Planomtale Detaljregulering Osnes del 2 - Endring

Transkript

1 Plan ID.: Arkivsak ID: Ulsteinvik, rev Planomtale Detaljregulering Osnes del 2 - Endring FORSLAG TIL DETALJREGULERING OSNES DEL II - ENDRING Gnr./Bnr. 7/37, 55, 578 m.fl. ULSTEIN KOMMUNE Plan og bygningsloven (PBL) 12-3, og

2 Innhald Innhold 1 Samandrag Bakgrunn Formål med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saka Utbyggingsavtaler Krav til konsekvensutredning Planprosessen Planstatus Overordna planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Statlige retningslinjer/rammer/føringer Planområdet med eksisterende forhold Lokalisering, avgrensing og storleik Dagens arealbruk Stadens karakter Landskap Kulturminner Naturverdier og naturmangfold Rekreasjonsverdi og uteområde Landbruk Trafikk og infrastruktur Barns interesser Sosial infrastruktur Universell utforming Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensing Risiko og sårbarhet (ROS) Næring Analyser og utredninger Omtale av planforslaget

3 6.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning, atkomst, tilgjengelighet for gående og syklende Planlagt offentlig anlegg Miljøtiltak Universell utforming Kulturminner Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Risiko og sårbarhet (ROS) Rekkefølgeføresegner Konsekvensutredning Virkning av planforslaget Overordna planer Landskap Stedets karakter Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsbruk Risiko og sårbarhet (ROS) Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveging av verknader Innkomne innspill Avsluttende kommentar

4 1 Samandrag PLANOMTALE Plannamn FORSLAG TIL DETALJREGULERING OSNES DEL 2 - ENDRING Arkivsak ID Plan ID Omtale av planinitiativet Tek føre seg eksisterende situasjon, bakgrunn og målsetting for planarbeidet. Hovedmålet med reguleringa er: Å få mer fleksible rammer for bygg og anlegg og anvendelse av vestlig del av Osneset. Å sikre tilgjengelige sjøtilknyttede arealer for nåværende og framtidig virksomhet. Formål/Hensikt/lovgrunnlag Estimert framdrift for behandling av planforslag Organisering/kontakt Planarbeidet er vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutgreiing, og om det vert fanga opp av 4 i Forskrift om konsekvensutredning : Planforslaget skal ikke konsekvensutredes. Behovet for nødvendige utredninger blir gjort i planomtalen. Det private planforslaget til endring er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslova 12-3 og Oppstartsmøte Behandling i teknisk utvalg Varsel om oppstart av planarbeid 15 og Frist for innspill Utarbeiding av planforslag Kommunal behandling (12 veker) Høring av planforslag (6 veker) Behandling av ev. merknader og endringer Godkjenning av planforslag Kunngjøring av godkjent plan Planforslaget er utarbeidd av Sporstøl Arkitekter AS i samarbeid med forslagsstiller og kommunen. Forslagsstiller: Ulstein Verft Eiendom AS BOKS Ulsteinvik Kontaktperson: Sivilingeniør Sverre Lorgen Mail: sverre.lorgen@ulstein.com Tlf: eller Plankonsulent: Sporstøl Arkitekter AS - Postboks Ulsteinvik Tlf: Nettside: Kontaktperson: Bjørnar Sporstøl E-post: bjornar@sporstol.no Tlf:

5 2 Bakgrunn Gjeldende reguleringsplan vart godkjent, den Planen inneholdt bestemmelser som ikke lenger er aktuelle for deler av industriområdet som Ulstein Group/Ulstein Verft Eiendom AS (Ulstein) eier og disponerer på Osneset. Det er gjennomført møter og forhåndskontakt med kommunen vedrørende planendringen. I samsvar med plan- og bygningslova (PBL) vil vi på vegne av forslagstiller fremme privat forslag til reguleringsendring på deler av industriområdet til Ulstein Verft Eiendom AS Osenes Del 2. Vi ber kommunen behandle forslaget til detaljregulering med endring i henhold til PBL og Formål med planen Hovedmålet med reguleringa er: Å få mer fleksible rammer for bygg og anlegg og anvendelse av vestlig del av Osneset. Å sikre tilgjengelige sjøtilknyttede arealer for nåværende og framtidig virksomhet Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagstiller: Ulstein Verft Eiendom AS v/ Sverre Lorgen Plankonsulent: Sporstøl Arkitekter AS v/ ingeniør Bjørnar Sporstøl Grunneier: 7/31, 55, 250, 587, 609, 610, 74 m.fl. Ulstein Verft Eiendom AS 2.3 Tidligere vedtak i saka Med grunnlag i møte om planstart, den 23. august 2012, ble omsøkt planinitiativet behandlet i Teknisk utvalg, sak 13/42 den Kommunen var positiv til endringen. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale som følge av endringen Krav til konsekvensutredning Kommunen har vurdert planendringen til ikke å måtte konsekvensutredes i forhold til «Forskrift om konsekvensutredning». 3 Planprosessen Planinitiativet ble kunngjort oppstart av planarbeid den , og til de ulike høringsinstanser, grunneiere og naboer ble varslet, den 15 og Dette ble i tillegg lagt ut på plankonsulentens nettsider. Frist for innspill vart sett til Innkomne innspill er vurdert og kommentert i vedlegg V3 skjema merknader. Formell saksgang i følger PBL som sikrer at kravet til medvirkning blir ivaretatt gjennom offentlig ettersyn av det utarbeidde planforslaget. 5

6 Fremdrift: Oppstartsmøte Behandling i teknisk utval Varsel om oppstart av planarbeid 15 og Frist for innspel Utarbeiding av planforslag Kommunal behandling (12 veker) Høring av planforslag (6 veker) Behandling av ev. merknader og endringar Godkjenning av planforslag Kunngjering av godkjent plan 4 Planstatus 4.1 Overordna planer I den gjeldende arealplanen for Ulstein kommune vedtatt, den 21/6.2011, har området for planforslaget formål næringsbebyggelse nåværende og områder hamn i sjø. Reguleringsplan skal fortsatt gjelde (Hensynsone 910). FORSLAG TIL PLANOMRÅDET S Utsnitt kommuneplanens arealdel med planavgrensning. Kilde: sunnmørskart.no. 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Den gjeldende reguleringsplanen på den vestre delen av området til Reguleringsplan Osnes Del II. Plan-id , vedtatt 9/ Området i planen som skal endres er i gjeldende plan regulert til formål. Byggeområde for industri med tilhørende anlegg og trafikkområde havneområde i sjø. 6

7 Adkomst Port Område for planendring Utsnitt av gjeldende reguleringsplan med planavgrensning. Kjelde: sunnmørskart Planen er over 15 år gammel og er såleis ikke hensiktsmessig med tanke på dagens behov. Planen har rammer som legger rammer for plassering av byggingsmasse som ikke er i tråd med bedriftens planer for utvikling og bruk av området. Det er ønskelig at området får en høg grad av fleksibilitet. 4.3 Tilgrensende planer Det er ingen tilgrensende reguleringsplaner til planområdet Statlige retningslinjer/rammer/føringer Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 1. juli Lov om forvaltning av naturens mangfold av 1. juli Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 1. oktober RPR for samordnet areal- og transportplanlegging av 9. oktober RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) av 12. juni RPR for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2005). 7

8 5 Planområdet med eksisterende forhold 5.1 Lokalisering, avgrensing og storleik Planområdet ligg på Osneset vest av kommunesenteret Ulsteinvik i Ulstein kommune. Ortofoto av Ulsteinvik Osneset og del av Dimnøya i sør. Kilde: sunnmørskart.no Planområdet er avgrensa som vist i kartutsnitt i dette dokument kapittel 4 og 5. Ortofoto med markering for planområdet. Kilde: sunnmørskart.no 5.2 Dagens arealbruk Planområdet er samlet 148,1daa. Dagens landareal utgjør ca.97 daa og resterende arealer på ca. 51 daa er sjøareal. Alt landareal er etablert byggeområde på utfylling med bygninger for industri med tilhørende anlegg. 8

9 5.3 Stadens karakter Området er i dag utfylt. Østlig del er utbygd med diverse produksjonsbygg/-haller. Sjøarealer er delvis bygd ut med kaier og andre anlegg/installasjoner for verftet. Foto: Eksisterende produksjonshaller og anlegg. 5.4 Landskap Planen medfører ikke nye inngrep og endret bruk i forhold til tidligere planer. Planområdet er i dag for det meste utbygget, og er i kontinuerlig endring og utvikling. 5.5 Kulturminner Viser til kommuneplanens arealdel og temaplaner. Det er ikke registret fornminne sjø/land, eller bygg fra eldre dato (SEFRAK-regisertet) innfor planområdet. 5.6 Naturverdier og naturmangfold Endringsområdet er sjekket mot naturbase til Direktoratet for naturforvalting: Det er ikke registret verneområder eller foreslått verneområde i planområdet. Det er registeringer i naturbase under felt kulturlandskap. Planområdet grenser til registrert område med kystlynghei med verd i C (BN , lokalt viktig) og lokalisert til Boholmen. Boholmen er i gjeldene plan regulert SP friluftsområde. Byggeområde (industri) ved Boholmen er utfylt i henhold til gjeldende innenfor planområdet. Denne planendringen endrer ikke avgrensingen mot dette friluftsområde. Det er ikke registrert eller sikra noe viktige friluftsområdet. 9

10 5.7 Rekreasjonsverdi og uteområde Friområdet som ligg nord om endringsområdet er ivaretatt og innarbeidet i gjeldende reguleringsplan. 5.8 Landbruk Det er ikke landbruksarealer i planområdet. 5.9 Trafikk og infrastruktur Hovedprinsippene for adkomst til næringsområdet vil ikke bli endret. Adkomst land vert som i dag orientert mot øst og tilpasset de øvrige planer og trafikkløsninger i området. Adkomst sjøferds er som før Barns interesser Det er ikke registrert spesielle interesser for barn i planområdet Sosial infrastruktur Det er ingen sosial infrastruktur i eller i nærleiken av planområdet Universell utforming Forholda ligg godt til rette for universell utforming av området Teknisk infrastruktur Det er ferdig opparbeidd kommunal infrastruktur inn til og i området Grunnforhold Det er ingen registreringer av uheldige grunnforhold i planområdet. Ved tidligere utbygging er det ikke avdekt spesielle vanskelige grunnforhold på land eller i sjø Støyforhold Det er ingen registreringer av kjelder for forurensing i området utover normal industristøy Luftforurensing Det er ingen registreringer av kilder for forurensing i området Risiko og sårbarhet (ROS). Det er knyttet risiko ved gjennomføring av nye tiltak og vi viser her til rapport, datert 16. mars 2009 fra Multiconsult «Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde Feltundersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger». Detter er omtalt i kapittel 6 og 8 i dette dokumentet Næring Det er store investeringar knytt til bedrifta med god ordretilgang og eit godt driftsresultat. Det vert stadig sett på måtar å sikre vekst og auke lønsemda Analyser og utredninger Det har blitt utført visualisering av en maksimal utbygging sin fjernverknad på området. Det er videre gjort visuell analyse for tiltak med fargebruk for fasadeelementa i høghaller for å dempe uttrykket. Illustrasjonene i vedlegg V4 viser eksempel på dette. 10

11 6 Omtale av planforslaget Ulstein er en betydelig aktør innenfor maritime næringer, med hovedbase i Ulsteinvik. Ulstein har gjennom hele sin virksomhet satset på utvikling og tilpassing til endringer i markedet. Området som er opparbeidet vest for dokkhallen, ønsker en nå regulert på en slik måte at det kan bebygges og anvendes på mest mulig hensiktsmessig måte. Det tilsier f. eks. at plassering og størrelse av bygninger kan skje innenfor en fleksibel plan uten at en må søke dispensasjoner eller reguleringsendringer for det enkelte tiltak. Planforslaget er utarbeidd av Sporstøl Arkitekter AS i samarbeid med forslagsstiller og kommunen. Illustrasjoner og visualiseringer er utført av arkitekter ved Sporstøl Arkitekter AS. Illustrasjonene er ikke juridisk bindende. Planforslaget er en endring av gjeldende reguleringsplan med føresegner. Sikre størst mulig areal for nåværende og framtidig industri- og næringsvirksomhet på Osneset. Gi mulighet for fleksibel plassering og anvendelse av bygninger innenfor rammen av utnyttelsesgrad og byggehøyder som i eksisterende reguleringsplan. Gi mulighet for bygging av kaier med 10m dybde ved lavvann. Området sine formål og føringer i gjeldende arealplan er fulgt i dette planarbeidet. Det er nødvendig å detaljregulere eksisterende område for næring/industri med større fleksibilitet og videreutviklinga av kai- og havneområder i sjø. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde adkomst til/fra sjø og land for næring og industri. Bygga er planlagt som en variert videreføring av dagens næringsbygg. Reguleringen har fleksible rammer med hensyn til plassering, men har en øvre utnyttingsgrad (%-BYA) som tilsvarer det som er gitt i eksisterende plan. 6.1 Planlagt arealbruk Planen gir rammer for videreføring og utvikling av området. Bedriften trenger en plan som har høy grad av fleksibilitet med hensyn til plassering av bygg. Omveltninger og krav til endringer i næringen krever dette.. Planforslaget viderefører likevel utnyttingsgraden som er i gjeldende reguleringsplan. Der er gitt åpning for noe mer utfylling i sjøen mot sør. Dette for å oppnå dybde ved kaifront på kote 10 meter LAT, uten å måtte gjøre noe mudring. Forkorting plan Reguleringsformål Areal (daa) Byggje- og anleggsformål - Industri BN1 BN4 Administrasjon, produksjonsflate og parkering Haller 102,1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SAH Hamn/Kai 13,6 Bruk og vern av sjø og vassdrag VHS Hamneområde i sjø 32,9 Total 148,6 Innenfor planområdet utgjør dagens landareal ca.97 daa og resterende arealer på ca. 51 daa er sjøareal. Potensialet til landareal inkludert areal for kaianlegg blir da øket til 116,2 daa som er en økning på 19,2 dekar. Sjøarealet i planområdet er etter utfylling og kaibygging 32,9 dekar. 11

12 6.2 Reguleringsformål Det er ønskelig at reguleringsformål vestlig del får fleksible rammer som gir mulighet for utvikling og etablering varierte bygg og anlegg. Bygg og anlegg (pbl 12-5 nr. 1) - Næring/Industri BN1 BN4 (kode 1300) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl nr. 2) Hamn/kai. SAH (kode 2040) Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone (pbl 12-5 nr. 6) - Hamneområde i sjø VHS (kode 6220) Plankart. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens plassering Deler av den eksisterende bygningsmassen blir bevart. Dette er lager og mindre prosduksjonslokale som vil kunne bli flyttet og/eller ertattet. Plasseringa av nye bygg er regulert med høg grad av fleiksibilitet i byggeområde BN1 til BN4. Det har blitt arbeidet med tiltak for å dempe synsinntrykket for fra sentrum, fra Dimnøya og Gårdsneset med ulik fargebruk i fasadeelementene. Konklusjonen er at det beste alternativet er en gradering fra mørke element nederst til lyse element øverst med innslag av mindre mørke felt ved gesims. Dette er en videreføring av metode som ble brukt på eksisterende høghall. Viser her til vedlagte illustrasjoner i vedlegg V4 som gir ett bilde på en mulig full utbygging i henhold til planen. Illustrasjonene har ingen rettsvirkning men er ment å visualisere en mulig visuell konsekvens som følge planen. Det er regulert byggegrense på 4 meter mot nord i formåla BN1 til BN4. 12

13 6.3.2 Grad av utnytting og høgder Planen regulerer avtrapping i byggehøgder mot vest. BN1 deler har høgst byggehøgd og ligg ved siden eksisterende høghall med avtrapping i formålene BN2, BN3 og BN4 i vestlig retning. Totalt for områdene BN1 til BN4 kan BYA% være maksimalt 60%. Innanfor dei ulike områda er fylgjande maksimale høgder på bygg tillate (Høgder målt fr NGO=0): Inntil cote 50 moh (NGO) i BN1 inntil cote 38 moh (NGO) i BN2 inntil cote 30 moh (NGO) i BN3 inntil cote 18 moh (NGO) i BN Kaianlegg og utfylling Fylling i sjø må sikres mot utrasing, og masse som blir nyttet til fylling skal ikkje kunne vaskes ut i sjøen. Fyllingsfront som skal bli liggande i lengre tid, må avsluttast mot sjøen med stor stein lagt maks 38 grader skråningsvinkel med avrettet overflate. Prisnippskisse fyllingsfront/kai 6.5 Parkering Tilkomst og parkering vil bli som i dag med direkte avkjørsel til kommunevei «Osnesvegen» og parkering utenfor portene til verftet. Bedriften sitt parkeringsbehov knytt til ny bygningsmasse i områda skal utredes/dokumenteres i samband med søknad om rammeløyve for hvert enkelt tiltak. Viser til vedlegg V2 Reguleringsføresegner Tilknytning til infrastruktur Den tekniske infrastrukturen vert som før der nye bygninger og anlegg vert tilkoblet eksisterende anlegg. 6.7 Trafikkløsning, atkomst, tilgjengelighet for gående og syklende Dette er uendret i forhold til eksisterende plan. 13

14 6.8 Planlagt offentlig anlegg Det er ingen planlagte offentlige anlegg i området, men det er selvsagt mulighet for oppføring av trafokiosker, pumpestasjoner eller andre tekniske installasjoner. 6.9 Miljøtiltak Anlegget har en utstrakt bruk av miljøstasjoner for gjenvinning av avfall og materiale. Vaskevatn blir samla opp, oljepartiklar blir skilt ut og lagra i oppsamlingskar før det blir frakta til godkjent avfallsmottak Universell utforming Tilkomsten og bygninger som er offentlig tilgjengelig blir universelt utforma. Produksjonshaller og brakkeanlegg blir bare tilgjengelige for arbeidere og det blir ikke stilt krav om universell utforming av disse Kulturminner Det har ikke vorte gjort funn av automatisk freda kulturminne innafor jordbruksområdet i planen Sosial infrastruktur Det er ingen sosial infrastruktur innafor planområdet Teknisk infrastruktur Dette er alt etablert i området. Tilpassing til nye bygg og anlegg vil bli gjort i samband med framtidige søknader om tiltak Risiko og sårbarhet (ROS) Viser her til vedlagt sjekkliste ROS etter mal fra MR-fylke. Det er etter vår vurdering knyttet risiko ved gjennomføring av nye tiltak og vi viser her til rapport, datert 16. mars 2009 fra Multiconsult «Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde Feltundersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger». Det skal i gjennomføringsfasen av nye bygg og anlegg måtte bli sett fokus på sikring mot forurensing, avgrening av byggeplass og anleggstransport til og fra byggeplass. Dette vil bli innarbeidet i rigg- og driftsplaner for de nye anleggene og om nødvending gjennomføres prøvetaking av vannkvaliteten og sedimenter av sjøbunn før, under og etter gjennomføring av tiltak. Dette gjelder spesielt ved fylling, mudring og spunting/peling ved bygging av nye kaier. Dette er regulert i føreseger til planen under felles bestemmer og gjelder hele planområdet på land og i sjø: Bestemmelser: I samband med planlegging og søknadar om nye tiltak i sjø og på land i planområdet skal anbefalingar i rapport, datert 16. mars 2009 frå Multiconsult «Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde Feltundersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger», leggast til grunn for gjennomføring av tiltak I samband med innsending av søknad om byggeløyve skal ein gjere greie for forureiningssituasjonen i området som er omfatta av søknaden, med forslag til avbøtande tiltak dersom det er påkravd Tiltak i sjøareal som er forureina kan ikkje iversettast utan eige løyve etter forureiningslova. 14

15 6.18 Rekkefølgeføresegner Utfylling i sjø utenfor planområdet i tilgrensende plan: Osnes, del 2, ID , ikraftsettelsesdato, Område SP Parkbelte og friområde skal etablerast i samråd med kommunen. Ved innsending av søknad om utfylling i sjø i områda NB1 og BN2 som grenser til SP parkbelt og friområde i nord skal føresegner knytt til formåla SP Parkbelte og Friområdet følgjast. Føresegn 5.1: Fylling i sjø omrøde i BN1 og BN2 mot SP Parkbelte og friområde Formåla og føresegner knytt til SP Parkbelte og friområde i reguleringsplan, Osnes, del 2, ID Formål og føresegner i vedkomande plan gjeld uforandra. Føresegn 5.2: Inngjerding av områda BN1 til BN4. Innegjerding av nordsida av BN3 og BN4 må gjennomførast seinast ved ferdigstilling av tiltaket til gjedande område. Innegjerding av BN og BN2 må gjennomførast seinast ved utfylling av friområde i tilstøytande reguleringsplan for Onsnes del 2, PlanID Dette sikrar/regulerer at allmenn tilgang til Boholmen er ivaretatt. 7 Konsekvensutredning Plandokumentet vert utarbeida etter Veileder til Reguleringsplan T-1490, utgitt av Miljøverndepartementet i I henhold til Forskrift om Konsekvensutredning 4, vedlegg II vert planendringa vurdert til ikke å medføre konsekvensutredning. Planomtalen vil likevel forsøke å utrede verknader og konsekvenser på natur, miljø eller samfunn ved gjennomføring av planen. Viser til kap Virkning av planforslaget 8.1 Overordna planer Planforslaget er i tråd med forslag til ny arealplan for Ulstein kommune. 8.2 Landskap Planforslaget har moderat konsekvens for landskapet. Område for det mest etablert fylling i sjø og bebygget. Plane er uendret i forhold til regulert avgrensing og bruk mot SP Friluftsområde på Boholen i gjeldende reguleringsplan. Registrert område med for lynghei er uendra og har således ingen virkning. 8.3 Stedets karakter Planforslaget vil videreføre drifta og utviklinga av næringsområdet, som utgjør mye av grunnlaget for vekst og utvikling i kommunen/regionen. 8.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kulturminner i planområdet. Avstanden til kulturminna lenger nordøst på Osnset kan sies å være tilstrekkelig og blir ikke endret i forhold til dagens situasjon. 8.5 Naturverdier Naturverdien knytt til adkomst Boholmen er sikra gjennom gjeldande reguleringsplan. Parkbelte og vegetasjonsskjerm for området i nord er oppretthold i gjeldende plan. 15

16 8.6 Rekreasjonsbruk Planforslaget har ingen konsekvens for rekreasjonsbruken i området. Parkbelte og friområde i nord er opprettholdt i gjeldende plan. 8.7 Risiko og sårbarhet (ROS) Det vil ikke bli andre risiki som konsekvens av planforslaget enn de som er nevnt under kap Dette er i samsvar med føringer gitt i rapport, datert 16. mars 2009 fra Multiconsult «Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde Feltundersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger». 8.8 Teknisk infrastruktur Dette er alt etablert i området. Tilpassing til nye bygg og anlegg vil bli gjort i samband med fremtidige søknader om tiltak. 8.9 Økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil ikke gi økonomiske konsekvenser for kommunen annet enn en potensiell økning i aktivitet ved virksomheten Konsekvenser for næringsinteresser Planforslaget har store konsekvenser for utviklinga av virksomheter ved Ulstein Verft AS. Virksomheten bidrar med kompetanse og tjenester i den marine næringsklynga på Nordvestlandet. Videre genererer bedriften arbeidsplasser og utvikling for underleverandører og samarbeidspartnere Interessemotsetninger Interessemotsetninger er i hovedsak knyttet allmenn tilkomst til Boholmen nordvest av planområdet. Vegetasjonsskjerm og friområde i nord (tilgrensende plan) vil med sine tiltak imøtekomme dette. Haller og bygg vil skjerme mot støy og fordreining fra produksjonen. Tiltak her vil være å arbeide fram et tilfredsstillende utforming og materialvalg med dempende effekt. Dette vil bli gjort etter mal fra eksisterende høghall. Dette vil ha stor positiv effekt på arbeidsmiljø og produktkvalitet som bedriften da kan tilby Avveging av verknader En samlet vurdering tilsier at de økonomiske interessene for bedriften og lokalsamfunnet veier tyngre enn konsekvensene med høge bygg utbyggingen vil påføre nærområda og naboer. Avbøtende tiltak som vegetasjonsskjerm er opprettholdt. Det kan og nevnes at tiltaket i seg selv er ei forbedring av dagens situasjon med tanke på støy og luftforurensing. Fordelene ved tiltaket blir vurdert til å være større enn ulempene. 9 Innkomne innspill Viser til vedlegg V3 Merknadsskjema med kommentarer til innspill til melding/varsling om oppstart planarbeid. 16

17 10 Avsluttende kommentar På vegne av forslagsstiller ber vi om at dette private planforslaget vert behandla, kunngjort og utlagt til offentlig ettersyn, i samsvar med PBL 12-3 og Ulsteinvik, sist revidert 15/ Med helsing Ingeniør Bjørnar Sporstøl Telefon: E-post: bjornar@sporstol.no Vedlegg: V1 Planforslag - endring, plankart, datert rev V2 Reguleringsføresegner, datert V3 Merknadskjema, datert , med kopi av merknader. V4 Illustrasjonar, datert og prinsippskisse avslutning av fyllingsfront/kai datert V5 ROS-vurdering datert , med kopi av rapport, datert 16. mars 2009 fra Multiconsult «Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde Feltundersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger», 17