Statens vegvesen region vest. Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker

Transkript

1 Statens vegvesen region vest Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Utgave:

2 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen region vest Rapporttittel: Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Utgave/dato: 2 / 22. apr Arkivreferanse: - Oppdrag: Miljøsanering Oppdragsleder: Anja H. Pedersen Fag: Bygg og miljø Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Anja H. Pedersen Hilde A. Eikeland Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

3 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen for å utføre en miljøkartlegging av 3 byggninger i Fardal og Ylvisåker. Jan Ole Liljedal fra Statens vegvesen har vært kontaktperson for oppdraget. Miljøkartleggingen er utført , av Ola Aaberge og Anja H. Pedersen. Huseierne var også til stede under karleggingen. Hensikten med oppdraget er å kartlegge forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer som kan finnes i bygget. Rapporten tar ikke for seg øvrig avfall. Tiltaket vurderes klassifisert til Miljøsanering i tiltaksklasse 1 i henhold til beskrivelsene gitt i SAK 9-4. Anja H. Pedersen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Leikanger, 22/04/2016 Anja H. Pedersen Oppdragsleder Hilde A. Eikeland Kvalitetssikrer Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

4 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Kartlegging Fjøs Ylvisåker Enebolig Fardal Naust Fardal Resultat Analyseresultater Funn fra kartleggingen Konklusjon Oversikt over antatt mengder farlig avfall Fjøs Oversikt over antatt mengder farlig avfall Enebolig Oversikt over antatt mengder farlig avfall Naust Lovverk og ansvar Krav fra PBL, TEK10 og SAK Forbehold Gyldighet Referanser Vedlegg...26 Vedlegg A. Plantegninger med informasjon om prøver B. Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer C. Analyseresultater D. Produktdatablad kobbersulfat Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

5 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 5 SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelvei mellom Fardal og Ylvisåker har Asplan Viak AS har gjennomført en miljøkartlegging av tre bygninger. Byggene er kartlagt for helseog miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer. Oppdragsgiver er Statens vegvesen. Gjennom kartlegging og prøvetaking ble det gjort ulike funn av helse- og miljøskadelige stoffer som må tas spesielt hensyn til: - Asbest, eternittplater - Vinduer som inneholder klorparafin, ftalater og isocyanater eller andre miljøfarlige stoffer - Fasademaling med høye verdier av tungmetaller - Elekrisk og elektroisk avfall (EE-avfall) - Ftalatholdig gulvbelegg - Trykkimpregnert trevirke Under renoveringen må man også være oppmerksom på evt. innhold av følgende helse- og miljøskadelige stoffer: - Myke fugemasser som kan inneholde farlig avfall - Blyholdige rør Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere helse og miljøfarlige stoffer som ligger skjult i konstruksjonene, og som ikke var synlige ved befaringen. Dersom det underveis i rivearbeidet oppdages andre helse- eller miljøfarlige stoffer skal arbeidet stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig før rivearbeidet fortsetter. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

6 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 6 1 KARTLEGGING Kartlegging av eiendommen ble gjennomført av Ola Aaberge og Anja H. Pedersen. Tilstede var også Olav Helge Ylvisåker, Sevald Ylvisåker, Magnar Eggum Sterri og Kennet Ylvisåker. Under kartleggingen ble det undersøkt om helse- og miljøfarlige stoffer som listet opp i Tabell 1 var å finne i bygningene. Tabell 1: Oversikt over miljøskadelige stoffer og i hvilke bygningsdeler dette kan finnes (listen er ikke uttømmende). Material/komponent Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, pakninger i rør, bygningsplater, fasadeplater, lim, avrettingsmasser, m.m.). Material/komponent Radioaktive forbindelser (tritium, sinksulfid og americium-241) (brannvarslere, røykdetektorer, rømningsskilt/nødutgangskilt, m.m.). PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasse, mørtel, avrettingsmasser, betong, maling, m.m.). Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen (CCA.- impregnert), samt kreosotimpregnert trevirke). Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser, m.m.) Maling, lim, lakk (uherdet maling, lim og lakk). Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, bly-innfattet glass, bygningsbeslag, m.m.). Bromerte flammehemmere (EE-avfall, elkanaler/-rør, kabinetter, isolasjonsmaterialer som cellegummi, EPS, XPS, tekstiler, gulvtepper, møbler, m.m.). Nikkel/Kadmium, NiCd (batterier, nødlys, ledelys og lignende). Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong, m.m.). PAH (gammel tjærepapp, sot, teglstein og mørtel på innsiden av piper, tjære/bek benyttet til tetting mot vann, i sort lim under feks. gulvbelegg). EE-avfall (alt med ledning og batteri, akkumulatorer, pærer, lysstoffrør, kondensatorer, røykvarslere, nødlys mm) mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Ftalater/ PVC (gulvbelegg, avløpsrør, svarte gulvlister, acrylmaling, fugemasser, m.m.) Klorparafiner (isolerglassruter, rustmaling, isolasjon, fugemasser, m.m.). Kartutsnittene på neste side viser en oversikt over de bygningene som skal rives. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

7 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 7 A: Fjøs, Ylvisåker gnr/bnr 79/4. B: Enebolig, Fardal gnr/bnr 79/38. C: Naust, Fardal gnr/bnr 79/12. Figur 1: Oversikt over bygninger som skal rives, markert med rød x. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

8 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Fjøs Ylvisåker Figur 2: Bilde av fjøs sett fra rv 55, inngang til 1. etg til venstre (melkerom), og til høyre (forrom og silo), inngang til fjøsrom vises ikke på dette bildet. Inngang 2. etg gjennom låvedør Om bygningen Bygningstype Fjøs Byggeår Ca Areal Kjente utførte arbeider Grunnflate ca. 205 m 2 i 2. etasjer + kjeller. Samt garasje i kjellernivå på ca. 50 m 2. Taket på fjøsen ble løftet/utvidet ca Gnr/Bnr 79/4 Oppføringen av bygget er anslått til en gang mellom Plantegninger er ikke målsatt derfor er oppført areal kun veiledende. Fjøsen er bygget over det som en gang var en gammel sauefjøs, med grunnmur av naturstein. Fjøsen skal rives i forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelvei. Bygget består av en kjeller, hovedetasje og loft/låve. På kartleggingen var alle deler av bygget tilgjengelig. Kjelleren består av lecastein med dekke i betong og ren betongstøp, samt en gammel natursteinsmur. Kjelleren er ikke i bruk per dags dato med unntak av en garasje, plassert under et betongdekke på siden av fjøset, se helt til venstre i Figur 2. Taket er tekket med eternittplater, med unntak av en løftet del hvor taket er tekket med stålplater. Kjelleren har i hovedsak vært brukt som gjødsellager og landkum, i dag er landkummen tom og gjødsellageret blir benyttet til diverse oppbevaring. I forlengelsen av kjelleren er det bygget en garasje som fortsatt er i bruk (Figur 5). Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

9 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 9 Første etasje er delt inn i melkerom, kott/bod, fjøsrom, silo som går ned til kjellernivå, forrom og sprøyterom. Fjøsrommet blir i dag benyttet til diverse oppbevaring. Gulvet i melkerommet er malt påstøp, gulvet på kottet er betongstøp dekket med ftalatholdig gulvbelegg, gulvet i fjøsrommet er ren betongstøp. En del av forbrettet består av glasert teglstein (P02), resten er malt betongstøp. Under forbrettet er det fylt med lecakuler. I taket over forbrettet er det ca. 18 m 2 med trykkimpregnert trevirke, det er isolert med 5 cm tykk isopor. Resten av taket på melkerommet og fjøsrommet er malt betong. Det er observert 5-7 gipsplater i taket på løa. Låven har tidligere vært høylager, og i taket er det montert en traverskran med elektrisk silotalje. I dag blir låven benyttet til oppbevaring av diverse utstyr. Det henger blant annet en plastdunk fra taket som har vært brukt til utblandet konserveringsmiddel (maursyre). Låven består av reisverk i ubehandlet tre, veggene er i hovedsak ubehandlet trevirke. Den utvendige vestveggen består av trykkimpregnert materiale. Gulvet består av trevirke og betong. Utvendige veggoverflater (2. etg.) består av gulmalt trekledning, listverk rundt dører og vinduer er hvitmalt og alle utvendige dører er blåmalt. Alle dører er består av malt trevirke, Det er ingen oppvarming av bygget. Belysning gis av lysarmatur og vanlig lys med skrusokkel. Det er åpen elektrisk løsning, sikringskap er montert på låven. I fjøsrommet er det installert et ventilasjonsanlegg, trolig fra fjøsets byggetid. Det var ikke mulig å se noe årstall på vinduene, men de er trolig av samme alder som fjøsen. Vinduene i første etasje har alle vindusplater av eternitt på innsiden og utsiden. Dette er tolags, koblede vinduer, totalt 13 stk. Vinduene i 2. etasje (låve) var ikke mulig å inspisere, disse er mest sannsynlig ettlagsvindu, totalt 7 stk. Over døren til sprøyterommet er det montert eternittplater Bilder Figur 3: Vindusplate av eternitt, innendørs. Figur 4: Alle vinduer i 1. etg har vindusplater av eternitt, 13stk. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

10 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 10 Figur 5: Garasje. Figur 6: Dør til silorom (v) og sprøyterom (h), eternittplater montert over dørene. Figur 7: Blåmalt innvendig dør, mellom melkerom og fjøsrom. Blåmalt stålsøyle i fjøsrommet. Figur 8: Typiske belysningskilder. Figur 9: Ventilasjonsvifte i fjøsrom. Figur 10: Betongvegg fjøsrom, lecastein bak betongstøp. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

11 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 11 Figur 11: Plastdunk brukt til utblandet konserveringsmiddel (maursyre). Figur 12: Gamle motorer på låvevegg, 2. etasje. 1.2 Enebolig Fardal Figur 13: Enebolig sett fra rv 55. Inngang 1. etasje på fremsiden av huset. Verandadør på sjøsiden Om bygningen Bygningstype Enebolig Byggeår Ca Areal Grunnflate ca. 38 m 2 i 2 etasjer. Gnr/Bnr 79/38 Kjente utførte arbeider Totalrenovering utført ca. 2010, nesten alt av elektronikk er nytt. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

12 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 12 Oppføring av bygget er antatt å være fra Plantegninger er ikke målsatt derfor er oppført areal kun veiledende. Bygget er et bolighus. Huset skal rives i forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelvei. Bygget består av to plan, pluss et mørkeloft. I 1. etasje er det stue, kjøkken, toalett og en liten gang. I 2. etasje er det et soverom med garderobe, gang, samt et bad. Mørkeloftet var delvis utilgjengelig under kartlegging. Hele 1. og 2. etasje var tilgjengelig under kartleggingen. Vinduene er fra , med unntak av verandadøren som er fra De innvendige veggoverflatene i 1. etasje består av malte huntonittplater. På badet i 2. etasje er det fliser på veggene. Veggene på soverommet i 2. etasje og gangen er belagt med strietapet med underliggende sponplater. I himlingen varierer det mellom malte sponplater og malte huntonitt- eller kryssfinerplater. Gulvoverflater varierer mellom parkett, laminat og gulvbelegg. Utvendige veggoverflater består av hvitmalt trekledning. Levegg på framsiden av huset består av betong og hvitmalt trekledning, ca. 5 m 2. Grunnmur består hovedsakelig av natursteinsmur og trolig noe betong. Verandaen er av trykkimpregnert trevirke, anslått til ca. 25 m 2. Oppvarming av bygget skjer ved elektriske panelovener, varmekabler i stue og gang 1. etasje og på badegulv i 2. etasje. Huset er trolig isolert med mineralull i tak og vegger. Det var ikke mulig å sjekke isolering i gulv under befaringen Bilder Figur 14: Lysarmatur på kjøkken. Figur 15: Elektrisk anlegg på soverom er ikke av nyere dato. Figur 16: Rørisolasjon på mørkeloft. Figur 17: Luke til mørkeloft, gulvbelegg fra ca Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

13 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 13 Figur 18: Termonorvindu 2. etasje, ukjent årstall. Figur 19: CCA-impregnert trevirke på veranda. 1.3 Naust Fardal Figur 20: Naust sett fra sjøsiden. Bølgeblekk på taket, andre halvdel av taket er dekket med skifer. Inngang fra Rv Om bygningen Bygningstype Bolig og naust Byggeår Ca Areal Grunnflate ca. 45 m 2 + kaldloft og båtplass i underetasjen. Gnr/Bnr 79/12 Oppføringen av bygget er fra ca Det eksisterer ingen plantegninger av bygget, arealet er derfor kun veiledende. Bygget har i tidligere tider vært brukt som kombinert bolig og Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

14 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 14 verksted i tillegg til naust. Nå fungerer bygget til oppbevaring av personlige eiendeler og utstyr. Bygningen består av to etasjer, samt en underetasje. Hovedkonstruksjoner og etasjeskillere består av tre og betong. Yttervegger er oppført med malt trekledning. Bygget har et todelt tak, med bølgeblekk på sjøsiden og skifer på taket som vender mot riksvegen. Det er jordgulv i underetasjen. Bygget var kun delvis tilgjengelig da det er lagret større mengder med personlige eiendeler og utstyr i bygget. Underetasjen fungerer som naust. I dag er det lagret diverse båtutstur her. Hovedetasjen er delt i to, med to inngangspartier. Inngangen i sørenden av bygget leder til et gammelt kjøkken/verksted samt et soverom. Nordenden av bygget er inndelt i en gang og stue, i tillegg til en liten bod som leder opp trappen til loftet. Materialer på innvendige vegger består hovedsakelig av malte huntonitt/sponplater, ubehandlet trepanel og malt trepanel. Det er støpt grunnmur ut mot riksvegen. Gulvoverflater består hovedsakelig av malt/lakkert tregulv, med unntak av kjøkkenet hvor det er et malt betongdekke. Himlingene består av ubehandlet treverk og huntonitt/sponplater. Vinduene er antatt å være originale fra byggetiden, enkle glass. Det er ikke registrert isolasjonsmateriale i bygget annet en et lite funn på kaldloftet. Det er ingen oppvarming av bygget i dag, men tidligere ble en vedfyrt ovn benyttet. Pipeløpet, bestående av teglstein med sementpuss, er plasert midt i bygget. Pipen går helt ned i underetasjen. Det er åpent elektrisk anlegg i bygget med lamper og stikkontakter Bilder Figur 21:Skifertak på vestsiden av bygget. Figur 22: Naust i underetasjen. Pipeløp synlig til høyre i bildet. Figur 23: Kjøkken/verksted. Pipeløpet er dekket med påstøp og malt. Figur 24: Malt betongstøp på kjøkken/verksted. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

15 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 15 Figur 25: Vegger og himling i stue, ubehandlet tre. Figur 26: Belysning på kjøkken/verksted. Figur 27: Loft, bølgeblikktak til venstre og skifertak med underdekke av tre til høyre i bildet. Figur 28:Vindu i underetasjen. Figur 29:Betongtrapp med gelender av stål. Inngang til naustet helt til høyre i bildet. Figur 30: Lakkert tregulv i gang, inngang nord. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

16 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 16 2 RESULTAT 2.1 Analyseresultater Under kartleggingen ble det tatt 13 ulike prøver som ble sendt inn for analyse. I vedlegg C er fullstendig analyserapport vedlagt. På plantegninger i vedlegg A er alle prøvesteder markert, inkl. bilde og resultat av prøven. Tabell 2: Oversikt over prøver tatt ved befaring, og resultater fra analysen. Prøve Prøvested Analysert for Resultat P01a) Betonggulv fjøsrom, maling PCB, tungmetall P01b) Betonggulv fjøsrom, murpuss PCB, tungmetall P02 Glasert forrenne fra fjøsrom PCB, tungmetall Ikke påvist PCB. Lave verdier av Arsen. Ikke påvist PCB. Ikke påvist tungmetaller. Ikke påvist PCB. Ikke påvist tungmetaller. P03 Gulv fra foringsbrett, fjøsrom P04a) Betongvegg fjøsrom - maling P04b) Betongvegg fjøsrom - murpuss tungmetall PCB, tungmetall PCB, tungmetall Ikke påvist tungmetaller. Ikke påvist PCB. Ikke påvist tungmetaller. Ikke påvist PCB. Ikke påvist tungmetaller. P05 Maling på dør til fjøsrom PCB, tungmetall P06 Utvendig maling, fjøs PCB, tungmetall Påvist PCB. Høye verdier av sink. Ikke påvist PCB. Høye verdier av kvikksølv, bly og sink. P07 Fuge fra soverom, enebolig Asbest, PCB Ikke påvist asbest. P08 Utvendig maling, enebolig PCB, tungmetall Ikke påvist PCB. Ikke påvist PCB. Høye verdier av kadmium, kvikksølv, bly og sink. P09 Papp under skifertak, naust Asbest Ikke påvist asbest. P10 Papp/ull fra gulv på loftet, naust Asbest Ikke påvist asbest. P11 Murpuss pipe, naust PCB Ikke påvist PCB. P12 Utvendig maling, naust PCB, tungmetall Ikke påvist PCB. Høye verdier av kadmium, krom, kvikksølv, bly og sink. P13 Gulvbelegg fra soverom (innenfor kjøkken), naust Asbest, tungmetall Ikke påvist asbest. Lave verdier av kadmium, høye verdier av krom, bly og sink. Tabell 2 viser en oversikt av hvilke materialer som ble prøvetatt, hvor de ble tatt ut og hva de ble testet for. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

17 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 17 Prøvene P01b), P02, P03, P04a) og P04b) ble tatt i fjøsen av betong og teglstein som var dekket med maling. Det ble ikke påvist hverken PCB eller tungmetaller i prøvene. Prøve P05 ble tatt av blåmalt innvendig dør i fjøsen. Malingen ble testet for PCB og tungmetaller. Resultatet viser utslag på PCB, samt høye verdier på sink. Malingen havner derfor i tilstandsklasse rød, svært dårlig, men er under grense for farlig avfall. Malt trevirke skal leveres som behandlet trevirke med informasjon om innhold, eventuelt skal malingen fjernes og leveres til godkjent mottak med informasjon om innhold. Den blå malingen er benyttet på tilnærmet alle dører innvendig og utvendig, samt listverk/karmer og stålsøyler i fjøsrommet. Prøvene P06 og P08 ble tatt av utvendig maling på hhv. fjøs og enebolig. Malingen ble testet for PCB og tungmetaller. Det ble ikke påvist PCB, men det var høye verdier av kvikksølv, bly og sink. Prøve P08 gav i tillegg høye verdier kadmium. Kategori rød, svært dårlig. Malt trevirke skal leveres som behandlet trevirke til godkjent mottak med informasjon om innhold. Prøve P07 ble tatt av fuge mellom tapet og sponplate på soverom i eneboligen. Prøven innheoldt ikke asbest, og det ble heller ikke påvist PCB. Det er likevel ønskelig at alt av fugemasser skal saneres og leveres som farlig avfall. Prøvene P09 og P10 ble tatt av papp fra loftet på naustet og ble begge teste for asbest. Resultatene gav ingen funn på asbest. Prøve P11 ble tatt av murpuss fra pipe i naustet og er testet for PCB. Resultatet gav ingen funn. Men piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot kan inneholde bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzofuraner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg. Prøve P12 ble tatt av utvendig maling fra naust. Prøven ble testet for PCB og tungmetaller. PCB er ikke påvist, men det var høye verdier av kadmium, krom, kvikksølv, bly og sink. Malingen får derfor tilstandsklasse rød, svært dårlig. Malt trevirke skal leveres som behandlet trevirke til godkjent mottak med informasjon om innhold. Prøve P13 er tatt av gulvbelegg fra soverom i naustet. Prøven ble testet for asbest og tungmetaller. Ingen funn av asbest. Påvist lave verdier av kadmium og høye verdier av krom, bly og sink. 2.2 Funn fra kartleggingen I tillegg til prøvene ble det gjort en del andre funn av helse- og miljøfarlige stoffer under miljøkartleggingen. Det er observert eternittplater på taket til fjøsen, samt at alle vinduer i 1. etasje har vindusplater av eternitt. Totalt 13 vindu. I tillegg er det montert eternittplater over døren til sprøyterommet. Skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Gulvbelegg ble ikke testet for ftalater, men erfaringsmessig inneholder alle myke gulvbelegg konsentrasjoner av ftalater over grenseverdi for farlig avfall. Alle gulvbeleggene skal derfor leveres som ftalatholdig farlig avfall til godkjent mottak. Vinduene i de tre byggene er norskproduserte og er av ulik alder. De eldste vinduene fra ca er enkle vinduer som ikke inneholder farlige stoffer. Det samme gjelder koblede og enkle vindu som er fra perioden Disse kan leveres som restavfall. Fugemassen som er rundt vinduene kan derimot inneholde miljøfarlige stoffer og må leveres som farlig avfall. Vinduene fra inneholder mest trolig ikke PCB, da det ble forbudt å Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

18 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 18 produsere dette i Norge i Enkelte vinduer er skiftet ut i en periode fra og inneholder derfor ulike miljøfarlige stoffer. Disse er delt inn i. Tabell 3: Inndeling av hvilke miljøfarlige stoffer ulike vinduer kan inneholde. Årstall Type miljøfarlige stoffer Håndtering Originale Enkle og koblet vindu Ikke forurenset, leveres hele som restavfall PCB Leveres som farlig avfall Klorparafin Leveres som farlig avfall Isocyanater eller andre miljøfarlige stoffer Leveres som blandet avfall Andre observasjoner Det gjort «normale» funn av elekrisk og elektronisk avfall, med lysarmatur og lamper som belysning og panelovner til oppvarming. Brannslukningsutstyr vurderes som gjenbrukbart dersom det er av nyere dato enn Ved riving må man også være oppmerksom på blyholdige rør og myke fugemasser. Det er lagret en god del personlige eiendeler samt diverse utstyr i fjøs og naust. Det er uvisst hvor mye av dette som blir fjernet av eierne og hvor mye som blir stående igjen. Dersom det oppdages helse- eller miljøfarlige stoffer skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig før rivearbeidet fortsetter. Generelle funn håndteres spesielt, se vedlegg B og konklusjon. Alt av elektrisk og elektronisk avfall som skal kastes, skal sorteres og leveres som egne fraksjoner (EE-avfall) til godkjent mottak. All isolasjon av typen sort cellegummi kan inneholde høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere, og skal derfor leveres som farlig avfall. Det er ikke gjort noen observasjoner av denne typen isolasjon, men det kan ligge skjult i konstruksjonen. Ved fjerning av blyholdige rør, skal disse leveres som egen fraksjon i lukket beholder til godkjent mottak. Blyet er metallisk og kan eventuelt gjenvinnes. All elastisk fugemasse skal leveres som farlig avfall på grunn av innhold av ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Kobbersulfat (blåstein) klassifiseres som svært farlig og skal lagres i godt lukket emballasje. Skal destrueres på godkjent deponi. Se Figur 31. Skal håndteres i henhold til sikkerhetsdatablad (Vedlegg D). Figur 31: Kobber(II)sulfat blåstein står åpent lagret i sprøyterommet til fjøsen. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

19 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 19 3 KONKLUSJON Det er ved denne kartleggingen gjort ulike funn av helse- og miljøfarlige stoffer som det må tas spesielt hånd om. Relevante funn og håndtering er opplistet under, for mer utfyllende informasjon om de forskjellige materialene og stoffene vises det til vedlegg B, Informasjon og håndtering av helse og miljøfarlige stoffer Asbest Funn av eternittplater på taket til fjøs, over dør til sprøyterom og vindusplater på alle vindu i 1. etasje. Eternittplater inneholder asbest og skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Avfallsbesitter er ansvarlig for emballering, merking og deklarering av asbest. Emballasjen skal forhindre spredning av asbeststøv. Asbest som leveres som avfall skal være emballert i to lag plast eller i lukket sekk, og fortrinnsvis leveres på pall. Emballasjen skal være merket: «Inneholder asbest». Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Egnet verneutstyr skal benyttes. Se for øvrig vedlegg B angående krav til asbestarbeid, godkjenning av utførende og søknad for arbeid Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Alt av EE-avfall skal leveres inn som egen fraksjon til godkjent mottak. EE-avfall inneholder forskjellige typer helse og miljøfarlige stoffer og må derfor håndteres spesielt. Se kap 3.3 på hvordan EE-avfallet bør samles og pakkes vekk. EE-avfall er alt som det har gått elektrisitet gjennom. Kabler, sikringsskap, ovner, kjøleskap, VVS-tanker, elektriske varmekabler, brytere osv. Eldre lysrørarmatur kan inneholde PCB. Alt av lysstoffrør og armatur håndteres med varsomhet og leveres helt sammen øvrig EE-avfall. All isolasjon rundt EE-avfallet (cellegummi osv) kan inneholde brommerte flammehemmere og skal derfor leveres sammen med EE-avfallet. Kabelkanaler og trekkerør rundt de elektriske kabler kan inneholde ftalater/pvc og skal også leveres som EE-avfall evt. farlig avfall Fuger Fugemasser inneholder ofte en kombinasjon av ulike helse og miljøfarlige stoffer. Alt av fugemasser fra byggene skal derfor saneres vekk og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Disse finnes normalt rundt vinduer, dører, bevegelsesfuger etc Isolerglassvinduer Alle vinduene ble sjekket for datostempling, og det ble funnet et vindu uten merking som kan inneholde PCB. Dette skal leveres som PCB-holdige isolerglassruter. Ved riving skal vinduer som inneholder klorparafiner leveres som klorparafinholdige isolerglassruter, ftalatholdige vinduer leveres som ftalat, og vinduer som inneholder isocyanater eller andre miljøfarlige stoffer leveres som blandet avfall. Alle vinduer leveres hele til godkjent mottak. Det er totalt funnet 8 isolerglassvinduer Maling Maling på betong ble testet for tungmetaller, men ingen av metallene var over grenseverdien for farlig avfall, og kan leveres som rene masser. Maling på utvendige fasader og blå maling i fjøs inneholder høye verdier av tungmetaller og skal derfor leveres til godkjent mottak som behandlet trevirke med informasjon om innhold. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

20 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Trykkimpregnert trevirke Trevirket på veranda i tilknytning til enebolig i Fardal er trykkimpregnert og skal leveres i egen fraksjon som farlig avfall. Det samme gjelder trykkimpregnert materiale fra utvendig vestvegg på fjøsen og taket over forbrettet i fjøsrommet. Det kan forekomme ytterligere trykkimpregnert trevirke, alt skal kontrolleres ved riving PAH Pipen i naustet er trolig forurenset med PAH som følge av aske og sot. Mengde vil variere avhengig av hvor lenge det er siden pipen ble feid. Betong/mur som er forurenset med aske/sot skal leveres som PAH-holdig avfall til godkjent mottak Gulvbelegg Alle myke gulvbelegg av vinyl har erfaringsmessig høye konsentrasjoner av ftalater og skal behandles som farlig avfall, eventuelt friskmeldes ved analyse Annet Alt av brannslukkningsutstyr skal leveres som farlig avfall dersom det er av eldre dato enn 2003, deklarert etter innhold. Kjøleskap fra naust skal leveres som farlig avfall. Dersom det er eldre støpejernsrør (soil) som skal fjernes, skal blyskjøter leveres i lukket beholder til godkjent mottak, eventuelt gjenvinnes. Oppbevart maling som kan inneholde tungmetaller må leveres som farlig avfall. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

21 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Oversikt over antatt mengder farlig avfall Fjøs Stoff Lokalitet Funn Mengde Ca. vekt i tonn Levering/type avfall etter NS9431 Hele bygget Kabler Ikke estimert Ikke estimert EE-avfall Hele bygget Sikringsskap og div. elbokser Ikke estimert Ikke estimert Leveres til godkjent mottak som EE-avfall Asbest Tungmetaller Hele bygget Lysarmatur og lamper Ca. 12 Ikke estimert Tak og vegg Takplater og plater montert over sprøyterominngang Ikke estimert Ikke estimert 1. etasje Vindusplater inne/ute 26 stk. Ikke estimert Hele bygget Dører og stålsøyler med blå maling Ikke estimert Ikke estimert Utvendig fasade Maling Ca. 240 m 2 Ikke estimert Avfallskode: 7250 Byggematerialer EAL-kode Avfallskode: 1142 Blandet trevirke Mottak varsles om innhold av tungmetaller Maling i spann Maling Ikke estimert Ikke estimert Avfallskode: 7051 PVC/ftalater Bod i melkerom Gulvbelegg Ca. 4,4 m 2 Ikke estimert Avfallskode: 7156 Kobbersulfat Sprøyterom Kobber(II)sulfat Ikke estimert Ikke estimert Avfallskode: Impregnert trevirke Tak i fjøsrom CCA- impregnert trevirke Ca. 65 m 2 Ikke estimert Avfallskode: 7098 Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

22 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Oversikt over antatt mengder farlig avfall Enebolig Stoff Lokalitet Funn Mengde Ca. vekt i tonn Levering/type avfall etter NS9431 EE-avfall Hele bygget Kabler Ikke estimert Ikke estimert Hele bygget Sikringsskap og div. elbokser Ikke estimert Ikke estimert Hele bygget Lysarmatur og lamper Ikke estimert Ikke estimert Leveres til godkjent mottak som EE-avfall PCB Isolerglassruter uten merking Vindu 1 stk. Ikke estimert Avfallskode: 7211 Tungmetaller Utvendig fasade Maling Ikke estimert Ikke estimert Avfallskode: 1142 Blandet trevirke Mottak varsles om innhold av tungmetaller Klorparafiner Isolerglassruter fra Vinduer Ca. 8 stk. Ikke estimert Avfallskode: 7158 PVC/ftalater Hele bygget Gulvbelegg Ikke estimert Ikke estimert Isolerglassruter fra Vinduer Ca. 8 stk. Ikke estimert Avfallskode: 7156 Impregnert trevirke Veranda CCA- impregnert trevirke Ca. 25 m 2 Ikke estimert Avfallskode: 7098 Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

23 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker Oversikt over antatt mengder farlig avfall Naust Stoff Lokalitet Funn Mengde Ca. vekt i tonn Levering/type avfall etter NS9431 EE-avfall Hele bygget Kabler Ikke estimert Ikke estimert Hele bygget Sikringsskap og div. elbokser Ikke estimert Ikke estimert Hele bygget Lysarmatur og lamper Ikke estimert Ikke estimert Leveres til godkjent mottak som EE-avfall PAH Kjøkken, loft Pipe og ev. sort papp Ikke estimert Ikke estimert Avfallskode: 7152 Tungmetaller Utvendig fasade Maling All utvendig kledning Ikke estimert Avfallskode: 1142 Blandet trevirke Mottak varsles om innhold av tungmetaller PVC/ftalater Soverom Gulvbelegg Ikke estimert Ikke estimert Avfallskode: 7156 KFK-gass Stue Kjøleskap 1 stk. Ikke estimert Avfallskode: 7157 Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

24 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 24 4 LOVVERK OG ANSVAR Ved endring eller riving av eksisterende byggverk, skal bygningsdeler, installasjoner og lignende, som kan inneholde farlig avfall, miljøkartlegges i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK10). Videre stiller Plan- og bygningsloven (PBL) samt Byggesaksforskriften (SAK10) bl.a. krav til tiltakshavers ansvar, de ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Det vises også til Veiledning om byggesak, fra Direktoratet for byggkvalitet. 4.1 Krav fra PBL, TEK10 og SAK10 I plan- og bygningslovens kapittel 23 og i Byggesaksforskriften fordeles ansvar i bygge- /rivesaker slik: Ansvarlig søker har ansvar for å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for faktisk avfallshåndtering, og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall. I tillegg skal innsending av endelig sluttrapport til kommunen håndteres av ansvarlig søker. Ansvarlig prosjekterende sitt ansvar er å utføre nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse, der det stilles krav om dette i hht TEK10. Ansvarlig utførende sitt ansvar er å bidra til å følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering. Foretaket som utfører riving og miljøsanering, skal være godkjent i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 for funksjonen «Utførende Riving og miljøsanering», jf. SAK10. Foreliggende rapport med miljøsaneringsbeskrivelse dokumenterer og illustrerer (på bilder og tegninger) hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som er identifisert i de kartlagte bygningene. Miljøsaneringsbeskrivelsen angir også hvordan det farlige avfallet skal fjernes, og at det må leveres avfallsmottak (godkjent av miljømyndighetene). Før arbeidet med miljøsanering kan starte, skal utførende entreprenør avklare hvilket/hvilke konkret(e) mottak som skal ta i mot de ulike fraksjonene med helse- eller miljøskadelig avfall. 4.2 Forbehold Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere helse og miljøfarlige stoffer som ligger skjult i konstruksjonene, og som ikke var synlige ved befaringen. Dersom det underveis i rivearbeidet oppdages helse- eller miljøfarlige stoffer skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig før rivearbeidet fortsetter. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 4.3 Gyldighet Denne rapporten har en anbefalt gyldighet på ca. 2 år etter utgivelsesdato på grunn av forventet kunnskapsutvikling og endringer i lovverket. Hvis det er ønske om å bruke den etter 2 år har gått, bør rapporten vurderes på ny av den/de som har utført kartleggingen. De vil da vurdere den i forhold til eventuelle endringer i lovverket etter utgivelsesdato, og vurdere om det er behov for supplerende miljøkartlegging av bygget. Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

25 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 25 5 REFERANSER 1. Direktoratet for byggkvalitet: Veiledning om byggesak. 2. Klima- og miljødepartementet: Avfallsforskriften. Kapittel 11 om farlig avfall. 3. Klima- og miljødepartementet: Forurensningsforskriften. 4. Klima- og miljødepartementet: Produktforskriften. 5. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Byggteknisk forskrift, Kapittel 9. Ytre miljø. 6. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Byggesaksforskriften. Kapittel 13 om Sentral godkjenning for ansvarsrett. 7. Miljødirektoratet: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA- 2553/ Rif sjekkliste miljøkartlegging Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

26 Miljøkartleggingsrapport Fardal/Ylvisåker 26 6 VEDLEGG A. Plantegninger med informasjon om prøver B. Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer C. Analyseresultater D. Produktdatablad Kobbersulfat Statens vegvesen region vest Asplan Viak AS

27 Vedlegg A - Plantegninger Fjøs - Ylvisåker

28 Prøve P04a) og b) Betong med maling Resultat: PBC: Ikke påvist. Metaller: Alle verdier er under grense for rent materiale. Prøve P05 Maling, dør til fjøsrom Resultat: PCB: Lave verdier, under grense for farlig avfall Metaller: Høye verdier av sink. Prøve P03 Malt gulv fra foringsbrett Resultat: Metaller: Alle verdier er under grense for rent materiale. Prøve P02 Glasert forrenne av tegl Resultat: PCB: Ikke påvist. Metaller: Alle verdier er under grense for rent materiale. Prøve P01a) og b) Betonggulv fjøsrom, maling Resultat: PBC: Ikke påvist. Metaller: Lave verdier av arsen i malingen.

29 Prøve P06 Fasademaling fjøs Resultat: PBC: Ikke påvist. Metaller: Høye verdier av kvikksølv, bly og sink. NB: Deler av tegning er klippet bort for å stemme med faktisk bygning. Utvidelsen av taket er ikke som vist på tegning.

30 Enebolig - Ylvisåker Prøve P08 Utvendig fasademaling. Resultat: PBC: Ikke påvist. Metaller: Høye verdier av kvikksølv, bly og sink. Prøve P07 Fuge fra soverom. Resultat: Asbest: Ikke påvist. PBC: Ikke påvist. Plantegning er ikke målsatt, kun til illustrasjon.

31 Naust - Ylvisåker Prøve P13 Gulvbelegg fra soverom. Resultat: Asbest: Ikke påvist. Metaller: Lave verdier av kadmium. Høye verdier av krom, bly og sink. Stue Soverom Prøve P12 Fasademaling naust. Resultat: PCB: Ikke påvist. Metaller: Høye verdier av kadmium, krom, kvikksølv, bly og sink. Gang Kjøkken/verksted Trapp til loft Plantegning er ikke målsatt, kun til illustrasjon.

32 Prøve P11 Murpuss pipe. Resultat: PBC: Ikke påvist. Metaller: Høye verdier av kvikksølv, bly og sink. Loft Prøve P10 Papp/ull fra gulv på loftet. Resultat: Asbest: Ikke påvist. Trapp til loft Prøve P09 Papp under skifertak. Resultat: Asbest: Ikke påvist. Plantegning er ikke målsatt, kun til illustrasjon.

33 VEDLEGG B

34 INFORMASJON OG HÅNDTERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG I dette vedlegget beskrives de helse- og miljøskadelige stoffene som det ses etter ved en miljøkartlegging, og i hvilke materialer og produkter de gjerne finnes. I alle miljøsaneringsprosjekt kan det dukke opp materialer og produkter som ligger skjult i konstruksjonene, og av den grunn er det viktig å ha klarlagt håndteringen av alle helse- og miljøskadelige stoffer før saneringen starter. Gjeldende lovverk er Forskrift om utførelse av arbeid (inkl. tidligere Asbestforskriften), Avfallsforskriften, Produktforskriften og Forurensningsloven og -forskriften. Informasjon finnes på: og Flere detaljer knyttet til generell håndtering finnes blant annet i miljøsaneringsveilederen utgitt av Norges Miljøvernforbund. INNHOLD 1 Asbest PCB Vinduer Fugemasser Kondensatorer Maling Betong Tungmetaller og andre uorganiske stoffer Bly Impregnert treverk Kjemikalier og tekniske installasjoner Nedgravde tanker Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Polyaromatiske hydrokarboner, PAH Ftalater Bromerte flammehemmere Fluorholdige gasser i isolasjon Sinksulfid og tritium Halon Referanser Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 1 asplanviak.no

35 1 ASBEST VEDLEGG På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest kan finnes som isolering rundt rør, isolering mellom ovner og brannfarlige materialer, i plater (eternitt), og i gulvbelegg. Asbest er ofte brukt i tekniske rom. Heismotorer har ofte asbestholdige bremsedeler. Miljøkrav til sanering: Asbestholdige bygningsmaterialer skal ved rehabilitering eller riving fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Forskrift om utførelse av arbeid (erstatter Asbestforskriften). Asbestavfall har avfallskode PCB 2.1 Vinduer Isolerglassvinduer som er produsert på 60- og 70-tallet ble forseglet med PCB-holdig lim. Mange norske isolerglass fra perioden 1965 til 1975 ble produsert med PCB. For utenlandske vinduer var produksjonsperioden med PCB fra 1950 til Miljøkrav til sanering: Alle norske isolerglassvinduer produsert i perioden og utenlandske produsert i perioden 1950 til 1980 skal håndteres som PCB-holdig med mindre en analyse kan dokumentere at limet ikke inneholder PCB. Vinduene skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak. Trerammen rundt vinduet er høyst sannsynlig også forurenset av PCB og skal ikke demonteres fra vinduet. Isolerglassruter med PCB leveres hele til godkjent mottak for PCB-ruter. For ytterligere info, se eller PCB-holdige vinduer har avfallskode Fugemasser De fleste fugemasser inneholder miljøfarlige stoffer. Det kan være stoffer som PCB, PAH, isocyanater, klorparafiner og andre. Av den grunn skal de behandles som miljøfarlig avfall. Det kreves et spesielt fokus på fugemasser som inneholder PCB, som ble brukt i fugemasser i perioden 1960 til Miljøkrav til sanering: Fugemasser oppført i perioden 1960 til 1980 må PCB-saneres eller friskmeldes vha analyse. Elastiske fugemasser som ikke inneholder PCB må uansett leveres som farlig avfall pga innhold av ulike andre helse og miljøfarlige stoffer. PCB-holdig avfall har avfallskode Avfallskode generelt for fugemasser er Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 2 asplanviak.no

36 2.3 Kondensatorer VEDLEGG Lysrørarmatur produsert i perioden har kondensator(er) som kan inneholde PCB. Disse skal leveres som EE-avfall. Lysstoffrørene tas ut og resten av armaturen leveres hel. Det er ikke nødvendig å sortere armaturene i forskjellige kategorier (med og uten PCBkondensator), det vil mottaket ta hånd om. Miljøkrav til sanering: Alt av lysarmatur som skiftes ut skal uansett leveres hele til godkjent mottak som EE-avfall. 2.4 Maling For å bedre egenskapene til klorkautsjukbaserte malinger ble PCB tilsatt som mykgjører frem til rundt Malingen er, foruten i skipsindustrien også brukt på bl.a. betongflater i bygg, både inn- og utvendig. Rom som ofte ble rengjort og evt. spylt med vann kan ha vært malt med slik maling. Selv om byggene og rommene har vært malt flere ganger siden, eller nå er flislagt, kan det finnes PCB-holdig maling under fliser og ny maling. De vanligste anvendelsesområdene for PCB-holdig maling i bygninger fra 1952 til 1975 var bl.a.: fjøs (av betong og tegl), på vegger og tak innvendig gjødselkjellere uthus (av betong og tegl), utvendig siloer (av betong og tegl), utvendig og innvendig næringsmiddelindustrien; på vegger og tak i produksjonsrom svømmebasseng toaletter på skoler (gulv og vegger av betong og tegl) trafokiosker o.l. bygninger for elektriske installasjoner forsvarsbygg; på fasader og i tilfluktsrom fasader i værharde strøk (betong- og teglbygg) For å fastslå om en maling er PCB-holdig eller ikke, må det tas en materialprøve. Under riving må det derfor utvises aktsomhet, og i tvilstilfeller må det tas prøver av maling for analyse. PCB-holdig avfall har avfallskode Betong Betong er normalt et relativt ufarlig materiale, men kan også være forurenset av en rekke ulike stoffer. Reparasjonsmørtler benyttet i forbindelse med rehabilitering på 50-, 60- og 70- tallet kan ha hatt tilsetningsstoffer som inneholdt PCB. Arbeid med PCB-forurenset betong krever spesielle arbeidsmiljøtiltak og forurenset betong med mer PCB enn 50 mg/kg skal leveres som farlig avfall. Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 3 asplanviak.no

37 VEDLEGG Miljøkrav til sanering av PCB-holdige materialer: Miljødirektoratet har laget vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCBforurenset betong basert på følgende grenseverdier/normverdier: Tabell 1: Håndtering av PCB-forurenset betong i forhold til PCB-innhold. Dersom sum PCB-7-innholdet er: Over 50 mg/kg Mellom 0,01 og 50 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Klassifiseres avfallet som: Farlig avfall Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 0,01 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det kan søkes kommunen om gjenbruk av disse massene på eiendommen de er på. Dersom massene fjernes fra eiendommen må de leveres til godkjent mottak med informasjon om PCB-innhold. Betong og maling hvor konsentrasjonen av PCB er over 50 mg/kg skal saneres særskilt og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Egnet verneutstyr må benyttes. For mer informasjon om PCB se miljodirektoratet.no og Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter på Avfallsforskriften kapittel 11 og Produktforskriften 3-1. PCB-holdig avfall har avfallskode Gulvbelegg og andre materialer Gulvbelegg og/eller lim festet til gulvbelegg kan inneholde PCB. For å fastslå om gulvbelegg/ lim er PCB-holdig, må det tas materialprøve. Under rivning må det derfor utvises aktsomhet, og i tvilstilfeller må det tas prøver for analyse. Miljøkrav til sanering: Det er viktig med riktig håndtering og utførelse av sanering av PCB-holdige gulvbelegg, for å unngå eksponering og spredning av helse- og miljøfarlig støv fra arbeidene. Dette innebærer bl.a. at det bør brukes egnet verneutstyr, særlig med tanke på hudkontakt og innånding av støv. PCB-holdig avfall har avfallskode Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 4 asplanviak.no

38 VEDLEGG 3 TUNGMETALLER OG ANDRE UORGANISKE STOFFER I ulike bygningsmaterialer kan vi også finne metaller og uorganiske stoffer av konsentrasjoner som er helse- og miljøfarlige. Maling kan ha innhold av dette, og tyngre bygningsmaterialer, som er blitt behandlet eller malt, kan være forurenset pga. maling. For å undersøke om tyngre bygningsmaterialer kan gjenbrukes eller gjenvinnes, undersøkes innholdet av blant annet metaller og uorganiske stoffer. For å vurdere om materialene er rene, brukes Miljødirektoratets normverdier for ren jord samt helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, i mangel av annet grunnlag. Miljøkrav til sanering: Ved sanering av materialer som inneholder høye konsentrasjoner av tungmetaller og andre uorganiske stoffer er det viktig å forhindre at disse spres til grunnen og omgivelsene. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør velges for at hverken miljø eller mennesker blir eksponert for forurensende partikler fra saneringsarbeidet. 3.1 Bly Blyforbindelser brukes blant annet som tilsetningsstoff til plast, vinylbelegg, maling, blyglass og fugemasse. Bly finnes også i flere komponenter i elektrisk- og elektronisk utstyr. Metallisk bly finnes som takplater og beslag på tak, piper og skorsteiner, skjøter i soilrør, akkumulatorer og batterier, kappe på eldre el- og telekabler, ventilasjonsrør og blyrør. Miljøkrav til sanering: Rør med blyskjøter skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for metaller. Rørene kuttes med vinkelkutter, og skjøtene knuses med hammer. 3.1 Impregnert treverk Trykkimpregnert treverk vil ofte kjennes igjen på sin karakteristiske grønnlige farge, og er ofte brukt i særlig værutsatt konstruksjoner. Saltimpregnert trevirke inneholder kobber, krom og arsen (CCA). Slikt trevirke er typisk for terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller og lekeapparater. CCA-impregnert trevirke ble brukt fra 1950, men ble forbudt f.o.m. 2003, og klassifiseres som farlig avfall. Miljøkrav til sanering: Ved riving av all trevirke skal det foretas en visuell kontroll av eventuell trykkimpregnering. CCA-impregnert trevirke skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak. CCA-impregnert trevirke har avfallskode Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 5 asplanviak.no

39 4 KJEMIKALIER OG TEKNISKE INSTALLASJONER Miljøkrav til sanering: VEDLEGG Anleggene og drftsenhetene må tappes for eventuelle kjemikalier før de saneres. Kjemikaliene leveres i lukkede beholdere som farlig avfall til godkjent mottak, merket og deklarert etter innhold. Alle enheter og anlegg med elektrisk eller elektroniske deler skal leveres inn sammen med EE-avfall. 4.1 Nedgravde tanker Nedgravde tanker omfattes blant annet av forurensningsforskriftens kapittel 1. Miljøkrav til sanering: Nedgravde tanker skal være registrert hos kommunen, som skal ha beskjed om at tanken skal fjernes. Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut kan forurense grunnen. Dersom det er omfattende rørsystem fra tanken og inn i bygget, kan det ligge olje lukket i rørsystemet, selv om tanken er tømt forskriftsmessig. Selve oljetanken og rørsystemet må også leveres inn som farlig avfall. Det kan ha lekket olje til grunnen fra tanken eller tilhørende rørsystem. Det må derfor også foretas en vurdering av eventuell forurensning i grunnen, i forbindelse med saneringen. Oljeholdig avfall har avfallskode Oljeforurensede masser har avfallskode KLORPARAFINER Isolerglassvindu som er produsert på og 1980-tallet kan inneholde klorparafiner i forseglingslimet og i gummilister. Vindu fra dette tidsrommet som ikke leveres som PCBholdig skal leveres som klorparafinholdig. Klorparafiner er meget giftig for vannlevende organismer og er tungt nedbrytbare i naturen. Miljøkrav ved sanering: Hvis konsentrasjon av klorparafinene SCCP og MCCP overstiger 0,25 % (2500 mg/kg) for hvert enkelt stoff, er vinduet å betrakte som farlig avfall og må leveres til godkjente mottak. Det er imidlertid ikke vanlig å ta prøver av slike vinduer, men levere alt som farlig avfall. Alle vinduer skal kontrolleres før de saneres. Vinduer som er produsert fra og med 1975 (utenlandske fra og med 1980) til og med 1989 skal leveres som klorparafinholdige. Klorparafinholdige isolerglassruter har avfallskode Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 6 asplanviak.no

40 6 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL VEDLEGG Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) omfatter hele det elektriske anlegget i bygget: Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivningen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent mottak. EE-avfall har mange ulike avfallskoder avhengig av type. Miljøkrav til sanering: Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. Enkelte typer måleinstrumenter som termometre, termostater, barometre og manometre kan inneholde kvikksølv. Skru ned og pakk inn gjenstanden slik at det ikke knuser. Elektroniske måleinstrumenter leveres til mottak for EE-avfall. Alle grupper EE-avfall må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i tabellen under. Tabell 2: Sortering av EE-avfall og forslag til innsamlingsutstyr. Gruppe Sortering Forslag til innsamlingsutstyr Lysrør Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Lysrørkasse/Lysrørtube Andre lyskilder Kabler og ledninger Små knuselige enheter Store robuste enheter Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6-anlegg mm. Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Container, kasse, stykkgods, pallebur Pallebur, europall m karmer Stykkgods, container Røykvarslere Røykvarslere. Tønne Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 7 asplanviak.no

41 7 POLYAROMATISKE HYDROKARBONER, PAH VEDLEGG Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige forbindelsen er benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH-forbindelser kan reagere med halogener, som klor, fluor og brom, og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAH-forbindelsene i utgangspunktet er. PAH finnes i sot, steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter. Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot kan inneholde bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-furaner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg, ref. Miljødirektoratets normverdi for mest følsom arealbruk. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent mottak. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene (PAH < 2 mg/kg). Miljøkrav ved sanering: Avfall med PAH og benzo(a)pyren over grenseverdi for farlig avfall, skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak, med avfallskode 7152 "Organisk avfall uten halogen". Avfall med PAH og benzo(a)pyren i konsentrasjoner mellom normverdi for rene masser og grenseverdi for farlig avfall (2,0 mg/kg < PAH16 < 2500 mg/kg), leveres som lavforurenset masse til godkjent mottak. 8 FTALATER Miljødirektoratet har i begynnelsen av 2009 innført et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og seks av dem er forbudt i barneleker. DEHP er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg av vinyl kan inneholde opptil 50 % mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: - Gulvbelegg - Isolerglassruter som er fra 1990 og nyere - Kabelkanaler - Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner - Gulvlister - Elektriske ledninger (isolasjon) - Takbelegg (Protan, Sarnafil, osv.) Produkter med konsentrasjon av DEHP på over 0,5 vekt- % eller med konsentrasjon av DBP eller BBP på over 0,25 vekt- % er farlig avfall. Miljøkrav ved sanering: Alt avfall med innhold av ftalater skal leveres til godkjent mottak som farlig avfall, med avfallskode 7156 "Avfall med ftalater". Dette gjelder også vinduer, og disse leveres hele. Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 8 asplanviak.no

42 9 BROMERTE FLAMMEHEMMERE VEDLEGG Bromerte flammehemmere (BFH) er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f.eks. cellegummi) og tekstiler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS. Miljøkrav til sanering: Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25 % bromerte flammehemmere farlig avfall som skal leveres i egen fraksjon, med avfallskode 7155 "Avfall med bromerte flammehemmere". 10 FLUORHOLDIGE GASSER I ISOLASJON Fluorholdige gasser som KFK (klorfluorkarbon), HKFK (hydroklorfluorkarbon) og HFK (hydrofluorkarbon) forsterker drivhuseffekten og KFK og HKFK bryter også ned ozonlaget (14). Stoffene finnes blant annet i isolasjonspaneler til kjøle-/fryserom, kuldemøbler, garasjeporter, XPS-plater og panel med PUR-skum (til 2002), Sandwichpaneler i næringsbygg m.m., tunellisolasjon (til 1992) og i LECA isoblokk ( ). Miljøkrav til sanering: Produkter som inneholder høyere konsentrasjoner av fluorholdige gasser enn 0,1 vekt- % er farlig avfall. Avfall med innhold av disse stoffene må sorteres ut og aller helst demonteres som egen fraksjon på bygge-/riveplass. Avfallet skal deklareres med avfallskode 7157 og/eller 7240 som farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg. 11 SINKSULFID OG TRITIUM Tritium er en radioaktiv isotop av hydrogen og sinksulfid og er en forbindelse mellom sink og svovel. Begge er farlige ved innånding og svelging og giftige for miljøet rundt. Stoffene finnes i rømningsskilt og nødutgangsskilt. Sinksulfid brukes ofte som hvitt pigment i gummi- og plastartikler, emaljer, papir, linoleum, kunstlær, melkeglass og som bestanddel av malerpigmentet litopon. Miljøkrav ved sanering: Alle rømningsskilt og nødutgangskilt skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak, og deklareres etter innhold. 12 HALON Halon er en sterkt brannhemmende og lite giftig gass. Den har blitt brukt i brannslukkere, brannslukningsanlegg i skip, kraftverk o.l. Halon er et halogenert hydrokarbon av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom. Kjemisk formel er CBrF 3. Fordi gassen virker nedbrytende på ozonlaget, er alle halonanlegg i Norge erstattet med andre slokningssystemer. Halon ble forbudt i bruk i Nyere brannslukningsapparater kan inneholde andre helse- og miljøfarlige stoffer som f.eks. PFOS. Miljøkrav ved sanering: Brannslukningsutstyr skal deklareres etter innhold og leveres inn som farlig avfall på godkjent mottak. Halonholdig avfall har avfallskode Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 9 asplanviak.no

43 VEDLEGG 13 REFERANSER Direktoratet for byggkvalitet: Veiledning om byggesak. Klima- og miljødepartementet: Forurensningsforskriften. Klima- og miljødepartementet: Avfallsforskriften. Kapttel 11 om farlig avfall. Klima- og miljødepartementet: Produktforskriften. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Plan- og bygningsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Byggteknisk forskrift, Kapittel 9. Ytre miljø. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Byggesaksforskriften. Kapittel 13 om Sentral godkjenning for ansvarsrett. Miljødirektoratet: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA-2553/2009. Miljødirektoratet: Farlig avfall frå bygg og anlegg. Faktaark M Miljødirektoratet: Disponering av betongavfall. M Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall: Identifisering av PCB i norske bygg. Ruteretur AS: Om avfallstoffnummer for isolerglassruter (vinduer) med klorparafiner SINTEF Byggforsk: Avfallshåndtering i byggesaker. Planlegging og dokumentasjon. Byggforskserien SINTEF Byggforsk: Miljøkartlegging og -sanering ved riving og ombygging. Byggforskserien Wærner, E., Oddekalv, K. Miljøsaneringsveileder Håndbok i miljøsanering av bygninger. Utgitt av Norges Miljøvern Forbund og ØkoBygg Wærner, E.: Mal for miljøkartleggingsrapport. Utgitt av RIF mai Notat: Informasjon og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Side 10 asplanviak.no

44 VEDLEGG C

45 Rapport Side 1 (10) N N2YZJHO5CG Mottatt dato Asplan Viak AS Utstedt Hilde Anette Eikeland Avd. Kr. Sand Venstre Strandgate Kristiansand Norge Prosjekt Miljøsanering 3 boliger i Fardal Bestnr Analyse av material Deres prøvenavn P01 a) Betonggulv fjøs - Maling Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) 11 2 mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

46 Rapport Side 2 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P01 b) Betonggulv fjøs - Maling Betong Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ Knusing* ja 3 1 JIBJ Deres prøvenavn P02 Glasert forrenne fjøs Glasert tegl Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) <0.5 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) <0.01 mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) 6 2 mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

47 Rapport Side 3 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P03 Gulv foringsbrett fjøs - Maling Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) 2 1 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ Deres prøvenavn P04a) Vegg fjøsrom - Maling Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) 2 1 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) 4 2 mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

48 Rapport Side 4 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P04b) Vegg fjøsrom - Betong Betong Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) 2 1 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) 6 2 mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ Deres prøvenavn P05 Dør fjøsrom, Maling Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB mg/kg 1 1 JIBJ PCB mg/kg 1 1 JIBJ PCB mg/kg 1 1 JIBJ PCB mg/kg 1 1 JIBJ PCB mg/kg 1 1 JIBJ PCB mg/kg 1 1 JIBJ PCB mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) 1 1 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

49 Rapport Side 5 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P06 Utvendig Maling, fjøs Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) <0.5 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ Deres prøvenavn P07 Fuge, enebolig Fugemasse Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ Aktinolittasbest n.d JIBJ Amosittasbest n.d JIBJ Antofylittasbest n.d JIBJ Krysotilasbest n.d JIBJ Krokidolittasbest n.d JIBJ Tremolittasbest n.d JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

50 Rapport Side 6 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P08 Utvendig maling, enebolig Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) <0.5 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ Deres prøvenavn P09 Papp, tak naust Isolasjon Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Aktinolittasbest n.d JIBJ Amosittasbest n.d JIBJ Antofylittasbest n.d JIBJ Krysotilasbest n.d JIBJ Krokidolittasbest n.d JIBJ Tremolittasbest n.d JIBJ Deres prøvenavn P10 Papp/ull, loft naust Isolasjon Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Aktinolittasbest n.d JIBJ Amosittasbest n.d JIBJ Antofylittasbest n.d JIBJ Krysotilasbest n.d JIBJ Krokidolittasbest n.d JIBJ Tremolittasbest n.d JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

51 Rapport Side 7 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P11 Muspuss pipe, naust Betong Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ Deres prøvenavn P12 Utvendig maling, naust Maling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 JIBJ As (Arsen) 1 1 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

52 Rapport Side 8 (10) N N2YZJHO5CG Deres prøvenavn P13 Gulvbelegg, naust Gulvbelegg Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) 2 1 mg/kg 2 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg 2 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg 2 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg 2 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg 2 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg 2 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg 2 1 JIBJ Aktinolittasbest n.d JIBJ Amosittasbest n.d JIBJ Antofylittasbest n.d JIBJ Krysotilasbest n.d JIBJ Krokidolittasbest n.d JIBJ Tremolittasbest n.d JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

53 Rapport Side 9 (10) N N2YZJHO5CG * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 «OG-2» Bestemmelse av PCB-7 i materialer Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrenser: ISO 15308, EPA 3550C GC/MS/SIM LOD mg/kg (for de enkelte forbindelsene) LOD 0.02 mg/kg (sum PCB-7) 2 I-1C, Metaller i bygningsmateriale Metode: DS259/ICP Rapporteringsgrenser: LOD As (0,1mg/kg) LOD Cd (0,02 mg/kg) LOD Cr (0,2 mg/kg) LOD Cu (0,2 mg/kg) LOD Hg (0,01 mg/kg) LOD Ni (0,1 mg/kg) LOD Pb (1,0 mg/kg) LOD Zn (0,4 mg/kg) Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet 14 % 3 Knusing 4 A-1B Bestemmelse av asbest, kvalitativ i materialprøver. Metode: SEM (ISO :2012) Prøve forbehandling: Instrumentet er utstyrt med energidispersiv røntgendetektor for bestemmelse av elementer med atomnummer > 5. Rapporteringsgrense: LOD er 0.1 vektprosent i materialprøver. Andre opplysninger: «n.d.» betyr at ingen asbestfibre er påvist. «Påvist» betyr at denne type asbest er påvist i materialet. JIBJ Godkjenner Jan Inge Bjørnengen Underleverandør 1 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

54 Rapport Side 10 (10) N N2YZJHO5CG Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Denmark A/S, Bakkegårdsvej 406A, 3050 Humlebæk, Danmark Akkreditering: DANAK, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Maskinv.2, Täby, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

55 VEDLEGG D

56 Kobbersulfat 5-Hydrat Side 1 av 7 SIKKERHETSDATABLAD Kobbersulfat 5-Hydrat Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato Revisjonsdato Produktidentifikasjon Kjemikaliets navn Synonymer Kobbersulfat 5-Hydrat Blåstein CAS-nr EC-nr Relevant identifiserte bruksområder for stoffet eller blandingen og bruk det frarådes mot 1.3. Nærmere opplysninger om leverandøren av sikkerhetsdatabladet Distributør Firmanavn Hjelle Kjemi AS Postadresse C Sundtsg 65 Postnr Poststed BERGEN Land NORGE Telefon Telefaks E-post fpost@hjelle-kjemi.no Hjemmeside Nødtelefon Nødtelefon Giftinformasjonen: Seksjon 2: Fareidentifikasjon 2.1. Klassifisering av stoff eller blanding Klassifisering i henhold til CLP (EC) No 1272/2008 [CLP/GHS] 2.2. Etikettinformasjon Farepiktogrammer (CLP) Acute tox. 4 Aquatic Acute 1 Skin Irrit. 2 Eye Irrit. 2 Sammensetning på merkeetiketten KOBBER(II)SULFAT 5-HYDRAT:~ 99 % Signalord Fare Faresetninger H302 Farlig ved svelging. H315 Irriterer huden. H319 Gir alvorlig øyeirritasjon. H400 Meget giftig for liv i vann. H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i Eco Publisher (EcoOnline) Revisjonsdato