Bø Kommune. Miljøkartleggingsrapport Bø RA. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Miljøkartleggingsrapport Bø RA Utgave: 1 Dato:

2 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Miljøkartleggingsrapport Bø RA Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Bø renseanlegg - TILBUD Oppdragsbeskrivelse: Prosjektering av nytt renseanlegg. (Tilbud: Bø renseanlegg - TILBUD) Oppdragsleder: Sigvaldsen Leif Fag: RIB Tema Avfall; Rehabilitering; Miljø Leveranse: Registrering; Rapport / utredning; Undersøkelse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Henning Rasmussen Bjørn-Erik Andersen

3

4 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Kartlegging av Bø RA Kartleggingen Beskrivelse av Bø RA Miljøskadelige stoffer og sanering Asbest PCB Metaller og uorganiske stoffer Elektrisk og elektronisk avfall Polyaromatiske hydrokarboner, PAH Bly Kvikksølv Nedgravde tanker Impregnert trevirke Klorparafiner PVC/Ftalater Bromerte flammehemmere Fluorholdige gasser i isolasjon Sinksulfid og tritium Halon Resultat Konklusjon Referanser Vedlegg...20 Vedlegg 1: Prøveresultater Rapport fra ALS Laboratory Group Norway AS

5 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 5 1 INNLEDNING Bø renseanlegg, renseanlegg for kloakk, skal rives når det nybygde renseanlegget på nabotomten er ferdigstilt. Bø renseanlegg er ett betongbygg med stålbygg over hovedetasjen. Det har vært utført kontroller av bygget tidligere hvor asbestplatene på kontrollrommet og personalrommet er blitt merket. Vinduer på prosessanlegget er fra 1973 og må antas å inneholde PCB. Det ble i 1983 påført ett tilbygg som inneholder verksted. «Tårnet» i bakkant av anlegget er en kalksilo. Da det er lang transport til nærmeste godkjente avfallsdeponi er det både økonomisk og miljømessig ønskelig å kunne benytte betongen som blir revet til igjenfylling for opparbeiding av terreng etter at bygget er fjernet.

6 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 6 2 KARTLEGGING AV BØ RA. Det ble utført befaring av Bø renseanlegg torsdag 16. januar Det er bygd ett nytt renseanlegg og det gamle skal derfor rives. Anlegget var i drift under befaringen. Det var snø under befaringen og det var derfor ikke mulig å se på taket eller ta prøver av taktekkingen. Det ble tatt prøver av materialer og komponenter som kan inneholde farlig avfall i henhold til listen i Tabell 1: Oversikt over miljøskadelige stoffer og i hvilke bygningsdeler de kan finnes. I tillegg til et utvalg av stoffer i listen under ble det tatt prøver for metaller. 2.1 Kartleggingen Tabell 1: Oversikt over miljøskadelige stoffer og i hvilke bygningsdeler de kan finnes. Material/komponent Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, pakninger i rør, ventilasjonskanaler, bygningsplater, fasadeplater, bremsebånd, lim, avrettingsmasser, branndører med mer). PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasse, mørtel, avrettingsmasser, betong, maling med mer). Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser med mer). Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, blyinnfattet glass, bygningsbeslag med mer). Nikkel/Kadmium, NiCd (batterier, nødlys, ledelys og lignende). PAH (gammel tjærepapp, sot, teglstein og mørtel på innsiden av piper, tjære/bek (benyttet til tetting mot vann) i sort lim under td. gulvbelegg). Ftalater/ PVC (gulvbelegg, avløpsrør, svarte gulvlister, kabelkasser, kabelføringslister acrylmaling, fugemasser med mer.) Material/komponent Radioaktive forbindelser (tritium, sinksulfid og americium-241) (brannvarslere, røykdetektorer, industrielle kontrollkilder som måler væskenivå og tørrstoffinnhold, rømningsskilt/nødutgangskilt med mer). Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen (CCA-impregnert), samt kreosotimpregnert trevirke). Maling, lim, lakk (uherdet maling, lim og lakk). Bromerte flammehemmere (ee-avfall, elkanaler/-rør, kabinetter, isolasjonsmaterialer som cellegummi, EPS, XPS, tekstiler, gulvtepper, møbler med mer). Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong med mer). EE-avfall (alt med ledning og batteri, akkumulatorer, pærer, lysstoffrør, kondensatorer, røykvarslere, nødlys mm) mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Klorparafiner (isolerglassruter, rustmaling, isolasjon, fugemasser mm). Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere helse og miljøfarlige stoffer i konstruksjonene, som ikke er oppdaget ved denne miljøkartleggingen. Dersom det ved senere arbeider oppdages stoffer som er nevnt i tabell 1 skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten.

7 Miljøkartleggingsrapport Bø RA Beskrivelse av Bø RA Bygningstype Renseanlegg Byggeår 1973, tilbygg 1983 Areal Bruttoareal: ca. 670m 2 GNR/BNR 6/15 Bø renseanlegg ble bygd i Hele underetasjen er bygd i betong, utvendig isolert med pusset lettklinker, mens vegger og tak i overetasjen er et stålbygg. Stålbygget er ett rammesystem av stål, ytterveggene er stendervegger(mulig stålstendere). Denne er kledd med stålplater innvendig, isolert med 10cm Rockwool isolasjon, vintettet med asfaltplater, utlektet og kledd med stålplater utvendig. Det er oppført ett tilbygg i tilknytning til underetasjen i 1983, dette tilbygget er oppført med lettklinkervegger på en betongplate på mark. Alle maskiner i renseprosessen er mekaniske med unntak av elektromotorene. I overetasjen er det tre isolerte «bygg». Bygget i forbindelse med nedløp er oppført i nyere tid. De to andre byggene er fra byggetid og platene på vegger inn mot hall er asbestplater. Det er tatt prøver til analyse av gulvbelegget i disse «byggene». Det er ett nyere «tilbygg» på den ene isolerte bygget ved inngangspartiet, dette er kledt med sponplater, men asbestplatene på den gamle veggen er ikke fjernet. Omkledningsrommet er rehabilitert i nyere tid og det er nå ett fliselagt bad. Alt av vinduer i den «gamle» delen inneholder PCB mens de nyere vinduene i tilbygget inneholder klorparafiner. Betonggulvet i hele overetasjen er overflatebehandlet med epoxy, det er tatt prøver av denne til analyse. Blåsemaskinrommet i underetasjen er rehabilitert i nyere tid og det er utført asbestsanering her. Bilde 1: Bø RA

8 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 8 3 MILJØSKADELIGE STOFFER OG SANERING Teksten i dette kapittelet beskriver generelt de materialer og produkter som det ses etter ved en miljøkartlegging. Det er derfor også tatt med produkter og materialer som vi ikke har kunnet finne ved kartleggingen i forbindelse med dette prosjektet. I alle miljøsaneringsprosjekt kan det dukke opp komponenter og materialer som ligger skjult i konstruksjonene. Det er derfor viktig også å ha klarlagt håndteringen av disse komponentene. Se kapittel 4 og tabell 4 for oppsummering av våre funn i forbindelse med vår miljøkartlegging. Første del i hvert kapittel er av generell art, mens siste del med uthevet tekst er spesielt for dette prosjektet. Gjeldende lovverk er Forskrift om utførelse av arbeid (inkl. tidligere Asbestforskriften), Avfallsforskriften og Forurensningsloven (med forskrift). Informasjon finnes på: og Flere detaljer knyttet til generell håndtering finnes blant annet i miljøsaneringsveilederen utgitt av Norges Miljøvernforbund. 3.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest kan finnes som isolering rundt rør, isolering mellom ovner og brannfarlige materialer, i plater (eternitt), og i gulvbelegg. Asbest er ofte brukt i tekniske rom. Heismotorer har ofte asbestholdige bremsedeler. Asbestplater på veggene i de varme rommene mot sedimenteringshall, ca 62m 2. OBS!! Det er oppført ett «tilbygg» mot «eksisterende» rom ved inngang, asbestplater er ikke fjernet og er her på vegg inne i den nye gangen ved inngangsdør. Miljøkrav til sanering: Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Forskrift om utførelse av arbeid (erstatter Asbestforskriften). Det er viktig med riktig sikring av området som skal saneres, for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer f. eks. oppretting av undertrykksoner. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig avfall skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet sanering. Evt. skal luften i lokalene der sanering har foregått undersøkes for asbeststøv etter sanering. 3.2 PCB Vinduer Isolerglassvinduer som er produsert på 60- og 70-tallet ble forseglet med PCB-holdig lim. Mange norske isolerglass fra perioden 1965 til 1975 ble produsert med PCB. For utenlandske vinduer var produksjonsperioden med PCB fra 1950 til Alle norske isolerglassvinduer produsert i perioden og utenlandske produsert i perioden 1950 til 1980 skal håndteres som PCB-holdig med mindre en analyse kan dokumentere at limet

9 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 9 ikke inneholder PCB. Vinduene skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak. Trerammen rundt vinduet er høyst sannsynlig også forurenset av PCB og skal ikke demonteres fra vinduet. Vinduene på renseanlegget er fra før 1975 og inneholder PCB, 30stk. Generelt gjelder: Alle vinduer som er merket med årstall fra 1960-tallet eller 1970-tallet, samt alle doble isolerglassvindu som ikke er merket med årstall skal behandles og leveres som PCB-holdige isolerglassvinduer. Dette gjelder med andre ord alle vinduer med unntak av alle enkeltglassvinduer, og de doble isolerglassvinduer som er merket med årstall 1980 eller nyere Fugemasser De fleste fugemasser inneholder miljøfarlige stoffer. Det kan være stoffer som PCB, PAH, isocyanater, klorparafiner og andre. Siden de fleste fugemassene inneholder miljøfarlige stoffer skal de behandles som miljøfarlig avfall. Det kreves et spesielt fokus på fugemasser som inneholder PCB. PCB ble brukt i fugemasser i perioden 1960 til Alle fugemasser behandles som om de inneholder PCB. Fugemasser fra perioden skal PCB saneres eller friskmeldes vha. analyse, all annen fugemasse skal leveres som farlig avfall pga. innhold av ulike helse og miljøfarlige stoffer Kondensatorer Lysrørarmatur produsert i perioden har kondensator(er) som kan inneholde polyklorerte bifenyler (PCB). Disse skal leveres som EE-avfall. Lysstoffrørene tas ut og resten av armaturen leveres hel. Det er ikke nødvendig å sortere armaturene i forskjellige kategorier (med og uten PCB-kondensator), det vil mottaket ta hånd om. Armaturer skal leveres hele til godkjent mottak som EE-avfall Maling For å bedre egenskapene til klorkautsjukbaserte malinger ble PCB tilsatt som mykgjører frem til rundt Malingen er, foruten i skipsindustrien også brukt på bl.a. betongflater i bygg, både inn- og utvendig. Rom som ofte ble rengjort og evt. spylt med vann kan ha vært malt med slik maling. Selv om byggene og rommene har vært malt flere ganger siden, eller nå er flislagt kan det finnes PCB-holdig maling under fliser og ny maling. De vanligste anvendelsesområdene for PCB-holdig maling i bygninger fra 1952 til 1975 var bl.a.: fjøs (av betong og tegl), på vegger og tak innvendig gjødselkjellere uthus (av betong og tegl), utvendig siloer (av betong og tegl), utvendig og innvendig næringsmiddelindustrien; på vegger og tak i produksjonsrom svømmebasseng toaletter på skoler (gulv og vegger av betong og tegl) trafokiosker o.l. bygninger for elektriske installasjoner

10 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 10 forsvarsbygg; på fasader og i tilfluktsrom fasader i værharde strøk (betong- og teglbygg) For å fastslå om en maling er PCB-holdig eller ikke, må man ta en materialprøve. Under rivning må man derfor utvise aktsomhet, og i tvilstilfeller må det tas prøver av maling for analyse. Epoxybelegg ble testet for PCB uten at dette ble funnet Betong og murpuss Betong er normalt et relativt ufarlig materiale, men kan også være forurenset av en rekke ulike stoffer. Reparasjonsmørtler benyttet i forbindelse med rehabilitering på 50-, 60- og 70- tallet kan ha hatt tilsetningsstoffer som inneholdt PCB. Arbeid med PCB-forurenset betong krever spesielle arbeidsmiljøtiltak og forurenset betong med mer PCB enn 50 mg/kg skal leveres som farlig avfall. PCB-holdig betong med konsentrasjoner mellom 0,01 og 50 mg/kg kan heller ikke uten videre håndteres som rene masser og disponeres fritt. Om slike konsentrasjoner påvises i materialet, må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, av hvordan avfallet kan disponeres. Eventuelt vil avfallsmottak kreve dokumentasjon på PCBnivået i betongen som innleveres. Eventuell gjenbruk av slik PCB-holdig betong på stedet, krever godkjenning fra kommunen eller fylkesmannen, på grunnlag av en risikovurdering. Noen ganger er ikke betongen eller murpussen PCB-forurenset i seg selv, men det har smittet over PCB fra PCB-holdig maling og til murpussen/betongen. I slike tilfeller er PCBinntrengningen i betongen begrenset, men kan likevel utgjøre et problem vedrørende håndtering av betongavfallet, da det er vanskelig å skille den forurensede betongen/murpussen fra resten av betongen. Epoxybelegget på betongen, inkludert betong som satt fast på dette, er testet for PCB uten funn. Det kan antas at selve betongen ikke inneholder PCB. Miljøkrav til sanering: Miljødirektoratet har laget vurderingskriterier mht. til karakterisering og disponering av PCBforurenset avfall basert på følgende grenseverdier/normverdier: Tabell 2 Håndtering av PCB-forurensede masser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum PCB-7-innholdet er: Over 50 mg/kg Mellom 0,01 og 50 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Klassifiseres avfallet som: Farlig avfall Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 0,01 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det kan søkes kommunen om gjenbruk av disse massene på eiendommen de er på. Om en slik tillatelse vil bli gitt avhenger av hva betongen inneholder, i hvilke mengder, bruksformål og om miljøgiftene vil lekke ut. Miljødirektoratet planlegger et klarere regelverk rundt dette, med bl.a. en ny forskrift om betongavfall, men denne foreligger foreløpig ikke.

11 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 11 Dersom massene fjernes fra eiendommen må de leveres til godkjent mottak med informasjon om PCB-innhold. Betong og maling med over 50 mg PCB/kg PCB saneres særskilt og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Verneutstyr må brukes. For mer informasjon om PCB se og Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier (produktforskriften), og annet lovverk på Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall. For mer informasjon om PCB se og Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter på Avfallsforskriften kapittel 11 og produktforskriften 3-1. Fuger saneres iht. gjeldende regelverk, hvor både fugen og omkringliggende materiale fjernes. Arbeidet må utføres av godkjent saneringsfirma med spesialutstyr, og fugen med omkringliggende materiale skal leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Det er ikke krav om at isolerglassvinduer med PCB må fjernes fra bygninger. Det er derimot krav om at slike vinduer må merkes med PCB-merke, slik at de blir sikret riktig håndtering når de skal kasseres. Isolerglassruter leveres hele til godkjent mottak for PCB-ruter. For ytterligere info, se eller PCB-holdig avfall som leveres godkjent mottak skal deklareres med stoffnr. 7210, mens PCB-holdige isolerglassruter har deklarering (avfallstoffnr.) Metaller og uorganiske stoffer I ulike bygningsmaterialer kan vi også finne metaller og uorganiske stoffer av konsentrasjoner som er helse og miljøfarlige. Maling kan ha innhold av dette, og tyngre bygningsmaterialer som er blitt behandlet eller malt, kan være forurenset pga. maling. For å undersøke om tyngre bygningsmaterialer kan ombrukes eller gjenvinnes, undersøkes innholdet av blant annet metaller og uorganiske stoffer. For å vurdere om materialene er rene brukes miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Det ble testet for tungmetaller i epoxybelegget, alle verdier er under grenseverdiene for rene masser. 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget: Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivningen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent mottak. Alt av elektrisk anlegg, elektromotorer og komponenter skal leveres som EE-avfall til godkjent mottak. Miljøkrav til sanering:

12 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 12 Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. Enkelte typer måleinstrumenter som termometre, termostater, barometre og manometre kan inneholde kvikksølv. Skru ned og pakk inn gjenstanden slik at det ikke knuser. Elektroniske måleinstrumenter leveres til mottak for EE-avfall. EE-avfall deles inn i følgende fem fraksjoner: Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6- anlegg mm. Røykvarslere. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 3. Tabell 3: Forslag til innsamlingsutstyr og sortering av EE-avfall. Gruppe Lysrør Andre lyskilder Kabler og ledninger Små knuselige enheter Store robuste enheter Røykvarslere Forslag til utstyr Lysrørkasse/Lysrørtube Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Container, kasse, stykkgods, pallebur Pallebur, europall m karmer Stykkgods, container Tønne 3.5 Polyaromatiske hydrokarboner, PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige forbindelsen er benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH-forbindelser kan reagere med halogener, som klor, fluor og brom, og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAH-forbindelsene i utgangspunktet er. PAH finnes i sot, steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter.

13 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 13 Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot kan inneholde bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-furaner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg, ref. Klifs normverdi for mest følsom arealbruk. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent deponi. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene (PAH < 2 mg/kg). Kreosot-impregnert (tjæreholdig) trevirke inneholder også PAH. Eventuell asfaltpapp på taket antas å inneholde PAH, dette kan avkreftes med en prøveanalyse når taket er tilgjengelig for dette. Miljøkrav ved sanering: Avfall med PAH og benzo(a)pyren over grenseverdi skal leveres som farlig avfall. 3.6 Bly Blyforbindelser brukes blant annet som tilsetningsstoff til plast, vinylbelegg, maling, blyglass og fugemasse. Bly finnes også i flere komponenter i elektrisk- og elektronisk utstyr. Metallisk bly finnes som takplater og beslag på tak, piper og skorsteiner, skjøter i soilrør, akkumulatorer og batterier, kappe på eldre el- og telekabler, ventilasjonsrør og blyrør. Rør med blyskjøter skal leveres som sortert avfall eller til godkjent mottak for metaller. Rørene kuttes med vinkelkutter, og skjøtene knuses med hammer. Det er testet for bly i tungmetallprøven, innholdet av bly er under grenseverdien for reine masser. 3.7 Kvikksølv Kvikksølv er ett av de farligste tungmetallene vi har. Kvikksølv er et grunnstoff og brytes derfor ikke ned. Stoffet oppkonsentreres i næringskjeden og kan gi skader på foster og arveanlegg samt føre til mentale forstyrrelser. «Styretavle» kan ha brytere som inneholder kvikksølv. 3.8 Nedgravde tanker Nedgravde tanker omfattes blant annet av forurensningsforskriftens kapittel 1. Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut vil forurense nærmeste bekk. Dersom det er omfattende rørsystem fra tanken og inn i bygget, kan det ligge olje lukket i rørsystemet, selv om tanken er tømt forskriftsmessig. Det er ikke gjort funn av nedgravde tanker eller oljefyringssystem som er tilknyttet slikt under befaringen.

14 Miljøkartleggingsrapport Bø RA Impregnert trevirke Trykkimpregnert treverk vil ofte kjennes igjen på sin karakteristiske grønnlige farge, og er ofte brukt i særlig værutsatt konstruksjoner. Saltimpregnert trevirke inneholder kobber, krom og arsen (CCA). Slikt trevirke er typisk for terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller og lekeapparater. CCA-impregnert trevirke ble brukt fra 1950, men ble forbudt f.o.m. 2003, og klassifiseres som farlig avfall. Det er ikke observert impregnert trevirke. Ved rivning av trevirke skal det foretas en visuell kontroll av eventuell trykkimpregnering. CCA-impregnert trevirke skal leveres som farlig avfall til et godkjent mottak. CCA-impregnert trevirke har avfallstoffnr Klorparafiner Vinduer med isolerglass som er produsert i perioden , kan inneholde klorparafiner i forseglingslimet og i gummilister. Klorparafiner er meget giftig for vannlevende organismer og er tungt nedbrytbare i naturen. Vinduer i tilknytning til det «nye» tilbygget leveres som klorparafinholdig, 3 stk Vinduer fra 80-tallet skal leveres som klorparafinholdige, med deklarering 7158 «klorparafinholdig isolerglassruter». Miljøkrav ved sanering: Hvis konsentrasjon av klorparafinene SCCP og MCCP overstiger 0,25 % (2500 mg/kg (ppm)) for hvert enkelt stoff, er vinduet å betrakte som farlig avfall og må leveres til godkjente mottak. Det er imidlertid ikke vanlig å ta prøver av slike vinduer, men levere alt som farlig avfall. Klorparafinholdige isolerglassruter har avfallstoffnr

15 Miljøkartleggingsrapport Bø RA PVC/Ftalater Miljødirektoratet innførte i begynnelsen av 2009 et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og noen av dem er forbudt i barneleker. DEHP (Bis(2-etylhexyl) ftalat) er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg eller gulvlister av vinyl kan inneholde opptil 50 % mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg/-lister er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg Kabelkanaler Gulvlister Elektriske ledninger (isolasjon) Takbelegg (Protan, Sarnafil, osv) Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner Produkter med konsentrasjon av DEHP på over 0,5 vekt- % eller med konsentrasjon av DBP eller BBP på over 0,25 vekt- % er farlig avfall. Gulvbelegg og gulvlist ble testet for Ftalater og inneholder henholdsvis 10% og 20% DEHP, grenseverdien for farlig avfall er 0,5%. Gulvbelegg og plastlister leveres som farlig avfall Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere (BFH) er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f.eks. cellegummi) og tekstiler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS (ekspandert polystyren). Ikke oppdaget. Miljøkrav til sanering: Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25 % flammehemmer farlig avfall som skal leveres i egen fraksjon til godkjent mottak.

16 Miljøkartleggingsrapport Bø RA Fluorholdige gasser i isolasjon Fluorholdige gasser som KFK (klorfluorkarbon), HKFK (hydroklorfluorkarbon) og HFK (hydrofluorkarbon) forsterker drivhuseffekten og KFK og HKFK bryter også ned ozonlaget. Stoffene finnes blant annet i isolasjonspaneler til kjøle-/fryserom, kuldemøbler, garasjeporter, XPS-plater (styroform) og panel med PUR (polyuretan)-skum (til 2002), Sandwichpaneler i næringsbygg m.m., tunellisolasjon (til 1992) og i LECA isoblokk ( ). Det er fire forskjellige isolerte aluminiums-garasjeporter/porter på anlegget. I tillegg til disse er det to redningsbøyer(baderinger) som kan inneholde styrofoam. Miljøkrav til sanering: Produkter som inneholder høyere konsentrasjoner av fluorholdige gasser enn 0,1 vekt- % er farlig avfall. Avfall med innhold av disse stoffene må sorteres ut og aller helst demonteres som egen fraksjon på bygge-/riveplass. Avfallet skal deklareres med stoffnr og/eller 7240 som farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg Sinksulfid og tritium Tritium er en radioaktiv isotop av hydrogen og sinksulfid og er en forbindelse mellom sink og svovel (15). Begge er farlige ved innånding og svelging og giftige for miljøet rundt. Stoffene finnes i rømningsskilt og nødutgangsskilt. Sinksulfid brukes ofte som hvitt pigment i gummiog plastartikler, emaljer, papir, linoleum, kunstlær, melkeglass og som bestanddel av malerpigmentet litopon. Det er skilt som kan inneholde sinksulfid og tritium på anlegget. Dette er nødutgangsskilt, skilt i forbindelse med brannslanger og ett «nummerskilt» på veggen ved toalettet Halon Halon er en sterkt brannhemmende og lite giftig gass. Den har blitt brukt i brannslukkere, brannslukningsanlegg i skip, kraftverk o.l. Halon er et halogenert hydrokarbon av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom. Kjemisk formel er CBrF 3. Fordi gassen virker nedbrytende på ozonlaget, er alle halonanlegg i Norge erstattet med andre slokningssystemer. Halon ble forbudt i bruk i Nyere brannslukningsapparater kan inneholde andre helse og miljøfarlige stoffer som f.eks PFOS. Ikke aktuelt her.

17 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 17 4 RESULTAT Ved denne miljøkartleggingen ble det tatt totalt 4 prøver som ble levert til analyse. Tabellen nedenfor viser en oversikt over disse prøvene og resultatene de ga. Komplette resultater for prøvene er vist i vedlegg 1. Prøvene ble analysert for PCB, tungmetaller, ftalater og Asbest. Tabell 4: Oversikt over prøver og funn Prøvenummer Prøvested Analysert for Resultat 1- Gulvbelegg 2- Plastlist 3- Epoxy 4- Takplate Toalett Utenfor toalett i sedimenteringshall Betonggulv i sedimenteringshall Vannlabb PCB Ftalater PCB Ftalater PCB Tungmetaller Asbest PCB ikke påvist 10% DEHP PCB ikke påvist 20% DEHP PCB ikke påvist 0,1 mg/kg Arsen (As) 16,3 mg/kg Krom (Cr) 8,12 mg/kg Kopper (Cu) 7,9 mg/kg Nikkel (Ni) 9,1 mg/kg Bly (Pb) 110 mg/kg Sink (Zn) Asbest ikke påvist Det er ikke gjort funn av PCB i prøvene som er tatt. Takplaten er vanlig gips og inneholder ikke asbest. Alle verdier av metaller i epoxybelegget er under grenseverdiene for rene masser. Det er ikke gjort funn av miljøfarlige stoffer i tilknytning til betongen og denne kan behandles som reine masser. Gulvbelegget og plastlistene inneholder ftalater over grenseverdien for farlig avfall.

18 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 18 5 KONKLUSJON Under kartleggingen er det gjort funn av følgende helse- og miljøskadelige stoffer, se også tabell 4: PCB; Alle vinduer i det gamle bygget leveres som PCB holdig. Klorparafiner; Vinduer i tilbygget antas å inneholde klorparafiner. Ftalater; Gulvbelegget og plastlistene inneholder ftalater over grenseverdiene for farlig avfall. PAH; Takpappen må antas å inneholde PAH da den ikke var tilgjengelig for prøvetaking under befaringen. Det er mulig å ta prøver av denne når snøen har smeltet for eventuelt å avkrefte dette. Dersom dette ikke blir avkreftet må den leveres som farlig avfall. KFK og HKFK; isolasjon i porter og redningsbøyer antas å inneholde miljøskadelige blåsemidler. Betongen inneholder ikke miljøfarlige stoffer og epoxybelegget som er påført denne har ikke miljøfarlige stoffer over grenseverdien for reine masser. Betongen kan fritt benyttes som reine masser. Avfallsfraksjonene sorteres og merkes på byggeplass og leveres i separate fraksjoner. Ved innlevering og deponering av avfallet må avfallskode og innhold av miljøfarlige stoffer opplyses til mottak. Tabell 5 oppsummerer alle funn av helse- og miljøfarlige stoffer med estimerte mengder. Tabell 5: Mengder av avfall og helse- og miljøfarlige stoffer TYPE AVFALL Materiale Anslått mengde (kodeinndeling etter NS 9431) 7152 Organisk avfall uten Takpapp 670 m kg halogen Avfall med ftalater Gulvbelegg og gulvlister 60 m kg Kassert isolasjon Porter isolert med PUR-skum samt 4 porter og 2 redningsbøyer 200 kg med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HFKH redningsbøyer Klorparafinholdige Vinduer i «nytt» tilbygg 3 stk isolerglassruter 7211 PCB-holdige Vinduer 30 stk isolerglassruter Asbest Veggplater inn mot sedimenteringshall 62 m kg Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere helse og miljøfarlige stoffer i konstruksjonene, som ikke er oppdaget ved denne miljøkartleggingen. Dersom det ved senere arbeider oppdages helse og miljøfarlige stoffer skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig og forskriftsmessig. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten.

19 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 19 6 REFERANSER /1/ Wærner, E., Oddekalv, K. Miljøsaneringsveileder Håndbok i miljøsanering av bygninger. Utgitt av Norges Miljøvern Forbund og ØkoBygg /2/ Wærner, E.: Mal for miljøkartleggingsrapport. Utgitt av RIF mai 2009 /3/ Landet, Rannveig Ravnanger. Identifisering av PCB i norske bygg. Utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg og anleggsavfall, Byggenæringens Landsforening BNL, 2. utgave 2003 /4/ Ruteretur AS: /5/ Klima og Forurensningsdirektoratet: /6/ /7/

20 Miljøkartleggingsrapport Bø RA 20 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Prøveresultater Rapport fra ALS Laboratory Group Norway AS

21 Rapport Side 1 (5) N JVR8VGLL8I Prosjekt Bø renseanlegg Henning Rasmussen Bestnr Avd. Kr. Sand Registrert Venstre Strandgate 27 Utstedt Kristiansand Norge Analyse av material Deres prøvenavn 1-gammelt gulvbelegg Bygn.materiale Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 <0.500 mg/kg 1 1 MORO PCB 52 <0.500 mg/kg 1 1 MORO PCB 101 <0.500 mg/kg 1 1 MORO PCB 118 <0.500 mg/kg 1 1 MORO PCB 138 <0.500 mg/kg 1 1 MORO PCB 153 <0.500 mg/kg 1 1 MORO PCB 180 <0.500 mg/kg 1 1 MORO Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 MORO Dimetylftalat <0.10 % 2 1 MORO Dietylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-n-propylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-n-butylftalat (DBP) <0.10 % 2 1 MORO Di-isobutylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-pentylftalat (DPP) <0.10 % 2 1 MORO Di-n-oktylftalat (DNOP) <0.10 % 2 1 MORO Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) % 2 1 MORO Butylbensylftalat (BBP) <0.10 % 2 1 MORO Di-sykloheksylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-isodekylftalat(DIDP) % 2 1 MORO Di-isononylftalat(DINP) % 2 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

22 Rapport Side 2 (5) N JVR8VGLL8I Deres prøvenavn 2-gammel plastlist Bygn.materiale Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 <0.010 mg/kg 1 1 MORO PCB 52 <0.010 mg/kg 1 1 MORO PCB 101 <0.010 mg/kg 1 1 MORO PCB 118 <0.010 mg/kg 1 1 MORO PCB 138 <0.010 mg/kg 1 1 MORO PCB 153 <0.010 mg/kg 1 1 MORO PCB 180 <0.010 mg/kg 1 1 MORO Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 MORO Dimetylftalat <0.10 % 2 1 MORO Dietylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-n-propylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-n-butylftalat (DBP) <0.10 % 2 1 MORO Di-isobutylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-pentylftalat (DPP) <0.10 % 2 1 MORO Di-n-oktylftalat (DNOP) <0.10 % 2 1 MORO Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) % 2 1 MORO Butylbensylftalat (BBP) <0.10 % 2 1 MORO Di-sykloheksylftalat <0.10 % 2 1 MORO Di-isodekylftalat(DIDP) <0.10 % 2 1 MORO Di-isononylftalat(DINP) <0.10 % 2 1 MORO Deres prøvenavn 3-Epoxy Betong Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 28 <0.010 mg/kg 3 1 MORO PCB 52 <0.010 mg/kg 3 1 MORO PCB 101 <0.010 mg/kg 3 1 MORO PCB 118 <0.010 mg/kg 3 1 MORO PCB 138 <0.010 mg/kg 3 1 MORO PCB 153 <0.010 mg/kg 3 1 MORO PCB 180 <0.010 mg/kg 3 1 MORO Sum PCB-7* n.d. mg/kg 3 1 MORO As (Arsen) <3.00 mg/kg 4 1 KARO Cd (Kadmium) mg/kg 4 1 KARO Cr (Krom) mg/kg 4 1 KARO Cu (Kopper) mg/kg 4 1 KARO Hg (Kvikksølv) <1.00 mg/kg 4 1 KARO Ni (Nikkel) mg/kg 4 1 KARO Pb (Bly) mg/kg 4 1 KARO Zn (Sink) mg/kg 4 1 KARO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

23 Rapport Side 3 (5) N JVR8VGLL8I Deres prøvenavn 4-tak vannlabb Bygn.materiale Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Aktinolittasbest* n.d KARO Amosittasbest* n.d KARO Antofylittasbest* n.d KARO Krysotilasbest* n.d KARO Krokidolittasbest* n.d KARO Tremolittasbest* n.d KARO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

24 Rapport Side 4 (5) N JVR8VGLL8I * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Analyse av polyklorerte bifenyler (PCB) Metode: DIN 38407, del 2, EPA 8082 Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD eller GC/MS Kvantifikasjonsgrenser: 0,01 mg/kg kongener Note: LOQ kan noen ganger være høyere ved interferenser fra prøvematriksen, eller hvis for lite prøvemateriale er levert inn. Ikke påvist PCB vil i såfall angis som "< forhøyet LOQ verdi". Tolkning av analyse resultatene til ALS Scandinavia: Sum PCB-7 = n.d. (not detected): prøven inneholder ikke PCB Sum PCB-7 mer enn 50 mg/kg (50 ppm): prøven må behandles som farlig avfall, jf Avfallsforskriftens kapittel Bestemmelse av ftalater. Metode: EPA 8061A Deteksjon og kvantifisering: GC/MS Kvantifikasjonsgrenser: 0,1 % GRENSEVERDIER FOR FARLIG AVFALL: DEHP (Di-(2-etylheksyl)ftalat): 0.50 w/w % DBP (Di-n-butylftalat): 0.50 w/w % BBP (Butylbensylftalat): 0.25 w/w % 3 Analyse av polyklorerte bifenyler (PCB) Metode: DIN 38407, del 2, EPA 8082 Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD eller GC/MS Kvantifikasjonsgrenser: 0,01 mg/kongener (betong) Note: LOQ kan noen ganger være høyere ved interferenser fra prøvematriksen, eller hvis for lite prøvemateriale er levert inn. Ikke påvist PCB vil i såfall angis som "< forhøyet LOQ verdi". Tolkning av analyse resultatene til ALS Scandinavia: Sum PCB-7 = n.d. (not detected): prøven inneholder ikke PCB Sum PCB-7 mer enn 50 mg/kg (50 ppm): prøven må behandles som farlig avfall, jf Avfallsforskriftens kapittel Bestemmelse av metaller Metode: Deteksjon og kvantifisering: ISO 11885, ICP-AES ICP-AES 5 Bestemmelse av asbest Metode: SEM ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

25 Rapport Side 5 (5) N JVR8VGLL8I Metodespesifikasjon Deteksjon og kvantifisering: Note: Scanning-elektronmikroskop (SEM). Intrumentet er utstyrt med en energidispersiv detektor for bestemmelse av element med atomnummer >5. Analysen er kvalitativ. 1)dersom asbest ikke påvises, vil dette fremgå av resultatene som "n.d". 2)dersom asbest påvises, vil dette fremgå av resultatene som "påvist". KARO MORO Godkjenner Karoline Rod Monia Ronningen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon 2 Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Maskinv.2, Täby, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av