Høgskolen i Gjøvik. Saksliste til styremøte nr. 2/ mai 2014

Transkript

1 Høgskolen i Gjøvik Saksliste til styremøte nr. 2/ mai 2014

2 HØGSKOLEN I GJØVIK Lise Konow Linnerud, epost: lise.linnerud@hig.no Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse POSTLISTE FOR HØGSKOLESTYRETS MEDLEMMER Styremedlemmer: Adresse: E-post: Telefonnr.: Ingegerd Palmèr (ekstern styreleder) Portalgatan 4 K, SE Uppsala, ingegerd.palmer@gmail.com SVERIGE Lars Erik Flatø Røykenviklinna 451 larserik.flato@lds.no (ekstern repr.) Wenche Aamodt Furuseth (ekstern repr.) Sverre Narvesen (ekstern rep.) Roy Skoglund (studentrepr.) Hilde Søndrol (studentrepr.) Are Strandlie (intern repr.- faglig) Sigrid Wangensteen (intern repr. - faglig) Ivar Farup (intern repr.- faglig) Dag Waaler (intern repr.- faglig) Maria Lillemoen (intern repr.- tekn. adm.) 2760 Brandbu Nils Julsgt Reinsvoll Frøyslandsv. 22, 2830 Raufoss Trondhjemsveien 19D, 2821 Gjøvik Berg terrasse 94, 2825 Gjøvik Nordahl Griegsvei Gjøvik Trondheimsvn Gjøvik Johan Castbergsgt. 22, 2815 Gjøvik Ole Edvardsens veg 3A, 2614 Lillehammer Jonas Liesgt 10 C, 2815 Gjøvik wenche.aamodt.furuseth@ma ttilsynet.no sverre.narvesen@sintef.no roy.skoglund@hig.no hilde.sondrol@hig.no are.strandlie@hig.no sigrid.wangensteen@hig.no ivar.farup@hig.no dag.waaler@hig.no maria.lillemoen@hig.no Styresekretariat: Jørn Wroldsen (rektor) Inge Øystein Moen (høgskoledirektør) Lise Konow Linnerud (rådgiver) Einerbakken Hunndalen Holsetgata Hamar Briskbakken Hunndalen jorn.wroldsen@hig.no inge.moen@hig.no lise.linnerud@hig.no GJØVIK UNIVERSITY COLLEGE Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post: Postboks 191 Teknologiveien postmottak@hig.no 2802 Gjøvik 2815 Gjøvik

3 Styremøte nr. 2/2014 Tid: Tirsdag 6. mai 2014, kl. 09:00 14:00 Sted: Hotel Scandic Ålesund Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 11/14 Innkalling til styremøte nr. 2/ Sak STY 12/14 Saksliste... 3 Sak STY 13/14 Protokoll fra styremøte nr. 1/ Sak STY 14/14 Personalsak om omplassering av arbeidstaker U. OFF Sak STY 15/14 Samarbeidsavtale mellom HiG, HiL og SRM Sak STY 16/14 Etablering av Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) Diskusjonssak: Sak STY 17/14 Campusutvikling Orienteringssaker: Sak STY 18/14 Interne årsrapporter fra råd og utvalg Sak STY 19/14 Orientering om søkertall Sak STY 20/14 Eventuelt Separate vedlegg: Unntatt offentlighet: Saksdokumenter i personalsak (sak STY 14/14) Gjøvik 28. april 2014 Jørn Wroldsen, rektor

4 Beslutningssaker: Sak STY 11/14 Innkalling til styremøte nr. 2/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 2/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 2/58

5 Sak STY 12/14 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte nr. 2/2014 godkjennes, med sakene 11 20/14. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 3/58

6 Sak STY 13/14 Protokoll fra styremøte nr. 1/2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 1/2014, 3. mars 2014 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for styremøte nr. 1/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 4/58

7 Vedlegg til sak STY 13/14 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 5/58

8 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 6/58

9 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 7/58

10 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 8/58

11 Sak STY 14/14 Personalsak om omplassering av arbeidstaker U. OFF. Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Separat vedlegg: Saksdokumenter konfidensielt/unntatt offentlighet Saksopplysninger Det har over en periode vært en personalsak ved HOS. Saken har vært av en slik karakter at juridisk bistand har blitt trukket inn. Etter råd fra en erfaren advokat (spesialitet innen arbeidsrett) og det faktum at rektor har meldt inhabilitet i saken, legges saken frem for styret som inntrer som «arbeidsgiver», for ny behandling. Det følger av forvaltningsloven 6 tredje ledd at dersom rektor er inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ettersom rektor er øverste leder ved Høgskolen, medfører det at ingen underordnet tjenestemann, herunder dekan, kan treffe avgjørelse om omplassering av NN (arbeidstaker). Ettersom beslutningen om omplassering av NN er truffet av dekan, som er avledet inhabil, kan det argumenteres for at beslutningen dermed er ugyldig, jf. forvaltningsloven 41, da det ikke kan utelukkes at feilen kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold. Når det gjelder sakens bakgrunn, vises det i sin helhet til juridisk betenking av utarbeidet av advokatfirmaet Hjort DA (dokument nr. 36 i separat vedlegg). Dokumenter som det vises til i den juridiske betenkningen, er tilgjengelig for styret under behandlingen av saken. Styreleders forslag til vedtak Styret vedtar: Høgskolestyret mener at saken er grundig belyst og finner at det med utgangspunkt i den juridiske betenkning fra advokatfirmaet Hjort DA ved advokat Anne Marie Due, at det foreligger rettslig grunnlag for omplassering av arbeidstaker NN til arbeidsoppgaver ved Seksjon for sykepleie, jf. tjenestemannsloven 12 første punktum og arbeidsgivers styringsrett. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 9/58

12 Sak STY 15/14 Samarbeidsavtale mellom HiG, HiL og SRM Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: 1. Forslag til samarbeidsavtale 2. Saksprotokoll fra Fylkestinget med forslag til vedtekter for Kompetanse -, universitets- og forskningsfond i Oppland AS Saksopplysninger Styret har tidligere blitt muntlig orientert om prosessen med å utarbeide en samarbeidsavtale med Høgskolen i Gjøvik (HiG) og NCE Raufoss/ SINTEF Raufoss Manufacturing. Bakgrunnen for å inngå en samarbeidsavtale er knyttet til Oppland fylkeskommunes vedtak om å etablere et kompetanse-, universitets- og forskningsfond for Oppland. Partene i den fremlagte samarbeidsavtalen ønsker å bidra til å utvikle samarbeidsprosjekter som kan kvalifisere for økonomisk støtte fra dette fondet. Den vedlagte avtalen er utarbeidet i samarbeid mellom de tre partene. Vurdering Det er svært gledelig at Oppland fylkeskommune har besluttet å satse videre på kompetanse- og forskningsutvikling etter at prosjekt Innlandsuniversitetet strandet. 18. februar i år besluttet fylkestinget i Oppland å etablere et kompetanse-, universitets- og forskningsfond for Oppland. Fondet gir de to høgskolene i Oppland mulighet til å motta økonomisk støtte til videre faglig utvikling. En forutsetning for å bli søkerberettiget er at det inngås en avtale mellom HiG og HiL og eventuelle andre aktører om å arbeide med konkrete utviklingsprosjekter. Gjennom dialog med kompetansemiljøet på Raufoss ønsker de to høgskolene å utvikle en samarbeidsarena som skal styrke Opplands konkurransekraft og attraktivitet, samt gi grunnlag for å utvikle forskningsmiljøer som kan hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Som det fremgår av den fremlagte avtalen forplikter partene seg til å utarbeide et strategidokument der satsingsområder identifiseres. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Styret gir sin tilslutning til den fremlagte samarbeidsavtalen mellom Høgskolen i Gjøvik, NCE Raufoss/ Sintef Raufoss Manufacturing og Høgskolen i Lillehammer. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 10/58

13 Vedlegg 1 til sak STY 15/14 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 11/58

14 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 12/58

15 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 13/58

16 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 14/58

17 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 15/58

18 Vedlegg 2 til sak STY 15/14 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 16/58

19 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 17/58

20 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 18/58

21 Sak STY 16/14 Etablering av Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Forslag til langtidsbudsjett for IMT inkludert CCIS Saksopplysninger HiG vurderte for tre år siden at det var liten kopling imellom det sterke suget etter kompetanse innen informasjonssikkerhet i Norge og den sterke kompetansen ved NISlab. I et ønske om å møte utfordringen fra universitetene på dette området og samtidig styrke høgskolens profil, la HiG en plan som innebar langsiktige samarbeidsavtaler med nøkkelinstitusjoner i Norge innen cybersikkerhet. Samtidig ville vi satse på politisk synlighet og støtte. Vi bestemte oss for å etablere et forsknings- og kompetanseutviklingssenter i informasjonssikkerhet i partnerskap med behovseiere (etater, bedrifter og departementer med informasjonssikkerhetsansvar). Det ble nedfelt i høgskolens strategi at vi skulle søke om Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), eller noe liknende. Avdelingen leverte i januar en søknad til Forskningsrådet om etablering av en SFI (avgjørelse vi skje til høsten), og vil arbeide mot en SFF-søknad i 2015 eller I tillegg har avdelingen arbeidet med å etablere et partnerfinansiert senter (CCIS) organisert som en SFF. HiG har fått løfte om ni eksternt finansierte professorater eller førsteamanuensisstillinger, pluss andre ressurser fra samarbeidspartnerne. IMT avgir forskningstiden til ansatte ved NISlab. Senteret åpnes offisielt 15. august 2014, men vil gradvis fases inn over de neste 12 måneder. Senterets levetid vil være ti år, med halvveisevaluering etter 4,5 år og mulighet for forlengelse etter ti år. Den direkte verdien av senterdannelsen vil kunne være på millioner kroner i perioden fra senterpartnerne, men vi regner med betydelige følgeinntekter i form av økt aktivitetsnivå og styrket merkevare. Vi tror forskningsvolumet til NISlab vil øke betraktelig. Videre tror vi det vil stimulere både studentrekruttering og gjennomstrømningen. Senteret er ikke et rent forskningssenter, men et forsknings- og kompetanseutviklingssenter. Senteret søker å knytte forskning, studieprogrammer og praksisfeltet tett sammen. Dette arbeidet har allerede startet. Økokrim og Kripos blir involvert i NISlabs masterprogrammer. En ny erfaringsbasert master med spesialisering i etterforskning av digitale spor og datakriminalitet vil i samarbeid med Politihøgskolen starte allerede høsten Avdelingen har foreslått et relativt forsiktig budsjett med en balansert drift av senteret. HiG har arbeidet med å sikre direkte finansiell støtte fra enkeltdepartementer, og har for 2014 blitt tildelt 4 millioner kroner fra Justisdepartementet, og 1 million fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette er lagt inn i budsjettforslaget. Budsjettforslaget for IMT inkl. CCIS er ellers innenfor vedtatt langtidsbudsjett Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 19/58

22 Vi kjenner ikke til at en UH-institusjon i Norge har fått så mange eksternt finansiert stillinger fra partnere i arbeidslivet. Planene om etablering av CCIS har derfor skapt faglig og politisk oppmerksomhet i og utenfor Norge. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Rektor bes om å iverksette etablering av Senter for cyber- og informasjonssikkerhet. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 20/58

23 Vedlegg til sak STY 16/14 Forslag til langtidsbudsjett for IMT inkludert CCIS Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 21/58

24 Diskusjonssaker: Sak STY 17/14 Campusutvikling Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Kort om campusutvikling ved norske UH Innen universitets- og høgskolesektoren er det et stort etterslep når det gjelder å skaffe gode bygg. Det er et stort behov for generelt vedlikehold - og for ombygginger - for å tilfredsstille nye behov. Dette selv om det de siste er investert i en lang rekke store og små bygg. Av store prosjekter utpeker realfagsbygget på NTNU, IFI-bygget ved UiO, hovedbibliotek ved UiO og høgskolebygget ved HiB seg. Av planlagte nybygg er det ikke noe som slår det som skal skje ved NMBU når Veterinærhøgskolen og tilhørende aktiviteter flytter til Ås. Dette utløser det største bygget i norsk UH-historie. Et annet stort prosjekt er NTNUs planer for å flytte aktiviteten på Dragvoll utenfor sentrum til Gløshaugen nær sentrum i Trondheim. Dette er det jobbet med i lengre tid, og to store utredninger er gjennomført. I Teknisk Ukeblad er det en kronikk om disse prosessene 1. Begge utredningene ender opp med en samlet anbefaling om samlokalisering. Kronikken er selvsagt for kort til å komme inn på alle momenter, men flg. trekkes frem: «I TU-artikkel refereres det også til spørsmålet «har fysisk avstand har noe å si for utviklingen av tverrfaglig samarbeid?». Her går det nok an å finne forskjellige synspunkt innenfor ulike fagmiljø. Det er helt riktig, som flere påpeker, at en i dag kan samarbeide og utvikle fag og fagområder nesten uavhengig av fysisk avstand. Teknologiutviklingen og de virtuelle kunnskapsnettverkene gjør at vi kan samarbeide globalt, både innen utdanning og forsking. Samtidig ser vi at dersom vi skal utvikle sterke utdannings- og forskningsmiljø, så må vi kunne møtes fysisk og samarbeide om å løse komplekse sammensatte utfordringer på tvers av fag». Begrunnelsene for de store campusutviklingsprosjektene er nok litt ulike. Likevel preges de av ønsket om større samling av aktivitetene. I tillegg til de nevnte prosjektene, har det også i mange år vært en rekke mindre prosjekter der en «har ryddet opp» i høgskoler som var splittet som følge av fusjonen i Etter 1994 hadde en rekke høgskoler bygg spredt rundt i byer og fylker. Det har siden fusjonene i 1994 kontinuerlig og systematisk vært jobbet for å samle høgskoler så mye som mulig. I disse prosessene har en bl.a. samlet helse og teknologi ved UiA i «campus øst» i Grimstad og 1 Kronikk forfattet av Tore Haugen, professor og leder for «NTNU 2060 Visjoner for campusutvikling» og av Tone Merethe Aasen, PhD, Seniorrådgiver NTNU, Leder for NTNUs konseptvalgutrednings-gruppe. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 22/58

25 resten i et campus vest på Gimlemoen i Kristiansand, HiOAs samling rundt Bislett/Pilestredet i Oslo, HiOFs samling på hhv Remmen i Halden og Værste i Fredrikstad, HiHms samling på av all aktivitet i Elverum til Terningen Arena, HiBs samling på Kronstad i Bergen, HiSTs prosess for å samles mest mulig sentralt i Trondheim, etc. Om Campusutvikling på HiG Det kan være interessant å se utviklingen ved HiG i lys av den nasjonale utviklingen. Gjøvik Ingeniørhøgskole har siden oppstart vært lokalisert på Kallerud. Sykepleierhøgskolen i Oppland lå før 1993 ved sykehuset, men flyttet til Kallerud i Hva begrunnelsen for å flytte sykepleierutdanningen bort fra sykehuset, og opp sammen med ingeniørutdanningen kan en i dag lure på, men noen må ha tenkt at nærhet mellom de ulike utdanningene var viktigere enn lokalisering nær sykehuset/praksisfeltet. Dermed hadde en allerede fra fusjonstidspunktet i 1994 en kompakt høgskole på Gjøvik. De fleste prosjektene omtalt over er av helt andre dimensjoner enn HiGs campusutvikling. Likevel er begrunnelsene interessante å observere. For HiGs del har styret nylig vedtatt ny strategiplan, og i arbeidet med den er fokus på gjennomstrømming, studiekvalitet og tilrettelegging for tverrfaglighet hevet høyt. Når vi vurderer de ulike alternativene må derfor disse elementene vektlegges. I Statsbyggs utredning «HiG Områdeutvikling» fra mai 1998 slås det fast at HiGs lokaler var fylt. Da var studenttallet ca Med en økning til ca studenter, slik planene den gang tilsa, estimerte Statsbygg behov for 1500m2 nybygg. I dag har HiG over 3000 studenter, og et tilsvarende økt antall ansatte. Det kan uten tvil slås fast at det er trangt på HiG, og de siste årene har dessverre klage fra studenter og ansatte økt i omfang. Det er en stor fare for at HiGs omdømme kan lide under dette, hvis ikke klare planer for videreutvikling snart vedtas. I Tilstandsrapporten 2013 finner en flg. oversikt over arealbruk ved statlige høgskoler (ref. tabell V8:5 byggareal): Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 23/58

26 Videre står det i teksten at «Tabell V8.5 må imidlertid benyttes med varsomhet, da forklaringene på at de enkelte institusjonene kan ha ulik verdi på indikatorene, ofte er sammensatte. Dette kan blant annet begrunnes med hvilke fagområder en institusjon tilbyr, da enkelte fag krever større arealer enn andre. I tillegg har institusjonene ulik forskningsaktivitet og da ulikt omfang av forskningslaboratorier. Institusjonene har også ulik andel studenter på fleksible utdanningstilbud. Gamle, og lite hensiktsmessige bygg kan gi høy kvm. per bruker, men arealeffektiviteten kan være dårlig og høy verdi betyr ikke nødvendigvis god plass for studenter og ansatte.» HiG kommer ut med svært lav arealbruk pr. student. Når en i tillegg tar med vurderingene over godtgjør det at HiG er hardt presset mhp. arealer. Dersom vi får finansiert de nye lokalene på 4500 m2, og dersom studentantallet blir 3600 i 2016, vil vi likevel ha 8,2m2/student i Dette viser at arealbehovet også er nøkternt. De siste årene har utvikling av Campus Gjøvik vært en stadig tilbakevendende sak. Når A- bygget, inkl. M-bygget, blir ferdig har vi fullført renovering av vår eldste bygningsmasse. Bare de siste årene er det investert nærmere 200 mill. i A-, B- og M-bygget. I tillegg kommer G- bygget som ble renovert og ferdig for 8 år siden. Renoveringen utvider imidlertid i liten grad våre arealer, og det har derfor de siste årene vært jobbet med å finne nye arealer for HiG. I den sammenheng har Industribygg AS, Mustad Næringspark AS og Statsbygg blitt kontaktet. De har alle kommet med tilbud, men med svært ulik konkretiseringsgrad. I september 2013 hadde høgskolestyret dette som sak, og vedtok i sak STY 38/13 at «Styret ber rektor komme tilbake med alternative løsninger til framtidig utbygging av campus. Alternativene skal inneholde økonomiske og strategiske vurderinger». Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 24/58

27 Dette notatet forsøker å vise hvilke alternativer HiG har for å løse dette, og drar opp de vurderinger som må gjøres for å lande retningen på et slikt prosjekt. Kravspesifikasjon HiGs behov For å vurdere de ulike tilbudene ble det fra alle aktører bedt om tilbud basert på samme arealbehov. Dette behovet kom frem gjennom en grundig prosess sammen med Industribygg. Følgende hentes fra Campusprosjektets rapport: For å dekke arealbehovet de neste 5 10 årene trenger vi ca m 2 nye arealer. Behovet har vært nøye kartlagt i forbindelse med Industribygg sitt forprosjekt til alternativer for utbygging. Behovet er: 980 m 2 laboratorier til ing. utd. ved TØL (inkl. felles studentområde på 160 m 2 ) 1 auditorium for 300 i amfi (felles) 1 klasserom for 100 (felles) 2 klasserom for 40 (felles) 20 grupperom (felles) 1 rom til refleksjon/hvile/bønn (stillerom) 400 m 2 fellesarealer med muligheter for studentarbeidsplasser (tilpasset møblering) 74 kontorer 1 møterom for 50 7 mindre møterom garderober, toaletter, kjøkken og sosiale møteplasser tekniske rom De nye arealene tar hensyn til planlagt 20 % vekst i inneværende strategiplanperiode ( ), samt noe ytterligere vekst i Innkomne tilbud Industribygg/ Statsbygg på Industribyggs tomt Industribygg har levert et detaljert tilbud. Det planlegges en konsentrert bygningskropp ute på fotballbanen, mellom H-bygget og B-bygget. Statsbygg sier de kan bygge på samme tomt (som må kjøpes av Industribygg). I praksis er det derfor snakk om samme bygg. Mustad Mustad Næringspark tilbyr et alternativ til nybygg. De vil kunne renovere bygg, og tilby lokaler med god standard i gamle lokaler, supplert med enkelte nye bygningsdeler. Lokalene vil ligge noe spredt rundt i ulike deler av bygningsmassen. Statsbygg på egen tomt I dette alternativet tilbyr Statsbygg å bygge på egen tomt ihht. til samme romprogram som Industribyggs alternativ. Det planlegges en konsentrert bygningskropp mellom B-bygget og K-bygget. Prosess for vurdering av tilbud Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 25/58

28 For å etterkomme styrets bestilling ble «Campusprosjektet» startet i oktober. Frist for leveranse ble satt til Gruppa hadde et svært omfattende mandat, og leverte et notat Dette notat drøftet de kortsiktige behov, og avdekket ulike alternativer for midlertidig flytting av noe aktivitet ned til Mustad fra og med høsten Når det gjelder den langsiktige delen av prosjektet hadde Campusprosjektet flg. mandat: Campusprosjektets mandatpunkt 4: Dette mandatpunktet skal etterkomme styrets bestilling i sak STY 38/13 der det står at «Styret ber rektor komme tilbake med alternative løsninger til framtidig utbygging av campus. Alternativene skal inneholde økonomiske og strategiske vurderinger». Prosjektgruppa skal altså se på de alternativene vi har for langsiktig utvikling av campus. Her er det viktig å få på plass så gode, og sammenlignbare, tilbud fra tilbyderne som mulig. Det er i denne sammenheng viktig også å drøfte hvordan campus på Gjøvik skal hevde seg vs. andre UH-aktører (hva skjer ellers i sektoren). Den økonomiske delen her blir viktig, men styret vektlegger også betydningen av «strategiske vurderinger». Styret sier ikke noe om hva slags vekst en skal legge til grunn, men det synes rimelig å legge til grunn det samme som det som er benyttet når Industribygg utarbeidet sine planer, dvs. å legge til grunn samme romprogram som er benyttet der. Prosjektgruppa skal komme frem til en samlet anbefaling for valg av løsning. Campusprosjektet kom ikke i mål med jobben vedrørende dette punktet. Hovedfokus for Campusprosjektet var på kortsiktige løsninger. Dette notatet kan derfor ses som oppfølging av mandatpunktet gjengitt ovenfor. Når tilbudene skal vurderes er økonomi sentralt, men mange andre hensyn må også tas. I en grundig prosess med mange møter i ledergruppa ble det oppnådd enighet om å benytte følgende sett av kriterier i vurderingen: Leiepris: Her baseres vurderingen på innkommet pristilbud. Det tas også hensyn til hvorvidt tilbudet er fleksibelt mhp opptrapping av leieforholdet. Fremtidsrettethet: Her vurderes i hvilken grad alternativet kan ta opp i seg fremtidige behov. Det vektlegges spesielt det byggetekniske (fleksible og fremtidsrettede løsninger). Det vektlegges også hva som skjer ellers i sektoren (samles aktivitet i tette campus eller utvikles spredte campus?). Vurderingen vektlegger også synergieffekter mellom fagmiljøer internt på HiG, og med eksterne partnere. Studenttilfredshet vurderes også her. Er det nye signaler fra ministeren som bør vektlegges her? Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 26/58

29 Driftskostnader (inkl. kostnader ved delt løsning): Her vurderes årlige driftskostnader. Parkeringsproblematikk vurderes som del av dette punktet. Hvilken rolle skal det vektlegges at Mustad er en privat aktør, at Industribygg er en kommunal aktør og at Statsbygg er en statlig aktør? Vurdering av utleier: Vi har erfaring som leietaker hos alle de alle de aktuelle tilbyderne. Her forsøkes det foretatt en helhetlig vurdering av erfaringer med disse. Realiseringstid Her tas hensyn til hvor raskt alternativet kan realiseres. Vurdering av innkomne tilbud De fire tilbudene ble vurdert i en relativt grundig prosess i ledermøter. Vurderingene ble gjort med utgangspunkt i de 5 kriteriene gitt i kap. 4. Vurdering av leiepris Økonomien i de innkomne tilbud er samlet i flg. tabell Alternativ Total pris Kvm. Årsleie Felles kostnad Total kostnad Per kvm. Kommentar 1. Statsbygg egen tomt 2. Statsbygg ny tomt Tilbud av Tilbud av og Brev av og Brev av Industribygg Tilbud av og Mustad Tilbud Statsbygg har til nå bare vært villige til å antyde en kostnad for et nybygg til å ligge mellom mill. kr. Vi har forsøkt å få nærmere avklaring, men har til nå ikke fått annet enn dette prisspennet. Det siste vi har fått er følgende i en e-post fra Statsbyggs regiondirektør : Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 27/58

30 Viser til brev av 29. november 2013, hvor spørsmålene du stiller er behandlet. Tidligere husleievurderinger er gitt i et spenn, og dette spennet vil fortsatt være retningsgivende for de antatte kostnadene. En mer realistisk byggepris enn det som ligger til grunn for det opprinnelige spennet har vi ikke forutsetninger for å komme med før vi har gjennomført et forprosjekt. Det vil vi mer enn gjerne gjøre etter et oppdragsbrev fra HiG. Når det gjelder den foreslåtte, men ikke vedtatte, reguleringsplanen ser vi at det er endringer i kommunens plan i forhold til den vi tidligere har arbeidet med. Mulige rekkefølgekostader hvis kommunen krever bidrag til infrastrukturen for området, vil fortsatt kunne innvirke på leieprisen. Høgskoledirektør og økonomidirektør hadde samtaler med Statsbygg 23. april for likevel å prøve å få nærmere presisering av pris. Et svar forventes før styremøtet. Mustad Næringspark har uttalt at de generelt vil kunne tilby fleksibel innfasing av leiearealer, etter nærmere avtale. På den måten kan innstegprisen være lavere enn et fullt leieforhold, som er beregnet i tabellen over. Industribygg uttaler om samme forhold følgende i e-post 14. april: Industribygg vil gjerne bidra til en fleksibel løsning for HiG. I så måte vil det ikke representere noe problem om HiG vil leie et noe mindre areal enn opprinnelig forespurt, f.eks. at leiearealet til kontor blir 40 og ikke 74. Dette er i prinsippet den samme løsningen vi allerede har i Kallerudbygg IV (H-bygget, fløy C). Arealene kan leies ut til andre leietakere på kontrakter av middels lang varighet. Dersom HiG opprettholder sitt arealbehov, er Industribygg innstilt på å bygge en eller to etasjer a 650 m2, som kan tilbys andre leietakere på middels lange kontrakter ( år), først og fremst leietakere som har en eller annen form for relasjon til HiG. Vi ser på dette som en slags bufferareal, som eventuelt etter noe tid kan frigjøres for utleie til HiG, etter hvert som veksten fortsetter. Hvorvidt vi velger å gå for en eller to etasjer må vurderes nærmere i prosjekteringsfasen. Statsbygg (SB) har bedre renteavtale enn Industribygg (IB) (ca. 5,7 % mot 6,9 %). Dette er medvirkende til at SBs årlig husleie blir lavere, selv om total pris er høyere. Under ellers like vilkår er reglene i Staten slik at SB skal velges. Statsbygg opererer også med hhv. et «lavt» og «høyt» anslag. Ut fra den kunnskap vi sitter med nå synes Mustad å være rimeligst, mens Statsbygg og Industribygg faller relativt likt ut mhp leiepris (men med stor usikkerhet). Vurdering av fremtidsrettethet Alternativene som inneholder nybygg vurderes mer fremtidsrettet enn alternativet som primært består av primært renoverte gamle bygg. Det er i nybygg mulig å legge inn fleksibilitet og tilrettelegge for fremtidige endringsbehov. Å renovere gamle bygg inneholder nødvendigvis begrensinger og rigiditet. Det er ellers en tendens i sektoren at det bygges mange svært kompakte campus, der en kan «gå tørrskodd» fra en del av campus til en annen (se diskusjon innledningsvis). Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 28/58

31 Det vurderes viktigere at utviklingen tilrettelegger for godt tverrfaglig samarbeid internt på HiG, enn at HiGs enheter flytter ut i randsonen. Vi har selv kontroll på utviklingen av eget campus, mens porteføljen av leietakere på Mustad er utenfor HiGs kontroll. Å ha nærhet til relevante næringslivspartnere er svært viktig, men likevel vurderes det viktigst å legge til rette for en langsiktig utvikling der mest mulig nærhet innad mellom alle HiGs aktiviteter er prioritert. Det er svært viktig å sette studenttrivsel i sentrum. Det er viktig å legge til rette for mest mulig kontakt mellom lærer og student, mellom interne enheter i høgskolen, og å gjøre avstanden mellom laboratorier, undervisningslokaler og brukerne minst mulig. I den tiden vi har hatt lokaler på Mustad har det kommet mange tilbakemeldinger på at avstanden, til tross for at det ikke er langt, oppleves som hemmende. Vi har opplevd lav deltagelse i aktivitet som er lagt til Mustad. Et sitat fra ledelsens møte med studentlederne eksemplifiserer dette (fra referat fra kaffemøtet i mars 2014): Stor misnøye og skepsis blant mange av studentene i fht. permanent løsning på Mustad. Samlet er argumentene at dette allerede nå medfører dårligere oppmøte. Man ser dette som en fysisk sperre, som splitter campus. Dessuten vil det også medføre ulemper for bla. handicappede. Utførelse og tilpasning av et eksisterende bygg vil ikke bli like optimalt som et nybygg. Hvor mye av denne misnøyen som er knyttet til lokalenes tilstand, og hvor mye som er knyttet til avstanden, er vanskelig å si. Det vurderes uansett som uheldig å legge opp til at studenter må flytte seg ofte mellom Mustad og resten av campus. Planene fra Mustad inneholder flere laboratorier for TØL, store felles auditorier, og klasserom. For å minske persontrafikk mest mulig bør det derfor vurderes å flytte hele TØL eller HOS til Mustad. Dette vil likevel ikke hindre en stor grad av behov for flyt av personer til/fra Mustad fordi sentrale felles auditorier og klasserom vil være der. TØL og IMT har mye samkjøring av grunnleggende emner. Derfor kan det være mer naturlig å tenke seg at HOS flytter all sin aktivitet til Mustad. Dette vil medføre flytting av radiograflaboratoriet og simuleringssenteret. I det foreliggende tilbudet fra Mustad er HiGs aktiviteter spredt rundt i bygningsmassen. Dette vurderes som negativt. Å flytte IMT vurderes lite aktuelt, da de nettopp har fått spesialtilpasset A-bygget til sine behov. Samlet sett kommer Mustad dårligst ut på dette punktet. Mustadlternativet er minst gunstig mhp. strategiplanens mål om å fremme tverrfaglighet, og mhp. å skape miljøer der studenter og ansatte er nær hverandre, og nær undervisningsrom og laboratorier. De andre kommer relativt likt ut, muligens med Statsbygg på egen tomt noe bak, pga vanskeligere kommunikasjon mellom alle byggene. Dette punktet vurderes som viktig, og vektlegges høyt i en totalvurdering. Vurdering av driftskostnader (inkl. kostnader ved delt løsning) Med Mustadalternativet vil vi, selv om ikke avstandene er store, måtte regne med å få høyere driftskostnader. Ved å velge Mustad vil det utvikles to klynger, ett rundt vårt sentralbygg (G-bygget), og en annen klynge på Mustad. Det vil være nødvendig med en viss Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 29/58

32 dublering av studieadministrative service- og støttefunksjoner på Mustad. Det vil også, i en viss grad, være behov for dyrere IT-løsninger. En spredt lab. struktur vil også bli dyrere å drifte enn en samlet løsning i et nybygg på Kallerud. Timeplanmessig vil det by på problemer å ha «to-kluster campus», og det vil bli krevende, og muligens gi ekstra kostnader, å måtte legge til rette for studentflyt mellom Mustad og resten av campus. Hvordan dette kan påvirke gjennomstrømmingen er usikkert, men tilbakemeldinger siste skoleår gir grunn til bekymring. Dette kan gi negativt bidrag økonomisk. Det er også usikkert om, og til hvilken kostand, en delt løsning vil presse frem et behov for overkapasitet i bygningsmassen. Det er egentlig et stort punkt å vurdere «logistikk» rundt 2 klynger opp mot «logistikk» rundt en samlet løsning på Kallerud. Når det gjelder driftskostnader som vaktmester etc., har vi erfaring med at Statsbygg kommer svært godt ut. Parkeringsproblematikk trekker Mustad opp. Ved en samling på Kallerud vil det sannsynligvis presse seg frem behov for dyrere P-løsninger. Disse vil ikke direkte påvirke leiepris og drift, men de vil antagelig medføre at vi må akseptere at det blir et regime med ulike typer betaling for parkering. Med en studentmasse på 1000 som sogner til Mustad vil også dette etter hvert kunne føre til behov for nye P-plasser og økte kostnader, selv om det i dag er enklere å løse dette. Samlet sett kommer Mustad dårligst ut på dette punktet. Statsbygg kommer best ut, med Industribygg midt i mellom. Dette punktet vurderes som viktig, men vektlegges noe lavere i en totalvurdering enn de to foregående punktene. Vurdering av utleier Statsbygg er Statens verktøy for å skaffe bygg til statlige virksomheter, og har en svært solid og langsiktig strategi med å leie ut til oss. Mustad er en ren privat, profesjonell eiendomsaktør, og kan når som helst skifte strategi, selv om dagens ledelse og eier er svært positiv og imøtekommende. Industribygg er kommunalt eid, og oppleves som langsiktige og strategiske mhp. å bidra til positiv utvikling for høgskolen. Imidlertid kan en ikke være trygg på at kommunen ikke vil kunne endre strategi, og realisere verdiene i Industribygg. Bekymringene vedr. Mustad og Industribygg kan reduseres ved å inngå en langsiktig leieavtale, men samlet sett vurderes Mustad å komme dårligst ut på dette punktet. Statsbygg kommer best ut, med Industribygg midt i mellom. Dette punktet vurderes som mindre viktig i en totalvurdering enn de tre foregående punktene. Vurdering av realiseringstid Siden vi er i en akutt plassmangel, vurderes det som viktig at vi kan realisere planene innenfor rimelig tid, helst slik at bygget kan stå ferdig når LTB gir rom for det, anslagsvis høst 2016/vår I tilbudet fra Mustad sies det at de kan ha noe klart allerede høsten 2015/våren De kan videre realisere dette etappevis. Industribygg antyder, at bygget kan være klart vinter 2016/2017, hvis bestilling gjøres sommer Erfaring fra Statsbygg tilsier en lengre prosess, hvor vi fort vil se 1 år lenger frem i tid i forhold til Industribygg. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 30/58

33 Mustad kommer derfor best ut, med Industribygg like bak. Statsbygg kommer klart sist. Dette punktet vurderes som mindre viktig i en totalvurdering enn de tre første punktene. Oppsummert Vurderingene over har 4 alternativer som skal vurderes langs 5 ulike dimensjoner/kriterier. I ledergruppa har vi diskutert dette grundig. Vi har diskutert moment for moment. Vi har kvantifisert og vektlagt de ulike kriteriene på ulike måter. Vi har satt det opp systematisk og beregnet en total score for de ulike alternativene. Resultatet er, som kanskje ventet, at de ulike alternativene kommer nokså likt ut ved en slik numerisk utregning. De alternativene som scorer høyt på noen dimensjoner, scorer lavt på andre, og summert er det umulig å vektlegge den samlede score. Vi har vurdert det lite hensiktsmessig å invitere til en diskusjon om detaljer og karaktergiving, ved å synliggjøre disse matrisene. Til slutt blir dette en diskusjon om ønsket strategisk utvikling av campus Gjøvik. Vi må diskutere hva som tjener en langsiktig utvikling av HiG best. Hvilken løsning vil være mest gunstig mhp. å fremme et godt studiemiljø, god gjennomstrømming, tverrfaglighet og samtidig sikre en sunn økonomi. HiG er også i dialog med Oppland Fylkeskommune, Gjøvikregionen og med Kunnskapsdepartementet om tilskudd til/ finansiering av campusutviklingen. Om det lykkes, vil vi være friere til å velge det alternativet vi mener tjener oss best. Etter en helhetlig vurdering, i samråd med ledergruppen, anbefaler rektor styret å utvide campus videre med et nybygg på Kallerudplatået fortrinnsvis alternativ 2: Statsbygg ny tomt, eller alternativ 3: Industribygg. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 31/58

34 Orienteringssaker: Sak STY 18/14 Interne årsrapporter fra råd og utvalg Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Interne årsrapporter fra råd og utvalg Saksopplysninger Høgskolens råd og utvalg har oppsummert sin virksomhet i 2013, og gir oversikt over utfordringene for Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 32/58

35 Vedlegg til sak STY 18/14 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 33/58

36 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 34/58

37 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 35/58

38 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 36/58

39 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 37/58

40 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 38/58

41 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 39/58

42 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 40/58

43 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 41/58

44 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 42/58

45 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 43/58

46 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 44/58

47 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 45/58

48 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 46/58

49 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 47/58

50 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 48/58

51 Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 49/58

52 Sak STY 19/14 Orientering om søkertall Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Tabell med søkertall per Sammendrag HiG har for niende år på rad en god økning i søkertallene totalt. I år er det søkere til høyere utdanning via Samordna opptak (SO) på landsbasis, en økning på 2,3 % fra Ved HiG er økningen 7,6 %; fra 1576 i 2013 til 1696 i år. Til sammenligning har Høgskolen i Hedmark (HiHm) i år en økning på 5,3 % i Samordna opptak, mens det ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) er en nedgang på 1,7 %. HiHm har i år fire nye utdanninger (to desentraliserte grunnskoleutdanninger, en utdanning i jakt og fiske på Evenstad og en deltidsutdanning i økonomi på Rena). HiL har to nye utdanninger innen sport og sport management. HiG har 844 studieplasser i SO. En nedgang på 5 studieplasser fra 2013 skyldes at det i år, av kapasitetshensyn, ikke har vært lyst ut fleksibel Bachelor i ingeniørfag, elektro. Antall førsteprioritetssøkere per studieplass ved HiG har økt fra 1,9 i 2013 til 2,0 i år. Totale søkertall fra både Samordna og lokalt opptak viser at HiG per 23. april har økt fra 2506 søkere i 2013 til 2681 i år, en økning på 7 %. Det forventes ytterligere økning i lokalt opptak, da søknadsfristen her ikke går ut før 15. mai. Dette gjelder alle master- og videreutdanninger. Søkerne via samordna opptak til HiG kommer fra hele landet. 35 % av søkerne er fra Oppland fylke (586), 12 % fra Hedmark (204) og 8 % fra Akershus (137), dvs. at 55 % av søkerne har en regional tilknytning. Dette er en nedgang fra i fjor på 2 %, noe som viser at HiG i år har flere søkere fra landet for øvrig. Aldersmessig er HiGs søkere, som i fjor, noe eldre enn gjennomsnittet i SO: år år år år år 40 år + HiG 37 % 21 % 15 % 11 % 7 % 10 % Nasjonalt 49 % 27 % 10 % 6 % 4 % 5 % HiG 36 % 19 % 16 % 11 % 7 % 11 % Nasjonalt 47 % 27 % 11 % 6 % 4 % 5 % HiGs relativt store studieportefølje innen fleksible og desentraliserte utdanninger i SO gjør det naturlig at aldersfordelingen her er høyere enn landsgjennomsnittet. I SO er 29 % av søkerne ved HiG over 30 år, mens det nasjonalt er 15 % av søkerne som er i denne aldersgruppen. Aldersgjennomsnittet ved HiG forventes dessuten å øke ytterligere når master- og videreutdanninger er på plass 15. mai. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 50/58

53 Inntil 2011 hadde HiG en tilnærmet lik søkerandel mellom kvinner og menn. I 2011 var 55 % av førsteprioritetssøkerne ved HiG menn, i % og i %. I 2014 er 55 % av førsteprioritetssøkerne til HiG via Samordna opptak menn. Nasjonalt viser tallene derimot at kvinnene er i flertall, med 59 % av søkerne. Alle avdelinger har også i år økning i søkertallene. Dette til tross for at fjorårets to nye bachelorutdanninger Bachelor i byggeledelse og Bachelor i ergoterapi begge har nedgang i søkertallene og at fleksibel Bachelor i ingeniørfag, elektro, ikke har vært lyst ut i år. Ellers er søkningen spesielt god på ingeniørutdanningene, årsstudiene i landmåling, GIS og intelligent modellering på TØL, på informasjonssikkerhet på IMT og på radiografi og sykepleie på HOS. Fleksible bachelor- og årsstudier har en søknadsøkning på 22 % og tresemesterordningen (TRES) og Y-vei til ingeniørutdanning opprettholder samlet sett de rekordhøye søkertallene fra Fjorårets gode søkertall medførte at HiG ved hovedopptaket i juli 2013 hadde poenggrenser på 15 studieprogram, mot 7 i De gode søkertallene for 2014 indikerer at det ved årets opptak kan bli poenggrenser ved enda flere studieprogram. Dette er en positiv utvikling som vi håper skal gi seg utslag i økt gjennomstrømming og mindre frafall. Fra tidligere vet vi at det er sammenheng mellom inntakskvalitet og gjennomføring på normert tid. God faglig kvalitet, godt rykte blant studentene, godt resultat i undersøkelsen Studiebarometeret.no, bevisst markedsføring på nasjonale studiemesser og utvikling av websider og promoteringsvideoer har samlet sett gitt svært gode søkertall for høgskolen de siste årene. Statistikk fra Samordna opptak, førsteprioritetssøkere per studieplass: Førsteprioritetssøkere per studieplass, nasjonalt Førsteprioritetssøkere per studieplass, HiG Teknologifag, ingeniør 2,0 2,4 Øk.adm.utdanning 2,8 2,6 Bachelor i sykepleie 2,3 1,9 Bachelor i radiografi 2,7 2,0 Bachelor i ergoterapi 1,5 1,7 Mediefag 2,1 1,2 Informasjonsteknologi 1,9 2,4 Saksopplysninger Tabellen viser fordelingen av budsjetterte studieplasser (vedtatt i styret i november 2013), førsteprioritetssøkere per studieplass i 2014 og førsteprioritetssøkere til HiG per 23. april Prosentdifferansen er regnet ut i fra tilsvarende tall for 2013, mens søkertallene for Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 51/58

54 2012 og 2011 er lagt inn med grått for å se utviklingen over tid. Når det gjelder lokalt opptak forventes høyere søkertall, da disse har frist til 15. mai (bortsett fra TRES, Y-vei og R1 som hadde samme frist som Samordna opptak og derfor er klare). Tall for internasjonale mastersøkere er heller ikke klare for tabellen, foreløpig. I all hovedsak er det derfor studier i Samordna opptak som kommenteres i styresaken. Vurdering Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL): Avdelingen fortsetter den gledelige framgangen fra i fjor og har en økning på 8,5 % i antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak (SO) i år. Ingeniørfag bygg, elektro og maskin har opprettholdt søkertallene med i alt 490 søkere, mot 488 i fjor, selv uten utlysning av fleksibel elektroutdanning. Tallene fra SO alene viser at TØL på disse ingeniørutdanningene (ordinær + fleksibel) har 194 søkere i år, mot 181 i fjor, og 2,4 søkere per studieplass. I motsetning til i fjor, ser vi i år en gledelig økning i ordinært opptak til ingeniørutdanningene, i tillegg til fortsatt økning innen de fleksible utdanningene. Nasjonalt er det 2,0 førsteprioritetssøkere per studieplass på ingeniørutdanningene. Y-vei til ingeniørfag bygg, elektro og maskin har en liten nedgang i søkertallene i år. Som de tre siste årene, rekrutteres det også i år godt til årsstudiene i landmåling, fra 104 studenter i 2013 til 115 i år. Likeledes er søkningen til GIS (geografiske informasjonssystemer) også i år større enn noen gang, med en økning på 50 %, fra 62 førsteprioritetssøkere i 2013 til hele 93 i år. Også her er det gledelig at ordinære årsstudier øker, i tillegg til fortsatt økning til de fleksible utdanningene. Det er 286 førsteprioritetssøkere til økonomiutdanningene, mot 293 i fjor. Selv med en liten nedgang er det fortsatt 2,6 søkere per studieplass. Nasjonalt har øk.adm. utdanningene 2,8 søkere per studieplass. Fjorårets nye Bachelor i byggeledelse har dessverre en nedgang i søkertallene, fra 30 i fjor til 23 i år. Utdanningen er lagt opp over deltid på 4,5 år og primær målgruppe er voksne som er i arbeid. Bachelor i fornybar energi har 21 primærsøkere, mot 20 i Bachelor i geomatikk har hatt en årlig nedgang siden 2011, men i år er det 14 førsteprioritetssøkere, mot 12 i fjor. Det er bekymringsfullt med lave søkertall til denne utdanningen sett i lys at det gode arbeidsmarkedet som faktisk er for denne gruppen og økt fokus på utdanningsområdet generelt. Bachelor i teknologidesign og ledelse har en svak økning i år, etter to år med nedgang. Påbygningsåret for søkere med toårig ingeniørutdanning har hatt svært lav søkning de siste årene og er ikke utlyst i år. I år er det 49 søkere til studiene som tilbys på Bali, mot 37 i fjor. Dette er lokalt opptak og søknadsfristen vil bli utvidet til mai. Master in Sustainable Manufacturing er utlyst for tredje gang i år og ser nå ut til å ha etablert seg. Søkertallene så langt er svært gledelige, med 36 søkere, mot 28 på tilsvarende Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 52/58

55 tidspunkt i fjor. I tillegg vil det være utvekslingsstudenter og noen internasjonale søkere har også fått tilbud om studieplass. De endelige tallene her er klare etter 15. mai. Avdeling for informatikk og medieteknikk: Avdelingen har i år en økning i antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak i år på 3,1 %, etter en nedgang med 2,6 % i fjor. Det er særlig Bachelor i informasjonssikkerhet som i år har en gledelig økning, med 3,3 søker per studieplass. Bachelor i drift av nettverk og datasystemer øker for fjerde år på rad, nå med 5 % fra i fjor og har 2,8 førsteprioritetssøkere per studieplass. Bachelor i webutvikling har høyere søkertall enn noen gang og øker med 32,5 % og har 2,7 søkere per studieplass. Bachelor i ingeniørfag data har samme antall søkere i SO som i fjor. Inkludert opptak via TRES og Y-vei har utdanningen likevel økt med 6 %. Årsstudiene ved Medieteknologilaboratoriet og Bachelor i medieproduksjon rekrutterer dårlig i år. Heller ikke Bachelor i medieledelse har økt. Omleggingen av den tidligere utdanningen i mediemanagement til medieledelse og innovasjon har foreløpig altså ikke gitt utslag i økt søkermengde. Medieutdanningene har i år også en nedgang nasjonalt med 7,5 % og har 2,1 søkere per studieplass. Ved HiG er det 130 søkere til utdanningene innen medieproduksjon, mediedesign, medieledelse og webutvikling, noe som tilsvarer en nedgang på 3,7 % og det er nå 1,2 søkere per studieplass. Alle de tre masterutdanningene ved avdelingen har en økning i søkertallene i år, og forventes å øke ytterligere til søknadsfristen 15. mai. Her vil det i tillegg også komme internasjonale søkere og utvekslingsstudenter. Master i informasjonssikkerhet fortsetter den gledelige økningen fra i fjor; så langt i år er det 76 søkere, mot 58 på samme tidspunkt i fjor, en økning på 31 % og 2,5 søkere per studieplass. Med tanke på forskningsområdet innen informasjonssikkerhet og rekruttering til ph.d.-utdanningen er denne økningen svært gledelig. Master i brukersentrert mediedesign ble revidert og endret navn til Master in Interaction Design i Utdanningen er i år utlyst både som heltids- og deltidsutdanning. Med til sammen 35 søkere så langt, mot 15 i fjor, ser det ut til at også denne utdanningen er i ferd med å etablere seg. Master in Applied Computer Science fortsetter også den økningen fra i fjor, nå med 42 søkere mot 24 på samme tidspunkt i Etter mange svake rekrutteringsår, er dette svært gledelig. Langsiktig arbeid i fagmiljøet har gitt resultater. R1, forkurset i matematikk, ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 80 søkere. Erfaringene fra de siste årene viser at drøyt halvparten av studentene som gjennomfører R1-kurset, fortsetter med studier på HiG. Vi vet også at det er spesielt viktig å være tidlig ute med tilbud om studieplass til disse, da de ofte har søknader inne på flere institusjoner. Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 53/58

56 Avdeling for helse, omsorg og sykepleie: Avdelingen har en økning på 9,9 % i antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak i år, en svak nedgang fra i fjor. Bachelor i radiografi, derimot, har i år en gledelig økning på 43 % med 50 søkere mot fjorårets 35. Radiografi har dermed 2 søkere per studieplass. Nasjonalt er det på radiografutdanningene 2,7 førsteprioritetssøkere per studieplass, så HiG ligger under gjennomsnittet her. Bachelor i sykepleie har i 2014 en økning på alle sine program og rekordstor søkning. Til sammen er det 398 førsteprioritetssøkere til de 205 studieplassene, noe som tilsvarer 1,9 søkere per studieplass og en økning på 14 % fra Fjorårets nedgang i søkertallene på deltids- og desentralisert utdanning er dermed snudd. Desentralisert utdanning på Hadeland har alene 37 søkere til de 12 studieplassene, altså 3,1 søkere per studieplass. På landsbasis er det 2,36 søkere per studieplass til sykepleierutdanningene i 2014, så her ligger HiG under gjennomsnittet. Fjorårets nyopprettede Bachelor i ergoterapi hadde 62 førsteprioritetssøkere til 25 studieplasser i 2013, mens det i år er 42, altså en nedgang på 32 % og har nå 1,7 søkere per studieplass. Nasjonalt er det i år 1,47 søkere per studieplass på ergoterapeututdanningene. Selv med nedgang i søkertallene i år, ligger HiG altså over gjennomsnittet for ergoterapeututdanninger. Videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (AIO) rekrutterer meget godt og hadde i år 103 søkere til 20 studieplasser, hele 5,2 søkere per studieplass. Anestesiutdanningen alene hadde 64 søkere til 5 studieplasser, altså nesten 13 søkere per studieplass. AIO-utdanningene startet i januar Den nye Videreutdanning i oppmerksomt nærvær ser ut til å rekruttere svært godt med 37 søkere per i dag. Videreutdanningen i veiledning hadde doblet søkertallene fra 2011 til 2012, men har foreløpig en nedgang i år. Videreutdanningen har i år endret navn til Videreutdanning i tverrfaglig veiledning, med håp om å rekruttere nye målgrupper. Videreutdanningene i palliativ omsorg og nettverksmøter ser også ut til å få gode søkertall. For disse videreutdanningene er søknadsfristen 15. mai og tallene forventes derfor å øke. Master i klinisk sykepleie startet i januar og hadde en søknadsøkning på hele 51 % fra i fjor, med sine 62 søkere. Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid har foreløpig 26 søkere, mot 18 på samme tid i Da ble studieoppstart avlyst pga. for få søkere. Tolv av fjorårets søkere har i tillegg reservert studieplass til høsten 2014 og disse vil få tilbud om studieplass for høstens oppstart umiddelbart etter søknadsfristens utløp i år. Med søknadsfrist 15. mai forventes en økning i søkertallene også her. Master i gerontologi lyses ikke ut i Saksliste styremøte nr. 2/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 54/58