Oppdragsgiver: Ringerike kommune. Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage. Utgave: Endelig Dato:

Transkript

1 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Utgave: Endelig Dato:

2 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 1 FORORD Asplan Viak er engasjert av Ringerike kommune for å utføre miljøkartlegging og utarbeide miljøsaneringsrapport av deler av Heradsbygda barnehage, i Heradsbygda, i forbindelse med at deler av bygget er planlagt rehabilitert og oppgradert. Miljøkartleggingen skal avklare hvilke deler av bygningen som inneholder så høyt innhold av miljøgifter at det må håndteres som farlig avfall i forbindelse med at det skal fjernes som del av rehabiliteringen. Kartleggingen ble utført 16. oktober 2015 av Torbjørn Bergheim, Asplan Viak, med bistand fra Knut Kristian Larsplass fra Asplan Viak. Torbjørn Bergheim er også fagansvarlig for Asplan Viak. Hilde Anette Eikeland fra Asplan Viak er kvalitetssikrer av rapporten. Knut Kristian Larsplass er Asplan Viak sin oppdragsleder, mens Arild Rønnestad er Ringerike kommunes prosjektansvarlige for oppdraget. Som bakgrunn for oppdraget og utarbeidelse av en miljøkartleggingsrapport henvises det til myndighetenes krav til avfallshåndtering, som er nedfelt i Byggteknisk forskrift (TEK-10) og Byggesaksforskrift (SAK-10) til plan- og bygningsloven, samt forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Tiltaket vurderes klassifisert til Miljøsanering i tiltaksklasse 2 i henhold til beskrivelsene gitt i SAK 9-4 (2): «Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av a. l liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller b. middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.» Tiltaket, med tilhørende konsekvenser, er også vurdert ut fra at bygget er en barnehage, og skal videre også benyttes med dette som formål. Det er ved fjerning og disponering av bygningsmaterialer særlig fokus på asbest og PCB. Disse stoffene er i dag forbudt brukt og også forbudt ombrukt. Det er også særlige regler og rutiner knyttet opp mot å arbeide med og å håndtere asbestholdig materiale (asbestsanering og transportering) og opp mot håndtering av PCB-holdige isolerglassruter. Generelt gjelder at materialer og konstruksjoner som påviselig, eller mistenkes for å, inneholde farlige og/eller miljøskadelige stoffer over gitte grenseverdier, skal håndteres og disponeres særskilt. Kartleggingen er basert på den informasjonen som var gjort kjent for utførende kartlegger på tidspunktet for kartleggingen. Denne rapporten er utarbeidet av Torbjørn Bergheim og kvalitetssikret av Hilde Anette Eikeland fra. Sandvika, Torbjørn Bergheim Fagansvarlig i oppdraget, PRO Miljøsanering i tiltaksklasse 3 Hilde Anette Eikeland Kvalitetssikrer i oppdraget, Vikarierende Fagansvarlig for Miljøsanering i Asplan Viak

3 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Fakta om bygget og prosjektet Orientering om prosjektet Kartlegging av bygget Generelt Om miljøkartleggingen, prøvetaking og analyse Om grenseverdier Resultat av prøvetaking Bygningsdeler som håndteres og disponeres som farlig avfall Om Asbest og PCB... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.1 Asbest PCB... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Kontrollplan for sanering Referanser Vedlegg...29

4 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 3 1 INNLEDNING Deler av Heradsbygda barnehage Rosenholm skole er planlagt rehabilitert og oppgradert. Før riving skal bygningsdeler som inneholder miljøgifter/farlig avfall saneres. Løsøre i alminnelighet er ikke vurdert i denne kartleggingen. Miljøkartleggingen er basert på visuell befaring på bygget samt analyseresultat fra prøvetaking. Det tas forbehold om at viktige forhold kan være oversett. Det kan være helse- eller miljøfarlige stoffer skjult i konstruksjonene som ikke er oppdaget ved kartleggingen. Dersom det underveis i rivearbeidene oppdages stoffer av denne type, skal arbeidene stoppes, forekomsten vurderes og evt kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig før rivingen fortsetter. Det ble tatt 6 materialprøver under befaringen/kartleggingen, hvorav 3 av disse ble videresendt til laboratorieanalyse. De tre prøvene som ble sendt til analyse var: Isolasjonsmateriale ventilasjonsanlegg: Undersøkt for asbest. Resultat; ikke påvist. Maling tak/murtak: Undersøkt for PCB og metaller. Resultat; PCB ikke påvist. Lavforurensning av Zn (Sink) påvist. Maling vegg/mur: Undersøkt for PCB og metaller. Resultat; PCB ikke påvist. Lavforurensning av Pb (Bly) og av Zn (Sink) påvist. For øvrig kommenteres øvrige funn i denne rapporten og oppsummeres i «Kontrollplan». Det presiseres at: Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere og disponere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt påvist og kommentert i denne rapporten.

5 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 4 2 INFORMASJON OM BYGGET OG PROSJEKTET Heradsbygda barnehage består av ett bygg på 1 etasje + full kjeller under mesteparten av bygget. Den opprinnelige hoveddelen av bygget er oppført i I tillegg er det satt opp et påbygg (uten kjeller) i Denne delen skal i sin helhet rives. Likeledes skal utvendig forstøtningsmur, i forbindelse med utvendig kjellerinngang, rives, samt gjerde og asfaltert overflate, i tilknytning til samme kjellerinngangsparti. 2.1 Orientering om prosjektet Teksten her er hentet fra Tilbudsgrunnlagets «Bok O» (Sitat): C1 Bakgrunn/prosjektutvikling Ringerike kommune skal utvide Heradsbygda barnehage, ruste opp bygget og oppføre tilbygg til eksisterende barnehage. I det etterfølgende beskrives de planlagte arbeidene i hovedsak. Utvendige arbeider: Fløyen mot øst, bestående av varmt areal ca. 54 m 2 BTA og kaldt areal (utesoving) ca. 27 m 2 BTA skal rives og nytt tilbygg oppføres i 2 etasjer. Dette skal inneholde lekearealer for en ny avdeling. Eksisterende adkomstrampe til nåværende inngang i sokkeletasjen, tidligere ungdomsklubblokaler, skal rives. I den forbindelse skal det graves ut eksisterende masser og blottstille deler av sokkeletasjen mot øst, syd og vest. I sokkeletasjen skal innredes 3 nye avdelinger for barnehagen. Ny atkomstvei fra hovedinngangsplatået i vest skal anlegges langs eksisterende byggs sydside. Terrenget skal danderes med støttemurer og plass for lek og skjermede plasser for sovende barn. Tilbygget skal oppføres med deler av sokkeletasjen i mur mot nord og øst, men i hovedsak i bærende stålkonstruksjoner med utfyllende treverk. Etasjeskiller av hulldekkeelementer og pulttak. Tilbygget oppføres i alle henseender iht. TEK 10. Innvendige arbeider i 1.etg: I eksisterende byggs 1.etg. er omfanget begrenset. Det skal etableres ny trappeatkomst med heis/løftebord til sokkeletasjen. Deler av etasjeskiller av hulldekkeelementer skal åpnes og sikres med avlastende konstruksjoner. I alle toaletter/våtrom skal overflatene fornyes. Ventilasjonsanlegget skal beholdes, men tilpasses ny planløsning. I fløy mot syd skal det åpnes opp for nye vinduer i ytterveggen. Innvendige arbeider i sokkeletasjen: I forbindelse med utvidelse av åpninger i innvendige vegger og åpninger i yttervegg i sokkeletasjen for nye vinduer og dører skal det monteres nye bærekonstruksjoner av stål. Det meste av lettvegger av treverk skal fjernes, kfr. riveplanen.

6 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 5 Ytterveggskonstruksjonen i eksisterende bygg er utført av betong med innvendig, permanent forskalling av gipsplateelementer. Disse består av skumisolasjon med gipsplate på begge sider samt innlagte spikerslag. Disse skal fjernes. Vannbårent varmesystem skal legges inn på gulvet i sokkeletasjen. Rørsystemet monteres på varmefordelende plater på isolasjon av Styropor og gis en påstøp som underlag for avretting og montering av gulvbelegg. I denne prosessen skal det legges inn radonsperre, kfr. RIB. I sokkeletasjen skal det installeres komplett, nytt luftbehandlingsanlegg C2 Arealoversikt Eksisterende barnehage 1. etasje ca. 499 m2 BTA (inkl. fløy ca. 81 m2 som rives) Eksisterende barnehage Sokkeletasje ca. 403 m2 BTA Tilbygg samlet i begge etasjer ca. 172 m2 BTA

7 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 6 3 KARTLEGGING AV BYGGET 3.1 Generelt Miljøkartleggingen er gjennomført av Torbjørn Bergheim fra Asplan Viak, med bistand fra Knut Kristian Larsplass, også Asplan Viak, den 16. oktober Bygningsmassen ble rutinemessig og standardisert vurdert og undersøkt for følgende materialer og komponenter: Tabell 1: Oversikt over miljøskadelige stoffer og i hvilke bygningsdeler dette kan finnes. Material/komponent Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, pakninger i rør, bygningsplater, fasadeplater, lim, avrettingsmasser, m.m.). PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasse, mørtel, avrettingsmasser, betong, maling, m.m.). Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser, m.m.) Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, bly-innfattet glass, bygningsbeslag, m.m.). Nikkel/Kadmium, NiCd (batterier, nødlys, ledelys og lignende). PAH (gammel tjærepapp, sot, teglstein og mørtel på innsiden av piper, tjære/bek benyttet til tetting mot vann, i sort lim under feks. gulvbelegg). Ftalater/ PVC (gulvbelegg, avløpsrør, svarte gulvlister, acrylmaling, fugemasser, m.m.) Material/komponent Radioaktive forbindelser (tritium, sinksulfid og americium-241) (brannvarslere, røykdetektorer, rømningsskilt/nødutgangskilt, m.m.). Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen (CCA.- impregnert), samt kreosotimpregnert trevirke). Maling, lim, lakk (uherdet maling, lim og lakk). Bromerte flammehemmere (EE-avfall, elkanaler/-rør, kabinetter, isolasjonsmaterialer som cellegummi, EPS, XPS, tekstiler, gulvtepper, møbler, m.m.). Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong, m.m.). EE-avfall (alt med ledning og batteri, akkumulatorer, pærer, lysstoffrør, kondensatorer, røykvarslere, nødlys mm) mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Klorparafiner (isolerglassruter, rustmaling, isolasjon, fugemasser, m.m.). 3.2 Om miljøkartleggingen, prøvetaking og analyse Aktuelle deler av bygget (anvist av Knut Kristian Larsplass) er gjennomgått rom for rom og etasje for etasje. I tillegg er anviste utvendige tiltak vurdert og kommentert. Basert på samlet kunnskap om miljøfarlig avfall i bygningsmaterialer er sikre og mulige funn av bygningsmaterialer med høyt innhold av miljøgifter registrert og vurdert. Der hvor det finnes bygningsmaterialer av mindre mengder, hvor det er mistanke om innhold av miljøfarlig(e) stoff(er), benyttes «føre-var-prinsippet» i forhold til vurdering av analysekostnader opp mot praktisk erfaring knyttet til innholdet av miljøgifter i forskjellige bygningsmaterialer. Det er ikke gjort grunnundersøkelser og det er ikke gitt kunnskap om evt. nedgravde tanker i tilknytning til bygget. Om slike finnes må derfor evt. avklares med eier/prosjektledelse. 3.3 Om grenseverdier Ved klassifisering av avfall som er prøvetatt benyttes ofte en skala med 4 kategorier, hvor kategori 1 er avfall med stoffer som er forurenset over gitte grenseverdier, mens kategori 4 er

8 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 7 avfall hvor det ikke er funnet påviselig med stoffer over en gitt minimumsverdi. Mellom disse to kategoriene finner vi kategori 2 og kategori 3, som er avfall innholdene forurensning fra stoffer som er under grenseverdiene for farlig avfall, men som likevel ikke kan disponeres fritt. Tabell 2: Om kategorisering av forurenset avfall Grenseverdier Klassifisering Disponering Avhenger av type stoff Farlig avfall Deponier for farlig avfall, kategori 1 Avhenger av type stoff Lavforurenset Deponier for ordinært avfall, kategori 2 Avhenger av type stoff Lavforurenset Deponier for inert avfall, kategori 3 Avhenger av type stoff Rene masser Kan disponeres fritt, kategori Resultat av prøvetaking Det ble tatt totalt 6 stk. materialprøver, hvorav 3 stk. (prøve nr. 3, 4 og 5) ble sendt videre til laboratorieanalyse. De analyserte prøvene, med resultat, er: Prøve nr. 3 Isolasjonsmateriale ventilasjonsanlegg: Analysert for Asbest. Resultatet viser at isolasjonsmaterialet ikke inneholder Asbest. Tabell 3: Prøve 3 Isolasjonsmateriale ventilasjonsanlegg Prøve 3 Isolasjonsmateriale ventilasjonsanlegg Prøveresultat (mg/kg) Grense for farlig avfall Klassifisering/disponering Asbest (sum div typer) Ikke påvist Påvist vs. ikke påvist Kan disponeres fritt, kategori 4 Prøve nr. 4 Maling tak/mur: Analysert for PCB og metaller. Resultatet viser at malingen ikke inneholder PCB, men at den inneholder lavforurensning av Zn (Sink). Disponeres/ leveres deponi for inert avfall. Tabell 4: Prøve 4 Maling tak/mur Prøve 4 Maling tak/mur Prøveresultat (mg/kg) Grense for lavforurensning (mg/kg) Grense for farlig avfall (mg/kg) Klassifisering/disponering PCB (Sum PCB-7) Ikke påvist Zn (Sink) 257 (+/- 26) Deponier for inert avfall, kategori 3 Prøve nr. 5 Maling vegg/mur: Analysert for PCB og metaller. Resultatet viser at malingen ikke inneholder PCB, men at den inneholder lavforurensning av Pb (Bly) og av Zn (Sink). Disponeres/ leveres deponi for inert avfall. Tabell 5: Prøve 4 Maling vegg/mur Prøve 4 Maling vegg/mur Prøveresultat (mg/kg) Grense for lavforurensning (mg/kg) Grense for farlig avfall (mg/kg) Klassifisering/disponering PCB (Sum PCB-7) Ikke påvist Pb (Bly) 202 (+/- 28) Deponier for inert avfall, Zn (Sink) (+/- 431) kategori 3

9 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Bygningsdeler som håndteres og disponeres som farlig avfall Nevnes i alfabetisk rekkefølge: Asfalt/toppdekke Bilde 1: Toppdekke/asfalt Plassering i bygningen: Div asfaltering/toppdekke Materiale: Asfalt Begrunnelse: - Prøve nr: - Mengdeanslag: 100 kvm Konklusjon: Asfalt skal gjenvinnes eller deponeres forskriftsmessig 1 1 Fra veiteknisk institutt: Det er ikke tillatt å legge asfalt i fylling, i stedet skal den leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom den ikke gjenvinnes skal den deponeres forskriftsmessig og deponiavgift betales til staten Evt. underlag til toppdekke Under asfalt/toppdekke kan det finnes overdekning i form av en duk eller lignende. Dersom det finnes overdekning i form av en duk av PVC eller asfaltpapp håndteres dette som farlig avfall. Andre alternativer kan leveres som restavfall Cellegummi - svart isolasjon på vannrør Plassering i bygningen: Svart rørisolasjon (cellegummi) som kan inneholde bromerte flammehemmere kan forekomme på vannrør i bygget. Materiale: Cellegummi Begrunnelse: Cellegummi kan inneholde stoffer som virker brannhemmende. Enkelte av de bromerte flammehemmerne er miljøskadelige. Prøve nr: - Mengdeanslag: -

10 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 9 Konklusjon: Svart cellegummi er antatt og erfaringsmessig farlig avfall med innhold av brom. Den skal håndteres og disponeres som avfall med brommerte flammehemmere EE-avfall Bilde 2: Div EE-avfall (her eksempel fra kjeller) Plassering i bygningen: Posten omfatter alt av elektroniske utstyr så som kabler, koblingsbokser og skap, el-motorer, datakabler, brannvarslingsutstyr og kabler, lysarmaturer, lysrør, antenner, varmtvannsbereder, o.l. Materiale: Diverse. Begrunnelse: EE-avfall kan inneholde en rekke miljøgifter, spesielt metaller, og skal derfor ivaretas spesielt. Prøve nr: - Mengdeanslag: 0,5 tonn Konklusjon: Alt av EE-avfall håndteres som farlig avfall/ee-avfall og håndteres/leveres til mottakssystem for dette. Elektriske komponenter kan evt. gjenbrukes.

11 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Gulv- og veggbelegg, PVC-rør og -lister Bilde 3, 4, 5 og 6: Gulv- og veggbelegg og PVC-rør og -lister Plassering i bygningen: I flere rom i bygningen Materiale: PVC (polyvinylklorid) Begrunnelse: Gulv- og veggbelegg av PVC inneholder av erfaring som oftest enten bly, kadmium eller ftalater som mykner plasten. Enkelte av ftalatene er miljøskadelige. Det finnes i bygget mange varianter av gulvbelegg og PVC-lister, hvor hver enkelt utgjør et lite kvantum Det er derfor ikke praktisk eller økonomisk gunstig å prøveta ett eller flere av disse. I tillegg er det flere rørføringer i bygget som også antas å inneholde PVC. Prøve nr: - Mengdeanslag: 1 tonn Konklusjon: Alt av gulvbelegg på dette bygget, samt PVC- rør og -lister antas ut fra erfaring og et "føre var"-prinsipp å være farlig avfall med innhold av plastmykneren DEHP (dietyl-heksylftalat) og/eller tungmetaller. Det skal derfor håndteres og disponeres som ftalatholdig avfall.

12 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Impregnert trevirke Bilde 7 og 8: Div. plattinger i impregnert trevirke, samt impregnerte stolper og gjerde ved nedgang kjeller Plassering i bygningen: Div plattinger, samt impregnerte stolper og gjerde ved negang kjeller Materiale: CCA-impregnert trevirke Begrunnelse: - Prøve nr: - Mengdeanslag: 2-4 tonn (avhengig av hvor mye som skal fjernes). Konklusjon: Impregnert trevirke skal håndteres og disponeres som farlig avfall Kjølerom Bilde 9: Kjølerom med dør og kjøleenhet. Plassering i bygningen: Hovedetasje Materiale: Hydrofluorkarbongass (HFK), elektroniske komponenter, metall. Begrunnelse: Kjøleenhet, samt døren til kjølerommet kan inneholde hydrofluorkarbongass (HFK). Prøve nr: -

13 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 12 Mengdeanslag: 1 stk dør og 1 stk kjølenhet Konklusjon: Kjøleenhet og isolert dør bør om mulig ombrukes. Dersom de må demonteres/flyttes skal de håndteres som farlig avfall/ee-avfall. Dersom de skal fjernes skal de leveres til mottakssystem for dette. Ved evt behov for tapping av kjølevæske bør det vurderes demontering av kjølemaskinist Maling tak/mur Bilde 10: Maling tak/mur Plassering i bygningen: Kjellertak (eksisterende etasjeskiller hvor trapp er planlagt) Materiale: Murmaling Begrunnelse: Sink. Prøve nr: 4 Mengdeanslag: 0,8 tonn (Hulltaging til trapp betong m/maling) Konklusjon: Den malte betongen leveres som lavforurenset inert avfall/kategori 3. Ved sanering av materialer som inneholder høye konsentrasjoner av tungmetaller og andre uorganiske stoffer er det viktig å forhindre at disse spres til grunnen og omgivelsene. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør velges for at hverken miljø eller mennesker blir eksponert for forurensende partikler fra saneringsarbeidet.

14 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Maling vegg/mur Bilde 11: Maling vegg/mur Plassering i bygningen: Malte murvegger i kjelleretasje Materiale: Murmaling Begrunnelse: Bly og Sink. Prøve nr: 5 Mengdeanslag: Avhenger av tiltak/hva som skal fjernes Konklusjon: Den malte betongen leveres som lavforurenset inert avfall/kategori 3. Ved sanering av materialer som inneholder høye konsentrasjoner av tungmetaller og andre uorganiske stoffer er det viktig å forhindre at disse spres til grunnen og omgivelsene. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør velges for at hverken miljø eller mennesker blir eksponert for forurensende partikler fra saneringsarbeidet.

15 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Sopp/råte Bilde 12: Bilde av soppforekomst i kjeller Plassering i bygningen: Diverse fuktskader/sopp kjeller Materiale: Diverse materiale Begrunnelse: Muggsopp kan forefinnes som svevestøv i luften, men kan være særlig problematisk i forbindelse med rivingsaktiviteter, med potensielt forflyttning av soppforekomster som svevestøv også utenfor selve tiltaks-/ rivingsområdet. Vær også oppmerksom på forekomster av sopp på bygningsmaterialer/ konstruksjoner i krypkjeller. Prøve nr: - Mengdeanslag: - Konklusjon: Aktsomhet bør utvises ved riving.

16 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Taktekking/yttertak Bilde 13: Taktekking/yttertak Plassering i bygningen: Yttertak Materiale: Asfaltbasert Begrunnelse: PAH (kan også inneholde ftalater) Prøve nr: - Mengdeanslag: 0,8 tonn (Anslag påbygd del fra 2001) Konklusjon: Yttertaket skal håndteres og disponeres som farlig avfall Vannlåser Bilde 14: Div. vasker med vannlåser. Plassering i bygningen: Utslagsvasker i 1. og 2. etg Materiale: Maling og miljøskadelige væsker Begrunnelse: Vannlåser i tilknytning til rom hvor det kan ha blitt benyttet maling og andre miljøskadelige væsker nærheten bør behandles særskilt da det kan være avsetninger av maling eller andre miljøskadelige væsker i disse. Prøve nr: - Mengdeanslag: -

17 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 16 Konklusjon: Vannlåser, samt rørene i nærheten (minimum 2 meter) av vannlåsen håndteres og disponeres som farlig avfall Varme-/kjølepumpe Bilde 15: Varme-/kjølepumpe hovedetg/påbygg Plassering i bygningen: Diverse varme-/kjølepumper Materiale: Hydrofluorkarbongass (HFK), elektroniske komponenter, metall. Begrunnelse: Varme-/kjølepumper kan inneholde ca. 1 kg hydrofluorkarbongass (HFK), som har en klimamessig CO 2-ekvivalent på , avhengig av typen HFKgass. Det vil si at en alminnelig varmepumpe belaster det globale klimaet gjennomsnittlig tilsvarende to tonn CO 2, om den slipper ut i atmosfæren. Prøve nr: - Mengdeanslag: 1-4 enheter (avhengig av tiltak) Konklusjon: Varme-/kjølepumper bør om mulig ombrukes.varme-/kjøleenhetene skal (dersom de må demonteres/flyttes) håndteres som farlig avfall/ee-avfall og håndteres /leveres til mottakssystem for dette. Ved evt behov for tapping av kjølevæske bør det vurderes demontering av kjølemaskinist.

18 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Vinduer nyere isolerglassvinduer Bilde 16: Isolerglassvinduer Plassering i bygningen: I flere rom i bygningen Materiale: Diverse vinduer Begrunnelse: Det finnes nyere isolerglassvinduer i bygget. Alle vinduer i bygget anslås å være fra perioden Nyere isolerglassvinduer kan inneholde klorerte parafiner, og det er derfor gitt generelle råd om at de skal håndteres som farlig avfall. Prøve nr: - Mengdeanslag: 5 kjellervinduer, samt ca 15 vinduer/balkongdører i påbygd del fra Konklusjon: Isolerglassvinduer skal håndteres og disponeres som farlig avfall

19 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 18 4 MILJØSKADELIGE STOFFER OG SANERING Kapittelet beskriver generelt de helse- og miljøskadelige stoffene som det ses etter ved en miljøkartlegging, og i hvilke materialer og produkter de gjerne finnes. I alle miljøsaneringsprosjekt kan det dukke opp materialer og produkter som ligger skjult i konstruksjonene, og av den grunn er det viktig å ha klarlagt håndteringen av alle helse- og miljøskadelige stoffer før saneringen starter. Gjeldende lovverk er Forskrift om utførelse av arbeid (inkl. tidligere Asbestforskriften), Avfallsforskriften, Produktforskriften og Forurensningsloven og -forskriften. Informasjon finnes på: og Flere detaljer knyttet til generell håndtering finnes blant annet i miljøsaneringsveilederen utgitt av Norges Miljøvernforbund. Myndighetene har et særlig fokus på de nå forbudt benyttede miljøgiftene Asbest og PCB i forbindelse med tiltak knyttet til eksisterende bygg og konstruksjoner. Det presiseres at: Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 4.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest kan finnes som isolering rundt rør, isolering mellom ovner og brannfarlige materialer, i plater (eternitt), og i gulvbelegg. Asbest er ofte brukt i tekniske rom. Aktuelt: Det er ikke funnet asbest i bygget, men dersom det ved riving skulle finnes, eller være mistanke om at det er funnet, må arbeidet stanses, evt prøvetaging rekvireres og sanering gjennomføres i henhold til kravene i Asbestforskriften. Miljøkrav til sanering: Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Det skal brukes egnet verneutstyr. Evt asbestholdige materialer skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet sanering. Evt. skal luften i lokalene der sanering har foregått undersøkes for asbeststøv etter sanering. 4.2 PCB Vinduer Isolerglassvinduer som er produsert på 60- og 70-tallet ble forseglet med PCB-holdig lim. Mange norske isolerglass fra perioden 1965 til 1975 ble produsert med PCB. For utenlandske vinduer var produksjonsperioden med PCB fra 1950 til 1980.

20 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 19 Miljøkrav til sanering: Alle norske isolerglassvinduer produsert i perioden og utenlandske produsert i perioden 1950 til 1980 skal håndteres som PCB-holdig med mindre en analyse kan dokumentere at limet ikke inneholder PCB. Vinduene skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak. Trerammen rundt vinduet er høyst sannsynlig også forurenset av PCB og skal ikke demonteres fra vinduet. Isolerglassruter med PCB leveres hele til godkjent mottak for PCB-ruter. For ytterligere info, se eller Fugemasser De fleste fugemasser inneholder miljøfarlige stoffer. Det kan være stoffer som PCB, PAH, isocyanater, klorparafiner og andre. Av den grunn skal de behandles som miljøfarlig avfall. Det kreves et spesielt fokus på fugemasser som inneholder PCB, som ble brukt i fugemasser i perioden 1960 til Miljøkrav til sanering: Fugemasser oppført i perioden 1960 til 1980 må PCB-saneres eller friskmeldes vha analyse. Elastiske fugemasser som ikke inneholder PCB må uansett leveres som farlig avfall pga innhold av ulike andre helse og miljøfarlige stoffer. PCB-holdig avfall har avfallskode Avfallskode generelt for fugemasser er Kondensatorer Lysrørarmatur produsert i perioden har kondensator(er) som kan inneholde PCB. Disse skal leveres som EE-avfall. Lysstoffrørene tas ut og resten av armaturen leveres hel. Det er ikke nødvendig å sortere armaturene i forskjellige kategorier (med og uten PCBkondensator), det vil mottaket ta hånd om. Miljøkrav til sanering: Alt av lysarmatur som skiftes ut skal uansett leveres hele til godkjent mottak som EE-avfall Maling For å bedre egenskapene til klorkautsjukbaserte malinger ble PCB tilsatt som mykgjører frem til rundt Malingen er, foruten i skipsindustrien også brukt på bl.a. betongflater i bygg, både inn- og utvendig. Rom som ofte ble rengjort og evt. spylt med vann kan ha vært malt med slik maling. Selv om byggene og rommene har vært malt flere ganger siden, eller nå er flislagt, kan det finnes PCB-holdig maling under fliser og ny maling. De vanligste anvendelsesområdene for PCB-holdig maling i bygninger fra 1952 til 1975 var bl.a.: fjøs (av betong og tegl), på vegger og tak innvendig gjødselkjellere uthus (av betong og tegl), utvendig siloer (av betong og tegl), utvendig og innvendig næringsmiddelindustrien; på vegger og tak i produksjonsrom

21 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 20 svømmebasseng toaletter på skoler (gulv og vegger av betong og tegl) trafokiosker o.l. bygninger for elektriske installasjoner forsvarsbygg; på fasader og i tilfluktsrom fasader i værharde strøk (betong- og teglbygg) For å fastslå om en maling er PCB-holdig eller ikke, må det tas en materialprøve. Under rivning må det derfor utvises aktsomhet, og i tvilstilfeller må det tas prøver av maling for analyse. PCB-holdig avfall har avfallskode Betong Betong er normalt et relativt ufarlig materiale, men kan også være forurenset av en rekke ulike stoffer. Reparasjonsmørtler benyttet i forbindelse med rehabilitering på 50-, 60- og 70- tallet kan ha hatt tilsetningsstoffer som inneholdt PCB. Arbeid med PCB-forurenset betong krever spesielle arbeidsmiljøtiltak og forurenset betong med mer PCB enn 50 mg/kg skal leveres som farlig avfall. PCB-holdig avfall har avfallskode Miljøkrav til sanering av PCB-holdige materialer: Miljødirektoratet har laget vurderingskriterier mht. til karakterisering og disponering av PCBforurenset betong basert på følgende grenseverdier/normverdier: Tabell 4: Håndtering av PCB-forurenset betong i forhold til PCB-innhold. Dersom sum PCB-7-innholdet er: Over 50 mg/kg Mellom 0,01 og 50 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Klassifiseres avfallet som: Farlig avfall Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 0,01 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det kan søkes kommunen om gjenbruk av disse massene på eiendommen de er på. Dersom massene fjernes fra eiendommen må de leveres til godkjent mottak med informasjon om PCB-innhold. Betong og maling hvor konsentrasjonen av PCB er over 50 mg/kg skal saneres særskilt og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Egnet verneutstyr må benyttes. For mer informasjon om PCB se miljodirektoratet.no og Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter på Avfallsforskriften kapittel 11 og Produktforskriften Gulvbelegg og andre materialer Gulvbelegg og/eller lim festet til gulvbelegg kan inneholde PCB. For å fastslå om gulvbelegg/lim er PCB-holdig, må det tas materialprøve. Under rivning må det derfor utvises aktsomhet, og i tvilstilfeller må det tas prøver for analyse. Miljøkrav til sanering:

22 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 21 Det er viktig med riktig håndtering og utførelse av sanering av PCB-holdige gulvbelegg, for å unngå eksponering og spredning av helse- og miljøfarlig støv fra arbeidene. Dette innebærer bl.a. at det bør brukes egnet verneutstyr, særlig med tanke på hudkontakt og innånding av støv. PCB-holdig avfall har avfallskode Tungmetaller og andre uorganiske stoffer I ulike bygningsmaterialer kan vi også finne metaller og uorganiske stoffer av konsentrasjoner som er helse- og miljøfarlige. Maling kan ha innhold av dette, og tyngre bygningsmaterialer, som er blitt behandlet eller malt, kan være forurenset pga. maling. For å undersøke om tyngre bygningsmaterialer kan gjenbrukes eller gjenvinnes, undersøkes innholdet av blant annet metaller og uorganiske stoffer. For å vurdere om materialene er rene, brukes Miljødirektoratets normverdier for ren jord samt helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, i mangel av annet grunnlag. Miljøkrav til sanering: Ved sanering av materialer som inneholder høye konsentrasjoner av tungmetaller og andre uorganiske stoffer er det viktig å forhindre at disse spres til grunnen og omgivelsene. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør velges for at hverken miljø eller mennesker blir eksponert for forurensende partikler fra saneringsarbeidet Bly Blyforbindelser brukes blant annet som tilsetningsstoff til plast, vinylbelegg, maling, blyglass og fugemasse. Bly finnes også i flere komponenter i elektrisk- og elektronisk utstyr. Metallisk bly finnes som takplater og beslag på tak, piper og skorsteiner, skjøter i soilrør, akkumulatorer og batterier, kappe på eldre el- og telekabler, ventilasjonsrør og blyrør. Miljøkrav til sanering: Rør med blyskjøter skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for metaller. Rørene kuttes med vinkelkutter, og skjøtene knuses med hammer. 4.4 Impregnert treverk Trykkimpregnert treverk vil ofte kjennes igjen på sin karakteristiske grønnlige farge, og er ofte brukt i særlig værutsatt konstruksjoner. Saltimpregnert trevirke inneholder kobber, krom og arsen (CCA). Slikt trevirke er typisk for terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller og lekeapparater. CCA-impregnert trevirke ble brukt fra 1950, men ble forbudt f.o.m. 2003, og klassifiseres som farlig avfall. Miljøkrav til sanering: Ved rivning av all trevirke skal det foretas en visuell kontroll av eventuell trykkimpregnering. CCA-impregnert trevirke skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak. CCA-impregnert trevirke har avfallskode Kjemikalier og tekniske installasjoner Miljøkrav til sanering:

23 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 22 Anlegg og drftsenheter må tappes for eventuelle kjemikalier før de saneres. Kjemikaliene leveres i lukkede beholdere som farlig avfall til godkjent mottak, merket og deklarert etter innhold. Alle enheter og anlegg med elektrisk eller elektroniske deler skal leveres inn sammen med EE-avfall. 4.6 Nedgravde tanker Nedgravde tanker omfattes blant annet av forurensningsforskriftens kapittel 1. Miljøkrav til sanering: Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut kan forurense grunnen. Dersom det er omfattende rørsystem fra tanken og inn i bygget, kan det ligge olje lukket i rørsystemet, selv om tanken er tømt forskriftsmessig. Lekkasje til grunn fra tanker eller tilhørende rørsystem er vanlig. Det må derfor også foretas en vurdering av eventuell forurensning i grunnen, i forbindelse med slik sanering. Oljeholdig avfall har avfallskode Oljeforurensede masser har avfallskode Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere (BFH) er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f.eks. cellegummi) og tekstiler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS. Miljøkrav til sanering: Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25 % bromerte flammehemmere farlig avfall som skal leveres i egen fraksjon, med avfallskode 7155 "Avfall med bromerte flammehemmere".

24 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) omfatter hele det elektriske anlegget: Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EEavfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivningen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent mottak. EE-avfall har mange ulike avfallskoder avhengig av type. Miljøkrav til sanering: Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. Enkelte typer måleinstrumenter som termometre, termostater, barometre og manometre kan inneholde kvikksølv. Skru ned og pakk inn gjenstanden slik at det ikke knuser. Elektroniske måleinstrumenter leveres til mottak for EE-avfall. Alle grupper EE-avfall må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 5 under. Tabell 5: Sortering av EE-avfall og forslag til innsamlingsutstyr. Gruppe Sortering Forslag til innsamlingsutstyr Lysrør Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Lysrørkasse/Lysrørtube Andre lyskilder Kabler og ledninger Små knuselige enheter Store robuste enheter Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6-anlegg mm. Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Container, kasse, stykkgods, pallebur Pallebur, europall m karmer Stykkgods, container Røykvarslere Røykvarslere. Tønne 4.9 Klorparafiner Isolerglassvindu som er produsert på og 1980-tallet kan inneholde klorparafiner i forseglingslimet og i gummilister. Vindu fra dette tidsrommet som ikke leveres som PCBholdig skal leveres som klorparafinholdig. Klorparafiner er meget giftig for vannlevende organismer og er tungt nedbrytbare i naturen. Miljøkrav ved sanering:

25 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 24 Hvis konsentrasjon av klorparafinene SCCP og MCCP overstiger 0,25 % (2500 mg/kg) for hvert enkelt stoff, er vinduet å betrakte som farlig avfall og må leveres til godkjente mottak. Det er imidlertid ikke vanlig å ta prøver av slike vinduer, men levere alt som farlig avfall. Alle vinduer skal kontrolleres før de saneres. Vinduer som er produsert fra og med 1975 (utenlandske fra og med 1980) til og med 1989 skal leveres som klorparafinholdige. Klorparafinholdige isolerglassruter har avfallskode Polyaromatiske hydrokarboner, PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige forbindelsen er benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH-forbindelser kan reagere med halogener, som klor, fluor og brom, og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAH-forbindelsene i utgangspunktet er. PAH finnes i sot, steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter. Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot kan inneholde bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-uraner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg, ref. Miljødirektoratets normverdi for mest følsom arealbruk. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent deponi. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene (PAH < 2 mg/kg). Miljøkrav ved sanering: Avfall med PAH og benzo(a)pyren over grenseverdi for farlig avfall, skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak, med avfallskode 7152 "Organisk avfall uten halogen".

26 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage PVC / Ftalater Miljødirektoratet har i begynnelsen av 2009 innført et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og seks av dem er forbudt i barneleker. DEHP er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg av vinyl kan inneholde opptil 50 % mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg Kabelkanaler Gulvlister Elektriske ledninger (isolasjon) Takbelegg (Protan, Sarnafil, osv.) Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner Isolerglassruter som er fra 1990 og nyere Produkter med konsentrasjon av DEHP på over 0,5 vekt- % eller med konsentrasjon av DBP eller BBP på over 0,25 vekt- % er farlig avfall. Miljøkrav ved sanering: Alt avfall med innhold av ftalater skal leveres til godkjent mottak som farlig avfall, med avfallskode 7156 "Avfall med ftalater". Dette gjelder også vinduer, og disse leveres hele Fluorholdige gasser i isolasjon Fluorholdige gasser som KFK (klorfluorkarbon), HKFK (hydroklorfluorkarbon) og HFK (hydrofluorkarbon) forsterker drivhuseffekten og KFK og HKFK bryter også ned ozonlaget (14). Stoffene finnes blant annet i isolasjonspaneler til kjøle-/fryserom, kuldemøbler, garasjeporter, XPS-plater og panel med PUR-skum (til 2002), Sandwichpaneler i næringsbygg m.m., tunellisolasjon (til 1992) og i LECA isoblokk ( ). Miljøkrav til sanering: Produkter som inneholder høyere konsentrasjoner av fluorholdige gasser enn 0,1 vekt- % er farlig avfall. Avfall med innhold av disse stoffene må sorteres ut og aller helst demonteres som egen fraksjon på bygge-/riveplass. Avfallet skal deklareres med avfallskode 7157 og/eller 7240 som farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg Sinksulfid og tritium Tritium er en radioaktiv isotop av hydrogen og sinksulfid og er en forbindelse mellom sink og svovel. Begge er farlige ved innånding og svelging og giftige for miljøet rundt. Stoffene finnes i rømningsskilt og nødutgangsskilt. Sinksulfid brukes ofte som hvitt pigment i gummi- og plastartikler, emaljer, papir, linoleum, kunstlær, melkeglass og som bestanddel av malerpigmentet litopon. Miljøkrav ved sanering: Alle rømningsskilt og nødutgangskilt skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak, og deklareres etter innhold.

27 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage Halon Halon er en sterkt brannhemmende og lite giftig gass. Den har blitt brukt i brannslukkere, brannslukningsanlegg i skip, kraftverk o.l. Halon er et halogenert hydrokarbon av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom. Kjemisk formel er CBrF 3. Fordi gassen virker nedbrytende på ozonlaget, er alle halonanlegg i Norge erstattet med andre slokningssystemer. Halon ble forbudt i bruk i Nyere brannslukningsapparater kan inneholde andre helse- og miljøfarlige stoffer som f.eks. PFOS. Miljøkrav ved sanering: Brannslukningsutstyr skal deklareres etter innhold og leveres inn som farlig avfall på godkjent mottak. Halonholdig avfall har avfallskode 7230.

28 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 27 5 KONTROLLPLAN FOR SANERING Kontrollplan med oversikt over farlig avfall i bygget er vist i tabell under. Tabellen viser hva som er funnet av farlig avfall i bygningene. Vi anbefaler at mest mulig av avfallet ombrukes. I så fall skal det håndteres skånsomt, men trenger da ikke leveres som farlig avfall. Tabell 6: Kontrollplan Kontrollplan for miljøsanering Prosjekt: Heradsbygda barnehage Utførende: Farlig avfall: Etasje Rom Fjernet/utført Kontrollert Dato Sign Asfalt toppdekke Utvendig EE-avfall Begge etasjer Flere rom Gulv- og veggbelegg, PVC-rør og -lister Begge etasjer Flere rom Impregnert trevirke Utvendig gjerde+div platting Kjølerom: Dør og kjøleenhet Hovedetg. Kjølerom Maling tak/mur Kjelleretg Ny trapp Maling vegg/mur Kjelleretg Flere rom Sopp/råte Kjelleretg Yttervegg Taktekking/yttertak Utvendig Vannlåser (utslagsvasker) Begge etasjer Flere rom Varme-/kjølepumpe Hovedetg Flere rom Vinduer - isolerglass Begge etasjer Flere rom Evt. øvrige funn i forbindelse med rivingsarbeid (fyll inn): Farlig avfall: Etasje Rom Fjernet/utført Kontrollert

29 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 28 6 REFERANSER /1/ Wærner, E., Oddekalv, K. Miljøsaneringsveileder Håndbok i miljøsanering av bygninger. Utgitt av Norges Miljøvern Forbund og ØkoBygg /2/ Wærner, E.: Mal for miljøkartleggingsrapport. Utgitt av RIF mai 2009 /3/ Landet, Rannveig Ravnanger. Identifisering av PCB i norske bygg. Utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg og anleggsavfall, Byggenæringens Landsforening BNL, 2. utgave 2003 /4/ Ruteretur AS: /5/ Miljødirektoratet: /6/ Miljødirektoratet: /7/ /8/ Miljødirektoratet: /9/ Miljødirektoratet: /10/ Miljødirektoratet:

30 Miljøsaneringsrapport Heradsbygda barnehage 29 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Arbeidstegning med anmerket prøvetagingssteder Vedlegg 2: Analyserapport

31

32

33

34

35