Høgskolen i Gjøvik. Saksliste til styremøte nr desember 2012

Transkript

1 Høgskolen i Gjøvik Saksliste til styremøte nr desember 2012

2

3 HØGSKOLEN I GJØVIK Saksbehandler: Lise Konow Linnerud, epost: lise.linnerud@hig.no Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse POSTLISTE FOR HØGSKOLESTYRETS MEDLEMMER Styremedlemmer: Adresse: E-post: Telefonnr.: Ingegerd Palmèr (ekstern styreleder) Portalgatan 4 K, SE Uppsala, ingegerd.palmer@gmail.com SVERIGE Lars Erik Flatø Røykenviklinna 451 larserik.flato@lds.no (ekstern repr.) Wenche Aamodt Furuseth (ekstern repr.) Sverre Narvesen (ekstern rep.) Kristine Bratrud (studentrepr.) Edward Disch (studentrepr.) Are Strandlie (intern repr.- faglig) Sigrid Wangensteen (intern repr. - faglig) Ivar Farup (intern repr.- faglig) Astrid Stadheim (intern repr.- faglig) Maria Lillemoen (intern repr.- tekn. adm.) 2760 Brandbu Nils Julsgt Reinsvoll Frøyslandsv. 22, 2830 Raufoss Kolterudsvegen 98, 2870 Dokka Johan Castbergs gate 35, 2815 Gjøvik Nordahl Griegsvei Gjøvik Trondheimsvn Gjøvik Johan Castbergsgt. 22, 2815 Gjøvik Nordahl Griegs veg 29, 2819 Gjøvik Jonas Liesgt 10 C, 2815 Gjøvik wenche.aamodt.furuseth@ma ttilsynet.no sverre.narvesen@sintef.no kristine.bratrud@hig.no edward.disch@hig.no are.strandlie@hig.no sigrid.wangensteen@hig.no ivar.farup@hig.no astrid.stadheim@hig maria.lillemoen@hig.no Styresekretariat: Jørn Wroldsen (rektor) Inge Øystein Moen (høgskoledirektør) Lise Konow Linnerud (styresekretær) Einerbakken Hunndalen Holsetgata Hamar Briskbakken Hunndalen joern.wroldsen@hig.no inge.moen@hig.no lise.linnerud@hig.no GJØVIK UNIVERSITY COLLEGE Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post: Postboks 191 Teknologiveien postmottak@hig.no 2802 Gjøvik 2815 Gjøvik

4

5 Styremøte nr. 7/2012 Tid: Onsdag 12. desember 2012 kl. 10:00 16:00 Sted: HiG (Ørneredet/ G-bygget 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 66/12 Innkalling til styremøte nr. 7/ Sak STY 67/12 Saksliste... 4 Sak STY 68/12 Protokoll fra styremøte nr. 6/ Sak STY 69/12 Budsjett Sak STY 70/12 Oppnevning av skikkethetsnemnd Sak STY 71/12 Opplandsfond for universitetsetablering Sak STY 72/12 Endring i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiG Sak STY 73/12 Strategisk plan , Del Orienteringssaker: Sak STY 74/12 Notat angående Bachelor i byggeledelse Sak STY 75/12 Status campusutvikling Sak STY 76/12 Eventuelt Separate vedlegg Gjøvik 4. desember 2012 Jørn Wroldsen, rektor Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 1/56

6 Beslutningssaker: Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 2/56

7 Sak STY 66/12 Innkalling til styremøte nr. 7/2012 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 7/2012 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 3/56

8 Sak STY 67/12 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte nr. 7/2012 godkjennes, med sakene 66/12-76/12. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 4/56

9 Sak STY 68/12 Protokoll fra styremøte nr. 6/2012 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 6/2012, 16. november 2012 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for styremøte nr. 6/2012 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 5/56

10 Vedlegg til sak STY 68/12 Styremøte nr. 6/2012 protokollforslag Tid: Fredag 16. november kl. 09:00 15:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom Ørneredet/ 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Sverre Narvesen, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Ivar Farup, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Dag Waaler, ansatt, vara for undervisnings-/forskerrepresentant Astrid Stadheim, undervisnings-/forskerrepresentant Edward Disch, studentrepresentant Kristine Bratrud, studentrepresentant Maria Lillemoen, ansatt, teknisk/administrativ representant Forfall: Are Strandlie, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Fra ledelse og administrasjon: Jørn Wroldsen, rektor (kom til sak 58/12) Gro K. Dæhlin, prorektor Inge Øystein Moen, høgskoledirektør og møtesekretær Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør (under sak 55, 56, 57) Roger Lian, dekan (under sak 55) Torbjørn Skogsrød, dekan (under sak 56) Kai Robert Jakobsen, økonomi- og driftsdirektør (under sak 58, 59, 60, 61, 62) Lise Konow Linnerud, rådgiver (under sak 59, 60) Beslutningssaker: Sak STY 52/12 Innkalling til styremøte Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 6/2012. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 6/56

11 Sak STY 53/12 Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 6/2012, sakene 52-65/12. Styreleder meldte inn tre saker til 65/12 Eventuelt: Sak om lønnsforhandling for rektor Orientering om personalsak Markering av rektors nylige 60-års dag Rektors forslag med styreleders tillegg ble enstemmig vedtatt. Sak STY 54/12 Protokoll styremøte nr. 5/2012 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar protokollen for styremøte nr. 5/2012. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 55/12 Opprettelse av Bachelor i ergoterapi Rektors forslag til vedtak Høgskolestyret vedtar å opprette Bachelor i ergoterapi med oppstart høsten Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 56/12 Opprettelse av Bachelor i byggeledelse Rektors forslag til vedtak Høgskolestyret vedtar å opprette Bachelor i byggeledelse med oppstart høsten Styreleder la fram følgende tilleggsforslag: Uklarheter i grunnlagsdokumentasjonen som framkom i styrediskusjonen, forutsettes innarbeidet i et notat til styret i desember. Rektors forslag til vedtak med styreleders tillegg ble enstemmig vedtatt. Sak STY 57/12 Studieportefølje ved HiG studieåret Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Studieporteføljen for studier ved Høgskolen i Gjøvik for studieåret utlyses i henhold til vedlagt tabell. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 7/56

12 Endringer fra inneværende studieår framgår av punkt 2-5: 2. Nye utdanninger med oppstart i 2012: Det etableres nytt studium: Bachelor i byggeledelse Det etableres nytt studium: Bachelor i ergoterapi 3. Utdanninger som har endret navn fra : Master i brukersentrert mediedesign endrer navn til Master in Interaction Design Master i informasjonssikkerhet endrer navn til Master in Information Security 4. Utdanninger som lyses ut i 2013 (som ikke ble utlyst i 2012): Master i gerontologi Videreutdanning i palliativ omsorg 5. Utdanninger som ikke lyses ut i 2013 (som var utlyst i 2012): Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Videreutdanning i digital radiografi og bildeoptimering Prorektor trakk forslaget til vedtak og la fram følgende nye forslag: Styret vedtar: 1. Studieporteføljen for studier ved Høgskolen i Gjøvik for studieåret utlyses i henhold til vedlagt tabell. Endringer fra inneværende studieår framgår av punkt 2-6: 2. Nye utdanninger med oppstart i 2013: Det etableres nytt studium: Bachelor i byggeledelse Det etableres nytt studium: Bachelor i ergoterapi 3. Utdanninger som endrer navn fra 2013: Master i brukersentrert mediedesign endrer navn til Master in Interaction Design Master i informasjonssikkerhet endrer navn til Master in Information Security Videreutdanning i veiledning har endret navn til Videreutdanning i tverrfaglig veiledning 4. Utdanninger som endrer organisering fra 2013: Videreutdanning i elkraft tilbys ikke lenger som to utdanninger over hhv. 1 og 2 år, men som en utdanning med normert studietid på 1,5 år 5. Utdanninger som lyses ut i 2013 (som ikke ble utlyst i 2012): Master i gerontologi Videreutdanning i palliativ omsorg 6. Utdanninger som ikke lyses ut i 2013 (som var utlyst i 2012): Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Videreutdanning i digital radiografi og bildeoptimering Prorektors nye forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Se vedlagt og vedtatt studieportefølje for Høgskolen i Gjøvik studieåret Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 8/56

13 Vedlegg til protokoll (Sak STY 57/12) Studieportefølje for Høgskolen i Gjøvik studieåret Høgskolestyret ved Høgskolen i Gjøvik vedtar utlysning av følgende studier for studieåret (*: lokalt opptak) Ph.d.-utdanning Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar *PhD in Computer Science IMT 3 år HiG Min. 5 studenter per år NYTT! 1 Masterutdanninger Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar *Master in Information Security IMT år HiG 30 Tilbys også på deltid *Master in Applied Computer Science IMT år HiG 30 Inkl. deltid og CIMET *Master in Interaction Design IMT år HiG 30 Nytt navn 2013 *Master i klinisk sykepleie, år 3 og 4 HOS år HiG Suppleringsopptak. Oppstart vår 2013 *Master i gerontologi HOS år HiG 30 *Master in Sustainable Manufacturing TØL år HiG 25 Tilbys også på deltid. Bachelorutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Studieretninger: 1. Konstruksjon 2. Landmåling 3. Prosjektledelse *Bachelor i ingeniørfag Bygg, TRES og Y- vei Bachelor ingeniørfag Bygg, fleksibel utdanning. Studieretninger: 1. Konstruksjon 2. Prosjektledelse TØL år HiG 35 TØL år HiG 35 TØL år Nettbasert Bachelor i byggeledelse, fleksibel TØL år Nettbasert Bachelor i ingeniørfag Elektro. Studieretninger: 10 TØL år HiG NYTT! 1 En utvidelse fra PhD in Information Security til PhD in Computer Science ble akkreditert av NOKUT 12/ Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 9/56

14 1. Elkraft 2. Elektronikk *Bachelor i ingeniørfag Elektro, TRES og Y- vei Bachelor i ingeniørfag Elektro. Fleksibel utdanning. Studieretninger: 1. Elkraft 2. Elektronikk Bachelor i ingeniørfag Maskin Studieretninger: 1. Industriell design 2. Lean Manufacturing *Bachelor i ingeniørfag Maskin, TRES og Y- vei Bachelor i ingeniørfag Maskin. Fleksibel utdanning. Studieretninger: 1. Industriell design 2. Lean Manufacturing TØL år HiG 20 TØL år Nettbasert TØL år HiG 15 TØL år HiG 20 TØL år Nettbasert Bachelor i fornybar energi TØL år HiG/HiL /HiHm Bachelor i geomatikk TØL år HiG 15 Bachelor i teknologidesign og ledelse, TDL TØL år HiG 20 Bachelor i økonomi og ledelse TØL år HiG 47 Bachelor i økonomi og ledelse. Fleksibel utdanning. Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning: 1. Drift av datasystemer *Bachelor i ingeniørfag Data, TRES og Y- vei TØL år Nettbasert IMT år HiG 10 IMT år HiG 20 Bachelor i drift av nettverk og datasystemer IMT år HiG 15 Bachelor i informasjonssikkerhet IMT år HiG 20 Bachelor i programvareutvikling IMT år HiG 20 Bachelor i spillprogrammering IMT år HiG 20 Bachelor i webutvikling IMT år HiG 20 Bachelor i medieproduksjon IMT år HiG 20 Bachelor i mediedesign IMT år HiG 25 Bachelor i medieledelse og innovasjon IMT år HiG 25 Bachelor i sykepleie HOS år HiG 150 Aktivitetstall, KD: Bachelor i sykepleie (Hadeland, Valdres, Nord Gudbrandsdal og Gjøvik) HOS år Desen. deltid 55 sykepleie totalt: 181 Bachelor i radiografi HOS år HiG 25 Aktivitetstall, KD: 25 Bachelor i ergoterapi HOS år HiG 25 NYTT! Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 10/56

15 Videreutdanninger Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar *Videreutdanning i elkraft (i samarbeid med KAU og HiØ) TØL 60 1,5 år Nettbasert 15 HiG ansvar for 15 SP Oppstart januar 2013 *Videreutdanning i anestesisykepleie HOS 90 1,5 år HiG 5 Oppstart januar 2013 *Videreutdanning i operasjonssykepleie HOS 90 1,5 år HiG 8 Aktivitetstall, KD: 20 *Videreutdanning i intensivsykepleie HOS 90 1,5 år HiG 8 *Videreutdanning i tverrfaglig veiledning HOS 60 2 år HiG/HiL 30 *Videreutdanning i palliativ omsorg HOS 60 2 år HiG 30 *Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, trinn 1 HOS 30 1 år Akershus *Videreutdanning i oppmerksomt nærvær HOS 30 1 år HiG 10 Årsstudier Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Årsstudium i økonomi og ledelse TØL 60 1 år HiG 30 Inngår som 1. år i bachelorutdanningen. Tilbys også på Bali. Årsstudium i landmåling TØL 60 1 år HiG 10 Årsstudium i landmåling TØL 60 2 år Nettbasert Årsstudium i teknologidesign og ledelse TØL 60 1 år HiG 10 Kan også tilbys på deltid. Årsstudium i geografiske informasjonssystemer (GIS) Årsstudium i geografiske informasjonssystemer (GIS) TØL 60 1 år HiG 10 TØL 60 3 år Nettbasert Årsstudium Building Smart (BIM) TØL 60 2 år Nettbasert Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi IMT 60 1 år HiG 15 Årsstudium i medieproduksjon IMT 60 1 år HiG 20 Inngår som 1. år i bachelorutdanningen Årsstudium i medieledelse IMT 60 1 år HiG 20 Inngår som 1. år i bachelorutdanningen Andre Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar * Påbyggingsår for studenter med 2-årig TØL 60 1 HiG + ingeniørutdanning, årsstudium 2 nett. 10 Utdanningen tilbys også på deltid 2 Opptakskrav er 2-årig ingeniørutdanning eller bestått 120 studiepoeng fra ingeniørutdanning. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 11/56

16 *Forkurs R1 IMT Somm er Årsstudium i vitenskap, menneske og metode *Bachelorstart ingeniørfag og øk.led. TØL 30 1 sem. HiG år Bali Avd. tilhørighet er ikke avklart. Studieplan under utarbeidelse. Bali Studieplaner under utarbeidelse. Antall studietilbud vurderes. Sak STY 58/12 Forslag til satsinger utenfor rammen 2014 Rektors forslag til vedtak Styret ber rektor sende søknad til KD om satsingsmidler utenfor rammen for 2014 for følgende tiltak: 1. Etablering av Centre for Security Economics and Technology (CSET), 12 mill. kr. 2. Investeringer i Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, 10 mill. kr. 3. IKT utstyr og inventar i tilknytning til ombygging/nybygg, 12,5 mill. kr. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 59/12 Strategiplanprosess 2012 Rektor orienterte om arbeidet med strategiplanen på høgskolen. Rektors forslag til vedtak Strategiplanens første del med visjon, verdigrunnlag, virksomhetsidé og hovedmål , legges frem for foreløpig vedtak i styret 12. desember. Med forbehold om justeringer som følge av videre prosess. Strategiplanen legges frem i sin helhet for vedtak i styret 5. mars. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 60/12 Overordnede HMS-mål 2012/2013 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende overordnede HMS-mål for perioden 2012/2013: Innen utgangen av 2013 skal HiGs HMS-system forbedres slik at det tilfredsstiller internkontrollforskriftens krav. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 12/56

17 Orienteringssaker: Sak STY 61/12 Campusutvikling Saken ble tatt til orientering. Sak STY 62/12 Orientering om status for budsjettarbeidet 2013 Saken ble tatt til orientering. Sak STY 63/12 Oppdatert årsplan for styrets møter Saken ble tatt til orientering. Rektor orienterte om at årsplanen vil bli justert til neste styremøte. Sak STY 64/12 Orientering etter årets lokale lønnsforhandlinger Saken ble tatt til orientering. Sak STY 65/12 Eventuelt Det ble lagt frem tre saker: Sak STY 65/12 1 Lønnsforhandling for rektor (beslutningssak) Styreleder foreslo som lønnsutvalg for rektor: a) Styreleder b) Wenche Aamodt Furuseth Styreleders forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 65/12 2 Rektor orienterte. Personalsak (orienteringssak) Sak STY 65/12 3 Styrets markering av rektors 60-års dag På vegne av styret, gratulerte styreleder rektor med nylig 60-årsdag. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 13/56

18 Sak STY 69/12 Budsjett 2013 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Økonomi- og driftsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Separat vedlegg: Budsjettdokument 2013 Saksopplysninger Budsjettet for 2013 er utarbeidet ut fra forutsetningene i langtidsbudsjettet for , og foreløpig strategiplan for Etter bortfallet av KUF-inntektene falt grunnlaget for HiGs budsjettmodell bort. Vi valgte da å styre økonomien gjennom utelukkende bruk av langtidsbudsjettet. Når vi har fått mer oversikt over den økonomiske situasjonen, ikke minst fått avklart tilførsel av mulige restfondsmidler fra KUF-fondet, vil vi utarbeide en ny budsjettmodell for HiG som gir mer stabile rammer for avdelingene. Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2013 tildelt en budsjettramme på 249,348 mill.kr, eller 23,8 mill.kr dvs. 10,6 % mer enn for Økningen fra 2012 skyldes i tillegg til lønnsog prisøkning hovedsakelig økte inntekter fra utdanningsinsentiver (6,7 mill.kr), økte inntekter fra forskningsinsentiver (4,1 mill.kr) og videreførte studieplassendringer (5,6 mill.kr). Målstruktur: Revidert målstruktur i Rapport og planer vil bli behandlet i styremøte 5. mars Vurdering Høgskolens budsjett gir et godt grunnlag for å gjennomføre neste års planlagte aktivitet. Spesielt er det resultatene fra utdanningsinsentivene, forskningsinsentivene og videreføring av tildelte studieplasser som bidrar til dette. Høgskolens budsjett er satt opp med et totalresultat på + 0,597 mill.kr. De største endringene i forhold til 2012 er bortfall av PIU-inntekter som går ned med 10,6 mill.kr og økte personalkostander på 16,7 mill.kr eller 9,8 %. Økningen i personalkostnadene er betydelig høyere enn lønnskompensasjonen på 3,3 % som blir gitt i Statsbudsjettet for De sentrale reservene som opptjenes i 2013 går i hovedsak til dekning av underskudd på IMT og HOS. Bortfall av PIU-finansieringen er hovedforklaringen på at IMT og HOS budsjetterer med underskudd. Videre bidrar oppstart Bachelor i ergoterapi til økt budsjettert underskudd på HOS i forhold til langtidsbudsjett. Oppstart Bachelor i byggeledelse innarbeidet i TØLs budsjett for Det er risiko forbundet med hvor mye den bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vil gi i resultat kommende år. Denne aktiviteten er budsjettert noe mer forsiktig for 2013 enn Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 14/56

19 tidligere år. Dette er et kritisk punkt for høgskolen, som vil bli stadig mer avhengig av eksterne inntekter for å finansiere aktivitetsnivået framover. Høgskolens lønnsbudsjett er fortsatt inne i en sterk vekst som forutsettes finansiert ved tilsvarende aktivitetsøkning. Antall KD-stipendiatstillinger blir videreført (14). HOS får videreført 2 stipendiatstillinger fra og med IMT har 6 stipendiatstillinger. Det foreslås at avdelingen får 2 nye stillinger i tillegg fra og med Det foreslås at TØL får 4 nye stillinger fra og med Det er i budsjettet tatt hensyn til oppstart av ombygging A-bygg og nybygg (M-bygg) mellom A-bygg og G-bygg. Prosjektet har en kostnadsramme på 138 mill.kr og forventes å starte 1. tertial med mnd. byggetid. Videre er det tatt høyde for kostnader i forbindelse med leie og klargjøring av erstatningslokaler i ombyggingsperioden. Det er noe usikkert når ombyggingen kan starte på grunn av behandling i Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Regjering. Det er i langtidsbudsjettet for tatt høyde for økt husleie som følge av et nybygg (7,5 mill.kr). Aktuelle byggherrer er Statsbygg eller Industribygg. Statsbygg har skissert en løsning ved nåværende B-bygg. Industribygg er ikke ferdig med sitt forslag i skrivende stund. Etter en samlet og oppdatert vurdering har vi kommet til at det ser ut til å være rom for nybygg i langtidsbudsjettperioden innen disse rammene. Rullert langtidsbudsjett kommer til behandling i høgskolestyret i juni. I disse beregningene er det ikke tatt hensyn til reserver i form av avsatt virksomhetskapital på 7,5 mill.kr og restmidler fra KUF-fondet. Oversikt over forventet utvikling i rammer framover (mill.kr): Anslag overføring fra foregående år (prognose etter 2. tertial) mht ellers LTB-tall 2,6 5,6 2,6 2. Avsatt reservepost årlig 12,0 12,0 12,0 3. Økt husleie A-bygg og M-bygg - 4,5-4,5 4. Husleie nybygg -7,5-7,5 5. Dekning av underskudd -9,0-3, Rest disponible midler 5,6 2,6 2,6 Forklaringer til poster: 1. Overførte disponible midler 2012: Prognose etter 2. tertial 2,6 mill.kr. 2. Avsatt reservepost årlig: 12,0 mill.kr er tidligere strategiske midler pluss økte avsetninger til nybygg. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 15/56

20 3. Økt husleie A-bygg og M-bygg: I forbindelse med rehabiliteringen av bygget og sammenbygging med G-bygget vil husleien øke med 4,5 mill.kr i 2014 kr. 4. Husleie nytt bygg: Det er lagt inn husleie på nytt bygg kroner 7,5 mill.kr, som tilsvarer kvm til 2,500 kr pr. kvm/år i dagens marked. Det forventes fortsatt økt aktivitet som på lengre sikt vil gi økte inntekter. Samtidig vil eventuelle positive resultater i perioden kunne forbedre kontantstrømmen. 5. Dekning av underskudd ved enhetene (HOS og IMT). IMT forventes å ha et balansert budsjett i 2014 i langtidsbudsjettet, mens HOS har et underskudd på 3,2 mill.kr. Dette er i tråd med vedtatt langtidsbudsjett. 6. Rest disponible midler: I tillegg kommer virksomhetskapital på 7,5 mill.kr som ikke framgår av oversikten over, og eventuelle restmidler fra KUF-fondet. HOS Avdelingen budsjetterer med et underskudd i 2013 på 4,7 mill.kr. Dette er 1,4 mill.kr høyere underskudd enn langtidsbudsjettet viser og skyldes i hovedsak oppstart av Bachelor i ergoterapi. Dette underskuddet utover langtidsbudsjett må HOS dekke innenfor egne budsjettrammer. Personalkostnadene øker med 7,7 % eller ca. 2 mill.kr mer enn i langtidsbudsjettet. En vesentlig årsak til økning i lønnskostnader er innfasing av personell knyttet til etableringen av bachelor i ergoterapi med vedtatt oppstart høsten Øvrig økning i lønnskostnader sammenliknet med budsjett for 2012 skyldes i hovedsak effekt av generell økning i lønn ved lønnsoppgjør og kompetanseutvikling hos ansatte. Det er i tillegg budsjettert lavere refusjonsinntekter enn 2-3 tidligere år som igjen gir høyere samlet lønnskostnad. Det er forutsatt videreført driftskostnader i 2013 på omtrent samme nivå som i 2011 og 2012 som gir stramme rammer. For å kompensere for en relativ sterk vekst på kostnadssiden er det fra 2012 videreført en grundig gjennomgang av utsatt aktivitet knyttet til prosjekter med avsatte midler. Disse er planlagt gjennomført i Det er overført interne driftsinntekter fra oppdrag tilsvarende kr 1,5 mill.kr. I hovedsak skyldes eksterne budsjetterte inntekter for 2013 finansiering fra NFR relatert til Senter for omsorgsforskning (lønn og drift av internt ansatte) i tillegg til prosjektbevilgninger fra Helseog omsorgsdepartementet, UiO og NOVA. Senterets hovedforskningsprosjekt ( Flyttefot ) er planlagt sluttført i Senteret har ultimo november 2013 blitt meddelt en ny tildeling fra Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 16/56

21 NFR etter innfridd søknad på helsetjenesteprogrammet. Endelig budsjettramme tildelt av NFR for dette prosjektet er ikke avklart. Søknaden hadde et totalbudsjett på 9,5 mill.kr over fire år. Dette prosjektet er ikke innlemmet i avdelingens budsjett. Senteret har økende pågang fra eksterne miljøer som ønsker bistand til gjennomføring av mindre og mellomstore oppdrag. Det er forventet å kunne øke oppdragsmengden, men det vil ikke gi vesentlige positive nettoeffekter på inntektssiden. IMT Avdelingen budsjetterer med et underskudd på 6,7 mill.kr i Det forventes et overskudd inneværende år på 1,0 mill.kr slik at underskuddet medregnet overføring fra inneværende år vil utgjøre 5,7 mill.kr. Dette er 0,5 mill.kr mer enn i langtidsbudsjettet. Årsaken til underskuddet er bortfall av PIU-midler og økte personalkostnader som vokser med 12,6 % i forhold til inneværende år. Veksten i personalkostnadene skyldes lønnsoppgjør, kompetanseheving og nyansettelser. Andre driftskostnader øker med 1,3 mill.kr i forhold til inneværende år på grunn av økte personalkostnader. Avdelingen får økte eksterne driftsinntekter fra oppdrag. Avdelingen deltar i en rekke prosjektsøknader til NFR, RFF og FP7. Etableringen av Ph.d. i computer Science og en Master i Brukersentrert Mediedesign vil gi et planlagt underskudd i 2013, men det forventes økte inntekter på lengre sikt. TØL Avdelingen budsjetterer med et resultat i balanse i Dette er 0,4 mill.kr svakere enn langtidsbudsjettet. Avdelingen budsjetterer med en betydelig økning i personalkostnadene. Dette skyldes lønnsoppgjør i 2012 og ansettelser innenfor seksjoner med størst vekst (ingeniørfag og økonomi og ledelse). Driftskostnadene og investeringene går ned med 2,6 mill.kr i forhold til inneværende år. Bevilgningen fra departementet øker på grunn av økt studiepoengproduksjon. Netto eksterne inntekter inklusive NFR / RFF er budsjettert med en nedgang i forhold til Avdelingen budsjetterer med lavere egenandel på BOA-prosjekter. Det er som tidligere lagt inn mulighet for å redusere kostnader ved inntektssvikt. Risikoen i tilknytning til disse inntektene har avdelingen tatt hensyn til. Investeringen i laboratoriene har sammenheng med ny rammeplan for ingeniørutdanning og forventede inntekter. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 17/56

22 FA og HiG felles Det er i budsjettet synliggjort en reservepost i FA budsjettet på 12,0 mill.kr. Denne reserven må sees i sammenheng med budsjetterte underskudd ved avdelingene. Utover dette viser budsjettet balanse. Personalkostnadene viser en vekst på 4,6 % fra inneværende år. FA og HiG felles viderefører dagens aktivitetsnivå i Det skal arbeides for å styrke HiG som et attraktivt campus. Det blir viktig å bistå i arbeide med studiekvalitet og gjennomstrømming kommende budsjettår. Ombygging av A-bygg og nytt mellombygg M- bygg mellom A-bygg og G-bygg vil bli en meget viktig oppgave i Det er satt av 3,7 mill.kr til leie av lokaler og kostnader i forbindelse med klargjøring av lokaler på Mustad og i brakker leid fra Østre Toten kommune samtidig bidrar Statsbygg med 1,7 mill.kr i støtte til erstatningslokaler. I tillegg betaler Statsbygg videreføring av eksisterende brakker ved H-bygget. Midler som HiG sparer i byggeperioden (5 mill.kr) vil i sin helhet gå inn i ombyggings- og nybyggingsprosjektet. Sentrale avsetninger/reserver: Lønnsoppgjør 5,2 mill.kr Studiekvalitet 0,5 mill.kr Personalseminar 0,5 mill.kr Tilskudd Kallerudhallen 0,25 mill.kr Førstelektorprogram 0,35 mill.kr Læringsmiljøutvalget 0,05 mill.kr Likestillingsutvalget 0,025 mill.kr Reservepost 12,0 mill.kr Det vises for øvrig til nærmere omtale av budsjettet i budsjettdokumentet for 2013 jf. vedlegg. Virksomhetsplaner for avdelingene vil på vanlig måte bli utarbeidet innenfor vedtatte budsjettrammer og ut i fra føringer i strategisk plan. Rektor vil ut i fra en totalvurdering foreslå at budsjettrammen for 2013 fordeles og vedtas som vist nedenfor. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Følgende fordeling av budsjett 2013 (1 000 kr) KD - bevilgninger, og tilhørende rammer for 2013: HOS TØL IMT Felles FA HiG KD tildeling Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 18/56

23 2. Følgende brutto inntekter og kostnader i 2013: HIG BUDSJETT 2013 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger (inkl. gaveforsterkning 1 mill.kr) Strategiske midler 980 Andre interne prosjekter PIU (Eidsiva) Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter Sum totale prosjektinntekter Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader Interne driftskostnader Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Nettoresultat I budsjettet ert det bakt inn ombygging av A og nybygg M (mellombygg) med antatt oppstart mars/april Kostnadsrammen er 138 mill.kr og byggetid mnd. 4. Husleie nytt bygg: Det er lagt inn husleie på nytt bygg kroner 7,5 mill.kr, som tilsvarer kvm til 2,500 kr pr. kvm/år i dagens marked. Det forventes fortsatt økt aktivitet som på lengre sikt vil gi økte inntekter. Samtidig vil eventuelle positive resultater i perioden kunne forbedre kontantstrømmen. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 19/56

24 5. Ved frigjøring av KD-stipendiatstillinger etter endt stipendperiode kan rektor fordele stillingene på nytt. 6. Disponeringsfullmakter: Budsjettenhetene kan øke summen av driftskostnader og investeringer mot tilsvarende merinntekt når merinntekten er resultat av økt aktivitet i forhold til budsjettforutsetningene for Forutsetningen er at dette ikke skaper bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av KDbevilgningen dersom merinntekten faller bort. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 20/56

25 Sak STY 70/12 Oppnevning av skikkethetsnemnd Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Sammendrag Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning pålegger styret selv å oppnevne en skikkethetsnemnd. Skikkethetsnemnd er hjemlet i UH-lovens 4-10 og er et lovpålagt organ. Medlemmene oppnevnes for tre år av gangen, studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Styret oppnevnte sittende skikkethetsnemnd den Rektor har deretter vedtatt supplering av studentmedlemmer og to tilfeller av endring av eksterne medlemmer. Ved HiG er det p.t. Bachelor i sykepleie og Bachelor i radiografi som omfattes av forskriften, fra høsten 2013 vil den også gjelde Bachelor i ergoterapi. Saksopplysninger Skikkethetsnemnda skal foreta en helhetsvurdering av en students faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell. Det er ikke meningen at skikkethetsvurdering skal erstatte andre formelle og uformelle virkemidler i forhold til studentens faglige prestasjon i studiet. Sammensetning av nemnda er gitt i Forskrift om skikkethetsvurdering ( nr. 859) og rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet: en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon (nemndas leder) en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon to representanter fra praksisfeltet to faglærere to studentrepresentanter en ekstern representant med juridisk embetseksamen Studie- og forskningsseksjonen bidrar med sekretariat for skikkethetsnemnda, og dekker eventuelle kostnader for nemndas arbeid. Vurdering Etter rektors vurdering representerer forslaget en godt sammensatt og representativ Skikkethetsnemnd. For å forenkle oppnevningen av studentmedlemmer og eventuelle oppnevninger ved frafall i Skikkethetsnemnda, foreslår rektor at supplering av medlemmer i nemnda delegeres til rektor i funksjonsperioden (3 år). Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 21/56

26 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Styret oppnevner følgende medlemmer til Skikkethetsnemnd for perioden : 1. Medlemmer til Skikkethetsnemnd: a. Faglig leder: Roger Lian, dekan avdeling Helse, omsorg og sykepleie b. Faglig studieleder: Solveig Granseth, studieprogramansvarlig BA sykepleie c. Representant 1 fra praksisfeltet: Åse Hjellet Mæhlum, fagutviklingssykepleier, Lillehammer kommune d. Representant 2 fra praksisfeltet: Kari Holter, fagradiograf, Sykehuset Innlandet e. Faglærer 1: Randi Stokke, høgskolelektor og studieprogramansvarlig BA radiografi f. Faglærer 2: Kirsten Nordang, høgskolelektor g. Student 1: Natalie Refsnes, 2. årsstudent Bachelor i sykepleie h. Student 2: Sverre Gjølme, 2. årsstudent Bachelor i radiografi i. Jurist: Elise Korsvik, jurist i Forbrukerrådet, Gjøvik Solveig Granseth vil være institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. 2. Medlemmene oppnevnes for perioden , studentmedlemmer for perioden Ved behov vedtar rektor nødvendige supplering. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 22/56

27 Sak STY 71/12 Opplandsfond for universitetsetablering Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør og rektor Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: 1. Brev fra Eidsiva, Referat fra fellesmøte mellom Oppland fylkeskommune, HiG, HiL, Eidsiva og kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Vestre Toten og Gjøvik 3. Brev fra Oppland fylkeskommune, Saksopplysninger I forbindelse med nedleggelse av KUF-fondet for innlandet, er ca. 50 mill. kr. tilbakeført kommunene i Oppland. Oppland fylkeskommune viser i sitt brev til tidligere vedtak og til Fellesmøtet 21. november med diverse berørte parter. I brevet ber fylkeskommunen som grunnlag for støtte fra et Opplandsfond, at styrene ved HiG og HiL: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etablering av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framtidsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et evt. KUF-fond er brukt opp. Eidsiva skriver i sitt brev av 21. november bl.a.: Det videre økonomiske bidraget vil være under forutsetning av at minimum de to fylkeskommunene også viderefører sitt engasjement og at høgskolestyrene og rektorene kan bekrefte at det jobbes aktivt med målsettingen om fusjon og universitet. Videre: For at Eidsiva skal kunne forplikte seg til å støtte det videre arbeid med etablering av et universitet i Innlandet må både høgskolestyrene og de respektive rektorer bekrefte at det nå jobbes aktivt for en etablering av et universitet i Innlandet innen rimelig tid, og at det tilrettelegges for en fusjon mellom de tre høgskolene som en forutsetning for en universitetssøknad. Det siste vil bidra til kostnadsreduksjoner som igjen medfører større egenfinansiering av fagutviklingen. Et videre kriterium er at de tre rektorene angir et mulig årstall og en overordnet milepælsplan for en fusjon og påfølgende søknad. I Fellesmøtet 21. november (fylkeskommunen, Eidsiva, div. kommuner, HiG og HiL) heter det i referatet bl.a.: Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 23/56

28 Pkt. 4 Forventninger til høgskolene Det er klare forventninger fra eierne at høgskolene forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene vil være grunnlaget for at eierne evt. vi videreføre KUF-fondet for Oppland. Vedtakene bør gjøres i styremøtene i desember. I etterkant av møtet har høgskolene bedt fylkeskommunen om en skriftlig tilbakemelding på hvilke krav som stilles til styrets vedtak. OFK sender et brev om dette i god tid før styremøtene. Pkt. 5 Framdrift Det legges opp til å arbeide fram en sak til Fylkestingsmøte og kommunestyremøter i februar OFK utarbeider et utkast til saksutredning som kan brukes i kommunene. Vurdering Rektor vurderer situasjonen slik at Fellesmøtets krav til høgskolene oppsummerer eiernes forutsetninger for å utbetale fondsmidlene. Siden dette primært dreier seg om Oppland, har rektorene og høgskoledirektørene ved HiG og HiL hatt kontakt for å søke å utvikle et felles forslag til vedtak som innfrir kravene gjengitt i Fellesmøtet 21. november. I samme forbindelse har det vært kontakter med fylkeskommunen. P.g.a. litt ulike vurderinger legges det imidlertid ikke frem samme forslag til vedtak. Styret ved HiL vil trolig bli invitert til å vedta følgende: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom de tre innlandshøgskolene i 2017 for deretter å søke universitetsstatus. I mellomtiden vil HiL og HiG vurdere hensiktsmessigheten av om disse to høgskolene fusjonerer på et tidligere tidspunkt. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og ph.d-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at HiL sammen med de to andre høgskolene i innlandet innfrir kravene for å bli universitet i 2017, jf. pkt. 4. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 24/56

29 HiLs vedtak i saken vil trolig være kjent når HiG avholder sitt styremøte. Høgskolen i Hedmark har styremøte 13.12, og forslag styrevedtak vil også trolig være tilgjengelig under HiGs styrebehandling. Ut fra den pågående nasjonale politiske debatten om framtidig norsk høyere utdanning, herunder foreløpige forslag til partiprogrammer på saksfeltet, er det god grunn til å vente ny og sterkere styring av framtidig struktur og arbeidsdeling mellom UH-institusjonene. Dette gjør at det vurderes klokt å vente til etter regjeringsdannelse etter stortingsvalget i september 2013 med å velge strategi for hvordan HiG best bidrar til universitetsutvikling, og hvordan HiG bidrar til å dekke Opplands og Innlandets kompetansebehov. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Høgskolen i Gjøvik opprettholder ambisjonen om å etablere et universitet i Innlandet. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Kvalifiseringsarbeidet forutsetter tilførsel av eksterne ressurser. Høgskolen vil ha kontakt med Høgskolen i Lillehammer og med Høgskolen i Hedmark med tanke på å fortsette dialogen for å finne en organisatorisk løsning for en fremtidig sammenslått institusjon som fremmer universitetsmålet. Når de fremtidige kriteriene for universitetsetablering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en organisatorisk løsning som fører til et universitet i Innlandet. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 25/56

30 Vedlegg 1 sak STY 71/12 Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 26/56

31 Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 27/56

32 Vedlegg 2 sak STY 71/12 Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 28/56

33 Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 29/56

34 Vedlegg 3 sak STY 71/12 Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 30/56

35 Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 31/56

36 Sak STY 72/12 Endring i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiG Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Saken gjelder endring i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik, Kapittel 4, 13.6 Pålegg om framvisning av originaldokumenter. Samordna opptak (SO) fattet i styremøte 17. november 2011 følgende vedtak: Styret anbefaler at kravet om attesterte kopier av papirdokumentasjon i opptaket erstattes med stikkprøvekontroll mot utsteder, ev. kontroll av originaldokumentasjon. SO-sekretariatet skal i samarbeid med institusjonene utarbeide forslag til rutiner for slik stikkprøvekontroll. Ordningen iverksettes fra opptaket Bakgrunnen for dette er bruk av avansert teknologi som gjør at forfalskninger er vanskelig å verifisere, slik at det er vanskeligere å verifisere dokumenter som er merket «rett kopi». På opptaksseminaret i SO i februar 2012, var dette tema for gruppearbeid hvor det skulle ses på hvordan det praktisk kan løses, og omfanget. Det ble der foreslått et tilfeldig utvalg på 10 % av nye studenter som skulle få sjekket originaldokumentasjon. På opptaksseminaret i september 2012, var det gjennomgang av Universitetet i Tromsø som hadde implementert endring i forskriften for å kunne ha dekning for virkemidler ovenfor studenter som ikke leverte forespurt dokumentasjon. Da Høgskolen i Gjøvik reviderte gjeldende forskrift våren 2012 var det ikke kjent at anbefalingen fra SO burde medføre forskriftsendring ved den enkelte institusjon. I likhet med mange andre utdanningsinstitusjoner ønsker vi nå å legge dette inn, slik at vi har hjemmel for å foreta dokumentasjonssjekk. Konsekvensen av dette blir at 10 % av de nye studentene vil få melding om framvisning av originaldokumentasjon for å verifisere opptaksdata. Her vil høgskolene foreta et utvalg og opprette en rutine og arkivløsning for dette. I tillegg vil det, dersom det av ulike årsaker kan være ønskelig, være mulig å avkreve framvisning av originaldokumentasjon i forkant av utsteding av vitnemål. På bakgrunn av at krav om attestert dokumentasjon nå er frafalt, foreslås følgende tillegg i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik, i kapittel 4 Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold: 13.6 Pålegg om framvisning av originaldokumenter Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Gjøvik. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Gjøvik vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 32/56

37 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Forslag til tillegg i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik; 13.6 Pålegg om framvisning av originaldokumenter Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Gjøvik. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Gjøvik vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 33/56

38 Sak STY 73/12 Strategisk plan , Del 1 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Styret vedtok at prosessen for utvikling av Strategisk plan skulle forlenges til 5. mars, for å sikre bedre involvering av de ansatte. Fram mot dette styremøtet har ledergruppen ved HiG utarbeidet et forslag til planens første og overordnede del om visjon, virksomhetsidé, verdigrunnlag og overordnede mål. Forslaget er basert på det arbeidet som har foregått i avdelingenes strategigrupper. Forslagene til overordnede målsettinger er ikke låst, da det i den videre prosessen med utarbeidelse av virksomhetsmål kan komme innspill som medfører endringer. Fremdriftsplan for videre arbeid med Strategisk plan : 20. desember: Ledergruppens arbeidsgrupper utarbeider forslag til virksomhetsmål og inntil tre strategier som dekker KDs sektormål. 8. januar: Ledermøtet vies til strategiarbeidet. Del 1 og arbeidsgruppenes forslag til virksomhetsmål og strategier som dekker KDs sektormål drøftes og forberedes for presentasjon. 9. januar: Allmøte. Rektor presenterer Strategiplanens Del 1 og forslagene til virksomhetsmål og strategier som dekker KDs sektormål. Åpen diskusjon. 11. januar: Del 1 og forslagene til virksomhetsmål og strategier som dekker KDs sektormål forslaget sendes ut på høring til fagavdelingene og FA. 25. januar: Frist for innlevering av høringsuttalelsene jf. punktet over. 29. januar: Høringsuttalelsene gjennomgås i forlengelse av ledermøtet. 11. februar: Ledergruppens arbeidsgrupper utarbeider forslag til styringsparametere som bearbeides i et strategimøte. 19. februar: Fastsette styringsparametere i ledermøtet. 5. mars: Strategisk plan legges frem for vedtak i høgskolestyret. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar, med forbehold om endringer: Forslag til første del av Strategisk plan , punkt 1 4: Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 34/56

39 1. Visjon Et bærekraftig og trygt samfunn! 2. Virksomhetsidé HiG skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling på høyt internasjonalt nivå. HiG skal ha sin basis i bachelor- og masterutdanninger innen helse og omsorg, teknologi, informatikk, media, økonomi og ledelse. Gjennom tverrfaglighet, internasjonalisering og dialog med studenter, nærings- og samfunnsliv skal HiG bidra til verdiskapning som en løsningsorientert og fleksibel aktør og samarbeidspartner. 3. Verdigrunnlag HiGs virksomhet skal kjennetegnes av en åpen og tverrfaglig kultur, relevans, profesjonalitet, kvalitet, samhandling og innovasjon. HiG ønsker å yte faglig kvalitet, og bidra til et bærekraftig samfunn. 4. Overordnede mål og utvikling Høgskolens konkrete mål og utviklingsretninger bestemt på bakgrunn av visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag. Høgskolen skal videreutvikle de faglige satsingene som allerede er etablert. For å sikre relevans og kvalitet i utdanning og forskning skal samarbeid med nærings- og samfunnsliv videreutvikles. Styrket internasjonalisering er en viktig del av denne strategien. Avdelingene skal spisse sin faglige aktivitet, samtidig som tverrfaglighet utvikles for å løse samfunnets utfordringer. For å sikre en økonomisk bærekraftig høgskole legges det opp til en forsiktig vekststrategi, og en sterk satsing på utvikling av den fysiske infrastruktur. Høgskolen skal utvikles til å bli et faglig og bygningsmessig attraktivt campus i et fremtidig universitet i Innlandet. I dette perspektivet løftes følgende overordnede mål fram: HiG skal være: nasjonalt ledende innen sikkerhet i informatikk, helse og teknologi et kraftsenter innen innovasjon i omsorgsfeltet en ledende aktør i bærekraftig teknologi et attraktivt campus i et fremtidig universitet i Innlandet Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 35/56

40 Orienteringssaker: Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 36/56

41 Sak STY 74/12 Notat angående Bachelor i byggeledelse Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Revidert grunnlagsdokument for Bachelor i byggeledelese Sammendrag Opprettelse av Bachelor i byggeledelse ble behandlet i styremøtet i november, styresak 56/12. Følgende styrevedtak foreligger: Høgskolestyret vedtar å opprette Bachelor i byggeledelse med oppstart høsten Styreleder la fram følgende tilleggsforslag: Uklarheter i grunnlagsdokumentasjonen som framkom i styrediskusjonen, forutsettes innarbeidet i et notat til styret i desember. Rektors forslag til vedtak med styreleders tillegg ble enstemmig vedtatt. På bakgrunn av dette er grunnlagsdokumentet revidert og punktene markedsanalyse og søkerpotensial, pedagogisk opplegg, ressursbehov og studiets fagmiljø og faglige innhold spesielt vektlagt. Følgende notat legges fram for styret: Om markedsanalyse og søkerpotensial Avdelingen mener at utdanningen svarer på noen av de utfordringene myndighetene har framhevet i St.meld. nr. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn trekker frem en rekke utfordringer som er sentrale for byggebransjen i de nærmeste årene. Dette er det redegjort for i grunnlagsdokumentet. Denne utdanningen er ment å dekke inn behovet for kompetanse rettet inn mot byggeledelse, saksbehandling og informasjonsspredning hvor det ikke er nødvendig med ingeniørfaglig kompetanse. En sentral målgruppe for dette studiet er studenter med fagbrev eller utdanning fra fagskolen. Disse får gjerne jobb som byggeplassledere. Pga. konjunktursvingninger i bransjen, er disse avhengig av økt kompetanse i form av en bachelorgrad for å trygge sin arbeidsplass. Byggeplassledere behøver nødvendigvis ikke ingeniørbakgrunn, men de må ha kunnskaper om byggeprosesser, byggetekniske problemstillinger, ledelse ol på et høyere nivå enn det fagskolen tilbyr i dag. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 37/56

42 En annen søkergruppe er studenter som har frafall fra fleksibel ingeniørutdanning. Her opplever studenter problemer med realfagene (matematikk og fysikk). Det er stort sett det som er årsaken til at de slutter. Med et studietilbud som ikke er basert på rammeplan for ingeniørutdanning ser man et potensiale i å tilby denne studentgruppen Bachelor i byggeledelse i stedet. Faggruppe Bygg har i over ti år tilbudt Byggesakskolen. Her har vi årlig uteksaminert mellom 19 og 52 studenter siden 2000 (bortsett fra et fall i 2011). Gjennomstrømningen her har vært god. Dette årsstudiet er den opprinnelige bakgrunnen for opprettelse av bachelor i Byggeledelse. Den foreslåtte bachelorutdanningen inneholder emner fra Byggesakskolen, men er utvidet til en bachelorgrad. Faggruppen opplever stadig etterspørsel etter «noe mer» fra de tidligere studentene på Byggesakskolen. Disse studentene kommer hovedsakelig fra offentlig virksomhet og jobber gjerne med byggesaker. For å øke sin kompetanse ønsker de en formalisering av videreutdanningen sin i form av en bachelorutdanning, men ikke nødvendigvis som en ingeniørutdanning. Faggruppen har tett næringslivskontakt, både med entreprenørbransjen, men ikke minst med kommunene, og disse etterspør stadig denne typen kompetansen. Direktoratet for Byggkvalitet ønsker at HiG skal vurdere utdanning for kommunale bygningsforvaltere. Studiet i Byggeledelse eller delemner i denne vil være et aktuelt tilbud til disse. Det eksisterer ingen tilsvarende studietilbud i Norge pr i dag HiG har vært kjent for sin Byggesakskole og det er derfor ingen i Norge som har bygd opp tilsvarende kompetanse/profil. De andre byggutdanningene i Norge er tradisjonelle ingeniørutdanninger innenfor konstruksjon/var/anlegg ol. Avdelingen mener med bakgrunn i dette og informasjon gitt i grunnlagsdokumentet at markedsanalysen og rekrutteringsgrunnlaget for en slik ikke teknologisk bachelorgrad er veldokumentert. Om Pedagogisk opplegg Kvaliteten på det pedagogiske opplegget på TØL sine fleksible studier er god. Det er ikke det som er grunnen til lav gjennomstrømning. iforkant prosjektet jobber med gjennomstrømning og ser at årsak til lav gjennomstrømning er kompleks og er neppe basert på noen få faktorer. I fleksibel ingeniørutdanning ser vi at det er i realfagene studentene stryker, noe som gjør at de faller fra. På Bachelor i byggeledelse er det kun ett grunnleggende matematikk emne, et emne som i dag har lav strykprosent. Det er derfor grunnlag for å tro at gjennomstrømningen på dette studiet vil være på nivå med de erfaringene TØL har fra Byggesaksskolen og vesentlig bedre enn erfaringene fra fleksibel ingeniørutdanning. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 38/56

43 TØL har i mange år satset på nettpedagogikk og har gjennomført interne kurs og opplæring for sine ansatte. Studieprogramansvarlig for bachelor i Byggeledelse har mange års kompetanse og har bidratt til at HiG blir lagt merke til på nasjonalt plan i forhold til fleksibel tilrettelegging av studier. Avdelingen har publisert flere artikler innen dette fagfeltet. TØL har en egen nettpedagog som støtter opp om den faglige undervisningen på de fleksible studiene. Nylig tilsatte avdelingen professor Morten Flate Paulsen, som er en internasjonal kapasitet innenfor nettpedagogikk. At gjennomstrømmingen på et av studieprogrammene (fleksibel ingeniørutdanning) er lav, skyldes ikke den pedagogiske tilretteleggingen, men opptaksgrunnlaget i realfag for studentene som søker seg inn på studiet. Tilsvarende erfaring har man på de ordinære ingeniørutdanningene, spesielt i forhold til studenter med fagskolebakgrunn eller yrkesfag/realkompetanse. TØLs erfaring med Byggesaksskolen underbygger at gjennomstrømningen på fleksible studier ikke trenger å være lavere enn på ordinære studietilbud. Avdelingen mener derfor at den kan dokumentere at den har kompetanse på høyt internasjonalt nivå i forhold til fleksibilisering av utdanninger og at gjennomstrømningen ikke automatisk har sammenheng med den pedagogiske tilretteleggingen. Om ressursbehov Det er forventet at studiet vil ha en gjennomstrømning på 75 %. Dette er ikke et ingeniørstudium hvor dokumentert gjennomstrømningen er langt lavere. En undersøkelse av strykprosenten på HiG viser at det er matematikkfagene som har desidert størst strykprosent, ikke de fagspesifikke emnene. 75 % gjennomstrømning er vanlig norm for HiG i forhold til å budsjettere gjennomstrømning i studieprogram hvor det ikke foreligger erfaringstall. Bachelor i ergoterapi, styresak STY 57/12, bruker samme norm. Det er likevel en utfordring å øke gjennomstrømningen på fleksible bachelorutdanninger. Dette gjelder både innenfor helsefag og økonomifag, i tillegg til før nevnte ingeniørutdanning. At det ved Bachelor i byggeledelse er prioritert tidsressurs til egen studieprogramansvarlig anses som en hensiktsmessig avgjørelse. Voksne studenter, med arbeids- og omsorgsforpliktelser i tillegg til en fireårig høgskoleutdanning, krever en annen type planlegging og oppfølging enn studentene på campus. Styrker, svakheter, muligheter og trusler er nå beskrevet i grunnlagsdokumentet. Avdelingen mener derfor budsjettering i forhold til 75 % gjennomstrømning er veldokumentert. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 39/56

44 Om studiets fagmiljø og faglige innhold I styrets diskusjon er det vist til FOR Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Tilsynsforskriften) 4-2 til og påpekt at det må framkomme hvordan fagmiljøet i avdelingen imøtekommer dette kravet. Forskriftens ledd; bruker formuleringen: Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Avdelingen mener at fagmiljøet innen Bachelor i byggeledelse imøtekommer forskriftens krav. Det er mange emner i studieprogrammet som også benyttes i andre studieprogram. I dette studiet blir det ikke etablert nye emner, men emnene blir satt sammen i en ny kontekst. Det er derfor ikke behov for å ansette flere fagpersoner. Allerede i dag har ingeniørutdanningen flere samfunnsfaglige emner undervist av dedikerte fagansatte. Avdelingen har også et stort fagmiljø innen samfunnsfag, økonomi og ledelse tilknyttet bachelorutdanningene i økonomi og ledelse. Den samlede kompetanse er derfor godt tilpasset studiet. En kompetanseplan med oversikt over vitenskapelig ansattes tilknytning til de ulike deler av utdanningen er lagt inn i grunnlagsdokumentet. Den viser at 38 % av studiets fagmiljø har 1. kompetanse og hovedtyngden av ansatte som er involvert i studiet har hovedstilling ved HiG. Det foregår aktivt FoU-arbeid i fagmiljøet. Fagmiljøet knyttet opp mot dette studieprogrammet har i flere år utviklingsarbeid knyttet opp mot byggenæringen. Faggruppen har i dag to 1.amanuenser som jobber mot professorkvalifisering og som vil være ressurspersoner i dette studiet (universell utforming, bærekraft). I tillegg håper faggruppen å få minst en stipendiat fra høsten Faggruppen har i mange år hatt store og små prosjekter med Husbanken (byggeskikk, universell utforming (UU), Byggesakskolen, tilsyn mm.), Miljøverndepartementet (UU), Gjøvik/Vestre Toten kommune (UU), Trehus Innlandet (lean), Entreprenørbransjen, Direktoratet for Byggkvalitet, EBA osv., og nå sist et prosjekt sammen med Hunton om bærekraftige byggeprosesser. En del av direktoratet for byggekvalitet ble flyttet til Gjøvik nettopp på grunn av høgskolens renommé og høge kompetanse innen de forvaltningsmessige sidene av byggenæringen. 3 _tilsyn_med_utdanningskvaliteten_i_h%c3%b8yere_utdanning.pdf Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 40/56

45 Avdelingen mener derfor at den har dokumentert tilstrekkelig kompetanse i forhold til «Tilsynsforskriften» for å kunne tilby denne utdanningen. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Notat om opprettelse av Bachelor i byggeledelse tas til etterretning. Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 41/56

46 Vedlegg sak STY 74/12 Bachelor i byggeledelse Grunnlagsdokument Utarbeidet av førstelektor Fred Johansen, Høgskolen i Gjøvik oktober Revidert november 2012 i samarbeid mellom førstelektor Fred Johansen, Seksjonsleder Astrid Stadheim, Seniorrådgiver Iver E. Jensen og Seniorrådgiver Tonje Strøm Trønnes. Innledning Ideen til Bachelorutdanningen i «Byggeledelse» er flere år gammel. Den oppsto første gang da studenter som fulgte studieprogrammet «Byggesakskolen» etterlyste muligheter for å gå videre til en hel bachelorutdanning. Dette fordi det ikke fantes (og fremdeles ikke finnes) en mulighet for gruppen kommunale byggesaksbehandlere å ta en bachelorutdanning som ga nødvendig kompetanse for å være en god aktør i en byggesak med ståsted i forvaltningsmessige oppgaver. Mange i denne gruppa hadde god kunnskap om lovverket, men manglet generell byggteknisk innsikt. Gjennom etableringen av «Fleksibel ingeniørutdanning» ser man at en større gruppe personer som allerede er i en yrkessituasjon innen bygge bransjen ønsker å oppgradere sin kompetanse. Mange av disse har god praktisk innsikt, men fyller ikke de formelle opptakskravene til ingeniørutdanning slik rammeplanen definerer den. Selv om man har god praktisk innsikt, oppleves fremdeles den teoretiske delen av ingeniørutdanningen som svært utfordrende. Mange i denne gruppen har ingen ambisjoner om å arbeide med teoretiske fag, men ønsker en bedre faglig plattform innen bygg, økonomi og ledelse. Bachelor i byggeledelse vil inneholde emner som gir grunnleggende forståelse for byggteknikk, byggeprosessen, byggeskikk, stedsutforming, universell utforming, tilstandsanalyse og bærekraftig bygging. I tillegg vil studiet inneholde emner som fokuserer på prosjektledelse, økonomistyring, kvalitets og endringsledelse i tillegg til investering og finansiering. Dette betyr at utdanningen klart skiller seg fra ingeniørutdanningen ved at studentene får grunnleggende kunnskap om byggetekniske forhold uten å gå inn i tekniske beregninger eller ha dyp forståelse for dynamiske påkjenninger eller fysiske forhold rundt bygget som det vil kreves av en byggingeniør. Utdanningen er ikke en teknologisk utdanning (mindre enn 50 % av utdanningen krever fordypning i realfaglige emner utover det grunnleggende kravet fra videregående skole) slik det fremkommer i rundskriv F om spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur og miljøfag. Det er noen få emner (40 SP) av totalt 180 SP som har et teknologisk fokus (BYG 1261, BYG 1341, GEO 1271 og GEO 1121), men ingen av disse emnene forutsetter fordypning i realfagene fra videregående skole utover generell studiekompetanse. Emnet Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 42/56

47 REA 1131 Grunnleggende matematikk og statistikk er satt opp i første semester for at studentene skal få godt grunnlag i matematikk og statistikk for å mestre de teknologiske emnene. Utdanningen retter seg mot personer som tenker seg å arbeide med ledelse av - eller i tilknytning til byggeprosjekter. Dette kan være på flere områder, både hos byggherrer, entreprenører og rådgivere. Felles er at man på ulike nivåer kan ha ansvar for gjennomføringen av hele, eller deler byggeprosjekter, og at man må ha kunnskap om lovverk, prosesser, grunnleggende byggteknikk, økonomi og ledelse. Studiet retter seg primært mot mennesker som allerede er i en yrkessituasjon og som mangler en formell bachelorutdanning, men av ulike årsaker ikke ønsker en tradisjonell ingeniørutdanning med basis i realfagene. Dette kan dreie seg om personer med fagbrev innen byggfag eller administrative mellomledere med ansvar for byggforvaltning både i privat og offentlig sektor. Ulike typer saksbehandlere innen offentlige etater og personer som innehar rollen som ansvarlig søkere i byggesaker er en annen målgruppe. Sammenlignet med ingeniørutdanning, vil det i Bachelor i byggeledelse være større fokus på samfunnsvitenskapelige emner som f.eks. økonomi, ledelse og kommunikasjon, og utdanningen vil dermed ikke gi den samme naturvitenskaplige fordypningen som ingeniørutdanningen. Utdanningen følger således ikke rammeplan for ingeniørutdanningen, og gir derfor heller ikke rett til tittel som høgskoleingeniør. Studiet er tilrettelagt for studenter som vil kombinere studier med jobb, og normert studietid er 4 år. Det vil imidlertid være mulig å tilrettelegge det på raskere tid dersom enkeltstudenter har behov for det. Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn flagget mange sentrale utfordringer for bygg bransjen i Norge i årene som kommer. En utdyping av denne meldingen er gitt i avsnittet «Behovet for utdanningen» nedenfor. Markedsanalyse Markedets behov Byggebransjen har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen mange områder. De ordinære master- og bachelorutdanningene innen ingeniørfag vil dekke en stor del av dette behovet. Det er et særlig behov for personell med utdanning og kompetanse for å gå inn i stillinger innen offentlig forvaltning av byggesaker, byggeledelse og andre forvaltningsoppgaver innen byggenæringen. Dette er stillinger hvor det ofte er vanskelig å rekruttere ingeniører, fordi disse søker seg til stillinger i det private næringsliv (St.meld. nr. 28 ( ). Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 43/56

48 Andre tilsvarende utdanninger Det finnes ikke i dag noen helhetlig gradsutdanning i Norge som kombinerer grunnleggende byggteknisk kompetanse med forvaltningskompetanse på bachelornivå. HiG har vært kjent for sin Byggesakskole (2 ganger 30 SP) som er blitt utviklet i nær kontakt med myndighetene, og det er derfor ingen i Norge som har bygd opp tilsvarende kompetanse/profil. De andre bygg- utdanningene i Norge er tradisjonelle ingeniørutdanninger innenfor konstruksjon/var/anlegg ol. Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås har to integrerte mastergradstilbud (5 år); Master i eiendom og Master i by og regionplanlegging. Begge disse har god søkning og er basert på generell studiekompetanse som opptakskrav. Innholdet i utdanningene har imidlertid et noe annet fokus enn den foreslåtte utdanningen på TØL. I Sverige eksisterer det en rekke tilbud som ligner på HiGs foreslåtte studietilbud. De fleste av disse tilbudene tilbys både som enkeltstående emner og som gradsprogrammer. Utdanningene tilbys i stor grad som «distansutbildning». Eksempler på slike utdanningsinstitusjoner er Luleå Tekniska Universitet, Högskolan på Gotland, Högskolan i Halmstad, Högskolan i Gävle m.fl. Behovet for utdanningen St.meld. nr. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn: I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for eit betre samfunn» hvor man trekker opp sentrale utfordringer for bygge bransjen i de nærmeste årene. Meldinga kan være et godt grunnlag for å kartlegge hvilke områder som kan være aktuelle å tilby kompetanse innenfor. Her skriver man innledningsvis at satsningsområdene er: betre kvalitetar i bygg og meir merksemd rundt kostnadseffektivitet og produktivitet meir energieffektive bygg med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningsmasse forenkling av byggjesaksprosessar, slik at alle involverte partar får redusert tidsbruk og lågare kostnader eit kunnskapslyft for byggsektoren som er retta både mot utdanninga, mot forsking og innovasjon og mot betre formidling av relevant kunnskap Den foreslåtte utdanningen i byggeledelse vil svare på deler av disse satsingsområdene. Den tradisjonelle byggingeniørutdanningen svarer på andre av satsingsområdene. Bachelor i byggeledelse vil fokusere på områder som kostnadseffektivitet og produktivitet i byggeprosessene. Utdanningen har fokus på regelverket og kravene om energieffektive bygg slik de nå er formulert i Byggeforskriftene (Forskrift 26.mars 2010 nr. 488 og 489). Forenkling og mer effektivitet i byggesaksprosessene vil være et hovedfokus. Studiet vil også være et Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 44/56

49 svar på å få på plass tilstrekkelig med relevant kompetanse i kommuner og offentlige myndigheter for å dekke behovet for personell som skal jobbe med byggesaksbehandling og formidling av kunnskap om byggeprosessen. Disse forholdene vil utdypes nedenfor. Meldingen fokuserer på bærekraftige bygg og byggeprosesser. Dette illustreres gjennom følgende figur: Regjerningens visjoner og mål for utviklingen av byggenæringen er oppsummert i en figur: Saksliste styremøte nr. 7/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 45/56