Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Hanne Marit Diesen og Trond Rebne Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Justert reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater vedtas slik det fremgår av vedlegg 3 med ikrafttredelse fra Vedlegg: Vedlegg 1: Gjeldende reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppe, oktober 2015 Vedlegg 3: Fylkesrådets forslag til justert reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Sammendrag Fylkesrådet har ønsket å foreta en gjennomgang av gjeldende reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater vedtatt av fylkestinget i september Det ble derfor i august 2015 satt ned en egen arbeidsgruppe for å gjennomføre dette arbeidet. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i oktober Den foreslår flere justeringer av reglementet som samlet sett vil bety en viss innskrenkning i virksomhetenes mulighet til å opparbeide akkumulerte besparelser. Fylkesrådet mener det justerte reglementet er godt tilpasset fylkeskommunens styringssystem med fokus på rammebudsjettering og måloppnåelse. For å unngå tvil om hva virksomhetene kan disponere sine netto besparelser til, vil fylkesrådet tydeliggjøre skillet mellom virksomhetenes og Eiendom/innkjøp sitt ansvar for bygningsmessig vedlikehold gjennom et eget reglement for dette. Fylkesrådet vil videreutvikle styrings- og utviklingsdialogen ytterligere for å skape enda større sikkerhet for at det er samsvar mellom de lokale prioriteringene ved virksomhetene og de overordnede politiske prioriteringene. Fylkesrådet støtter arbeidsgruppens forslag til justert reglement slik dette fremgår av vedlegg Innledning og bakgrunn I september 2011 (sak 52/11) vedtok fylkestinget et eget reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater, jfr. vedlegg 1. Hensikten med reglementet var å sette fylkeskommunens virksomheter bedre i stand til å kunne utøve mer fleksibilitet i den økonomiske planleggingen, samt å tydeliggjøre virksomhetenes økonomiske ansvar. I korthet går reglementet ut på at virksomhetene får overført netto besparelser og overskridelser på inntil 5% av brutto driftsutgifter til påfølgende budsjettår. I praksis har virksomhetenes budsjettrammer året etter blitt henholdsvis økt (ved besparelse) eller redusert (ved overskridelse). Reglementet har vært praktisert i fire år (regnskapene for ). Noen virksomheter har akkumulert besparelser over flere år. På bakgrunn av blant annet dette har fylkesrådet stilt spørsmål ved om reglementet fungerer optimalt i forhold til god forvaltning av fylkeskommunens samlede ressurser.

3 Det ble derfor i august 2015 nedsatt en egen arbeidsgruppe som skulle foreta en gjennomgang av reglementet og foreslå eventuelle justeringer. 2. Saksopplysninger fakta 2.1 Hovedinnholdet i gjeldende reglement Hovedregelen i gjeldende reglement er at virksomhetenes netto besparelser og overskridelser inntil 5% av brutto driftsutgifter i revidert årsbudsjett blir overført til det påfølgende budsjettår. Dersom en virksomhet har netto overskridelse som overstiger 2,5% av brutto driftsutgifter, kan det gis anledning til inndekning over to år. Virksomhetenes netto besparelser og overskridelser behandles av fylkestinget i egen sak samtidig med behandlingen av fylkeskommunens regnskap. De virksomhetene som har besparelse får økt sin budsjettramme året etter. Virksomheter som har overskridelser får redusert sin budsjettramme året etter. Overføring av netto besparelse og overskridelse gjennomføres uten særskilt søknadsprosess og det foretas i liten grad skjønnsmessige vurderinger av resultatet. Det åpnes imidlertid opp for bruk av skjønn i noen særskilte tilfeller. Dette gjelder kun tilfeller som oppstår et fåtall ganger i virksomhetens levetid og skal dreie seg om situasjoner hvor: - nye lover og regler trer i kraft så sent i budsjettåret at det ikke er praktisk mulig å få behandlet sak om budsjettjusteringer i det aktuelle beslutningsorganet før året er omme - det har skjedd en større ulykke eller spesiell hendelse som påfører virksomheten kostnader eller inntekter i et betydelig omfang og hvor det enten av tidsmessige eller andre hensyn ikke er mulig å foreta budsjettjustering før året er omme. Forhold som kan ha naturlige svingninger fra det ene året til det andre skal ikke vurderes skjønnsmessig i forhold til regnskapsresultatet. Reglementet inneholder også bestemmelser om i hvilken rekkefølge fylkeskommunen skal gjennomføre strykninger dersom fylkeskommunen totalt sett kommer ut med regnskapsmessig merforbruk. Gjeldende reglement sier at strykninger skal gjennomføres i denne rekkefølgen: 1) Stryke budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2) Stryke avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger 3) Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger Siden reglementet ble innført i 2011 har ikke fylkeskommunen hatt regnskapsmessig merforbruk. Denne delen av reglementet har derfor ikke kommet til praktisk anvendelse.

4 2.2 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat for sitt arbeid: Arbeidsgruppen skal legge til grunn for gjennomgangen at fylkeskommunen fortsatt skal ha en ordning for håndtering av fullt økonomisk resultatansvar. Med dette som utgangspunkt, kan arbeidsgruppen selv vurdere hvilke elementer i reglementet som eventuelt bør justeres. Som minimum skal arbeidsgruppen foreta vurdering av følgende forhold: a) Hvor stor %-andel av netto besparelse og netto overskridelse som eventuelt bør overføres til neste år b) Hvilke typer inntekter og utgifter som bør inngå i ordningen; herunder om noen forhold bør holdes utenfor ordningen c) Hvorvidt netto besparelse og netto overskridelse skal overføres direkte, eller etter søknad/godkjenning d) Hvorvidt det skal være begrensninger i forhold til hvilke formål netto besparelse skal kunne disponeres til e) Hvordan netto besparelse og netto overskridelse skal praktisk håndteres i budsjettet og regnskapet; herunder vurdering av om det skal gjøres budsjettjusteringer året etter eller om midlene skal avsettes til disposisjonsfond f) Rekkefølgen på de regnskapsmessige strykningene dersom fylkeskommunen får underskudd Arbeidsgruppens eventuelle forslag til justering av reglementet skal begrunnes i forhold til fylkeskommunens hovedmål 10: «God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser». Det vises i denne forbindelse spesielt til dette hovedmålets delmål 2: «God økonomistyring og effektiv ressursbruk». Arbeidsgruppens leveranse skal konkretiseres i to dokumenter: a) Forslag til justert reglement b) Dokument som belyser og begrunner de eventuelle endringer som foreslås i reglementet Arbeidsgruppens leveranse er samlet i en egen rapport, jfr. vedlegg Arbeidsgruppens forslag til endringer i reglementet Arbeidsgruppen beskriver at den som bakgrunn for sine forslag blant annet har: - Gjennomført spørreundersøkelse blant fylkeskommunens ledere for å avdekke fordeler og ulemper ved gjeldende reglement og få innspill til mulige endringer - Innhentet informasjon fra andre fylkeskommuner for å få innspill til mulige endringer - Innhentet erfaringer fra Oppland fylkeskommune - Avklart forskriftsmessige budsjett- og regnskapsmessige forhold med revisjonen

5 Arbeidsgruppen presiserer at den i sine anbefalinger har lagt vekt på at et reglement for håndtering av virksomhetenes årsresultater skal: - Være forutsigbart over tid og enkelt å praktisere - Bidra til å understøtte fylkestingets prioriteringer gjennom økonomiplan og årsbudsjett - Virke motiverende i forhold til god økonomistyring spesielt og styring av virksomheten generelt - Ha minst mulig preg av skjønnsmessige vurderinger - Kunne gjennomføres på en effektiv måte, slik at det ikke bidrar til forsinkelse av regnskapsavslutningen - Bidra til synliggjøring av midler som er til disposisjon fra tidligere og midler som er til disposisjon gjennom vedtak om årsbudsjettet Spørsmålet om hvordan netto besparelse og netto overskridelse praktisk skal håndteres i regnskapet; herunder vurdering av om det skal gjøres budsjettjusteringer året etter eller om midlene skal avsettes til disposisjonsfond (jfr. mandatets punkt e), er grundig omtalt i rapportens kapittel 5. Arbeidsgruppen foreslår at fylkeskommunen går over til en ordning hvor man avsetter netto besparelser til disposisjonsfond. Arbeidsgruppen foreslår flere endringer i gjeldende reglement. Endringene kan oppsummeres slik: 1) Det foreslås å etablere en ordning hvor virksomhetenes besparelser avsettes til disposisjonsfond, dvs. egne disposisjonsfond for hver virksomhet. For staber og serviceenheter i sentraladministrasjonen foreslås det imidlertid etablert ett felles disposisjonsfond. Virksomhetslederne gis fullmakt til å avsette til og bruke av disposisjonsfondet uten særskilt søknadsprosess. Endringen i forhold til gjeldende reglement på dette punktet er at besparelsen avsettes til fond og ikke kommer som økning i budsjettrammen året etter. Det vil ikke kunne avsettes mer til disposisjonsfond innen den enkelte hovedtjeneste enn hva netto budsjettramme for hovedtjenesten tilsier, ref. fylkestingets vedtak (mandatets pkt. c) og e). 2) Fondets størrelse begrenses oppad til 3,5% av brutto driftsutgifter for den enkelte virksomhet (i revidert budsjett). I gjeldende reglement kan besparelsene utgjøre inntil 5% av brutto driftsutgifter (mandatets pkt. a). 3) Virksomhetene skal normalt dekke inn overskridelser i sin helhet året etter at de har oppstått. Dette foreslås behandlet i en egen sak til fylkestinget parallelt med behandlingen av årsregnskapet. Man vil da kunne vurdere hvorvidt deler av overskridelsen ikke skal dekkes inn av virksomheten selv pga. ulykker eller andre spesielle hendelser. I gjeldende reglement er det forutsatt at virksomheten kun skal dekke inn en overskridelse inntil 5% av brutto driftsutgifter. I henhold til gjeldende reglement kan overskridelsen også dekkes inn over to år dersom den utgjør mer enn 2,5% av brutto driftsutgifter (mandatets pkt. a) 4) Virksomhetenes disponering av fond og inndekning av overskridelser formaliseres som tema på den første styrings- og utviklingsdialogen mellom fylkeskommunens øverste ledelse og virksomhetsleder året etter (mandatets pkt. d)

6 5) Det etableres særskilte regler for Statens vegvesen slik at de kan avsette hele besparelsen til disposisjonsfond. Dette begrunnes med at drift og vedlikeholdet er bundet opp i ett- og flerårige kontrakter (mandatets pkt. a). 6) Rekkefølgen på strykninger som skal gjennomføres dersom fylkeskommunen kommer ut med underskudd samlet sett endres, slik at avsetninger til disposisjonsfond strykes som første punkt. I gjeldende reglement strykes dette som andre punkt (etter egenfinansiering av investeringer). (mandatets pkt. f). Når det gjelder mandatets pkt. b). om hvilke typer inntekter og utgifter som bør inngå i ordningen; herunder om noen forhold bør holdes utenfor ordningen - foreslår ikke arbeidsgruppen vesentlige endringer i forhold til gjeldende reglement. Den presiserer imidlertid at den ikke ser grunn til å holde fylkesrådets disposisjonspost utenfor ordningen. I gjeldende reglement kan ikke disposisjonsposten overføres. Dette foreslås endret slik at også fylkesrådets disposisjonspost kan inngå i ordningen, dvs. man kan avsette en besparelse på inntil 3,5% til disposisjonsfond. I forhold til mandatets pkt. d) om hvorvidt det skal være begrensninger i forhold til hvilke formål netto besparelse skal kunne disponeres til foreslår ikke arbeidsgruppen slike spesielle begrensninger. Arbeidsgruppen presiserer imidlertid noen generelle begrensninger i sitt forslag til reglement. Det foreslås at virksomhetenes disponering av besparelser og dekning av overskridelser skal skje på en slik måte at: 1) Det ikke er i strid med prioriteringer som fremgår av økonomiplan/årsbudsjett eller andre styringsdokumenter, dvs. disponeringen skal understøtte gjeldende mål og prioriteringer 2) Det ikke binder opp utgifter til drift i flere år fremover, dvs. disponeringen skal ha preg av å være av engangskarakter, eller som enkelt kan reverseres når man ikke lenger har midler i disposisjonsfond Arbeidsgruppen legger vekt på at et reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultat bør være mest mulig i samsvar med fylkeskommunens styringsprinsipper for øvrig. Dette er bakgrunnen for at arbeidsgruppen ikke foreslår særskilte begrensninger for hva virksomhetene skal kunne disponere eventuelle disposisjonsfond til, eller at bruken av fond skal være gjenstand for særskilt politisk behandling. Fylkeskommunen praktiserer utstrakt bruk av delegert myndighet til virksomhetslederne innen blant annet økonomi- og personalområdet. Det er rammebudsjettering som benyttes som prinsipp for budsjettering og virksomhetene får netto budsjettrammer de skal forholde seg til. Arbeidsgruppen påpeker videre at virksomhetslederne har stor frihet til å disponere ressursene innenfor de målene som er satt for virksomheten. Styrings- og utviklingsdialogen mellom fylkeskommunens øverste ledelse og virksomhetslederne skal blant annet bidra til å understreke styringssignalene og sikre at man har god måloppnåelse, alternativt at tiltak blir iverksatt. Det er arbeidsgruppens oppfatning at fylkeskommunens styringsmodell generelt fungerer godt. Innen for eksempel utdanning har det vært en positiv resultatutvikling for gjennomstrømningen av elever, samtidig som den økonomiske situasjonen har hatt en positiv utvikling. Arbeidsgruppen mener det er viktig å opprettholde optimismen og motivasjonen i organisasjonen slik at den positive utviklingen kan fortsette.

7 Arbeidsgruppens forslag til endringer i reglementet innebærer ulike typer innstramminger i forhold til gjeldende reglement. Dette gjelder punktene 2,3,4 og 6 i oppsummeringen av arbeidsgruppens forslag til endringer. Arbeidsgruppen mener likevel at det justerte reglementet på en god måte balanserer hensynet til motivasjon og god økonomistyring på den ene siden og risikoen for suboptimalisering og lite effektiv ressursbruk på den andre siden. Det vil fortsatt være mulig for virksomhetene å kunne disponere midlene i et noe lengre perspektiv, eller «spare» midler til blant annet større utstyrsanskaffelser mv. For nærmere begrunnelser for arbeidsgruppens forslag og vurderinger vises det til vedlegg Vurderinger Fylkesrådet presiserer innledningsvis at både det gjeldende reglementet og forslaget til justert reglement kun anvendes i forhold til fylkeskommunens driftsregnskap og driftsbudsjett. Investeringsregnskapet føres separat og omfattes ikke av reglementet. Fylkeskommunens investeringsprosjekter fullfinansieres i henhold til fylkestingets vedtatte rammer. Eventuelle ubrukte lånemidler det enkelte år blir avsatt til senere bruk. Hedmark trafikk FKF avslutter sitt foretaksregnskap i henhold til egne forskrifter for dette og er således heller ikke omfattet av dette reglementet. Det er fylkesrådets oppfatning at reglementet for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater har hatt en positiv virkning på økonomistyringen i fylkeskommunen. Fylkesrådet har derfor lagt til grunn for sine vurderinger at fylkeskommunens virksomheter fortsatt skal gis anledning til å overføre besparelser og overskridelser til senere år. Det motivasjonsmessige aspektet i dette er, etter fylkesrådets oppfatning, viktig å bevare. Fylkesrådet er opptatt av å balansere flere forhold i sitt arbeid med styring av Hedmark fylkeskommunes virksomheter. På den ene siden er det viktig å bidra til at virksomhetene i størst mulig grad har forutsigbare økonomiske rammebetingelser. På den andre siden er det viktig å sørge for at fylkeskommunens ressursbruk til enhver tid er mest mulig effektiv, dvs. gir størst positiv effekt for fylkets innbyggere. Sett i lys av dette er fylkesrådet generelt godt fornøyd med arbeidsgruppens forslag til justeringer i reglementet, hvor bl.a. %-satsen for akkumulert besparelse i forhold til driftsutgiftene reduseres fra 5% til 3,5%. Det blir en skjønnsmessig vurdering hvor stor man mener at en slik besparelse eller «buffer» skal være. Fylkesrådet mener at denne justeringen bidrar til å redusere sannsynligheten for at store beløp akkumuleres hos noen virksomheter. Samtidig vil virksomhetene fortsatt ha anledning til å opparbeide seg en «buffer» som de kan disponere til uforutsette utgifter, eller til å gjennomføre «engangstiltak» som er i tråd med øvrige prioriteringer. Rammebudsjettering og fokus på måloppnåelse står sentralt i fylkeskommunens virksomhetsstyring. Fylkesrådet mener at det å ta ansvar for eventuelle overskridelser og disponere en del av eventuell besparelse føyer seg logisk inn blant disse styringsprinsippene.

8 Fylkesrådet har merket seg at arbeidsgruppen ikke foreslår spesielle begrensninger i forhold til hva eventuelle besparelser kan disponeres til. Fylkesrådet har generelt positive erfaringer med bruk av rammebudsjettering og virksomhetenes anledning til å disponere besparelser innenfor reglementets rammer. Det er viktig å understreke at virksomhetene må forvalte den grunnleggende tilliten som ligger i et system med rammebudsjettering og fokus på måloppnåelse på en god måte. I dette legger fylkesrådet at de prioriteringer som uttrykkes gjennom økonomiplan/årsbudsjett og gjennom styringsog utviklingsdialogen ellers må følges også i de prioriteringer man gjør når man disponerer besparelser. Fylkesrådet har registrert noen tilfeller med disponering av besparelser som kan gi negativ signaleffekt utad og som ikke fullt ut faller innenfor det som fylkesrådet oppfatter som virksomhetens ansvarsområde. Fylkesrådet presiserer at dette ikke er det generelle inntrykket, men at dette er knyttet til enkelthendelser. Fylkesrådet har likevel, med utgangspunkt i fokus på effektiv ressursbruk, vært opptatt av om reglementet på dette punktet er robust nok. Noen av disse tilfellene er knyttet til oppgradering/vedlikehold av bygninger. Etter fylkesrådets vurdering kan disse ha oppstått på grunn av uklarheter omkring hva som er den enkelte virksomhets ansvar i forhold til vedlikehold av bygninger. Fylkeskommunen har sentralisert eiendomsforvaltning. Fylkesrådet vil igangsette arbeid med et reglement for å tydeliggjøre hva som er virksomhetens ansvar og hva som er et «sentralt» ansvar som forvaltes av Eiendom og innkjøp. Fylkesrådet ønsker å videreføre prinsippene om rammebudsjettering og fokus på måloppnåelse. De senere årene har styrings- og utviklingsdialogen mellom fylkeskommunens øverste ledelse og virksomhetene blitt mer strukturert og tydelig. Denne styrings- og utviklingsdialogen omfatter både prosessene med utarbeidelse av sentrale styringsdokumenter og møter for oppfølging og dialog gjennom året. Fylkesrådet ser derfor positivt på at nettopp disse arenaene kan benyttes for også å ha dialog om disponering av besparelser og inndekning av overskridelser, slik som arbeidsgruppen har foreslått. Fylkesrådet vil videreutvikle styrings- og utviklingsdialogen ytterligere for å skape enda større sikkerhet for at det er samsvar mellom de lokale prioriteringene ved virksomhetene og de overordnede politiske prioriteringene. Fylkesrådet er godt fornøyd med at det foreslås å avsette besparelser til disposisjonsfond i stedet for å foreta budsjettjusteringer året etter. Fylkesrådet mener dette vil synliggjøre skillet mellom årets budsjett og tidligere bevilgninger på en tydeligere måte. Det foreslås at virksomhetene som hovedregel må dekke inn hele overskridelsen sin året etter at den har oppstått. Fylkesrådet støtter arbeidsgruppens hovedbegrunnelse for dette. «Hovedbegrunnelsen for dette synet er at fylkestinget har vedtatt netto budsjettrammer per hovedtjeneste som igjen er viderefordelt av fylkesrådet ned på den enkelte virksomhet. Arbeidsgruppen mener at ved å bare ha ansvar for en overskridelse opp til 5% av brutto driftsutgifter, så «aksepterer» man i realiteten at det brukes mer enn det som fylkestinget opprinnelig vedtok siden man ikke får ansvar for den samlede overskridelsen.» Så kunne man også argumentert tilsvarende når det gjelder besparelser, dvs. at virksomhetene også bør få med seg hele besparelsen til disposisjon neste år. Her mener arbeidsgruppen at når man vurderer dette opp mot målet om god økonomistyring og effektiv ressursbruk, så er det ikke

9 gitt at det er effektivt at ubenyttede midler i sin helhet skal brukes innen det formålet de først var tiltenkt. Effektiv ressursbruk innebærer å bruke ressursene der de gir mest samfunnsmessig nytte. Sett i en helhetlig sammenheng kan det tenkes at en besparelse innen for eksempel tannhelsetjenesten vil gi bedre nytte dersom den disponeres til økt fylkesvegvedlikehold fremfor ytterligere resultatforbedring innen tannhelse. Dette synet kunne tale for at man «samler inn» alle besparelser og «deler de ut på nytt» ut fra en samlet vurdering av hvor de antas å gi mest mulig nytteeffekt. Når arbeidsgruppen ikke går for en slik løsning, så skyldes dette at man med stor grad av sikkerhet antar at virksomhetene mister insentivene til å disponere ressursene effektivt innen egen virksomhet og til å tenke langsiktig. Man vil da mest sannsynlig komme i en situasjon hvor man i desember måned vil se «hastekjøp» for å bruke opp årets budsjett. Bestemmelsene i gjeldende reglement om hva som skal strykes dersom fylkeskommunens regnskap avsluttes med underskudd har ikke kommet til anvendelse i den perioden reglementet har vært praktisert (fylkeskommunen har ikke hatt underskudd). Fylkesrådet støtter likevel arbeidsgruppens vurderinger om å endre på strykningsrekkefølgen slik at man i noe større grad sikrer at den budsjetterte egenfinansieringen av investeringer kan gjennomføres selv om fylkeskommunen har merforbruk i regnskapet samlet sett, dvs. man bytter om på rekkefølgen på pkt. 1) og 2) i strykningsbestemmelsene i gjeldende reglement. Det justerte reglementet foreslås tre i kraft fra 2016, dvs. det er 2016-regnskapet som behandles i 2017 som vil være avlagt etter det justerte reglementet. Fylkesrådet mener at dette ivaretar hensynet til forutsigbarhet for virksomhetene. 4. Konklusjon Fylkesrådet støtter arbeidsgruppens forslag til endringer i reglementet for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater, slik de fremkommer i rapporten fra arbeidsgruppen og i denne sakens vedlegg 3. Det presiseres for ordens skyld at det ikke er gjort noen endringer i forhold til arbeidsgruppens forslag til reglement, dvs. vedlegg 3 til denne saken er identisk med arbeidsgruppens forslag til reglement slik det fremkommer av rapporten (vedlegg 2 til denne saken). Fylkesrådet vil i sitt videre interne forbedringsarbeid tydeliggjøre skillet mellom virksomhetenes og Eiendom/innkjøp sitt ansvar når det gjelder vedlikehold av bygninger gjennom utarbeidelse av et eget reglement for dette. Fylkesrådet vil også videreutvikle styrings- og utviklingsdialogen med fokus på å sikre at det er godt samsvar mellom lokale prioriteringer ved virksomhetene og de overordnede politiske prioriteringene.