Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato Tid 15:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 1/14 Ullensaker kommune - Kommunedelplan for Gystadmarka - Offentlig ettersyn 2/14 Pensjonsordning for folkevalgte 3/14 Oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høgskoler - Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 4/14 Oppnevning av varamedlemmer til Østlandssamarbeidet: fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskapning 5/14 Oppfølging av fylkestingets vedtak vedr Moskvaskolen Referatsaker 1/14 Brev fra Miljøverndepartementet til fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende kommuneplan for Vestby nord 3

4 Politiskesaker 4

5 Politiskesaker 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Fylkesutvalg Ullensaker kommune - Kommunedelplan for Gystadmarka - Offentlig ettersyn Innstilling 1. Fylkesutvalget vurderer planforslaget som et godt grunnlag for utvikling av den nye bydelen Gystadmarka. 2. Publikumstjenester og forretningsvirksomhet bør konsentreres i og rundt bydelens sentrum (S1). Utstrakt handel og service i områder avsatt til kombinert formål vil kunne bidra til at Gystadmarka blir en konkurrent til det eksisterende Jessheim sentrum og føre til at bilbasert trafikk trekkes inn i bydelen. Fylkesutvalget fraråder å åpne for hotell i planområdet. Det bør også gis føringer for hvor mye kontorvirksomhet som tillates. 3. Fylkesutvalget mener at etappevis utbygging fra sør mot nord vil være hensiktsmessig for å oppnå en kompakt, urban utvikling og støtter alternativ A til utbyggingsrekkefølge. 4. Det er positivt at syklister og fotgjengere prioriteres. For å sikre klare føringer i videre planarbeid og utvikling av området bør gang- og sykkelsystemet visualiseres ennå tydeligere i kommunedelplanen. Sammendrag Ullensaker kommune har sendt forslag til kommunedelplan for Gystadmarka på høring. Fylkeskommunen har fått utsatt frist for uttalelse til etter fylkesutvalgets møte 20. januar Målet med planen er å etablere en ny bydel med boligområder med møteplasser og lokalt kulturtilbud, offentlige funksjoner og en grønnstruktur som knytter Gystadmarka sammen med Jessheim sentrum og turområdene i nord. Det legges til rette for etablering av nærsenterfunksjoner, offentlig og privat tjenesteyting, men den nye bydelen skal ikke konkurrere med Jessheim sentrum om sentrumsfunksjoner. Fullt utbygd vil det være et sted mellom og betydelig over nye innbyggere i den nye bydelen. Å skape et levende bydelssentrum på fotgjengeres premisser fordrer et variert og konsentrert tilbud av handel og service innenfor et mindre, avgrenset område. Fylkesrådmannen anbefaler at 6

7 publikumstjenester og forretningsvirksomhet konsentreres i og rundt bydelens sentrum (S1). Utstrakt handel og service i områder avsatt til kombinert formål vil trenge kundegrunnlag også utenfor planområdet og bidra til bilbasert trafikk inn i området. På samme grunnlag frarådes det å åpne for hotell i planområdet. Det bør også gis føringer for hvor mye kontorvirksomhet som tillates. Fylkesrådmannen mener at etappevis utbygging fra sør mot nord vil være vesentlig for å oppnå en kompakt, urban utvikling og støtter alternativ A til utbyggingsrekkefølge. Fylkesrådmannen er positiv til kommunedelplanens prioritering av syklister og fotgjengere og anbefaler at gang- og sykkelsystemet visualiseres enda tydeligere i det videre planarbeidet. For å sikre gode kollektivløsninger er det viktig at kommunen har et tett samarbeid med Ruter. Det er positivt at parkeringsnormen legges på tilsvarende nivå som i byplan Jessheim og at det stilles krav om parkeringsplasser tilrettelagt for el-bil. Fylkesrådmannen er positiv til fokuset på grønnstruktur både innenfor planområdet og fra planområdet mot Jessheim sentrum. For å øke rekreasjonsmulighetene for innbyggerne ytterligere bør også forbindelser fra planområdet og sørover vektlegges. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Ullensaker kommune har sendt forslag til kommunedelplan for Gystadmarka på høring. Fylkeskommunen har fått utsatt frist for uttalelse til etter fylkesutvalgets møte 20. januar Oversendelsen består blant annet av planbestemmelser med retningslinjer, plankart og planbeskrivelse, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. Dokumentene kan lastes ned fra kommunens hjemmeside: Arbeidet med kommunedelplan for Gystadmarka er gjennomført parallelt med planarbeidet for øvrige deler av Jessheim; Byplan Jessheim og Jessheim sørøst. Et felles planprogram for disse tre kommunedelplanene ble behandlet i fylkesutvalgets møte 27. januar 2011, jf. FU-sak 3/11. Fylkesutvalget fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget vurderer planprogrammet som et godt utgangspunkt for det videre planarbeidet. Fylkesutvalget ser positivt på at de tre kommunedelplanene sees samlet for å få en helhetlig og robust utvikling av Jessheim. På denne bakgrunn støtter også fylkesutvalget at planområdene utvides i forhold til tidligere avgrensninger. 2. Fylkesutvalget har ved flere anledninger understreket betydningen av at Jessheim, Gardermoen næringspark og Oslo lufthavn utvikles slik at de utfyller hverandre og ikke konkurrerer på samme områder. Planarbeidet bør derfor fokusere på hvilke funksjoner og tilbud Jessheim som kommune- og regionsenter skal inneha. Det er viktig at det legges til rette for effektiv kommunikasjon for gående og syklende, kollektivtransport og bilister innad i tettstedet og i kobling til næringsparken og lufthavnen. Parkeringsnormer vil være et viktig vurderingstema, men det må legges vekt på Jessheim som regionsenter i et område med dårlig kollektivdekning. Det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport vil gi føringer for den videre utviklingen i Jessheim. Forslag til planstrategi vil bli sendt på høring våren Fylkesutvalget viser til at utkast til regional planstrategi er på høring. Her er temaene utdanning og kompetanse, bomiljø, mangfold og inkludering og klima og energi plukket ut som hovedsatsingsområder. Fylkesrådmannen ser i denne sammenheng 7

8 positivt på at Jessheim er utvalgt til å delta i Norsk forms byutviklingssatsing Bylab. Akershus fylkeskommune ønsker gjennom det pågående by- og tettstedsprosjektet å bidra inn i denne satsingen. Fylkesutvalget behandlet forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst i møte 10. juni 2013, jf. FU-sak 110/13 og forslag til Byplan Jessheim i møte 16. september 2013, jf. FU-sak 156/13. For å sikre helhetlige grep i arbeidet med de tre kommunedelplanene har kommunen utarbeidet en byutviklingsstrategi for Jessheim, vedtatt 11. juni 2012, som ligger til grunn for planarbeidet. Problemstillinger og alternativer Planområdet er på ca dekar og vil utgjøre en ny østre bydel i Jessheim. Det åpnes for et sted mellom og betydelig over nye innbyggere, avhengig av utnyttelsesgrad. Målet for planen er å legge til rette for gode boligområder med møteplasser og lokalt kulturtilbud, offentlige funksjoner og en grønnstruktur som knytter Gystadmarka sammen med Jessheim sentrum og turområdene i nord. Området avgrenses av fv. 174 i vest og sør, skogsområder mot nord og dyrket mark i øst. I vest og sør grenser området til eksisterende bolig- og næringsområder. I søndre og midtre deler av planområdet er det i nyere tid bygget, eller under utbygging, næring, bolig, skole, idrettspark, distriktspsykiatrisk senter og bo- og aktivitetssenter. Det legges til rette for etablering av nærsenterfunksjoner, offentlig og privat tjenesteyting, men den nye bydelen skal ikke konkurrere med Jessheim sentrum om sentrumsfunksjoner. Det er satt av et område til sentrumsformål (S1), hvor det planlegges et kompakt og tett bydelssentrum som skal fungere som et naturlig møtepunkt for bydelens innbyggere. Videre åpnes det for kombinert bebyggelse på én side langs de interne hovedveiene Østre parkvei og Vestre parkvei, med ulike former for servicetilbud i tillegg til kontor- og boligformål. Både i område S1 og områdene for kombinert bebyggelse er det fastsatt i bestemmelsene at førsteetasjene primært skal forbeholdes publikumsformål, ikke bolig. Kommunen ønsker en differensiert utbyggingsstruktur med god arealutnyttelse, men lavere tetthet enn i Jessheim sentrum. Det er satt av ca. 10 dekar til bydelssenter, 115 dekar til kombinerte formål (bolig, småskala butikker, kontor, servering, tjenesteyting med videre), 470 dekar til rene boligområder, 115 dekar til offentlig eller privat tjenesteyting og 200 dekar til grønnstruktur, i tillegg til allerede bebygde og regulerte områder. I ca. halvparten av de rene boligområdene åpnes det for tettere utnyttelse og boligblokker på opptil fire etasjer. I de øvrige områdene åpnes det for en kombinasjon av rekkehus, atriumhus, tun og frittliggende eneboliger. Det skal etableres et nytt veisystem, herunder gang- og sykkelveier. Bydelen skal planlegges på fotgjengernes og syklistenes premisser, og det legges til rette for en «sykkelmotorvei» med adskilt gangvei mot Jessheim. Det legges opp til et sammenhengende grøntdrag gjennom planområdet, som skal fungere som det viktigste fellesarealet og være en del av systemet for håndtering av overvann. Grøntdraget planlegges med gang-/sykkelstier og skiløyper. Det settes av arealer for flere barnehager og en kirke/livssynsnøytralt bygg. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen vurderer at planforslaget danner et godt grunnlag for utvikling av den nye bydelen Gystadmarka og har følgende kommentarer: Utbyggingsmønster, handel og service Å skape et levende bydelssentrum på fotgjengeres premisser fordrer et variert og konsentrert tilbud av handel og service innenfor et mindre, avgrenset område. Fylkesrådmannen ser positivt på at førsteetasjene i sentrumsområdet S1 forbeholdes publikumsformål, da det vil lede til mer 8

9 aktivitet i gatene. Derimot kan åpningen for publikumstjenester og forretningsvirksomhet langs parkveiene fungere som et hinder for å skape et levende bydelssentrum med urbane kvaliteter. Der slike tjenester og virksomheter plasseres langs en akse vil det kunne generere bilbasert fremfor fotgjengerbasert handelsvirksomhet. En forventet befolkning på i planområdet vil etter fylkesrådmannens vurdering gi grunnlag for et velfungerende nærsenter med et begrenset utvalg av tjenestefunksjoner. Det foreslåtte sentrumsområdet S1 virker riktig dimensjonert, men å åpne for utstrakt handel og service i områder avsatt til kombinert formål vil måtte basere seg på et kundegrunnlag også utenfor planområdet. Dette vil kunne generere bilbasert trafikk inn i området, og kan bidra til at Gystadmarka blir en konkurrent til det eksisterende Jessheim sentrum. Fylkesrådmannen anbefaler at publikumstjenester og forretningsvirksomhet konsentreres i og rundt bydelens sentrum (S1). På samme grunnlag fraråder fylkesrådmannen at det åpnes for hotell i planområdet. Det bør også gis føringer for hvor mye kontorvirksomhet som tillates. Fylkesrådmannen stiller seg positiv til kommunedelplanens prioritering av syklister og fotgjengere, spesielt gjennom å etablere et grøntdrag med gang- og «sykkelmotorveg» som skal forbinde Gystadmarka med Jessheim sentrum. For øvrig er det i området som helhet viktig å sikre gode og tilstrekkelige adkomstpunkter for syklister og fotgjengere til kollektivtilbud, grøntstruktur og turstier. Fylkesrådmannen anbefaler at Ullensaker kommune i det videre planarbeidet tydeligere visualiserer gang- og sykkelsystemet. Dette vil være et strategisk grep for å sikre tydelige føringer videre i planprosessen og utviklingen av området. For å sikre gode kollektivløsninger er det viktig at kommunen har et tett samarbeid med Ruter. I 4 i planbestemmelsene foreslår kommunen som hovedalternativ en utbyggingsrekkefølge fra sør mot nord (alternativ A). Det skisseres også et alternativ som åpner for parallell oppstart i sør og nord (B), og et alternativ der kommunedelplanen ikke stiller krav til utbyggingsrekkefølge (C). Fylkesrådmannen støtter alternativ A og mener at etappevis utbygging fra sør mot nord vil være vesentlig for å oppnå en kompakt, urban utvikling som bygger opp under et lokalt handelsog servicetilbud og bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Parkering Fylkesrådmannen ser positivt på at parkeringsnormen for Gystadmarka legges på tilsvarende nivå som i byplan Jessheim. Videre er det positivt at en andel av parkeringsplassene ved publikumsbygg og større parkeringsanlegg for bolig/næring skal være tilrettelagt for el-bil. Antall elbiler i Ullensaker kommune er foreløpig under landsgjennomsnittet, men i sterk vekst, med nesten 35 prosent økning i antall biler siste kvartal. Særlig markant er veksten i antall registrerte elbiler i virksomheter. Fylkesrådmannen vil anbefale at Ullensaker kommune vurderer følgende: Ladeinfrastruktur bør virke som et insentiv til økt elektromobilitet. Utbygging bør derfor ligge i forkant, det vil si at noen plasser alltid bør være ledige. I planbestemmelsene er det foreslått å tilrettelegge minst 5 prosent av parkeringsplassene ved publikumsbygg og større parkeringsanlegg for bolig/næring for el-bilparkering. Vi anbefaler at det etableres ladepunkter ved 10 prosent av parkeringsplassene, og at det tilrettelegges for ytterligere fremtidige etableringer. Det bør skilles mellom «tilrettelagt» og «etablert» ladeinfrastruktur. «Tilrettelagt» kan være å trekke kabel for framtidig utbygging, «etablert» er ferdig montert ladepunkt. Ettermontering medfører store kostnader ved graving, trekking av rør etc. 9

10 Skilting: Plasser bør reserveres for «ladbar motorvogn», det vil si inkludert pluginhybrid. Betalingsløsninger for drivstoff: Kommunen bør ta stilling til når det eventuelt bør innføres betaling for el som drivstoff. Sikkerhet: Vanlig stikkontakt er ikke egnet for kontinuerlig og høy effektbelastning som elbillading medfører. Standarden skal være «Mode 3, Type 2». Friluftsliv Fylkesrådmannen er svært positiv til fokuset på grønnstruktur, gående og syklende, både innenfor planområdet og fra planområdet mot Jessheim sentrum. Barn og unges muligheter for lek og læring i grøntområder er godt ivaretatt. Det legges til rette for parker og grønnstruktur som vil kunne fungere som lekeplasser for barn, rekreasjonsarealer og møteplasser for innbyggerne og traséer for turgåere og skiløpere både innenfor planområdet og mot Brennifjellet. Forbindelser til skogsområdene sør for planområdet nevnes, uten at dette utdypes like mye som forbindelsene til Brennifjellet. For å øke rekreasjonsmulighetene for innbyggerne ytterligere anbefaler fylkeskommunen at også forbindelser sørover vektlegges. Vannforvaltning Fylkesrådmannen ser positivt på at planen fokuserer på lokal overvannshåndtering. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. I 2001 ble store deler av Gystadmarka og det som inkluderer dagens plan arkeologisk registrert i forbindelse med kommunedelplan for Jessheim øst. Registreringene omfattet imidlertid kun utmarka. Det ble ikke foretatt søk etter fornminner i dyrket mark. I nærområdet er det dokumentert flere utmarksminner, noe som tilsier at det kan være potensial for funn i arealer hvor det ikke er foretatt arkeologiske registreringer tidligere. Fylkesrådmannen vil vurdere behovet for arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9 etter hvert som det varsles oppstart av utarbeidelse av reguleringsplaner. Erfaringsmessig er det en fordel å varsle reguleringsforslag i god tid for å ivareta eventuelle kulturminneinteresser i området og sikre effektiv gjennomføring av plansaker. Kultur Det er positivt at planen påpeker betydningen av å gi et kulturtilbud til de nye innbyggerne i bydelen og at det planlegges tilrettelagt for møteplasser og et lokalt kulturtilbud som kan knyttes til det eksisterende kulturtilbudet i kommunen. Det er også positivt at det planlegges en egen avdeling for Ullensaker kulturskole i den nye bydelen. Både frivillige og det profesjonelle kunstmiljøet bør tas med som en ressurs i utviklingen av bydelen, og det bør legges til rette for en god utvikling av visningssteder og arenaer for opplevelse av kunst og kultur. For øvrig viser fylkesrådmannen til Kulturlova av 1. august 2007 og handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus Oslo, 7. januar 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Margaret A. Mortensen Vedlegg: 10

11 Utrykte vedlegg: 11

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 259/13 Fylkesutvalg /13 Fylkesting /14 Fylkesutvalg Pensjonsordning for folkevalgte Innstilling Fylkeskommunens folkevalgte med rett til pensjonsordning innlemmes fra 1. januar 2014 i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: Fylkeskommunens folkevalgte med rett til pensjonsordning innlemmes fra 1. januar 2014 i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. Utvalgets behandling: Representanten Rolf Lasse Lund (Ap) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Ap: Fylkeskommunens folkevalgte med rett til pensjonsordning innlemmes fra 1. januar 2014 i den tjenestepensjonsordningen som gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Votering: Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling og forslaget fremmet av Lund (Ap) ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt med 10 mot 3 stemmer (Ap). Fylkesutvalgets innstilling: Fylkeskommunens folkevalgte med rett til pensjonsordning innlemmes fra 1. januar 2014 i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. 12

13 Saksprotokoll i Fylkesting Fylkesutvalgets innstilling: Fylkeskommunens folkevalgte med rett til pensjonsordning innlemmes fra 1. januar 2014 i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. Utvalgets behandling: Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å utsette saken til neste møte i fylkesutvalget. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i fylkesutvalget. Sammendrag Forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune er vedtatt endret med virkning fra 1. januar Dagens pensjonsordning for folkevalgte i kommunesektoren lukkes fra samme dato. Fra 2014 er alternativene som følger: ingen pensjonsordning samme tjenestepensjonsordning (TPO) som de ansatte ny folkevalgtordning basert på prinsippene i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Etter gjeldende godtgjøringsreglement har folkevalgte i Akershus med fast godtgjøring tilsvarende 50 prosent eller mer av fylkesordførers godtgjøring rett til pensjonsordning. I dag har 8 folkevalgte slik ordning. Ettersom det er få som har rett til folkevalgtpensjon vil ikke valg av ordning ha nevneverdig økonomisk betydning for fylkeskommunen. Ingen av ordningene vil heller medføre vesentlige administrative konsekvenser. Hvilken ordning som er mest fordelaktig for den enkelte folkevalgte vil avhenge av mange faktorer. Generelt vil det være slik at TPO er mest lønnsom ved kort ansiennitet og lavt opptjeningsgrunnlag/godtgjøringsnivå. Ved lang ansiennitet og høyt opptjeningsgrunnlag vil stortingsmodellen være mest lønnsom. Fylkesrådmannen antar at TPO vil være mest lønnsom for de fleste folkevalgte som i dag har pensjonsordning, og foreslår derfor at denne ordningen velges. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger 13

14 Forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune er vedtatt endret med virkning fra 1. januar Dagens pensjonsordning for folkevalgte i kommunesektoren lukkes fra samme dato. Fra 2014 er alternativene som følger: ingen pensjonsordning samme tjenestepensjonsordning (TPO) som de ansatte ny folkevalgtordning basert på prinsippene i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Etter gjeldende godtgjøringsreglement har folkevalgte i Akershus rett til pensjonsordning dersom de har faste periodiserte årsgodtgjøringer (inkludert erstatning for tap i arbeidsinntekt og partienes bruk av partistøtten til enkeltmedlemmer) som tilsvarer 50 % eller mer av fylkesordførerens faste godtgjøring. I dag har 8 folkevalgte slik ordning. Dagens ordning Dagens pensjonsordning for folkevalgte tilsvarer fylkeskommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Full pensjon tilsvarer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn), og kravet til full opptjeningstid er 16 år. Pensjonsalder er 65 år. Alternative ordninger fra 1. januar 2014 Dagens pensjonsordning opphører fra 1. januar 2014, og kommuner og fylkeskommuner som ønsker pensjonsløsning for sine folkevalgte kan velge mellom to alternativer: Tjenestepensjonsordning (TPO) De folkevalgte kan meldes inn i den ordinære pensjonsordningen for de ansatte. Alderspensjonen vil her være en brutto, livsvarig, årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Full alderspensjon utgjør normalt 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering og før samordning med folketrygden og annen tjenestepensjon etter samordningsloven. Det kreves minst 30 års opptjeningstid for full alderspensjon. Stortingsmodellen Dette er en pensjonsordning etter mønster fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Alderspensjonen vil her være en netto, livsvarig, årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i fylkeskommunen. Etter denne ordningen utgjør pensjonsopptjeningen 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G. Opptjeningsprosentene er fastsatt med sikte på at pensjonsopptjeningen i ny ordning sammen med alderspensjon fra folketrygden skal gi en pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 65 år, gitt 41 års opptjening. Beregningseksempler Pensjonskasseforeningen har utarbeidet regneeksempler basert på de nye reglene for folkevalgtpensjon. Forutsetninger for beregningene Beregningene er gjort for en person som er født i Det er forutsatt samme inntekt over alle år. 14

15 Uavhengig av valgt ordning skal alderspensjon nå levealdersjusteres, noe som innebærer at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Etter dagens ordning og TPO-ordningen skal pensjonen leveraldersjusteres ved hjelp av forholdstall samsvarende med de som anvendes i folketrygden. Pensjonen skal tidligst levealdersjusteres fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. I beregningene er det forutsatt at vedkommende går av med pensjon ved 67 år, både i folketrygden og i folkevalgtordningen. Forholdstallet for vedkommende som er født i 1965 blir da 1,133. Stortingsmodellen skal også levealdersjusteres, men gjennom delingstall. Delingstallet for en person som er født i 1965 og som tar ut pensjon fra 67 år er 16,223. Årlig regulering av folkevalgtpensjonen er satt til 4 prosent (forventet lønnsvekstfaktor) per år. Grunnbeløpet som er brukt i beregningene er G pr. 1. mai 2013; kr Det er antatt full pensjonsopptjening i folketrygden. For beregning av grunnpensjon er det forutsatt at personen er gift, og for beregning av tilleggspensjon er det antatt at personen har to år med pensjonspoeng før 1992 og 38 år med pensjonspoeng etter I realiteten vil faktorer som lønnsvekst variere fra år til år og resultatet vil da bli annerledes. Modellen er svært forenklet, og er kun ment som en illustrasjon. Det er ikke mulig med opptjening etter dagens folkevalgtordning fra 1. januar 2014, men denne er tatt med for illustrasjonens skyld. Ansiennitet i de presenterte grafene er antall år med folkevalgtgivende pensjon. I gjennomsnitt sitter folkevalgte i to perioder; det vil si åtte år. Eksempel 1 - Godtgjøring på 11,2 G ,2 G = kr Brutto pensjonsnivå Antall år i ordningen Dagens ordning (lukkes ) TPO Stortingsmodellen Grafen viser at folkevalgte med en godtgjøring på kr og mer enn 10 års ansiennitet vil tjene på å ha en folkevalgtordning etter stortingsmodellen fremfor ordinær 15

16 tjenestepensjonsordning (TPO). Vedkommende vil videre ha høyere pensjon med stortingsmodellen enn dagens ordning etter 23 års ansiennitet. Med stortingsmodellen vil pensjonen være omtrent identisk frem til 10 års ansiennitet. Eksempel 2 - Godtgjøring på 9,5 G ,5 G = kr Brutto pensjonsnivå Antall år i ordningen Dagens ordning (lukkes ) TPO Stortingsmodellen Grafen viser at folkevalgte med en godtgjøring på kr og mer enn 14 års ansiennitet vil tjene på å ha en folkevalgt ordning etter stortingsmodellen fremfor ordinær tjenestepensjonsordning (TPO). Vedkommende vil videre ha høyere pensjon med stortingsmodellen enn dagens ordning etter 24 års ansiennitet. Med stortingsmodellen vil pensjonen være noe lavere enn med TPO frem til 14 års ansiennitet. Eksempel 3 - Godtgjøring på 6,45 G ,45 G = kr Brutto pensjonsnivå Antall år i ordningen Dagens ordning (lukkes ) TPO Stortingsmodellen 16

17 Grafen viser at folkevalgte med en godtgjøring på kr og mer enn 20 års ansiennitet vil tjene på å ha en folkevalgt ordning etter stortingsmodellen fremfor ordinær tjenestepensjonsordning (TPO). Vedkommende vil videre ha høyere pensjon med stortingsmodellen enn dagens ordning etter 26 års ansiennitet. Med stortingsmodellen vil pensjonen være noe lavere enn med TPO frem til 20 års ansiennitet. Fylkesrådmannens anbefalinger Vilkårene for folkevalgtes rett til medlemskap i pensjonsordning er fastsatt i fylkeskommunens godtgjøringsreglement. Fylkesrådmannen ser ingen grunn til å endre reglementet på dette punktet. Spørsmålet blir hvilken ordning som bør velges. Stortingsmodellen er basert på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden, og er bedre tilpasset denne enn TPO-ordningen. Stortingsmodellen vil blant annet medføre at det gis opptjening for alle år som folkevalgt, og at pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år. Alderspensjonen skal beregnes som en nettoytelse og gis som et direkte supplement til andre pensjoner, herunder ytelser fra folketrygden. Videre vil det ved denne pensjonsordningen være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen. Ettersom det er så få som har rett til folkevalgtpensjon vil ikke valg av ordning ha nevneverdig økonomisk betydning for fylkeskommunen. Ingen av ordningene vil heller medføre vesentlige administrative konsekvenser. Hvilken ordning som er mest fordelaktig for den enkelte folkevalgte vil avhenge av mange faktorer. Generelt vil det være slik at TPO er mest lønnsom ved kort ansiennitet og lavt opptjeningsgrunnlag/godtgjøringsnivå. Ved lang ansiennitet og høyt opptjeningsgrunnlag vil stortingsmodellen være mest lønnsom. Fylkesrådmannens antar at TPO vil være mest lønnsom for de fleste av de folkevalgte som i dag har pensjonsordning, og foreslår derfor at denne ordningen velges. Oslo, 18. november 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Hans Børte Vedlegg: 1. Spørsmål fra Rolf Lasse Lund (Ap) datert Svar på spørsmål fra Lund fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse datert Spørsmål fra Rolf Lasse Lund (Ap) datert Svar på spørsmål fra Lund fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse datert

18 NOTAT Pensjonsordning for folkevalgte Jeg har gravd litt mer når det gjelder regler og bestemmelser om pensjon for folkevalgte. Som kjent vil dagens pensjonsordning for folkevalgte i kommunesektoren bli lukket fra 1. januar Som erstatning for dette kan fylkeskommunen velge mellom å innføre samme tjenestepensjonsordning som de ansatte (TPO); eller en ny folkevalgtordning basert på prinsippene i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er flere forskjeller mellom disse to ordninger, men en vesentlig forskjell er at «Stortingsordningen» er en nettopensjon mens TPO er en bruttoordning. Dette betyr at «Stortingsordningen» gir en pensjon som man kan legge på toppen av eventuell pensjon man har rett til fra stat eller kommune. Velges en TPO-ordning vil samlet pensjonsutbetaling fra det offentlige samordnes. Betydningen av denne forskjell får man overhodet ikke fram i sakspapiret fordi de eksempler som skal illustrere forskjellene kun viser utbetaling fra de ulike ordninger hver for seg. Man er kanskje folkevalgt i 4,8,12 eller 16 år og det betyr at pensjonen du har opparbeidet skal enten samordnes med annen pensjon eller komme i tillegg. Dette kan utgjøre en betydelig forskjell i de samlede pensjonsutbetalinger for den enkelte. Dette er selvfølgelig ikke det eneste momentet i en sammenlikning av de to ordninger, men ganske viktig ettersom dette ikke er vurdert i sakspapiret. Et forhold som drar i motsatt retning er at Stortingsordningen har full opptjening etter 41 år mens TPO har 30 år. Dersom man ved siden av opparbeidet pensjon fra tiden som folkevalgt kun har pensjon fra privat sektor har det ingen betydning hvilken av de to ordninger man har hatt. 21 juni i år ble det avsagt dom i Arbeidsretten som innebærer at alle som er omfattet av Hovedtariffavtalen i kommunal sektor skal meldes inn i pensjonsordningen uten noen nedre grense for antall arbeidstimer. Jeg har antatt at dette ville få konsekvenser for folkevalgte som mottar godtgjøring fra fylkeskommunen dersom en ordinær TPO ordning velges. I så fall ville det bety både økte kostnader, merarbeid og ikke minst et betydelig inntektstap for de av de folkevalgte som i dag mottar offentlig tjenestepensjon. Nå viser det seg at pensjonsleverandørene har utarbeidet egne vedtekter som gir kommuner og Fylkeskommuner adgang til i stor grad selv å vedta bestemmelser om krav til innmelding i pensjonsordningen for folkevalgte, uavhengig av hvilken av de to ordninger som velges. I så fall kan AFK beholde sine bestemmelser på dette punkt. Rolf Lasse Lund 18

19 19

20 20

21 Pensjonsordning for folkevalgte Viser til tidligere utveksling av notater om denne sak, samt sak 122/13 til Fylkestinget. Jeg har få merknader til notat fra AFKs pensjonskasse av 12/ om denne sak. Veldig greit å få slått fast at dommen i Arbeidsrettsak av 21. juni 2013 ikke får noen følger for Fylkestingets rett til selv å bestemme nedre grense for innmelding i pensjonsordningen for folkevalgte. Dette betyr at man kan beholde någjeldende grense. I motsatt fall ville det bety både økte kostnader og merarbeid. På denne bakgrunn er det godt mulig at det ikke berører noen, eller svært få av fylkestingets medlemmer, men for de som eventuelt i dag mottar offentlig tjenestepensjon vil det fortsatt være slik at et krav om gjeninnmelding i en TPO-ordning vil få inntektsmessige konsekvenser. Dette skyldes at inntekt som er pensjonsgivende i en TPO-ordning får konsekvenser for pensjonsberegningen. Inntekt fra det private får selvsagt ikke slike konsekvenser fordi den ikke er pensjonsgivende i offentlig tjenestepensjon (TPO). Den underliggende sammenheng her ligger i TPOs spesielle konstruksjon med bl.a. overføringsavtalen, sluttinntektsordningen etc. Stortingsordningen er i vesentlig grad frigjort fra denne konstruksjonen. Den er ikke med i overføringsavtalen, er en nettoordning, skal ikke samordnes med annen pensjon etc og inntekten gir ikke pensjonsopptjening i ordinær offentlig tjenestepensjon. Den er derfor i prinsippet å betrakte som en «privat» pensjon/inntekt og utløser ikke krav om ny beregning av pensjon man allerede mottar. Det er en alminnelig (men forståelig ) misforståelse at det avgjørende er om inntekt ved siden av kommer fra det offentlige eller fra det private. Men slik er det ikke. Det avgjørende er om du har inntekt som medfører gjeninnmelding i en TPO-ordning. På denne bakgrunn er det ikke riktig når det i et annet notat fra adm om disse spørsmål («Svar på spørsmål om pensjon») hevdes at de økonomiske konsekvenser for den enkelte når det gjelder dette, er «uavhengig av hvilken modell for folkevalgtpensjon som velges.» Det kan selvsagt være forhold her jeg ikke ser eller har oversikt over, men så langt er jeg rimelig trygg på at de to ordningene har ulike konsekvenser hva gjelder krav om ny pensjonsberegning og samordning. I Stortingsmodellen får man full pensjon etter 41 år; i ordinær offentlig tjenestepensjon får man full pensjon etter 30 år. Det er ingen tvil om at dette gjør at ordinær offentlig tjenestepensjon (TPO) gir bedre uttelling år for år. Men det er ingen overdrivelse å hevde at å sitte 41 år på stortinget eller i fylkestinget kanskje heller er en sjeldenhet. Derfor kan det være viktig å vite hvordan samordningen fungerer. I pensjonskassens notat av 12. desember 2013 skriver de om «forskjeller vedrørende samordning» og konkluderer i tre strekpunkter. Jeg har ingen kommentarer til strekpunkt 1 og 3. 21

22 Etter at man i punkt 1 har omtalt hvilken situasjon stortingsmodellen er mest gunstig for den folkevalgte, skriver man i punkt 2 følgende: «-Dersom en person imidlertid ikke har full pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor, vil derimot TPO-modellen være mest økonomisk gunstig. Dette fordi personen som folkevalgt da kan inngå i beregningsgrunnlaget for personens tjenestepensjon, og bidra til høyere pensjonsopptjening.» Dette kan fort oppfattes feil og misvisende om man ikke presiserer følgende: Man kan komme mest gunstig ut med en stortingsmodell selv om ens øvrige offentlige tjenestepensjon (TPO) ikke gir full opptjening. Dette gjelder i de fleste tilfeller der summen av de to pensjonsordningene utgjør mer enn 30 år. Et annet forhold som er forskjellig mellom de to aktuelle ordninger handler om hvor gunstig det kan være med tidlig-pensjon. Begge ordninger har fleksibel pensjoneringsalder, men bare ordinær offentlig tjenestepensjon (TPO ) har en god AFP-ordning. Det taler selvfølgelig til fordel for å velge TPO modell. Disse forhold kunne også med fordel vært omtalt i sakspapiret. -- Jeg har personlig ingen sterke oppfatninger om hvilken modell Stortingsmodellen eller TPO som er å foretrekke. De to modellene har ulike styrker og svakheter. Mitt anliggende er først og fremst at samlet saksfremstilling skal vær riktig og gi en rimelig mulighet til å vurdere de to modellene opp mot hverandre. 5.januar 2014 Rolf Lasse Lund 22

23 23

24 24

25 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/14 Fylkesutvalg Oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høgskoler - Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus Innstilling Akershus fylkeskommune oppnevner. som styremedlem til styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus fra dags dato til 31.juli Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesutvalget oppnevnte i møte , sak 8/11, Anette Solli (H) som medlem og Ståle Grøtte (Ap) som personlig varamedlem til styret for Høgskolen i Oslo og Akershus for perioden 1. august juli Av henvendelsen fra Kunnskapsdepartementet fremgår det at personer som innehar følgende verv ikke er valgbare: Stortingsrepresentanter, statssekretærer, politiske rådgivere, fylkesmenn eller fylkesordførere/ordførere/byrådsledere i institusjonens vertskommuner/-fylker. Høgskolen i Oslo og Akershus kontaktet fylkeskommunen 2. desember 2013 med forespørsel om å oppnevne nytt medlem, med begrunnelse i at Anette Solli i kraft av sitt verv som fylkesordfører ikke lenger kan sitte i styret. Ståle Grøtte har jobbet som politisk rådgiver, men arbeider nå som partisekretær for Akershus Arbeiderparti. Ståle Grøtte kan derfor fremdeles inneha vervet som varamedlem for styret. Se vedlagte brev fra Kunnskapsdepartementet datert for informasjon om styrets arbeid. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget oppnevner nytt medlem til styret for Høgskolen i Oslo og Akershus for resterende styreperiode, dvs. til 31. juli Oslo, Saksbehandler: Trude Remme Tron Bamrud fylkesrådmann 25

26 Vedlegg 1 Brev fra Kunnskapsdepartementet

27 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT!: Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato /KAV Nye styrer for perioden nominering av eksterne styremedlemmer Kunnskapsdepartementet viser til at funksjonsperioden for styrene ved de statlige høyskoler går ut 31. juli 2011, og departementet starter med dette opp prosessen med å oppnevne eksterne medlemmer til nye styrer fra 1. august Med grunnlag i regionalreformen har Sametinget og fylkeskommunene i tillegg til Kunnskapsdepartementet, etter universitets- og høyskoleloven ansvar for å oppnevne medlemmer til statlige høskolers styrer for kommende styreperiode. Vi viser her til tidligere informasjon ved kopi til høyskolene av departementet brev 18. mars 2010 til Sametinget og fylkeskommunene med orientering om endringer i universitets- og høyskoleloven når det gjelder bestemmelser om styreoppnevning. Styrets oppgaver og ansvar Styret er institusjonens øverste styringsorgan, og departementet vil understreke betydningen av styrets overordnede og strategiske rolle for utviklingen av institusjonen. Gjennom loven har institusjonene vide fullmakter, og styret er gitt et selvstendig ansvar for strategiutvikling og planlegging. Det skal definere utviklingsretning og foreta prioriteringer med grunnlag i målene for virksomheten. Styret skal videre føre tilsyn og har ansvar for at de økonomiske ressursene disponeres etter forutsetningene for tildelte bevilgninger. Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottak@kd.den.no Telefon Karina A. Vistven 0032 Oslo Telefaks Org no

28 Styrets arbeid med planer og prosesser konkretiseres i dets arbeid med budsjettforslag og vedtak om disponering av tildelt bevilgning. De overordnede forutsetninger og forventninger til sektoren og institusjonene fremkommer blant annet i de årlige stortingsproposisjonene (Prop. 1 S) og i departementets tildelingsbrev til den enkelte institusjon. Styret fastsetter institusjonens interne organisering og har derigjennom et ansvar for løpende å vurdere om organiseringen er hensiktsmessig i forhold til institusjonens egenart, fastsatte strategier og utfordringer. Gjennom oppnevning av eksterne styremedlemmer, er det et mål å tilføre styrene et bredere spekter av kompetanse og erfaring, med impulser fra næringsliv og kultur- og samfunnsliv. Den eksterne representasjonen skal på bredt grunnlag ivareta samfunnets interesser og bidra til å styrke samspillet mellom institusjonene og sentrale bruker- og interessegrupper. Ut fra de statlige høyskolenes oppgaver også som regionale utviklingsaktører, er den myndighet til oppnevning av styremedlemmer som nå er lagt til fylkeskommunene, uttrykk for ønske om å knytte kunnskaps- og forskningsmiljøer regionalt nært opp til det regionale politiske nivå i tråd med forvaltningsreformen. Nominering av eksterne styremedlemmer overfor Sametinget og fylkeskommunene Sametinget (gjelder Samisk høgskole) og fylkeskommunene skal oppnevne to av de eksterne medlemmene med personlige varamedlemmer til styrene ved de statlige høyskolene. Oppnevningen skjer på fritt grunnlag etter forslag fra høyskolenes styrer, jf universitetslovens 9-4. Oppnevningen må være i tråd med likestillingslovens bestemmelser om at skal det oppnevnes like mange av hvert kjønn. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at høyskolene fremmer likelydende forslag ( L nedenfor) om kandidater til styreverv til departementet og Sametinget/aktuell fylkeskommune, og at forslagene fremmes for begge instanser innen 15. februar Det er viktig at høyskolene og Sametinget/fylkeskommunene har en god dialog om oppnevningsarbeidet, jf her også Kommunal- og regionaldepartementets omtale i lovforslaget med ønske om samarbeid og informasjonsutveksling mellom høyskolene og Sametinget/ fylkeskommunene i arbeidet med nominasjon og oppnevning av eksterne styremedlemmer. Dette nominasjonsbrevet går i kopi til Sametinget og aktuelle fylkeskommuner som informasjonsgrunnlag for etablering av slik dialog om prosessen. Nominering av eksterne styremedlemmer overfor Kunnskapsdepartementet Departementet oppnevner de øvrige eksterne medlemmene og varamedlemmer til styret på fritt grunnlag etter forslag fra institusjonens styre. Vi viser til at det i forbindelse med Side 2 28

29 lovendringen er innført ordning med personlige varamedlemmer for de eksterne styremedlemmene. For institusjoner som har ansatt rektor, utpeker departementet styreleder blant de eksterne medlemmene. Kunnskapsdepartementet ber om at institusjonene oversender til departementet forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse for styreperioden 1. august 2011 til 31. juli 2015 innen 15. februar Likelydende forslag fremmes med samme frist overfor Sametinget/aktuell fylkeskommune, jf omtale over. Kunnskapsdepartementet ber om at hver institusjon fremmer forslag om tolv personer. Det skal foreslås like mange kvinner som menn. De nominerte må være forespurt om de er villine til å påta seg vervet. Det skal i korte trekk gjøres rede for deres utdannings- og erfaringsbakgrunn. Deres private adresse må oppgis. For ordens skyld minner vi om at følgende personer ikke er aktuelle som styremedlemmer: stortingsrepresentanter, statssekretærer, politiske rådgivere, fylkesmenn eller fylkesordførere/ordførere/byrådsledere i institusjonenes vertskommuner/-fylker. Endring av ledelsesmodell Institusjonens styre fastsetter selv ledelsesmodell og sammensetningen av styret. Vi ber om at institusjoner som endrer ledelsesmodell eller styresammensetning i forhold til inneværende styreperiode, melder fra til departementet om dette så raskt som mulig etter vedtak. Departementet viser til at det i universitets- og høyskoleloven 10-4 første ledd eksplisitt er stilt krav om at endringer i ledelsesmodell fra valgt til ansatt rektor krever tilslutning fra minst to tredeler av styrets medlemmer. Departementet viser til at dette også vil gjelde for beslutninger om å gå tilbake fra ordning med ansatt rektor til lovens normalmodell med valgt rektor. På tilsvarende måte kreves det to tredels flertall for eventuelle beslutninger om endringer i styrets sammensetning. Interne regler for gjennomføring av valg til styret Departementet minner om at den enkelte institusjon må sørge for eventuelle nødvendige oppdateringer av det interne regelverket for gjennomføring av valg til nytt styre. Det er styret selv som fastsetter nærmere regler om valgene, jf. universitetsloven 9-4 niende ledd. Institusjonene vurderer også selv hvordan regler om nominering og valg av eksterne kandidater til rektorvervet skal utformes. Det er imidlertid viktig at institusjonens regelverk ikke er innskrenkende i forhold til lovens bestemmelser. Departementet viser her blant annet til at loven i forhold til ordning med valgt rektor, fastsetter at både Side 3 29

30 institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare, jf universitetsloven 10-2 første ledd. Dette innebærer at den enkelte institusjon eksempelvis ikke kan fastsette regler om at bare institusjonens ansatte er valgbare som rektor. Med hilsen ^% e ;^ ^3^'^ ^'^ ^^3`^ Lårs Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Karina A. Vistven seniorrådgiver Vedlegg Kopi: Universitets- og høgskolerådet Sametinget Oslo kommune Aktuelle fylkeskommuner Side 4 30

31 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Fylkesutvalg Oppnevning av varamedlemmer til Østlandssamarbeidet: fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskapning Innstilling Fylkesutvalget oppnevner følgende varamedlemmer til Østlandssamarbeidet: fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskapning fra : Sammendrag Akershus fylkeskommune er i brev av bedt om å oppnevne to varamedlemmer til Østlandssamarbeidet og det fagpolitiske utvalget for opplæring, kompetanse og verdiskapning. Fylkeskommunen er bedt om å oppnevne et varamedlem fra posisjonen og et varamedlem fra opposisjonen. Saksutredning Fylkestinget oppnevnte i møte , sak 87/11, følgende medlemmer og varamedlemmer til Østlandssamarbeidet og det fagpolitiske utvalget for opplæring, kompetanse og verdiskapning: 1. Arne-Rune Gjelsvik, Frp (varamedlem: Gunnar Melgaard, H) 2. Andreas Halse, SV (varamedlem: Mani Hussaini, Ap) I samme sak fikk fylkesutvalget delegert fullmakt til å supplere styrer, råd og utvalg for valgperioden. Det fagpolitiske utvalget for opplæring, kompetanse og verdiskapning har i valgperioden hatt tre møter i 2012 og tre møter i På bakgrunn av en del frafall ønsker utvalget at det skal oppnevnes flere varamedlemmer fra fylkeskommunene som deltar i samarbeidet. Kontaktutvalget til Østlandssamarbeidet fattet følgende vedtak: Kontaktutvalget følger opp henvendelsen fra fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskapning (av juni 2013) og ber fylkeskommunene om å oppnevne ytterligere ett varamedlem for hvert medlem i dette fagpolitiske utvalget, med tanke på at alle deltakende fylkeskommuner bør ha representanter i møtene. 31

32 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget oppnevner ytterligere ett varamedlem fra posisjonen og ett varamedlem fra opposisjonen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme Vedlegg 1 Brev fra Østlandssamarbeidet vedr. oppnevning av varamedlemmer 32

33 33

34 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 256/13 Fylkesutvalg /13 Fylkesting /14 Fylkesutvalg Oppfølging av fylkestingets vedtak 06. mai 2013 vedr. Moskvaskolen Innstilling Fylkesrådmannens redegjørelse tas til orientering. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: Fylkesrådmannens redegjørelse tas til orientering. Utvalgets behandling: Fylkesrådmann Tron Bamrud anbefaler at fylkestinget mottar saken i første møte på nyåret. Anette Solli (H) foreslo at saken fremlegges for fylkesutvalget i første møte i Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Sollis forslag ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Fylkesrådmannens redegjørelse tas til orientering. Saken legges fram for fylkesutvalget i første møte i

35 Saksprotokoll i Fylkesting Fylkesutvalgets innstilling: Fylkesrådmannens redegjørelse tas til orientering. Saken legges fram for fylkesutvalget i første møte i Utvalgets behandling: Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å votere over kun andre setning i fylkesutvalgets innstilling. Votering: Sollis forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken legges fram for fylkesutvalget i første møte i Sammendrag I denne saken gis fylkestinget en redegjørelse for fylkesrådmannens oppfølging av vedtaket 6. mai 2013 i sak 49/13 - KU-sak - fylkesrevisjonens rapport etter gjennomgang av Norsk-russisk vgs i Moskva. Det gjøres herunder rede for: - at det er gjennomført en ekstern gransking, jf. punkt 1 i vedtaket - at Moskvaskolens rektor har fratrådt, jf. punkt 2 i vedtaket - at spørsmålet om politianmeldelse må bero i påvente av ytterligere undersøkelser i regi av granskerne, jf. punkt 3 i vedtaket - at punkt 4 i vedtaket er fulgt opp - fylkesrådmannens arbeid med å intensivere og styrke den interne kontrollen, jf. punkt 5 i vedtaket. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget traff 6. mai 2013 følgende vedtak i sak 49/13 - KU-sak - fylkesrevisjonens rapport etter gjennomgang av Norsk-russisk vgs i Moskva: 1. Fylkestinget ber rådmannen iverksette en ekstern gransking som en naturlig følge av de avdekkede uregelmessighetene og rapportens konklusjoner, særlig med bakgrunn i de personalmessige konsekvensene. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen iverksette nødvendige tiltak og reagere overfor Moskvaskolens rektor, i forhold til de alvorlige forholdene og uregelmessighetene som er avdekket. 35

36 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner eller saken som helhet. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen snarest mulig legge fram en sak for fylkestinget som gjelder Moskvaskolens framtid. 5. Fylkestinget gis en tilbakemelding om hvilke tiltak som er blitt iverksatt som følge av denne saken. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering. Vedtaket har sin bakgrunn i gjennomført revisjon og behandling i kontrollutvalget, som det er redegjort nærmere for i vedleggene til saksfremlegget for fylkestinget. I nærværende sak skal fylkestinget orienteres om fylkesrådmannens oppfølging av vedtaket. Vedtakspkt. 1: Fylkestinget ber rådmannen iverksette en ekstern gransking som en naturlig følge av de avdekkede uregelmessighetene og rapportens konklusjoner, særlig med bakgrunn i de personalmessige konsekvensene. 7. mai 2013 satte fylkesrådmannen granskingsoppdraget ut på anbud, innenfor en kostnadsramme på kr eks. mva. Det ble gjennomført en forenklet anskaffelsesprosedyre med konkurranse mellom tre leverandører av konsulenttjenester i tråd med reglene i del II i forskrift om offentlige anskaffelser. Fylkesrådmannen inngikk deretter avtale med Ernst & Young AS (EY) som var én av tilbyderne. Mandatet for granskingen ble fastsatt som følger: EY skal foreta en gjennomgang av forvaltningen av Moskva-skolen siden oppstart i 1994 og frem til For deler av perioden vil gjennomgangen bli av mer overordnet karakter mens det for andre deler av perioden skal gjennomføres en grundigere gjennomgang, herunder skal EY utarbeide en oversikt over bevilgninger til skolen i perioden, gjennomgå tilgjengelig regnskapsdokumentasjon for skolen i perioden samt gjennomgå dokumentasjon knyttet til reisevirksomhet fra Norge til Moskva i forbindelse med skoledriften for utvalgte år, eksempelvis de siste tre årene. Undersøkelsene skal søke å avdekke faktiske forhold av betydning for vurdering av om det kan ha skjedd straffbare forhold, andre lovbrudd eller brudd på interne regler og retningslinjer. Faktum skal sammenstilles på en måte som gir grunnlag for å: 1. vurdere eventuelle personalmessige konsekvenser for enkeltpersoner 2. iverksette nødvendige tiltak og reagere overfor Moskvaskolens rektor 3. politianmelde enkeltpersoner eller saken som helhet 4. gi forslag til eventuelle tiltak som bør iverksettes i Akershus fylkeskommune for å unngå komme i en tilsvarende situasjon Det vises ellers til granskingsrapporten og til den redegjørelse som ble gitt av EY i fylkestingets møte mandag 18. november Hvilke personalmessige konsekvenser saken har fått, er belagt med taushetsplikt etter forvaltningsloven 13. Vedtakspkt. 2: Fylkestinget ber fylkesrådmannen iverksette nødvendige tiltak og reagere overfor Moskvaskolens rektor, i forhold til de alvorlige forholdene og uregelmessighetene som er avdekket. 36