Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Transkript

1 PROSJEKT NR: Idrettsbygget Rena leir UTFØRT AV : Tor Kristensen STED / DATO: Oslo SIDER INKL. VEDLEGG: 8 OPPDRAGSGIVERS NAVN: Forsvarsbygg OPPDRAGSGIVERS ADRESSE : OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Eivind Kolaas KLASSIFISERING: N-RIM-01 Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse Sammendrag: UnionConsult har gjennomført en miljøkartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall. Dessuten er det utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse. Revisjon. /status Revisjon. /dato Revisjonstekst Utarbeidet av Sign. Egenkontroll av Sign. Sidemannskontroll av Sign Ajourført TK TK ETR

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PROSJEKTETS RAMMER OG PLASSERING MYNDIGHETSKRAV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Byggteknisk forskrift (TEK10) Byggesaksforskriften (SAK10) Grenseverdier for farlig avfall PROSJEKTSPESIFIKKE KRAV MILJØKARTLEGGING MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Generelt Varmestabilisator som inneholder en blyforbindelse Ftalater Tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler mv Bromerte flammehemmere Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Kjølevæske fra kjøleanlegg HENVISNINGER VEDLEGG

3 1 Innledning UnionConsult skal gjennomføre en miljøkartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall. Dessuten skal det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøsaneringsbeskrivelsen blir grunnlaget for entreprenørens miljøsanering og legges til grunn for håndtering av det farlige avfallet. Mengdene fra miljøsaneringsbeskrivelser fylles inn i avfallsplanen. 2 Prosjektets rammer og plassering Idrettsanlegget i Rena leir ble oppført i 1996 og er et bygg som innbefatter svømmehall, idrettshall, kantine og lokaler for velferden i Rena leir. Bygget har omfattende råteskader i ytterkledningen og ellers fukt- og råteskader i yttertak og yttervegger. Klimaskjermen skal nå utbedres. Samtidig skal garderober oppgraderes og en del tekniske installasjoner skiftes ut. Byggematerialer og tekniske bygningsinstallasjoner har i mange år inneholdt farlig avfall. De best kjente stoffene var mest brukt mellom 1955 og Med byggeår 1996 forventes det å finne lite farlig avfall. Muligheten for farlig avfall i forbindelse med sirkulasjonssystemet i bassengbad er vurdert. Det er der tilsetning av klor og flokningsmiddel, og noe vann (skyllevann) går via sandfilter til sluk. Det er konkludert med at sandfiltrene stort sett fanger opp organiske forurensninger, så det er ikke foretatt noen kartlegging. Med utgangspunkt i byggeår kan følgende funn utelukkes: - Asbest: Ikke relevant etter PCB: Ikke relevant etter 1986 Sannsynlige funn av farlig avfall i tiltaket basert på byggeår og byggemetode: - Bromerte flammehemmere i cellegummi, EPS, XPS og komponenter i EE-avfall - EE-avfall: alt elektrisk materiell inkl. kabler og trekkerør, kjøleanlegg og styringssystem i ventilasjonsanlegg - Ftalater i vinduer - Klorparafiner i fugemasse (etter PCB ble forbudt) - Kjølevæske fra kjøleanlegg: Kan inneholde glykol, KFK eller NH 3 - PVC takbelegg: ftalater (mykgjørere), stabilisatorer og flammehemmere - Bisfenol A i Epoxy - Polysiloksaner i fugemasse 3

4 3 Myndighetskrav 3.1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( 29-8) stiller krav til at søknadspliktige tiltak skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. 3.2 Byggteknisk forskrift (TEK10) I henhold til 9-7 «Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse» skal det ved endring eller riving av eksisterende byggverk foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) For tiltak nevnt i 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøsaneringsbeskrivelse skal minst inneholde opplysninger om Hvem kartleggingen er utført av Dato for kartleggingen Byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent Resultat av representative materialprøver og analyser Forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type Plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil Hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert Hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet Hvor det farlige avfallet er planlagt levert Alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell 3.3 Byggesaksforskriften (SAK10) Miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelser (prosjektering av miljøsanering) er et eget ansvarsområde. 3.4 Grenseverdier for farlig avfall Grenseverdier for rene materialer (normverdier) og farlig avfall i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 og avfallsforskriftens kapittel 11 er for et utvalg miljøgifter som kan forekomme i bygningsmaterialer er gitt i vedlegg 4. Det henvises også til «Farlig avfall: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall» [01]. 4 Prosjektspesifikke krav Ingen prosjektspesifikke krav er avdekket. 4

5 5 Miljøkartlegging Innledende informasjon om miljøkartleggingen er gitt i tabell 5. Tabell 5.1: Innledende informasjon om miljøkartleggingen: Kartleggingen er utført av: Tor Kristensen Dato for kartleggingen: Byggeår og tidligere bruk: Byggeår: 1996 Tidligere bruk er beskrevet i kapittel 2. Det kan ved tilstandsanalyse for byggverk etter NS 3424 «Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring» skilles mellom tre registreringsnivåer: Nivå 1 (grovest): Tilstandsregistrering av generell art som består av visuelle observasjoner, om nødvendig kombinert med enkle målinger. Nivå 2: Tilstandsregistrering av generell art, men mer dyptgående og detaljert enn nivå 1. Den omfatter gjennomgåelse av underlagsdata som tegninger, beskrivelser og annen dokumentasjon. Nivå 3 (finest): Tilstandsregistrering av spesiell art som normalt omfatter bare visse objekter (bygningsdeler, anleggsdeler, delprodukter) eller spesielle problemstillinger. Slik tilstandsregistrering innebærer særlig nøyaktige måle- eller prøvingsmetoder og også eventuell laboratorieprøving. Miljøkartleggingen utføres som en kombinasjon av nivå 1, 2 og 3 etter NS Miljøkartleggingen tar sikte på å gi en komplett oversikt, men det er sjelden mulig å registrere alle forekomster av helse- eller miljøfarlige stoffer. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang eller drift av bygningen, at stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller at stoffer forekommer på atypiske steder. Det tas derfor forbehold om at ikke alle forekomster av farlig avfall er avdekket. Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å varsle byggherre og sortere ut mulig farlig avfall som ikke er kartlagt og medtatt i miljøsaneringsbeskrivelsen. Kartleggingen baseres på en visuell bedømmelse av konstruksjonene. Under kartleggingen blir det eventuelt foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse- eller miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene blir foretatt ved hjelp av håndverktøy. Under miljøkartleggingen blir eventuelle materialprøver tatt ut ved hjelp av håndverktøy og pakket i sterile, lukkede poser. Prøver tatt ut for påvisning av PCB blir først pakket i aluminiumsfolie. Prøvene blir analysert av et akkreditert laboratorium. For enkelte forekomster tilsier erfaring at dette er farlig avfall og må behandles som dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre man viser med konkrete materialanalyser at konsentrasjonene av de aktuelle helse- eller miljøfarlige stoffene er under grenseverdiene gitt i avfallsforskriften. Miljøkartleggingen omfatter ikke eventuell forurenset grunn, eventuelle nedgravde tanker, muggsopp eller andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 5

6 6 Miljøsaneringsbeskrivelse 6.1 Generelt I dette kapitlet beskrives forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type samt plassering av farlig avfall i byggverket. I tillegg beskrives det hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert. Dessuten beskrives det hvordan det planlagte avfallet er planlagt fjernet og hvor det farlige avfallet er planlagt levert. Alle funn av farlig avfall er dessuten sammenstilt i en tabell i vedlegg Varmestabilisator som inneholder en blyforbindelse Taket på idrettsbygget er tekket med Ektafol takfolie, ifølge rapporten «Rena leir Tilstandsvurdering av idrettsbygg» ( ) fra SINTEF Byggforsk. Det antas at også andre tak er tekket med tilsvarende takfolie. PVC takfolier fra denne tiden antas generelt å inneholde ftalater over grenseverdier for farlig avfall. Dessuten inneholder de erfaringsmessig også stabilisatorer og flammehemmere som kan være farlig avfall. Ektafol takfolie fra Protan produsert inntil første halvdel av 2000-tallet inneholder inntil ca. 1 % med en varmestabilisator som inneholder en blyforbindelse. Takbelegget skal demonteres og leveres til godkjent mottak for materialgjenvinning eller til godkjent mottak for farlig avfall. Avfallsstoffnummer 7091 (bly). Materialgjenvinning er foretrukket, og da gjelder følgende fremgangsmåte: Løs skitt fjernes med kost og eller vann Skruer og skiver og evt. andre komponenter skilles fra takbelegget Takbelegget skjæres opp i ca. 1,0 m brede baner og rulles kompakt sammen Rullene knytes/sveises sammen Rullene legges i big bag maks. vekt pr. stk. er 1000 kg. Big Bags med takbelegg leveres til godkjent mottak Dersom Protan eller et samarbeidende selskap skal demontere og tekke taket så vil Protan samle gammelt takbelegg i sitt anlegg i Drammen. Deretter sendes det til RoofCollect ordningen hvor Protan er medlem. Se: Ftalater Vinduer produsert fra 1975 til i dag inneholder som regel ftalater og skal håndteres som farlig avfall. Isolerglassvinduer og dører som skal skiftes ut i svømmehallen må derfor anses som farlig avfall. Vindusrammene i tre er i tillegg trolig innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler samt at vinduene trolig også inneholder polysiloksaner. Både tinnorganiske løsemidler og polysiloksaner regnes som miljøfarlige. Vinduer som berøres av tiltaket leveres som farlig avfall til godkjent mottak mht. klorerte parafiner/ftalater, med mindre annet kan påvises etter demontering av vinduene. (Ordningen Ruteretur omfatter kun eldre vinduer med PCB.) Avfallsstoffnummer: 7156 Eventuelle andre materialer som avdekkes at inneholder ftalater rives på vanlig måte og legges i egen container. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 6

7 6.4 Tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler mv. Fugemasse langs keramiske fliser langs nedre del av vegger i svømmehallen antas å inneholde klorparafiner samt trolig også polysiloksaner. Fugemasse og andre klebemidler og tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer legges i egen container. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstofnummer: 7051 EAL-kode: * Avfall av klebemidler og tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer 6.5 Bromerte flammehemmere Rørisolasjon av neopren cellegummi i tekniske rom antas å inneholde bromerte flammehemmere over grenseverdi for farlig avfall. Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstofnummer: 7155 EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 6.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Alt elektrisk materiell som rives inkl. kabler og trekkerør, kjøleanlegg (etter tømming) og styringssystem i ventilasjonsanlegg er å betrakte som farlig avfall. Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. 1. Lysrør: Lysrørkasse / Lysrørstube 2. Andre lyskilder: Tønne, kasse 3. Kabler og ledninger: Container, kasse, stykkgods 4. Små enheter: Pallebur, shelter, europall m/karmer 5. Store enheter: Stykkgods, evt. Container Avfallsstoffnummer: Kjølevæske fra kjøleanlegg Kjølevæske kan inneholde glykol, KFK og NH₃. Tømmes av godkjent bedrift og leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnummer Henvisninger [01] Farlig avfall: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall. NORSAS, Vedlegg 1. Alle funn av farlig avfall sammenstilt i en tabell 7

8 Alle funn av farlig avfall sammenstilt Vedlegg 1 Produkter, materiale, stoff Avfallsstoffnummer Etasje, rom, plassering Antall Enhet Kommentar Varmestabilisator som 7156 Yttertak med takfolie 2500 m2 Mengde antatt inneholder en blyforbindelse Ftalater etc Vinduer og dører i 15 stk. svømmehall Tetningsmasse som inneholder 7051 Fugemasse langs keramiske 5 kg Mengde antatt organiske løsemidler mv. Fugemasse antas å inneholde klorparafiner samt trolig også polysiloksaner. fliser langs nedre del av vegger i svømmehallen Bromerte flammehemmere 7155 Rørisolasjon av neopren 20 kg Mengde antatt cellegummi i tekniske rom Elektrisk og elektronisk avfall 7086 Alt elektrisk materiell som 500 kg Mengde antatt rives inkl. kabler og trekkerør, kjøleanlegg (etter tømming) og styringssystem i ventilasjonsanlegg er å betrakte som farlig avfall. Kjølevæske kan inneholde glykol, KFK og NH₃ kg Mengde antatt Reina leir - idrettsbygget Side 1 av 1