åringer øke litt igjen, men antallet vil fortsatt være under dagens nivå.

51 Sak 96/ Utfordringer og strategier knyttet til fylkeskommunens mål I det etterfølgende vil fylkesrådet kommentere utfordringer og strategier knyttet til fylkeskommunens ti hovedmål. Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring I fylkesrådets «Samarbeidserklæring» er det uttrykte målet for perioden: «Heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent.». I gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er målsettingen om gjennomstrømning i videregående opplæring satt til 73 % i 2017 og øktende til 75 % fra og med Utfordringer Nedgang i elevtallet og reduserte økonomiske rammer Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen viser en nedgang i antall åringer fram mot 2020, mens det ser ut til å stabilisere seg etter dette. Det er noen variasjoner mellom regionene. I Nord-Østerdalsregionen fortsetter nedgangen også etter (pr ) 2018 (pr ) Prognose 2019 (pr ) Prognose 2020 (pr ) Prognose 2021 (pr ) Prognose 2022 (pr ) Prognose 2025 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose Endring Antall % Hedmark ,7 % Kongsvingerregionen ,2 % Hamarregionen ,3 % Nord-Østerdal ,2 % Sør-Østerdal ,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå, slik det gjenspeiler seg i hovedmålet. Dette målet vil være styrende for de strategier som vil bli gjennomført. Mangel på læreplasser Mangel på læreplasser er en utfordring i flere bransjer. Samtidig opplever noen bransjer og kommuner at det er flere læreplasser enn kvalifiserte søkere. Pr. 20. april 2017 er det registrert 1398 hedmarkinger på lærekontrakt. Av disse er 228 i andre fylker. De siste årene har ca. 200 søkere med ungdomsrett stått uten tilbud om læreplass. Det er flere årsaker til dette, men det er en målsetting at flere kvalifiserte søkere får læreplass. I budsjettet for 2017 og i økonomiplanperioden er det avsatt midler til en årlig økning på nye lærekontrakter per år. Forbedre elevenes læringsutbytte For å kunne sikre at alle elever i videregående opplæring får et godt tilbud, er det viktig med kontinuerlig fokus på kvalit. Dette gjelder både for den undervisningen i klasserommene og forvaltningspraksisen. Den nye fraværsregelen som medfører at elever som har mer enn 10 % fravær i ett fag ikke får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, kan få store konsekvenser for elevene.

52 Sak 96/17 Flyktningsituasjonen Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til bosettingen av asylsøkere i kommunene i Hedmark, og på hvilken måte dette vil påvirke fylkeskommunens ansvar innenfor videregående opplæring. Dette er ungdommer som kommer med mangelfull skolebakgrunn og som krever ekstra ressurser. Heve kompetansenivået i Hedmark En av de store utfordringene i årene framover er å utvikle flere arbeidsplasser basert på riktig kompetanse. Hedmark har en bekymringsfull befolkningsutvikling, og det er derfor nødvendig både å beholde, men også tiltrekke seg kompetansearbeidskraft for å sikre en mer positiv utvikling. I deler av vårt fylke er det en stor andel av foreldrene som kun har grunnskole som skolebakgrunn. Det er innenfor den voksne befolkningen at behovet for kompetanseheving synes å være størst. Strategier og tiltak Skole- og tilbudsstruktur Saken om skole- og tilbudsstruktur i Hedmark ble endelig behandlet i fylkestinget i april Fylkestinget vedtok å opprettholde alle skolesteder. Fylkestinget vedtok å prioritere bruk av midler som er avsatt til omstillingsfond til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. De øvrige tiltakene beskrevet i desember-saken i fylkestinget ble vedtatt med mindre endringer. Dette innbefatter blant annet neddimensjonering av Finn din vei og redusering av budsjettet til spesialundervisning i takt med elevnedgangen. Gjennom arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen er de økonomiske utfordringene bare delvis løst. Endringer i tilbudsstrukturen vil som før være påvirket av elevinntaket og endelig telling pr. 1. oktober. Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av høstens telling. Antall søkere med ungdomsrett er pr. 1. mars omtrent på samme nivå som i Overgangen fra skole til læring i bedrift Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å skaffe flere lærebedrifter og læreplasser i de lærefagene elevene søker, og innen fagområder hvor næringslivet har behov for arbeidskraft. Høsten 2013 ble formidlingsprosjektet Fra elev til lærling igangsatt på tre skoler for å bedre overgangen mellom skole og opplæring i bedrift. I 2015 ble tiltaket utvidet til å gjelde alle skoler ved bruk av statlige midler bevilget til prosjektet «Samarbeid skole-næringsliv». Prosjektet er videreført i 2016 og 2017 og målet framover er at flere kvalifiserte søkere skal få læreplass, bedre rådgivning, tidligere formidling og flere godkjente lærebedrifter. Kvalitet i opplæringen Det har over tid vært en positiv utvikling når det gjelder gjennomstrømningen i Hedmark, jf. SSBstatistikk.

53 Sak 96/17 Viktige tiltak i denne sammenhengen er: IKO-prosjektet IKO-prosjekt er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder fylkeskommuner og er finansiert av Kunnskapsdepartementet. IKO står for identifisering, kartlegging og oppfølging. Formålet med IKO-modellen er å forebygge bortvalg og frafall i videregående opplæring og redusere sannsynligheten for at elever havner i faresonen for å komme i slike situasjoner. Hovedmålet med IKO-arbeidet er derfor å gjøre alle elever best mulig faglig og sosialt rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet. 7 av de 14 videregående skolene i Hedmark fylke innfører IKO-modellen, mens resten av skolene deltar som kontrollgruppe. Kunnskapsdepartementet delfinansierer prosjektet som en del av «Program for bedre gjennomføring». For skoleåret 2016/2017 er IKO-modellen innført på Vg1, og fra skoleåret 2017/2018 utvides dette til Vg2. Skolebasert utviklingsprogram (SKUP) Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Alle skolene deltar. Programmet har en egen ledermodul som startet opp høsten 2016 med samlinger og veiledninger. Skolene har valgt blant fire fagmoduler og arbeidet i lærergruppene startet opp i løpet av mars Innføring av nye fraværsgrenser - rutiner for oppfølging Den nye lovfestede fraværsgrensen vil medføre at elever ikke får standpunktkarakter hvis de er borte mer enn 10 % av timene i et fag i løpet av skoleåret. De vil dermed ikke få fullført og bestått skoleåret. Den nye fraværsgrensen krever at de videregående skolene tidlig fanger opp og følge opp elever som er mye borte. Fraværsgrensen har ført til at elevfraværet i Hedmark er redusert, men det er en bekymring at regelendringen medfører at en større andel av elevene som har for høyt fravær i flere fag må gå om igjen på samme nivå neste skoleår. Dette vil bety økte kostnader og at den enkelte elev forsinkes i sitt opplæringsløp. Karrieresenter Karrieresenter Hedmark er vedtatt etablert og lokalisert til Hamar med oppstart 1. januar Senteret er et partnerskap mellom NAV Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Det er utarbeidet samarbeidsavtale, strategier og mål rettet mot brukere og aktuelle samarbeidsparter. Karrieresenterets primære mål skal være å tilby gratis karriereveiledning til alle over 19 år. Karrieresenteret skal i tillegg bidra til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående opplæring og NAV. VISMA FLYT skole Visma Flyt Skole (VFS) er et skoleadministrativt system hvor alt rundt elever, lærere og skolens ressurser administreres. VFS omfatter også enhet for videregående opplæring, og skal erstatte dagens løsning i samtlige 19 norske fylkeskommuner. Prosjektet er forsinket og VFS vil ikke bli tatt i bruk i Hedmark før i Heve kompetansenivået i Hedmark Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er under utarbeidelse. Hovedmålet for planen er en befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv.

54 Sak 96/17 Plandokumentet skal legges fram for behandling i fylkestinget i desember Se nærmere omtale av dette under hovedmål 7. Samarbeid mellom forvaltningsnivåene i det 13-årige skoleløpet Det arbeides for å videreutvikle samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune på flere nivåer. Det inviteres for tredje gang til en felles planleggingsdag for lærere i ungdomsskoler og videregående skoler i januar I forbindelse med den nasjonale satsingen Program for bedre gjennomføring ble det foreslått å etablere samarbeidsavtaler med kommunene for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Det er inngått forpliktende samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket, med unntak av to kommuner i Glåmdalsregionen. De siste vil blir underskrevet i løpet av våren Det foreligger også nye samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark for perioden Målsettingen med avtalen er å etablere et samarbeid som bidrar til at flere ungdommer og voksne fullfører videregående opplæring og øke deltakelsen i arbeidslivet. FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Hensikten med FYR-prosjektet er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. FYR-satsingen er avsluttet fra Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Hedmark fylkeskommune har videreført satsingen på FYR ved å tildele midler til skolene for å kunne opprettholde læringstrykket og videreutvikling av yrkesretting og relevans i de ulike fagene, både på yrkesfaglige og for studieforberedende utdanningsprogram. Prosjektet har gitt gode resultater i Hedmark og satsingen videreføres gjennom bruk av egne midler. Hovedmål 2: God tannhelse med vekt på forebygging Utfordringer Bedring av tannhelsen for 18-åringene Hedmark har landets beste tannhelse hos barn og ungdom. Det må jobbes kontinuerlig for å opprettholde denne posisjonen. Det er viktig å sette seg stadig nye mål å strekke seg mot. Det er et mål at 50 % av 18-åringene skal være kariesfrie i Dette vil kreve målrettet og systematisk jobbing. I 2016 var andelen kariesfrie 18-åringer på 32,8 %. Overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Helse- og omsorgsdepartementet la 31.mars 2017 frem Stortingsproposisjon 71 L «Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.).» Det foreslås at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene fra 1. januar Et stort flertall av høringsinstansene (ca. 90) går imot å overføre det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunene. Til tross for alle høringssvarene og den

55 Sak 96/17 massive motstand som fremsettes av «tunge» organisatoriske stemmer, konkluderer Helse- og omsorgsdepartementet likevel med at: «Innvendingene fremstår ikke så tungtveiende at de rokker ved selve grunnlaget for forslagene i høringsnotatene som bygger på at det samlede ansvaret for tannhelsetjenesten overføres til kommunene, inklusive ansvaret for odontologiske spesialisttjenester». Lovforslaget skal behandles av Stortinget våren 2017 og det forventes en avstemming ca. 8. juni vedrørende om stortingsflertallet ønsker at tannhelsetjenesten endelig skal overføres til kommunene etter 1. januar Strategier og tiltak Fortsatt fokus på forebyggende arbeid For å nå målet om at 50 % av 18-åringene skal være kariesfrie i 2020 er det viktig å fortsette det forebyggende arbeidet. I denne forbindelsen vil utadrettet arbeid i ungdomsskoletrinnet bli viet særlig fokus. Videre vil det bli satset på helsefremmede tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt samarbeid med Hedmark Idrettskrets om anbefalinger knyttet til kosthold. Forberedelse til overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Hedmark fylkeskommune fikk høsten 2016 utarbeidet en konsulentrapport med konsekvensutredning av en eventuell overføring av tannhelsetjenesten til kommunene etter 1. januar 2020 (WIKOS rapporten). Rapporten ble fremlagt som fylkestingsmelding i mars Rapporten beskriver dels de økonomiske og administrative konsekvensene og kostnadene for å sikre en organisering som så langt som mulig sikrer at generalistprinsippet overholdes. Rapporten beskriver også hvordan de 22 kommunene i Hedmark ser på en mulig overføring av tjenesten til kommunalt nivå. Rapporten vil danne et viktig grunnlag i dialogen med kommunene, forutsatt at Stortinget fatter vedtak om overføring av ansvaret til kommunene, om hvordan en organisering av tannhelsetjenesten i Hedmark bør være etter 1. januar Investeringsplan Tannhelsetjenestens generalplan for utstyrsutskiftinger ( ) gjelder t.o.m Det er nå utarbeidet en ny plan for investeringer i tannhelsetjenesten for perioden Planen synligjør investeringsbehov innen dentale behandlingsuniter, autoklaver, røntgen, dentale oppvaskmaskiner mv. Behov for tilpasninger til UU er også beskrevet. I den gjeldende generalplanen er det lagt til grunn 15 års utskiftingsintervall for behandlingsuniter. Tannhelsetjenesten vurderer at det er behov for hyppigere utskiftinger enn dette. Begrunnelser for dette er både muligheten til å gi et godt kvalitativt tilbud, samt at den teknologiske utviklingen går raskere enn tidligere. I ny investeringsplan for tannhelsetjenesten fremgår det at dersom man går over til 10 års utskiftingsintervall, vil det være behov for ca. 3 mill. kroner årlig til realisering av planen. Dersom man opprettholder 15 års utskiftingstakt vil behovet være på ca. 3,4 mill. kroner totalt i 4-års perioden.

56 Sak 96/17 Fylkesrådet vil ta stilling til ny investeringsplan for tannhelsetjenesten når ansvaret for tjenesten er endelig vedtatt av Stortinget. Hovedmål 3: Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene Regional planlegging Utfordringer Økt fokus på fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør betyr at regional planlegging i større grad må brukes som sektorovergripende og samordnende verktøy. Aktiv samfunnsog arealplanlegging er en viktig forutsetning for tilrettelegging for vekst og utvikling i Hedmark. Å utvikle fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler skjer også gjennom samarbeid med kommunene om deres plan- og utviklingsarbeid. Hovedutfordringen som regional utviklingsaktør er å gå fra planlegging til gjennomføring. Det betyr evne og vilje til å prioritere viktige planprosesser og samarbeid om gjennomføring av tiltak. Strategier og tiltak Fylkesrådet legger vekt på planlegging etter plan- og bygningsloven som verktøy for vekst og utvikling, og for å ivareta Hedmarks naturgitte kvaliteter, klimautfordringer og kulturarv. Å opprettholde og styrke relevant kompetanse og kapasitet til både regionalt plan- og utviklingsarbeid og til å fylle den planfaglige veiledningsrollen overfor kommunene, er helt sentralt. Dette gjelder både utvikling, oppfølging og revisjon av planer etter plan og bygningsloven. I samarbeid med Oppland fylkeskommune vil det bli utarbeidet en samordnet areal- og transportstrategi for byområdene rundt Mjøsa. Det er viktig at det settes av tilstrekkelige ressurser i dette arbeidet fremover for å sikre fremdrift i henhold til fylkestingenes vedtak. Samordnet areal og transportstrategi for Kongsvinger er også vedtatt og krever samarbeid mellom partene om oppfølging. Klima, energi og miljø Utfordringer På nasjonalt hold er det en målsetning å redusere drivhusgassutslippene med millioner tonn CO 2-ekvivalenter årlig frem mot For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk.

57 Sak 96/17 I 2013 utgjorde utslipp fra transportsektoren ca. 60 % av de totale drivhusgassutslippene i Hedmark, mens 23,4 % av utslippene kom fra landbruket. For transportsektoren var dette en økning på tonn CO 2-ekvivalenter siden 2006, mens landbruket hadde en registrert nedgang på CO 2-ekvivalenter i samme periode. En utfordring for transport-sektoren er å redusere bilbruken. Av det totale utslippet fra bil utgjør utslippene fra gjennomgangstrafikken ca. 40 %. Skogen er en viktig ressurs i Hedmark, og representerer flere perspektiver i energi- og klimasammenheng. Skogen er både drivhusgassnøytraliserende (ved at den binder CO2), den er miljøopprettholdende og helsefremmende (ved at den gir grunnlag for, eller bidrag til produksjon av mat og medisiner), den bidrar til å ivareta et biologisk mangfold og til rensing av regn og luft. På den måten er skogen en stor og viktig økonomisk ressurs, ettersom den forebygger enorme skader på og forringelse av verdifulle ressurser og infrastruktur. Skog er i tillegg en råvarekilde. Skog 22 en nasjonal strategi for skog- og trenæringen - anslår et potensial for en firedobling av verdiskapingen fra skogen på nasjonalt nivå. Utfordringen her er å i størst mulig grad unngå å undervurdere skogenes navnede roller til fordel for en kortsiktig nytte ved behandling av skogen som utelukkende råvarekilde. Dette kan medføre langsiktige skader, både samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk. Skogenes mangfoldige roller gir store muligheter for Hedmark som landets største skogbruksfylke. Strategier og tiltak Klima- og miljøutfordringene samfunnet står overfor krever omstilling innen mange områder; utdanning, kulturelle vaner, forbruk, forvaltning, næringsliv og utvikling generelt. Omstillingen til et mer miljø- og klimavennlig samfunn omfattes av «det grønne skiftet» som forutsetter nedtrapping i oljevirksomhet og bruk, erstatning av olje med andre kilder, reduksjon av forbruk generelt og minimering av avfall. Hedmark har ambisjon om å være landets ledende bioøkonomiregion. Fylket har ressurser og kompetanse til å ta denne rollen. Det er langsiktig og strategisk arbeid som vil gi resultater innen en rekke områder. All planlegging og strategiarbeid i fylkeskommunen skal ha fokus på redusering av drivhusgassutslipp, redusering av miljøødeleggelser og bevaring av miljø og naturressurser. I tillegg til en egen energi- og klimaplan er regional samferdselsplan, strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland og bioøkonomistrategien for Hedmark og Oppland viktige verktøy for å få til «det grønne skiftet» i Hedmark, og økt verdiskaping basert på fylkets kompetanse og naturgitte ressurser. Bærekraftig økonomi i hele verdikjeden, som forutsetter redusering av ressursforbruk og minimering av avfall, bruk av eksisterende og ervervelse av ny kunnskap, innovativ og sammensatt tenkning om miljøspørsmål, forbruksnivå og teknologiutvikling, vil være av de avgjørende faktorer for å få til dette. Her vil politisk vilje og handlekraft, i samarbeid med befolkningen, kompetansemiljøer og næringsliv, være viktig.

58 Sak 96/17 Hovedmål 4: God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Utfordringer Fylkeskommunens rolle er å forvalte vår felles kulturarv i et helhetlig og langsiktig samfunnsperspektiv på en bærekraftig måte. Utfordringer ligger i å redusere tap og forhindre forfall av viktige kulturminner og miljøer gjennom gode planprosesser og fysisk istandsetting og tilrettelegging. Fylkeskommunens rolle med å følge opp ansvaret for den fredete bygningsmassen og nye fredninger er svært ressurskrevende. Det er viktig å sikre bedre rammebetingelser for eiere av kulturminner. Disse står ikke i samsvar med ansvar og utfordringer. Samtidig skal fylkeskommunen de nærmeste årene ruste seg opp til å få flere oppgaver delegert fra Riksantikvaren både når det gjelder automatisk fredete kulturminner, statlige eiendommer, de nasjonale teknisk industrielle kulturminnene og fartøyvernet fra Stadig flere oppgaver har de senere årene blitt overført fra stat til fylkeskommunen uten at det kompenseres med tilstrekkelige ressurser. Det er økt fokus på kulturarven som verdiskaper og ressurs i samfunnsutviklingen og skjerpede krav til formidling, digitalisering og rapportering. Dette krever omstilling og økt kompetanse og avdekker store behov. En annen stor oppgave er å forebygge og møte klimautfordringene og gi et innhold i det grønne skiftet. Koordinering og oppfølging av det store nasjonale kompetanseløftet i kommunene som skal resultere i kommunedelplaner for kulturminner i alle kommunene er spennende og ressurskrevende men byr på store utfordringer på mange plan både når det gjelder prosess, samarbeid på tvers av sektorer, kompetanse, innhold, forankring og organisering. Strategier og tiltak De viktigste mål og strategier er nedfelt i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Oppfølging av planens handlingsprogram gjennom bl.a. utviklingen av Atlungstad brenneri, satsing på minoritetenes kulturminner, innlandsfiske, skilting, skjøtsel, oppfølging av fredningslisten og kulturminner i verdensarvområdet i tilknytning til Røros er viktige innsatsområder i tiden framover. En høyt prioritert oppgave fram til 2022 er den pågående satsingen på kommunene gjennom arbeidet med kommunedelplaner for å bidra til å styrke kommunenes kompetansegrunnlag og gi gode rammer og premisser for planlegging, næringsutvikling og øvrige tiltak. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner vil bli ferdigstilt i flere kommuner i 2017, og 4 kommuner starter opp. Målsettingen er at alle kommunene i Hedmark skal utarbeide en egen kommunedelplan for kulturminner. Dette vil gi et godt grunnlag for rullering av regional plan for kulturminner som skal starte opp i 2018.

59 Sak 96/17 Kulturarven som verdiskaper er for alvor på dagsorden. En viktig strategi er en bærekraftig utvikling og forvaltning av våre viktige kulturminner som bla. Domkirkeodden, Kongsvinger festning, Atlungstad brenneri, Folldal gruver, Klevfos, Skibladner, Femund II, Finnskogen som alle er viktige merkevarer og reisemål i fylket vårt. Utviklingen av Atlungstad brenneri er fylkeskommunens viktigeste verdiskapingsprosjekt basert på kulturarven. Brenneriet blir tilrettelagt for en unik kombinasjon av levende kulturminne, og besøksmål for kulturformidling og opplevelse knyttet til spritproduksjon og lokal mattradisjon. Et bredt samarbeid om innlandsfiske og våre unike innlandsfiskevær starter opp for fullt i 2017, og satsingen på prosjektene «grøntlager på rot» og registrering av matklokketårn på Hedemarken vil bli videreført som spesifikke satsinger. Implementering av en ny bystrategi på kulturminneområdet er viktig i både forhold til verdiskapingsarbeidet og i forhold til arealplaner og byggesaker. Fylkeskommunens ansvar for fredningssaker etter Kulturminneloven pågår i forhold til Prøysenstua, Gjøsegården, Vest-Nor i Kongsvinger skal ferdigstilles i 2017/18. Atlungstad brenneri og Femundshytten er andre pågående fredningssaker. Et løft for arbeid med minoritetenes kulturarv står på dagorden både nasjonalt og regionalt i årene framover. Det angår både det skogfinske og i forhold til taternes kulturminner. Dette arbeidet vil bli intensivert gjennom nye samarbeidsprosjekter. Handlingsprogrammet for verdensarv Røros bergstad og Circumferensen skal rulleres i 2017, og det arbeides aktivt med etablering av et felles verdensarvsenter på Røros. Hovedmål 5: Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Utfordringer Økende sosiale helseforskjeller er den fremste utfordringen i folkehelsearbeidet i Hedmark. Helsen i befolkningen varierer mellom ulike grupper; etter inntekt, utdanning, yrke, kjønn og etnisk og kulturell bakgrunn. I Hedmark ser vi en økning i andel familier med vedvarende lavinntekt. En av konsekvensene av å vokse opp i familier med dårlig økonomi, er dårligere materielle levekår, noe som igjen vil kunne påvirke muligheten for deltakelse i blant annet fritidsaktiviteter. I tillegg kan det å vokse opp i fattigdom ha negative konsekvenser for barns helsetilstand og det kan være vanskelig å ta sunne valg. Andre viktige utfordringer i folkehelsearbeidet er psykisk helse blant barn og unge og reduksjon i tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Folkehelsestatistikken for Hedmark viser at befolkningen er for lite fysisk aktiv. Det er derfor en utfordring å øke barn, unge og voksnes fysiske aktivitetsnivå i hverdagen og å stimulere til livslang bevegelsesglede. Strategier og tiltak

60 Sak 96/17 Fylkeskommunens strategiske grunnlag for arbeidet innen folkehelseområdet er forankret i FT-sak i juni Ny folkehelselov av 2012 ga fylkeskommunen et lovpålagt ansvar for regionalt folkehelsearbeid. Arbeidet med folkehelse på regionalt nivå skjer i samarbeid med mange aktører. Det er også viktig at fylkeskommunens innsats koordineres på tvers i egen organisasjon. For bedre målretting og koordinering av arbeidet innen folkehelseområdet mener fylkesrådet det er behov for å revidere fylkeskommunens strategiske grunnlag. Det vil bli igangsatt et arbeid med dette. Kunnskap om og erfaringer fra arbeid med sosiale helseforskjeller må deles i nettverk og gjennom samarbeid slik at det blir arenaer for å lære av hverandre, med et særlig fokus på å øke kunnskap om hvordan frafall i den videregående skolen har sammenheng med sosial ulikhet i helse og hvordan dette påvirker befolkningens helse. Det er en langsiktig og viktig strategi å fokusere på å bygge kunnskap om påvirkningsfaktorer på helse i nærmiljøet sammen med kommunene slik at det skapes et helsefremmende lokalsamfunn. En konkretisering av påvirkningsfaktorer knyttet til barn og unges psykiske helse prioriteres høyt. Fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag om påvirkningsfaktorer på befolkningens helse skal inkluderes i planbehandling, veiledning i planarbeid internt og eksternt. For å redusere forekomst av sykdommer som kreft, diabetes, kols og hjerte-karsykdommer kreves strategisk og tverrsektorielt samarbeid. Tiltak og kunnskap om tilrettelegging for sunne valg og levevaner er en viktig strategi. Et viktig tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge er utvikling av uteområder ved ungdomsog videregående skoler. Dette arbeidet ble intensivert i fjor og vil ha fokus i mange år fremover. Resultater av dette arbeidet vises blant annet ved økning i antall søknader til spillemidler for nærmiljøanlegg. Det er behov for å fortsette arbeidet med økt tilrettelegging for nærfriluftslivet. Nasjonalt turskiltprosjekt er inne i sitt siste år med Gjensidigestiftelsen. Det jobbes nasjonalt med en videreføring av prosjektet, men det er fortsatt uavklart hva det blir og om det blir. Satsingen på «Stolpejakt» opprettholdes, og er et tilbud som bør implementeres i alle kommuner. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder fortsetter. Her mottar fylkeskommunen statlige midler og det er et mål at alle kommuner skal har gjort dette arbeidet innen kommuner i Hedmark er i gang. Hovedmål 6: Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Utfordringer Deltakelse i kulturaktiviteter gir den enkelte opplevelser og mulighet til utvikling som menneske og samfunnsdeltaker. Kulturaktivitetene gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap. Av stor

61 Sak 96/17 betydning er det også at kulturaktiviteter gir skolering til deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati ii Hedmark har gjennom flere tiår vært et foregangsfylke i arbeidet med å produsere og formidle kunst og kultur av høy kvalitet. Etableringen av kunstinstitusjonene har vært et viktig grep for å få til dette. Endringer i kulturlivet Kunst- og kulturfeltet gjennomgår betydelige endringer knyttet til generelle samfunnsprosesser. I rapporten «En kunnskapsbasert kulturpolitikk» (Kulturdepartementet 2012) pekes det på digitalisering, nye organisasjonsmodeller, nye finansieringsmodeller, demografiske forhold, endring i publikums bruk av kulturtilbudene, internasjonalisering og globalisering som relevante eksempler. Fylkeskommunen ser det som viktig å arbeide for nye arenaer som kan fremme samarbeid med lokale og regionale aktører for realisering av en oppdatert kulturpolitikk. Både profesjonell kunst og kultur, amatørvirksomhet og annen frivillig virksomhet omfattes av fylkeskommunens ansvarsområde på kulturfeltet. I arbeidet med frivillig sektor vil fylkeskommunen stimulere til størst mulig mangfold og bredde i Hedmark. Ny musikksatsing Kunstinstitusjonene er en viktig satsing for å produsere og formidle til kunst av høy kvalitet i fylket vårt. Den største utfordringen er å avklare hvordan man på best mulig måte kan ivareta det profesjonelle musikklivet videre etter avviklingen av Musikk i Hedmark. Strategier og tiltak Kulturstrategi Et viktig grep for å møte utfordringen knyttet til endringene på kulturfeltet vil være å oppdatere kunstpolitiske mål og strategier, og tydeliggjøre Hedmark fylkeskommunen sin rolle som kulturpolitisk myndighet og pådriver. For fylkeskommunen vil det være av stor betydning å samordne ressursene, og å gi arbeidet innenfor kulturfeltet en retning som bidrar til ønsket utvikling i Hedmarkssamfunnet. Fylkeskommunen har derfor igangsatt en prosess for revidering av kulturstrategi for Hedmark som vil være ferdig i løpet av Denne vil danne grunnlag for videreutvikling av et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv i Hedmark. Mer framtidsrettede tilskuddsordninger Hedmark fylkeskommune vil ha en ny gjennomgang av kriteriene for tilskuddet til barne- og ungdomsaktivitet. Ungdommens aktiviteter og deltakelse i frivillig arbeid og organisasjonsarbeid er ofte mer ad-hoc, og mer knyttet til lokale aktører enn store organisasjoner med mange lokallag og fylkesledd. Derfor er det viktig å gjøre ordningen mer tydelig mot ungdomsaktiviteter og kulturaktiviteter for barn og unge og stimulere til utvikling av evner, ferdigheter og deltakelse i samfunnet. ii Kulturutredningen 2014 NOU 2013:4.

62 Sak 96/17 Det vil også bli startet opp et arbeid med å se på alle våre tilskuddsordninger innenfor kulturområdet for eventuelt å tilpasse de mer til dagens utfordringer. Dette arbeidet vil forankres i en ny kulturstrategi. Kompetanse- og arrangementsutvikling Fylkeskommunen hadde en aktiv rolle i arbeidet med Ungdoms-OL i Det ble investert betydelige ressurser for å utvikle en ny generasjon trenere, ledere, trene, arrangører og frivillige. Et av resultatene er en ny og oppdatert kompetanse som en forutsetning for å tiltrekke seg og gjennomføre store arrangement. Fylkeskommunen ønsker å arbeide med erfarings- og kompetansebygging ved å videreutvikle nettverket og den helthetlige tenkingen som Ungdoms-OL arbeidet førte til. Nettverket ledes av Høgskolen i Innlandet sitt kompetansesenter - SPINN (Senter for praksisrettet idrettsvitenskap, nettverk og nyskaping) og arbeidet skal føre til tiltak for økt fysisk aktivitet, kompetansebygging og arrangementsutvikling i hele fylket. Gode planleggingsprosesser for arrangementsutvikling innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er sentralt, og fylkeskommunen ønsker å bruke ressurser på dette for at arrangement skal bli en god læringsarena for ungdom, bidra til nyskaping og samarbeid, og utvikle lokalsamfunn. Profesjonell musikk Det er etablert en tilskuddsordning for profesjonell musikk. Samtidig jobbes det med å avklare en videre satsing for musikkfeltet i Innlandet. Bibliotek Fylkeskommunen ønsker å støtte oppunder nye aktiviteter, sørge for kompetanse i bibliotekene og bidra til at løftet gjennom Nasjonal bibliotekstrategi kommer bibliotekene i Hedmark til gode. Fylkeskommunen vil i dette arbeidet vektlegge å ha et tett samarbeid og en god dialog med bibliotekene i fylket og med Oppland fylkesbibliotek. Et viktig tiltak vil være koordinering og finansiering av bibliotektransporten og frakt av medier for å gi et likeverdig bibliotektilbud i Hedmark. Flerkulturelt arbeid Planen for et flerkulturelt Hedmark vil bli revidert og rullert i Hovedmål 7: Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Utfordringer Overordnede utfordringer for næringsutviklingen i Hedmark er knyttet til: En næringsstruktur som er overrepresentert innen næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang og underrepresentert innen næringer som har vært i vekst. Lite forskningsintensivt næringsliv En liten del av produksjonen er rettet mot det internasjonale markedet. En bedriftsstruktur med en stor andel små bedrifter dvs relativt få «fyrtårn». Store avstander med spredt bosetting og spredte næringsmiljører. Basert på utfordringene har fylkeskommunen nedfelt følgende delmål for å styrke næringsutviklingen i Hedmark: Økt innovasjon i næringslivet Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet

63 Sak 96/17 Flere levedyktige nyetableringer IN Innlandet som fylkeskommunens operatør for bedriftsrettede virkemidler i distriktet Fylkeskommunens ansvarsområde er å tilrettelegge for næringsutvikling for å skape en mer robust næringsstruktur i Hedmark og et mer konkurransedyktig næringsliv. Kompetanse og arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling handler om fornyelse og bærekraftig drift. Bedrifter og virksomheter må kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om hva slags arbeidskraft og kompetanse næringslivet etterspør. Det er viktig at fylkeskommunen bidrar til kompetanseutvikling i eksisterende næringsliv, også utover videregående opplæring. Videre er det behov for et mer forskningsintensivt næringsliv i Hedmark og fokus på kommersialisering av FoU-resultater samt økt internasjonalisering. Hedmark er et fylke med mange småbedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Tilsammen er det bare ti private bedrifter eller statlige virksomheter som har flere enn 250 ansatte. Det er krevende å løse utfordringen med påfyll av kompetanse for mindre bedrifter. Befolkningsutviklingen i fylket henger i stor grad sammen med netto innvandring. Andelen som er innvandrere til fylket er større enn tilflyttere med norsk bakgrunn. Det er et potensial for å jobbe mer med utgangspunkt i hva innvandrere til fylket har av kompetanse og hva de har jobbet med der de opprinnelig kommer fra. Det er utviklet et forberedende etablererkurs for innvandrere som skal gi dem bedre grunnlag for å etablere bedrifter i et samfunn med ny kultur og nye regler. Det er viktig at Hedmark tiltrekker seg yngre mennesker. Dette vil sikre en bedre demografisk sammensetting og gi et bedre befolkningsmessig grunnlag for et framtidig og levedyktig Hedmark. Det er også de yngre som rent faktisk er framtidens arbeidskraft og som har klare kompetansemessige fortrinn inn i en digitalisert, teknologisert og innovativ framtid (den 4. industrielle revolusjon). Hedmark må framstå som attraktive for yngre arbeidstakere med kompetanse med tanke på å bo og jobbe i Hedmark. Digital infrastruktur er viktig. Det samme er nærhet til fagmiljøer, karrieremuligheter, knutepunkt og fysiske sosiale arenaer. Strategier og tiltak Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og vil fortsatt understøttes framover, spesielt gjennom valgt modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur, mobiliseringsprosjekter mht FoU og innovasjon, strategier og planer og ikke minst oppdrag til Innovasjon Norge Innlandet. Fylkesrådet ser betydningen av at fylkeskommunen i større grad tar en aktiv rolle som pådriver og initativtaker, herunder bidra som en kompetanseressurs inn i større og tunge prosjekter og prosesser med ulike aktører. Det er viktig at fylkeskommunen jobber i ulike partnerskap med andre sentrale aktører, for sammen å gjennomføre tiltak som kan bidra positivt i forhold til utvikling av Hedmark. Fylkeskommunens forsterkede rolle som samfunnsutvikler forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kompetanse og ressurser til å bidra inn i sentrale prosesser ute i regioner og kommuner.

64 Sak 96/17 Et sterkt, støttende virkemiddelapparat er viktig på rådgiver-/veiledersiden. Videre er det viktig å videreføre etablerermodellen, inklusiv samlingsarenaer og kompetanseheving for aktørene, samt å støtte opp under en tydelig og samspillende innovasjonsstruktur. En vel fungerende førstelinje ute i kommunene er også av stor betydning for å lykkes. Bioøkonomi og «Det grønne skiftet» Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. For Innlandet betyr dette verdiskaping basert på landbruk, fornybar energiproduksjon og ferskvannsforvaltning gjennom økt bruk av bioteknologi og kompetanse. Også husholdning- og næringsavfall er viktig i dette. Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt en satsing fram til 2024, gjennom en felles vedtatt bioøkonomistrategi (FT-sak 21/17). Strategien eies med fylkesmennene i Innlandet. Iverksettingen er godt i gang med vedtatt handlingsplan til strategien. I tillegg til fellessatsingen med Oppland, jobber fylkesrådet også med styrking av Hedmark sin posisjonering nasjonalt hva gjelder bioøkonomi. Dette innebærer ikke minst en styrking av miljøene rundt Norwegian Wood Cluster, Arena Heidner og Hedmark Kunnskapspark, og videreutvikling av bioøkonomisenteret Biosmia. Bredbånd Vei, jernbane og digital infrastruktur er vesentlig for utviklingen av arbeidsplasser i regionen (se hovedmål 7). I tillegg til dette er digital infrastruktur grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. God bredbåndsdekning (som ikke bare indikerer at det er dekning, men at det er tilstrekkelig hastighet og stabilitet) vurderes nå som en forutsetning for ovennevnte. Både teknologi og aktørbildet med hensyn til bredbåndsutbygging har endret seg betydelig de siste årene. Dette medfører andre strategier og annen metodikk for å lykkes. Fylkesrådet ser det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra med å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Prosjektlederen som er tilsatt skal bistå kommunene og være en pådriver og kompetanseressurs. 20 av 22 kommuner i Hedmark har søkt om støtte til bredbåndsutbygging fra Nkom (som forvalter statlige bredbåndsmidler). Totalt er det omsøkt 46 prosjekter og totalt 111 mill. kroner i støtte fra Nkom. Bidrag til tilrettelegging for bredbåndsutvikling, er derfor en viktig strategi for næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser rundt i fylket. Prosjektlederressursen som er tilsatt finansieres av statlige midler. Fylkeskommunen har i tillegg avsatt egne midler som skal ses i sammenheng med prosjektene og søknadene til Nkom. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Det arbeides med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Medvirkning og samarbeid fra sentrale aktører er nødvendig for å sikre både involvering i selve planarbeidet, og handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak. Planen vil bli et redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket, og skal være ferdig i løpet av Implementering av planen med handlingsprogram vil starte i 2018.

65 Sak 96/17 FoU og innovasjon Revidert FoUi-strategi for Innlandet er vedtatt (FT-sak 4/17) og ligger til grunn for arbeidet med kompetanse og FoUi i Innlandet, ikke minst gjennom Regionale Forskningsfond Innlandet (RFF). Ny strategi omfatter mer forpliktende samarbeid og iverksetting mellom virkemiddelaktører, høgskole, instituttsektor og næringsliv for å øke FoU-aktiviteten i regionen. I 2016 lanserte Norges forskningsråd «Forskningsbasert innovasjon i regionene» (FORREGION). Dette er en videreføring og utvikling av VRI-programmet (virkemidler for regional FoU og innovasjon) som ble avsluttet i 2016, samt en iverksetting av et delprogram basert på erfaringer fra Forskningsløft Nord. FORREGION er basert på i alt tre delprogram/pilarer. Dette er 1) mobilisering, 2) kapasitetsløft og 3) læringsarenaer. Fylkeskommunen er ansvarlig for pilar 1 (mobilisering). Øvrige pilarer forvaltes av Norges forskningsråd. Programmet FORREGION skal bygge opp under regionens strategiske satsinger. I fellesprosjektet for Hedmark og Oppland er 80 prosent av satsingen innenfor mobiliseringspilaren avsatt til bioøkonomi. Når det gjelder «kapasitetsløft» (pilar 2) vil tildeling skje i løpet av Regional plan for opplevelsesnæringen Den regionale planen er forankret i Partnerskap for opplevelsesnæringer. Arbeidet legger klare strategier for arbeidet med å utvikle arbeidsplasser i denne næringen i Hedmark, og konkrete tiltak bygger på strategiene. Planen skal i løpet av 2017 forlenges eller rulleres. Kommunale næringsfond I 2016 ble det gjennomført ei ekstern evaluering av ordningen med kommunale næringsfond i Hedmark. Rapporten viser at kommunene bruker sine næringsfond svært forskjellig, og at selv om tilskudd fra kommunale næringsfond er små, fører de i stor grad til at prosjekter realiseres, og at utviklingsaktivitet prioriteres. Det gir også en bedret økonomisk overlevelsesmulighet. Fylkesrådet mener det er vesentlig å opprettholde kommunale næringsfond. Tildelingskriteriene er utviklet på bakgrunn av ovennevnte evaluering samt en høyere prioritering av distriktskommunene. Tidligfasefond Fylkestinget har bedt fylkesrådet utrede muligheten for å etablere et investeringsfond, f.eks. presåkorn-/såkornfond. Mulighetsrommet er under utredning, og innebærer en vurdering av mulighetene for å få på plass et solid finansielt fond i samarbeid med andre aktører. Vekstprogram for Hedmark I tillegg til å stimulere til gründerskap gjennom den valgte etablerermodellen og innovasjonsstrukturen, er det å stimulere til vekst i eksisterende bedrifter sentralt for å øke antall arbeidsplasser i fylket. Fylkeskommunen bevilget i 2016 midler til et 3-årig vekstprogram med ekstra oppølging for bedrifter i sone 3 (fortrinnsvis Østerdalen) som har evne og vilje til vekst. Innovasjon Norge (IN) Innlandet er operatør for programmet, med en dedikert personalressurs som skal følge opp bedrifter tettere enn det IN kan gjøre i sin ordinære aktivitet. Kompetanse I en globalisert kunnskapsøkonomi er riktig og relevant kompetanse hos arbeidstakere og befolkning av stor betydning med hensyn til utvikling av arbeidsplasser og økt verdiskaping i en region. Dokumentert og relevant kompetanse er et viktig element for bedrifter knyttet til

66 Sak 96/17 sertifisering, omstillingsevne og innovasjon. For arbeidstakere øker det også muligheten til jobbkarriere, nye og andre jobber ved konjunktursvingninger. Med utgangspunkt i dette er det blant annet viktig med fokus på koplingen mellom skole-/utdanningsinstitusjoner og næringsliv, med vekt på arbeidslivets/-markedets behov for og tilgang til fagkompetanse. Karrieresenter i Hedmark Fylkeskommunen og NAV Hedmark har vedtatt å opprette Karrieresenter Hedmark fra januar Senteret vil være en viktig brikke i arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling i fylket, der samspillet for å sikre relevant kompetanse er viktig. Senteret skal tilby karriereveiledning til alle voksne over 19 år i fylket, bidra til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående skole og NAV, i tillegg til å utvikle seg til å være et ressurssenter for utdanning og yrkes-/arbeidsliv i fylket. Senteret skal koordinere seg mot andre aktører i fylket som jobber med karriereveiledning, slik at ressursene utnyttes best mulig og at det skapes synergier av satsingen. Senteret er administrativt knyttet til fylkeskommunen, som både vil støtte et 3-årig prosjekt for utvikling av senteret med regionale utviklingsmidler og bidra med en 20 % ressurs og faglig kopling på fagområdet Videregående opplæring. Kompetanse- og forskningsfondet Fylkeskommunen bidrar gjennom Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS med økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid på doktorgradsnivå ved Høgskolen i Hedmark. Hedmark fylkeskommune støtter med dette målsettingen om etableringen av et universitetstilbud eller universitetstilknytning for Innlandet. Høgskolen i Hedmark fusjonerte med Høgskolen i Lillehammer fra Hovedmål 8: Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Utfordringer Hedmark står overfor mange store utfordringer som krever utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Målet om et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv står i denne sammenheng sentralt for å kunne bidra til ønsket vekst og utvikling. Internasjonalisering og globalisering innebærer økt mobilitet, internasjonal utveksling av kunnskap, informasjon og ideer og også stor bevegelse av arbeidstakere, varer, tjenester og kapital på tvers av landegrensene. Internasjonalt samarbeid og koordinering er en avgjørende faktor for at alle land og regioner skal kunne lykkes i en globalisert økonomi. I internasjonal målestokk har Norge en liten, åpen økonomi. Norge er en utpreget handelsnasjon med mye eksport og import, mens Hedmark for sin del er et relativt beskjedent eksportfylke. Import, eksport og grensekryssende investeringer er viktig, og bidrar til å øke vår levestandard og påvirker vår næringsstruktur. Norges store handel med utlandet innebærer at vi blir påvirket av utviklingen hos våre nære handelspartnere, hvor det det fortsatt gjenstår store utfordringer knyttet til vekst og sysselsetting.

67 Sak 96/17 For Hedmarks del vil en vellykket grønn vekst kreve at aktørene i større grad knytter seg opp til internasjonale miljøer og verdikjeder. Næringslivet vil i økende grad bli utsatt for internasjonal konkurranse både hjemme, gjennom eksport av varer og tjenester, og på eksportmarkeder. Hedmark må ta sin del av de internasjonale mulighetene som kan bidra til å sikre en bærekraftig velferdsutvikling, også i fremtiden. Strategier og tiltak Internasjonalt arbeid skal være en integrert del av fylkeskommunenes innsats for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Hedmark fylkeskommune har et omfattende internasjonalt engasjement, og deltar i mange ulike internasjonale programmer, prosjekter, medlemsorganisasjoner og partnerskap. Det blir avgjørende at både næringslivet og offentlig sektor i Hedmark blir mer kunnskapsbasert og utnytter humankapitalen bedre. For fullt ut å lykkes er det avgjørende å vende seg mot internasjonale markeder for vekst, økt kompetanse og inspirasjon. Mål- og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Hedmark fylkesting vedtok i 2015 nytt mål- og handlingsdokument for det internasjonale arbeidet, for perioden Styringsdokumentet beskriver prinsipper, mål, delmål og handlinger for fylkeskommunenes internasjonale arbeid frem mot Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utviklingen av Hedmarkssamfunnet. Det internasjonale arbeidet er knyttet opp mot fylkeskommunens kjerneoppgaver, som regional utvikling, næringsutvikling, grønn verdiskaping, opplæring, kompetanse, ungdom, kultur, klima, energi, miljø og naturforvaltning, folkehelse og infrastruktur. Det internasjonale engasjementet skal også styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark. Interreg Sverige Norge programmet Målrettet arbeid gjennom interreg-programmene er viktige strategier for å få til et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv. Interreg Sverige-Norge programmet er et kostnadseffektivt verktøy som gjør en forskjell, og kompletterer øvrig regional- og distriktspolitikk ved; Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser Å redusere grensens barriereeffekter Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble byer og tettsteder over grensen Programmets prioriterte innsatsområder er; Innovative miljøer Små- og mellomstore bedrifter Natur og kulturarv Infrastruktur Sysselsetting og arbeidsmarked Interreg Sverige- Norge programmet har fått en god start med et titalls store prosjekter innenfor politiske prioriterte områder. Interregs unike finansieringsmodell gjør det mulig å få til store satsinger på områder som er viktige for Hedmark.

68 Sak 96/17 Europeiske programmer og prosjektmuligheter Ved oppstarten av ny programperiode, frem mot 2020, arbeides det løpende med å utvikle gode tiltak på prioriterte politikkområder. Hedmark fylkeskommune arbeider, sammen med det regionale partnerskapet, på alle områdene som er prioriterte i fylkestingets vedtatte mål- og handlingsprogrammet for det internasjonale arbeidet. Fylkesrådet legger for øvrig vekt på å følge opp avtaler og forpliktelser som er inngått, og arbeide for at internasjonalt engasjement skal bidra til utvikling og fortsatt god måloppnåelse, slik forvaltningsrevisjonsrapporten for Interreg Sverige-Norge programmet viste at vi får til. Slik sett er det internasjonalt arbeidet et effektivt virkemiddel for å skape et godt og fremtidsrettet Hedmarkssamfunn. Hovedmål 9: God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Utfordringer En hovedutfordring vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet innenfor trange økonomiske rammer. Endrede klimatiske forhold med mer nedbør og økt risiko for flom gir ytterligere press på vegnettet. På vegnettet i Hedmark er det også mange flaskehalser knyttet til bruer og transportårer som er viktig for fremkommelighet til bl.a. tømmernæringen. I forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (23) er det angitt et behov på totalt 468 mill. kroner årlig til drift og vedlikehold av fylkesveger for å unngå ytterligere forfall på vegnettet. Med de økonomiske rammene som ligger inne i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 og de tiltak som foreslås i handlingsprogrammet med utbedringer som innhenter forfall, legges det opp til å hente inn forfall med 27 mill. kroner pr. år, totalt 108 mill. kroner i perioden Strategier og tiltak Handlingsprogram for fylkesveger Handlingsprogram for fylkesveger legges frem til behandling i fylkestinget juni Handlingsprogrammet bygger på målsettinger vedtatt i regional samferdselsplan Handlingsprogrammet tar for seg strategier og tiltak på fylkesvegnettet i Hedmark og trekker opp rammer for drift og investeringer i kommende 4-års periode. Det er gjennomført en omfattende prosess med felles møter med kommunene, innspillsmøter i hver kommune og høringsrunde vinteren 2017 på forslag til Handlingsprogram. Strategisk samferdselsarbeid Fylkesrådet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot å følge opp og påvirke beslutninger for de store samferdselsutbyggingene på Østlandet og i Hedmark for å sikre god framdrift i gjennomføringen. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. For fylkesrådet er det spesielt viktig å arbeide videre for

69 Sak 96/17 å sikre finansiering til InterCity-utbyggingen og de store vegprosjektene E6, E16 og Rv 3/25 samt forberede oppgradering av Rv 2 i Glommadalføret og Rv 3 gjennom Østerdalen. Regjeringen la i april 2017 frem Stortingsmelding 33 - Nasjonal transportplan (NTP). Denne vil bli behandlet av Stortinget i juni Fylkesrådet vil jobbe for at viktige nasjonale samferdselsutfordringer i Hedmark blir ivaretatt på best mulig måte, men ser at en del ønskede tiltak er forskjøvet frem i tid, eller ikke er beskrevet i stortingsmeldingen. Dobbeltspor til Lillehammer er utsatt til Videre i perioden vil fylkesrådet arbeide aktiv for å sikre finansiering og gjennomføring av viktige samferdselsprosjekt gjennom de årlige Statsbudsjettene. Fylkesrådet vil arbeide for at staten gjennom transportplanarbeidet i større grad ser riks- og fylkesvegnettet i sammenheng, og derav ser behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger. Videre vil en arbeide for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av omkjøring fra riksvegnettet ved flomsituasjoner. Godstransport Elektrifisering av Røros/Solørbanen og oppgradering av Kongsvingerbanen er nødvendig for økt regularitet og evne til framføring av gods mellom Oslo og Trondheim. Hedmark står for en årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Mye av tømmeret eksporteres ut over grensen over Kongsvinger. Etableringen av rasjonelle og miljøvennlige transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark. I forslag til NTP er det avsatt midler til godstiltak som omfatter kryssingsspor, bedre sporforbindelse mellom Røros- og Solørbanen i Elverum og Solør- og Kongsvingerbanen i Kongsvinger, samt elektrifisering av strekningen Kongsvinger Elverum Hamar. Utfordringen her blir å sikre bevilgninger i handlingsprogram og fremtidige statsbudsjett slik at tiltakene blir realisert så raskt som mulig. Ladeinfrastruktur Fylkesrådet har etablert en tilskuddsordning hvor det kan søkes om støtte til etablering av normalladere til el-bil/plug-in hybrid. Denne ordningen omfatter alle kommuner, skoler, idrettslag, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder i fylket. Etablering av ladestasjoner vil føre til at det vil bli mulig for flere trafikanter å benytte el-bil/plug-in hybrid på reiser rundt om i fylket. Hovedmål 10: Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Utfordringer Det er et mål å øke kollektiv transportandel på strekninger der privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Potensialet for dette er størst i og mellom befolkningstette områder. Samtidig må det sørges for et tilstrekkelig tilbud som dekker behov i distriktene. Det er en utfordring å oppnå dette samtidig som de økonomiske rammene reduseres. Framtidens drivstoffteknologi utvikles raskt. Det er derfor en utfordring i forbindelse med framtidige anbud, som vil gjelde for 10-årsperioder, å definere hva slags drivstoffteknologi det skal satses på.

70 Sak 96/17 Kollektivtilbudet må synliggjøres bedre. Mange innbyggere har et busstilbud i nærområdet sitt som de faktisk ikke vet om. Videre må det bli enklere å kombinere det å reise kollektivt med andre måter å reise på. Strategier og tiltak Tiltaksplan for Hedmark Trafikk Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF , som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Tiltaksplanen for perioden legges frem til behandling for fylkestinget i juni Tiltaksplanen tar utgangspunkt i overordnede føringer i fylkesrådets samarbeidserklæring for perioden , hvor stikkordene er grønt skifte, ungdommen er framtida, god infrastruktur og det gode liv. Videre er tiltaksplanen i samsvar med mål og strategier i Regional Samferdselsplan Tiltaksplanen legger vekt på utvikling av framtidsrettede kollektivløsninger for Hedmark fylke. Gjennom utarbeidelse av en areal- og transportstrategi for Mjøsregionen og utvikling av Mjøsnettkonseptet, vil Hedmark og Oppland fylkeskommuner samarbeide om fremtidsretta kollektivløsninger i Mjøsbyregionen og etablering av en avtale med staten om en bypakkeløsning. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål, og skal bidra til å videreutvikle Mjøsområdet som en attraktiv felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Det vil bli arbeidet videre med temaet på grunnlag av planstrategi for Hedmark Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. I regi av Østlandssamarbeidet har det blitt laget en rapport «Knutepunkter i kollektivtrafikken». Her anbefales det at fylkeskommunen tar et sterkere ansvar enn tidligere for utvikling av knutepunkter i kollektivtrafikken. Finansiering av utvikling av kollektivknutepunktene vil være en utfordring. Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere utslipp. Hedmark Trafikk FKF gjennomfører et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Hovedmål 11: God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Utfordringer Fylkeskommunen er en del av et samfunn i stadig endring og det er en rekke faktorer som påvirker våre rammebetingelser og oppgavene vi er satt til å utføre. Regjeringen har igangsatt en regionreform der endelig beslutning om hva som vil skje med Hedmark fylkeskommune vil komme i løpet av Det vil også komme avklaringer om tilføring eller avgivelse av oppgaver fylkeskommunen skal utføre, sammenslått eller ikke. Det er viktig også selv å være en aktiv pådriver i utviklingen av fylkeskommunen. Det er mange faktorer fylkeskommunen selv kan være med på å påvirke retningen på og utfallet av. Hele

71 Sak 96/17 offentlig sektor har et krav og behov om omstilling. Det er viktig at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt til beste for fylkets innbyggere. Strategier og tiltak Implementering av kompetansestrategien Fylkeskommunen vedtok i 2016 en kompetansestrategi for å møte de utfordringene fylkeskommunen har som tjenesteyter og samfunnsutvikler frem mot Implementeringen av strategien starter i Kompetansestrategien legger fem strategiske valg til grunn: Prioriterte kompetansetyper Økt kompetanse om helhetlig kompetanseledelse Utvikling av arbeidsplassen som arena for læring og kompetansedeling Forbedring av rekrutteringsprosessene Styrking av det interne arbeidsmarkedet. Videre fremgår det i strategien at det innen prioriterte kompetansetyper skal satses spesielt på fem kompetanseområder; Fagkompetanse, samfunnskompetanse, endringskompetanse, relasjonskompetanse og digital kompetanse. Digitalisering gir nye muligheter Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester til brukerne av de fylkeskommunale tjenestene, som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Dette gjelder både for samhandling og dialog med innbyggere og næringsliv og for interne arbeidsprosesser. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i fylkeskommunen. Men digitalisering krever investering i digitale løsninger. Det må derfor settes av tilstrekkelige investeringsmidler som senere skal tas ut i gevinster, både økonomiske og kvalitative. For å kunne ta ut gevinstene av digitaliseringen må virksomheten være innstilt på å endre måten det jobbes på og som en følge av dette vil det kunne oppstå behov for endring i retningslinjer og regelverk. Som en oppfølging av fylkeskommunens digitaliseringsstrategi skal det utarbeides et veikart for digitalisering og utvikling av systemporteføljen til fylkeskommunen i et 4-års perspektiv. Fra 2017 utarbeides det årlige handlingsplaner knyttet opp mot veikartet hvor fylkeskommunens samlede digitaliseringstiltak prioriteres. Effektiv ressursutnyttelse og bedre samhandling Fylkesrådet jobber for å få en mest mulig effektiv administrasjon slik at mer av ressursene kan brukes til tjenester for innbyggerne. Det er viktig å jobbe med å bedre samarbeidet og koordineringen internt i organisasjonen, for å kunne bli bedre til å samarbeide med andre aktører om utviklingen av fylket. Dette er en sentral dimensjon i det å fylle regionalutviklingsrollen på en god måte. Forvaltning av eiendommene Hedmark fylkeskommunes eiendommer (med ca m2 bygningsmasse) må forvaltes og videreutvikles løpende. På skolene er det oppgraderingsbehov på både kort og lang sikt og det er et større vedlikeholdsetterslep spesielt knyttet til tekniske anlegg som varme og ventilasjon.

72 Sak 96/17 Arbeidet med en eiendomsstrategi ble igangsatt i Målsettingen er at strategien skal beskrive hvordan eiendomsforvaltningen skal utføre verdibevarende vedlikehold på sine eiendommer for å sikre verdiene på bygningene i fremtiden. Det skal være en strategisk plan som krever god forankring i organisasjonen og i politisk og administrativ ledelse. Nødvendig oppgradering av bygningsmassen og vedlikeholdsetterslep må finansieres over investeringsbudsjettet (større tiltak) eller over budsjett for planlagt vedlikehold (mindre tiltak) i økonomiplanen. I økonomiplanprosessen utarbeides det investeringsoversikter og vedlikeholdsplaner i 4 års syklus der tiltak prioriteres. Renholdsprosjektet Det har siden 2016 pågått et arbeid for å profesjonalisere og effektivisere renholdstjenesten i fylkeskommunen. Målsettingen med prosjektet har vært å få en enhetlig og standardisert renholdstjeneste med god kvalitet og effektiv ressursbruk. Renholdsprosjektet skal evalueres sommeren Prosjektet har tatt et stort steg i riktig retning, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før det kan ansees at profesjonaliseringen og effektiviseringen av renholdstjenesten i fylkeskommunen er gjennomført. Effektiviseringsgevinster gjennom dette arbeidet skal komme den enkelte videregående skole til gode. Så langt i prosjektet er det blitt redusert med 3 årsverk innen renhold. I tillegg er det potensiale for ytterligere reduksjon i ressursinnsatsen knyttet til renhold. Fylkesrådet ser positivt på denne typen arbeid og foreslår i egen sak om disponering av mindreforbruket i 2016 å bevilge 0,3 mill. kroner til videreføring av prosjektet ut året. Fra 2018 må det ses på hvordan en kan sikre en videreføring av det gode utviklingsarbeidet som er gjort, herunder behovet for etablering av en sentral funksjon som renholdskoordinator (fagkoordinator). Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018.

73 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 97/17 Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør-Østerdal. Vedlegg: - Reviderte vedtekter av 23. februar 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

74 Sak 97/17 Saksutredning Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Saksopplysninger fakta Høsten 2016 startet samtaler mellom Våler kommune og Regionrådet for Sør-Østerdal, der Våler kommune hadde et ønske om å bli medlem av Regionrådet for Sør-Østerdal, jfr. sak 31/16. Våler kommunestyre fattet vedtak om at Våler ønsket å bli en del av Regionrådet for Sør-Østerdal fra og med Saken er behandlet i fellesmøte AU- og rådmannsutvalget den 9. februar og senere i Regionrådet for Sør-Østerdal den 23. februar Etter at Våler kommune meldte overgang fra Glåmdal regionråd, nå Regionrådet for Kongsvingerregionen, til Regionrådet for Sør-Østerdal må vedtektene endres. Det foreslås følgende tekst i 1: «Regionrådet for Sør-Østerdal er et forpliktende samarbeidsorgan mellom kommunene Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Våler og Hedmark fylkeskommune. Regionrådet for Sør-Østerdal ble formelt opprettet i Våler kommune ble tilsluttet Regionrådet for Sør-Østerdal 1. januar 2017.»

75 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen SAK 98/17 Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen. Vedlegg: - Vedtekter for Glåmdal Regionråd pr Forslag til nye vedtekter for Regionrådet for Kongsvingerregionen pr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

76 Sak 98/17 Saksutredning Regionrådet for Kongsvingerregionen - Endring av vedtekter Innledning og bakgrunn Glåmdal regionråds vedtekter ble første gang vedtatt Etter dette er det bare foretatt mindre justeringer. Regionrådet har i lengre tid drøftet behovet for en styrking og en bedre forankring av arbeidet, både politisk og administrativt. I tillegg har det vært et ønske å harmonisere vedtektene med de øvrige tre regionrådene i Hedmark. Våler kommune kunngjorde i juni 2016 at de ville tre ut av regionrådssamarbeidet i Glåmdalsregionen. Våler ønsket i stedet å gå inn i regionrådet for Sør-Østerrdalsregionen. Glåmdal Regionråd tok utmeldingen til følge i sitt møte den 29. september 2016, med virkning fra og med Regionrådet Regionrådet vedtok 27. oktober forslag til reviderte vedtekter for det som pr heter Regionrådet for Kongsvingerregionen. Saksopplysninger fakta Forslaget til nye vedtekter er endret i forhold til gjeldende vedtekter i følgende bestemmelser: 1 Deltakende kommuner og fylkeskommune: Her er regionrådets nye navn tatt inn, samtidig som Våler kommune er tatt ut som deltakerkommune. 2 Formål Litt språklig endring, men ingen prinsipielle forskjeller fra tidligere vedtekter. 3 Organisering Regionrådet: Som følge av at dette organet nå er satt sammen av både politiske medlemmer (fra både posisjon og posisjon) og med administrative medlemmer så er regionrådet utvidet fra totalt 8 til 27 medlemmer. Bare de politisk valgte medlemmene møter med stemmerett. Endringen i denne paragrafen innebærer at Hedmark fylkeskommune skal oppnevne et ekstra medlem som representant for opposisjonen i fylkestinget. Det skal holdes 4 møter i løpet av året. Samrådsmøtet har fått en noe tydeligere formalisert rolle og skal holdes en gang pr. år. Ordfører- og rådmannsutvalg: Dette organet er nytt og må ses i sammenheng med at Regionrådet er blitt betydelig utvidet, men som skal samtidig holdes noe sjeldnere enn tidligere (minst 4 ganger pr. år). Ordfører- og rådmannsmøtet er å oppfatte som det operative beslutningsorganet og arbeider på fullmakter gitt fra regionrådet.

77 Sak 98/17 Arbeidsutvalg: Arbeidsutvalget er utvidet med en ekstra ordfører valgt fra regionrådet samt fylkesdirektøren fra Hedmark fylkeskommune. Bestemmelsen har også fått to nye avsnitt som nærmere beskriver AUs beslutningsfullmakter 4 Målsetting og arbeidsoppgaver Denne bestemmelsen er betydelig utvidet. Her defineres tydelig de prioriterte oppgavene til både Regionrådet og Ordfører- og rådmannsutvalget. 6 Kommunenes og fylkeskommunens tilskudd Oppjustering av kommunenes bidrag til kr. 30,- pr. innbygger. Fylkeskommunens bidrag er å stå for den administrative driften av regionrådskontoret. Dette er i tråd med tidligere avtale og praksis. 7 Regionrådets møter og Ordfører- og rådmannsmøter Her er det innarbeidet et nytt avsnitt om Ordfører- og rådmannsutvalget (nytt organ). Ut over det som er nevnt ovenfor er det bare foretatt mindre redaksjonelle, språklige justeringer og avstemming mellom de ulike paragrafene. Vurderinger Samarbeidet og arbeidet i regionrådene er viktig og verdifullt for å skape en positiv utvikling i hele fylket. Målsettingene våre om befolkningsvekst i Hedmark krever at vi også spiller en aktiv rolle i alle regionrådene. I denne sammenheng er det viktig og riktig å ha oppmerksomhet også på hvordan man best kan organisere og drifte regionrådssamarbeidet. Forslaget til nye vedtekter harmonerer godt med det som gjelder i de tre andre regionrådene.

78 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 99/17 Filminvest3 AS - Endring av vedtekter, Generalforsamling 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Vedlegg: Filminvest Stiftelsesdokumenter med vedtekter 2016 Filminvest Forslag til vedtekter 2017 Saksframlegg for generalforsamlingen for 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

79 Sak 99/17 Saksutredning Filmivest3 AS - Endring av vedtekter, Generalforsamling 2017 Innledning og bakgrunn Filminvest 3 ble etablert etter en konsolidering av filmfondene Film3 AS og Filminvest Midt-Norge. Dette er et regionalt investeringsfond for film og spill som dekker fylkene Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Hedmark og Oppland. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunene har mottatt en henvendelse fra Filminvest3 der de ønsker å endre på følgende punkter i vedtektene: - 1 Navn - 6 Signatur Navn I rapporten i forbindelse med konsolidering av filmfondene Filminvest Midt-Norge AS og Film3 AS av står det følgende om navn på det nye selskapet: Det har vært viktig å finne et navn som forteller hva selskapet er, og at det ikke skal være geografisk styrende, samtidig som at navnet gjenspeiler hele regionen. Videre vil det være viktig at navnet enkelt kan beskrive virksomheten på andre språk. Eierne har bedt om at det i konsolideringsfasen brukes navnet; Filminvest3 AS, og ber om at det nye styret iverksetter en prosess for et nytt navn og profil. Styret har vurdert behovet for navneendring, men foreslår i denne omgang bare en mindre revisjon slik at det nye navnet blir Filminvest AS. Navnet dekker de krav som eierne har. Det skal ikke være geografisk styrende, det skal være tydelig på flere språk og det skal uttrykk hva selskapets oppgaver er. 3-tallet (som sto for Film-Funding-Facilitation) er utelatt i det nye navnet, fordi den opprinnelige betydningen av 3-tallet i Film3 ikke lenger er dekkende for selskapets oppgaver. Styret ønsker ikke å prioritere igangsetting av en større og mer kostnadskrevende navne- og profileringsprosess. Gjeldende tekst: 1 Navn Selskapets navn er Filminvest3 AS. Forslag ny tekst: 1 Navn Selskapets navn er Filminvest AS.

80 Sak 99/17 Signatur Daglig leder er tildelt prokura, men denne kan ikke benyttes til å behefte eller selge foretakets faste eiendom, som i Filminvest3 sitt tilfelle er kapital. Det foreslås derfor å endre vedtektenes 6 slik at det ikke er nødvendig at styreleder eller to styremedlemmer i fellesskap må involveres i forhandlinger og for å signere tilskudds- og investeringskontrakter. Styret ønsker at selskapets firma tegnes av styreleder og daglig leder hver for seg. Gjeldende tekst: 6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder eller 2 styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. Forslag ny tekst: 6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Styret kan meddele prokura. Vurderinger 1 Navn Fylkestinget støtter styrets vurderinger i å endre filmfondets navn fra Filminvest3 AS til Filminvest AS og slutter seg derfor til denne navneendringen. 6 Signatur Fylkestinget slutter seg til endringer av signaturretten for å forenkle forhandlinger og signatur rund tilskudds- og investeringskontrakter. Det er fortsatt naturlig at tilskudd og investeringer er forankret i vedtak i styret. Konklusjon Fylkesrådet slutter seg til de foreslåtte endringene til nye vedtekter for Filminvest3 AS.

81 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 100/17 Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Vedlegg: Saksfremlegg til generalforsamling Teater Innlandet for 2016 Hamar,

82 Sak 100/17 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

83 Sak 100/17 Saksutredning Teater Innlandet AS Endring av vedtekter Innledning og bakgrunn Teater Innlandet AS eies av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Styret i teateret ønsker å endre vedtektene. Denne saken behandler endringer av vedtektenes paragraf 8. Selskapets styre. Saksopplysninger fakta Styret i Teater Innlandet AS ønsker å endre vedtektene vedrørende selskapets styre og oppnevning av vararepresentanter. Hensikten med den foreslåtte endringen er å legge bedre til rette for at styrets vararepresentanter gis mulighet til å delta i styremøter ved styremedlemmers forfall. Dagens vedtekter medfører at personlige vararepresentanter ofte ikke kan møte. Med gjeldende vedtekter fremmer de to eierne, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, hver forslag på to styremedlemmer og to vararepresentanter. Det nye forslaget innebærer at de to eierne, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, hver oppnevner to styremedlemmer som tidligere, men kun en vararepresentant hver. De to vararepresentantene velges i rekkefølge. Det innebærer at styreleder og 2. vararepresentant velges av den ene eieren, mens den andre eieren velger nestleder og 1. vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant skal fortsatt velges av og blant selskapets ansatte. Vedtekter Gjeldende vedtekter: Det som er uthevet det omhandler oppnevning av vararepresentanter. 8 Selskapets styre Selskapets styre skal ha fem medlemmer med vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og to vararepresentanter. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Generalforsamlingen trekker rekkefølgen på innkalling av øvrige vararepresentanter. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid.

84 Sak 100/17 Forslag ny tekst vedtekter: Det som er uthevet omhandler oppnevning av vararepresentanter. 8 Selskapets styre Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har forståelse for at styret i Teater Innlandet AS ønsker endringer i vedtektene knyttet til oppnevning av varamedlemmer. Styrets forslag om at Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant hver, støttes. Hedmark fylkeskommune mener derimot at følgende setning bør tas ut: -Styreleder og andre vararepresentant velges av en eier, mens styrets nestleder og første vararepresentant velges av den andre eieren. Endringene vil kunne legge til rette for bedre deltakelse fra vararepresentantene i teaterets styremøter, i de tilfeller der styremedlemmer melder forfall. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har vurdert endringsforslagene og slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Teater Innlandet AS med unntak av følgende punkt: - styreleder og andre vararepresentant velges av en eier, mens styrets nestleder og første vararepresentant velges av den andre eieren.

85 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 101/17 Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

86 Sak 101/17 Saksutredning Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Innledning og bakgrunn NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Målsettingen til organisasjonen er å lage gode, åpne læremidler for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltagende læringsarbeid. NDLA står for Nasjonal digital læringsarena. Styret i NDLA har sendt en oppfordring til alle de 18 deltagende fylkeskommunene om å legge forslag til nye vedtekter fram for fylkestingene til avgjørelse. Saksopplysninger fakta NDLA er et interfylkeskommunalt innkjøpssamarbeid, produsent, distributør og delingsarena som tilbyr fritt tilgjengelige digitale læringsressurser for videregående opplæring. Det er per i dag 18 fylkeskommuner involvert i NDLA. Oslo er eneste fylke som ikke er med, selv om bruken er størst der. Hordaland er vertsfylke for samarbeidet. Prosjektet NDLA ble etablert i 2007, og i skoleåret lanserte NDLA de første læringsressursene. Høsten 2014 tilbød NDLA læremidler til videregående opplæring for nærmere 40 læreplaner. NDLA sitt langsiktige mål er å tilby komplette læremidler i alle fag innen videregående opplæring. NDLA har vært samarbeidspart for nasjonale satsinger innenfor utdanningsområdet. Bakgrunnen for etableringen av NDLA var endringen i opplæringslova fra 2006 som ga elever i videregående opplæring rett til gratis læremidler, i tillegg til at fylkeskommunene fikk ansvar for å sikre at elevene fikk tilgang til både trykte og digitale læremidler. Kunnskapsdepartementet utlyste prosjektmidler på 50 millioner kroner for å stimulere til utvikling av digitale læremidler. 18 av 19 fylkeskommuner besluttet å gå sammen om å søke om prosjektmidler til å utvikle felles læremidler gjennom NDLA, og fikk tildelt 15 millioner kroner. I det første prosjektåret 2007 var NDLA finansiert av Kunnskapsdepartementet, men fra 2008 tok fylkeskommunene over det finansielle ansvaret. NDLA har et styre der hver eier har en representant. Styret velger et arbeidsutvalg, AU, som har den daglige oppfølgingen av NDLA. AU har en representant fra hver opplæringsregion (Nord, Sør- Vest og Østlandssamarbeidet). Det er krevende å sikre god oppfølging av samarbeidet med dagens organisering, med et styre bestående av 18 medlemmer. Dette kom også frem i den forvaltningsrevisjonen som kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune fikk gjennomført i Det var Deloitte som gjennomførte revisjonen, hvor formålet var å undersøke hvilke kontrollrutiner som var satt i verk for å sikre at regelverket for offentlige innkjøp ble fulgt. Revisjonen avdekket flere avvik på dette området, som det underveis og senere er gjennomført tiltak for å lukke. Et av funnene som ble gjort var at organiseringen knyttet til styret bidro til å gjøre det vanskelig å følge opp

87 Sak 101/17 innkjøpsarbeidet på tilstrekkelig måte. Daværende styreleder uttalte i sitt høringssvar til rapporten; «Med omsyn til NDLA sin storleik og organisatoriske kompleksitet må det også stillast spørsmål ved dagens modell for deltakarstyring og kontroll frå samarbeidspartnarane (fylka) si side. Er dagens styre for stort, er det behov for eit mindre og eit meir profesjonelt styre? Dette er spørsmål som må handsamast av deltakarane i dette samarbeidet. Vi snakkar då om fastsetting av nye vedtekter for styringsaktiviteten i NDLA med noverande selskapsform. Det pågåande arbeidet med eventuell etablering av ei ny selskapsform må også løftast opp i månadane som kjem. Dette er saker som til slutt må handsamast i dei einskilde fylkeskommunane sine fylkesting.» Vurderinger NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Det er 18 deltagere, og hver deltager har en representant i styret. Nåværende styreleder er fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus, John Arve Eide. Styret velger arbeidsutvalg, AU, som har den daglige oppfølgingen av NDLA. AU har en representant fra hver opplæringsregion. NDLA har også en kontaktperson i administrasjonen i hver fylkeskommune. Sammen utgjør disse fylkeskontaktkollegiet. Spørsmålet om hvilken organisering som er mest tjenlig, har vært et tema siden oppstarten av NDLA i Nåværende organisering er fra 2013, da rollefordelingen mellom styre og arbeidsutvalg ble vedtatt. Bakgrunnen for endringen den gang var en juridisk gjennomgang av advokater fra KS, som konkluderte med at daværende organisering ikke var i samsvar med forskrifter om interkommunalt samarbeid i kommuneloven 27. Fremtidig organisering av NDLA skal også gjøre det mulig å integrere kommunesektoren i samarbeidet. Dette alene tilsier at styresammensetningen må endres, siden hver eier i dag har en representant i styret. Dette vil ikke være mulig å videreføre dersom også kommuner skal inn. Forslaget til nye vedtekter er styret sitt svar på utfordringen om å sikre et formålstjenlig styre. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har utredet spørsmålet om styreform og vedtekter for samarbeidet. Steenstrup Stordrange har utarbeidet et notat av 6. oktober 2016 som langt på vei forklarer anbefalingene som fremmes fra styret. Det er vurdert ulike organisasjonsformer, men styret har kommet til at NDLA også i fremtiden best kan organiseres som interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Fylkesrådet slutter seg til notatet og vurderingene fra Steenstrup Stordrange som ligger til grunn for innstillingen.

88 Sak 101/17 Notatet gjengis her i sin helhet: NDLAs fremtidige styreform og forslag til vedtekter 1. Valg av styreform Forslaget til nye vedtekter er basert på at NDLA fortsatt skal være organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Styret i NDLA har vurdert ulike organisasjonsformer og har kommet til at NDLA best organiseres som et slikt samarbeid også i fremtiden. Hovedgrunnen for valget av styreform er at det er denne organiseringen som passer best for den virksomheten NDLA faktisk driver. NDLA er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene for å produsere læremidler som publiseres på nettet. NDLA finansieres ved tilskudd fra fylkeskommunene og midlene benyttes i hovedsak på tre måter; til egen drift, til innkjøp av tjenester internt i fylkeskommunene (frikjøp av lærerressurser) og til eksterne innkjøp underlagt lov om offentlige anskaffelser. NDLA selger ikke varer og tjenester, verken til fylkeskommunene eller i andre markeder. Realiteten er at virksomheten har mer til felles med tradisjonell offentlig tjenesteyting enn med forretningsmessig virksomhet. Når dette er realiteten i virksomheten er et samarbeid etter kommunelovens 27 velegnet. Spørsmålet om endring av organisasjonsform er også vurdert på bakgrunn av ESAs vurderinger av om NDLAs virksomhet innebærer ulovlig statsstøtte. ESA konkluderte i sin beslutning av 26. juni 2014 (Dec. No. 2444/14/COL) med at NDLAs virksomhet ikke er kommersiell, men en del av fylkeskommunenes undervisningstilbud overfor sine elever. Denne avgjørelsen er ikke avhengig av at NDLA forblir organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27, men en omorganisering til en organisasjonsform som er utformet for å drive næringsvirksomhet kan gi et inntrykk av at NDLAs virksomhet er kommersiell. Det er en tilleggsbegrunnelse for å beholde organiseringen som et samarbeid etter kommunelovens Kommentarer til vedtektene Forslaget til vedtekter er utformet med utgangspunkt i de tidligere vedtekter og med det mål at NDLAs styringsstruktur skal være klarere og mer gjennomarbeidet. Forslaget er skrevet for et samarbeid mellom fylkeskommunene. Det er samtidig tatt hensyn til at det kan bli aktuelt å utvide samarbeidet til å omfatte kommunene. Det krever vedtektsendring, men den vil ikke være omfattende. Det krever i hovedsak en endring der kommunene også tas inn i vedtektene der denne nå nevner fylkeskommunene, og i tillegg en endring i formålsbestemmelsen for å få frem at det da ikke kun er læremidler for videregående skole som skal utarbeides. I det følgende vil hver enkelt bestemmelse i vedtektene kommenteres. 1 fastslår samarbeidets navn. 2 inneholder formålet. Bestemmelsen fastslår formålet med utvikling av læremidler, og det samhandlings- og delingsideal som er en hovedide bak NDLA.

89 Sak 101/17 3 beskriver den rettslige status. Andre ledd bygger på det prinsipp at alle fylkeskommunene som deltar i samarbeidet skal gi sitt bidrag til driften. Se nærmere i 5 og 7. NDLA er ikke noe eget rettssubjekt i dag, og det er dette som er grunnlaget for dagens samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Styret har ikke ønsket å endre dette. 4 beskriver reglene om vedtektsendringer. Bestemmelsen er basert på at NDLA er et samarbeid som forutsetter enighet mellom deltakerne. 5 gir regler om opphør og utmeldelse. Av hensyn til de andre medlemmene er en ett-års frist for utmeldelse oppfattet som rimelig. Det er også den frist som kan settes etter kommunelovens 27 nr. 3. I og med at de læremidler NDLA utvikler er fritt tilgjengelige også for elevene i fylkeskommuner som ikke er medlem av NDLA er det ikke naturlig med noen utløsningssum. 6 gir regelen om økonomisk ansvar. At ansvaret er delt innebærer at hvert medlem har et økonomisk ansvar for NDLAs forplikter som er begrenset til det enkelte medlems andel. Bestemmelsen presiserer at ansvaret skal deles ut fra elevtallet i den enkelte fylkeskommune. Ansvaret begrenser seg ikke til noe maksimalt beløp for hver fylkeskommune. 7 gir regelen om tilskudd. Første ledd fastslår prinsippet om at fylkeskommunenes andel skal beregnes på bakgrunn av elevtallet slik at fylkeskommuner med store elevtall betaler mer enn fylkeskommuner med lave elevtall. Budsjettrammen til NDLA vedtas av representantskapet. Budsjettrammen er et uttrykk for hva representantskapet i NDLA forventer av inntekter basert på at hver enkelt fylkeskommune innbetaler det tilskudd representantskapet i NDLA er enige om. NDLAs representantskap kan imidlertid ikke binde fylkeskommunenes økonomi. Budsjettet gir derfor kun uttrykk for hvilke inntekter NDLA forventer, slik et inntektsbudsjett normalt vil gi. 8 gir regler om representantskapet, som er NDLAs øverste organ. Dette består av en representant for hver av de deltakende fylkeskommuner. Også representantskapet treffer beslutninger ved enighet, og det er i tillegg presisert at representantskapet ikke kan ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 gir regler om styret som leder NDLA mellom representantskapsmøtene. Navnene på de styrende organer er endret i forhold til tidligere vedtekter for å gi samsvar med den alminnelige bruken av begrepene «representantskap» og «styre». Det fastslås i 9 tredje ledd at styret fastsetter budsjett for NDLA. Dette budsjettet baserer seg på føringene fra representantskapet og de faktiske budsjettvedtakene i fylkeskommunene. Det er først når fylkeskommunene har vedtatt sine budsjetter at NDLA vet hvilke økonomiske rammer de vil ha det kommende år. 10 gir regler om valgkomite som skal være sammensatt slik at de tre opplæringsregionene er representert. 11 gir regler for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør for alt NDLA publiserer og bestemmelsen om redaktørens ansvar og frihet i tredje ledd er skrevet med utgangspunkt i lov om redaksjonell fridom i media 4.

90 Sak 101/17 12 gir de grunnleggende regler om personvern og viser til viktige lover som vil gjelde NDLAs virksomhet. 13 fastslår at NDLA ikke kan ta opp lån eller stille garantier. De må finansiere sin virksomhet ved tilskuddene fra fylkeskommunene. 14 gir regler om ikrafttredelse. Fylkesrådet anser den juridiske vurderingen som er gjort som fornuftig, og mener at forslaget til nye vedtekter svarer på behovet for mer effektiv og sikker organisering av NDLA. Hva er endret? Forskjellen mellom nye og gamle vedtekter kommer best fram ved å sammenligne paragraf for paragraf. Som det går fram av denne sammenligningen, har den substansielle endringen av styringsform, med representantskap og styre, konsekvenser for utformingen av vedtektene. Nåværende 6 Organisatoriske høve er splitta i en paragraf som gjelder økonomisk ansvar (6) og en som gjelder tilskudd til drift (7). Gjeldende 7 Samarbeidet sine organ er tilsvarende delt i nye paragrafer som gjelder representantskapet (8), styret (9) valgkomite (10) og daglig leder (11). Først gjengis forslaget til nye vedtekter, og nåværende viser til gjeldende vedtekter. 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. Nåværende: 1 Namn Samarbeidet om etablering av eit interfylkeskommunalt initiativ for å etablere fritt tilgjengelege læremiddel for alle fag i vidaregåande skule får namnet Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. Nåværende 2 Føremål Føremål for samarbeidet er å leggje til rette for: Fritt tilgjengelege digitale læremiddel, gratis for brukarane

91 Sak 101/17 Ei vidaregåande opplæring som er prega av samhandling og deling Elevar og lærarar i aktivt og deltakande læringsarbeid Fagmiljø og nettverk frå heile landet som drivkraft i utvikling av gode digitale læremiddel Ein marknad som leverer innhald og tenester etter elevar og lærarar sine behov Samarbeidet vert inngått mellom dei fylkeskommunane som til ei kvar tid har meldt seg inn i samarbeidet. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. Nåværende 3 Rettsleg status NDLA skal vere eit interkommunalt samarbeid, IS, etter 27 i kommunelova og med Hordaland fylkeskommune som kontorkommune for hovudkontor. Denne funksjonen kan og handsamast av andre om ein skulle bli einige om det. Ulike tenester kan leggjast til andre fylkeskommunar etter kvar den beste kompetanse for gjeldande teneste er. Deltakarane sitt ansvar er delt. Samarbeidet skal ikkje vere eit eige rettssubjekt og skal ikkje registrerast i Føretaksregisteret. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. Nåværende 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krev tilslutning frå alle deltakarane etter forslag frå styret.

92 Sak 101/17 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. Nåværende 5 Oppløysing, utmelding og oppseiing. Opphøyr av samarbeidet kan berre skje gjennom fylkestingsvedtak. Fristar og bestemmingar om opphøyr følgjer av 27 i kommunelova. Kvar fylkeskommune kan med eitt års skriftleg melding seie frå seg deltaking i samarbeidet og krevje seg løyst frå dette. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf. 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. Nåværende 6 Organisatoriske høve. Deltakarane betaler årleg inn midlar til drift av samarbeidet basert på eigen samarbeidsavtale mellom NDLA og den einskilde deltakar og i samsvar med vedtak i styret for samarbeidet. Grunnlaget for utrekning av driftstilskot skal baserast på ein fordelingsnøkkel som blir fastsett av styret. Tilskotet skal årleg justerast i tråd med utrekna lønns- og prisauke i årets statsbudsjett og det samla ambisjonsnivået styret er einige om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene.

93 Sak 101/17 Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 5 fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet.

94 Sak 101/17 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. Dei tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. Nåværende ( 7, 8, 9, 10) 7 Samarbeidet sine organ. Styre Styret for samarbeidet er sett saman av ein frå kvar fylkeskommune, og i samsvar med vedtak i fylkestinget til kvar av samarbeidspartane. Arbeidsutval Styret set ned eit arbeidsutval på inntil 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. Dei tre opplæringsregionane; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle vere representert i arbeidsutvalet.

95 Sak 101/17 Medlemane har ei funksjonstid på 2 år. Funksjonstida kan prolongerast for å ivareta kompetansen til arbeidsutvalet. Arbeidsutvalet konstituerer seg sjølv. Dagleg leiing Samarbeidet har ei dagleg leiing som har ansvar for den daglege drifta av samarbeidet. Leiar rapporterer til styret sitt arbeidsutval, og representerer dagleg leiing i dette. 8 Styret sitt mynde Forvaltning av samarbeidet høyrer inn under styret, som har ansvar for ei tilfredsstillande organisering av verksemda i samarbeidet. Styret skal sjå til at drifta av NDLA er i samsvar med føremålet for selskapet, selskapsavtalen, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningsliner fastsett av styret. Budsjett og rekneskap skal inngå i deltakarane sitt totalbudsjett og rekneskap. Styret kan ikkje ta avgjerder som i høve til kommunelova ligger til dei deltakande fylkeskommunane sjølve. 9 Møte i arbeidsutvalet Arbeidsutvalet får delegert sitt mynde frå styret og skal ivareta styret sine interesser i den daglege drifta mellom møta i styret. Arbeidsutvalet rapporterer til styret i styret sine møte om den daglege leiinga av samarbeidet. Arbeidsutvalet sin leiar ser til at det vert ført protokoll frå møta i arbeidsutvalet. Protokollen skal vere tilgjengeleg for styret. 10 Dagleg leiar Samarbeidet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret etter tilråding frå arbeidsutvalet. Dagleg leiar har ansvar for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som styret har gitt. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter selskapet sine vilkår er av uvanleg art eller av stor interesse. Slike saker kan den daglege leiaren berre avgjere når styret i kvar einskild sak har gitt dagleg leiar mynde til det, eller når ein ikkje kan vente på styret si avgjerd utan vesentleg ulempe for selskapet si verksemd. Styret skal i så fall underrettast om saka snarast mogeleg. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven.

96 Sak 101/17 Nåværende 11 Personvern og bruk av forvaltingslova/offentligheitslova Styret skal sjå til at samarbeidet følgjer rutinar og sakshandsamingsreglar som er vanlege for å ivareta personvern for privatpersonar. Reglane i forvaltningslova / offentligheitslova skal gjelde for samarbeidet på same måte som for organ oppretta i høve til kommunelova. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. Nåværende 12 Låneopptak og garantistilling Samarbeidet / styret kan ikkje ta opp lån eller stille garanti for forpliktingane til samarbeidet eller andre. Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. Nåværende 13 Iverksetting Vedtektene for NDLA og samarbeidet vert sett i verk frå dato for gyldig fylkestingvedtak. Etter fylkesrådets vurdering er det gode grunner til å endre nåværende vedtekter på bakgrunn av erfaringer med dagens organisering, og forutsetningen om å legge til rette for at kommunesektoren skal kunne delta i samarbeidet. De anbefalinger som fremmes fra styret fremstår fornuftige, og fylkesrådet slutter seg til disse. Konklusjon Fylkesrådet innstiller på at forslaget til nye vedtekter fra styret i NDLA vedtas uten endringer.

97 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 102/17 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Vedlegg: - Forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Oversiktsmatrise over høringsuttalelser - Samledokument alle høringsuttalelser (kun elektronisk) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

98 Sak 102/17 Saksutredning Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Sammendrag Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF bygger på målsettinger og strategier som er nedfelt i Regional Samferdselsplan , føringer i fylkesrådets samarbeidserklæring for perioden , fylkeskommunens økonomiplan , regional planstrategi , samt evaluering av tiltaksplanen og innspill fra kommuner og høringsinstanser. Hedmark Trafikk FKF fikk i oppdrag å utarbeide forslag til tiltaksplan. Fylkesrådet vedtok den å sende forslaget på høring. Høringsfristen ble satt til den , og det innkom 36 høringsuttalelser. Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare og gode kollektivløsninger der hvor potensialet for økt kollektivandel er størst, enklere informasjons- og billetteringsløsninger som er tilgjengelige der folk er, mer miljøvennlige driftsformer, og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet. Tiltaksplanen er bygget opp rundt følgende fire temaer som foreslås som tiltaksplanens satsningsområder i planperioden, og disse skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens hovedmål for kollektivtrafikken om «et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud»: Rutestruktur og helhetlig reisekjede Det grønne skiftet Informasjon og marked - Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt Tiltaksplanen legger opp til en relativt overordnet innretning, og det er for eksempel ikke lagt opp til at planen skal detaljstyre enkeltruter. Høringsuttalelsene viser generelt støtte til at det skal satses på stamruter i form av regionlinjer og bylinjer, men det uttrykkes bekymring fra tynt befolkede områder for at kollektivtilbudet der kan bli dårligere eller fraværende. Lokallinjer er i stor grad tilpasset behovet for skoletransport, samtidig som de også er åpne for ordinære reisende. Flere av høringsinstansene ønsker at skoleruter skal drives som lokalruter i ferier og på skolefridager. Flertallet av høringsinstansene ønsker ikke innført krav om minst 3 reisende til samme område for at bestillingsruter skal kjøres. Det er forventninger i tynt befolkede områder til utredning av et «bygdabuss»-konsept om bedre utnyttelse av eksisterende transport i utkantstrøk. Tilbud om servicelinjer (samarbeid mellom foretaket og kommuner eller andre, om tilrettelagte linjer der man benytter foretakets avtaler for å styrke tilbudet etter bestillers ønske) foreslås innført. I tiltaksplanperioden legger Økonomiplanen ( ) opp til et tilskudd til foretaket på kr 338,4 mill. i 2018 og kr 336,9 mill. pr. år for årene 2019 og 2020.

99 Sak 102/17 Tiltaksplanen hverken kan eller bør detaljstyre ruteplanleggingen. Innenfor rammene av planen og fylkestingets føringer må derfor Hedmark Trafikk tilpasse driftsdøgn, frekvens og busslinjer til tilgjengelige økonomiske rammer. Innledning og bakgrunn Dette er andre gang det blir utarbeidet en 4-årig tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF etter at modellen med en overordnet Regional Samferdselsplan erstattet den tidligere kollektivtransportplanen. I fylkesrådets oppdragsbrev 2016 for Hedmark Trafikk FKF ble foretaket bedt om å bidra til arbeidet med ny tiltaksplan Arbeidet skulle følge samme framdriftsprosess som handlingsprogram for fylkesveger , og koordineres av fylkeskommunen. Fylkesrådet vedtok i sak 7/16 den å be Hedmark Trafikk KFK om å igangsette utarbeidelse av forslag til tiltaksplan Tiltaksplanen skulle ta utgangspunkt i overordnede føringer i fylkesrådets samarbeidserklæring for perioden , hvor stikkordene er grønt skifte, ungdommen er framtida, god infrastruktur og det gode liv. Videre skulle tiltaksplanen være i samsvar med mål og strategier i Regional Samferdselsplan , og legge vekt på utvikling av framtidsrettede kollektivløsninger for Hedmark fylke. Hedmark Trafikk ble bedt om å evaluere gjeldende tiltaksplan, som gjelder for perioden , og å bruke resultatene av evalueringen som kvalitetssikring og innspill i arbeidet med å utforme ny tiltaksplan. Foretaket deltok på oppstartsmøte for handlingsprogram for fylkesveger og tiltaksplan for Hedmark Trafikk i fylkestingssalen den , samt i møtene med alle fylkets kommuner i januar mars 2016, sammen med fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Oppsummering fra kommunerunden og evaluering av tiltaksplanen for inneværende periode utgjør grunnlagsmateriell i utformingen av ny tiltaksplan. I brev av ble foretaket bedt om å legge følgende til grunn ved utarbeidelsen av forslag til tiltaksplan: Økonomiske rammer: Fylkeskommunens økonomiplan Profil på rutetilbudet: I best mulig grad ivareta et godt nok kollektivtilbud for Hedmarks befolkning generelt, samtidig som kollektivtransportandelen skal øke på strekninger og i områder hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Reduksjon av utslipp av klimagasser: Økt satsing på miljøvennlig drivstoff og reduksjon av utslipp av klimagasser med mål om nullutslippsbusser i fylket innen 2025 Markedsføring, informasjon og billettering: Legge vekt på god markedsføring og informasjon om kollektivtilbudet, gjøre kollektivtilbudet kjent, samt enkle og effektive informasjons- og billetteringsløsninger. Universell utforming: Bidra til utviklingen av en stadig mer universelt utformet kollektivtransport i Hedmark. Evaluering av tiltaksplanen for , innspill fra kommuner og foretakets prosjekt «Hedmark Trafikk mot 2020» Fylkesrådet vedtok i møte den , sak 245/16, å sende forslag til tiltaksplanen på høring. Med sikte på behandling av tiltaksplanen i fylkestinget i juni 2017, ble høringsfristen satt til den 20.

100 Sak 102/ Høringsperioden ble satt parallelt med høringsperioden for handlingsprogram for fylkesveger (2023). Høringsbrev, vedlagt høringsversjon av og saksframlegg, ble sendt direkte til ca. 50 høringsinstanser den I tillegg ble høringen annonsert i lokalaviser og på Hedmark fylkeskommunens nettside. 36 høringsuttalelser ble mottatt og er gjennomgått i forbindelse med sluttbehandling av tiltaksplanen. Saksopplysninger fakta Høringsversjonen av tiltaksplanen Høringsversjonen av tiltaksplanen hadde følgende kapittelinndeling: 1. Innledning 2. Føringer 3. Mål og tiltak 4. Gjennomføring 5. Evaluering av tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF og status for kollektivtrafikken i Hedmark 2016 Ordliste Innledningen startet med en kort beskrivelse av Hedmark fylke og definisjon av kollektivtransport, og leder fram mot fire temaer som foreslås som tiltaksplanens satsningsområder for perioden : Rutestruktur og helhetlig reisekjede Det grønne skiftet Informasjon og marked: Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt Disse satsningsområdene skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens hovedmål for kollektivtrafikken om «et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud» og er i tråd med føringene som listes opp i kapittel 2. Kapittel 3 omhandler forslag til mål og tiltak for planperioden innenfor de fire satsningsområdene, som bygger opp under foretakets hovedmål om å øke den kollektive transportandelen i fylket. Kapittelet er strukturert slik at hver hoveddel begynner med målformuleringer innenfor hvert tema, og deretter listes tiltak og beskrivelser opp. Hovedgrepene som foreslås under hvert satsningsområde er som følger: Rutestruktur og helhetlig reisekjede: Målet er å videreutvikle et solid stamnett bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor tilbudet skal være fast, frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og tilgjengelig. Dette innebærer en prioritering av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall reisende er størst. Bestillingstransport (blant annet FLEX) nedtones eller fases ut, og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport er åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer hvor bestiller bidrar til finansiering.

101 Sak 102/17 Det grønne skiftet: Målet er å redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige driftsformer i kollektivtrafikken, slik at fylket nærmer seg det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark i Tiltak for å øke andelen kollektivreisende på strekninger hvor kollektivtransport er et alternativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling med andre transportformer som privatbil, sykkel og gange. Temaet handler også om å innføre transportmidler som bruker mer klimavennlig drivstoff. Informasjon og marked: Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger: Målet er å kommunisere med og informere kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter, samt god markedsføring av kollektivtrafikken. Det legges vekt på å videreutvikle digitale kommunikasjons- og billetteringsløsninger. Det legges også vekt på forenkling og forutsigbarhet. Lære folk i Hedmark å reise kollektivt: Målet er å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet og bidra til holdningsendring som gjør at kollektivtrafikken utgjør en større andel av folks reisehverdag. Kapittel 4 om gjennomføring omhandler forholdet mellom ambisjonsnivå og økonomiske rammer. Det viser merkostnader ved ulike driftsopplegg og investeringskostnader ved innføring av mer klimavennlige busser. Viktigheten av samordnet areal- og transportplanlegging påpekes også. Kapittel 5, kunnskapsdelen, omhandler evaluering av tiltaksplanen for inneværende periode samt status for kollektivtrafikken i Hedmark i Tall for hele året 2016 er kjent når endelig tiltaksplan skal vedtas, og tallene i dette kapittelet er oppdatert i forslaget til endelig tiltaksplan sammenlignet med høringsversjonen. I dette kapittelet ligger flere av vurderingene bak tiltakene som er foreslått, for eksempel hvorfor det bør satses på stamnett og hvorfor FLEX-tilbudet ikke foreslås videreført. Tiltaksplanen avsluttes med en forklarende ordliste. Momenter som fylkesrådet ba om innspill på Fylkesrådet ønsket gjennom høringen å få generelle tilbakemeldinger på hvordan tiltaksplanen kan bli et best mulig verktøy og styringsredskap for videreutviklingen av kollektivtilbudet gjerne med forslag til konkrete forbedringer av dokumentet. Videre framgikk det av høringens saksframlegg at fylkesrådet ønsket tilbakemelding på følgende: Er tiltaksplanens prioritering av regionlinjer og bylinjer, samt gjeninnføring av lokallinjer istedenfor bestillingstransport i områder med god dekning av ordinære reisende, en riktig satsning? Kollektivtransport defineres i planforslaget som et system som tilbyr folk å reise sammen med andre reisende. I forbindelse med bestillingstransport vurderes det om det skal

102 Sak 102/17 innføres krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område, for at transporten skal kjøres. Hva mener høringsinstansene om et slikt krav? Det vurderes å innføre mulighet for servicelinjer, som bygger på prinsippet bestiller betaler, og hvor ledig transportkapasitet leies ut til bestilleren. Bør en slik mulighet innføres som et punkt i tiltaksplanen? Høringsuttalelsene Det innkom 36 høringsuttalelser, hvorav 19 fra kommuner i Hedmark. Uttalelsene inneholdt til sammen ca. 165 innspillsmomenter. Det er vedlagt en oversiktsmatrise over høringsinnspillene med ekstrakt av momenter i uttalelsene og korte vurderinger. Samleutgave av høringsuttalelsene i fullversjon er også elektronisk vedlagt. Det vises til vedleggene for detaljer fra høringsuttalelsene. Tiltaksplanen legger opp til en relativt overordnet innretning, og det er for eksempel ikke lagt opp til at planen skal detaljstyre enkeltruter. Mange av høringsinnspillene omhandler slike detaljer. Disse blir derfor behandlet som innspill til Hedmark Trafikks egne løpende vurdering av kollektivtilbudet. Det er generelt støtte til at det skal satses på stamruter i form av regionlinjer og bylinjer, men det uttrykkes bekymring fra tynt befolkede områder for at kollektivtilbudet der kan bli dårligere eller fraværende. Kravet om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område for at bestillingstransport skal kjøres, møter motstand fra mange høringsinstanser. Det er kun uttalelsene fra Hamar og Kongsvinger kommuner som uttrykker støtte til kravet, og Kongsvinger støtter det kun dersom alternativet er at det ikke vil bli noe kollektivtilbud. Elverum og Kongsvinger er positive til å «strekke ut» bylinjer opp mot 15 km ut fra sentralpunkt, etter modell fra bylinje B3 i Hamar som også dekker Stangebyen og Brumunddal. Flere høringsuttalelser viser negativ reaksjon på avsnittet om servicelinjer. Det kan tyde på at det oppfattes som om at ansvaret og finansieringen skyves over fra fylkeskommunen til kommuner og andre. Noen uttaler seg positivt om det, og ser det som mulighet for å opprette et kollektivtilbud der det ellers ikke ville ha eksistert. Flere av uttalelsene fra Nord-Østerdal etterspør pendlerrute (Folldal -) Alvdal Tynset Røros på tidspunkter hvor denne ruta ikke dekkes av tog. I Nordfylket er det forventninger til utredning av en form for «Bygdabuss» jf. vedtak i sak 72/16 i fylkestinget i desember 2016, hvor fylkesrådet ble bedt om å utrede muligheten for bedre utnyttelse av eksisterende transport i utkantstrøk av Hedmark gjennom en forsøksordning med felles transport av tjenester knyttet til post, varelevering, passasjerer og skoleskyss. Dette er ikke utredet ennå. Sørfylket vektlegger betydning av god bussforbindelse til Gardermoen, da det er en oppfatning av at dette tilbudet ble svært dårlig når Timekspressen Kongsvinger - Oslo opphørte våren Veldig mange av høringsinstansene ønsker felles billettering, slik at man kan benytte samme billett på en kollektivreise som kan inneholde flere transportmidler.

103 Sak 102/17 Turistkommuner og turistnæringen mener at besøkende bør regnes inn i trafikkgrunnlaget. Sesongbasert turisme er en utfordring for et rutetilbud som bygger opp rundt dette. Lokallinjer er i stor grad tilpasset behovet for skoletransport, samtidig som de også er åpne for ordinære reisende. Flere av høringsinstansene ønsker at skoleruter skal drives som lokalruter i ferier og på skolefridager. Vurderinger Hvilke tiltak som skal gjøres innenfor kollektivtrafikken, er i den store sammenhengen et spørsmål om hva slags kollektivtilbud vi skal ha for å bidra til å oppfylle målene for Hedmarks utvikling. Fylkesrådet mener at forslaget til tiltaksplan for Hedmark Trafikk vil kunne være et godt bidrag til å oppfylle fylkeskommunens hovedmål for kollektivtrafikken om «Et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud». Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare og gode kollektivløsninger der hvor potensialet for økt kollektivandel er størst, enklere informasjons- og billetteringsløsninger som er tilgjengelige der folk er, mer miljøvennlige driftsformer, og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet. Evalueringen av tiltaksplanen for inneværende periode viser at satsning på stamnett, driftsdøgn og frekvens, samt økt markedsføring og informasjon om tilbudet, har gitt resultater i form av passasjerøkning utover fastsatte mål. Erfaringene fra bestillingstransport, som for eksempel FLEX, viser at kostnadene - i forhold til antallet reisende - derimot ikke har svart til forventningene. I den nye tiltaksplanen foreslås det derfor å gjeninnføre lokallinjer, kjørt med tilpasset kapasitet på tidligere FLEX-avganger som har hatt god dekning av ordinære reisende. Fylkesrådet mener dette gir et bedre og mer forutsigbart tilbud til publikum. Fylkesrådet er glad for at det generelt er støtte til at det skal satses på stamruter i form av regionlinjer og bylinjer; en satsning som er igangsatt under inneværende tiltaksplan og som har gitt gode resultater i form av passasjerøkning. Et tiltak innenfor denne satsningen blir for foretaket å vurdere nærmere om enkelte bylinjer kan «strekkes ut» til rundt 15 km ut fra hovedknutepunkt. Fylkesrådet merker seg bekymring fra tynt befolkede områder for at kollektivtilbudet der kan bli dårligere eller fraværende. I hovedsak består kollektivtilbudet der av lokallinjer. Lokallinjer er i stor grad tilpasset behovet for skoletransport, samtidig som de også er åpne for ordinære reisende. Flere av høringsinstansene ønsker at skoleruter skal drives som lokalruter i ferier og på skolefridager. I tiltaksplanens pkt er det gitt en oversikt over antatte merkostnader forbundet med ulike alternativer for styrking av rutetilbudet for stamnettet og lokallinjer. Lokallinjene, spesielt de som har best passasjergrunnlag, kan være viktige for arbeidspendlere og andre reisende i tillegg til skoleelever, og det bør derfor vurderes nærmere i hvilken grad disse rutene bør kjøres også utenom skoledager. Bestillingstransport vurderes benyttet som et utfyllende tilbud til og fra kommunesenter. Det er foreslått et krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område for at transporten skal kjøres. Dette kravet har generelt møtt motstand hos høringsinstansene. En prinsipiell diskusjon dreier seg om hva som er fylkeskommunens samfunnsoppdrag og hva som kan defineres som kollektivtransport. Dersom en person reiser alene, er det da en kollektivreise? Hvor

104 Sak 102/17 skal man trekke grensen mellom hvilke reiser som kan gjennomføres med kollektivtakst og hvilke reiser bør gjennomføres som ordinære drosjeturer til drosjetakst? Fylkesrådet vil i denne planperioden ta høringsuttalelsene til følge og ikke innføre krav om minimum tre passasjerer som skal til samme område for at transporten skal kjøres. Andre kulepunkt under pkt fra høringsversjonen fjernes dermed. Det bør eksistere et tilbud om bestillingstransport som et utfyllende tilbud til og fra kommunesenter, der tilbudet faller fra i forbindelse med skolefridager. Flere høringsuttalelser viser negativ tilbakemelding på avsnittet om servicelinjer (pkt ). Fylkesrådet tror at tilbudet i høringsversjonen kan ha blitt framstilt feilaktig som om at ansvaret og finansieringen skyves over fra fylkeskommunen til kommuner og andre. Det må presiseres at servicelinjer er et positivt tilbud om å opprette linjer hvor de ellers ikke hadde eksistert, og at disse kan finansieres enten ved å dele utgiftene mellom foretaket og bestiller, eller etter prinsippet «bestiller betaler». Avsnittet er omformulert i vedlagte forslag til tiltaksplan sammenlignet med høringsversjonen, slik at det framstår som et positivt tilbud slik som intensjonen bak forslaget er. Flere av uttalelsene fra Nord-Østerdal etterspør pendlerrute (Folldal -) Alvdal Tynset Røros på tidspunkter hvor denne ruta ikke dekkes av tog. Fylkesrådet ønsker ikke å legge dette inn som et konkret tiltak i tiltaksplanen, men viser til at dette må vurderes som et innspill til foretakets løpende vurdering av kollektivtilbudet, på linje med mange andre innspill om enkeltruter. I Nordfylket har flere høringsuttalelser gitt inntrykk av forventninger til utredning av en form for «Bygdabuss», jf. vedtak i sak 72/16 i fylkestinget i desember Det må understrekes at dette ikke er utredet ennå, og det er derfor ikke på nåværende tidspunkt mulig å angi i tiltaksplanen hva et slikt tilbud skal kunne innebære. Men det er lagt inn et nytt pkt i forslaget til tiltaksplan som kalles «Bedre utnyttelse av eksisterende transport i utkantstrøk», hvor foretaket bes om å gjennomføre utredningen, og at arbeidet må gjennomføres i samråd med løyvemyndigheten. I Sørfylket har betydningen av en god bussforbindelse til Gardermoen blitt vektlagt, da det er en oppfatning av at dette tilbudet ble dårlig når Timekspressen Kongsvinger Oslo (kommersiell aktør uten tilskudd fra fylkeskommunen) opphørte våren Nå er det utstedt ruteløyve til en ny kommersiell aktør på ruta Kongsvinger Gardermoen. For øvrig vil en slik rute være en del av foretakets løpende vurdering av rutetilbudet; i dette tilfellet i samråd med Ruter AS. Veldig mange av høringsinstansene ønsker felles billettering, slik at man kan benytte samme billett på en kollektivreise som kan inneholde flere transportmidler. Tiltaksplanen ivaretar deltakelse i dette nasjonale utviklingsarbeidet i kapitlene 3.4 og 3.5. Turistkommuner og turistnæringen mener at besøkende bør regnes inn i trafikkgrunnlaget. Sesongbasert turisme er en utfordring for et rutetilbud som bygger opp rundt dette. Fylkesrådet mener det kan diskuteres om det er det offentliges ansvar å sørge for et sesongbasert kollektivtilbud for tilreisende, men mener konseptet «servicelinjer», som et samarbeid mellom private, kommuner og fylkeskommunen, kan være aktuelt som et tilbud for å løse denne type utfordringer.

105 Sak 102/17 Andre endringer som er lagt inn i vedlagte forslag til Tiltaksplan, sammenlignet med høringsversjonen: Alle tall er oppdatert med 2016-tall der hvor det er relevant. Disse tallene var ikke kjent ved utsendelse av høringsversjonen i november 2016, men er kjent nå. Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) som ble lagt fram i april 2017, har noen endringer vedrørende utslipp fra kollektivtransporten, sammenlignet med grunnlagsdokumentet som ble framlagt 29. februar 2016, og disse endringene er tatt inn i punkt Klimastrategien i forslag til NTP lyder slik: «Utslippene skal reduseres i tråd med målet om omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050». Videre er «biogass» lagt til i forslaget om bybusser, slik at det lyder slik: «bybusser etter 2025 skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass». Kostnadene for fornybar diesel (HVO) har steget kraftig siden høringsversjonen ble sendt ut, og derfor er tabellen om kostnader for ulike drivstoffalternativer i punkt endret. I tiltaksplanperioden legger Økonomiplanen ( ) opp til et tilskudd på kr 338,4 mill. i 2018 og kr 336,9 mill. pr. år for årene 2019 og Tiltaksplanen hverken kan eller bør detaljstyre ruteplanleggingen. Innenfor rammene av planen og fylkestingets føringer må derfor Hedmark Trafikk tilpasse driftsdøgn, frekvens og busslinjer til tilgjengelige økonomiske rammer. Fylkesrådet ønsker likevel å angi prinsipielt driftsnivå for lokallinjene, og i hvilken grad disse rutene bør kjøres også utenom skoledager, jf. oversikt i tabell 2 i tiltaksplanen. Fylkesrådet foreslår at lokallinjer får et tilbud 2 dager pr. uke ved skolefri i form av bestillingstransport. På elevenes ekstra fridager (planleggingsdager ol.; 5 dager pr. år) kjøres lokallinjene som i normal drift. Fylkesrådet ønsker at 2-dagerstilbudet blir likt for hele fylket, slik at uansett hvor i fylket man befinner seg vet man hvilke dager 2-dagerstilbudet blir kjørt. For å oppfylle mål om at bybusser etter 2025 skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass, og at 75 prosent av nye langdistansebusser skal være nullutslippskjøretøy innen 2030, kreves investeringer i en størrelsesorden som er synliggjort i tabell 3 under tiltaksplanens pkt Fylkesrådet ønsker at Hedmark i størst mulig grad skal nærme seg målet i forslag til Nasjonal Transportplan om at bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025, og krav til utslipp og ny teknologi skal innarbeides gjennom de ordinære anbudsrundene. Konklusjon Fylkesrådet mener at tiltaksplanen vil bli et godt verktøy for utvikling av kollektivtilbudet i Hedmark i den neste fireårsperioden. Innenfor de begrensede midler som står til disposisjon er det viktig at tiltaksplanen bidrar til å styrke kollektivtrafikken i fylket og bidrar til å oppnå ønskede resultater i sammenheng med større andel kollektivreisende. Fylkesrådet vil legge saken fram for fylkestinget med forslag om å godkjenne forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF.

106 Sak 103/17 Saknr. 17/ Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen SAK 103/17 Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det fremlagte forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23). Fylkestinget mener at handlingsprogrammet vil være et godt styringsredskap for gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. 2. Fylkestinget er tilfreds med at 30 % av investeringsramma går til ikke stedfesta tiltak for innhenting av forfall i hele fylket, og at dekkefornying sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. 3. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for skognæringen ved å utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å prioritere arbeidet med å gi innspill til Handlingsprogram for riksvegnettet , slik at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport. 4. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge for digital infrastruktur i hele fylket. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å utarbeide en strategi for digital infrastruktur i samarbeid med aktuelle aktører i løpet av handlingsprogramperioden. Vedlegg: - Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) - Oppsummert oversikt over høringsuttalelser fra kommuner, organisasjoner og privatpersoner - Høringsuttalelser fra kommuner, organisasjoner og privatpersoner

107 Sak 103/17 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

108 Sak 103/17 Saksutredning Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) Sammendrag Handlingsprogram for fylkesveger (23) bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , samt på fylkesrådets samarbeidserklæring, regional planstrategi, innspill fra kommunene, nasjonale føringer og økonomiske rammer, erfaringer og faglige utredninger og vurderinger. Mål for perioden er økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Hedmark fylkeskommune skal jobbe for bedret fremkommelighet på fylkesvegnettet og trafikksikre veger. Det er et mål å ha gode kommunikasjoner mellom byer og tettsteder samt attraktive gang- og sykkelveger i og mellom tettsteder. Handlingsprogram for fylkesveger utarbeides hvert fjerde år. Handlingsprogram for fylkesveger (23) er i stor grad en videreføring av Handlingsprogrammet for Arbeidet startet med oppstartkonferanse for alle kommunene i Hedmark i november Fylkesrådet, Statens Vegvesen og Hedmark Trafikk var i perioden januar april 2016 på besøksrunde i samtlige kommuner i Hedmark og ba om innspill til Handlingsprogrammet innen 1. juni På bakgrunn av innspillsmøtene og retningslinjer fra Fylkesrådet ble det utarbeidet høringsutkast til handlingsprogram. Fylkesrådet vedtok å sende handlingsprogrammet på høring i perioden Det ble mottatt totalt 49 høringssvar med til sammen 166 innspill. Alle kommunene i Hedmark, noen offentlige instanser, enkeltpersoner, velforeninger og interesseorganisasjoner har gitt innspill til handlingsprogrammet. Alle høringsinnspill er helhetlig vurdert og avveid opp mot målsetninger og føringer i overordnede dokumenter, økonomiske rammer og faglige innspill. På bakgrunn av høringsinnspill, nye beregninger og vurderinger er det foretatt endringer i handlingsprogrammet i forhold til høringsutgaven. I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1094 millioner kroner for perioden Investeringene er ikke knyttet opp til faste årlige rammer, men tilpasset den praktiske gjennomføring av tiltakene med hensyn til kapasitet, planstatus, økonomiske rammer mm. Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, samt å begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. Total ramme for tiltak for gående og syklende utgjør 23 % av investeringsrammen, og er på 253 millioner kroner i perioden , mens total ramme for perioden var på 172 millioner kroner. Utbedringer utgjør 54% av investeringsrammen og har en total ramme på 589 millioner kroner i perioden mot 331 millioner kroner i perioden Ca. 30 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til å innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt, samt til

109 Sak 103/17 blant annet behov for dekkefornyelse som oppstår i perioden. Vedlikehold av faste dekker sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. For drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt en ramme på gjennomsnittlig 372 millioner kroner pr år i perioden (2017 kroner). Driftskontrakter utgjør ca 55 % av dette. Totalbehovet til drift- og vedlikehold for å unngå ytterligere forfall er høyere enn de økonomiske rammene, men Fylkesrådet har ikke sett det mulig å øke drifts- og vedlikeholdsrammen opp til nivået for beregnet behov. Som en konsekvens av dette må løsninger som kan omfatte både driftsstandard og frekvens og omfang av vedlikeholdstiltak tilpasses for å unngå økt forfall. Fylkesrådet påpeker at potten til ikke stedfestede tiltak gir muligheter til å begrense forfallet på deler av fylkesvegnettet. Dette vil det også gi mulighet for å prioritere midler der hvor det til enhver tid er størst behov for utbedringer og innhenting av forfall. I handlings-programmet (23) legges det opp til å ikke utføre dekkefornyelse på fylkesveger med funksjonsklasse D og E med mindre enn 500 ÅDT (årsdøgntrafikk). Det kan være et alternativ å gjøre noen av dem om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Med unntak av for Kongsvingerregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes i hovedsak at rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende handlingsprogram til ca 30% i Handlingsprogram for (23). Fylkesrådet vil arbeide for at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport i nasjonal transportplan På grunn av reduserte økonomiske rammer ønsker ikke fylkesrådet å omklassifisere kommunale gang- og sykkelveger til fylkeveg, eller foreta endringer i eierskap til vegbelysning i programperioden. I løpet av programperioden skal Hedmark fylkeskommune i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur. Ved gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet og på gang- og sykkelveger, vil det alltid bli vurdert om det skal legges trekkerør for framtidig bruk. I Handlingsprogrammet for ble det prioritert planmidler til FV 24 Støa-Gata S i Stange kommune. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammet juni 2013 ble det vedtatt å utrede en hensiktsmessig tilknytning til E6. Hele strekningen Støa-Gata S-E6/Rv3 må ses i sammenheng. For å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler til dette i handlingsprogrammet. Parsellen utfordrer investeringsrammen i handlingsprogrammet, og det må foretas grundige vurderinger og drøftinger av alternativer dersom man ønsker å gjennomføre et så stort og krevende prosjekt som FV 24 Støa-GataS- E6/Rv3 i det neste handlingsprogrammet.

110 Sak 103/17 Innledning og bakgrunn Handlingsprogram for fylkesveger utarbeides hvert fjerde år. Handlingsprogram for fylkesveger (-23) er i stor grad en videreføring av handlingsprogrammet for og bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , vedtatt i Hedmark fylkesting juni 2012, sak 40/12. Andre sentrale dokument er - fylkesrådets samarbeidserklæring - regional planstrategi for Hedmark innspill fra kommunene - faglige, tematiske utredninger og vedtak relevant for programmet - føringer i Nasjonal Transportplan - fylkeskommunens økonomiplan - årlige budsjetter - erfaringer med dagens program Mål for perioden er økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Pr. 1. januar 2016 var fylkesvegnettet totalt km. Grusvegene utgjør ca. 814 km. Ingen av grusvegene har en ÅDT (årsdøgntrafikk) over 500 kjøretøy/døgn. I forbindelse med utbyggingen av E16 Slobrua Kongsvinger har fylkesvegnettet økt til km. Vedtatt handlingsprogram legges til grunn for planlegging av investeringstiltak, drift og vedlikehold av fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Programmet følges opp gjennom årlig økonomiplan- og budsjettprosess med tilhørende styringsdokumenter, samt gjennom årlig revisjon av leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen. I brev av 2. juni 2016 gav fylkesrådet supplerende retningslinjer for arbeidet med Handlingsprogrammet på disse punktene: Økonomiske rammer i tråd med vedtatt Økonomiplan. Profil på investeringene skal dekke både byene og de mer spredt befolkede områdene. Programområdet utbedringer og programområdet gående og syklende bør forsterkes. Flaskehalser/bruer for tømmertransport skal ha særskilt fokus. Vurdering av ulike kontraktsformer for investeringstiltak. Fokus på redusert etterslep på vedlikehold Samfinansiering mellom fylkeskommune, staten og andre. Vurdering av andre finansieringsløsninger Digital infrastruktur Under utarbeidelsen har det vært lagt vekt på å ha en god dialog med berørte parter og interessenter. Arbeidet startet opp med oppstartkonferanse for alle kommunene i Hedmark i november Fylkesrådet, Statens Vegvesen og Hedmark Trafikk var i perioden januar april 2016 på besøksrunde i samtlige kommuner i Hedmark og ba om innspill til

111 Sak 103/17 handlingsprogrammet innen 1. juni Fylkestinget ble i fylkestingsmelding 4/2016 den orientert om arbeidet med handlingsprogrammet. På bakgrunn av innspillsrundene og retningslinjer fra fylkesrådet ble det i fylkesrådssak 246/16 den 21.november 2016 lagt frem høringsutkast til handlingsprogram. Høringsversjon av Handlingsprogram for fylkesveger (23) ble vedtatt sendt på høring I høringsperioden ble det gjennomført møter med kommunene gjennom regionrådene. Høringsfrist var Saksopplysninger fakta Handlingsprogrammets innretning Handlingsprogram for fylkesveger (23) bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , samt på fylkesrådets samarbeidserklæring, regional planstrategi, innspill fra kommunene, nasjonale føringer og økonomiske rammer, erfaringer og faglige utredninger og vurderinger. Hedmark fylkeskommune skal jobbe for bedret fremkommelighet på fylkesvegnettet og trafikksikre veger. Det er et mål å ha gode kommunikasjoner mellom byer og tettsteder samt attraktive gang- og sykkelveger i og mellom tettsteder. Handlingsprogram for fylkesveger (23) ses på som et samlet program for fireårsperioden , og årene anses som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode. Rammeavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen muliggjør justeringer mellom programområder i forbindelse med årlig rullering av økonomiplanen. Hovedsatsingsområder for Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) er økt tilrettelegging for gående og syklende, samt fokus på innhenting av forfall på fylkesvegnettet. Behovet på drift og vedlikehold for å stoppe forfallet er synliggjort. Handlingsprogrammet bygger på gjeldende økonomiplanramme for drift og vedlikehold. Rammene er lavere enn behovet. Som en konsekvens av dette må løsninger som kan omfatte både driftsstandard, frekvens og omfang av vedlikeholdstiltak tilpasses for å redusere økt forfall. Som utgangspunkt vil all fornyelse, herunder innhenting av forfall, finansieres over investeringsbudsjettet. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet skal dekke daglig drift og et vedlikehold som er tilstrekkelig til at forfallet ikke øker. Der det er hensiktsmessig vil utbedringer over investeringsbudsjettet og tiltak på drifts- og vedlikeholdsbudsjettet sees i sammenheng Det er i handlingsprogramperioden avsatt en betydelig andel midler til ikke stedfestede tiltak. De senere årene har vinterklima, vårløsning, flom og andre uforutsette forhold ført til store behov for utbedringer ut over det planlagte. Økonomisk ramme Handlingsprogram for fylkesveger (23) bygger på de økonomiske rammer som fylkestinget har vedtatt i økonomiplan

112 Sak 103/17 I fylkestingssak 7/17 ble drifts- og vedlikeholdsbudsjettet for fylkesveger redusert med vel en million kroner pr år fra og med 2017 som følge av Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2017 hvor rammen for styrking av fylkesveger ble redusert. I fylkestingssak 22/17 om justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark, ble det vedtatt et rammekutt på 6,5 millioner kroner fra 2020 til drift og vedlikehold av fylkesveger. Dette betyr at de økonomiske rammene til drift og vedlikehold er nedjustert med 6,5 millioner kroner pr år fra og med år 2020, sammenlignet med vedtatt økonomiplan. For drift og vedlikehold av fylkesveger er det totalt avsatt en ramme på millioner kroner pr år i perioden (2017 kroner), se tabell 8.1 i handlingsprogrammet og tabell 1 under. Driftskontrakter utgjør ca. 55 % av dette. Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. Total ramme for tiltak for gående og syklende er på 253 millioner kroner i perioden , mens total ramme for perioden var på 172 millioner kroner. Utbedring av eksisterende veg utgjør ca 54% av investeringsrammen. Dette gjelder blant annet forsterkning av veg, breddeutvidelse, rassikring og rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø. Utbedringer har en total ramme på 589 millioner kroner i perioden mot 331 millioner kroner i perioden Dette er synliggjort i tabell 7.1 i handlingsprogrammet. I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden Ca. 30 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til å innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt som følge av for eksempel flom, samt til behov for forarbeid og dekkefornyelse som oppstår i perioden. I utarbeidelsen av det endelige handlingsprogrammet er investeringskostnader for perioden tilpasset Statens vegvesens kapasitet til å gjennomføre planlagte tiltak på best mulig måte. Programmet er derfor ikke knyttet opp til faste årlige rammer, men tilpasset den praktiske gjennomføring av tiltakene med hensyn til kapasitet, planstatus, økonomiske rammer mm. Dette gir en økonomisk fordeling som vist i tabell 3.

113 Sak 103/17 I tabell 2 vises fordeling av investeringsprogrammet på de ulike programområdene. I tillegg til tildelt ramme i økonomiplanen tilføres programområdet gang- og sykkeltiltak 10 millioner kroner fra fond. Tabell 2: Forslag til fordeling av investeringsrammene på programområder (millioner kroner). * Inkluderer fra 2018 planlegging av prosjektet Støa Gata og tilkopling til Rv3/E6 i Stange kommune ** Inkluderer tiltak for 10 mill. kr i 2018 finansiert over fond Figur 1 under viser investeringsrammens programområder i prosent av total ramme for handlingsprogramperioden

114 Sak 103/17 Kollektiv; 2,8 Investeringsrammens programområder i prosent av total ramme Miljø; 0,9 Til Disposisjon; 0,4 Planlegging/Øvrige prog; 5,8 Planlegging/Store prosjekt; 0,8 Trafikksikkerhet; 12,3 Gang/Sykkel; 23,1 Utbedringer; 53,8 Figur 1: Investeringsrammens programområder i prosent av total ramme I figur 2 vises programområdenes prosentvise fordeling i inneværende og kommende handlingsprogramperiode Figur 2: Prosentvis fordeling av investeringsrammene på programområder i inneværende og kommende periode. Årlig økonomisk fordeling til investeringer, drift og vedlikehold for Handlingsprogram for fylkesveger (23) er oppsummert i tabell 3.

115 Sak 103/17 Høringsinnspill Det ble i høringsperioden mottatt totalt 49 høringssvar med til sammen 166 innspill. Alle kommunene i Hedmark, samt offentlige instanser, enkeltpersoner, velforeninger og interesseorganisasjoner har gitt innspill til handlingsprogrammet. Høringsuttalelsene er vedlagt. Høringsinnspillene dreier ser om ris og ros til handlingsprogrammets innretning og foreslåtte tiltak, samt innspill og ønsker om konkrete omprioriteringer og utbedringer. Alle innspill er gjennomgått, gruppert og vurdert ut fra overordnede føringer, prinsipper og prioriteringer. De fleste tilbakemeldinger dreier seg om ønsker om etablering av nye gang- og sykkelveger og forlengelse og utbedring av eksisterende gang- og sykkelveger, samt utbedringer av veger, bruer og underganger, ønske om fast dekke med mer. Det har også kommet inn en god del generelle og administrative forslag som positive tilbakemeldinger på foreslåtte tiltak, skuffelse over at tiltak ikke er foreslått, forventninger til de ikke stedfestede tiltakene, samt innspill om behov for flere midler til fylkesvegene og forslag til omformuleringer i handlingsprogrammets tekst. Det har blant annet også kommet ulike innspill til rasteplasser og miljø, trafikksikkerhet, behov for holdeplasser for kollektivtransport, samt innspill til forvaltning, drift og vedlikehold. Innspill som ikke påvirker handlingsprogrammets tiltakslister, men som behandler tema som er aktuelle for forvaltning og drift av fylkesvegnettet er oversendt til aktuelle instanser og samarbeidspartnere for vurdering. Dette er blant annet innspill som omhandler artsrike vegkanter, støyreduserende tiltak, IKT, universell utforming, kollektivtrafikk, fokus på den eldre sjåførgruppen med mer. I høringsinnspillene fra kommunene er det flere ønsker om tiltak som omhandler utbedring eller vedlikehold av vegnettet. Dette dreier seg om bl.a. om tiltak for bedre bæreevne og bedre dekke. Disse innspillene vil bli tatt inn i planleggingen av de 3-årige og 1-årige utbedrings- og vedlikeholdsprogrammene, hvor de vil bli vurdert sammen med de kriteriene som ligger til grunn for prioriteringene som gjøres. Så langt det lar seg gjøre vil foreslåtte tiltak tas med, så fremt det ikke går ut over de overordnede føringene for prioritering av utbedrings- og vedlikeholdsprogrammet. Alle høringsinnspillene er vurdert og avveid opp mot eventuelle nye argumenter og handlingsprogrammets økonomiske rammer, prinsipper og føringer.

116 Sak 103/17 I handlingsprogrammets tiltakslister fås en oversikt over hvilke tiltak som skal utføres i den enkelte kommune. Tiltakslistene er delt i følgende programområder: 1. Planlegging store prosjekter 2. Utbedringer 3. Tiltak for gående og syklende 4. Trafikksikkerhet 5. Miljø og service 6. Kollektivtrafikk 7. Til disposisjon En kort oppsummering av høringssvarene fra høringsinstansene er gitt under. I tillegg er det vedlagt en tabell med en kort oppsummering av samtlige høringsinnspill. Høringssvar fra kommuner: Alvdal kommune ber om at utbedring av kulvert under jernbanen på fv 681 med tilhørende gang- og sykkelveg fremskyndes, samt om gang- og sykkelveg langs fv 684, gatelys på fv 691, nedsatt fart på fv 681 og ny Kveberg bru med undergang. Eidskog kommune imøteser tiltak programfestet i perioden for fv. 21, og ber om at bru ved Grasmo må godkjennes for 60 tonn/24 m, og påpeker at kommunen har stort behov for trafikksikkerhetstiltak, utbedring av dårlige dekker, farlige krysningspunkt, flaskehalser mm. Elverum kommune støtter handlingsprogrammets innretning og hovedsatsingsområder, og ber om at tiltak på fv 542, 553 og 554 blir prioritert i handlingsprogrammet. Engerdal kommune stiller seg uforstående til at fast dekke på fv 654 ikke er tatt med i handlingsprogrammet. Kommunen ber videre om fremskyndede tiltak på stedsutvikling i Engerdal sentrum og gang- og sykkelveg langs fv 218. Folldal kommune opprettholder innspill om rundkjøring i krysset Fv27XFv29xGruvevegen samt ny bru ved Rykroken. Kommunen ønsker også gatelys, gang- og sykkelveg og lysregulering/opprustning hhv på fv 704, 29 og 27. Grue kommune opprettholder tidligere innspill, og ber om en rekke tiltak på fv 404, 408, 201 og 202. Kommunene ønsker tiltak innen en rekke programområder, blant annet forlengelse av fylkesveg, gang- og sykkelveg, ny holdeplass, stedsutvikling og trafikksikkerhetstiltak. Hamar kommune ber om utbedring av, og gang- og sykkelveg langs fv 91. Kommunen ønsker også utbedring av Hvebergkrysset i fv 116/103, og ny gang- og sykkelveg langs fv 104 og fv 60. Kongsvinger kommune ønsker fullverdig opprustning av fv 210 i Storgata og Kongsvinger skysstasjon, og har en rekke innspill til gang- og sykkelveger, sykkelbru og veglys på flere fylkesveger.

117 Sak 103/17 Løten kommune støtter handlingsprogrammets forslag om å gjennomføre utbedring av jernbaneundergang på fv 166. Kommunen ber om at utbedring av fv 115 blir prioritert, og ønsker en vurdering av nedsatt fartsgrense på fv 166 under anleggsperioden på rv3. Nord-Odal kommune har innspill til tiltak på flere fylkesveger, dette er blant annet tiltak på Knapper bru, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet, bussholdeplasser, utbedringer, artsrike vegkanter og støyreduserende tiltak. Os kommune ønsker gang- og sykkelveg langs fv 30. Rendalen kommune støtter stort sett innretningen i planforslaget, men peker på utbedring og sikring av fv 30, samt behov for gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Ringsaker kommune har forventninger til tiltak gjennom midler fra potten «ikke stedfestede midler», og påpeker stort behov for utbedringer langs fv 213 fra E6 til Moelv sentrum samt behov for forlengelse av Kirkevegen. Stange kommune mener utkastet svarer godt til kommunens prioriteringer, men har ønsker om trafikksikkerhetstiltak ved Vik bru på Tangen. Stor-Elvdal kommune påpeker behov for å innhente etterslep på fv 219 og 606, og ønsker gang- og sykkelveg langs fv 30 fremskyndet. Sør-Odal kommune er tilfreds med at flere tiltak i Sør-Odal er prioritert i handlingsprogrammet, og ber om at Sander bru oppgraderes til bk 10/60. Tolga kommune ønsker gang-og sykkelveg langs fv 30 og breddeutvidelse på fv 681 mellom Tynset og Tolga. Trysil kommune ser det som sterkt beklagelig at forslag til utbedringer av fylkesveg i Trysil ikke ligger inne i handlingsprogrammet, og påpeker at de ønsker oppstart av arbeid med rundkjøring i krysset fv26/fv 563. Tynset kommune ber om at tiltak med jernbaneundergang inkludert gang- og sykkelveg på fv 30 fremskyndes, og påpeker behov for gang- og sykkelveg på flere strekninger langs fv 30, samt på fv 712. Våler kommune er positivet til programmets generelle prioriteringer. Kommunen ber om at tiltak for gående og syklende blir prioritert langs fv 210 og 491, ny holdeplass på fv 508, stedsutvikling i Braskereidfoss og fast dekke på fv 493. Åmot kommune fastholder sine tidligere innspill til handlingsprogrammet og mener det er uakseptabelt at Åmot ikke prioriteres med tiltak i perioden. Åsnes kommune ber om vegutbedring på fv 432, og ønsker fast dekke på fv 461. Kommunen ønsker videre at drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveg overføres vegeier så snart som mulig.

118 Sak 103/17 Høringssvar fra andre offentlige instanser, lag, foreninger og privatpersoner: Bane NOR har gitt generelle og konkrete tilbakemeldinger på planoverganger, jernbaneunderganger, stasjonsområder, trafikksikkerhet, tilrettelegging for gående og syklende, overvannsproblematikk og krav til tillatelse ved tiltak nær jernbanespor. Fylkesmannen i Hedmark mener nasjonale føringer til blant annet gode planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og klimavennlige by og tettsteder er fulgt opp på en god måte i handlingsprogrammet. Hedmark fylkes eldreråd savner fokus på sjåførgruppen 65+ og ønsker an analyse av konsekvensene av en aldrende befolkning, spredt bosetning og tap av førerrett. Hedmark fylkes råd for likestilling for funksjonshemmede støtter satsingen på trafikksikkerhet og myke trafikanter, og ber om at tiltak gjennomføres i samarbeid med rådet. Ungdommens fylkesting i Hedmark påpeker behov for nytenkning innenfor samferdsel og IKT, og at universell utforming må følges opp jevnlig. De påpeker videre behov for gang- og sykkelveger spesielt på skoleveger, samt fokus på legging av trekkerør. Hedmark Trafikk FKF støtter høringsutkastet og påpeker behov for et videre godt samarbeid om fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Regionrådet for fjellregionen ber om gode prosesser med kommunene ved gjennomføring av tiltak, samt fremskynding av tiltak på fv 30 og jernbaneunderganger i Alvdal og Tynset. Austmarka Utvikling påpeker behov for ny gang-og sykkelveg langs fv 202 Doubloug Holding AS ber om utbedring av fv 91. FAU Kirkekretsen skole ønsker fremskynding av ny gang- og sykkelveg langs fv 92. FAU Kylstad skole ønsker gang- og sykkelveg langs fv 58 og fv 60. Geno er tilfredse med at det er avsatt midler til oppgradering av fv 200. Helene Marie Løvenskiold har gitt innspill om behov for ny Sandstad bru i Grue. Hoff grenderåd ønsker at utbedringer på fv 432 fremskyndes til perioden , og kommenterer planlagt standard. Lag og foreninger i Åsmarka har gitt innspill på behov for gang- og sykkelveg på større deler av fv 216, samt utbedringer og nytt dekke på samme veg.

119 Sak 103/17 Midtvang vel ønsker utbedringer, holdeplasser og forlengelse av gang- og sykkelveg langs fv 104. Morten Karlsen viser til kommunens vedtak om fast dekke på fv 289, og er skuffet over at dette ikke ligger inne i handlingsprogrammet. Nedre Kjonerudvegen vel ber om trafikksikkerhetstiltak og utbygging av gang- og sykkelveg langs fv 192. Nettverket Trygg 222 er meget tilfreds med at det er avsatt midler til gang- og sykkelvegs langs fv 222 allerede i 2018 Nybygda Idrettslag ønsker fast dekke på fv 58 og lys ved holdeplasser langs samme veg. Sirkula IKS ber om utbedring av fv 91. Skognæringen påpeker at for skognæringen er god bæreevne på vegen viktigere enn fast dekke, forutsatt at grusdekket vedlikeholdes med tilstrekkelig grøfting, høvling og tilførsel av ny grus ved behov. De påpeker videre at bæreevne på bruer anses som den største utfordringen. Stange Vestbygd er meget tilfreds med at det er avsatt midler til gang- og sykkelvegs langs fv 222 og fv 199. Torgeir Helleberg ønsker å bygge ny veg på strekningen Støa-Gata-E6/rv. 3, og foreslår bompengefinansiering. Vestby Grendeutvalg viser til kommunens innspill til handlingsprogram, og påpeker behov for fast dekke på fv 563. Vegforum Innlandet påpeker behov for fullverdig utbygging av strekningen Støa-Gata på fv 24, og stiller seg positive til tiltak på fv 216/fv19. Vegforum Innlandet påpeker videre et generelt behov for mer penger til vegformål, utbedring av flaskehalser, omklassifisering av veger slik at disse godkjennes for modulvogntog, enklere løsninger for gang- og sykkelveger og prioritering av omkjøringsveger. Østby Utmarkslag er overrasket over handlingsprogrammets fordeling av investeringsmidler mellom de ulike regionene, og ber om ekstra vedlikehold på fv 564. I løpet av høringsperioden har det blitt foretatt nye beregninger på behov og kostnader for tiltak på fylkesvegnettet. Dette har, i tillegg til innspill fra høringsinstansene, ført til enkelte endringer i handlingsprogrammet, sammenlignet med de tiltakene som ble beskrevet i handlingsprogrammets høringsutkast. Endringer i programområdene i forhold til høringsutgaven

120 Sak 103/17 I utarbeidelsen av det endelige handlingsprogrammet er investeringene for perioden tilpasset kapasitet, planstatus, økonomiske rammer mv. for å gjennomføre planlagte tiltak på best mulig måte. Investeringsprogrammet er derfor ikke knyttet opp til faste årlige rammer. På bakgrunn av høringsinnspill, rammer, prinsipper og føringer i overordnede politiske dokumenter, nye beregninger og vurderinger er følgende endringer foretatt: Utbedringer Utgår: Ringsaker Fv 216 Kvernstu bru, forsterkning. Nye beregninger viser tilstrekkelig bæreevne for 60 tonn. Sør-Odal Fv 24 Korsmo Borgen, utbedring forfall. Tiltakene utsatt på grunn av nye vurderinger av dekketilstand, i samsvar med dekkeprogrammet. Tas opp igjen ved rullering av Handlingsprogrammet. Nord-Odal Fv 24 Strandhaug Ilgo, utbedring forfall. Tiltakene utsatt på grunn av nye vurderinger av dekketilstand, i samsvar med dekkeprogrammet. Tas opp igjen ved rullering av Handlingsprogrammet. Nytt: Stange Fv 24 Korsbakken Stange, utbedring forfall. Prioritert inn på bakgrunn av sviktende bæreevne og forestående dekkefornyelse. Erstatter de to forfallstiltakene som utgår. Kostnadsendring: Ringsaker Fv 216 Næroset bru, ny bru. Oppgradert vurdering av anleggsgjennomføring avdekket behov for omkjøringsveg og interims bru. Kostandsøkning + 4 mill. Justering gjennomføring: Rendalen Fv 30 Flaskodden Åsheim, utbedring forfall. Gjennomføres i sammenheng med tilstøtende strekning som er under arbeid og ferdigstilles i Midlene derfor samlet i Sør-Odal og Nord-Odal Fv 24 Borgen Bjelker, utbedring forfall. Flyttet et år frem til oppstart i Tilpasset vegens tilstand og behov for reasfaltering. Stange Fv 24 Gata Korsbakken, utbedring forfall. Oppstart fremskyndet fra 2021 til Kritisk i forhold til utviklingen i sviktende bæreevne på denne strekningen. Tilpasset vegens tilstand og behov for reasfaltering. Nord-Odal Fv 24 Bruvoll fengsel Topp bakkene, utbedring forfall. Splittes i to. Første del gjelder uttak av fjellmasser i fremtidig veglinje for bruk på andre parseller på fv. 24 lenger sør. Andre del gjelder ferdigstillelse av veglinjen på strekningen. Nord-Odal Fv 24 Ilgo Sand, utbedring forfall. Oppstart skjøvet ut fra 2018 til Justert i forhold til behovet for reasfaltering. Nord-Odal Fv 24 Sand Bruvoll, utbedring forfall. Oppstart skjøvet ut fra 2019 til Justert i forhold til behovet for reasfaltering. Elverum Fv 546 Skavhaugen Blikkberget, vegutbedring. Oppstart skjøvet ut fra 2018 til 2019 i påvente av godkjent reguleringsplan.

121 Sak 103/17 Tiltak for gående og syklende Utgår: Spredtbygde områder o Åsnes Fv 455 Skybak Søgårdshaugen. Tiltaket gjennomføres som samfinansiering mellom kommunen og omsøkte midler fra samferdselsdepartementet. Nytt: Tettbygde områder o Ringsaker Fv 212 Nesvegen, xfv 84 x ny fv 212, tilskudd. Lagt inn i 2023 med et tilskudd på 1. mill kr for å sikre utbygging av vegen. Tiltaket er regulert i E6 planen, men ikke finansiert. I rammen til Nye Veier ligger det ikke inne krav eller forventing om at de bygger denne vegen. o Hamar Fv 235 Ilsengvegen, Linjevegen Kongsvegen. Etter faglig vurdering prioritert i , forutsatt alternativ tilrettelegging. Kostandsendring: Sykkelbyer o Ringsaker Fv 84 Furnesvegen, Mørkvedvegen-Nordåsvegen. Utarbeidet kostnadsanslag og kostnaden er justert Tettbygde områder o Sør-Odal Fv 175 Sandervegen, Konows veg Skarnesbråten. Lengden justert, kostandsrammen redusert og tiltaket har fått nytt navn. o Stange Fv 192 Kjonerudvegen, E6 Stensbakkvegen. Økt kostnadsramme pga. av faglig vurdering av behov for veglys Spredtbygde områder o Ringsaker Fv 60 Bjørgedalsvegen, Gjerlu-Røset. Økt kostnadsramme pga. av faglig vurdering av behov for veglys o Våler Fv 210 Kavlerud-Vestmo. Økt kostnadsramme pga. av faglig vurdering av behov for veglys Justert gjennomføring: Sykkelbyer o Kongsvinger Fv 395 Kongevegen, Tiurvegen Vingersjøvegen. Oppstart skjøvet ut fra 2018 til 2019 i påvente av godkjent reguleringsplan. o Elverum Fv 554 Storgata. Fremskyndet etter høringsinnspill fra 2023 til Spredtbygde områder o Engerdal Fv 218 Drevsjø. Fremskyndet etter høringsinnspill fra 2022 til o Stor-Elvdal Fv 30 Sundfloen Sundet. Fremskyndet etter høringsinnspill fra 2023 til Regionvis fordeling av investeringsprogrammet Med unntak av Kongsvingerregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes i hovedsak at rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende

122 Sak 103/17 handlingsprogram til ca 30% i handlingsprogram for (23). Figur 3 under viser regionvis fordeling av handlingsprogrammets totale investeringsramme Figur 3: Regionvis fordeling av handlingsprogrammets investeringsramme. Våler har endret regiontilknytning, og tilhører i HP-perioden (23) Sør-Østerdalsregionen. Drift, vedlikehold og forfall Behovet til drift og vedlikehold er beregnet til 468 millioner kroner per år i handlingsprogramperioden. I behovet inngår kontraktsbundne kostnader til drift, og utgifter til å holde tritt med løpende slitasje av vegnettet, jf. handlingsprogrammets kapittel 5.1. I vedtatt Økonomiplan for , FT 72/16, er den årlige rammen for drift og vedlikehold gjennomsnittlig 372 millioner kroner. Gapet mellom behov og økonomisk ramme er omlag 96 millioner kroner. For å redusere dette gapet er følgende tiltak vurdert: 1. Lavere driftsstandard på deler av fylkesvegnettet Å redusere driftsstandarden ved lavere frekvens på snøbrøyting og mindre krav til strøing og friksjon vil medføre forholdsvis liten innsparing og anbefales ikke. 2. Overføre vedlikeholdsbehov til investeringsprogrammet Å sørge for tilstrekkelig bæreevne før fornying av faste dekker er god økonomi i et langsiktig perspektiv. Utskifting av stikkrenner og grøfting betraktes normalt som vedlikehold, men stikkrenner med større dimensjon og utvidelse av grøfter kan like gjerne være investering. Det foreslås å flytte oppgaver for 28 millioner kroner pr år fra vedlikehold til investering. 3. La være å dekkefornye fylkesveger med liten trafikk Fylkesveger med funksjonsklasse D og E, jfr. FT sak 3/2012, utgjør 1950 km. Av disse har 1136 km fast dekke og ÅDT mindre enn 500 kjøretøy per døgn. Minimumsstandarden, tabell 5.6, fastsetter grusdekke på slike veger. Flere av dem har i dag fast dekke som ofte er preget av dårlig standard, med stort forfall. I

123 Sak 103/17 handlingsprogrammet foreslås det å ikke utført dekkefornyelse på disse vegene. Det kan være et alternativ å gjøre noen av dem om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Dersom dette blir aktuelt, vil det bli tatt opp særskilt gjennom den årlige rulleringen av dekkeprogrammet. Økonomiplanen har en ramme på gjennomsnittlig 372 millioner kroner pr år i perioden, som vist i tabell 1. Regner en med de utbedringstiltakene i investeringsprogrammet som innhenter forfall vil en beregningsteknisk innhente forfall i planperioden med 108 mill. kr., eller 27 mill. kr. pr. år av forfallet med totalt 2,2 mrd. kr. Vedlikeholdsprogram for dekker Det utarbeides 1- og 3-årige vedlikeholdsprogrammer. Årlig samhandling om vedlikeholdsprogrammene skjer i dialogmøter mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen, henholdsvis i november/desember (1-årig program) og april (3-årig program). De 3-årige programmene vil bli lagt fram for behandling i fylkesrådet. Vedlikehold av faste dekker sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. Dette kan bety at veger hvor høringsinstansene har påpekt behov for utbedring av vegen, kan få fornyet dekke i de årlige dekkeprogrammene i planperioden. Vinterklima, vårløsning, flom og andre uforutsette forhold kan påvirke gjennomføring av programmene. Det planlagte årsprogrammet kan ha en usikkerhet på ca. 10 %. Det planlagte 3-årsprogrammet kan ha en usikkerhet mht. enkelttiltakene på hhv. 20 % i år 1, 30 % i år 2 og 50 % i år 3. Programmene utarbeides på et bredt faglig grunnlag for hele fylket. Programmene vil inneholde tiltak innenfor forarbeider før dekkefornyelse, dekkefornyelse og øvrige vedlikeholdstiltak. Tiltakene prioriteres iht. faglige kriterier gitt ut fra dekkelevetid, ÅDT (årsdøgntrafikk), vegens viktighet, næringshensyn og effektiv bruk av midlene. Fylkesveger med funksjonsklasse D og E, jfr sak 3/2012 i Fylkestinget 5. mars 2013, utgjør 1950 km. Av disse har 1136 km fast dekke og ÅDT (årsdøgntrafikk) mindre enn 500 kjøretøy pr. døgn. Minimumsstandarden i handlingsprogrammets tabell 5.6 fastsetter grusdekke på slike veger. Flere av disse har i dag fast dekke som ofte er preget av dårlig standard og med stort forfall. I handlings-programmet (23) legges det opp til å ikke utføre dekkefornyelse på disse vegene. Det kan være et alternativ å gjøre noen av dem om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. I perioden omfatter dekkefornyelse over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet 533,5 km fylkesveger (inkludert planlagt dekkefornyelse for 2017) med regionvis inndeling som vist i figur 4.

124 Sak 103/17 Dekkefornyelse (prosent) Fjellregionen; 24 Hamarregionen; 24 Sør-Østerdalsregionen; 24 Kongsvingerregio nen; 28 Figur 4: Dekkefornyelse Bruprogram Nasjonal transportplan inneholder delkapittelet «Flaskehalser for tømmertransport». Her er det omtalt en tilskuddsordning som retter seg mot flaskehalser på fylkesveg med en nasjonal ramme på 50 mill. kr årlig over en periode på seks år. Det fremgår at Statens vegvesen i Handlingsprogrammet for skal utarbeide forslag til et prosjektprogram for den totale summen på 300 mill. kr over seks år, som vil bli forelagt skogog trenæringen og berørte fylkeskommuner. I Hedmark er det utarbeidet en egen oversikt over behov for bruinvesteringer for å utbedre viktige flaskehalser og øke fremkommeligheten på fylkesvegnettet. Oversikten fungerer som et bruprogram i den forstand at den beskriver, foreslår prioritering, og anslår kostnader for tiltakene. I samband med kartlegging av flaskehalser på vegnettet, gjøres det også en vurdering av hvilke omkjøringsveger som har størst behov for utbedring. Tiltakene er i hovedsak utbedring av bruer og eksisterende veg til å tåle høyere aksellast og totalvekt. Modulvogntog Etter 2014 skal søknader om å godkjenne strekninger for modulvogntog behandles med utgangspunkt i «Kriterier for vurdering av vegers egnethet for modulvogntog». Kriteriene er utarbeidet av Vegdirektoratet. Strekninger det er søkt om må først vurderes med utgangspunkt i datasimuleringer av blant annet sporing i kurver, kryss og rundkjøringer. Deretter blir strekningene vurdert opp mot kriteriene. Enkelte vegstrekninger kan godkjennes for bruk av modulvogntog gjennom å utbedre kryss, andre strekninger krever mer omfattende tiltak som breddeutvidelse, kurveutretting og utbedringer i forbindelse med jernbaneovergang i plan. Tilskuddsordning som fremmer fornybare energiformer i vegtrafikken Det er avsatt 2 millioner kroner de første 4 årene til fornybare energiformer i vegtrafikken.

125 Sak 103/17 Dette er en videreføring av eksisterende tilskuddsordning til etablering av ladestasjoner, men hvor en åpner opp for også andre fornybare energiformer. Vegnettsplan Målet med vegnettsplanen er å være et retningsgivende verktøy for utvikling av et tjenlig og funksjonsdyktig vegnett i Hedmark. Denne planen vil bli rullert en gang hver handlingsprogram-periode for å få den oppdatert i forhold til de løpende endringer som skjer i fylkesvegnettet. Rulleringen av denne vil starte opp i løpet av 2017 og det tas sikte på at oppdatert vegnettsplan vedtas i Fylkestinget sommeren Vegnettsplanen vil i løpet av denne prosessen bli sendt på høring til alle kommuner og andre aktuelle parter. Tiltak for gående og syklende Regional samferdselsplan fremhever gåing og sykling i et folkehelseperspektiv. Det er en utfordring å få flere til å gå og sykle. Tiltak for gående og syklende er prioritert i handlingsprogrammet, og tilrettelegging av gang- og sykkelanlegg som er trygge og fremkommelige for alle utgjør ca 23% av investeringsrammen. Aktuelle tiltak i handlingsprogrammet er utarbeidet i prosesser i sykkelbyene og øvrige kommuner. Tiltakene er inndelt i tre kategorier utfra hovedmålet med tiltakene. Kategoriene er «økt gå- og sykkelandel i sykkelbyer», «økt gåing og sykling i tettbygde områder» og «sikring av skoleveg i spredtbygde områder». Det er et mål å ha attraktive gang- og sykkelveger i og mellom tettsteder. Omfanget av aktuelle tiltak i kommunene er stort og det er mange ønsker som ikke kan prioriteres i handlingsprogrammet. Som et supplement til ordinære gang- og sykkelveger skal det i samarbeid med kommunene kartlegges tiltak som kan gjennomføres på en alternativ måte. Eksempler på slike tiltak kan være skilting, forbedring av alternative traseer, tråkk, belysning mm. I handlingsprogram-perioden er det avsatt 2,5 millioner kroner til slike tiltak, det samme i perioden Fagområdet er i rask utvikling, og håndbøker og veiledere for fysisk tilrettelegging revideres hyppig. Dette gir utfordringer i planlegging av tilrettelegging for gående og syklende, og innebærer noe usikkerhet i forbindelse med forutsetningene som er lagt til grunn for vurderingene av tiltakene i programområdet. Det ble i fylkestingssak 35/16 (juni 2016) bevilget 10 millioner kroner til tiltak for gående og syklende. Midlene er foreløpig ubrukt og derfor avsatt til fond. Disse er lagt inn i handlingsprogrammet for Som en følge av dette har flere tiltak for gående og syklende blitt fremskyndet til de første fire årene av handlingsprogramperioden. Samferdselsdepartementet har bevilget 122 millioner kroner til gang- og sykkelveger i 2017 gjennom «Tilskuddsordningen for økt bruk av sykkel». Tilskuddene fordeles til en rekke forskjellige kommuner og fylkeskommuner og ulike tiltak. Åsnes kommune har søkt om, og fått innvilget, statlige tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen. Med bakgrunn i dette har midlene som opprinnelig var avsatt til dette tiltaket blitt omdisponert til andre gang- og sykkelvegtiltak i Hedmark.

126 Sak 103/17 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak er vurdert og prioritert på bakgrunn av ulykkesregistreringer, risikovurderinger og inspeksjoner, og ca 12 % av investeringsrammen er avsatt til dette. Prioriterte tiltak er blant annet tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, sikring av gangfelt og kryssutbedringer. Digital infrastruktur I et langstrakt og spredtbygd fylke som Hedmark er utbygging av digital infrastruktur av stor betydning. Utenfor tettbygde strøk kan det ofte være ulønnsomt for markedet å levere gode løsninger for digital infrastruktur. Ved gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet og på gang- og sykkelveger vil det alltid bli vurdert om det skal legges trekkerør for framtidig bruk. Kommuner og kommersielle aktører skal involveres i planleggingen for å unngå senere graving i vegen. Hedmark fylkeskommune skal i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur i handlingsprogramperioden. Rammer og føringer i Nasjonal transportplan Regjeringen la i april i år frem St. meld 33 Nasjonal Transportplan (NTP.) Her trekkes det opp målsettinger og retningslinjer for hele transportsystemet. Fylkesvegnettet utgjør en betydelig del av det samlede vegnettet og transportsystemet i samfunnet, men er i liten grad omtalt i NTP. Det pekes i NTP på at etterslepet i vedlikehold på hele fylkesvegnettet er beregnet til 62 mrd. kr. og at dette er en betydelig utfordring for transportsektoren. I NTP ble det satt av en ekstra ramme på 10 mrd kr. for styrking av vedlikehold på fylkesveg. Denne rammen er prisjustert og videreført i kommende planperiode, og inngår i totalrammen i inntektssystemet i fylkeskommunene. For Hedmark utgjør denne andelen 49 mill. kr. i Hedmark Fylkeskommune får som følge av omleggingen av inntektssystemet en reduksjon i samlede overføringer på 140 mill. kr. frem mot Dette får konsekvenser for fylkeskommunens satsing på fylkesveiene i kommende planperiode. NTP legger videre opp til at rentekompensasjonsordningen for fylkesveg videreføres. Nasjonal Transportplan behandles av Stortinget i juni Vurderinger Fylkesrådet mener at Handlingsprogram for fylkesveger (23) gir en god fremstilling av de utfordringene vi står overfor i perioden og de tiltakene som skal gjennomføres. De økonomiske rammene er begrenset, og dette er hensyntatt i de prioriteringene som er lagt til grunn for handlingsprogrammet. Fylkesrådet vil her presisere at det er Fylkestingets årlige behandling av økonomiplanen som vil avklare de endelige rammene for investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Fylkesrådet vil fremheve handlingsprogrammets innretning med tydelige prioritering på tiltak for gående og syklende. Dette er i samsvar med overordnede nasjonale målsettinger om at

127 Sak 103/17 flere skal gå og sykle. Dette vil gi både en folkehelsegevinst og bidrar til å nå klimamålene, og det er et mål å ha attraktive gang- og sykkelveger i og mellom tettsteder. Handlingsprogrammet har også et sterkt fokus på begrensing og innhenting av forfall på fylkesvegnettet. Økt behov for utbedringer på grunn av tele, sterkt regn og flom de siste årene har gjort det nødvendig å avsette en betydelig pott med midler til ikke stedfestede tiltak, slik at en kan ivareta behov for utbedringer som oppstår i perioden. Fylkesrådet påpeker at potten til ikke stedfestede tiltak gir mulighet til å begrense forfallet på deler av fylkesvegnettet. Dette vil også gi mulighet til å prioritere midler hvor det til enhver tid er størst behov for utbedringer og innhenting av forfall. Fylkesrådet har etter høringsrunden vurdert alle innspill fra kommuner og andre interessenter og avveid mange hensyn. Som en konsekvens av at behov, ønsker og innspill er høyere enn de økonomiske rammene for perioden har Fylkesrådet sett seg nødt til å finne tilpassede løsninger både med hensyn til driftsstandard, frekvens og omfang av tiltakene som er foreslått i handlingsprogrammet. Samtidig har Fylkesrådet hatt et stort fokus på å innhente forfallet så langt som råd er. Fylkesrådet mener at i forhold til økonomiske rammer er det foreliggende forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (23) tilpasset behovet for tiltak i Hedmark. En vil her peke på at mange kommuner har innspill på veger som ønskes utbedret, og som det ikke er funnet rom for i utbedringsprogrammene. Noen av disse vegene vil likevel kunne få hevet sin standard gjennom at de får fornyet fast dekke gjennom de årlige vedlikeholdsprogrammene for dekker. Innspillene vil bli vurdert opp mot de kriteriene som ligger til grunn for de prioriteringene som gjøres i vedlikeholdsprogrammet. Minimumsstandard for fylkesveger med funksjonsklasse D og E (lokale samle- og atkomstveger) med ÅDT mindre enn 500 kjøretøy per døgn fastsetter grusdekke. Flere av disse vegene har i dag fast dekke som er preget av dårlig standard, med stort forfall. Fylkesrådet mener de totale økonomiske rammene i handlingsprogrammet kan tilsi at det kan være et alternativ å gjøre noen av disse om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Dersom dette blir aktuelt, vil det bli tatt opp særskilt gjennom den årlige rulleringen av dekkeprogrammet. I enkelte tilfeller kan det, på tross av lav ÅDT, likevel bli vurdert å dekkefornye fast dekke, dersom næringsbehov og sesongvariasjoner i trafikkgrunnlaget tilsier at dette bør gjøres. I Handlingsprogrammet for ble det prioritert planmidler til FV 24 Støa-Gata S i Stange kommune. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammet juni 2013 ble det vedtatt å utrede en hensiktsmessig tilknytning til E6. Hele strekningen Støa-Gata S-E6/Rv3 må ses i sammenheng, og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler til dette i handlingsprogrammet. Parsellen utfordrer investeringsrammen i handlingsprogrammet, og det må foretas grundige vurderinger og drøftinger av alternativer dersom man ønsker å gjennomføre et så stort og krevende prosjekt som FV 24 Støa-GataS- E6/Rv3 i det neste handlingsprogrammet.

128 Sak 103/17 På grunn av begrensede økonomiske rammer ønsker ikke fylkesrådet å omklassifisere kommunale gang- og sykkelveger til fylkeveg i programperioden. En eventuell omklassifisering er beregnet til å gi økte driftskostnader på ca. 6 millioner kroner pr år og økte vedlikeholds og dekkekostnader på ca 1,5-2 millioner kroner pr år. Fylkesrådet legger heller ikke opp til større endringer i eierskap til vegbelysning i programperioden. For å se på muligheter for å redusere drifts- og vedlikeholdsutgifter vil samhandling med kommunene om kontrakter knyttet til drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveger langs fylkesveg vurderes ved inngåelse av nye kontrakter. Hedmark fylkeskommune skal i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur, og vurdere omfang og type infrastruktur som bør etableres i forbindelse med fylkesveger. Fylkesrådet mener at utbygging av digital infrastruktur av stor betydning i et langstrakt og spredtbygd fylke som Hedmark. Høyhastighets bredbånd blir helt avgjørende for arbeidsplasser og bosetting og dessuten viktig for et effektivt transportsystem. Ved gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet og på gang- og sykkelveger vil det derfor alltid bli vurdert om det skal legges trekkerør for framtidig bruk. Kommuner og kommersielle aktører skal involveres i planleggingen for å unngå senere graving i vegen. Fylkesrådet vil videre arbeide for at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport. Den utarbeidede oversikten som beskriver og foreslår prioritering for utbedring av flaskehalser på fylkesvegnettet, vil bli spilt inn som grunnlag til Handlingsprogram riksvegnettet for Det pågår et løpende arbeid med å vurdere aktuelle strekninger for modulvogntog. Staten må ta ansvar for kryssløsninger ved riksveg. Fylkesrådet mener at det bør vurderes å samarbeide med aktuell kommune om kostnadsdeling ved utbedring av kryss mellom fylkesveg og kommunal veg. Konklusjon Fylkestinget mener at handlingsprogrammet vil være et godt styringsredskap for gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. Fylkesrådet vil peke på at det i investeringsprogrammet er avsatt 30 % til ikke stedfesta tiltak, og at det gjennom midler til drift- og vedlikehold gjennomføres dekketiltak i hele fylket. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for skognæringen ved å utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å prioritere arbeidet med å gi innspill til Handlingsprogram for riksvegnettet , slik at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge for digital infrastruktur i hele fylket. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å utarbeide en strategi for digital infrastruktur i samarbeid med aktuelle aktører i løpet av handlingsprogramperioden.

129 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

130 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 92/17 FT 16/18168 Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune 93/17 FT 17/2481 Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning /17 FT 17/4002 Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial /17 FT 17/2751 Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer 96/17 FT 17/1183 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer 97/17 FT 17/1792 Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring 98/17 FT 16/21002 Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter 99/17 FT 17/2810 Endring av vedtekter for Filminvest3 AS - Generalforsamling 2017

131 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /17 FT 17/2798 Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter 101/17 FT 17/2871 Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) 102/17 FT 17/2479 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF /17 FT 17/2512 Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23)

132 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 92/17 Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak.

133 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 93/17 Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på Kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på Kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning.

134 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 94/17 Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning.

135 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 95/17 Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond. Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner

136 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond.

137 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester

138 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 96/17 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018.

139 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 97/17 Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør- Østerdal. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør- Østerdal.

140 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 98/17 Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen.

141 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 99/17 Endring av vedtekter for Filminvest3 AS - Generalforsamling 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg.

142 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 100/17 Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant.

143 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid.

144 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 101/17 Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken.

145 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 102/17 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF

146 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 103/17 Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det fremlagte forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23). Fylkestinget mener at handlingsprogrammet vil være et godt styringsredskap for gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. 2. Fylkestinget er tilfreds med at 30 % av investeringsramma går til ikke stedfesta tiltak for innhenting av forfall i hele fylket, og at dekkefornying sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. 3. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for skognæringen ved å utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å prioritere arbeidet med å gi innspill til Handlingsprogram for riksvegnettet , slik at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport. 4. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge for digital infrastruktur i hele fylket. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å utarbeide en strategi for digital infrastruktur i samarbeid med aktuelle aktører i løpet av handlingsprogramperioden. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det fremlagte forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23). Fylkestinget mener at handlingsprogrammet vil være et godt styringsredskap for gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. 2. Fylkestinget er tilfreds med at 30 % av investeringsramma går til ikke stedfesta tiltak for innhenting av forfall i hele fylket, og at dekkefornying sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. 3. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for skognæringen ved å utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å prioritere arbeidet med å gi innspill til Handlingsprogram for riksvegnettet , slik at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport. 4. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge for digital infrastruktur i hele fylket. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å utarbeide en strategi for digital infrastruktur i samarbeid med aktuelle aktører i løpet av handlingsprogramperioden.

147 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

148 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

149 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 86/17 17/2408 Klage på vedtak om avslag - generelle kulturmidler vår Finnskoghagen Leiråker - Norsk Skogfinsk Museum 87/17 17/2378 Klage på vedtak om avslag - generelle kulturmidler vår Brydalen Ungdomslag 88/17 17/3745 Ekstra prioritering av søknader til anlegg for idrett og fysisk aktivitet /17 17/1725 Tilskuddsordning for profesjonell musikk, /17 17/2164 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i /17 17/915 Behandling av forslag om innskrenking av ordinær jakttid for jakt etter elg i kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Kongsvinger og Eidskog i perioden

150 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

151 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 86/17 Klage på vedtak om avslag - generelle kulturmidler vår Finnskoghagen Leiråker - Norsk Skogfinsk Museum Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Norsk Skogfinsk Museum, siden søknadens formål ikke omfattes av retningslinjene for den omsøkte tilskuddsordningen. Vedtak om avslag opprettholdes. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Norsk Skogfinsk Museum, siden søknadens formål ikke omfattes av retningslinjene for den omsøkte tilskuddsordningen. Vedtak om avslag opprettholdes.

152 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 87/17 Klage på vedtak om avslag - generelle kulturmidler vår Brydalen Ungdomslag Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet imøtekommer klagen fra Brydalen Ungdomslag og gir tilsagn på kr til prosjektet. Tilsagnet belastes Tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping Generelle kulturmidler som dermed er redusert til kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet imøtekommer klagen fra Brydalen Ungdomslag og gir tilsagn på kr til prosjektet. Tilsagnet belastes Tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping Generelle kulturmidler som dermed er redusert til kr

153 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 88/17 Ekstra prioritering av søknader til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende nærmiljøanlegg gis tilsagn om spillemidler: Anleggs nummer Anlegg Søker Kostnad Tilsagn Alvdal nye barneskole - Friidrett/lengde Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Smashball og bal Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - ballflate asfalt Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Skilek/aktivitet Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Belysning Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Ballflate grus Alvdal kommune Følgende ordinære anlegg gis tilsagn om spillemidler: Anl nr Anlegg Søker Status Kostnad Tilsagn Hamar idrettspark isbane Hamar kommune Fornyet Kongsvinger Tennishall Kongsvinger Tennisklubb Fornyet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende nærmiljøanlegg gis tilsagn om spillemidler:

154 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Anleggs nummer Anlegg Søker Kostnad Tilsagn Alvdal nye barneskole - Friidrett/lengde Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Smashball og bal Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - ballflate asfalt Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Skilek/aktivitet Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Belysning Alvdal kommune Alvdal nye barneskole - Ballflate grus Alvdal kommune Følgende ordinære anlegg gis tilsagn om spillemidler: Anl nr Anlegg Søker Status Kostnad Tilsagn Hamar idrettspark isbane Hamar kommune Fornyet Kongsvinger Tennishall Kongsvinger Tennisklubb Fornyet

155 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 89/17 Tilskuddsordning for profesjonell musikk, 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner å gi tilsagn om støtte til følgende musikkprosjekter: Søker: Tittel. Søknadssum: Innstilling: Åmot kommune/ Tom S. Lund Vidar Sandbeck 100 år Mer gull fra grønne skoger Erik Lukashaugen En sliters memoarer Konsertteater om Hans Børli Hulbækmoe Jacobsen DA Bak berg og blåne KHKulturverksted AS/Levi Verden av i går, Kunsten å vokse opp som seg selv Henriksen Festspillene i Elverum Snøfrid Sametingsjubileet Sigurd Hole Eventyr MoE Frihetens øyeblikk Ole Nilssen Aspect Kulturproduksjoner ENK Geirr Lystrup Lyden av Mjøsa Siri Snortheim Konsertstøtte til Low-Fly Quintet av 41 søkere Midlene belastes Musikk i Hedmark. Budsjettposten benyttes i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er medlem av Hovedkomiteen for Sandbeck jubileet. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl. 6 ander ledd. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner å gi tilsagn om støtte til følgende musikkprosjekter:

156 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Søker: Tittel. Søknadssum: Innstilling: Åmot kommune/ Tom S. Lund Vidar Sandbeck 100 år Mer gull fra grønne skoger Erik Lukashaugen En sliters memoarer Konsertteater om Hans Børli Hulbækmoe Jacobsen DA Bak berg og blåne KHKulturverksted AS/Levi Verden av i går, Kunsten å vokse opp som seg selv Henriksen Festspillene i Elverum Snøfrid Sametingsjubileet Sigurd Hole Eventyr MoE Frihetens øyeblikk Ole Nilssen Aspect Kulturproduksjoner ENK Geirr Lystrup Lyden av Mjøsa Siri Snortheim Konsertstøtte til Low-Fly Quintet av 41 søkere Midlene belastes Musikk i Hedmark. Budsjettposten benyttes i sin helhet. 3. Forutsetninger for støtten vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne.

157 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 90/17 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturarenaer prioriteres i denne rekkefølgen til følgende godkjente søknader: Kulturarena Kommune 1 Vidsyn Trysil 2 Bergesiden grendetun Våler 3 IRH kulturhus - Fredheim Stange 4 Nye Alvdal skole Alvdal 5 Hamar Sanitetsforening kulturlokaler Hamar 6 Holseter grendehus Eidskog 7 Heradstun samfunnshus Elverum 8 Veldrom forsamlingslokale Ringsaker 9 Tangen samfunnshus Stange 10 Åsheim samfunnshus Ringsaker 2. Endelig tilsagn om midler blir gitt administrativt, på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet. 3. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet. Behandling: Fylkesrådet v/anne Karin Torp Adolfsen fremmet slikt forslag til endring i pkt. 3: Vurdering av søknader, om de tilfredsstiller gjeldende regelverk og er tilstrekkelig dokumentert, delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet. Votering: Fylkesrådets innstilling med forslag enstemmig vedtatt. Vedtak:

158 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Spillemidler til kulturarenaer prioriteres i denne rekkefølgen til følgende godkjente søknader: Kulturarena Kommune 1 Vidsyn Trysil 2 Bergesiden grendetun Våler 3 IRH kulturhus - Fredheim Stange 4 Nye Alvdal skole Alvdal 5 Hamar Sanitetsforening kulturlokaler Hamar 6 Holseter grendehus Eidskog 7 Heradstun samfunnshus Elverum 8 Veldrom forsamlingslokale Ringsaker 9 Tangen samfunnshus Stange 10 Åsheim samfunnshus Ringsaker 2. Endelig tilsagn om midler blir gitt administrativt, på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet. 3. Vurdering av søknader, om de tilfredsstiller gjeldende regelverk og er tilstrekkelig dokumentert, delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet.

159 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 91/17 Behandling av forslag om innskrenking av ordinær jakttid for jakt etter elg i kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Kongsvinger og Eidskog i perioden Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke grunnlag for å innskrenke jakttiden for jakt etter elg i medhold av jakttidsforskriftens 3. Det gjelder forslag fra Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Kongsvinger og Eidskog kommuner. Dette betyr at jakttidstart for jakt etter elg i Hedmark fylke fra og med høsten 2017 er 25. september, i tråd med forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars Det presiseres at det påligger grunneiere og jegere et krav om å tillate samjakt og å informere andre brukere om elgjakt på en slik måte at elgjakta ikke begrenser andre brukeres friluftlivsopplevelser. I tillegg gjøres det oppmerksom på at rettighetshaverne selv kan bestemme når jakten skal foregå innenfor fastsatte ramme, 25. september 23. desember. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner ikke grunnlag for å innskrenke jakttiden for jakt etter elg i medhold av jakttidsforskriftens 3. Det gjelder forslag fra Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Kongsvinger og Eidskog kommuner. Dette betyr at jakttidstart for jakt etter elg i Hedmark fylke fra og med høsten 2017 er 25. september, i tråd med forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars Det presiseres at det påligger grunneiere og jegere et krav om å tillate samjakt og å informere andre brukere om elgjakt på en slik måte at elgjakta ikke begrenser andre brukeres friluftlivsopplevelser. I tillegg gjøres det oppmerksom på at rettighetshaverne selv kan bestemme når jakten skal foregå innenfor fastsatte ramme, 25. september 23. desember. Per-Gunnar Sveen

160 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte fylkesrådsleder

161 Saknr. 16/ Saksbehandler: Ottar Persen Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak. Vedlegg: - Årsregnskapet 2016 for Hedmark fylkeskommune - Revisjonsberetning for Kontrollutvalgets uttalelse til Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

162 Saksutredning Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning (fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet den ) 10, skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommunes regnskap for 2016 er avsluttet med et netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Mindreforbruket fremkommer etter at det bl.a. er foretatt avsetning til disposisjonsfond som følge av resultatordningen og premieavviket fra pensjonsordningen. Disse to avsetningene utgjør til sammen 84 mill. kroner. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1a) for 2016 viser sum frie disponible inntekter på kr og kr til fordeling til drift etter finanstransaksjoner, avsetninger og overføring til investeringsregnskapet. Av dette er kr fordelt, jfr. regnskapsskjema 1B. Resten utgjør det regnskapsmessige mindreforbruket på kr Dette foreslås avsatt til ubundet disposisjonsfond. Mindreforbruket vil bli disponert i egen sak til fylkestinget i juni. Investeringsregnskapet for 2016 viser et finansieringsbehov på kr Dette er finansiert med eksterne inntekter, bruk av lånemidler og bruk av fond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og opplysninger i form av noter. Fylkeskommunen har ført regnskap og lønn på egne systemer i Regnskapet for 2016 ble avsluttet med postering av mindreforbruket den 14. februar og oversendt revisjonen den 15. februar Regnskapet er avlagt i samsvar med kommuneloven, forskrift om årsregnskap og årsberetning og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det er et grunnleggende prinsipp at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunen skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjoner. Det skal ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og inntektene skal heller ikke framstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

163 Fylkeskommunens regnskap er finansielt orientert og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Av anordningsprinsippet følger også at i den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Vurdering og konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem Hedmark fylkeskommunes regnskap for 2016 og tilrår at fylkestinget godkjenner regnskapet slik det fremgår av vedlagte regnskapbok, jfr. også vedlagte revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse.

164 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 92/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/18168 Tittel: Saksprotokoll - Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

165 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 34/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/18168 Tittel: Saksprotokoll - Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Behandling: Det ble gitt en orientering av fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen, før saken ble tatt opp til behandling. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak. Saken legges fram for fylkestinget med Bård Sødal Grasbekk som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

166 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 34/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/18168 Tittel: Saksprotokoll - Årsregnskap 2016 for Hedmark fylkeskommune Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte årsregnskapet for Hedmark fylkeskommune for Det regnskapsmessige mindreforbruket (årsoverskuddet) i driftsregnskapet på kr ,16 overføres til fylkeskommunens disposisjonsfond. Nærmere disponering foretas i egen sak. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

167 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øystein Sjølie Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på Kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning. Vedlegg: - Uavhengig revisors beretning for Hedmark Trafikk FKF Datert Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap Styrebehandlet Hedmark Trafikk FKF - Årsberetning Styrebehandlet Uttalelse fra ledelsen vedrørende regnskapsavleggelse for Signert Kontrollutvalgets uttalelse til Hedmark Trafikk FKF årsregnskap for 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

168 Saksutredning Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Innledning og bakgrunn Det følger av 16 i forskrift av om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak at særregnskapet og årsberetning skal vedtas av fylkestinget. Vedtaket må angi anvendelse av regnskapsmessig mindreforbruk eller dekning av regnskapsmessig merforbruk. Saksopplysninger fakta I Hedmark Trafikk FKFs styremøte den behandlet styret det framlagte særregnskapet 2016 for foretaket. Regnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr i driftsregnskapet og et udisponert beløp i investeringsregnskapet på kr 0. Foretakets driftsregnskap for 2016 viser et netto driftsresultat på kr før interne finanstransaksjoner kr er overført til investeringsregnskapet kr er avsatt til disposisjonsfond. kr i bruk av avsetninger Hedmark Revisjon IKS har avgitt beretning den Hedmark Revisjon IKS skriver at særregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir i det alt vesentlige en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Hedmark Trafikk pr. 31. desember Styret i Hedmark Trafikk FKF gjorde i møte , sak 9/17, slikt vedtak: «1. Styret godkjenner særregnskapet for Hedmark Trafikk FKF for Styret vedtar at kr av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. 3. Styret vedtar at kr 13 millioner av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til et fond for utvikling av foretakets tilbud og infrastruktur.» Styret i Hedmark Trafikk FKF behandlet på nytt sak om disponering av mindreforbruk 2016 i styremøte den , og gjorde, i sak 14/17, slikt vedtak: «1. Styret vedtar at kr av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond Styret vedtar at kr av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til et disposisjonsfond 2 knyttet til TT, jfr. FT - sak 17/ Styret vedtar at kr 9 millioner av det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til et disposisjonsfond 3 for utvikling av foretakets tilbud og infrastruktur.»

169 Vedlagte særregnskap 2016 er signert av styret. Styrets årsberetning 2016 ble behandlet i møte , sak 10/17, og det ble gjort slikt vedtak: «Styrets årsberetning for 2016 vedtas.» Vedlagte årsberetning 2015 er signert av styret. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til Hedmark Trafikks årsregnskap for 2016 i møte den Kontrollutvalget mener at årsregnskapet og årsmeldingen gir et godt bilde av status. Vurderinger Årsregnskapet er ført i samarbeid med regnskapsavdelingen i Hedmark fylkeskommune, som har satt opp årsregnskapet i henhold til gjeldende forskrifter. Ledelsen i Hedmark Trafikk FKF har den avgitt uttalelse vedrørende regnskapsavleggelse for Hedmark Trafikk FKF Hedmark Revisjon IKS har den 26. april 2016 avgitt beretning. De skriver at særregnskapet er avgitt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og gir i det alt vesentlige en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Hedmark Trafikk pr. 31. desember Hedmark Trafikk FKFs særregnskap og årsberetning for 2016 er etter fylkesrådets vurdering lagt fram på en måte som er i samsvar med lov, forskrift og praksis. Konklusjon Regnskapet for Hedmark Trafikk FKF for 2016 er avsluttet. Fylkesrådet tilrår at det vedlagte særregnskap for 2016 fra Hedmark Trafikk FKF, styrebehandlet den , godkjennes som foretakets regnskap for Dette innebærer et netto driftsresultat på kr som er disponert slik det er omtalt foran i saksframlegget, og at det regnskapsmessige mindreforbruket på kr avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. Styrets årsberetning for 2016 anbefales tatt til etterretning.

170 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 93/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2481 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på Kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

171 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 35/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2481 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på Kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning. Saken legges fram for fylkestinget med Helge Thomassen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

172 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 35/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2481 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsberetning 2016 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Særregnskap 2016 for Hedmark Trafikk FKF godkjennes med et positivt netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond i foretakets regnskap slik det framgår av saksframlegget. 2. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert beløp på kr Årsberetning 2016 fra styret i Hedmark Trafikk FKF tas til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

173 Saknr. 17/ Saksbehandler: Magnus Mausethagen Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning. Vedlegg: - Økonomi- og aktivitetsrapport 1.tertial 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

174 Saksutredning Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Innledning og bakgrunn Fylkesrådet legger frem sin vurdering av fylkeskommunens måloppnåelse ved utgangen av 1.tertial Saksopplysninger Rapporten for 1.tertial bygger på informasjon innhentet fra de ulike virksomheter, foretak og sentraladministrasjonens staber og serviceenheter. Rapporten omhandler oppsummering av den økonomiske situasjonen per 1.tertial, utviklingen i skatteinngang/inntektsutjevning og finanstransaksjoner, status for investeringsprosjektene samt situasjonen for de enkelte hovedtjenestene. Basert på rapporteringen for 1. tertial ligger fylkeskommunen godt an til måloppnåelse innen de fleste tjenesteområder og fylkesrådet vil spesielt trekke frem følgende resultater: Økonomi -Elevfraværet for alle videregående skoler i Hedmark var ved utgangen av 1. termin for skoleåret 2016/17 på 4,86 %, over 2,5 %-poeng mindre enn på samme tid i fjor hvor fraværet var på 7,37 %. -Fylkeskommunens satsning på bredbånd har gitt gode resultater i 2017 og det er kommet inn 46 bredbåndssøknader fra 20 kommuner. -For Hedmark Trafikk FKF viser reisestatistikk pr. 30. april fortsatt en økning av ordinære reisende med 8,1 % i forhold til samme periode i I Hedmark valgte reisende kollektivt i 1.tertial. Driftsbudsjettet Det er alltid usikkerhet forbundet med økonomiske prognoser. Basert på vurderinger av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1. tertial, anslås et samlet mindreforbruk på ved årets slutt på 29,6 mill. kroner, hovedsakelig knyttet til forventet høyere skatteinngang og høyere besparelser på renter enn budsjettert. Prognosen fremkommer slik:

175 (Mill. kroner) Prognose 2017 Videregående opplæring 2,8 Tannhelsetjenesten 3,3 Samfunn, plan og miljø - Kultur - Næringsutvikling - Samferdsel - Sentraladministrasjon/fellesutgifter 2,5 Skatteinngang/inntektsutjevning 1) 13,0 Renteutgifter/-inntekter 2) 8,0 SUM 29,6 1) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.2 2) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.3 Likviditeten hittil i 2017 har vært svært god. Likviditeten påvirkes bl.a. av forholdsvis store mindreforbruk de siste årene og fondsmidler i bundne fond. Tallene for skatt og inntektsutjevning, pr. mars, ligger i sum 13,0 mill. kroner høyere enn periodens budsjett hvor skatteinngangen ligger 11,8 mill. kroner over budsjett og inntektsutjevningen viser 1,2 mill. kroner mer. Etter en samlet vurdering av renteutgifter, rentekompensasjonsordningene for skoleanlegg og transporttiltak samt renteinntekter på likviditet, anslås en netto besparelse på 8,0 mill. kroner for Fylkeskommunens finansielle risiko vurderes til å være liten. Investeringer Byggeprosjekter Byggeprosjektene har foreløpig fremdrift som planlagt og det er ikke meldt avvik fra budsjett ved utgangen av april. Fylkesveger For 2017 er disponibel ramme for fylkesveginvesteringer 346,2 mill. kroner. Ved utgangen av 1. tertial forventes et mindreforbruk for 2017, som skyldes behov for samordning/koordinering med andre aktører, krevende grunnervervprosesser samt forsinkelser i plan-, prosjekterings- og gjennomføringsprosesser. På grunn av de oppståtte forsinkelsene vil fylkesrådet vurdere muligheten for oppstart i 2017 for noen av prosjektene som foreslås i Handlingsprogram for fylkesveger (2023). Fylkesrådet vil komme nærmere tilbake til vurderinger knyttet til dette og eventuelle behov for budsjettmessige justeringer i rapporteringen for 2. tertial. Vurderinger Fylkesrådet konstaterer at fylkeskommunens økonomiske situasjon er tilfredsstillende til tross for reduserte rammer i forbindelse med overgang til nytt inntektssystem. Fylkeskommunen har god likviditet.

176 Resultatene fra rapporteringen pr 1.tertial viser videre at fylkeskommunen ligger godt an til måloppnåelse på de fleste områder ved årets slutt. Konklusjon Fylkesrådet ber fylkestinget ta økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1. tertial 2017 til etterretning.

177 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 94/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/4002 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

178 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 36/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/4002 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning. Saken legges fram for fylkestinget med Emilie Enger Mehl som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

179 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 36/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/4002 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2017 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2017 til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

180 Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond.

181 Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

182 Saksutredning Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer 1. Sammendrag Fylkesrådet legger frem forslag til endringer i 2017-budsjettet knyttet til: Disponering av mindreforbruket i 2016 Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Jønsberg vgs/internat, økt investeringsramme på 4,0 mill. kroner. Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Mindreforbruket fremkommer etter at det er foretatt avsetning av besparelser til disposisjonsfond som følge av resultatordningen (50,9 mill. kroner). For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette vil øke samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. Av dette beløpet foreslås 79,9 mill. kroner disponert til konkrete formål, mens 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond for eventuell senere disponering i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet får fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond iht. angitte beløp og tiltak som vist i oversikt under pkt 4.1. Andre endringer I tillegg til disponering av mindreforbruket for 2016, foreslås følgende budsjettjusteringer: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Jønsberg vgs/internat, økt investeringsramme på 4,0 mill. kroner. Fylkesrådet kommer tilbake med finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Oversikt over alle foreslåtte budsjettendringer er vist i egen tabell i kap. 6.

183 2. Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk (overskudd) for Fylkeskommunens mindreforbruk 2016 Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Mindreforbruket blir i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. Mindreforbruket fremkommer etter at det er foretatt avsetning av besparelser til disposisjonsfond som følge av resultatordningen (50,9 mill. kroner). For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette vil gi et samlet beløp til disponering på 91,9 mill. kroner. 2.2 Ordningen med fullt resultatansvar Iht. nytt reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater (FT-sak 91/15) kan fylkeskommunale virksomheter med besparelser på driftsbudsjettet (reglementets pkt a) foreta avsetning «... til disposisjonsfond. Grensen for akkumulert besparelse i disposisjonsfond er 3,5 % av virksomhetens brutto budsjettramme for hver hovedtjeneste.» Slik avsetning av besparelser er foretatt i regnskapet for 2016 (jfr. note 6 i Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016) med 50,9 mill. kroner er første året det nye reglementet gjøres gjeldende. Fylkeskommunale virksomheter med overskridelser (reglementets pkt b) skal «... dekke inn hele overskridelsen ved bruk av tidligere opparbeidet disposisjonsfond. Dersom disposisjonsfondet ikke er tilstrekkelig, skal resten av overskridelsen dekkes i sin helhet året etter at den har oppstått. Dette behandles i en egen sak til fylkestinget parallelt med behandlingen av årsregnskapet.» For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner: Skole Revidert budsjett Regnskap Merforbruk Budsjettendring Storsteigen videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Sum budsjettendring

184 Siden dette er første året med ordningen, har disse skolene ikke opparbeidet noen fondsmidler som følge av besparelser tidligere år. Det innebærer at hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette vil øke samlet beløp til disponering tilsvarende. 2.2 Oppsummering - mindreforbruk 2016 og forslag til disponering Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. Oversikten viser hvordan mindreforbruket foreslås disponert: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk ,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond for eventuell senere disponering i forbindelse med Økonomiplan Utsatte tiltak fra 2016 og uteglemte overføringer/øremerkede midler Til grunn for regnskapsresultatet ligger også noen bevilgningsvedtak som av ulike årsaker ikke er effektuert i løpet av året. Ubrukte fylkeskommunale midler for 2016 inngår derfor i fylkeskommunens samlede driftsresultat, men kan gjøres disponible for 2017 ved inndekning fra fylkeskommunens mindreforbruk. Utgifter Tiltak under Samferdsel Uteglemte overføringer av øremerkede midler Sum Tiltak innenfor samferdsel Det foreslås at 3,6 mill. kroner av fylkeskommunens mindreforbruk går til dekning av utsatte (ikke utbetalte) tiltak fra 2016: Utsatte tiltak fra 2016 Utgifter Fylkeskommunale midler Ladestasjoner elbiler, tilskuddsmidler Godstransportanalyse, gjenstående midler Fråd-sak 118/15 - Belysning fv 2015 Rena Sum Utsatte tiltak i oversikten er nærmere forklart nedenfor.

185 Ladestasjoner elbiler, tilskuddsmidler Gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger var det avsatt totalt 5 mill. kroner til ladeinfrastruktur for ladbare bilder. Ladeinfrastrukturen skal bygges ut av Hedmark fylkeskommune og midlene ble derfor i FT-sak 54/15 overført fra fylkesveginvesteringer til fylkeskommunens driftsbudsjett (hovedtjeneste 7 Samferdsel). Midlene er fordelt med 1,0 mill. kroner for hvert av årene og 2 mill. kroner i Det er kun disponert 0,2 mill. kroner av bevilget beløp for , og restbeløpet på 2,8 mill. kroner foreslås derfor overført til Godstransportanalyse, gjenstående midler I Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 ble det satt av 0,75 mill. kroner i 2014 og 0,75 mill. kroner i 2015 til å utarbeide en mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. I fylkesrådssak 134/14 godkjente fylkesrådet at mulighetsanalysen fikk en samlet økonomisk ramme på 0,85 mill. kroner. Rapporten ble lagt frem før sommeren i Resterende beløp er tenkt brukt på oppfølgingsarbeid i etterkant. Ved gjenstod det 0,3 mill. kroner på prosjektet. Fylkesrådet foreslår at gjenstående midler på 0,3 mill. kroner overføres til Midlene er tenkt brukt til en ny mulighetsanalyse i knutepunkt i Kongsvinger. Belysning av fv 2015 Rena (Fråd-sak 118/15) Fylkesrådet vedtok i sak 118/15 å bevilge 0,95 mill. kroner i tilskudd til finansiering av belysning av fv 215 parsell Glomma bru-fabrikkvegen. 0,5 mill. kroner ble finansiert fra Handlingsprogrammet for fylkesveger (stedsutviklingstiltak) og 0,45 mill. kroner fra fylkesrådets disposisjonspost. Fylkesrådets bevilgning har foreløpig ikke kommet til utbetaling og 0,45 mill. kroner foreslås derfor overført til Statstilskudd uteglemte overføringer (Utdanning) I forbindelse med regnskapsavslutningen 2016 ble det uteglemt overføring av ubrukte øremerkede statlige midler til 2017 for til sammen 1,4 mill. kroner. Dette er knyttet til diverse prosjekter innenfor utdanningsområdet. Det foreslås derfor at 1,4 mill. kroner overføres til 2017 med dekning fra fylkeskommunens mindreforbruk Dette gjelder følgende områder/prosjekter: Institusjonsundervisning Denne aktiviteten får årlig statstilskudd som disponeres sammen med fylkeskommunens egne midler. Ved en feil ble en overføring av ubrukt tilskudd på 3,0 mill. kroner uteglemt i forbindelse med regnskapsavslutningen. For å kunne gjøre midlene tilgjengelig i 2017, foreslås følgende dekning: Uteglemt overføring institusjonsundervisnngen Uteglemt opverføring - ubrukt øremerket statstilskudd For mye overført VGO iht resultatordningen Sum Behov

186 Storhamar videregående skole For skolen ble det uteglemt 3 prosjekter med til sammen 0,2 mill. kroner ved overføring av ubrukte øremerkede midler i forbindelse med regnskapsavslutningen For å kunne gjøre midlene tilgjengelig i 2017, foreslås dekning fra fylkeskommunens overskudd: Prosjektmidler Storhamar videregående skole Økt fysisk aktivitet Erasmus Byggdrifteropplæring Sum Disponering av restoverskudd 4.1 Oppsummering Foruten inndekning av såkalte «MÅ-tiltak» på i alt 4,9 mill. kroner (utsatte tiltak og uteglemte overføringer), foreslås 75,0 mill. kroner av mindreforbruket disponert til følgende tiltak: Disponering av Utgifter Inntekter Netto restoverskudd (nye tiltak) Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter/ (FT-sak 53/16) Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter/ mvakomp (FT-sak 53/16) Overføring til inv.budsjettet (tilbakeføring f.veg.inv) (FT-sak 53/16) Elverum vgs - ombygg.kostn/erstatn.lokaler - ekstrabehov Dekning av reiseutg ifm arkeologiske undersøkelser (Frad-sak 56/16) Økt fylkesvegvedlikehold brutto inkl mva Økt fylkesvegvedlikehold - mvakomp Styrking av bredbåndssatsing avsetn disp.fond Såkornfond avsetn disp.fond Utvikling av høgskoletilbudet avsetn disp.fond Kultur - diverse jubileer i avsetn disp.fond Atlungstad brenneri Økte avviklingskostnader - Musikk i Hedmark Voksenoppplæring - styrking avsetn disp.fond Renholdsprosjektet - videreføring ut året Anno museum - flerkulturell utstilling Sum Av tiltakene i oversikten, foreslås følgende avsatt til egne disposisjonsfond: Disponeringer fra restoverskudd som foreslås avsatt på disposisjonsfond Styrking av bredbåndssatsing Såkornfond Utvikling av høgskoletilbudet Kultur - diverse jubileer i Voksenoppplæring - styrking Sum De ulike tiltakene er nærmere forklart nedenfor:

187 4.2 Dekning av flomskader/fylkesvegnettet i mai 2016 restbevilgning og tilbakeføring av midlertidig omdisponerte midler fra fylkesveginvesteringer (oppfølging av FT-sak 53/16) Store nedbørsmengder i mai 2016 medførte skader på fylkesvegnettet flere steder. Utbedring av skadene etter flommen i mai ble beregnet til 27,2 mill. kroner, hvorav 20,2 mill. kroner var forventet å komme til utbetaling i 2016 og 7,0 mill. kroner i I budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober 2016 ble det bevilget 20,2 mill. kroner til dekning av utgiftene til flommen i 2016 (jf. Ft-sak 53/16). Dette ble finansiert slik: Flomfond, 3,0 mill. kroner Reduksjon fylkesveginvesteringer (midlertidig), 17,2 mill. kroner Det ble videre i FT-sak 53/16 lagt til grunn at en eventuell kompensasjon fra staten tilbakeføres budsjettet for fylkesveginvesteringer. I svarbrev av 7. februar 2017 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på søknad om skjønnsmidler for å dekke kostnader knyttet til flomskadene, fremgår det at Hedmark fylkeskommune ikke får noen kompensasjon. Begrunnelsen er blant annet knyttet til at størrelsen på totalkostnaden per innbygger er for lav til å utløse kompensasjon. Slik regelverket for flomkompensasjon nå er utformet i forslaget til Kommuneproposisjon for 2018, må fylkeskommunenes utgifter knyttet til flom overstige kr 250 per innbygger før det kan søkes om delvis kompensasjon for utgiftene. Dette betyr at skadene på fylkesvegnettet i Hedmark må være i underkant av 50 mill. kroner før det kan søkes om slik kompensasjon. Fylkesrådet er bekymret for dette, spesielt sett i lys av at nylig fremlagt klimaprofil for Hedmark (Norsk Klimaservicesenter, mai 2017) viser at det er økt sannsynlighet for kraftig nedbør, regnflom og jord-, flom- og sørpeskred i Hedmark i årene som kommer. Nedjusteringen av fylkesveginvesteringer med 17,2 mill. kroner var knyttet til følgende forhold: 8,0 mill. kroner i ubenyttede planmidler 4,7 mill. kroner pga. av utbedringstiltak som ikke ble gjennomført (fv 493, Våler grense Kynnberget) 4,5 mill. kroner i besparelse på Sundfloen bru Fylkesrådet foreslår at investeringsbudsjettet for fylkesveger tilbakeføres med 8,0 mill. kroner (brutto inkl mva) knyttet til ubenyttede planmidler i fjor på grunn av forsinkelser i fremdrift og prosjektering. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til fylkesvegvedlikeholdet med 7,0 mill. kroner (brutto inkl mva) til dekning av restarbeidene som er forutsatt gjennomført i Elverum vgs/rehabiliteringsprosjekt leie av erstatningslokaler/ekstrakostnader I forbindelse med rehabiliteringsprosjektet på Elverum videregående skole er det behov for leie av midlertidige erstatningslokaler mens byggeprosjektet pågår. I lokalene må det foretas noe ombygginger og tilpasninger. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er det avsatt totalt 5,8 mill. kroner til dette.

188 Husleien inklusive ombygginger/tilpasninger er blitt noe dyrere enn opprinnelig beregnet. Det forslås å bevilge 0,5 mill. kroner til dekning av ekstrakostnadene i forbindelse med leie av erstatningslokaler. 4.4 Kulturminnevern (reiseutgifter ifm undersøkelsesplikten, Frad-sak 56/16) Fylkesrådet foreslår en styrking av tjenesteområde 42 Kulturvern på 0,2 mill. kroner dekning av reiseutgifter ved reiser ut over 1 ½ times reisetid fra Hamar i forbindelse med undersøkelsesplikten knyttet til arkeologiske registeringer, jf oppfølging av Frad-sak 56/16 om nye statlige retningslinjer. Det forutsettes videre at 0,2 mill. kroner innarbeides i Økonomiplan /Årsbudsjett For å opprettholde mest mulig likebehandling av kostnader for tiltakshavere uavhengig av geografi, ble det Frad-sak 56/16 lagt til grunn at tiltakshavere f.o.m faktureres for reisetid/reisekostnader ved reiser inntil 1 ½ times varighet og at reisetid/reisekostnader ut over 1 ½ times varighet dekkes av fylkeskommunen. Beløp som skal dekkes av fylkeskommunen er beregnet til om lag kr pr år. 4.5 Styrking av rammen til drift/vedlikehold av fylkesveger Fylkeskommunen har ansvar for et stort fylkesvegnett. Dette gir blant annet utfordringer for dekkesituasjonen på deler av vegnettet. Fylkesrådet er opptatt av god kvalitet på hele vegnettet. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv i dette arbeidet, noe som innebærer at man ikke kan fokusere kun på dekkefornying alene. For å forvalte vegkapitalen på best mulig måte og for at levetiden på nye dekker skal bli optimal, må det også fokuseres på forarbeider før dekkelegging. Dette innebærer blant annet at vegfundament og drenering utbedres før nytt dekke legges. I forbindelse med rapporteringen for 2. tertial har Statens vegvesen kommentert at det har oppstått mange dekkeskader etter vinteren. Det er i opprinnelig budsjett satt av 9,6 mill. kroner til reparering av disse skadene, men dette vil antagelig ikke være tilstrekkelig. Fylkesrådet foreslår derfor å øke rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegene i 2017 med 15 mill. kroner. Midlene forutsettes benyttet til forarbeid før dekkelegging og dekkefornying generelt, samt til reparering av skader etter vinteren spesielt. 4.6 Styrket bredbåndssatsing Både teknologi og aktørbildet med hensyn til bredbåndsutbygging har endret seg betydelig de siste årene. Dette medfører andre strategier og annen metodikk for å lykkes. Fylkesrådet ser det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylkeskommunens mobilisering for å utvikle bredbåndstilbudet i Hedmark gir resultater. I fjor ble det sendt 12 søknader om Nkom-midler fra Hedmark, mens det i år sendt 46 søknader og totalt omsøkt 111 mill. kroner i støtte fra Nkom (Total prosjektkostnad på disse prosjektene er estimert til ca. 380 mill. kroner). Fylkeskommunen har i tillegg avsatt egne midler som skal ses i sammenheng med prosjektene og søknadene til Nkom. Fylkesrådet foreslår å bevilge 10,0 mill. kroner fra mindreforbruket i 2016 til å styrke arbeidet med bredbåndsatsingen ytterligere.

189 4.7 Såkornfond Fylkestinget har bedt fylkesrådet utrede muligheten for å etablere et investeringsfond, f.eks. presåkorn- /såkornfond. Mulighetsrommet er under utredning, og innebærer en vurdering av mulighetene for å få på plass et solid finansielt fond. Dette forutsetter samarbeid med andre finansielle aktører. Fylkesrådet foreslår av avsette 30 mill. kroner av mindreforbruket som fylkeskommunens andel. 4.8 Kompetanse utvikling av høgskoletilbudet i Hedmark Fylkeskommunen har satset tungt på å forbedre gjennomføringsgraden i videregående skole. Grepene har først og fremst vært gjennom fokus på kvalitet, og dette har gitt positive resultater. Fylkesrådet er også opptatt av at Høgskolen i Innlandet skal lykkes i sitt arbeid med å få til en god universitetssøknad i løpet av Hedmark har en stor del av sitt næringsgrunnlag knyttet opp mot landbruk. Det gjelder både tradisjonell drift med jord og skog, men også sterke verdikjeder med videreforedling. Næringene som er knyttet til Heidnerklyngen, står også for en svært stor FoU-aktivitet. Fylkesrådet ser det som naturlig å utvikle dette gjennom videre samarbeid mellom klyngen og Høgskolen i Innlandet. Fylkesrådet ønsker å bidra sammen med næringslivet slik at høgskolen i tillegg klarer å ivareta landbruksutdanningen, herunder utviklingen på Blæstad. Fylkesrådet vil også at Høgskolesenteret i Kongsvinger øker sin aktivitet, og at Nord-Østerdal fremdeles har mulighet for et desentralisert høgskoletilbud. Dette vil være et bidrag for utvikling av høgskoletilbudet i Hedmark. Dette vil øke tilgangen til viktig kompetanse for nærings- og samfunnsliv. Fylkesrådet avsetter derfor 5,0 mill. kroner til dette. 4.9 Kultur avsetning av midler til diverse jubileer i 2018 Fylkesrådet avsetter 1,4 mill. kroner til jubileer i 2018 knyttet til kunst- og kulturlivet i Hedmark. Fylkesrådet ønsker spesielt å markere at det er 100 år siden Hans Børli og Vidar Sandbeck ble født. De to forfatternes tekster er en viktig del av Hedmarks kulturarv, som det er viktig å formidle og aktualisere for nye generasjoner Atlungstad Brenneri innvendig videre istandsetting av bygningsmassen I årets tildeling av investeringsstøtte fra Riksantikvaren (RA) har Atlungstad Brenneri fått en positiv behandling med støtte på 3,5 mill. kroner til de investeringsprosjekter som gjenstår på anlegget, herunder nye tak og isolering av tak i Brennerianlegget. Dette har gitt Atlungstad Brenneri en mulighet til å kunne planlegge en innvendig videre istandsetting av bygningsmassen som det er rasjonalt å gjennomføre parallelt med de prosjekter RA finansierer. Dette går på å gjøre lokalene i Brenneriet i stand for helårs drift, bygge heis slik at viktige deler av anlegget får universell tilgjengelighet i tre etasjer, få ventilasjon for helårs bruk og gjøre viktige arealer tilgjengelig for utstillingsvirksomhet knyttet til norsk brenneri- og akevitthistorie. Den delen av prosjektet som Atlungstad Brenneri selv må finne dekning for er under detaljprosjektering med et kostnadsestimat på i alt 4,3 mill. kroner gjennomført i 2017 og sluttført i Store deler av

190 dette kan finansieres ved bruk av selskapets egenkapital, støtte fra Atlungstad Brenneris Venner og økt låneopptak fra Sparebanken Hedmark. For Atlungstad Brenneri er det likevel krevende å få prosjektet i havn. Atlungstad Brenneri har på denne bakgrunn sendt en anmodning til fylkeskommunen om en mulig engangsstøtte på 0,5 mill. kroner. Dette beløpet vil dekke investeringsbehovet til kjøp og installering av heis som vil betjene tre etasjer og vil være avgjørende for å få den samlede nytteeffekt av prosjektet. Det forutsettes at tiltaket gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunen som antikvarisk myndighet. Fylkesrådet støtter søknaden og bevilger 0,5 mill. kroner fra mindreforbruket i Økte avviklingskostnader Musikk i Hedmark I forbindelse med behandlingen av sak vedrørende Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet i Hedmark vedtok fylkestinget at tilskudd til Musikk i Hedmark ikke skulle videreføres fra om med I samme sak ble fylkesrådet gitt fullmakt til å avtale et nøkternt avviklingstilskudd. Fylkesrådet bevilget i oktober 2016 inntil kr 5,5 mill. kroner til avvikling av stiftelsen i Musikk i Hedmark (jf. FRAD-sak 233/16). Beløpet var beregnet ut fra ulike forpliktelser som Musikk i Hedmark hadde. Forpliktelsene viser seg å være høyere enn beregnet og det er behov for en ekstrabevilgning på inntil kr Dette foreslås dekket av fylkeskommunens mindreforbruk for Voksenopplæring Det er stor pågang av voksne i Hedmark som ønsker videregående opplæring, spesielt innen yrkesfaglig programområder. I tillegg er det behov for å gjennomføre realkompetansevurdering av flere voksne med rett som har søkt voksenopplæring og som bør få tilbud i løpet av 2017/18. I 2017 er det planlagt opplæringsløp innen helsesekretær, barne- og ungdomsarbeider, kjøretøy, rørlegger og tømrer. Likevel er det for tiden ventelister for å få tilbud. For å få et god pedagogisk opplæringstilbud og grupper av en viss størrelse, bør tilbudene planlegges med oppstart høsten 2017 for minimum 12 til 18 måneder fordi utdannelsen ofte skal kombineres med arbeid. Derfor bør ekstratilbud som settes i gang høsten 2017 planlegges fullført i løpet av Det foreslås 2,0 mill. kroner til styrking av voksenopplæringstiltak. Midlene foreslås avsatt til disposisjonsfond og tas inn i driftsregnskapet til dekning av tilbud i 2017 og Renholdsprosjektet Det har siden 2016 pågått et arbeid for å profesjonalisere og effektivisere renholdstjenesten i fylkeskommunen. Målsettingen med prosjektet har vært å få en enhetlig og standardisert renholdstjeneste med god kvalitet og effektiv ressursbruk. Renholdsprosjektet skal evalueres sommeren Prosjektet har tatt et stort steg i riktig retning, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før det kan ansees at profesjonaliseringen og effektiviseringen av renholdstjenesten i fylkeskommunen er gjennomført.

191 Effektiviseringsgevinster gjennom dette arbeidet skal komme den enkelte videregående skole til gode. Så langt i prosjektet er det blitt redusert med 3 årsverk innen renhold. I tillegg er det potensiale for ytterligere reduksjon i ressursinnsatsen knyttet til renhold. I opprinnelig 2017-budsjett er det satt av 0,3 mill. kroner til prosjektet. Fylkesrådet foreslår å bevilge ytterligere 0,3 mill. kroner, slik at prosjektet kan videreføres ut Fra 2018 må det ses på hvordan en kan sikre en videreføring av det gode utviklingsarbeidet som er gjort, herunder behovet for etablering av en sentral funksjon som renholdskoordinator (fagkoordinator). Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Anno museum flerkulturell utstilling I samarbeid med fylkeskommunen har Anno museum siden 2015 jobbet for å bygge opp en ny permanent utstilling om kulturelt mangfold. Dette er en utstilling i tilknytning til det flerkulturelle senteret og er forankret i Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Utstillingen skal ferdigstilles i løpet av høsten 2017 I fylkestingsak 35/16 ble det avsatt 1,2 mill. kroner til eget disposisjonsfond til gjennomføring av tiltak i Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Fylkesrådet vedtok i sak 186/16 å bevilge disse midlene til samarbeidsprosjektet med Anno museum for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold. Utstillingen står i fare for å måtte redusere det faglige nivået pga. mindre uttelling hos Norsk kulturråd og Fritt ord enn forventet. Det er likevel et sterkt ønske om å få utstillingen ferdig som planlagt til åpning 24.oktober 2017 (FN dagen). De har derfor anmodet om ytterligere bidrag fra Hedmark fylkeskommune. Samtidig jobbes det også med å få inn andre bidrag. Det samlede budsjettet for utstillingen er på 4 mill. kroner. Det foreslås kr i tilskudd til Anno museum til sluttføring av den flerkulturelle utstillingen. 5. Andre endringer I tillegg til disponering av mindreforbruket for 2016, foreslås følgende endringer: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Jønsberg vgs/internat, økt investeringsramme på 4,0 mill. kroner. Fylkesrådet kommer tilbake med finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018.

192 5.1 Ungdommens fylkesting bruk av skoleringsmidler Ungdommens fylkesting (UFT) arrangerte 10. februar 2017 under overskriften «With You!» en temadag om inkludering og innenforskap (i motsetning til utenforskap). Fokuset var på å gode nærmiljøer. Media har mye fokus på problemer: mobbing, trakassering, psykiske problemer, ekstremisme og spiseforstyrrelser. Derfor satte UFT fokus på hva man kan gjøre for å løse problemene. Det deltok 130 personer fra ungdomsråd, elevråd, ungdomspartier og fylkeskommunens fire råd. Det var også gjester fra medvirkningsorgan for ungdom i fire andre fylker. Konferansens kostnad på kr foreslås dekket av tidligere avsatte midler i balansen for UFT for bruk til skolering. Det gjenstår etter dette kr på dette fondet ( Ungdommens fylkesting skolering). 5.2 Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Omdisponering av eiendomsmidler Det er fylkestinget som vedtar budsjettendringer mellom hovedtjenester. Utgifter til eiendomsskatt for skolebygg er budsjettert under hovedtjeneste 2 sammen med utgifter til bygningsmessig drift, men skal ifølge KOSTRA rapporteres sammen med øvrige forvaltningsutgifter for fylkeskommunens bygg/eiendommer. Disse føres på hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak. Dette gjør det nødvendig å flytte 0,65 mill. kroner fra hovedtjeneste 2 Utdanning (drift/vedlikehold skolebygg) til hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak (eiendomsskatt mm). Etter en gjennomgang av behov foreslås det korrigering av 0,3 mill. kroner knyttet til ordinært vedlikehold og husleie mellom ulike hovedtjenester. Nærmere detaljer fremgår av samleoversikten i kapittel 6 i saksfremlegget. 5.3 Jønsberg vgs/oppgradering internat utvidet investeringsramme Behovet for oppgradering av internatet på Jønsberg ble først omtalt i overordnet plan for videregående skoler, region 3 som ble utarbeidet i Senere er det tilført midler til prosjektet i økonomiplansammenheng. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er investeringsrammen for prosjektet satt til 24,7 mill. kroner. Det ble ikke utarbeidet et forprosjekt for arbeidene som skulle utføres. I stedet ble det utarbeidet et anbudsunderlag som nå har vært ute på konkurranse. Basert på innkomne tilbud, er det nødvendig at prosjektet tilføres 4 mill. kroner for at de mest kritiske oppgraderingene på internatet kan gjennomføres. Ved å øke budsjettrammen med 4 mill. kroner vil man få et bygg som gir gode lokaler for skolen og elevene, og et bygg som er tilgjengelig for alle. Dersom prosjektet må gjennomføres innenfor dagens vedtatte ramme må installasjon av ventilasjonsanlegg i beboelsesrom, nytt og moderne adgangskontrollsystem, samt oppussing av overflater i hyblene utgå. Dette ansees som nødvendige tiltak.

193 Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet foreslår å øke investeringsrammen med 4,0 mill. kroner til 28,7 mill. kroner. I tillegg tilkommer 1,0 mill. kroner fra midler til brannforebyggende tiltak, og 2,66 mill. kroner fra midler til universell utforming (jf. FT-sak 4/16). Samlet disponibel ramme er på 28,4 mill. kroner, inklusiv kostnader for nytt skifertak (som er skiftet). Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Oversikt over budsjettendringene Følgende oversikt viser fylkesrådets forslag til budsjettjusteringer 2017, jf denne sak:

194 Driftsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utgift eller økt inntekt Utgift Inntekt Bruk av ubundet disposisjonsfond i driftsbudsjettet 9 Finanstjenester Tilbakeholdt i fond for evt. disp i Øk.plan Finanstjenester Merforbruk virksomheter Storsteigen vgs 2 Utdanning Midt-Østerdal vgs 2 Utdanning Trysil vgs 2 Utdanning Utsatte tiltak Ladestasjoner elbiler, tilskuddsmidler 7 Samferdsel Godstransport - gjenstående midler 7 Samferdsel Fråd-sak 118/15 - Belysning fv 2015 Rena 7 Samferdsel Uteglemte overføringer av statstilskudd VGO - Institusjonsundervisning 2 Utdanning Storhamar vgs - 3 prosjekter 2 Utdanning Oppfølging FT-sak 53/16 Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter 7 Samferdsel Fylkesvegvedlikehold, flomutgifter - mva 7 Samferdsel Økt overføring til invbudsj (tilbakeføring fylkesveginv/flom) 9 Finanstjenester Oppfølging av Frad-sak 56/16 Dekning av reiseutg ifm arkeologiske undersøkelser 4 Samfunn, plan og miljø Elverum vgs/inv.prosjekt Ombyggingskostn/erstatn.lokaler - ekstrabehov 2 Utdanning Disponering av restoverskudd/nye tiltak Økt fylkesvegvedlikehold 7 Samferdsel Økt fylkesvegvedlikehold - mva 7 Samferdsel Økt bredbåndssatsing 6 Næringsutvikling Såkornfond 6 Næringsutvikling Utvikling av høgskoletilbudet 6 Næringsutvikling Kultur - diverse jubileer i Kultur Atlungstad brenneri/videre istandsetting bygningsmasse 4 Samfunn, plan og miljø Økte avviklingskostnader - Musikk i Hedmark 5 Kultur Voksenoppplæring - styrking 2 Utdanning Renholdsprosjektet - videreføring ut året 1 Sentraladm./fellestiltak Anno museum - flerkulturell utstilling 5 Kultur Andre budsjettendringer/omdisponeringer UFT/skolering, temadag om inkludering (bruk av bundet fond) 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 2 Utdanning EID - Flytting av busjettmidler/eiendomsskatt 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 1 Sentraladm./fellestiltak EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 2 Utdanning EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 3 Tannhelse EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 3 Tannhelse EID - omdisponering av vedlikeholdsmidler 5 Kultur EID - omdisponering av husleiemidler 2 Utdanning EID - omdisponering av husleiemidler 4 Samfunn, plan og miljø Sum endringer i driftsbudsjettet Netto endring 0

195 Investeringsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utg. eller økt inntekt Utgift Inntekt Fylkesveger - tilbakeføring midlertidig omdisponering i 2016 Planleggingsmidler 0 Investering og finansiering Planleggingsmidler - mva 0 Investering og finansiering Økt overføring fra driftsbudsjettet (tilbakeføring fylkesveginv) 0 Investering og finansiering Økt mva-refusjon/fylkesveginvesteringer 0 Investering og finansiering Jønsberg vgs/internat - økt investeringsramme 0 Investering og finansiering 1) Sum endringer i investeringsbudsjettet Netto endring 0 1) Forslaget innebærer godkjenning av økt prosjektramme med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner. Prosjektet ferdigstilles i 2018 og en vil komme tilbake finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018

196 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 95/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2751 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

197 Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

198 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 37/17 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 17/2751 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer Behandling: Terje A. Hoffstad (A) fremmet slikt forslag: Nytt kulepunkt under punkt 3. HTU sitt merforbruk (kr ) for 2016 på Trygt hjem ordningen dekkes inn. Avsetning til disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. Bård Sødal Grasbekk (MDG) fremmet slikt forslag: Udisponert mindreforbruk på kr disponeres til utbygging av Gang- og sykkelveg langs Kjonerudvegen fra E6 til Stensbakk vegen. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Hoffstad enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Sødal Grasbekk falt med 9 mot 1 stemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

199 I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond. Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester HTU sitt merforbruk (kr ) for 2016 på Trygt hjem ordningen dekkes inn. Avsetning til disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. Saken legges fram for fylkestinget med John Magne Pedersen Tangen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

200 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 37/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2751 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjustering Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk i 2016 og andre endringer Behandling: Bård Sødal Grasbekk (MDG) foreslo følgende tillegg til innstillingen: Udisponert mindreforbruk på kr disponeres til utbygging av Gang- og sykkelveg langs Kjonerudvegen fra E6 til Stensbakkvegen. Votering: Grasbekk sitt forslag fikk en stemme, og ble dermed ikke vedtatt. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkeskommunens regnskap for 2016 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 90,9 mill. kroner. Dette mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2016 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. For 2016 er det 3 videregående skoler som har et resultat med merforbruk/overskridelse på til sammen vel 1,0 mill. kroner. Hele overskridelsen må dekkes ved reduksjon av skolenes driftsbudsjetter for Dette øker samlet beløp til disponering tilsvarende. Samlet beløp til disponering er etter dette 91,9 mill. kroner. I tråd med premissene i saksutredningen godkjenner fylkestinget disponering av 79,9 mill. kroner i 2017: Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

201 Disponering av fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto overskudd i 2016: Fylkeskommunens mindreforbruk i Uttrekk/vgs med merforbruk - økt beløp til disponering Disponering: Utsatte tiltak fra Feilaktig trukket inn øremerket statstilskudd Disponering av restoverskuddet/nye tiltak Sum disponering Sum udisponert mindreforbruk Resterende beløp på 12,0 mill. kroner holdes tilbake i ubundet disposisjonsfond. Når det gjelder disponeringen av mindreforbruket, gis fylkesrådet fullmakt til å disponere foreslåtte avsetninger til fond på i alt 48,4 mill. kroner iht. angitte beløp og tiltak som vist i saksfremleggets pkt Et sammendrag av alle endringer er vist i saksfremleggets kapittel Fylkestinget godkjenner at investeringsrammen for oppgradering av internatet på Jønsberg videregående skole økes med 4,0 mill. kroner fra 24,7 til 28,7 mill. kroner (kapittel 5.3). Arbeidene vil starte opp vår/sommer 2017 og er planlagt ferdigstilt til skolestart Fylkesrådet kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner øvrige endringer slik de er fremstilt i saksfremleggets kapittel 5.1 og 5.2 knyttet til: Ungdommens fylkesting bruk av tidligere avsatte midler på bundet driftsfond (skoleringsmidler) Diverse omdisponeringer mellom hovedtjenester HTU sitt merforbruk (kr ) for 2016 på Trygt hjem ordningen dekkes inn. Avsetning til disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

202 Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

203 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Saken gir en oversikt over fylkesrådets vurderinger av strategier og økonomiske rammer for kommende økonomiplan for perioden Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 skal endelig vedtas av fylkestinget i desember Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Den demografiske utviklingen generelt og synkende elevtall i videregående skoler spesielt - Gjennomføring i videregående opplæring - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Samfunnsutfordringene blir i økende grad grenseoverskridende, både geografisk, organisatorisk og faglig. For å oppnå gode resultater innen grenseoverskridende oppgaver som for eksempel næringsutvikling, folkehelse og klima er det avgjørende viktig med helhetlig og samordnet innsats fra flere aktører. Fylkesrådet er derfor opptatt av å utvikle og styrke rollen som samfunnsutvikler og samarbeidet med kommuner og regionalt partnerskap om å skape et bedre Hedmark. I dette perspektivet blir arbeidet med å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn viktig, sammen med koordinering av offentlig innsats og virkemiddelbruk. Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå selv om redusert elevtall gir noen utfordringer. De tiltak som gjennomføres knyttet til endring i tilbudsstrukturen vil være styrt av at det er kvaliteten i opplæringstilbudet som tillegges størst vekt. God kvalitet er en viktig forutsetning for å oppnå høy gjennomføring i videregående opplæring. Vei, jernbane og digital infrastruktur er viktig for utvikling av arbeidsplasser i regionen. I tillegg er digital infrastruktur grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. Fylkeskommunens mobilisering for å utvikle bredbåndstilbudet i Hedmark gir nå resultater. Mens det i fjor ble sendt 12 søknader for Nkom-midler fra Hedmark, har kommunene i år grepet muligheten og sendt hele 46 søknader. Hedmark har utfordringer knyttet til forfall på fylkesvegnettet. I forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (2023) har det vært sterkt fokus på tiltak som vil bedre statusen på fylkesvegnettet. Det foreslås, innenfor de økonomiske rammene, konkrete grep for å bedre forfallssituasjonen.

204 Hedmark har med sin demografiske sammensetning og relativt lave utdanningsnivå utfordringer knyttet til både kompetanse og arbeidsplassutvikling. Det er derfor viktig å jobbe for å tiltrekke seg yngre mennesker for å gi et bedre befolkningsmessig grunnlag for et framtidig og levedyktig Hedmark. I dette perspektivet er det blant annet viktig med digital infrastruktur, nærhet til fagmiljøer, karrieremuligheter, knutepunkt og sosiale arenaer. Tilpasning til klima- og miljøutfordringene vil kreve omstilling innen mange områder. Her er det langsiktig og strategisk arbeid som vil gi resultater. Viktige verktøy for å få til det «det grønne skiftet» i Hedmark er energi- og klimaplanen, regional samferdselsplan, strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland og bioøkonomistrategien for Hedmark og Oppland. Hedmark har ambisjon om å være landets ledende bioøkonomiregion. Fylket har ressurser og kompetanse til å ta denne rollen. Fylkesrådet er opptatt av å bruke fylkeskommunens økonomiske rammer mest mulig effektivt. Eventuelle frigjorte midler vil kunne brukes til å styrke det fylkeskommunale tjenestetilbudet til innbyggerne. Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom. Noe av det økte økonomiske handlingsrommet foreslår fylkesrådet å bruke på å redusere gjenstående rammekutt på driftsområdene knyttet til nytt inntektssystem. Vurderinger og forslag til bruk av eventuelt øvrig disponibelt handlingsrom vil fylkesrådet ta med seg i det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet vil ha fokus på å utnytte det økonomiske handlingsrommet slik at det gir best mulig måloppnåelse.

205 1. Innledning og bakgrunn Det legges i denne saken frem fylkesrådets vurderinger av de viktigste strategier og tiltak som ønskes prioritert i neste planperiode. I denne saken vil det også bli orientert om økonomiske rammebetingelser etter regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017 som ble lagt frem 11. mai Saken vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett høsten 2017, og Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil bli endelig vedtatt av fylkestinget i desember Følgende grunnlagsdokumenter er lagt til grunn for vurderingene i denne saken: Fylkesrådets politiske plattform «Samarbeidserklæingen» Regional planstrategi Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Andre overordnede styringsdokumenter for de ulike tjenesteområdene Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 217 og Kommuneproposisjonen for 2018 Stortingsproposisjon om ny fylkesinndeling Ny inndeling av regionalt folkevalgt organ (Prop. 84 S ( )) Disse dokumentene vil gi føringer på prioriteringer, mål og satsinger som skal innarbeides i Økonomiplan /Årsbudsjett Status for fylkeskommunen Fylkeskommunen har gode resultater innen alle tjenesteområdene. Innen tannhelse er Hedmark i front og fortsetter å levere landets beste tannhelse for barn og ungdom. Innen utdanning har det de siste 10 årene vært en veldig positiv utvikling i andelen som fullfører og består videregående opplæring. Dette er resultater av målrettet og systematisk arbeid gjennom mange år. Kunst- og kulturlivet i Hedmark er mangfoldig og når ut til et bredt spekter av befolkningen, både geografisk og aldersmessig. Dette er viktig for å skape «det gode liv» i Hedmark. Fylkesrådet er optimistiske mht. næringsutvikling i Hedmark. Det er potensielle vekstmuligheter i alle fylkets regioner. Det iverksettes mange gode programmer, prosjekter og tiltak rundt om i fylket, og fylkeskommunen bidrar med støtte og samordning til alt det gode arbeidet som foregår. Det er store samferdselsinvesteringer i Hedmark fra statens side. Dette er blant annet et resultat av mange års innsats og påvirkning overfor sentrale myndigheter. Fylkesrådet har tro på at dette vil bidra positivt for næringslivet og for befolkningsutviklingen i fylket. Videre har det vært en god utvikling av antallet kollektivreiser i Hedmark de siste årene. Antall kollektivreisende har siden 2012 økt med hele 26 prosent. I tillegg er klimagassutslippene fra bussene mer enn halvert de siste to årene (fra til tonn CO 2-ekvivalenter). Fylkestinget skal i juni 2017 vedta fylkeskommunens egne satsinger innen samferdselsområdet de neste fire årene, uttrykt gjennom

206 hhv. Handlingsprogram for fylkesveger (2023) og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådets politiske plattform «Samarbeidserklæringen» Fylkesrådets politiske plattform for «Samarbeidserklæringen» - bygger på følgende fire satsingsområder som fylkesrådet skal jobbe politisk med i årene fremover: Grønt skifte - utvikling av den nye bioøkonomien Ungdom er framtida. Kultur for læring - nøkkel for vekst og utvikling i Hedmark God infrastruktur - en nøkkelfaktor for utvikling Det gode liv - kultur, idrett og folkehelse Fylkesrådet har satt seg følgende mål for perioden , sortert under de respektive satsingsområdene: Hedmark skal lede an i det grønne skiftet og har mål om å bli klimanøytralt i Heve andelen som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent. Økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. God samfunnsutvikling er avhengig av den enkeltes innsats og samfunnets evne og vilje til samarbeid. Fylkeskommunen som samfunnsutvikler handler i stor grad om å samarbeide med andre; med offentlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre grupper i samfunnet. Saker/prosesser som er strategisk viktig for fylkesrådet å jobbe politisk med fremover med tanke på regional utvikling: Sykehusstrukturen i Innlandet. Utviklingen innen helse og medisin går fort. Det er viktig at Hedmark og Innlandet er godt rustet for å ta del i denne utviklignen. I den sammeneheng er nå avklaring av fremtidg sykehusstruktur viktig. Sykehus er også viktig med tanke på kompetanse, arbeidsplasser og FoU. Det vises til høringsuttalelse i april Høyskole/universitet. Å være en aktiv pådriver for utviklingen av et framtidsrettet høgskoletilbud/universitetstilbud i fylket og Innlandet er sentralt for fylkesrådet. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Framover vil arbeids- og næringslivet oppleve en omfattende omstilling, hvor rett og nok kompetanse vil være et sentralt virkemiddel. Planen vil bli et viktig redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket, og skal være ferdig i løpet av Forsvaret. Det er viktig for den nasjonale sikkerheten å ha et fremtidsrettet og troverdig forsvar. De virksomheter forvaret har i Hedmark er viktige for å bygge kompetanse og bidra til fremtidig forsvarsevne. Det er viktig at fylkeskommunens aktivitet følger opp arbeidet for det framtidige forsvaret. Det jobbes aktivt med dette i forhold til landmaktutredningen. Nasjonal Transportplan Fylkesrådet har drevet aktivt påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Fylkesrådet deltok i NTP-høring 28. april 2017 med tydelig krav om full InterCity-utbygging gjennom Hamar i

207 2024 og fram til Lillehammer i 2030, i tillegg til fullføring av E16 Kløfta-Kongsvinger. Fylkesrådet vil fortsette arbeidet for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av flomsituasjoner. NTP behandles av Stortinget 19. juni Handlingsplan for fylkesveger ( (23)): Planen har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende. I samarbeid med aktuelle aktører skal det utarbeides strategi for digital infrastruktur, og vurdere omfang og type infrastruktur som bør etableres i forbindelse med fylkesveger. Handlingsplanen skal vedtas av fylkestinget i juni Fylkesrådet arbeider videre for å få et løft for fylkesvegene og mulighet til å ta inn vedlikeholdsetterslepet. Tiltaksplan for Hedmark Trafikk ( ): Fylkesrådet fortsetter satsing på kollektivtilbudet. Tiltaksplanens satsingsområder er rutestruktur og helhetlig reisekjede, det grønne skiftet, informasjon og marked standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger, å lære folk i Hedmark å reise kollektivt. Forslag til tiltaksplan skal vedtas av fylkestinget i juni Fylkesrådet jobber for å bli en del av belønningsordningen for bedre kollektivtransport som ligger i regjeringens NTP-forslag. Rovdyrforvaltningen: Fylkestinget har sammen med fylkestinget i Oppland en klar uttalelse i forhold til konflikten mellom ulv og lokalsamfunn våren Fylkesrådet har fulgt opp denne blant annet gjennom deltakelse i høring. Det er viktig for å sikre både livskvalitet, næring og friluftslivsinteresser at ulveforliket i Stortinget med senere oppfølgende vedtak nå blir gjennomført. Bioøkonomi fylkesrådet vil arbeide for at Innlandet ligger i førersetet for det grønne skiftet. Felles fylkesting med Oppland vedtok Bioøkonomistrategi for Innlandet en næringsstrategi med handlingsplan. Den har fem hovedinnsatsområder: Kunnskap og kompetanse, marked og konkurransekraft, biologiske ressurser og returstrømmer, samarbeid, og synliggjøring og kommunikasjon. I handlingsplanen er innsatsområdene og tilhørende strategier svart opp med tiltaksområde, tiltak og ansvarsfordeling/samarbeidspartnere. Fylkesrådet jobber videre for å befeste Innlandet som nasjonalt kraftsenter for bioøkonomi. Skole- og tilbudsstruktur: Elevtallet i Hedmark faller drastisk samtidig som rammeoverføringene fra staten reduseres. Fylkesrådet har utredet justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående skoler i Hedmark. Fylkestinget vedtok i april 2017 at ingen skole skal legges ned. Det ble vedtatt å innføre normtall for minste antall elever før et tilbud igangsettes. Normtallet settes til ni elever på yrkesfag og 18 elever på studieforberedende. Vedtaket medfører tilpasning av skoletilbudet opp mot elevtallet, og det blir omstillinger i skoleåret 2017/2018 grunnet elevnedgang. Energi- og klimaplan: Fylkesrådet skal jobbe videre med årlige prioriteringer med konkrete mål. Fylkestinget har gitt rom for mulige nye tiltak og prioriteringer fordi ny kunnskap og utvikling åpner nye muligheter. Fylkesrådets årlige rapportering skal synliggjøre måloppnåelsen for de prioriterte tiltak og aktiviteter i handlingsdelen sektorvis. Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen: Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen. Det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. En felles areal- og transportstrategi bør legge til rette for en samordnet utvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bor- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Statlige arbeidsplasser: Fylkesrådet vil aktivt støtte opp om arbeidet for at fylket kan få flere statlige arbeidsplasser av de om vurderes flyttet ut av Oslo.

208 1.3 Regional planstrategi Regional planstrategi for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget oktober 2016, og er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Den regionale planstrategien formidler de regionale utfordringene, som grunnlag for prioriteringer av regionale planer, og angir medvirkning og oppfølging fra de regionale statsetatene. Planstrategien forholder seg ogsa til de nasjonale forventningene til regional planlegging. Departementet har ingen merknader til planstrategien.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fylkestinget la til grunn at ny regional planstrategi bygger på hovedelementene i forrige planstrategi ; attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling og infrastruktur. I tillegg rettes fokus mot utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distriktsog byregioner. Regional planstrategi er et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark. Den gir et innblikk i de største utfordringer og muligheter i fylket. Disse gjenspeiles i de fire hovedsatsingsområdene, som igjen skal bidra til å nå den overordnede ambisjonen i planstrategien; å lede an i det grønne skiftet. Hovedsatsingsområdene er et svar på utfordringer og muligheter: Økt verdiskapning og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionens utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Gjennom et bredt utviklingssamarbeid skal Hedmark ta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien. 2. Regional utvikling 2.1 Rollen som samfunnsutvikler Samfunnsutviklerrollen innebærer å ta ansvar for å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region. Det handler om summen av innsats rettet mot områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I forbindelse med regionreformen fremheves videreutvikling av samfunnsutviklerrollen som den viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar en mer aktiv og større rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. Rollen som samfunnsutvikler handler om å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere ulike aktører, og samordne innsats og virkemiddelbruk for å nå fastsatte mål. Regional

209 planlegging med omforente mål og tiltak for utvalgte områder er derfor det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det bringer aktører sammen, og ulike interesser avveies mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Det er viktig at fylkeskommunen jobber i ulike partnerskap med andre sentrale aktører. Dette for sammen å gjennomføre tiltak som kan bidra positivt i forhold til utvikling av hele Hedmark. Samhandling er en utfordrende og ressurskrevende arbeidsform. Fylkeskommunens forsterkede rolle som samfunnsutvikler forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kompetanse og ressurser til å bidra inn i sentrale prosesser ute i regioner og kommuner. For fylkesrådet er det viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, i tillegg til å videreutvikle samarbeidet med kommunene, regionrådene og næringslivet. 2.2 Regionreformen Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå Med bakgrunn i Stortingets vedtak om å videreføre tre forvaltningsnivå, foreslo regjeringen i Meld. St. 22 ( ) at 19 fylkeskommuner i landet skulle reduseres til ca. ti. Stortingsflertallet støttet dette og ønsket endring parallelt med kommunereformen. Meld. St. 22 ble behandlet i Stortinget juni I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, som er en oppfølging av Stortingets vedtak fra juni 2016, foreslår regjeringen ny fylkesinndeling og nye oppgaver til de nye regionene. Forlaget innebærer en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Fylkestingene i Hedmark og i Oppland har begge vedtatt å fortsette som eget fylke. 2. mai ble det avholdt høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen vedrørende Prop. 84 S. Hedmark fylkeskommune deltok i høringen med tydelig budskap om mangelen på oppgaveoverføring fra statlig til regionalt nivå. I tillegg advares det mot å flytte tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunene. Prop. 84 S skal behandles i Stortinget 8. juni 2017, og nye regioner og kommuner skal tre i kraft fra 1. januar Nye oppgaver Av nye oppgaver som regjeringen foreslår overført til regionalt folkevalgt nivå er blant annet tilskuddsmidler innen landbruket, midler til kulturinstitusjoner (Ringsakeroperaen for Hedmark sin del), flere friluftslivoppgaver og kulturminneoppgaver. Det foreslås en videre utredning av en egen fylkeskommunal vegadministrasjon, flere oppgaver på kulturområdet og en forsterket rolle i kompetansepolitikken. Med reformen ønsker regjeringen også å styrke regional planlegging som virkemiddel for utvikling av regionale fortrinn blant annet ved økt samarbeid med staten og å se sektorer bedre i sammenheng. Ekspertutvalg vurdering av ytterligere oppgaver til regionene Etter vedtak om ny fylkesinndeling i Stortinget, vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene.

210 Nytt inntektssystem Endringer i fylkesinndeling og nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå innebærer at inntektssystemet bør bli tilpasset den nye strukturen. Det er signalisert at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for Engangskostnader ved fylkessammenslåinger Det legges opp til at det vil bli utbetalt 15 mill. kroner i engangskostnader per fylke som inngår i en fylkessammenslåing. Gjennomgang av statens regionale strukturer Regjeringen har foreslått en ny inndeling av fylkesmannsembetene, gjeldende fra 1. januar Herunder er Hedmark besluttet slått sammen med Oppland. Fylkesmannsembetet skal ha én lokalisering, og fylkesrådet har her foreslått Hamar. Regjeringen melder i proposisjonen at det også vil bli tatt en gjennomgang av andre statlige virksomheter Prop. 71 L ( ) om overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Helse- og omsorgsdepartementet la 31.mars 2017 frem Stortingsproposisjon 71 L «Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.).» Det foreslås at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene fra 1. januar Et stort flertall av høringsinstansene (ca. 90) går imot å overføre det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunene. Lovforslaget skal behandles av Stortinget våren 2017 og det forventes en avstemming ca. 8. juni vedrørende om stortingsflertallet ønsker at tannhelsetjenesten endelig skal overføres til kommunene etter 1. januar Innlandsutvalget oppfølging av rapporten Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Deres oppgave var å se på mulighetene for vekst i Innlandet. I rapporten foreslås det at innsatsen bør konsentreres om områder der Innlandet kan ta en ledende rolle, først og fremst nasjonalt, men også internasjonalt. Områder som ble pekt ut i utvalgets rapport som særskilte næringssatsinger i Innlandet med stort potensial for vekst og verdiskaping var: Bioøkonomi Innlandet i førersetet for det grønne skiftet Industri Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge Reiseliv Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter Informasjonssikkerhet Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor informasjonssikkerhet Spill og underholdning Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet Innovasjon i offentlig sektor Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og forbedringsarbeid innen offentlig sektor

211 Fylkesrådet er av den oppfatning at utvalgets rapport gir en god retning for prioritering. I felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner i april 2016 ble det lagt frem forslag til mandat for samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, særlig knyttet til oppfølging av Innlandsutvalgets rapport. Mandatet ble vedtatt i FT-sak 73/16. Fylkeskommunenes og fylkesmennenes samarbeid om oppfølging av innlandsrapporten vil etter fylkesrådets oppfatning kunne styrke Innlandets posisjon overfor nasjonale myndigheter. Fylkesrådet er særlig opptatt av at Innlandet framstår som en sterk og målrettet region med én felles stemme i saker med stor betydning for Innlandets utvikling. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner for oppfølgingsarbeidet. I henhold til mandatet skal arbeidet pågå i perioden Økonomiske rammebetingelser Dette kapittelet omfatter viktige signaler for fylkeskommunen i regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018 og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan forventes å gi Regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018 Regjeringen la 11. mai 2017 fram Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017, jfr henholdsvis Prop. 128 S ( ) og Meld. St. 2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Det er i denne saken i hovedsak fokusert på kommuneproposisjonen 2018 og det økonomiske opplegget for Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 som legges frem i oktober Det økonomiske opplegget for 2018 Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner for kommunesektoren samlet. Eventuelle merkostnader knyttet til den demografiske utviklingen (2,2 mrd. kr) og anslåtte økte pensjonskostnader (0,35 mrd. kr) må dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Av realveksten i frie inntekter legger regjeringen opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner. Av denne veksten skal 0,1 mrd. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene i forbindelse med ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje fra 2018.

212 Inntektsveksten for 2018 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2017 i revidert nasjonalbudsjett Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune Den anslåtte realveksten i frie inntekter i 2018 til fylkeskommunene på 0,3 mrd. kroner er i kommuneproposisjonen ikke fordelt på fylkeskommunene. Dette vil bli gjort i forbindelse med statsbudsjettet 2018 som kommer til høsten. Hedmark fylkeskommune vil ikke få noe av styrkingen på 100 mill. kroner knyttet til ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje. Det innebærer at de økonomiske konsekvensene er knyttet til den øvrige veksten i frie inntekter på 200 mill. kroner. Foreløpige beregninger Med en forutsetning om at mellom 3,5-4 % av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene kommer til Hedmark, vil dette kunne gi en realvekst på om lag 7-8 mill. kroner fra 2017 til 2018 (regnet fra nytt nivå etter RNB-2017). Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. Erfaringsmessig har Hedmark en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet knyttet til den varslede realveksten vil kunne bli noe lavere enn dette. 3.2 Vurdering av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom Økonomiske styringsparametere For å legge rammer og premisser for økonomiplanleggingen og budsjettarbeidet er det i gjeldende økonomiplan og budsjett for lagt til grunn å ha fokus på følgende sentrale nøkkeltall: Netto driftsresultat Gjeldsgrad (gjeldsbelastning, egenfinansiering, renter/avdrag) Disposisjonsfond Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Fokus på disse nøkkeltallene vil også gjøre det lettere å se drift og investeringer i en helhetlig sammenheng. Intensjonen med slike handlingsregler er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De vil også være et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Grunnlaget for figurer og beskrivelser i dette punktet, er basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2016.

213 Netto driftsresultat Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune har ligget godt over dette nivået de siste årene, med henholdsvis 7,4 % i 2014, 9,0 % i 2015 og 7,4 % i ) Netto driftsresultat 2016 i % av driftsinntekter 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,5 2,1 5,8 6,1 6,4 6,5 6,9 7,0 7,1 7,4 7,6 3,9 4,1 4,3 4,7 2,9 3,1 8,2 Landet u/oslo (5,0 %) I forbindelse med arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil fylkesrådet planlegge med et netto driftsresultat rundt 4 prosent. Gjeldsgrad Hedmark fylkeskommunes lånegjeld var ved utgangen av 2016 på 1.753,6 mill. kroner. Det har vært moderat økning i gjeldsnivået de siste årene selv med store skoleprosjekter som Ringsaker og Elverum, noe som skyldes bruk av en stor andel ubrukte lånemidler i 2016 og høy egenfinansiering av investeringer. Langsiktig gjeld For kommunesektoren blir det ofte antydet at langsiktig lånegjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) ikke bør overstige 70 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommunes gjeldsbelastning i 2016 var på 57,2 %. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Langsiktig gjeld 2016 i % av driftsinntekter 79,7 79,8 81,6 83,8 88,5 89,0 92,4 92,5 42,8 46,8 47,3 50,5 52,1 57,2 64,6 69,2 116,9 119,0 Landet u/oslo (76,6 %) Dette er lavere enn planlagt og skyldes i hovedsak endret fremdrift for byggeprosjekter og lavere investeringsvolum enn opprinnelig forutsatt for fylkesveger. Bruk av en stor andel ubrukte lånemidler reduserte dessuten behovet for nye låneopptak betydelig. I gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er det samlede gjeldsnivået beregnet å øke til i underkant av 75 % ved utgangen av 2020.

214 Egenfinansiering av investeringer Fylkeskommunen ligger høyt i bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer i forhold til landet for øvrig. Det at vi ligger høyt på denne indikatoren har sammenheng med det høye netto driftsresultatet. Fylkeskommunens driftsoverskudd i stor grad er blitt benyttet til finansiering av investeringer. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,3 1,1 1,2 1,3 Overføring fra drift til investering i 2016 % av driftsinntektene 2,0 2,1 2,3 2,7 2,7 2,8 2,9 3,2 3,2 3,6 4,4 4,7 5,8 5,8 Landet uten Oslo (2,7 %) Behovet for egenfinansiering må vurderes i forhold til planlagt gjeldsbelastning og rentebelastning. Renteeksponering Deler av den langsiktige gjelden er knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster fylkeskommunens økonomi. Dette skyldes blant annet at fylkeskommunen har utlån til andre (les: Hedmark fylkeskraft og Eidsiva energi). Staten gir tilskudd til dekning av renteutgifter på investeringer innenfor rentekompensasjonsordningen for transporttiltak. I tillegg har fylkeskommunen likviditet (bankinnskudd og plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden. Ved å korrigere for dette disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert fylkeskommunen faktisk er for en endring i rentenivået. Netto renteeksponering 2016 i % av driftsinntekter 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-4,6 3,9 5,5 9,1 10,5 10,9 13,2 19,1 25,2 36,3 39,3 42,7 43,0 47,9 51,8 59,3 74,2 84,9 Landet u/oslo (35,3 %) Fylkeskommunen har god likviditet. En renteendring på lånesiden vil normalt også gi endret rente på likviditetsbeholdningen. Sammen med rentekompensasjonsordningene fra staten og fastrente på deler av lånemassen, gir dette en god rentesikring. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til renteøkninger. Nye låneopptak vil dessuten øke avdragsbelastningen. Det vil i planleggingen være fornuftig å operere med en rentemargin som ligger noe høyere enn gjeldende markedsrente. I Økonomiplan er det de to første årene lagt til

215 grunn en rente ca. 0,5 prosentpoeng over oppnådd gjennomsnittlig lånerente foregående regnskapsår, med årlig økning på 0,5 prosentpoeng de to siste år i planperioden. I kommende planperiode legges det opp til tilsvarende renteprofil. I forslag til NTP foreslås det at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak vil bli videreført, og det er lagt til grunn om lag 2,8 mrd. kroner i planperioden. Disposisjonsfond Disposisjonsfond inngår i fylkeskommunens likviditet og er i utgangspunktet disponible midler som kan benyttes til å dekke både drifts- og investeringsutgifter. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Det legges ofte til grunn at disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond som sammen med mindreforbruket i 2016 utgjorde 14,5 % av driftsinntektene. Disp.fond og mindreforbruk 2016 i % av driftsinntekter 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1,7 3,9 4,5 6,4 7,1 8,3 9,9 10,0 10,4 11,2 12,0 13,4 14,5 16,3 16,4 17,2 19,7 21,7 Landet u/oslo (8,0 %) Hedmark har i 2016 disposisjonsfond på til sammen 352,6 mill. kroner i tillegg til et udisponert mindreforbruk på 90,9 mill. kroner. Midlene er i utgangspunktet disponible, men kan likevel være knyttet til bestemte formål. Blant annet avsetter Hedmark fylkeskommune hele premieavviket i disposisjonsfond hvert år knyttet til pensjonsordningene i Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse, mens nedbetalingen skjer over 7 år. Dette akkumulerer fondsmidler over tid (vel 166 mill. kroner pr. 2016) og sikrer oppfylling av fremtidige forpliktelser. Dersom den økonomiske situasjonen gjør det nødvendig å låne av disse avsetningene, må midlene senere tilbakeføres. Andre fondsmidler vil kunne omdisponeres til nye formål gjennom fylkestingsvedtak bl.a. til finansiering av investeringer og derved redusert behov for låneopptak.

216 3.2.2 Økt økonomisk handlingsrom Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom enn tidligere antatt og lagt til grunn - blant annet i lys av følgende forhold: Lav gjeldsgrad sammenlignet med andre Lav andel gjeld som er utsatt for rentesvingninger (lav renteksponert gjeld) Høy andel egenfinansering av investeringer Høyt netto driftsresultat - flere år på rad Høy andel disposisjonsfond Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger videreføres, jf. NTP Planlagt med høyere rente enn faktisk rente (justert fra 2017) Økt tapskompensasjon med 3,4 mill. kroner fra 2017 (vedtatt statsbudsjett 2017) Noe av det økte økonomiske handlingsrommet foreslår fylkesrådet å bruke på å redusere gjenstående rammekutt på driftsområdene knyttet til nytt inntektssystem se kap 3.4. Vurderinger og forslag til bruk av eventuelt øvrig disponibelt handlingsrom vil fylkesrådet ta med seg i det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringer og finansiering Byggeprosjektene ved Ringsaker- og Elverum videregående skole er de to store pågående prosjektene i planperioden Vedtaket i FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstrukturen, vil kunne aktualisere nye skoleinvesteringsbehov og eventuelle tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunens bygningsmasse. Avslutning av gjeldende handlingsprogram for fylkesveginvesteringer ( ) og ramme for nytt handlingsprogram ( ) er hensyntatt for årene i gjeldende økonomiplan og vil bli videreført. For drift og vedlikehold vil det også kunne være aktuelt å vurdere tiltak knyttet til vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. I Økonomiplan er egenfinansieringen i perioden redusert fra 144 til 111 mill. kroner, basert på en bl.a. på grunn av rammekutt knyttet til nytt inntektssystem. Samlet lånegjeld og investeringsprogrammet i fylkeskommunens økonomiplan, vil sammen med forutsetninger knyttet til egenfinansiering (driftsmidler og fond) og renteutvikling, påvirke fylkeskommunens handlingsrom på investeringssiden. Også veksten i fylkeskommunens frie inntekter (skatt/rammetilskudd) vil være en faktor i denne sammenheng. Ut fra en vurdering av fylkeskommunens økonomi i forhold til handlingsregler for resultat, gjeld og fond, de sikringstiltak som er lagt til grunn i økonomiplanarbeidet (rentenivå, egenfinansiering) og forutsatt realvekst i frie inntekter, vil Hedmark fylkeskommune kunne tåle en gjeldsgrad noe over landsgjennomsnittet. Innfasing av eventuelle nye prosjekter/behov, vil en måtte komme tilbake til i forbindelse med økonomiplanarbeidet

217 3.4 Reviderte rammekutt i forbindelse med nytt inntektssystem Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene ble presentert i statsbudsjettet for 2015 (høsten 2014). Endringene i inntektssystemet fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ( ), dvs med full virkning fra og med Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper (mest) på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 25,4 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2017 (dvs. et årlig, fast beløp). Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med regionreformen, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem gjenstår for 2018 og 2019 Det ble i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 lagt en plan om rammereduksjoner for tilpasning til nytt inntektssystem. Planen om rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem er så langt fulgt: Opprinnelige rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -16,3-16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-26,0-31,0-31,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-4,0-4,8-4,8 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,6-0,6 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-9,1-9,1 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-8,8-10,5-10,5 Sum -2,8-9,3-31,6-59,9-87,9-87,9 Tapskompensasjon -22,6-21,9-21,9-21,9-21,9-21,9 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 Etter gjennomførte rammekutt iht. budsjettet for 2017, gjenstår 56,3 mill. kroner (87,9-31,6) for tjenesteområdene. Rammereduksjoner knyttet til pensjon - ble nullet ut tidligere enn opprinnelig planlagt I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det også innarbeidet generelle rammereduksjoner i drift for håndtering av akkumulert premieavvik på pensjon og økte pensjonsutgifter. Det ble gjort en ny vurdering av gjenstående rammekutt to år senere i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Da så man at pensjonsutgiftene var blitt lavere enn antatt høsten 2014 og at det var kontroll med akkumulert premieavvik, og gjenstående rammekutt ble derfor nullet ut (hhv 5,0 mill. kroner i 2017 og ytterligere 2,0 mill. kroner i 2018).

218 Oppfølging av FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur I saken om skole- og tilbudsstruktur er det blant annet gjort følgende vedtak: «Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger.» I henhold til vedtaket skal rammekuttet innen utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 med dekning fra fylkesvegvedlikehold. Forslag til reviderte rammekutt inkludert FT-sak 22/17 Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom enn tidligere antatt og lagt til grunn i 2014 jf. kap Dette gir muligheter for en revurdering av gjenstående rammekutt. Fylkesrådet foreslår å bruke redusert overføring til investeringer (redusert egenfinansiering av investeringer) og økt tapskompensasjon på 3,4 mill. kroner etter vedtatt statsbudsjett 2017 (jf. FT-sak 7/17), til å redusere/nulle ut gjenstående rammekutt for flere av tjenesteområdene. I revidert plan er rammekutt for tjenesteområdene (unntatt for Sentraladministrasjonen og Tannhelse) redusert/nullet ut tidligere enn forutsatt og dekket inn ved redusert overføring til investeringer og bruk av økt tapskompensasjon. Reduserte rammekutt vil gi bedre rammer og en ny basis for tjenesteområdene før det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 til høsten. Fylkesrådet har i denne omgang valgt å opprettholde det tidligere forutsatte rammekuttet innen tannhelsetjenesten. Dersom Stortinget likevel beslutter at tannhelsetjenesten skal være et fylkeskommunalt ansvar, vil fylkesrådet foreta ny vurdering av dette. Fylkesrådet har også valgt å opprettholde det tidligere forutsatte rammekuttet innen sentraladministrasjonen/fellesutgifter. Det er her igangsatt prosesser for å tilpasse de totale utgiftene til de nye økonomiske rammene. Slik ser fylkesrådets forslag til revidert plan for rammereduksjoner ut:

219 Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Rev kutt i % av brto ramme Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4-33,8-27,3-19,0 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4-2,9 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-19,5-19,5-19,5 1) -1,5 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2-3,7 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-3,9-3,9-3,9-3,2 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,5-0,5-0,4 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-7,6-7,6-2,2 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-3,6-3,6-10,1 1) -2,7 Sum -2,8-9,3-31,6-56,5-84,5-84,5 Tapskompensasjon 2) -22,6-21,9-21,9-25,4-25,4-25,4 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 1) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert 2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill. kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/ Mål og strategier 4.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Den demografiske utviklingen, herunder spesielle utfordringer knyttet til befolkningens alderssammensetning, forskjeller i utviklingen i bykommuner og distrikter samt synkende elevtall i de videregående skolene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Hedmark har en positiv befolkningsutvikling, og i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil denne positive utviklingen fortsette i årene som kommer. Befolkningsøkningen vil imidlertid være lavere enn for landsgjennomsnittet, og det er store kommunale og regionale forskjeller. Prognosen viser at de store kommunene i fylket vil få vedvarende befolkningsøkning, mens de små og mellomstore kommunene fortsatt vil oppleve befolkningsnedgang. Hedmark har en befolkningssammensetning hvor alle kommunene i fylket har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Denne trenden vil fortsette i årene som kommer, da hovedtyngden av befolkningsveksten vil komme i aldersgruppen 60+. Samtidig vil elevgrunnlaget til de videregående skolene falle betydelig fram til 2020, for deretter å stabilisere seg på 2020 nivå. Det er forventet en betydelig nedgang i elevtallet i de videregående skolene i Hedmark i årene fremover, blant annet basert på statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Synkende elevtall vil etter hvert kunne gi utfordringer i forhold til skole- og tilbudsstrukturen. I fylkestingssak 22/17 vedtok fylkestinget å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen.

220 Selv om andelen som fullfører og består videregående opplæring har økt de siste årene, er det fortsatt viktig å få enda flere igjennom. Dette er et av de viktigste satsingsområdene for fylkesrådet. En av hovedutfordringene vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet. Videre vil tilgang på høyhastighets bredbånd være helt avgjørende for både næringsliv og bosetting. Fylkesrådet ser her det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylket har lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringene, og FoUaktiviteten er relativt lav. For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen om reduserte drivhusgassutslipp mot 2020, vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk. 4.2 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål, resultatindikatorer og tiltak. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsingsområdene i Regional planstrategi for Det ble gjort noen endringer i hovedmålene i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Det er utarbeidet et hovedmål for kulturminner, målet for samferdselsområdet er delt i ett hovedmål for veger og ett for kollektivtrafikk. Det er også formulert et hovedmål knyttet til regional planlegging og samfunnsutvikling. I tillegg er det gjort justeringer på hovedmålene for tannhelse og folkehelse. Fylkesrådet mener disse hovedmålene til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og oppgaver. De overordnede målene kan ikke fylkeskommunen nå alene. Utviklingen av Hedmark er avhengig av et utstrakt samarbeid med kommuner, stat og andre aktører i forpliktende partnerskap. Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

221 6. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål, resultatindikatorer og tiltak knyttet til hovedmålene. Fylkeskommunens enheter har i dag 3 felles delmål knyttet til hovedmål 11. Det vil også kunne være aktuelt med felles gjennomgående delmål innenfor andre områder (knyttet til andre hovedmål) som for eksempel energi og klima, internasjonalt samarbeid og folkehelse. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Hedmark er rikt på natur og naturressurser. Det grønne skiftet gir nye muligheter for fylket. Målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030 krever helhetlig og koordinert innsats av mange aktører. Redusert utslipp fra trafikk er sentralt i dette arbeidet. Felles bioøkonomistrategi for Innlandet ( ) blir et viktig verktøy for å realisere dette overordnede målet, sammen med tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF og regional plan for opplevelsesnæringer. Det å ivareta og videreutvikle fylkets kulturarv er også viktige bidrag for å nå dette overordnede målet. Fylkesrådet vil her blant annet trekke frem arbeidet med kommunedelplaner for kulturminner og handlingsprogrammet for verdensarv Røros bergstad og Circumferensen, som skal rulleres i En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Økt kompetanse og arbeidsplassutvikling er viktige temaer å jobbe videre med for Hedmark. Det er i denne sammenhengen viktig å utvikle kulturen for læring i befolkningen. Arbeidet med å forbedre gjennomføringen i videregående skole er et viktig element i dette. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling og revidert FoUi-strategi for Innlandet er viktige virkemidler for å nå dette overordnede målet. Etableringen av et universitetstilbud i Innlandet og Karrieresenter Hedmark fra januar 2018, samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark, vil også være viktige brikker i arbeidet mot dette overordnede målet. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor folk trives. Attraktive byer og tettsteder er steder hvor folk ønsker å bo og jobbe. Arbeidet med å styrke steders attraktivitet må skje gjennom et bredt samarbeid over tid og være målrettet. Muligheten for deltagelse i et mangfoldig kulturliv vil være med på å skape attraktivitet. Gode møteplasser vil også påvirke folkehelsen positivt. Det er viktig å støtte kommunenes arbeid med stedsutvikling, særlig i distriktene, for å bidra til velferd, folkehelse og styrket livsgrunnlag. Arbeidet med utarbeidelse av felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen og revidering av kulturstrategien for Hedmark vil bli viktige virkemidler for å nå dette overordnede målet.

222 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Utbygging av samferdselsinfrastruktur skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på klima, miljø, trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for befolkningsvekst. Her vil fylkesrådet spesielt trekke frem arbeidet med utvikling av en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen, ref. sak til fylkestinget om dette i april Fylkesrådet vil fortsette en offensiv satsning på samferdsel. Satsningen er forankret i Regional planstrategi og Regional samferdselsplan. Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom Handlingsprogram for fylkesveger, Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark og gjennom samhandling med kommunene om en god og framtidsrettet areal- og transportplanlegging. 4.3 Demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikkutformingen, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. For fylkeskommunen har den demografiske utviklingen i Hedmark stor betydning for tjenestetilbudet og inntekter. Antall innbyggere, hvordan innbyggertallet utvikler seg i forhold til resten av landet og aldersfordelingen påvirker tildelingen av rammetilskuddet fra staten. Antall i aldersgruppen år har direkte betydning for driften av og tilbudet ved de videregående skolene, og antall i yrkesaktiv alder versus antall pensjonister er svært viktig for velferdstilbudet og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Utvikling i folketallet Hedmark hadde pr. 1. januar innbyggere, en økning på 834 personer (0,4 %) siste år. Dette er betydelig mer enn den lave tilveksten fylket hadde i Likevel er veksten i Hedmark fortsatt på et lavere nivå enn i landet for øvrig, som i gjennomsnitt hadde en vekst på 0,9 % i kommuner hadde en positiv befolkningsutvikling i fjor, mot kun 8 kommuner i I følge SSBs befolkningsframskrivinger fram til år 2030 vil det være en vekst i folketallet i Hedmark. Veksten er imidlertid betydelig større i aldergruppen 60+ enn for de under 60 år. Befolkningsutvikling i Hedmark og pr. region 1 1 Kongsvingerregionen: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os Sør-Østerdal: Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal

223 2016 Pr Pr Pr Prognose 2030 Pr Prognose Endring Endring Antall % Antall % Hedmark ,9 % ,6 % Kongsvingerregionen ,3 % ,1 % Hamarregionen ,1 % ,9 % Nord-Østerdal ,1 % 252 1,7 % Sør-Østerdal ,1 % ,6 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) Det er store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsveksten. Generelt har tendensen de siste årene vært at de folkerike kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst, mens de små og mellomstore kommunene har hatt befolkningsnedgang. Unntaket er Åmot og Løten, hvor kommunene har hatt god befolkningsutvikling de siste årene. På regionnivå har Hamarregionen hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Kongsvingerregionen og Nord-Østerdal har hatt et relativt stabilt befolkningstall, men med en liten nedgang de seneste årene. 115% Regionvis befolkningsutvikling (%) de 10 siste årene 110% 105% 100% Hamarregionen Kongsvingerregionen Nord-Østerdal Sør-Østerdal Hedmark Norge 95% Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsutvikling er et resultat av hvor mange som fødes og dør, innenlands flytting og netto innvandring. Som grafen under viser så er befolkningsveksten i Hedmark et resultat av innflytting, og innflyttingsoverskuddet skyldes i hovedsak netto innflytting fra utlandet. Innvandring fra utlandet er således helt avgjørende for at Hedmark fortsatt skal ha befolkningsvekst. De fire største innvandrergruppene i Hedmark kommer fra Polen, Sverige, Somalia og Litauen.

224 Antall personer Kilde: Statistisk sentralbyrå Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Trenden de siste årene er at Hedmark både har hatt fødselsunderskudd og netto innenlands fraflytting. Fødselsunderskuddet fortsatte i 2016, men derimot fikk fylket en netto innenlands tilflytting på 300 personer forrige år. Aldersgruppe år Aldersgruppen år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. 105% Framskrevet prosentmessig utvikling i antall åringer i Hedmark 100% 95% 90% 85% Hedmark Kongsvingerregionen Hamarregionen Nord-Østerdal Sør-Østerdal 80% Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) SSBs befolkningsframskrivinger viser en betydelig nedgang i antall åringer i Hedmark i årene fremover, en trend som vil vare frem til år Fra 2020 og frem til 2030 vil antall åringer øke litt igjen, men antallet vil fortsatt være under dagens nivå.

225 4.4 Utfordringer og strategier knyttet til fylkeskommunens mål I det etterfølgende vil fylkesrådet kommentere utfordringer og strategier knyttet til fylkeskommunens ti hovedmål. Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring I fylkesrådets «Samarbeidserklæring» er det uttrykte målet for perioden: «Heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent.». I gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er målsettingen om gjennomstrømning i videregående opplæring satt til 73 % i 2017 og øktende til 75 % fra og med Utfordringer Nedgang i elevtallet og reduserte økonomiske rammer Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen viser en nedgang i antall åringer fram mot 2020, mens det ser ut til å stabilisere seg etter dette. Det er noen variasjoner mellom regionene. I Nord- Østerdalsregionen fortsetter nedgangen også etter (pr ) 2018 (pr ) Prognose 2019 (pr ) Prognose 2020 (pr ) Prognose 2021 (pr ) Prognose 2022 (pr ) Prognose 2025 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose Endring Antall % Hedmark ,7 % Kongsvingerregionen ,2 % Hamarregionen ,3 % Nord-Østerdal ,2 % Sør-Østerdal ,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå, slik det gjenspeiler seg i hovedmålet. Dette målet vil være styrende for de strategier som vil bli gjennomført. Mangel på læreplasser Mangel på læreplasser er en utfordring i flere bransjer. Samtidig opplever noen bransjer og kommuner at det er flere læreplasser enn kvalifiserte søkere. Pr. 20. april 2017 er det registrert 1398 hedmarkinger på lærekontrakt. Av disse er 228 i andre fylker. De siste årene har ca. 200 søkere med ungdomsrett stått uten tilbud om læreplass. Det er flere årsaker til dette, men det er en målsetting at flere kvalifiserte søkere får læreplass. I budsjettet for 2017 og i økonomiplanperioden er det avsatt midler til en årlig økning på nye lærekontrakter per år. Forbedre elevenes læringsutbytte For å kunne sikre at alle elever i videregående opplæring får et godt tilbud, er det viktig med kontinuerlig fokus på kvalit. Dette gjelder både for den undervisningen i klasserommene og forvaltningspraksisen. Den nye fraværsregelen som medfører at elever som har mer enn 10 % fravær i ett fag ikke får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, kan få store konsekvenser for elevene.

226 Flyktningsituasjonen Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til bosettingen av asylsøkere i kommunene i Hedmark, og på hvilken måte dette vil påvirke fylkeskommunens ansvar innenfor videregående opplæring. Dette er ungdommer som kommer med mangelfull skolebakgrunn og som krever ekstra ressurser. Heve kompetansenivået i Hedmark En av de store utfordringene i årene framover er å utvikle flere arbeidsplasser basert på riktig kompetanse. Hedmark har en bekymringsfull befolkningsutvikling, og det er derfor nødvendig både å beholde, men også tiltrekke seg kompetansearbeidskraft for å sikre en mer positiv utvikling. I deler av vårt fylke er det en stor andel av foreldrene som kun har grunnskole som skolebakgrunn. Det er innenfor den voksne befolkningen at behovet for kompetanseheving synes å være størst. Strategier og tiltak Skole- og tilbudsstruktur Saken om skole- og tilbudsstruktur i Hedmark ble endelig behandlet i fylkestinget i april Fylkestinget vedtok å opprettholde alle skolesteder. Fylkestinget vedtok å prioritere bruk av midler som er avsatt til omstillingsfond til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. De øvrige tiltakene beskrevet i desember-saken i fylkestinget ble vedtatt med mindre endringer. Dette innbefatter blant annet neddimensjonering av Finn din vei og redusering av budsjettet til spesialundervisning i takt med elevnedgangen. Gjennom arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen er de økonomiske utfordringene bare delvis løst. Endringer i tilbudsstrukturen vil som før være påvirket av elevinntaket og endelig telling pr. 1. oktober. Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av høstens telling. Antall søkere med ungdomsrett er pr. 1. mars omtrent på samme nivå som i Overgangen fra skole til læring i bedrift Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å skaffe flere lærebedrifter og læreplasser i de lærefagene elevene søker, og innen fagområder hvor næringslivet har behov for arbeidskraft. Høsten 2013 ble formidlingsprosjektet Fra elev til lærling igangsatt på tre skoler for å bedre overgangen mellom skole og opplæring i bedrift. I 2015 ble tiltaket utvidet til å gjelde alle skoler ved bruk av statlige midler bevilget til prosjektet «Samarbeid skole-næringsliv». Prosjektet er videreført i 2016 og 2017 og målet framover er at flere kvalifiserte søkere skal få læreplass, bedre rådgivning, tidligere formidling og flere godkjente lærebedrifter. Kvalitet i opplæringen Det har over tid vært en positiv utvikling når det gjelder gjennomstrømningen i Hedmark, jf. SSBstatistikk. Viktige tiltak i denne sammenhengen er: IKO-prosjektet IKO-prosjekt er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust- Agder fylkeskommuner og er finansiert av Kunnskapsdepartementet. IKO står for identifisering, kartlegging og oppfølging. Formålet med IKO-modellen er å forebygge bortvalg og frafall i videregående opplæring og redusere sannsynligheten for at elever havner i faresonen for å komme i slike situasjoner.

227 Hovedmålet med IKO-arbeidet er derfor å gjøre alle elever best mulig faglig og sosialt rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet. 7 av de 14 videregående skolene i Hedmark fylke innfører IKO-modellen, mens resten av skolene deltar som kontrollgruppe. Kunnskapsdepartementet delfinansierer prosjektet som en del av «Program for bedre gjennomføring». For skoleåret 2016/2017 er IKO-modellen innført på Vg1, og fra skoleåret 2017/2018 utvides dette til Vg2. Skolebasert utviklingsprogram (SKUP) Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Alle skolene deltar. Programmet har en egen ledermodul som startet opp høsten 2016 med samlinger og veiledninger. Skolene har valgt blant fire fagmoduler og arbeidet i lærergruppene startet opp i løpet av mars Innføring av nye fraværsgrenser - rutiner for oppfølging Den nye lovfestede fraværsgrensen vil medføre at elever ikke får standpunktkarakter hvis de er borte mer enn 10 % av timene i et fag i løpet av skoleåret. De vil dermed ikke få fullført og bestått skoleåret. Den nye fraværsgrensen krever at de videregående skolene tidlig fanger opp og følge opp elever som er mye borte. Fraværsgrensen har ført til at elevfraværet i Hedmark er redusert, men det er en bekymring at regelendringen medfører at en større andel av elevene som har for høyt fravær i flere fag må gå om igjen på samme nivå neste skoleår. Dette vil bety økte kostnader og at den enkelte elev forsinkes i sitt opplæringsløp. Karrieresenter Karrieresenter Hedmark er vedtatt etablert og lokalisert til Hamar med oppstart 1. januar Senteret er et partnerskap mellom NAV Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Det er utarbeidet samarbeidsavtale, strategier og mål rettet mot brukere og aktuelle samarbeidsparter. Karrieresenterets primære mål skal være å tilby gratis karriereveiledning til alle over 19 år. Karrieresenteret skal i tillegg bidra til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående opplæring og NAV. VISMA FLYT skole Visma Flyt Skole (VFS) er et skoleadministrativt system hvor alt rundt elever, lærere og skolens ressurser administreres. VFS omfatter også enhet for videregående opplæring, og skal erstatte dagens løsning i samtlige 19 norske fylkeskommuner. Prosjektet er forsinket og VFS vil ikke bli tatt i bruk i Hedmark før i Heve kompetansenivået i Hedmark Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er under utarbeidelse. Hovedmålet for planen er en befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv. Plandokumentet skal legges fram for behandling i fylkestinget i desember Se nærmere omtale av dette under hovedmål 7.

228 Samarbeid mellom forvaltningsnivåene i det 13-årige skoleløpet Det arbeides for å videreutvikle samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune på flere nivåer. Det inviteres for tredje gang til en felles planleggingsdag for lærere i ungdomsskoler og videregående skoler i januar I forbindelse med den nasjonale satsingen Program for bedre gjennomføring ble det foreslått å etablere samarbeidsavtaler med kommunene for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Det er inngått forpliktende samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket, med unntak av to kommuner i Glåmdalsregionen. De siste vil blir underskrevet i løpet av våren Det foreligger også nye samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark for perioden Målsettingen med avtalen er å etablere et samarbeid som bidrar til at flere ungdommer og voksne fullfører videregående opplæring og øke deltakelsen i arbeidslivet. FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Hensikten med FYR-prosjektet er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. FYR-satsingen er avsluttet fra Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Hedmark fylkeskommune har videreført satsingen på FYR ved å tildele midler til skolene for å kunne opprettholde læringstrykket og videreutvikling av yrkesretting og relevans i de ulike fagene, både på yrkesfaglige og for studieforberedende utdanningsprogram. Prosjektet har gitt gode resultater i Hedmark og satsingen videreføres gjennom bruk av egne midler. Hovedmål 2: God tannhelse med vekt på forebygging Utfordringer Bedring av tannhelsen for 18-åringene Hedmark har landets beste tannhelse hos barn og ungdom. Det må jobbes kontinuerlig for å opprettholde denne posisjonen. Det er viktig å sette seg stadig nye mål å strekke seg mot. Det er et mål at 50 % av 18-åringene skal være kariesfrie i Dette vil kreve målrettet og systematisk jobbing. I 2016 var andelen kariesfrie 18-åringer på 32,8 %. Overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Helse- og omsorgsdepartementet la 31.mars 2017 frem Stortingsproposisjon 71 L «Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.).» Det foreslås at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene fra 1. januar Et stort flertall av høringsinstansene (ca. 90) går imot å overføre det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunene. Til tross for alle høringssvarene og den massive motstand som fremsettes av «tunge» organisatoriske stemmer, konkluderer Helse- og omsorgsdepartementet likevel med at:

229 «Innvendingene fremstår ikke så tungtveiende at de rokker ved selve grunnlaget for forslagene i høringsnotatene som bygger på at det samlede ansvaret for tannhelsetjenesten overføres til kommunene, inklusive ansvaret for odontologiske spesialisttjenester». Lovforslaget skal behandles av Stortinget våren 2017 og det forventes en avstemming ca. 8. juni vedrørende om stortingsflertallet ønsker at tannhelsetjenesten endelig skal overføres til kommunene etter 1. januar Strategier og tiltak Fortsatt fokus på forebyggende arbeid For å nå målet om at 50 % av 18-åringene skal være kariesfrie i 2020 er det viktig å fortsette det forebyggende arbeidet. I denne forbindelsen vil utadrettet arbeid i ungdomsskoletrinnet bli viet særlig fokus. Videre vil det bli satset på helsefremmede tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt samarbeid med Hedmark Idrettskrets om anbefalinger knyttet til kosthold. Forberedelse til overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Hedmark fylkeskommune fikk høsten 2016 utarbeidet en konsulentrapport med konsekvensutredning av en eventuell overføring av tannhelsetjenesten til kommunene etter 1. januar 2020 (WIKOS rapporten). Rapporten ble fremlagt som fylkestingsmelding i mars Rapporten beskriver dels de økonomiske og administrative konsekvensene og kostnadene for å sikre en organisering som så langt som mulig sikrer at generalistprinsippet overholdes. Rapporten beskriver også hvordan de 22 kommunene i Hedmark ser på en mulig overføring av tjenesten til kommunalt nivå. Rapporten vil danne et viktig grunnlag i dialogen med kommunene, forutsatt at Stortinget fatter vedtak om overføring av ansvaret til kommunene, om hvordan en organisering av tannhelsetjenesten i Hedmark bør være etter 1. januar Investeringsplan Tannhelsetjenestens generalplan for utstyrsutskiftinger ( ) gjelder t.o.m Det er nå utarbeidet en ny plan for investeringer i tannhelsetjenesten for perioden Planen synligjør investeringsbehov innen dentale behandlingsuniter, autoklaver, røntgen, dentale oppvaskmaskiner mv. Behov for tilpasninger til UU er også beskrevet. I den gjeldende generalplanen er det lagt til grunn 15 års utskiftingsintervall for behandlingsuniter. Tannhelsetjenesten vurderer at det er behov for hyppigere utskiftinger enn dette. Begrunnelser for dette er både muligheten til å gi et godt kvalitativt tilbud, samt at den teknologiske utviklingen går raskere enn tidligere. I ny investeringsplan for tannhelsetjenesten fremgår det at dersom man går over til 10 års utskiftingsintervall, vil det være behov for ca. 3 mill. kroner årlig til realisering av planen. Dersom man opprettholder 15 års utskiftingstakt vil behovet være på ca. 3,4 mill. kroner totalt i 4-års perioden. Fylkesrådet vil ta stilling til ny investeringsplan for tannhelsetjenesten når ansvaret for tjenesten er endelig vedtatt av Stortinget.

230 Hovedmål 3: Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene Regional planlegging Utfordringer Økt fokus på fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør betyr at regional planlegging i større grad må brukes som sektorovergripende og samordnende verktøy. Aktiv samfunnsog arealplanlegging er en viktig forutsetning for tilrettelegging for vekst og utvikling i Hedmark. Å utvikle fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler skjer også gjennom samarbeid med kommunene om deres plan- og utviklingsarbeid. Hovedutfordringen som regional utviklingsaktør er å gå fra planlegging til gjennomføring. Det betyr evne og vilje til å prioritere viktige planprosesser og samarbeid om gjennomføring av tiltak. Strategier og tiltak Fylkesrådet legger vekt på planlegging etter plan- og bygningsloven som verktøy for vekst og utvikling, og for å ivareta Hedmarks naturgitte kvaliteter, klimautfordringer og kulturarv. Å opprettholde og styrke relevant kompetanse og kapasitet til både regionalt plan- og utviklingsarbeid og til å fylle den planfaglige veiledningsrollen overfor kommunene, er helt sentralt. Dette gjelder både utvikling, oppfølging og revisjon av planer etter plan og bygningsloven. I samarbeid med Oppland fylkeskommune vil det bli utarbeidet en samordnet areal- og transportstrategi for byområdene rundt Mjøsa. Det er viktig at det settes av tilstrekkelige ressurser i dette arbeidet fremover for å sikre fremdrift i henhold til fylkestingenes vedtak. Samordnet areal og transportstrategi for Kongsvinger er også vedtatt og krever samarbeid mellom partene om oppfølging. Klima, energi og miljø Utfordringer På nasjonalt hold er det en målsetning å redusere drivhusgassutslippene med millioner tonn CO 2-ekvivalenter årlig frem mot For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk. I 2013 utgjorde utslipp fra transportsektoren ca. 60 % av de totale drivhusgassutslippene i Hedmark, mens 23,4 % av utslippene kom fra landbruket. For transportsektoren var dette en økning på tonn CO 2-ekvivalenter siden 2006, mens landbruket hadde en registrert nedgang på CO 2-ekvivalenter i samme periode. En utfordring for transport-sektoren er å

231 redusere bilbruken. Av det totale utslippet fra bil utgjør utslippene fra gjennomgangstrafikken ca. 40 %. Skogen er en viktig ressurs i Hedmark, og representerer flere perspektiver i energi- og klimasammenheng. Skogen er både drivhusgassnøytraliserende (ved at den binder CO2), den er miljøopprettholdende og helsefremmende (ved at den gir grunnlag for, eller bidrag til produksjon av mat og medisiner), den bidrar til å ivareta et biologisk mangfold og til rensing av regn og luft. På den måten er skogen en stor og viktig økonomisk ressurs, ettersom den forebygger enorme skader på og forringelse av verdifulle ressurser og infrastruktur. Skog er i tillegg en råvarekilde. Skog 22 en nasjonal strategi for skog- og trenæringen - anslår et potensial for en firedobling av verdiskapingen fra skogen på nasjonalt nivå. Utfordringen her er å i størst mulig grad unngå å undervurdere skogenes navnede roller til fordel for en kortsiktig nytte ved behandling av skogen som utelukkende råvarekilde. Dette kan medføre langsiktige skader, både samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk. Skogenes mangfoldige roller gir store muligheter for Hedmark som landets største skogbruksfylke. Strategier og tiltak Klima- og miljøutfordringene samfunnet står overfor krever omstilling innen mange områder; utdanning, kulturelle vaner, forbruk, forvaltning, næringsliv og utvikling generelt. Omstillingen til et mer miljø- og klimavennlig samfunn omfattes av «det grønne skiftet» som forutsetter nedtrapping i oljevirksomhet og bruk, erstatning av olje med andre kilder, reduksjon av forbruk generelt og minimering av avfall. Hedmark har ambisjon om å være landets ledende bioøkonomiregion. Fylket har ressurser og kompetanse til å ta denne rollen. Det er langsiktig og strategisk arbeid som vil gi resultater innen en rekke områder. All planlegging og strategiarbeid i fylkeskommunen skal ha fokus på redusering av drivhusgassutslipp, redusering av miljøødeleggelser og bevaring av miljø og naturressurser. I tillegg til en egen energi- og klimaplan er regional samferdselsplan, strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland og bioøkonomistrategien for Hedmark og Oppland viktige verktøy for å få til «det grønne skiftet» i Hedmark, og økt verdiskaping basert på fylkets kompetanse og naturgitte ressurser. Bærekraftig økonomi i hele verdikjeden, som forutsetter redusering av ressursforbruk og minimering av avfall, bruk av eksisterende og ervervelse av ny kunnskap, innovativ og sammensatt tenkning om miljøspørsmål, forbruksnivå og teknologiutvikling, vil være av de avgjørende faktorer for å få til dette. Her vil politisk vilje og handlekraft, i samarbeid med befolkningen, kompetansemiljøer og næringsliv, være viktig. Hovedmål 4: God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Utfordringer

232 Fylkeskommunens rolle er å forvalte vår felles kulturarv i et helhetlig og langsiktig samfunnsperspektiv på en bærekraftig måte. Utfordringer ligger i å redusere tap og forhindre forfall av viktige kulturminner og miljøer gjennom gode planprosesser og fysisk istandsetting og tilrettelegging. Fylkeskommunens rolle med å følge opp ansvaret for den fredete bygningsmassen og nye fredninger er svært ressurskrevende. Det er viktig å sikre bedre rammebetingelser for eiere av kulturminner. Disse står ikke i samsvar med ansvar og utfordringer. Samtidig skal fylkeskommunen de nærmeste årene ruste seg opp til å få flere oppgaver delegert fra Riksantikvaren både når det gjelder automatisk fredete kulturminner, statlige eiendommer, de nasjonale teknisk industrielle kulturminnene og fartøyvernet fra Stadig flere oppgaver har de senere årene blitt overført fra stat til fylkeskommunen uten at det kompenseres med tilstrekkelige ressurser. Det er økt fokus på kulturarven som verdiskaper og ressurs i samfunnsutviklingen og skjerpede krav til formidling, digitalisering og rapportering. Dette krever omstilling og økt kompetanse og avdekker store behov. En annen stor oppgave er å forebygge og møte klimautfordringene og gi et innhold i det grønne skiftet. Koordinering og oppfølging av det store nasjonale kompetanseløftet i kommunene som skal resultere i kommunedelplaner for kulturminner i alle kommunene er spennende og ressurskrevende men byr på store utfordringer på mange plan både når det gjelder prosess, samarbeid på tvers av sektorer, kompetanse, innhold, forankring og organisering. Strategier og tiltak De viktigste mål og strategier er nedfelt i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Oppfølging av planens handlingsprogram gjennom bl.a. utviklingen av Atlungstad brenneri, satsing på minoritetenes kulturminner, innlandsfiske, skilting, skjøtsel, oppfølging av fredningslisten og kulturminner i verdensarvområdet i tilknytning til Røros er viktige innsatsområder i tiden framover. En høyt prioritert oppgave fram til 2022 er den pågående satsingen på kommunene gjennom arbeidet med kommunedelplaner for å bidra til å styrke kommunenes kompetansegrunnlag og gi gode rammer og premisser for planlegging, næringsutvikling og øvrige tiltak. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner vil bli ferdigstilt i flere kommuner i 2017, og 4 kommuner starter opp. Målsettingen er at alle kommunene i Hedmark skal utarbeide en egen kommunedelplan for kulturminner. Dette vil gi et godt grunnlag for rullering av regional plan for kulturminner som skal starte opp i Kulturarven som verdiskaper er for alvor på dagsorden. En viktig strategi er en bærekraftig utvikling og forvaltning av våre viktige kulturminner som bla. Domkirkeodden, Kongsvinger festning, Atlungstad brenneri, Folldal gruver, Klevfos, Skibladner, Femund II, Finnskogen som alle er viktige merkevarer og reisemål i fylket vårt. Utviklingen av Atlungstad brenneri er fylkeskommunens viktigeste verdiskapingsprosjekt basert på kulturarven. Brenneriet blir tilrettelagt for en unik kombinasjon av levende kulturminne, og besøksmål for kulturformidling og opplevelse knyttet til spritproduksjon og lokal mattradisjon. Et

233 bredt samarbeid om innlandsfiske og våre unike innlandsfiskevær starter opp for fullt i 2017, og satsingen på prosjektene «grøntlager på rot» og registrering av matklokketårn på Hedemarken vil bli videreført som spesifikke satsinger. Implementering av en ny bystrategi på kulturminneområdet er viktig i både forhold til verdiskapingsarbeidet og i forhold til arealplaner og byggesaker. Fylkeskommunens ansvar for fredningssaker etter Kulturminneloven pågår i forhold til Prøysenstua, Gjøsegården, Vest-Nor i Kongsvinger skal ferdigstilles i 2017/18. Atlungstad brenneri og Femundshytten er andre pågående fredningssaker. Et løft for arbeid med minoritetenes kulturarv står på dagorden både nasjonalt og regionalt i årene framover. Det angår både det skogfinske og i forhold til taternes kulturminner. Dette arbeidet vil bli intensivert gjennom nye samarbeidsprosjekter. Handlingsprogrammet for verdensarv Røros bergstad og Circumferensen skal rulleres i 2017, og det arbeides aktivt med etablering av et felles verdensarvsenter på Røros. Hovedmål 5: Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Utfordringer Økende sosiale helseforskjeller er den fremste utfordringen i folkehelsearbeidet i Hedmark. Helsen i befolkningen varierer mellom ulike grupper; etter inntekt, utdanning, yrke, kjønn og etnisk og kulturell bakgrunn. I Hedmark ser vi en økning i andel familier med vedvarende lavinntekt. En av konsekvensene av å vokse opp i familier med dårlig økonomi, er dårligere materielle levekår, noe som igjen vil kunne påvirke muligheten for deltakelse i blant annet fritidsaktiviteter. I tillegg kan det å vokse opp i fattigdom ha negative konsekvenser for barns helsetilstand og det kan være vanskelig å ta sunne valg. Andre viktige utfordringer i folkehelsearbeidet er psykisk helse blant barn og unge og reduksjon i tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Folkehelsestatistikken for Hedmark viser at befolkningen er for lite fysisk aktiv. Det er derfor en utfordring å øke barn, unge og voksnes fysiske aktivitetsnivå i hverdagen og å stimulere til livslang bevegelsesglede. Strategier og tiltak Fylkeskommunens strategiske grunnlag for arbeidet innen folkehelseområdet er forankret i FT-sak i juni Ny folkehelselov av 2012 ga fylkeskommunen et lovpålagt ansvar for regionalt folkehelsearbeid. Arbeidet med folkehelse på regionalt nivå skjer i samarbeid med mange aktører. Det er også viktig at fylkeskommunens innsats koordineres på tvers i egen organisasjon. For bedre målretting og koordinering av arbeidet innen folkehelseområdet mener fylkesrådet det er behov for å revidere fylkeskommunens strategiske grunnlag. Det vil bli igangsatt et arbeid med dette. Kunnskap om og erfaringer fra arbeid med sosiale helseforskjeller må deles i nettverk og gjennom samarbeid slik at det blir arenaer for å lære av hverandre, med et særlig fokus på å øke kunnskap om hvordan frafall i den videregående skolen har sammenheng med sosial ulikhet i helse og hvordan dette påvirker befolkningens helse.

234 Det er en langsiktig og viktig strategi å fokusere på å bygge kunnskap om påvirkningsfaktorer på helse i nærmiljøet sammen med kommunene slik at det skapes et helsefremmende lokalsamfunn. En konkretisering av påvirkningsfaktorer knyttet til barn og unges psykiske helse prioriteres høyt. Fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag om påvirkningsfaktorer på befolkningens helse skal inkluderes i planbehandling, veiledning i planarbeid internt og eksternt. For å redusere forekomst av sykdommer som kreft, diabetes, kols og hjerte-karsykdommer kreves strategisk og tverrsektorielt samarbeid. Tiltak og kunnskap om tilrettelegging for sunne valg og levevaner er en viktig strategi. Et viktig tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge er utvikling av uteområder ved ungdoms- og videregående skoler. Dette arbeidet ble intensivert i fjor og vil ha fokus i mange år fremover. Resultater av dette arbeidet vises blant annet ved økning i antall søknader til spillemidler for nærmiljøanlegg. Det er behov for å fortsette arbeidet med økt tilrettelegging for nærfriluftslivet. Nasjonalt turskiltprosjekt er inne i sitt siste år med Gjensidigestiftelsen. Det jobbes nasjonalt med en videreføring av prosjektet, men det er fortsatt uavklart hva det blir og om det blir. Satsingen på «Stolpejakt» opprettholdes, og er et tilbud som bør implementeres i alle kommuner. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder fortsetter. Her mottar fylkeskommunen statlige midler og det er et mål at alle kommuner skal har gjort dette arbeidet innen kommuner i Hedmark er i gang. Hovedmål 6: Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Utfordringer Deltakelse i kulturaktiviteter gir den enkelte opplevelser og mulighet til utvikling som menneske og samfunnsdeltaker. Kulturaktivitetene gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap. Av stor betydning er det også at kulturaktiviteter gir skolering til deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati 2 Hedmark har gjennom flere tiår vært et foregangsfylke i arbeidet med å produsere og formidle kunst og kultur av høy kvalitet. Etableringen av kunstinstitusjonene har vært et viktig grep for å få til dette. Endringer i kulturlivet Kunst- og kulturfeltet gjennomgår betydelige endringer knyttet til generelle samfunnsprosesser. I rapporten «En kunnskapsbasert kulturpolitikk» (Kulturdepartementet 2012) pekes det på digitalisering, nye organisasjonsmodeller, nye finansieringsmodeller, demografiske forhold, endring i publikums bruk av kulturtilbudene, internasjonalisering og globalisering som relevante eksempler. 2 Kulturutredningen 2014 NOU 2013:4.

235 Fylkeskommunen ser det som viktig å arbeide for nye arenaer som kan fremme samarbeid med lokale og regionale aktører for realisering av en oppdatert kulturpolitikk. Både profesjonell kunst og kultur, amatørvirksomhet og annen frivillig virksomhet omfattes av fylkeskommunens ansvarsområde på kulturfeltet. I arbeidet med frivillig sektor vil fylkeskommunen stimulere til størst mulig mangfold og bredde i Hedmark. Ny musikksatsing Kunstinstitusjonene er en viktig satsing for å produsere og formidle til kunst av høy kvalitet i fylket vårt. Den største utfordringen er å avklare hvordan man på best mulig måte kan ivareta det profesjonelle musikklivet videre etter avviklingen av Musikk i Hedmark. Strategier og tiltak Kulturstrategi Et viktig grep for å møte utfordringen knyttet til endringene på kulturfeltet vil være å oppdatere kunstpolitiske mål og strategier, og tydeliggjøre Hedmark fylkeskommunen sin rolle som kulturpolitisk myndighet og pådriver. For fylkeskommunen vil det være av stor betydning å samordne ressursene, og å gi arbeidet innenfor kulturfeltet en retning som bidrar til ønsket utvikling i Hedmarkssamfunnet. Fylkeskommunen har derfor igangsatt en prosess for revidering av kulturstrategi for Hedmark som vil være ferdig i løpet av Denne vil danne grunnlag for videreutvikling av et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv i Hedmark. Mer framtidsrettede tilskuddsordninger Hedmark fylkeskommune vil ha en ny gjennomgang av kriteriene for tilskuddet til barne- og ungdomsaktivitet. Ungdommens aktiviteter og deltakelse i frivillig arbeid og organisasjonsarbeid er ofte mer ad-hoc, og mer knyttet til lokale aktører enn store organisasjoner med mange lokallag og fylkesledd. Derfor er det viktig å gjøre ordningen mer tydelig mot ungdomsaktiviteter og kulturaktiviteter for barn og unge og stimulere til utvikling av evner, ferdigheter og deltakelse i samfunnet. Det vil også bli startet opp et arbeid med å se på alle våre tilskuddsordninger innenfor kulturområdet for eventuelt å tilpasse de mer til dagens utfordringer. Dette arbeidet vil forankres i en ny kulturstrategi. Kompetanse- og arrangementsutvikling Fylkeskommunen hadde en aktiv rolle i arbeidet med Ungdoms-OL i Det ble investert betydelige ressurser for å utvikle en ny generasjon trenere, ledere, trene, arrangører og frivillige. Et av resultatene er en ny og oppdatert kompetanse som en forutsetning for å tiltrekke seg og gjennomføre store arrangement. Fylkeskommunen ønsker å arbeide med erfarings- og kompetansebygging ved å videreutvikle nettverket og den helthetlige tenkingen som Ungdoms-OL arbeidet førte til. Nettverket ledes av Høgskolen i Innlandet sitt kompetansesenter - SPINN (Senter for praksisrettet idrettsvitenskap, nettverk og nyskaping) og arbeidet skal føre til tiltak for økt fysisk aktivitet, kompetansebygging og arrangementsutvikling i hele fylket. Gode planleggingsprosesser for arrangementsutvikling innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er sentralt, og fylkeskommunen ønsker å bruke ressurser på dette for at arrangement skal bli en god læringsarena for ungdom, bidra til nyskaping og samarbeid, og utvikle lokalsamfunn. Profesjonell musikk

236 Det er etablert en tilskuddsordning for profesjonell musikk. Samtidig jobbes det med å avklare en videre satsing for musikkfeltet i Innlandet. Bibliotek Fylkeskommunen ønsker å støtte oppunder nye aktiviteter, sørge for kompetanse i bibliotekene og bidra til at løftet gjennom Nasjonal bibliotekstrategi kommer bibliotekene i Hedmark til gode. Fylkeskommunen vil i dette arbeidet vektlegge å ha et tett samarbeid og en god dialog med bibliotekene i fylket og med Oppland fylkesbibliotek. Et viktig tiltak vil være koordinering og finansiering av bibliotektransporten og frakt av medier for å gi et likeverdig bibliotektilbud i Hedmark. Flerkulturelt arbeid Planen for et flerkulturelt Hedmark vil bli revidert og rullert i Hovedmål 7: Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Utfordringer Overordnede utfordringer for næringsutviklingen i Hedmark er knyttet til: En næringsstruktur som er overrepresentert innen næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang og underrepresentert innen næringer som har vært i vekst. Lite forskningsintensivt næringsliv En liten del av produksjonen er rettet mot det internasjonale markedet. En bedriftsstruktur med en stor andel små bedrifter dvs relativt få «fyrtårn». Store avstander med spredt bosetting og spredte næringsmiljører. Basert på utfordringene har fylkeskommunen nedfelt følgende delmål for å styrke næringsutviklingen i Hedmark: Økt innovasjon i næringslivet Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet Flere levedyktige nyetableringer IN Innlandet som fylkeskommunens operatør for bedriftsrettede virkemidler i distriktet Fylkeskommunens ansvarsområde er å tilrettelegge for næringsutvikling for å skape en mer robust næringsstruktur i Hedmark og et mer konkurransedyktig næringsliv. Kompetanse og arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling handler om fornyelse og bærekraftig drift. Bedrifter og virksomheter må kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om hva slags arbeidskraft og kompetanse næringslivet etterspør. Det er viktig at fylkeskommunen bidrar til kompetanseutvikling i eksisterende næringsliv, også utover videregående opplæring. Videre er det behov for et mer forskningsintensivt næringsliv i Hedmark og fokus på kommersialisering av FoU-resultater samt økt internasjonalisering. Hedmark er et fylke med mange småbedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Tilsammen er

237 det bare ti private bedrifter eller statlige virksomheter som har flere enn 250 ansatte. Det er krevende å løse utfordringen med påfyll av kompetanse for mindre bedrifter. Befolkningsutviklingen i fylket henger i stor grad sammen med netto innvandring. Andelen som er innvandrere til fylket er større enn tilflyttere med norsk bakgrunn. Det er et potensial for å jobbe mer med utgangspunkt i hva innvandrere til fylket har av kompetanse og hva de har jobbet med der de opprinnelig kommer fra. Det er utviklet et forberedende etablererkurs for innvandrere som skal gi dem bedre grunnlag for å etablere bedrifter i et samfunn med ny kultur og nye regler. Det er viktig at Hedmark tiltrekker seg yngre mennesker. Dette vil sikre en bedre demografisk sammensetting og gi et bedre befolkningsmessig grunnlag for et framtidig og levedyktig Hedmark. Det er også de yngre som rent faktisk er framtidens arbeidskraft og som har klare kompetansemessige fortrinn inn i en digitalisert, teknologisert og innovativ framtid (den 4. industrielle revolusjon). Hedmark må framstå som attraktive for yngre arbeidstakere med kompetanse med tanke på å bo og jobbe i Hedmark. Digital infrastruktur er viktig. Det samme er nærhet til fagmiljøer, karrieremuligheter, knutepunkt og fysiske sosiale arenaer. Strategier og tiltak Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og vil fortsatt understøttes framover, spesielt gjennom valgt modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur, mobiliseringsprosjekter mht FoU og innovasjon, strategier og planer og ikke minst oppdrag til Innovasjon Norge Innlandet. Fylkesrådet ser betydningen av at fylkeskommunen i større grad tar en aktiv rolle som pådriver og initativtaker, herunder bidra som en kompetanseressurs inn i større og tunge prosjekter og prosesser med ulike aktører. Det er viktig at fylkeskommunen jobber i ulike partnerskap med andre sentrale aktører, for sammen å gjennomføre tiltak som kan bidra positivt i forhold til utvikling av Hedmark. Fylkeskommunens forsterkede rolle som samfunnsutvikler forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kompetanse og ressurser til å bidra inn i sentrale prosesser ute i regioner og kommuner. Et sterkt, støttende virkemiddelapparat er viktig på rådgiver-/veiledersiden. Videre er det viktig å videreføre etablerermodellen, inklusiv samlingsarenaer og kompetanseheving for aktørene, samt å støtte opp under en tydelig og samspillende innovasjonsstruktur. En vel fungerende førstelinje ute i kommunene er også av stor betydning for å lykkes. Bioøkonomi og «Det grønne skiftet» Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. For Innlandet betyr dette verdiskaping basert på landbruk, fornybar energiproduksjon og ferskvannsforvaltning gjennom økt bruk av bioteknologi og kompetanse. Også husholdning- og næringsavfall er viktig i dette. Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt en satsing fram til 2024, gjennom en felles vedtatt bioøkonomistrategi (FT-sak 21/17). Strategien eies med fylkesmennene i Innlandet. Iverksettingen er godt i gang med vedtatt handlingsplan til strategien. I tillegg til fellessatsingen med Oppland, jobber fylkesrådet også med styrking av Hedmark sin

238 posisjonering nasjonalt hva gjelder bioøkonomi. Dette innebærer ikke minst en styrking av miljøene rundt Norwegian Wood Cluster, Arena Heidner og Hedmark Kunnskapspark, og videreutvikling av bioøkonomisenteret Biosmia. Bredbånd Vei, jernbane og digital infrastruktur er vesentlig for utviklingen av arbeidsplasser i regionen (se hovedmål 7). I tillegg til dette er digital infrastruktur grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. God bredbåndsdekning (som ikke bare indikerer at det er dekning, men at det er tilstrekkelig hastighet og stabilitet) vurderes nå som en forutsetning for ovennevnte. Både teknologi og aktørbildet med hensyn til bredbåndsutbygging har endret seg betydelig de siste årene. Dette medfører andre strategier og annen metodikk for å lykkes. Fylkesrådet ser det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra med å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Prosjektlederen som er tilsatt skal bistå kommunene og være en pådriver og kompetanseressurs. 20 av 22 kommuner i Hedmark har søkt om støtte til bredbåndsutbygging fra Nkom (som forvalter statlige bredbåndsmidler). Totalt er det omsøkt 46 prosjekter og totalt 111 mill. kroner i støtte fra Nkom. Bidrag til tilrettelegging for bredbåndsutvikling, er derfor en viktig strategi for næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser rundt i fylket. Prosjektlederressursen som er tilsatt finansieres av statlige midler. Fylkeskommunen har i tillegg avsatt egne midler som skal ses i sammenheng med prosjektene og søknadene til Nkom. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Det arbeides med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Medvirkning og samarbeid fra sentrale aktører er nødvendig for å sikre både involvering i selve planarbeidet, og handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak. Planen vil bli et redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket, og skal være ferdig i løpet av Implementering av planen med handlingsprogram vil starte i FoU og innovasjon Revidert FoUi-strategi for Innlandet er vedtatt (FT-sak 4/17) og ligger til grunn for arbeidet med kompetanse og FoUi i Innlandet, ikke minst gjennom Regionale Forskningsfond Innlandet (RFF). Ny strategi omfatter mer forpliktende samarbeid og iverksetting mellom virkemiddelaktører, høgskole, instituttsektor og næringsliv for å øke FoU-aktiviteten i regionen. I 2016 lanserte Norges forskningsråd «Forskningsbasert innovasjon i regionene» (FORREGION). Dette er en videreføring og utvikling av VRI-programmet (virkemidler for regional FoU og innovasjon) som ble avsluttet i 2016, samt en iverksetting av et delprogram basert på erfaringer fra Forskningsløft Nord. FORREGION er basert på i alt tre delprogram/pilarer. Dette er 1) mobilisering, 2) kapasitetsløft og 3) læringsarenaer. Fylkeskommunen er ansvarlig for pilar 1 (mobilisering). Øvrige pilarer forvaltes av Norges forskningsråd. Programmet FORREGION skal bygge opp under regionens strategiske satsinger. I fellesprosjektet for Hedmark og Oppland er 80 prosent av satsingen innenfor mobiliseringspilaren avsatt til bioøkonomi. Når det gjelder «kapasitetsløft» (pilar 2) vil tildeling

239 skje i løpet av Regional plan for opplevelsesnæringen Den regionale planen er forankret i Partnerskap for opplevelsesnæringer. Arbeidet legger klare strategier for arbeidet med å utvikle arbeidsplasser i denne næringen i Hedmark, og konkrete tiltak bygger på strategiene. Planen skal i løpet av 2017 forlenges eller rulleres. Kommunale næringsfond I 2016 ble det gjennomført ei ekstern evaluering av ordningen med kommunale næringsfond i Hedmark. Rapporten viser at kommunene bruker sine næringsfond svært forskjellig, og at selv om tilskudd fra kommunale næringsfond er små, fører de i stor grad til at prosjekter realiseres, og at utviklingsaktivitet prioriteres. Det gir også en bedret økonomisk overlevelsesmulighet. Fylkesrådet mener det er vesentlig å opprettholde kommunale næringsfond. Tildelingskriteriene er utviklet på bakgrunn av ovennevnte evaluering samt en høyere prioritering av distriktskommunene. Tidligfasefond Fylkestinget har bedt fylkesrådet utrede muligheten for å etablere et investeringsfond, f.eks. presåkorn- /såkornfond. Mulighetsrommet er under utredning, og innebærer en vurdering av mulighetene for å få på plass et solid finansielt fond i samarbeid med andre aktører. Vekstprogram for Hedmark I tillegg til å stimulere til gründerskap gjennom den valgte etablerermodellen og innovasjonsstrukturen, er det å stimulere til vekst i eksisterende bedrifter sentralt for å øke antall arbeidsplasser i fylket. Fylkeskommunen bevilget i 2016 midler til et 3-årig vekstprogram med ekstra oppølging for bedrifter i sone 3 (fortrinnsvis Østerdalen) som har evne og vilje til vekst. Innovasjon Norge (IN) Innlandet er operatør for programmet, med en dedikert personalressurs som skal følge opp bedrifter tettere enn det IN kan gjøre i sin ordinære aktivitet. Kompetanse I en globalisert kunnskapsøkonomi er riktig og relevant kompetanse hos arbeidstakere og befolkning av stor betydning med hensyn til utvikling av arbeidsplasser og økt verdiskaping i en region. Dokumentert og relevant kompetanse er et viktig element for bedrifter knyttet til sertifisering, omstillingsevne og innovasjon. For arbeidstakere øker det også muligheten til jobbkarriere, nye og andre jobber ved konjunktursvingninger. Med utgangspunkt i dette er det blant annet viktig med fokus på koplingen mellom skole-/utdanningsinstitusjoner og næringsliv, med vekt på arbeidslivets/-markedets behov for og tilgang til fagkompetanse. Karrieresenter i Hedmark Fylkeskommunen og NAV Hedmark har vedtatt å opprette Karrieresenter Hedmark fra januar Senteret vil være en viktig brikke i arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling i fylket, der samspillet for å sikre relevant kompetanse er viktig. Senteret skal tilby karriereveiledning til alle voksne over 19 år i fylket, bidra til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående skole og NAV, i tillegg til å utvikle seg til å være et ressurssenter for utdanning og yrkes-/arbeidsliv i fylket.

240 Senteret skal koordinere seg mot andre aktører i fylket som jobber med karriereveiledning, slik at ressursene utnyttes best mulig og at det skapes synergier av satsingen. Senteret er administrativt knyttet til fylkeskommunen, som både vil støtte et 3-årig prosjekt for utvikling av senteret med regionale utviklingsmidler og bidra med en 20 % ressurs og faglig kopling på fagområdet Videregående opplæring. Kompetanse- og forskningsfondet Fylkeskommunen bidrar gjennom Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS med økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid på doktorgradsnivå ved Høgskolen i Hedmark. Hedmark fylkeskommune støtter med dette målsettingen om etableringen av et universitetstilbud eller universitetstilknytning for Innlandet. Høgskolen i Hedmark fusjonerte med Høgskolen i Lillehammer fra Hovedmål 8: Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Utfordringer Hedmark står overfor mange store utfordringer som krever utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Målet om et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv står i denne sammenheng sentralt for å kunne bidra til ønsket vekst og utvikling. Internasjonalisering og globalisering innebærer økt mobilitet, internasjonal utveksling av kunnskap, informasjon og ideer og også stor bevegelse av arbeidstakere, varer, tjenester og kapital på tvers av landegrensene. Internasjonalt samarbeid og koordinering er en avgjørende faktor for at alle land og regioner skal kunne lykkes i en globalisert økonomi. I internasjonal målestokk har Norge en liten, åpen økonomi. Norge er en utpreget handelsnasjon med mye eksport og import, mens Hedmark for sin del er et relativt beskjedent eksportfylke. Import, eksport og grensekryssende investeringer er viktig, og bidrar til å øke vår levestandard og påvirker vår næringsstruktur. Norges store handel med utlandet innebærer at vi blir påvirket av utviklingen hos våre nære handelspartnere, hvor det det fortsatt gjenstår store utfordringer knyttet til vekst og sysselsetting. For Hedmarks del vil en vellykket grønn vekst kreve at aktørene i større grad knytter seg opp til internasjonale miljøer og verdikjeder. Næringslivet vil i økende grad bli utsatt for internasjonal konkurranse både hjemme, gjennom eksport av varer og tjenester, og på eksportmarkeder. Hedmark må ta sin del av de internasjonale mulighetene som kan bidra til å sikre en bærekraftig velferdsutvikling, også i fremtiden. Strategier og tiltak Internasjonalt arbeid skal være en integrert del av fylkeskommunenes innsats for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Hedmark fylkeskommune har et omfattende internasjonalt engasjement, og deltar i mange ulike internasjonale programmer, prosjekter, medlemsorganisasjoner og partnerskap. Det blir avgjørende at både næringslivet og offentlig sektor i Hedmark blir mer kunnskapsbasert og utnytter humankapitalen bedre. For fullt ut å lykkes er det avgjørende å vende seg mot internasjonale markeder for vekst, økt kompetanse og inspirasjon.

241 Mål- og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Hedmark fylkesting vedtok i 2015 nytt mål- og handlingsdokument for det internasjonale arbeidet, for perioden Styringsdokumentet beskriver prinsipper, mål, delmål og handlinger for fylkeskommunenes internasjonale arbeid frem mot Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utviklingen av Hedmarkssamfunnet. Det internasjonale arbeidet er knyttet opp mot fylkeskommunens kjerneoppgaver, som regional utvikling, næringsutvikling, grønn verdiskaping, opplæring, kompetanse, ungdom, kultur, klima, energi, miljø og naturforvaltning, folkehelse og infrastruktur. Det internasjonale engasjementet skal også styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark. Interreg Sverige Norge programmet Målrettet arbeid gjennom interreg-programmene er viktige strategier for å få til et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv. Interreg Sverige-Norge programmet er et kostnadseffektivt verktøy som gjør en forskjell, og kompletterer øvrig regional- og distriktspolitikk ved; Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser Å redusere grensens barriereeffekter Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble byer og tettsteder over grensen Programmets prioriterte innsatsområder er; Innovative miljøer Små- og mellomstore bedrifter Natur og kulturarv Infrastruktur Sysselsetting og arbeidsmarked Interreg Sverige- Norge programmet har fått en god start med et titalls store prosjekter innenfor politiske prioriterte områder. Interregs unike finansieringsmodell gjør det mulig å få til store satsinger på områder som er viktige for Hedmark. Europeiske programmer og prosjektmuligheter Ved oppstarten av ny programperiode, frem mot 2020, arbeides det løpende med å utvikle gode tiltak på prioriterte politikkområder. Hedmark fylkeskommune arbeider, sammen med det regionale partnerskapet, på alle områdene som er prioriterte i fylkestingets vedtatte mål- og handlingsprogrammet for det internasjonale arbeidet. Fylkesrådet legger for øvrig vekt på å følge opp avtaler og forpliktelser som er inngått, og arbeide for at internasjonalt engasjement skal bidra til utvikling og fortsatt god måloppnåelse, slik forvaltningsrevisjonsrapporten for Interreg Sverige-Norge programmet viste at vi får til. Slik sett er det internasjonalt arbeidet et effektivt virkemiddel for å skape et godt og fremtidsrettet Hedmarkssamfunn. Hovedmål 9: God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Utfordringer

242 En hovedutfordring vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet innenfor trange økonomiske rammer. Endrede klimatiske forhold med mer nedbør og økt risiko for flom gir ytterligere press på vegnettet. På vegnettet i Hedmark er det også mange flaskehalser knyttet til bruer og transportårer som er viktig for fremkommelighet til bl.a. tømmernæringen. I forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (23) er det angitt et behov på totalt 468 mill. kroner årlig til drift og vedlikehold av fylkesveger for å unngå ytterligere forfall på vegnettet. Med de økonomiske rammene som ligger inne i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 og de tiltak som foreslås i handlingsprogrammet med utbedringer som innhenter forfall, legges det opp til å hente inn forfall med 27 mill. kroner pr. år, totalt 108 mill. kroner i perioden Strategier og tiltak Handlingsprogram for fylkesveger Handlingsprogram for fylkesveger legges frem til behandling i fylkestinget juni Handlingsprogrammet bygger på målsettinger vedtatt i regional samferdselsplan Handlingsprogrammet tar for seg strategier og tiltak på fylkesvegnettet i Hedmark og trekker opp rammer for drift og investeringer i kommende 4-års periode. Det er gjennomført en omfattende prosess med felles møter med kommunene, innspillsmøter i hver kommune og høringsrunde vinteren 2017 på forslag til Handlingsprogram. Strategisk samferdselsarbeid Fylkesrådet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot å følge opp og påvirke beslutninger for de store samferdselsutbyggingene på Østlandet og i Hedmark for å sikre god framdrift i gjennomføringen. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. For fylkesrådet er det spesielt viktig å arbeide videre for å sikre finansiering til InterCity-utbyggingen og de store vegprosjektene E6, E16 og Rv 3/25 samt forberede oppgradering av Rv 2 i Glommadalføret og Rv 3 gjennom Østerdalen. Regjeringen la i april 2017 frem Stortingsmelding 33 - Nasjonal transportplan (NTP). Denne vil bli behandlet av Stortinget i juni Fylkesrådet vil jobbe for at viktige nasjonale samferdselsutfordringer i Hedmark blir ivaretatt på best mulig måte, men ser at en del ønskede tiltak er forskjøvet frem i tid, eller ikke er beskrevet i stortingsmeldingen. Dobbeltspor til Lillehammer er utsatt til Videre i perioden vil fylkesrådet arbeide aktiv for å sikre finansiering og gjennomføring av viktige samferdselsprosjekt gjennom de årlige Statsbudsjettene. Fylkesrådet vil arbeide for at staten gjennom transportplanarbeidet i større grad ser riks- og fylkesvegnettet i sammenheng, og derav ser behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger. Videre vil en arbeide for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av omkjøring fra riksvegnettet ved flomsituasjoner. Godstransport Elektrifisering av Røros/Solørbanen og oppgradering av Kongsvingerbanen er nødvendig for økt regularitet og evne til framføring av gods mellom Oslo og Trondheim. Hedmark står for en årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Mye av tømmeret eksporteres ut over grensen over Kongsvinger. Etableringen av rasjonelle og miljøvennlige

243 transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark. I forslag til NTP er det avsatt midler til godstiltak som omfatter kryssingsspor, bedre sporforbindelse mellom Røros- og Solørbanen i Elverum og Solør- og Kongsvingerbanen i Kongsvinger, samt elektrifisering av strekningen Kongsvinger Elverum Hamar. Utfordringen her blir å sikre bevilgninger i handlingsprogram og fremtidige statsbudsjett slik at tiltakene blir realisert så raskt som mulig. Ladeinfrastruktur Fylkesrådet har etablert en tilskuddsordning hvor det kan søkes om støtte til etablering av normalladere til el-bil/plug-in hybrid. Denne ordningen omfatter alle kommuner, skoler, idrettslag, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder i fylket. Etablering av ladestasjoner vil føre til at det vil bli mulig for flere trafikanter å benytte el-bil/plug-in hybrid på reiser rundt om i fylket. Hovedmål 10: Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Utfordringer Det er et mål å øke kollektiv transportandel på strekninger der privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Potensialet for dette er størst i og mellom befolkningstette områder. Samtidig må det sørges for et tilstrekkelig tilbud som dekker behov i distriktene. Det er en utfordring å oppnå dette samtidig som de økonomiske rammene reduseres. Framtidens drivstoffteknologi utvikles raskt. Det er derfor en utfordring i forbindelse med framtidige anbud, som vil gjelde for 10-årsperioder, å definere hva slags drivstoffteknologi det skal satses på. Kollektivtilbudet må synliggjøres bedre. Mange innbyggere har et busstilbud i nærområdet sitt som de faktisk ikke vet om. Videre må det bli enklere å kombinere det å reise kollektivt med andre måter å reise på. Strategier og tiltak Tiltaksplan for Hedmark Trafikk Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF , som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Tiltaksplanen for perioden legges frem til behandling for fylkestinget i juni Tiltaksplanen tar utgangspunkt i overordnede føringer i fylkesrådets samarbeidserklæring for perioden , hvor stikkordene er grønt skifte, ungdommen er framtida, god infrastruktur og det gode liv. Videre er tiltaksplanen i samsvar med mål og strategier i Regional Samferdselsplan Tiltaksplanen legger vekt på utvikling av framtidsrettede kollektivløsninger for Hedmark fylke. Gjennom utarbeidelse av en areal- og transportstrategi for Mjøsregionen og utvikling av Mjøsnettkonseptet, vil Hedmark og Oppland fylkeskommuner samarbeide om fremtidsretta kollektivløsninger i Mjøsbyregionen og etablering av en avtale med staten om en bypakkeløsning. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål, og skal bidra til å videreutvikle Mjøsområdet som en attraktiv felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Det vil bli arbeidet videre med temaet på grunnlag av planstrategi for Hedmark

244 Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. I regi av Østlandssamarbeidet har det blitt laget en rapport «Knutepunkter i kollektivtrafikken». Her anbefales det at fylkeskommunen tar et sterkere ansvar enn tidligere for utvikling av knutepunkter i kollektivtrafikken. Finansiering av utvikling av kollektivknutepunktene vil være en utfordring. Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere utslipp. Hedmark Trafikk FKF gjennomfører et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Hovedmål 11: God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Utfordringer Fylkeskommunen er en del av et samfunn i stadig endring og det er en rekke faktorer som påvirker våre rammebetingelser og oppgavene vi er satt til å utføre. Regjeringen har igangsatt en regionreform der endelig beslutning om hva som vil skje med Hedmark fylkeskommune vil komme i løpet av Det vil også komme avklaringer om tilføring eller avgivelse av oppgaver fylkeskommunen skal utføre, sammenslått eller ikke. Det er viktig også selv å være en aktiv pådriver i utviklingen av fylkeskommunen. Det er mange faktorer fylkeskommunen selv kan være med på å påvirke retningen på og utfallet av. Hele offentlig sektor har et krav og behov om omstilling. Det er viktig at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt til beste for fylkets innbyggere. Strategier og tiltak Implementering av kompetansestrategien Fylkeskommunen vedtok i 2016 en kompetansestrategi for å møte de utfordringene fylkeskommunen har som tjenesteyter og samfunnsutvikler frem mot Implementeringen av strategien starter i Kompetansestrategien legger fem strategiske valg til grunn: Prioriterte kompetansetyper Økt kompetanse om helhetlig kompetanseledelse Utvikling av arbeidsplassen som arena for læring og kompetansedeling Forbedring av rekrutteringsprosessene Styrking av det interne arbeidsmarkedet. Videre fremgår det i strategien at det innen prioriterte kompetansetyper skal satses spesielt på fem kompetanseområder; Fagkompetanse, samfunnskompetanse, endringskompetanse, relasjonskompetanse og digital kompetanse. Digitalisering gir nye muligheter Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester til brukerne av de fylkeskommunale tjenestene, som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Dette gjelder både for samhandling og dialog med

245 innbyggere og næringsliv og for interne arbeidsprosesser. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i fylkeskommunen. Men digitalisering krever investering i digitale løsninger. Det må derfor settes av tilstrekkelige investeringsmidler som senere skal tas ut i gevinster, både økonomiske og kvalitative. For å kunne ta ut gevinstene av digitaliseringen må virksomheten være innstilt på å endre måten det jobbes på og som en følge av dette vil det kunne oppstå behov for endring i retningslinjer og regelverk. Som en oppfølging av fylkeskommunens digitaliseringsstrategi skal det utarbeides et veikart for digitalisering og utvikling av systemporteføljen til fylkeskommunen i et 4-års perspektiv. Fra 2017 utarbeides det årlige handlingsplaner knyttet opp mot veikartet hvor fylkeskommunens samlede digitaliseringstiltak prioriteres. Effektiv ressursutnyttelse og bedre samhandling Fylkesrådet jobber for å få en mest mulig effektiv administrasjon slik at mer av ressursene kan brukes til tjenester for innbyggerne. Det er viktig å jobbe med å bedre samarbeidet og koordineringen internt i organisasjonen, for å kunne bli bedre til å samarbeide med andre aktører om utviklingen av fylket. Dette er en sentral dimensjon i det å fylle regionalutviklingsrollen på en god måte. Forvaltning av eiendommene Hedmark fylkeskommunes eiendommer (med ca m2 bygningsmasse) må forvaltes og videreutvikles løpende. På skolene er det oppgraderingsbehov på både kort og lang sikt og det er et større vedlikeholdsetterslep spesielt knyttet til tekniske anlegg som varme og ventilasjon. Arbeidet med en eiendomsstrategi ble igangsatt i Målsettingen er at strategien skal beskrive hvordan eiendomsforvaltningen skal utføre verdibevarende vedlikehold på sine eiendommer for å sikre verdiene på bygningene i fremtiden. Det skal være en strategisk plan som krever god forankring i organisasjonen og i politisk og administrativ ledelse. Nødvendig oppgradering av bygningsmassen og vedlikeholdsetterslep må finansieres over investeringsbudsjettet (større tiltak) eller over budsjett for planlagt vedlikehold (mindre tiltak) i økonomiplanen. I økonomiplanprosessen utarbeides det investeringsoversikter og vedlikeholdsplaner i 4 års syklus der tiltak prioriteres.

246 Renholdsprosjektet Det har siden 2016 pågått et arbeid for å profesjonalisere og effektivisere renholdstjenesten i fylkeskommunen. Målsettingen med prosjektet har vært å få en enhetlig og standardisert renholdstjeneste med god kvalitet og effektiv ressursbruk. Renholdsprosjektet skal evalueres sommeren Prosjektet har tatt et stort steg i riktig retning, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før det kan ansees at profesjonaliseringen og effektiviseringen av renholdstjenesten i fylkeskommunen er gjennomført. Effektiviseringsgevinster gjennom dette arbeidet skal komme den enkelte videregående skole til gode. Så langt i prosjektet er det blitt redusert med 3 årsverk innen renhold. I tillegg er det potensiale for ytterligere reduksjon i ressursinnsatsen knyttet til renhold. Fylkesrådet ser positivt på denne typen arbeid og foreslår i egen sak om disponering av mindreforbruket i 2016 å bevilge 0,3 mill. kroner til videreføring av prosjektet ut året. Fra 2018 må det ses på hvordan en kan sikre en videreføring av det gode utviklingsarbeidet som er gjort, herunder behovet for etablering av en sentral funksjon som renholdskoordinator (fagkoordinator). Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018.

247 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 96/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1183 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

248 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 38/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1183 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Saken legges fram for fylkestinget med May-Liss Sæterdalen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

249 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 38/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1183 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

250 Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør-Østerdal. Vedlegg: - Reviderte vedtekter av 23. februar 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

251 Saksutredning Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Saksopplysninger fakta Høsten 2016 startet samtaler mellom Våler kommune og Regionrådet for Sør-Østerdal, der Våler kommune hadde et ønske om å bli medlem av Regionrådet for Sør-Østerdal, jfr. sak 31/16. Våler kommunestyre fattet vedtak om at Våler ønsket å bli en del av Regionrådet for Sør-Østerdal fra og med Saken er behandlet i fellesmøte AU- og rådmannsutvalget den 9. februar og senere i Regionrådet for Sør-Østerdal den 23. februar Etter at Våler kommune meldte overgang fra Glåmdal regionråd, nå Regionrådet for Kongsvingerregionen, til Regionrådet for Sør-Østerdal må vedtektene endres. Det foreslås følgende tekst i 1: «Regionrådet for Sør-Østerdal er et forpliktende samarbeidsorgan mellom kommunene Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Våler og Hedmark fylkeskommune. Regionrådet for Sør- Østerdal ble formelt opprettet i Våler kommune ble tilsluttet Regionrådet for Sør-Østerdal 1. januar 2017.»

252 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 97/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1792 Tittel: Saksprotokoll - Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør- Østerdal. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

253 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 40/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1792 Tittel: Saksprotokoll - Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør- Østerdal. Saken legges fram for fylkestinget med Elin Mikaelsen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

254 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 40/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1792 Tittel: Saksprotokoll - Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendring Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget slutter seg til den foreslåtte endringen i vedtektene for Regionrådet for Sør- Østerdal. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

255 Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen. Vedlegg: - Vedtekter for Glåmdal Regionråd pr Forslag til nye vedtekter for Regionrådet for Kongsvingerregionen pr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

256 Saksutredning Regionrådet for Kongsvingerregionen - Endring av vedtekter Innledning og bakgrunn Glåmdal regionråds vedtekter ble første gang vedtatt Etter dette er det bare foretatt mindre justeringer. Regionrådet har i lengre tid drøftet behovet for en styrking og en bedre forankring av arbeidet, både politisk og administrativt. I tillegg har det vært et ønske å harmonisere vedtektene med de øvrige tre regionrådene i Hedmark. Våler kommune kunngjorde i juni 2016 at de ville tre ut av regionrådssamarbeidet i Glåmdalsregionen. Våler ønsket i stedet å gå inn i regionrådet for Sør-Østerrdalsregionen. Glåmdal Regionråd tok utmeldingen til følge i sitt møte den 29. september 2016, med virkning fra og med Regionrådet Regionrådet vedtok 27. oktober forslag til reviderte vedtekter for det som pr heter Regionrådet for Kongsvingerregionen. Saksopplysninger fakta Forslaget til nye vedtekter er endret i forhold til gjeldende vedtekter i følgende bestemmelser: 1 Deltakende kommuner og fylkeskommune: Her er regionrådets nye navn tatt inn, samtidig som Våler kommune er tatt ut som deltakerkommune. 2 Formål Litt språklig endring, men ingen prinsipielle forskjeller fra tidligere vedtekter. 3 Organisering Regionrådet: Som følge av at dette organet nå er satt sammen av både politiske medlemmer (fra både posisjon og posisjon) og med administrative medlemmer så er regionrådet utvidet fra totalt 8 til 27 medlemmer. Bare de politisk valgte medlemmene møter med stemmerett. Endringen i denne paragrafen innebærer at Hedmark fylkeskommune skal oppnevne et ekstra medlem som representant for opposisjonen i fylkestinget. Det skal holdes 4 møter i løpet av året. Samrådsmøtet har fått en noe tydeligere formalisert rolle og skal holdes en gang pr. år. Ordfører- og rådmannsutvalg: Dette organet er nytt og må ses i sammenheng med at Regionrådet er blitt betydelig utvidet, men som skal samtidig holdes noe sjeldnere enn tidligere (minst 4 ganger pr. år). Ordfører- og rådmannsmøtet er å oppfatte som det operative beslutningsorganet og arbeider på fullmakter gitt fra regionrådet.

257 Arbeidsutvalg: Arbeidsutvalget er utvidet med en ekstra ordfører valgt fra regionrådet samt fylkesdirektøren fra Hedmark fylkeskommune. Bestemmelsen har også fått to nye avsnitt som nærmere beskriver AUs beslutningsfullmakter 4 Målsetting og arbeidsoppgaver Denne bestemmelsen er betydelig utvidet. Her defineres tydelig de prioriterte oppgavene til både Regionrådet og Ordfører- og rådmannsutvalget. 6 Kommunenes og fylkeskommunens tilskudd Oppjustering av kommunenes bidrag til kr. 30,- pr. innbygger. Fylkeskommunens bidrag er å stå for den administrative driften av regionrådskontoret. Dette er i tråd med tidligere avtale og praksis. 7 Regionrådets møter og Ordfører- og rådmannsmøter Her er det innarbeidet et nytt avsnitt om Ordfører- og rådmannsutvalget (nytt organ). Ut over det som er nevnt ovenfor er det bare foretatt mindre redaksjonelle, språklige justeringer og avstemming mellom de ulike paragrafene. Vurderinger Samarbeidet og arbeidet i regionrådene er viktig og verdifullt for å skape en positiv utvikling i hele fylket. Målsettingene våre om befolkningsvekst i Hedmark krever at vi også spiller en aktiv rolle i alle regionrådene. I denne sammenheng er det viktig og riktig å ha oppmerksomhet også på hvordan man best kan organisere og drifte regionrådssamarbeidet. Forslaget til nye vedtekter harmonerer godt med det som gjelder i de tre andre regionrådene.

258 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 98/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/21002 Tittel: Saksprotokoll - Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

259 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 41/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/21002 Tittel: Saksprotokoll - Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter Behandling: Mirjam Engelsjord ble oppnevnt som ny saksordfører. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen. Saken legges fram for fylkestinget med Mirjam Engelsjord som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

260 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 41/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/21002 Tittel: Saksprotokoll - Regionrådet for Kongsvingerregionen - endring av vedtekter Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene for Regionrådet for Kongsvingerregionen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

261 Saknr. 17/ Saksbehandler: Jørn Øversveen Endring av vedtekter for Filminvest3 AS - Generalforsamling 2017 Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Vedlegg: Filminvest Stiftelsesdokumenter med vedtekter 2016 Filminvest Forslag til vedtekter 2017 Saksframlegg for generalforsamlingen for 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

262 Saksutredning Filmivest3 AS - Endring av vedtekter, Generalforsamling 2017 Innledning og bakgrunn Filminvest 3 ble etablert etter en konsolidering av filmfondene Film3 AS og Filminvest Midt-Norge. Dette er et regionalt investeringsfond for film og spill som dekker fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunene har mottatt en henvendelse fra Filminvest3 der de ønsker å endre på følgende punkter i vedtektene: - 1 Navn - 6 Signatur Navn I rapporten i forbindelse med konsolidering av filmfondene Filminvest Midt-Norge AS og Film3 AS av står det følgende om navn på det nye selskapet: Det har vært viktig å finne et navn som forteller hva selskapet er, og at det ikke skal være geografisk styrende, samtidig som at navnet gjenspeiler hele regionen. Videre vil det være viktig at navnet enkelt kan beskrive virksomheten på andre språk. Eierne har bedt om at det i konsolideringsfasen brukes navnet; Filminvest3 AS, og ber om at det nye styret iverksetter en prosess for et nytt navn og profil. Styret har vurdert behovet for navneendring, men foreslår i denne omgang bare en mindre revisjon slik at det nye navnet blir Filminvest AS. Navnet dekker de krav som eierne har. Det skal ikke være geografisk styrende, det skal være tydelig på flere språk og det skal uttrykk hva selskapets oppgaver er. 3-tallet (som sto for Film-Funding-Facilitation) er utelatt i det nye navnet, fordi den opprinnelige betydningen av 3-tallet i Film3 ikke lenger er dekkende for selskapets oppgaver. Styret ønsker ikke å prioritere igangsetting av en større og mer kostnadskrevende navne- og profileringsprosess. Gjeldende tekst: 1 Navn Selskapets navn er Filminvest3 AS. Forslag ny tekst: 1 Navn Selskapets navn er Filminvest AS.

263 Signatur Daglig leder er tildelt prokura, men denne kan ikke benyttes til å behefte eller selge foretakets faste eiendom, som i Filminvest3 sitt tilfelle er kapital. Det foreslås derfor å endre vedtektenes 6 slik at det ikke er nødvendig at styreleder eller to styremedlemmer i fellesskap må involveres i forhandlinger og for å signere tilskudds- og investeringskontrakter. Styret ønsker at selskapets firma tegnes av styreleder og daglig leder hver for seg. Gjeldende tekst: 6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder eller 2 styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. Forslag ny tekst: 6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Styret kan meddele prokura. Vurderinger 1 Navn Fylkestinget støtter styrets vurderinger i å endre filmfondets navn fra Filminvest3 AS til Filminvest AS og slutter seg derfor til denne navneendringen. 6 Signatur Fylkestinget slutter seg til endringer av signaturretten for å forenkle forhandlinger og signatur rund tilskudds- og investeringskontrakter. Det er fortsatt naturlig at tilskudd og investeringer er forankret i vedtak i styret. Konklusjon Fylkesrådet slutter seg til de foreslåtte endringene til nye vedtekter for Filminvest3 AS.

264 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 99/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2810 Tittel: Saksprotokoll - Endring av vedtekter for Filminvest3 AS - Generalforsamling 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

265 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 42/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2810 Tittel: Saksprotokoll - Endring av vedtekter for Filminvest3 AS- Generalforsamling 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Saken legges fram for fylkestinget med Katrine Jakobsen Solberg som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

266 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 42/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2810 Tittel: Saksprotokoll - Endring av vedtekter for Filminvest3 AS- Generalforsamling 2017 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Filminvest3 AS. 1. Selskapet skifter navn til Filminvest AS 2. Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder hver for seg. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

267 Saknr. 17/ Saksbehandler: Jørn Øversveen Teater Innlandet AS Endring av vedtekter Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Vedlegg: Saksfremlegg til generalforsamling Teater Innlandet for 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

268 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

269 Saksutredning Teater Innlandet AS Endring av vedtekter Innledning og bakgrunn Teater Innlandet AS eies av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Styret i teateret ønsker å endre vedtektene. Denne saken behandler endringer av vedtektenes paragraf 8. Selskapets styre. Saksopplysninger fakta Styret i Teater Innlandet AS ønsker å endre vedtektene vedrørende selskapets styre og oppnevning av vararepresentanter. Hensikten med den foreslåtte endringen er å legge bedre til rette for at styrets vararepresentanter gis mulighet til å delta i styremøter ved styremedlemmers forfall. Dagens vedtekter medfører at personlige vararepresentanter ofte ikke kan møte. Med gjeldende vedtekter fremmer de to eierne, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, hver forslag på to styremedlemmer og to vararepresentanter. Det nye forslaget innebærer at de to eierne, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, hver oppnevner to styremedlemmer som tidligere, men kun en vararepresentant hver. De to vararepresentantene velges i rekkefølge. Det innebærer at styreleder og 2. vararepresentant velges av den ene eieren, mens den andre eieren velger nestleder og 1. vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant skal fortsatt velges av og blant selskapets ansatte. Vedtekter Gjeldende vedtekter: Det som er uthevet det omhandler oppnevning av vararepresentanter. 8 Selskapets styre Selskapets styre skal ha fem medlemmer med vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og to vararepresentanter. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Generalforsamlingen trekker rekkefølgen på innkalling av øvrige vararepresentanter. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid.

270 Forslag ny tekst vedtekter: Det som er uthevet omhandler oppnevning av vararepresentanter. 8 Selskapets styre Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har forståelse for at styret i Teater Innlandet AS ønsker endringer i vedtektene knyttet til oppnevning av varamedlemmer. Styrets forslag om at Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant hver, støttes. Hedmark fylkeskommune mener derimot at følgende setning bør tas ut: -Styreleder og andre vararepresentant velges av en eier, mens styrets nestleder og første vararepresentant velges av den andre eieren. Endringene vil kunne legge til rette for bedre deltakelse fra vararepresentantene i teaterets styremøter, i de tilfeller der styremedlemmer melder forfall. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har vurdert endringsforslagene og slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for Teater Innlandet AS med unntak av følgende punkt: - styreleder og andre vararepresentant velges av en eier, mens styrets nestleder og første vararepresentant velges av den andre eieren. Sett inn saksutredningen over denne linja

271 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 100/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2798 Tittel: Saksprotokoll - Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

272 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 43/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2798 Tittel: Saksprotokoll - Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Saken legges fram for fylkestinget med Elisabeth Sidselrud Christiansen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

273 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 43/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2798 Tittel: Saksprotokoll - Teater Innlandet AS - Endring av vedtekter Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkeskommune foreslår følgende ny 8 Selskapets styre, i vedtektene for Teater Innlandet AS: - Selskapets styre skal ha fem medlemmer og tre vararepresentanter. Hedmark og Oppland fylkeskommuner fremmer hver forslag på to styremedlemmer og en vararepresentant. Ett styremedlem med personlig vararepresentant velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmer med vararepresentanter har en funksjonstid på 2 år. Gjenvalg kan finne sted. Styrets leder alene eller to styremedlemmer tegner selskapets firma. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter teatersjef på åremål. Styret skal utarbeide instruks for sitt arbeid. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

274 Saknr. 17/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

275 Saksutredning Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Innledning og bakgrunn NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Målsettingen til organisasjonen er å lage gode, åpne læremidler for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltagende læringsarbeid. NDLA står for Nasjonal digital læringsarena. Styret i NDLA har sendt en oppfordring til alle de 18 deltagende fylkeskommunene om å legge forslag til nye vedtekter fram for fylkestingene til avgjørelse. Saksopplysninger fakta NDLA er et interfylkeskommunalt innkjøpssamarbeid, produsent, distributør og delingsarena som tilbyr fritt tilgjengelige digitale læringsressurser for videregående opplæring. Det er per i dag 18 fylkeskommuner involvert i NDLA. Oslo er eneste fylke som ikke er med, selv om bruken er størst der. Hordaland er vertsfylke for samarbeidet. Prosjektet NDLA ble etablert i 2007, og i skoleåret lanserte NDLA de første læringsressursene. Høsten 2014 tilbød NDLA læremidler til videregående opplæring for nærmere 40 læreplaner. NDLA sitt langsiktige mål er å tilby komplette læremidler i alle fag innen videregående opplæring. NDLA har vært samarbeidspart for nasjonale satsinger innenfor utdanningsområdet. Bakgrunnen for etableringen av NDLA var endringen i opplæringslova fra 2006 som ga elever i videregående opplæring rett til gratis læremidler, i tillegg til at fylkeskommunene fikk ansvar for å sikre at elevene fikk tilgang til både trykte og digitale læremidler. Kunnskapsdepartementet utlyste prosjektmidler på 50 millioner kroner for å stimulere til utvikling av digitale læremidler. 18 av 19 fylkeskommuner besluttet å gå sammen om å søke om prosjektmidler til å utvikle felles læremidler gjennom NDLA, og fikk tildelt 15 millioner kroner. I det første prosjektåret 2007 var NDLA finansiert av Kunnskapsdepartementet, men fra 2008 tok fylkeskommunene over det finansielle ansvaret. NDLA har et styre der hver eier har en representant. Styret velger et arbeidsutvalg, AU, som har den daglige oppfølgingen av NDLA. AU har en representant fra hver opplæringsregion (Nord, Sør-Vest og Østlandssamarbeidet). Det er krevende å sikre god oppfølging av samarbeidet med dagens organisering, med et styre bestående av 18 medlemmer. Dette kom også frem i den forvaltningsrevisjonen som kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune fikk gjennomført i Det var Deloitte som gjennomførte revisjonen, hvor formålet var å undersøke hvilke kontrollrutiner som var satt i verk for å sikre at regelverket for offentlige innkjøp ble fulgt. Revisjonen avdekket flere avvik på dette området, som det underveis og senere er gjennomført tiltak for å lukke. Et av funnene som ble gjort var at organiseringen knyttet til styret bidro til å gjøre det vanskelig å følge opp innkjøpsarbeidet på tilstrekkelig måte. Daværende styreleder uttalte i sitt høringssvar til rapporten;

276 «Med omsyn til NDLA sin storleik og organisatoriske kompleksitet må det også stillast spørsmål ved dagens modell for deltakarstyring og kontroll frå samarbeidspartnarane (fylka) si side. Er dagens styre for stort, er det behov for eit mindre og eit meir profesjonelt styre? Dette er spørsmål som må handsamast av deltakarane i dette samarbeidet. Vi snakkar då om fastsetting av nye vedtekter for styringsaktiviteten i NDLA med noverande selskapsform. Det pågåande arbeidet med eventuell etablering av ei ny selskapsform må også løftast opp i månadane som kjem. Dette er saker som til slutt må handsamast i dei einskilde fylkeskommunane sine fylkesting.» Vurderinger NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Det er 18 deltagere, og hver deltager har en representant i styret. Nåværende styreleder er fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus, John Arve Eide. Styret velger arbeidsutvalg, AU, som har den daglige oppfølgingen av NDLA. AU har en representant fra hver opplæringsregion. NDLA har også en kontaktperson i administrasjonen i hver fylkeskommune. Sammen utgjør disse fylkeskontaktkollegiet. Spørsmålet om hvilken organisering som er mest tjenlig, har vært et tema siden oppstarten av NDLA i Nåværende organisering er fra 2013, da rollefordelingen mellom styre og arbeidsutvalg ble vedtatt. Bakgrunnen for endringen den gang var en juridisk gjennomgang av advokater fra KS, som konkluderte med at daværende organisering ikke var i samsvar med forskrifter om interkommunalt samarbeid i kommuneloven 27. Fremtidig organisering av NDLA skal også gjøre det mulig å integrere kommunesektoren i samarbeidet. Dette alene tilsier at styresammensetningen må endres, siden hver eier i dag har en representant i styret. Dette vil ikke være mulig å videreføre dersom også kommuner skal inn. Forslaget til nye vedtekter er styret sitt svar på utfordringen om å sikre et formålstjenlig styre. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har utredet spørsmålet om styreform og vedtekter for samarbeidet. Steenstrup Stordrange har utarbeidet et notat av 6. oktober 2016 som langt på vei forklarer anbefalingene som fremmes fra styret. Det er vurdert ulike organisasjonsformer, men styret har kommet til at NDLA også i fremtiden best kan organiseres som interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Fylkesrådet slutter seg til notatet og vurderingene fra Steenstrup Stordrange som ligger til grunn for innstillingen. Notatet gjengis her i sin helhet: NDLAs fremtidige styreform og forslag til vedtekter

277 1. Valg av styreform Forslaget til nye vedtekter er basert på at NDLA fortsatt skal være organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Styret i NDLA har vurdert ulike organisasjonsformer og har kommet til at NDLA best organiseres som et slikt samarbeid også i fremtiden. Hovedgrunnen for valget av styreform er at det er denne organiseringen som passer best for den virksomheten NDLA faktisk driver. NDLA er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene for å produsere læremidler som publiseres på nettet. NDLA finansieres ved tilskudd fra fylkeskommunene og midlene benyttes i hovedsak på tre måter; til egen drift, til innkjøp av tjenester internt i fylkeskommunene (frikjøp av lærerressurser) og til eksterne innkjøp underlagt lov om offentlige anskaffelser. NDLA selger ikke varer og tjenester, verken til fylkeskommunene eller i andre markeder. Realiteten er at virksomheten har mer til felles med tradisjonell offentlig tjenesteyting enn med forretningsmessig virksomhet. Når dette er realiteten i virksomheten er et samarbeid etter kommunelovens 27 velegnet. Spørsmålet om endring av organisasjonsform er også vurdert på bakgrunn av ESAs vurderinger av om NDLAs virksomhet innebærer ulovlig statsstøtte. ESA konkluderte i sin beslutning av 26. juni 2014 (Dec. No. 2444/14/COL) med at NDLAs virksomhet ikke er kommersiell, men en del av fylkeskommunenes undervisningstilbud overfor sine elever. Denne avgjørelsen er ikke avhengig av at NDLA forblir organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27, men en omorganisering til en organisasjonsform som er utformet for å drive næringsvirksomhet kan gi et inntrykk av at NDLAs virksomhet er kommersiell. Det er en tilleggsbegrunnelse for å beholde organiseringen som et samarbeid etter kommunelovens Kommentarer til vedtektene Forslaget til vedtekter er utformet med utgangspunkt i de tidligere vedtekter og med det mål at NDLAs styringsstruktur skal være klarere og mer gjennomarbeidet. Forslaget er skrevet for et samarbeid mellom fylkeskommunene. Det er samtidig tatt hensyn til at det kan bli aktuelt å utvide samarbeidet til å omfatte kommunene. Det krever vedtektsendring, men den vil ikke være omfattende. Det krever i hovedsak en endring der kommunene også tas inn i vedtektene der denne nå nevner fylkeskommunene, og i tillegg en endring i formålsbestemmelsen for å få frem at det da ikke kun er læremidler for videregående skole som skal utarbeides. I det følgende vil hver enkelt bestemmelse i vedtektene kommenteres. 1 fastslår samarbeidets navn. 2 inneholder formålet. Bestemmelsen fastslår formålet med utvikling av læremidler, og det samhandlings- og delingsideal som er en hovedide bak NDLA. 3 beskriver den rettslige status. Andre ledd bygger på det prinsipp at alle fylkeskommunene som deltar i samarbeidet skal gi sitt bidrag til driften. Se nærmere i 5 og 7. NDLA er ikke noe eget rettssubjekt i dag, og det er dette som er grunnlaget for dagens samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Styret har ikke ønsket å endre dette.

278 4 beskriver reglene om vedtektsendringer. Bestemmelsen er basert på at NDLA er et samarbeid som forutsetter enighet mellom deltakerne. 5 gir regler om opphør og utmeldelse. Av hensyn til de andre medlemmene er en ett-års frist for utmeldelse oppfattet som rimelig. Det er også den frist som kan settes etter kommunelovens 27 nr. 3. I og med at de læremidler NDLA utvikler er fritt tilgjengelige også for elevene i fylkeskommuner som ikke er medlem av NDLA er det ikke naturlig med noen utløsningssum. 6 gir regelen om økonomisk ansvar. At ansvaret er delt innebærer at hvert medlem har et økonomisk ansvar for NDLAs forplikter som er begrenset til det enkelte medlems andel. Bestemmelsen presiserer at ansvaret skal deles ut fra elevtallet i den enkelte fylkeskommune. Ansvaret begrenser seg ikke til noe maksimalt beløp for hver fylkeskommune. 7 gir regelen om tilskudd. Første ledd fastslår prinsippet om at fylkeskommunenes andel skal beregnes på bakgrunn av elevtallet slik at fylkeskommuner med store elevtall betaler mer enn fylkeskommuner med lave elevtall. Budsjettrammen til NDLA vedtas av representantskapet. Budsjettrammen er et uttrykk for hva representantskapet i NDLA forventer av inntekter basert på at hver enkelt fylkeskommune innbetaler det tilskudd representantskapet i NDLA er enige om. NDLAs representantskap kan imidlertid ikke binde fylkeskommunenes økonomi. Budsjettet gir derfor kun uttrykk for hvilke inntekter NDLA forventer, slik et inntektsbudsjett normalt vil gi. 8 gir regler om representantskapet, som er NDLAs øverste organ. Dette består av en representant for hver av de deltakende fylkeskommuner. Også representantskapet treffer beslutninger ved enighet, og det er i tillegg presisert at representantskapet ikke kan ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 gir regler om styret som leder NDLA mellom representantskapsmøtene. Navnene på de styrende organer er endret i forhold til tidligere vedtekter for å gi samsvar med den alminnelige bruken av begrepene «representantskap» og «styre». Det fastslås i 9 tredje ledd at styret fastsetter budsjett for NDLA. Dette budsjettet baserer seg på føringene fra representantskapet og de faktiske budsjettvedtakene i fylkeskommunene. Det er først når fylkeskommunene har vedtatt sine budsjetter at NDLA vet hvilke økonomiske rammer de vil ha det kommende år. 10 gir regler om valgkomite som skal være sammensatt slik at de tre opplæringsregionene er representert. 11 gir regler for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør for alt NDLA publiserer og bestemmelsen om redaktørens ansvar og frihet i tredje ledd er skrevet med utgangspunkt i lov om redaksjonell fridom i media gir de grunnleggende regler om personvern og viser til viktige lover som vil gjelde NDLAs virksomhet.

279 13 fastslår at NDLA ikke kan ta opp lån eller stille garantier. De må finansiere sin virksomhet ved tilskuddene fra fylkeskommunene. 14 gir regler om ikrafttredelse. Fylkesrådet anser den juridiske vurderingen som er gjort som fornuftig, og mener at forslaget til nye vedtekter svarer på behovet for mer effektiv og sikker organisering av NDLA. Hva er endret? Forskjellen mellom nye og gamle vedtekter kommer best fram ved å sammenligne paragraf for paragraf. Som det går fram av denne sammenligningen, har den substansielle endringen av styringsform, med representantskap og styre, konsekvenser for utformingen av vedtektene. Nåværende 6 Organisatoriske høve er splitta i en paragraf som gjelder økonomisk ansvar (6) og en som gjelder tilskudd til drift (7). Gjeldende 7 Samarbeidet sine organ er tilsvarende delt i nye paragrafer som gjelder representantskapet (8), styret (9) valgkomite (10) og daglig leder (11). Først gjengis forslaget til nye vedtekter, og nåværende viser til gjeldende vedtekter.

280 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. Nåværende: 1 Namn Samarbeidet om etablering av eit interfylkeskommunalt initiativ for å etablere fritt tilgjengelege læremiddel for alle fag i vidaregåande skule får namnet Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. Nåværende 2 Føremål Føremål for samarbeidet er å leggje til rette for: Fritt tilgjengelege digitale læremiddel, gratis for brukarane Ei vidaregåande opplæring som er prega av samhandling og deling Elevar og lærarar i aktivt og deltakande læringsarbeid Fagmiljø og nettverk frå heile landet som drivkraft i utvikling av gode digitale læremiddel Ein marknad som leverer innhald og tenester etter elevar og lærarar sine behov Samarbeidet vert inngått mellom dei fylkeskommunane som til ei kvar tid har meldt seg inn i samarbeidet. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet.

281 Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. Nåværende 3 Rettsleg status NDLA skal vere eit interkommunalt samarbeid, IS, etter 27 i kommunelova og med Hordaland fylkeskommune som kontorkommune for hovudkontor. Denne funksjonen kan og handsamast av andre om ein skulle bli einige om det. Ulike tenester kan leggjast til andre fylkeskommunar etter kvar den beste kompetanse for gjeldande teneste er. Deltakarane sitt ansvar er delt. Samarbeidet skal ikkje vere eit eige rettssubjekt og skal ikkje registrerast i Føretaksregisteret. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. Nåværende 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krev tilslutning frå alle deltakarane etter forslag frå styret. 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. Nåværende 5 Oppløysing, utmelding og oppseiing. Opphøyr av samarbeidet kan berre skje gjennom fylkestingsvedtak. Fristar og bestemmingar om opphøyr følgjer av 27 i kommunelova. Kvar fylkeskommune kan med eitt års skriftleg melding seie frå seg deltaking i samarbeidet og krevje seg løyst frå dette. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf. 6.

282 Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. Nåværende 6 Organisatoriske høve. Deltakarane betaler årleg inn midlar til drift av samarbeidet basert på eigen samarbeidsavtale mellom NDLA og den einskilde deltakar og i samsvar med vedtak i styret for samarbeidet. Grunnlaget for utrekning av driftstilskot skal baserast på ein fordelingsnøkkel som blir fastsett av styret. Tilskotet skal årleg justerast i tråd med utrekna lønns- og prisauke i årets statsbudsjett og det samla ambisjonsnivået styret er einige om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 5 fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv.

283 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. Dei tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder

284 myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. Nåværende ( 7, 8, 9, 10) 7 Samarbeidet sine organ. Styre Styret for samarbeidet er sett saman av ein frå kvar fylkeskommune, og i samsvar med vedtak i fylkestinget til kvar av samarbeidspartane. Arbeidsutval Styret set ned eit arbeidsutval på inntil 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. Dei tre opplæringsregionane; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle vere representert i arbeidsutvalet. Medlemane har ei funksjonstid på 2 år. Funksjonstida kan prolongerast for å ivareta kompetansen til arbeidsutvalet. Arbeidsutvalet konstituerer seg sjølv. Dagleg leiing Samarbeidet har ei dagleg leiing som har ansvar for den daglege drifta av samarbeidet. Leiar rapporterer til styret sitt arbeidsutval, og representerer dagleg leiing i dette. 8 Styret sitt mynde Forvaltning av samarbeidet høyrer inn under styret, som har ansvar for ei tilfredsstillande organisering av verksemda i samarbeidet. Styret skal sjå til at drifta av NDLA er i samsvar med føremålet for selskapet, selskapsavtalen, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningsliner fastsett av styret. Budsjett og rekneskap skal inngå i deltakarane sitt totalbudsjett og rekneskap. Styret kan ikkje ta avgjerder som i høve til kommunelova ligger til dei deltakande fylkeskommunane sjølve. 9 Møte i arbeidsutvalet Arbeidsutvalet får delegert sitt mynde frå styret og skal ivareta styret sine interesser i den daglege drifta mellom møta i styret. Arbeidsutvalet rapporterer til styret i styret sine møte om den daglege leiinga av samarbeidet. Arbeidsutvalet sin leiar ser til at det vert ført protokoll frå møta i arbeidsutvalet. Protokollen skal vere tilgjengeleg for styret.

285 10 Dagleg leiar Samarbeidet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret etter tilråding frå arbeidsutvalet. Dagleg leiar har ansvar for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som styret har gitt. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter selskapet sine vilkår er av uvanleg art eller av stor interesse. Slike saker kan den daglege leiaren berre avgjere når styret i kvar einskild sak har gitt dagleg leiar mynde til det, eller når ein ikkje kan vente på styret si avgjerd utan vesentleg ulempe for selskapet si verksemd. Styret skal i så fall underrettast om saka snarast mogeleg. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. Nåværende 11 Personvern og bruk av forvaltingslova/offentligheitslova Styret skal sjå til at samarbeidet følgjer rutinar og sakshandsamingsreglar som er vanlege for å ivareta personvern for privatpersonar. Reglane i forvaltningslova / offentligheitslova skal gjelde for samarbeidet på same måte som for organ oppretta i høve til kommunelova. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. Nåværende 12 Låneopptak og garantistilling Samarbeidet / styret kan ikkje ta opp lån eller stille garanti for forpliktingane til samarbeidet eller andre. Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. Nåværende 13 Iverksetting Vedtektene for NDLA og samarbeidet vert sett i verk frå dato for gyldig fylkestingvedtak.

286 Etter fylkesrådets vurdering er det gode grunner til å endre nåværende vedtekter på bakgrunn av erfaringer med dagens organisering, og forutsetningen om å legge til rette for at kommunesektoren skal kunne delta i samarbeidet. De anbefalinger som fremmes fra styret fremstår fornuftige, og fylkesrådet slutter seg til disse. Konklusjon Fylkesrådet innstiller på at forslaget til nye vedtekter fra styret i NDLA vedtas uten endringer.

287 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 101/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2871 Tittel: Saksprotokoll - Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

288 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 44/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2871 Tittel: Saksprotokoll - Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Behandling: Linda Otnes Henriksen ble oppnevnt som ny saksordfører. Under behandlingen av saken opplyste fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg at vedtektenes 14 var ved en inkurie falt ut av saksfremlegget og vil bli satt inn ved behandlingen i fylkestinget. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken. Saken legges fram for fylkestinget med Linda Otnes Henriksen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

289 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 44/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2871 Tittel: Saksprotokoll - Vedtektsendringer for NDLA (Nasjonal digital læringsarena) Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til de nye vedtektene for NDLA i samsvar med tilrådingen fra styret, slik de fremgår av saken. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

290 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øystein Sjølie Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Vedlegg: - Forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Oversiktsmatrise over høringsuttalelser - Samledokument alle høringsuttalelser (kun elektronisk) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

291 Saksutredning Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Sammendrag Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF bygger på målsettinger og strategier som er nedfelt i Regional Samferdselsplan , føringer i fylkesrådets samarbeidserklæring for perioden , fylkeskommunens økonomiplan , regional planstrategi , samt evaluering av tiltaksplanen og innspill fra kommuner og høringsinstanser. Hedmark Trafikk FKF fikk i oppdrag å utarbeide forslag til tiltaksplan. Fylkesrådet vedtok den å sende forslaget på høring. Høringsfristen ble satt til den , og det innkom 36 høringsuttalelser. Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare og gode kollektivløsninger der hvor potensialet for økt kollektivandel er størst, enklere informasjons- og billetteringsløsninger som er tilgjengelige der folk er, mer miljøvennlige driftsformer, og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet. Tiltaksplanen er bygget opp rundt følgende fire temaer som foreslås som tiltaksplanens satsningsområder i planperioden, og disse skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens hovedmål for kollektivtrafikken om «et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud»: Rutestruktur og helhetlig reisekjede Det grønne skiftet Informasjon og marked - Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt Tiltaksplanen legger opp til en relativt overordnet innretning, og det er for eksempel ikke lagt opp til at planen skal detaljstyre enkeltruter. Høringsuttalelsene viser generelt støtte til at det skal satses på stamruter i form av regionlinjer og bylinjer, men det uttrykkes bekymring fra tynt befolkede områder for at kollektivtilbudet der kan bli dårligere eller fraværende. Lokallinjer er i stor grad tilpasset behovet for skoletransport, samtidig som de også er åpne for ordinære reisende. Flere av høringsinstansene ønsker at skoleruter skal drives som lokalruter i ferier og på skolefridager. Flertallet av høringsinstansene ønsker ikke innført krav om minst 3 reisende til samme område for at bestillingsruter skal kjøres. Det er forventninger i tynt befolkede områder til utredning av et «bygdabuss»-konsept om bedre utnyttelse av eksisterende transport i utkantstrøk. Tilbud om servicelinjer (samarbeid mellom foretaket og kommuner eller andre, om tilrettelagte linjer der man benytter foretakets avtaler for å styrke tilbudet etter bestillers ønske) foreslås innført. I tiltaksplanperioden legger Økonomiplanen ( ) opp til et tilskudd til foretaket på kr 338,4 mill. i 2018 og kr 336,9 mill. pr. år for årene 2019 og Tiltaksplanen hverken kan eller bør detaljstyre ruteplanleggingen. Innenfor rammene av planen og fylkestingets føringer må derfor Hedmark Trafikk tilpasse driftsdøgn, frekvens og busslinjer til tilgjengelige økonomiske rammer.

292 Innledning og bakgrunn Dette er andre gang det blir utarbeidet en 4-årig tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF etter at modellen med en overordnet Regional Samferdselsplan erstattet den tidligere kollektivtransportplanen. I fylkesrådets oppdragsbrev 2016 for Hedmark Trafikk FKF ble foretaket bedt om å bidra til arbeidet med ny tiltaksplan Arbeidet skulle følge samme framdriftsprosess som handlingsprogram for fylkesveger , og koordineres av fylkeskommunen. Fylkesrådet vedtok i sak 7/16 den å be Hedmark Trafikk KFK om å igangsette utarbeidelse av forslag til tiltaksplan Tiltaksplanen skulle ta utgangspunkt i overordnede føringer i fylkesrådets samarbeidserklæring for perioden , hvor stikkordene er grønt skifte, ungdommen er framtida, god infrastruktur og det gode liv. Videre skulle tiltaksplanen være i samsvar med mål og strategier i Regional Samferdselsplan , og legge vekt på utvikling av framtidsrettede kollektivløsninger for Hedmark fylke. Hedmark Trafikk ble bedt om å evaluere gjeldende tiltaksplan, som gjelder for perioden , og å bruke resultatene av evalueringen som kvalitetssikring og innspill i arbeidet med å utforme ny tiltaksplan. Foretaket deltok på oppstartsmøte for handlingsprogram for fylkesveger og tiltaksplan for Hedmark Trafikk i fylkestingssalen den , samt i møtene med alle fylkets kommuner i januar mars 2016, sammen med fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Oppsummering fra kommunerunden og evaluering av tiltaksplanen for inneværende periode utgjør grunnlagsmateriell i utformingen av ny tiltaksplan. I brev av ble foretaket bedt om å legge følgende til grunn ved utarbeidelsen av forslag til tiltaksplan: Økonomiske rammer: Fylkeskommunens økonomiplan Profil på rutetilbudet: I best mulig grad ivareta et godt nok kollektivtilbud for Hedmarks befolkning generelt, samtidig som kollektivtransportandelen skal øke på strekninger og i områder hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Reduksjon av utslipp av klimagasser: Økt satsing på miljøvennlig drivstoff og reduksjon av utslipp av klimagasser med mål om nullutslippsbusser i fylket innen 2025 Markedsføring, informasjon og billettering: Legge vekt på god markedsføring og informasjon om kollektivtilbudet, gjøre kollektivtilbudet kjent, samt enkle og effektive informasjons- og billetteringsløsninger. Universell utforming: Bidra til utviklingen av en stadig mer universelt utformet kollektivtransport i Hedmark. Evaluering av tiltaksplanen for , innspill fra kommuner og foretakets prosjekt «Hedmark Trafikk mot 2020» Fylkesrådet vedtok i møte den , sak 245/16, å sende forslag til tiltaksplanen på høring. Med sikte på behandling av tiltaksplanen i fylkestinget i juni 2017, ble høringsfristen satt til den Høringsperioden ble satt parallelt med høringsperioden for handlingsprogram for fylkesveger (2023). Høringsbrev, vedlagt høringsversjon av og saksframlegg, ble sendt direkte til ca. 50 høringsinstanser den I tillegg ble høringen annonsert i lokalaviser og på Hedmark

293 fylkeskommunens nettside. 36 høringsuttalelser ble mottatt og er gjennomgått i forbindelse med sluttbehandling av tiltaksplanen. Saksopplysninger fakta Høringsversjonen av tiltaksplanen Høringsversjonen av tiltaksplanen hadde følgende kapittelinndeling: 1. Innledning 2. Føringer 3. Mål og tiltak 4. Gjennomføring 5. Evaluering av tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF og status for kollektivtrafikken i Hedmark 2016 Ordliste Innledningen startet med en kort beskrivelse av Hedmark fylke og definisjon av kollektivtransport, og leder fram mot fire temaer som foreslås som tiltaksplanens satsningsområder for perioden : Rutestruktur og helhetlig reisekjede Det grønne skiftet Informasjon og marked: Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt Disse satsningsområdene skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens hovedmål for kollektivtrafikken om «et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud» og er i tråd med føringene som listes opp i kapittel 2. Kapittel 3 omhandler forslag til mål og tiltak for planperioden innenfor de fire satsningsområdene, som bygger opp under foretakets hovedmål om å øke den kollektive transportandelen i fylket. Kapittelet er strukturert slik at hver hoveddel begynner med målformuleringer innenfor hvert tema, og deretter listes tiltak og beskrivelser opp. Hovedgrepene som foreslås under hvert satsningsområde er som følger: Rutestruktur og helhetlig reisekjede: Målet er å videreutvikle et solid stamnett bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor tilbudet skal være fast, frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og tilgjengelig. Dette innebærer en prioritering av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall reisende er størst. Bestillingstransport (blant annet FLEX) nedtones eller fases ut, og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport er åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer hvor bestiller bidrar til finansiering. Det grønne skiftet: Målet er å redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige driftsformer i kollektivtrafikken, slik at fylket nærmer seg det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark i Tiltak for å øke andelen kollektivreisende på strekninger hvor kollektivtransport er et alternativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling med andre transportformer som privatbil, sykkel og gange. Temaet handler også om å innføre transportmidler som bruker mer klimavennlig drivstoff.

294 Informasjon og marked: Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger: Målet er å kommunisere med og informere kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter, samt god markedsføring av kollektivtrafikken. Det legges vekt på å videreutvikle digitale kommunikasjons- og billetteringsløsninger. Det legges også vekt på forenkling og forutsigbarhet. Lære folk i Hedmark å reise kollektivt: Målet er å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet og bidra til holdningsendring som gjør at kollektivtrafikken utgjør en større andel av folks reisehverdag. Kapittel 4 om gjennomføring omhandler forholdet mellom ambisjonsnivå og økonomiske rammer. Det viser merkostnader ved ulike driftsopplegg og investeringskostnader ved innføring av mer klimavennlige busser. Viktigheten av samordnet areal- og transportplanlegging påpekes også. Kapittel 5, kunnskapsdelen, omhandler evaluering av tiltaksplanen for inneværende periode samt status for kollektivtrafikken i Hedmark i Tall for hele året 2016 er kjent når endelig tiltaksplan skal vedtas, og tallene i dette kapittelet er oppdatert i forslaget til endelig tiltaksplan sammenlignet med høringsversjonen. I dette kapittelet ligger flere av vurderingene bak tiltakene som er foreslått, for eksempel hvorfor det bør satses på stamnett og hvorfor FLEX-tilbudet ikke foreslås videreført. Tiltaksplanen avsluttes med en forklarende ordliste. Momenter som fylkesrådet ba om innspill på Fylkesrådet ønsket gjennom høringen å få generelle tilbakemeldinger på hvordan tiltaksplanen kan bli et best mulig verktøy og styringsredskap for videreutviklingen av kollektivtilbudet gjerne med forslag til konkrete forbedringer av dokumentet. Videre framgikk det av høringens saksframlegg at fylkesrådet ønsket tilbakemelding på følgende: Er tiltaksplanens prioritering av regionlinjer og bylinjer, samt gjeninnføring av lokallinjer istedenfor bestillingstransport i områder med god dekning av ordinære reisende, en riktig satsning? Kollektivtransport defineres i planforslaget som et system som tilbyr folk å reise sammen med andre reisende. I forbindelse med bestillingstransport vurderes det om det skal innføres krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område, for at transporten skal kjøres. Hva mener høringsinstansene om et slikt krav? Det vurderes å innføre mulighet for servicelinjer, som bygger på prinsippet bestiller betaler, og hvor ledig transportkapasitet leies ut til bestilleren. Bør en slik mulighet innføres som et punkt i tiltaksplanen? Høringsuttalelsene Det innkom 36 høringsuttalelser, hvorav 19 fra kommuner i Hedmark. Uttalelsene inneholdt til sammen ca. 165 innspillsmomenter. Det er vedlagt en oversiktsmatrise over høringsinnspillene med ekstrakt av momenter i uttalelsene og korte vurderinger. Samleutgave av høringsuttalelsene i fullversjon er også elektronisk vedlagt. Det vises til vedleggene for detaljer fra høringsuttalelsene.

295 Tiltaksplanen legger opp til en relativt overordnet innretning, og det er for eksempel ikke lagt opp til at planen skal detaljstyre enkeltruter. Mange av høringsinnspillene omhandler slike detaljer. Disse blir derfor behandlet som innspill til Hedmark Trafikks egne løpende vurdering av kollektivtilbudet. Det er generelt støtte til at det skal satses på stamruter i form av regionlinjer og bylinjer, men det uttrykkes bekymring fra tynt befolkede områder for at kollektivtilbudet der kan bli dårligere eller fraværende. Kravet om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område for at bestillingstransport skal kjøres, møter motstand fra mange høringsinstanser. Det er kun uttalelsene fra Hamar og Kongsvinger kommuner som uttrykker støtte til kravet, og Kongsvinger støtter det kun dersom alternativet er at det ikke vil bli noe kollektivtilbud. Elverum og Kongsvinger er positive til å «strekke ut» bylinjer opp mot 15 km ut fra sentralpunkt, etter modell fra bylinje B3 i Hamar som også dekker Stangebyen og Brumunddal. Flere høringsuttalelser viser negativ reaksjon på avsnittet om servicelinjer. Det kan tyde på at det oppfattes som om at ansvaret og finansieringen skyves over fra fylkeskommunen til kommuner og andre. Noen uttaler seg positivt om det, og ser det som mulighet for å opprette et kollektivtilbud der det ellers ikke ville ha eksistert. Flere av uttalelsene fra Nord-Østerdal etterspør pendlerrute (Folldal -) Alvdal Tynset Røros på tidspunkter hvor denne ruta ikke dekkes av tog. I Nordfylket er det forventninger til utredning av en form for «Bygdabuss» jf. vedtak i sak 72/16 i fylkestinget i desember 2016, hvor fylkesrådet ble bedt om å utrede muligheten for bedre utnyttelse av eksisterende transport i utkantstrøk av Hedmark gjennom en forsøksordning med felles transport av tjenester knyttet til post, varelevering, passasjerer og skoleskyss. Dette er ikke utredet ennå. Sørfylket vektlegger betydning av god bussforbindelse til Gardermoen, da det er en oppfatning av at dette tilbudet ble svært dårlig når Timekspressen Kongsvinger - Oslo opphørte våren Veldig mange av høringsinstansene ønsker felles billettering, slik at man kan benytte samme billett på en kollektivreise som kan inneholde flere transportmidler. Turistkommuner og turistnæringen mener at besøkende bør regnes inn i trafikkgrunnlaget. Sesongbasert turisme er en utfordring for et rutetilbud som bygger opp rundt dette. Lokallinjer er i stor grad tilpasset behovet for skoletransport, samtidig som de også er åpne for ordinære reisende. Flere av høringsinstansene ønsker at skoleruter skal drives som lokalruter i ferier og på skolefridager. Vurderinger Hvilke tiltak som skal gjøres innenfor kollektivtrafikken, er i den store sammenhengen et spørsmål om hva slags kollektivtilbud vi skal ha for å bidra til å oppfylle målene for Hedmarks utvikling. Fylkesrådet mener at forslaget til tiltaksplan for Hedmark Trafikk vil kunne være et godt bidrag til å oppfylle fylkeskommunens hovedmål for kollektivtrafikken om «Et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud».

296 Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare og gode kollektivløsninger der hvor potensialet for økt kollektivandel er størst, enklere informasjons- og billetteringsløsninger som er tilgjengelige der folk er, mer miljøvennlige driftsformer, og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet. Evalueringen av tiltaksplanen for inneværende periode viser at satsning på stamnett, driftsdøgn og frekvens, samt økt markedsføring og informasjon om tilbudet, har gitt resultater i form av passasjerøkning utover fastsatte mål. Erfaringene fra bestillingstransport, som for eksempel FLEX, viser at kostnadene - i forhold til antallet reisende - derimot ikke har svart til forventningene. I den nye tiltaksplanen foreslås det derfor å gjeninnføre lokallinjer, kjørt med tilpasset kapasitet på tidligere FLEXavganger som har hatt god dekning av ordinære reisende. Fylkesrådet mener dette gir et bedre og mer forutsigbart tilbud til publikum. Fylkesrådet er glad for at det generelt er støtte til at det skal satses på stamruter i form av regionlinjer og bylinjer; en satsning som er igangsatt under inneværende tiltaksplan og som har gitt gode resultater i form av passasjerøkning. Et tiltak innenfor denne satsningen blir for foretaket å vurdere nærmere om enkelte bylinjer kan «strekkes ut» til rundt 15 km ut fra hovedknutepunkt. Fylkesrådet merker seg bekymring fra tynt befolkede områder for at kollektivtilbudet der kan bli dårligere eller fraværende. I hovedsak består kollektivtilbudet der av lokallinjer. Lokallinjer er i stor grad tilpasset behovet for skoletransport, samtidig som de også er åpne for ordinære reisende. Flere av høringsinstansene ønsker at skoleruter skal drives som lokalruter i ferier og på skolefridager. I tiltaksplanens pkt er det gitt en oversikt over antatte merkostnader forbundet med ulike alternativer for styrking av rutetilbudet for stamnettet og lokallinjer. Lokallinjene, spesielt de som har best passasjergrunnlag, kan være viktige for arbeidspendlere og andre reisende i tillegg til skoleelever, og det bør derfor vurderes nærmere i hvilken grad disse rutene bør kjøres også utenom skoledager. Bestillingstransport vurderes benyttet som et utfyllende tilbud til og fra kommunesenter. Det er foreslått et krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område for at transporten skal kjøres. Dette kravet har generelt møtt motstand hos høringsinstansene. En prinsipiell diskusjon dreier seg om hva som er fylkeskommunens samfunnsoppdrag og hva som kan defineres som kollektivtransport. Dersom en person reiser alene, er det da en kollektivreise? Hvor skal man trekke grensen mellom hvilke reiser som kan gjennomføres med kollektivtakst og hvilke reiser bør gjennomføres som ordinære drosjeturer til drosjetakst? Fylkesrådet vil i denne planperioden ta høringsuttalelsene til følge og ikke innføre krav om minimum tre passasjerer som skal til samme område for at transporten skal kjøres. Andre kulepunkt under pkt fra høringsversjonen fjernes dermed. Det bør eksistere et tilbud om bestillingstransport som et utfyllende tilbud til og fra kommunesenter, der tilbudet faller fra i forbindelse med skolefridager. Flere høringsuttalelser viser negativ tilbakemelding på avsnittet om servicelinjer (pkt ). Fylkesrådet tror at tilbudet i høringsversjonen kan ha blitt framstilt feilaktig som om at ansvaret og finansieringen skyves over fra fylkeskommunen til kommuner og andre. Det må presiseres at servicelinjer er et positivt tilbud om å opprette linjer hvor de ellers ikke hadde eksistert, og at disse kan finansieres enten ved å dele utgiftene mellom foretaket og bestiller, eller etter prinsippet «bestiller betaler». Avsnittet er omformulert i vedlagte forslag til tiltaksplan sammenlignet med høringsversjonen, slik at det framstår som et positivt tilbud slik som intensjonen bak forslaget er.

297 Flere av uttalelsene fra Nord-Østerdal etterspør pendlerrute (Folldal -) Alvdal Tynset Røros på tidspunkter hvor denne ruta ikke dekkes av tog. Fylkesrådet ønsker ikke å legge dette inn som et konkret tiltak i tiltaksplanen, men viser til at dette må vurderes som et innspill til foretakets løpende vurdering av kollektivtilbudet, på linje med mange andre innspill om enkeltruter. I Nordfylket har flere høringsuttalelser gitt inntrykk av forventninger til utredning av en form for «Bygdabuss», jf. vedtak i sak 72/16 i fylkestinget i desember Det må understrekes at dette ikke er utredet ennå, og det er derfor ikke på nåværende tidspunkt mulig å angi i tiltaksplanen hva et slikt tilbud skal kunne innebære. Men det er lagt inn et nytt pkt i forslaget til tiltaksplan som kalles «Bedre utnyttelse av eksisterende transport i utkantstrøk», hvor foretaket bes om å gjennomføre utredningen, og at arbeidet må gjennomføres i samråd med løyvemyndigheten. I Sørfylket har betydningen av en god bussforbindelse til Gardermoen blitt vektlagt, da det er en oppfatning av at dette tilbudet ble dårlig når Timekspressen Kongsvinger Oslo (kommersiell aktør uten tilskudd fra fylkeskommunen) opphørte våren Nå er det utstedt ruteløyve til en ny kommersiell aktør på ruta Kongsvinger Gardermoen. For øvrig vil en slik rute være en del av foretakets løpende vurdering av rutetilbudet; i dette tilfellet i samråd med Ruter AS. Veldig mange av høringsinstansene ønsker felles billettering, slik at man kan benytte samme billett på en kollektivreise som kan inneholde flere transportmidler. Tiltaksplanen ivaretar deltakelse i dette nasjonale utviklingsarbeidet i kapitlene 3.4 og 3.5. Turistkommuner og turistnæringen mener at besøkende bør regnes inn i trafikkgrunnlaget. Sesongbasert turisme er en utfordring for et rutetilbud som bygger opp rundt dette. Fylkesrådet mener det kan diskuteres om det er det offentliges ansvar å sørge for et sesongbasert kollektivtilbud for tilreisende, men mener konseptet «servicelinjer», som et samarbeid mellom private, kommuner og fylkeskommunen, kan være aktuelt som et tilbud for å løse denne type utfordringer. Andre endringer som er lagt inn i vedlagte forslag til Tiltaksplan, sammenlignet med høringsversjonen: Alle tall er oppdatert med 2016-tall der hvor det er relevant. Disse tallene var ikke kjent ved utsendelse av høringsversjonen i november 2016, men er kjent nå. Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) som ble lagt fram i april 2017, har noen endringer vedrørende utslipp fra kollektivtransporten, sammenlignet med grunnlagsdokumentet som ble framlagt 29. februar 2016, og disse endringene er tatt inn i punkt Klimastrategien i forslag til NTP lyder slik: «Utslippene skal reduseres i tråd med målet om omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050». Videre er «biogass» lagt til i forslaget om bybusser, slik at det lyder slik: «bybusser etter 2025 skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass». Kostnadene for fornybar diesel (HVO) har steget kraftig siden høringsversjonen ble sendt ut, og derfor er tabellen om kostnader for ulike drivstoffalternativer i punkt endret. I tiltaksplanperioden legger Økonomiplanen ( ) opp til et tilskudd på kr 338,4 mill. i 2018 og kr 336,9 mill. pr. år for årene 2019 og Tiltaksplanen hverken kan eller bør detaljstyre ruteplanleggingen. Innenfor rammene av planen og fylkestingets føringer må derfor Hedmark Trafikk tilpasse driftsdøgn, frekvens og busslinjer til tilgjengelige økonomiske rammer.

298 Fylkesrådet ønsker likevel å angi prinsipielt driftsnivå for lokallinjene, og i hvilken grad disse rutene bør kjøres også utenom skoledager, jf. oversikt i tabell 2 i tiltaksplanen. Fylkesrådet foreslår at lokallinjer får et tilbud 2 dager pr. uke ved skolefri i form av bestillingstransport. På elevenes ekstra fridager (planleggingsdager ol.; 5 dager pr. år) kjøres lokallinjene som i normal drift. Fylkesrådet ønsker at 2- dagerstilbudet blir likt for hele fylket, slik at uansett hvor i fylket man befinner seg vet man hvilke dager 2-dagerstilbudet blir kjørt. For å oppfylle mål om at bybusser etter 2025 skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass, og at 75 prosent av nye langdistansebusser skal være nullutslippskjøretøy innen 2030, kreves investeringer i en størrelsesorden som er synliggjort i tabell 3 under tiltaksplanens pkt Fylkesrådet ønsker at Hedmark i størst mulig grad skal nærme seg målet i forslag til Nasjonal Transportplan om at bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025, og krav til utslipp og ny teknologi skal innarbeides gjennom de ordinære anbudsrundene. Konklusjon Fylkesrådet mener at tiltaksplanen vil bli et godt verktøy for utvikling av kollektivtilbudet i Hedmark i den neste fireårsperioden. Innenfor de begrensede midler som står til disposisjon er det viktig at tiltaksplanen bidrar til å styrke kollektivtrafikken i fylket og bidrar til å oppnå ønskede resultater i sammenheng med større andel kollektivreisende. Fylkesrådet vil legge saken fram for fylkestinget med forslag om å godkjenne forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF.

299 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 102/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2479 Tittel: Saksprotokoll - Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

300 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 45/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2479 Tittel: Saksprotokoll - Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Behandling: Rune Øygarden ble oppnevnt som ny saksordfører. Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen ga en orientering om saken i forkant av behandlingen. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Saken legges fram for fylkestinget med Rune Øygarden som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

301 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12. og Sak: 45/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2479 Tittel: Saksprotokoll - Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget vedtar tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

302 Saknr. 17/ Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det fremlagte forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23). Fylkestinget mener at handlingsprogrammet vil være et godt styringsredskap for gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. 2. Fylkestinget er tilfreds med at 30 % av investeringsramma går til ikke stedfesta tiltak for innhenting av forfall i hele fylket, og at dekkefornying sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. 3. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for skognæringen ved å utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å prioritere arbeidet med å gi innspill til Handlingsprogram for riksvegnettet , slik at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport. 4. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge for digital infrastruktur i hele fylket. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å utarbeide en strategi for digital infrastruktur i samarbeid med aktuelle aktører i løpet av handlingsprogramperioden. Vedlegg: - Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) - Oppsummert oversikt over høringsuttalelser fra kommuner, organisasjoner og privatpersoner - Høringsuttalelser fra kommuner, organisasjoner og privatpersoner Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

303 Saksutredning Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) Sammendrag Handlingsprogram for fylkesveger (23) bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , samt på fylkesrådets samarbeidserklæring, regional planstrategi, innspill fra kommunene, nasjonale føringer og økonomiske rammer, erfaringer og faglige utredninger og vurderinger. Mål for perioden er økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Hedmark fylkeskommune skal jobbe for bedret fremkommelighet på fylkesvegnettet og trafikksikre veger. Det er et mål å ha gode kommunikasjoner mellom byer og tettsteder samt attraktive gang- og sykkelveger i og mellom tettsteder. Handlingsprogram for fylkesveger utarbeides hvert fjerde år. Handlingsprogram for fylkesveger (23) er i stor grad en videreføring av Handlingsprogrammet for Arbeidet startet med oppstartkonferanse for alle kommunene i Hedmark i november Fylkesrådet, Statens Vegvesen og Hedmark Trafikk var i perioden januar april 2016 på besøksrunde i samtlige kommuner i Hedmark og ba om innspill til Handlingsprogrammet innen 1. juni På bakgrunn av innspillsmøtene og retningslinjer fra Fylkesrådet ble det utarbeidet høringsutkast til handlingsprogram. Fylkesrådet vedtok å sende handlingsprogrammet på høring i perioden Det ble mottatt totalt 49 høringssvar med til sammen 166 innspill. Alle kommunene i Hedmark, noen offentlige instanser, enkeltpersoner, velforeninger og interesseorganisasjoner har gitt innspill til handlingsprogrammet. Alle høringsinnspill er helhetlig vurdert og avveid opp mot målsetninger og føringer i overordnede dokumenter, økonomiske rammer og faglige innspill. På bakgrunn av høringsinnspill, nye beregninger og vurderinger er det foretatt endringer i handlingsprogrammet i forhold til høringsutgaven. I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1094 millioner kroner for perioden Investeringene er ikke knyttet opp til faste årlige rammer, men tilpasset den praktiske gjennomføring av tiltakene med hensyn til kapasitet, planstatus, økonomiske rammer mm. Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, samt å begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. Total ramme for tiltak for gående og syklende utgjør 23 % av investeringsrammen, og er på 253 millioner kroner i perioden , mens total ramme for perioden var på 172 millioner kroner. Utbedringer utgjør 54% av investeringsrammen og har en total ramme på 589 millioner kroner i perioden mot 331 millioner kroner i perioden Ca. 30 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til å innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt, samt til blant annet behov for dekkefornyelse som oppstår i perioden. Vedlikehold av faste dekker sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet.

304 For drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt en ramme på gjennomsnittlig 372 millioner kroner pr år i perioden (2017 kroner). Driftskontrakter utgjør ca 55 % av dette. Totalbehovet til drift- og vedlikehold for å unngå ytterligere forfall er høyere enn de økonomiske rammene, men Fylkesrådet har ikke sett det mulig å øke drifts- og vedlikeholdsrammen opp til nivået for beregnet behov. Som en konsekvens av dette må løsninger som kan omfatte både driftsstandard og frekvens og omfang av vedlikeholdstiltak tilpasses for å unngå økt forfall. Fylkesrådet påpeker at potten til ikke stedfestede tiltak gir muligheter til å begrense forfallet på deler av fylkesvegnettet. Dette vil det også gi mulighet for å prioritere midler der hvor det til enhver tid er størst behov for utbedringer og innhenting av forfall. I handlings-programmet (23) legges det opp til å ikke utføre dekkefornyelse på fylkesveger med funksjonsklasse D og E med mindre enn 500 ÅDT (årsdøgntrafikk). Det kan være et alternativ å gjøre noen av dem om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Med unntak av for Kongsvingerregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes i hovedsak at rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende handlingsprogram til ca 30% i Handlingsprogram for (23). Fylkesrådet vil arbeide for at Hedmark tildeles en betydelig andel av midlene som er avsatt til flaskehalser for tømmertransport i nasjonal transportplan På grunn av reduserte økonomiske rammer ønsker ikke fylkesrådet å omklassifisere kommunale gang- og sykkelveger til fylkeveg, eller foreta endringer i eierskap til vegbelysning i programperioden. I løpet av programperioden skal Hedmark fylkeskommune i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur. Ved gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet og på gang- og sykkelveger, vil det alltid bli vurdert om det skal legges trekkerør for framtidig bruk. I Handlingsprogrammet for ble det prioritert planmidler til FV 24 Støa-Gata S i Stange kommune. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammet juni 2013 ble det vedtatt å utrede en hensiktsmessig tilknytning til E6. Hele strekningen Støa-Gata S-E6/Rv3 må ses i sammenheng. For å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler til dette i handlingsprogrammet. Parsellen utfordrer investeringsrammen i handlingsprogrammet, og det må foretas grundige vurderinger og drøftinger av alternativer dersom man ønsker å gjennomføre et så stort og krevende prosjekt som FV 24 Støa-GataS-E6/Rv3 i det neste handlingsprogrammet.

305 Innledning og bakgrunn Handlingsprogram for fylkesveger utarbeides hvert fjerde år. Handlingsprogram for fylkesveger (-23) er i stor grad en videreføring av handlingsprogrammet for og bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , vedtatt i Hedmark fylkesting juni 2012, sak 40/12. Andre sentrale dokument er - fylkesrådets samarbeidserklæring - regional planstrategi for Hedmark innspill fra kommunene - faglige, tematiske utredninger og vedtak relevant for programmet - føringer i Nasjonal Transportplan - fylkeskommunens økonomiplan - årlige budsjetter - erfaringer med dagens program Mål for perioden er økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Pr. 1. januar 2016 var fylkesvegnettet totalt km. Grusvegene utgjør ca. 814 km. Ingen av grusvegene har en ÅDT (årsdøgntrafikk) over 500 kjøretøy/døgn. I forbindelse med utbyggingen av E16 Slobrua Kongsvinger har fylkesvegnettet økt til km. Vedtatt handlingsprogram legges til grunn for planlegging av investeringstiltak, drift og vedlikehold av fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Programmet følges opp gjennom årlig økonomiplan- og budsjettprosess med tilhørende styringsdokumenter, samt gjennom årlig revisjon av leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen. I brev av 2. juni 2016 gav fylkesrådet supplerende retningslinjer for arbeidet med Handlingsprogrammet på disse punktene: Økonomiske rammer i tråd med vedtatt Økonomiplan. Profil på investeringene skal dekke både byene og de mer spredt befolkede områdene. Programområdet utbedringer og programområdet gående og syklende bør forsterkes. Flaskehalser/bruer for tømmertransport skal ha særskilt fokus. Vurdering av ulike kontraktsformer for investeringstiltak. Fokus på redusert etterslep på vedlikehold Samfinansiering mellom fylkeskommune, staten og andre. Vurdering av andre finansieringsløsninger Digital infrastruktur Under utarbeidelsen har det vært lagt vekt på å ha en god dialog med berørte parter og interessenter. Arbeidet startet opp med oppstartkonferanse for alle kommunene i Hedmark i november Fylkesrådet, Statens Vegvesen og Hedmark Trafikk var i perioden januar april 2016 på besøksrunde i samtlige kommuner i Hedmark og ba om innspill til handlingsprogrammet innen 1. juni Fylkestinget ble i fylkestingsmelding 4/2016 den orientert om arbeidet med handlingsprogrammet. På bakgrunn av innspillsrundene og retningslinjer fra fylkesrådet ble det i fylkesrådssak 246/16 den 21.november 2016 lagt frem høringsutkast til handlingsprogram.

306 Høringsversjon av Handlingsprogram for fylkesveger (23) ble vedtatt sendt på høring I høringsperioden ble det gjennomført møter med kommunene gjennom regionrådene. Høringsfrist var Saksopplysninger fakta Handlingsprogrammets innretning Handlingsprogram for fylkesveger (23) bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , samt på fylkesrådets samarbeidserklæring, regional planstrategi, innspill fra kommunene, nasjonale føringer og økonomiske rammer, erfaringer og faglige utredninger og vurderinger. Hedmark fylkeskommune skal jobbe for bedret fremkommelighet på fylkesvegnettet og trafikksikre veger. Det er et mål å ha gode kommunikasjoner mellom byer og tettsteder samt attraktive gang- og sykkelveger i og mellom tettsteder. Handlingsprogram for fylkesveger (23) ses på som et samlet program for fireårsperioden , og årene anses som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode. Rammeavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen muliggjør justeringer mellom programområder i forbindelse med årlig rullering av økonomiplanen. Hovedsatsingsområder for Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark (23) er økt tilrettelegging for gående og syklende, samt fokus på innhenting av forfall på fylkesvegnettet. Behovet på drift og vedlikehold for å stoppe forfallet er synliggjort. Handlingsprogrammet bygger på gjeldende økonomiplanramme for drift og vedlikehold. Rammene er lavere enn behovet. Som en konsekvens av dette må løsninger som kan omfatte både driftsstandard, frekvens og omfang av vedlikeholdstiltak tilpasses for å redusere økt forfall. Som utgangspunkt vil all fornyelse, herunder innhenting av forfall, finansieres over investeringsbudsjettet. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet skal dekke daglig drift og et vedlikehold som er tilstrekkelig til at forfallet ikke øker. Der det er hensiktsmessig vil utbedringer over investeringsbudsjettet og tiltak på drifts- og vedlikeholdsbudsjettet sees i sammenheng Det er i handlingsprogramperioden avsatt en betydelig andel midler til ikke stedfestede tiltak. De senere årene har vinterklima, vårløsning, flom og andre uforutsette forhold ført til store behov for utbedringer ut over det planlagte. Økonomisk ramme Handlingsprogram for fylkesveger (23) bygger på de økonomiske rammer som fylkestinget har vedtatt i økonomiplan I fylkestingssak 7/17 ble drifts- og vedlikeholdsbudsjettet for fylkesveger redusert med vel en million kroner pr år fra og med 2017 som følge av Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2017 hvor rammen for styrking av fylkesveger ble redusert. I fylkestingssak 22/17 om justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark, ble det vedtatt et rammekutt på 6,5 millioner kroner fra 2020 til drift og vedlikehold av fylkesveger. Dette betyr at de økonomiske rammene til drift og vedlikehold er nedjustert med 6,5 millioner kroner pr år fra og med år 2020, sammenlignet med vedtatt økonomiplan. For drift og vedlikehold av fylkesveger er det totalt avsatt en ramme på millioner kroner pr år i perioden (2017 kroner), se tabell 8.1 i handlingsprogrammet og tabell 1 under. Driftskontrakter utgjør ca. 55 % av dette.

307 Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. Total ramme for tiltak for gående og syklende er på 253 millioner kroner i perioden , mens total ramme for perioden var på 172 millioner kroner. Utbedring av eksisterende veg utgjør ca 54% av investeringsrammen. Dette gjelder blant annet forsterkning av veg, breddeutvidelse, rassikring og rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø. Utbedringer har en total ramme på 589 millioner kroner i perioden mot 331 millioner kroner i perioden Dette er synliggjort i tabell 7.1 i handlingsprogrammet. I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden Ca. 30 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til å innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt som følge av for eksempel flom, samt til behov for forarbeid og dekkefornyelse som oppstår i perioden. I utarbeidelsen av det endelige handlingsprogrammet er investeringskostnader for perioden tilpasset Statens vegvesens kapasitet til å gjennomføre planlagte tiltak på best mulig måte. Programmet er derfor ikke knyttet opp til faste årlige rammer, men tilpasset den praktiske gjennomføring av tiltakene med hensyn til kapasitet, planstatus, økonomiske rammer mm. Dette gir en økonomisk fordeling som vist i tabell 3. I tabell 2 vises fordeling av investeringsprogrammet på de ulike programområdene. I tillegg til tildelt ramme i økonomiplanen tilføres programområdet gang- og sykkeltiltak 10 millioner kroner fra fond.

308 Tabell 2: Forslag til fordeling av investeringsrammene på programområder (millioner 2017-kroner). * Inkluderer fra 2018 planlegging av prosjektet Støa Gata og tilkopling til Rv3/E6 i Stange kommune ** Inkluderer tiltak for 10 mill. kr i 2018 finansiert over fond Figur 1 under viser investeringsrammens programområder i prosent av total ramme for handlingsprogramperioden Kollektiv; 2,8 Investeringsrammens programområder i prosent av total ramme Miljø; 0,9 Til Disposisjon; 0,4 Planlegging/Øvrige prog; 5,8 Planlegging/Store prosjekt; 0,8 Trafikksikkerhet; 12,3 Gang/Sykkel; 23,1 Utbedringer; 53,8 Figur 1: Investeringsrammens programområder i prosent av total ramme I figur 2 vises programområdenes prosentvise fordeling i inneværende og kommende handlingsprogramperiode.

309 Figur 2: Prosentvis fordeling av investeringsrammene på programområder i inneværende og kommende periode. Årlig økonomisk fordeling til investeringer, drift og vedlikehold for Handlingsprogram for fylkesveger (23) er oppsummert i tabell 3. Høringsinnspill Det ble i høringsperioden mottatt totalt 49 høringssvar med til sammen 166 innspill. Alle kommunene i Hedmark, samt offentlige instanser, enkeltpersoner, velforeninger og interesseorganisasjoner har gitt innspill til handlingsprogrammet. Høringsuttalelsene er vedlagt. Høringsinnspillene dreier ser om ris og ros til handlingsprogrammets innretning og foreslåtte tiltak, samt innspill og ønsker om konkrete omprioriteringer og utbedringer. Alle innspill er gjennomgått, gruppert og vurdert ut fra overordnede føringer, prinsipper og prioriteringer. De fleste tilbakemeldinger dreier seg om ønsker om etablering av nye gang- og sykkelveger og forlengelse og utbedring av eksisterende gang- og sykkelveger, samt utbedringer av veger, bruer og underganger, ønske om fast dekke med mer. Det har også kommet inn en god del generelle og administrative forslag som positive tilbakemeldinger på foreslåtte tiltak, skuffelse over at tiltak ikke er foreslått, forventninger til de ikke stedfestede tiltakene, samt innspill om behov for flere midler til fylkesvegene og forslag til omformuleringer i handlingsprogrammets tekst. Det har blant annet også kommet ulike innspill til rasteplasser og miljø, trafikksikkerhet, behov for holdeplasser for kollektivtransport, samt innspill til forvaltning, drift og vedlikehold.

310 Innspill som ikke påvirker handlingsprogrammets tiltakslister, men som behandler tema som er aktuelle for forvaltning og drift av fylkesvegnettet er oversendt til aktuelle instanser og samarbeidspartnere for vurdering. Dette er blant annet innspill som omhandler artsrike vegkanter, støyreduserende tiltak, IKT, universell utforming, kollektivtrafikk, fokus på den eldre sjåførgruppen med mer. I høringsinnspillene fra kommunene er det flere ønsker om tiltak som omhandler utbedring eller vedlikehold av vegnettet. Dette dreier seg om bl.a. om tiltak for bedre bæreevne og bedre dekke. Disse innspillene vil bli tatt inn i planleggingen av de 3-årige og 1-årige utbedrings- og vedlikeholdsprogrammene, hvor de vil bli vurdert sammen med de kriteriene som ligger til grunn for prioriteringene som gjøres. Så langt det lar seg gjøre vil foreslåtte tiltak tas med, så fremt det ikke går ut over de overordnede føringene for prioritering av utbedrings- og vedlikeholdsprogrammet. Alle høringsinnspillene er vurdert og avveid opp mot eventuelle nye argumenter og handlingsprogrammets økonomiske rammer, prinsipper og føringer. I handlingsprogrammets tiltakslister fås en oversikt over hvilke tiltak som skal utføres i den enkelte kommune. Tiltakslistene er delt i følgende programområder: 1. Planlegging store prosjekter 2. Utbedringer 3. Tiltak for gående og syklende 4. Trafikksikkerhet 5. Miljø og service 6. Kollektivtrafikk 7. Til disposisjon En kort oppsummering av høringssvarene fra høringsinstansene er gitt under. I tillegg er det vedlagt en tabell med en kort oppsummering av samtlige høringsinnspill. Høringssvar fra kommuner: Alvdal kommune ber om at utbedring av kulvert under jernbanen på fv 681 med tilhørende gang- og sykkelveg fremskyndes, samt om gang- og sykkelveg langs fv 684, gatelys på fv 691, nedsatt fart på fv 681 og ny Kveberg bru med undergang. Eidskog kommune imøteser tiltak programfestet i perioden for fv. 21, og ber om at bru ved Grasmo må godkjennes for 60 tonn/24 m, og påpeker at kommunen har stort behov for trafikksikkerhetstiltak, utbedring av dårlige dekker, farlige krysningspunkt, flaskehalser mm. Elverum kommune støtter handlingsprogrammets innretning og hovedsatsingsområder, og ber om at tiltak på fv 542, 553 og 554 blir prioritert i handlingsprogrammet. Engerdal kommune stiller seg uforstående til at fast dekke på fv 654 ikke er tatt med i handlingsprogrammet. Kommunen ber videre om fremskyndede tiltak på stedsutvikling i Engerdal sentrum og gang- og sykkelveg langs fv 218. Folldal kommune opprettholder innspill om rundkjøring i krysset Fv27XFv29xGruvevegen samt ny bru ved Rykroken. Kommunen ønsker også gatelys, gang- og sykkelveg og lysregulering/opprustning hhv på fv 704, 29 og 27.

311 Grue kommune opprettholder tidligere innspill, og ber om en rekke tiltak på fv 404, 408, 201 og 202. Kommunene ønsker tiltak innen en rekke programområder, blant annet forlengelse av fylkesveg, gang- og sykkelveg, ny holdeplass, stedsutvikling og trafikksikkerhetstiltak. Hamar kommune ber om utbedring av, og gang- og sykkelveg langs fv 91. Kommunen ønsker også utbedring av Hvebergkrysset i fv 116/103, og ny gang- og sykkelveg langs fv 104 og fv 60. Kongsvinger kommune ønsker fullverdig opprustning av fv 210 i Storgata og Kongsvinger skysstasjon, og har en rekke innspill til gang- og sykkelveger, sykkelbru og veglys på flere fylkesveger. Løten kommune støtter handlingsprogrammets forslag om å gjennomføre utbedring av jernbaneundergang på fv 166. Kommunen ber om at utbedring av fv 115 blir prioritert, og ønsker en vurdering av nedsatt fartsgrense på fv 166 under anleggsperioden på rv3. Nord-Odal kommune har innspill til tiltak på flere fylkesveger, dette er blant annet tiltak på Knapper bru, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet, bussholdeplasser, utbedringer, artsrike vegkanter og støyreduserende tiltak. Os kommune ønsker gang- og sykkelveg langs fv 30. Rendalen kommune støtter stort sett innretningen i planforslaget, men peker på utbedring og sikring av fv 30, samt behov for gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Ringsaker kommune har forventninger til tiltak gjennom midler fra potten «ikke stedfestede midler», og påpeker stort behov for utbedringer langs fv 213 fra E6 til Moelv sentrum samt behov for forlengelse av Kirkevegen. Stange kommune mener utkastet svarer godt til kommunens prioriteringer, men har ønsker om trafikksikkerhetstiltak ved Vik bru på Tangen. Stor-Elvdal kommune påpeker behov for å innhente etterslep på fv 219 og 606, og ønsker gang- og sykkelveg langs fv 30 fremskyndet. Sør-Odal kommune er tilfreds med at flere tiltak i Sør-Odal er prioritert i handlingsprogrammet, og ber om at Sander bru oppgraderes til bk 10/60. Tolga kommune ønsker gang-og sykkelveg langs fv 30 og breddeutvidelse på fv 681 mellom Tynset og Tolga. Trysil kommune ser det som sterkt beklagelig at forslag til utbedringer av fylkesveg i Trysil ikke ligger inne i handlingsprogrammet, og påpeker at de ønsker oppstart av arbeid med rundkjøring i krysset fv26/fv 563. Tynset kommune ber om at tiltak med jernbaneundergang inkludert gang- og sykkelveg på fv 30 fremskyndes, og påpeker behov for gang- og sykkelveg på flere strekninger langs fv 30, samt på fv 712.

312 Våler kommune er positivet til programmets generelle prioriteringer. Kommunen ber om at tiltak for gående og syklende blir prioritert langs fv 210 og 491, ny holdeplass på fv 508, stedsutvikling i Braskereidfoss og fast dekke på fv 493. Åmot kommune fastholder sine tidligere innspill til handlingsprogrammet og mener det er uakseptabelt at Åmot ikke prioriteres med tiltak i perioden. Åsnes kommune ber om vegutbedring på fv 432, og ønsker fast dekke på fv 461. Kommunen ønsker videre at drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveg overføres vegeier så snart som mulig. Høringssvar fra andre offentlige instanser, lag, foreninger og privatpersoner: Bane NOR har gitt generelle og konkrete tilbakemeldinger på planoverganger, jernbaneunderganger, stasjonsområder, trafikksikkerhet, tilrettelegging for gående og syklende, overvannsproblematikk og krav til tillatelse ved tiltak nær jernbanespor. Fylkesmannen i Hedmark mener nasjonale føringer til blant annet gode planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og klimavennlige by og tettsteder er fulgt opp på en god måte i handlingsprogrammet. Hedmark fylkes eldreråd savner fokus på sjåførgruppen 65+ og ønsker an analyse av konsekvensene av en aldrende befolkning, spredt bosetning og tap av førerrett. Hedmark fylkes råd for likestilling for funksjonshemmede støtter satsingen på trafikksikkerhet og myke trafikanter, og ber om at tiltak gjennomføres i samarbeid med rådet. Ungdommens fylkesting i Hedmark påpeker behov for nytenkning innenfor samferdsel og IKT, og at universell utforming må følges opp jevnlig. De påpeker videre behov for gang- og sykkelveger spesielt på skoleveger, samt fokus på legging av trekkerør. Hedmark Trafikk FKF støtter høringsutkastet og påpeker behov for et videre godt samarbeid om fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Regionrådet for fjellregionen ber om gode prosesser med kommunene ved gjennomføring av tiltak, samt fremskynding av tiltak på fv 30 og jernbaneunderganger i Alvdal og Tynset. Austmarka Utvikling påpeker behov for ny gang-og sykkelveg langs fv 202 Doubloug Holding AS ber om utbedring av fv 91. FAU Kirkekretsen skole ønsker fremskynding av ny gang- og sykkelveg langs fv 92. FAU Kylstad skole ønsker gang- og sykkelveg langs fv 58 og fv 60. Geno er tilfredse med at det er avsatt midler til oppgradering av fv 200. Helene Marie Løvenskiold har gitt innspill om behov for ny Sandstad bru i Grue.

313 Hoff grenderåd ønsker at utbedringer på fv 432 fremskyndes til perioden , og kommenterer planlagt standard. Lag og foreninger i Åsmarka har gitt innspill på behov for gang- og sykkelveg på større deler av fv 216, samt utbedringer og nytt dekke på samme veg. Midtvang vel ønsker utbedringer, holdeplasser og forlengelse av gang- og sykkelveg langs fv 104. Morten Karlsen viser til kommunens vedtak om fast dekke på fv 289, og er skuffet over at dette ikke ligger inne i handlingsprogrammet. Nedre Kjonerudvegen vel ber om trafikksikkerhetstiltak og utbygging av gang- og sykkelveg langs fv 192. Nettverket Trygg 222 er meget tilfreds med at det er avsatt midler til gang- og sykkelvegs langs fv 222 allerede i 2018 Nybygda Idrettslag ønsker fast dekke på fv 58 og lys ved holdeplasser langs samme veg. Sirkula IKS ber om utbedring av fv 91. Skognæringen påpeker at for skognæringen er god bæreevne på vegen viktigere enn fast dekke, forutsatt at grusdekket vedlikeholdes med tilstrekkelig grøfting, høvling og tilførsel av ny grus ved behov. De påpeker videre at bæreevne på bruer anses som den største utfordringen. Stange Vestbygd er meget tilfreds med at det er avsatt midler til gang- og sykkelvegs langs fv 222 og fv 199. Torgeir Helleberg ønsker å bygge ny veg på strekningen Støa-Gata-E6/rv. 3, og foreslår bompengefinansiering. Vestby Grendeutvalg viser til kommunens innspill til handlingsprogram, og påpeker behov for fast dekke på fv 563. Vegforum Innlandet påpeker behov for fullverdig utbygging av strekningen Støa-Gata på fv 24, og stiller seg positive til tiltak på fv 216/fv19. Vegforum Innlandet påpeker videre et generelt behov for mer penger til vegformål, utbedring av flaskehalser, omklassifisering av veger slik at disse godkjennes for modulvogntog, enklere løsninger for gang- og sykkelveger og prioritering av omkjøringsveger. Østby Utmarkslag er overrasket over handlingsprogrammets fordeling av investeringsmidler mellom de ulike regionene, og ber om ekstra vedlikehold på fv 564. I løpet av høringsperioden har det blitt foretatt nye beregninger på behov og kostnader for tiltak på fylkesvegnettet. Dette har, i tillegg til innspill fra høringsinstansene, ført til enkelte endringer i handlingsprogrammet, sammenlignet med de tiltakene som ble beskrevet i handlingsprogrammets høringsutkast.

314 Endringer i programområdene i forhold til høringsutgaven I utarbeidelsen av det endelige handlingsprogrammet er investeringene for perioden tilpasset kapasitet, planstatus, økonomiske rammer mv. for å gjennomføre planlagte tiltak på best mulig måte. Investeringsprogrammet er derfor ikke knyttet opp til faste årlige rammer. På bakgrunn av høringsinnspill, rammer, prinsipper og føringer i overordnede politiske dokumenter, nye beregninger og vurderinger er følgende endringer foretatt: Utbedringer Utgår: Ringsaker Fv 216 Kvernstu bru, forsterkning. Nye beregninger viser tilstrekkelig bæreevne for 60 tonn. Sør-Odal Fv 24 Korsmo Borgen, utbedring forfall. Tiltakene utsatt på grunn av nye vurderinger av dekketilstand, i samsvar med dekkeprogrammet. Tas opp igjen ved rullering av Handlingsprogrammet. Nord-Odal Fv 24 Strandhaug Ilgo, utbedring forfall. Tiltakene utsatt på grunn av nye vurderinger av dekketilstand, i samsvar med dekkeprogrammet. Tas opp igjen ved rullering av Handlingsprogrammet. Nytt: Stange Fv 24 Korsbakken Stange, utbedring forfall. Prioritert inn på bakgrunn av sviktende bæreevne og forestående dekkefornyelse. Erstatter de to forfallstiltakene som utgår. Kostnadsendring: Ringsaker Fv 216 Næroset bru, ny bru. Oppgradert vurdering av anleggsgjennomføring avdekket behov for omkjøringsveg og interims bru. Kostandsøkning + 4 mill. Justering gjennomføring: Rendalen Fv 30 Flaskodden Åsheim, utbedring forfall. Gjennomføres i sammenheng med tilstøtende strekning som er under arbeid og ferdigstilles i Midlene derfor samlet i Sør-Odal og Nord-Odal Fv 24 Borgen Bjelker, utbedring forfall. Flyttet et år frem til oppstart i Tilpasset vegens tilstand og behov for reasfaltering. Stange Fv 24 Gata Korsbakken, utbedring forfall. Oppstart fremskyndet fra 2021 til Kritisk i forhold til utviklingen i sviktende bæreevne på denne strekningen. Tilpasset vegens tilstand og behov for reasfaltering. Nord-Odal Fv 24 Bruvoll fengsel Topp bakkene, utbedring forfall. Splittes i to. Første del gjelder uttak av fjellmasser i fremtidig veglinje for bruk på andre parseller på fv. 24 lenger sør. Andre del gjelder ferdigstillelse av veglinjen på strekningen. Nord-Odal Fv 24 Ilgo Sand, utbedring forfall. Oppstart skjøvet ut fra 2018 til Justert i forhold til behovet for reasfaltering. Nord-Odal Fv 24 Sand Bruvoll, utbedring forfall. Oppstart skjøvet ut fra 2019 til Justert i forhold til behovet for reasfaltering. Elverum Fv 546 Skavhaugen Blikkberget, vegutbedring. Oppstart skjøvet ut fra 2018 til 2019 i påvente av godkjent reguleringsplan. Tiltak for gående og syklende Utgår: Spredtbygde områder

315 o Åsnes Fv 455 Skybak Søgårdshaugen. Tiltaket gjennomføres som samfinansiering mellom kommunen og omsøkte midler fra samferdselsdepartementet. Nytt: Tettbygde områder o Ringsaker Fv 212 Nesvegen, xfv 84 x ny fv 212, tilskudd. Lagt inn i 2023 med et tilskudd på 1. mill kr for å sikre utbygging av vegen. Tiltaket er regulert i E6 planen, men ikke finansiert. I rammen til Nye Veier ligger det ikke inne krav eller forventing om at de bygger denne vegen. o Hamar Fv 235 Ilsengvegen, Linjevegen Kongsvegen. Etter faglig vurdering prioritert i , forutsatt alternativ tilrettelegging. Kostandsendring: Sykkelbyer o Ringsaker Fv 84 Furnesvegen, Mørkvedvegen-Nordåsvegen. Utarbeidet kostnadsanslag og kostnaden er justert Tettbygde områder o Sør-Odal Fv 175 Sandervegen, Konows veg Skarnesbråten. Lengden justert, kostandsrammen redusert og tiltaket har fått nytt navn. o Stange Fv 192 Kjonerudvegen, E6 Stensbakkvegen. Økt kostnadsramme pga. av faglig vurdering av behov for veglys Spredtbygde områder o Ringsaker Fv 60 Bjørgedalsvegen, Gjerlu-Røset. Økt kostnadsramme pga. av faglig vurdering av behov for veglys o Våler Fv 210 Kavlerud-Vestmo. Økt kostnadsramme pga. av faglig vurdering av behov for veglys Justert gjennomføring: Sykkelbyer o Kongsvinger Fv 395 Kongevegen, Tiurvegen Vingersjøvegen. Oppstart skjøvet ut fra 2018 til 2019 i påvente av godkjent reguleringsplan. o Elverum Fv 554 Storgata. Fremskyndet etter høringsinnspill fra 2023 til Spredtbygde områder o Engerdal Fv 218 Drevsjø. Fremskyndet etter høringsinnspill fra 2022 til o Stor-Elvdal Fv 30 Sundfloen Sundet. Fremskyndet etter høringsinnspill fra 2023 til Regionvis fordeling av investeringsprogrammet Med unntak av Kongsvingerregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes i hovedsak at rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende handlingsprogram til ca 30% i handlingsprogram for (23). Figur 3 under viser regionvis fordeling av handlingsprogrammets totale investeringsramme.

316 Figur 3: Regionvis fordeling av handlingsprogrammets investeringsramme. Våler har endret regiontilknytning, og tilhører i HP-perioden (23) Sør-Østerdalsregionen. Drift, vedlikehold og forfall Behovet til drift og vedlikehold er beregnet til 468 millioner kroner per år i handlingsprogramperioden. I behovet inngår kontraktsbundne kostnader til drift, og utgifter til å holde tritt med løpende slitasje av vegnettet, jf. handlingsprogrammets kapittel 5.1. I vedtatt Økonomiplan for , FT 72/16, er den årlige rammen for drift og vedlikehold gjennomsnittlig 372 millioner kroner. Gapet mellom behov og økonomisk ramme er omlag 96 millioner kroner. For å redusere dette gapet er følgende tiltak vurdert: 1. Lavere driftsstandard på deler av fylkesvegnettet Å redusere driftsstandarden ved lavere frekvens på snøbrøyting og mindre krav til strøing og friksjon vil medføre forholdsvis liten innsparing og anbefales ikke. 2. Overføre vedlikeholdsbehov til investeringsprogrammet Å sørge for tilstrekkelig bæreevne før fornying av faste dekker er god økonomi i et langsiktig perspektiv. Utskifting av stikkrenner og grøfting betraktes normalt som vedlikehold, men stikkrenner med større dimensjon og utvidelse av grøfter kan like gjerne være investering. Det foreslås å flytte oppgaver for 28 millioner kroner pr år fra vedlikehold til investering. 3. La være å dekkefornye fylkesveger med liten trafikk Fylkesveger med funksjonsklasse D og E, jfr. FT sak 3/2012, utgjør 1950 km. Av disse har 1136 km fast dekke og ÅDT mindre enn 500 kjøretøy per døgn. Minimumsstandarden, tabell 5.6, fastsetter grusdekke på slike veger. Flere av dem har i dag fast dekke som ofte er preget av dårlig standard, med stort forfall. I handlingsprogrammet foreslås det å ikke utført dekkefornyelse på disse vegene. Det kan være et alternativ å gjøre noen av dem om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Dersom dette blir aktuelt, vil det bli tatt opp særskilt gjennom den årlige rulleringen av dekkeprogrammet.

317 Økonomiplanen har en ramme på gjennomsnittlig 372 millioner kroner pr år i perioden, som vist i tabell 1. Regner en med de utbedringstiltakene i investeringsprogrammet som innhenter forfall vil en beregningsteknisk innhente forfall i planperioden med 108 mill. kr., eller 27 mill. kr. pr. år av forfallet med totalt 2,2 mrd. kr. Vedlikeholdsprogram for dekker Det utarbeides 1- og 3-årige vedlikeholdsprogrammer. Årlig samhandling om vedlikeholdsprogrammene skjer i dialogmøter mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen, henholdsvis i november/desember (1-årig program) og april (3-årig program). De 3-årige programmene vil bli lagt fram for behandling i fylkesrådet. Vedlikehold av faste dekker sees i sammenheng med utbedringene som foretas gjennom investeringsprogrammet. Dette kan bety at veger hvor høringsinstansene har påpekt behov for utbedring av vegen, kan få fornyet dekke i de årlige dekkeprogrammene i planperioden. Vinterklima, vårløsning, flom og andre uforutsette forhold kan påvirke gjennomføring av programmene. Det planlagte årsprogrammet kan ha en usikkerhet på ca. 10 %. Det planlagte 3- årsprogrammet kan ha en usikkerhet mht. enkelttiltakene på hhv. 20 % i år 1, 30 % i år 2 og 50 % i år 3. Programmene utarbeides på et bredt faglig grunnlag for hele fylket. Programmene vil inneholde tiltak innenfor forarbeider før dekkefornyelse, dekkefornyelse og øvrige vedlikeholdstiltak. Tiltakene prioriteres iht. faglige kriterier gitt ut fra dekkelevetid, ÅDT (årsdøgntrafikk), vegens viktighet, næringshensyn og effektiv bruk av midlene. Fylkesveger med funksjonsklasse D og E, jfr sak 3/2012 i Fylkestinget 5. mars 2013, utgjør 1950 km. Av disse har 1136 km fast dekke og ÅDT (årsdøgntrafikk) mindre enn 500 kjøretøy pr. døgn. Minimumsstandarden i handlingsprogrammets tabell 5.6 fastsetter grusdekke på slike veger. Flere av disse har i dag fast dekke som ofte er preget av dårlig standard og med stort forfall. I handlingsprogrammet (23) legges det opp til å ikke utføre dekkefornyelse på disse vegene. Det kan være et alternativ å gjøre noen av dem om til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. I perioden omfatter dekkefornyelse over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet 533,5 km fylkesveger (inkludert planlagt dekkefornyelse for 2017) med regionvis inndeling som vist i figur 4.

318 Dekkefornyelse (prosent) Fjellregionen; 24 Hamarregionen; 24 Sør-Østerdalsregionen; 24 Kongsvingerregio nen; 28 Figur 4: Dekkefornyelse Bruprogram Nasjonal transportplan inneholder delkapittelet «Flaskehalser for tømmertransport». Her er det omtalt en tilskuddsordning som retter seg mot flaskehalser på fylkesveg med en nasjonal ramme på 50 mill. kr årlig over en periode på seks år. Det fremgår at Statens vegvesen i Handlingsprogrammet for skal utarbeide forslag til et prosjektprogram for den totale summen på 300 mill. kr over seks år, som vil bli forelagt skog- og trenæringen og berørte fylkeskommuner. I Hedmark er det utarbeidet en egen oversikt over behov for bruinvesteringer for å utbedre viktige flaskehalser og øke fremkommeligheten på fylkesvegnettet. Oversikten fungerer som et bruprogram i den forstand at den beskriver, foreslår prioritering, og anslår kostnader for tiltakene. I samband med kartlegging av flaskehalser på vegnettet, gjøres det også en vurdering av hvilke omkjøringsveger som har størst behov for utbedring. Tiltakene er i hovedsak utbedring av bruer og eksisterende veg til å tåle høyere aksellast og totalvekt. Modulvogntog Etter 2014 skal søknader om å godkjenne strekninger for modulvogntog behandles med utgangspunkt i «Kriterier for vurdering av vegers egnethet for modulvogntog». Kriteriene er utarbeidet av Vegdirektoratet. Strekninger det er søkt om må først vurderes med utgangspunkt i datasimuleringer av blant annet sporing i kurver, kryss og rundkjøringer. Deretter blir strekningene vurdert opp mot kriteriene. Enkelte vegstrekninger kan godkjennes for bruk av modulvogntog gjennom å utbedre kryss, andre strekninger krever mer omfattende tiltak som breddeutvidelse, kurveutretting og utbedringer i forbindelse med jernbaneovergang i plan. Tilskuddsordning som fremmer fornybare energiformer i vegtrafikken Det er avsatt 2 millioner kroner de første 4 årene til fornybare energiformer i vegtrafikken. Dette er en videreføring av eksisterende tilskuddsordning til etablering av ladestasjoner, men hvor en åpner opp for også andre fornybare energiformer.