Miljøsaneringsbeskrivelse for Skarpnes skole, Gulbygg

Transkript

1 Saksbehandler Kontrollør Norsas AS Otto Nielsens veg 12 PB 2564 Sentrum N-7414 Trondheim Tlf.: (+ 47) Foretaksregisteret: NO MVA Et selskap Et selskap i COWI AS Steinkjer Utbygging AS Miljøsaneringsbeskrivelse for Skarpnes skole, Gulbygg Oppdragsnummer hos Norsas: Utgivelsesdato: Saksbehandler hos Norsas: Hege Gaustad Kontrollør: Øivind Spjøtvold Oppdragsansvarlig: Øivind Spjøtvold Signaturer: Signaturer: Saksbehandler Kontrollør Oppdragsansvarlig

2 Sammendrag Norsas AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer ved Skarpnes skole, Gulbygg. Kartleggingen ble foretatt Kartlegging og prøvetakningen viser at bygningen inneholder: Asbest Bly i soilrør Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg Kvikksølv Metaller og PCB i maling PAH i pipestein Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking Om bygningen Kartleggingens omfang Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Asbest Bly i soilrør og beslag Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke/kreosotimpregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg Kvikksølvtermometer Metaller og PCB i maling på trevirke PAH i pipestein PCB-holdige isolerglassruter 19 4 Oppsummering Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 21 5 Vedlegg 22 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Analyseresultat 3

4 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt Tilstede ved kartleggingen var Norsas rådgivere Øivind Spjøtvold og Hege Gaustad. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i Gulbygget ved Skarpnes skole i forbindelse med at bygget skal rives. Bygningen er oppført rundt 1960 og bruttoarealet er på ca 400 m 2. Bygget er opprinnelig en tomannsbolig og har tidligere vært brukt som bolighus. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter hele bygningskonstruksjonen både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var ikke drift i bygget ved kartleggingstidspunktet. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon : Steinkjer Utbygging AS ved Øyvin Bogfjellmo Miljøkartlegger: Norsas AS ved Øivind Spjøtvold, tlf Analysefirma: Eurofins Norsk Miljøanalyse AS i Moss 4

5 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Gulbygget ved Skarpnes skole antas å være fra ca 1960 og er opprinnelig en tomannsbolig benyttet som bolighus. Bygningen har to etasjer, samt kjeller og kaldloft, bygningen har en grunnflate på ca 150 m 2 og totalareal er ca 400 m 2. Gulbygget er en trekonstruksjon (bindingsverk) med grunnmur av betong, ytterkledningen er malt panel med asfaltplater som vindtetting, og taket er tekket med ny betongtakstein. Varmeanlegget er elektrisk varme samt vedfyring, og bygget har en pipe med to pipeløp. Ventilasjonen i bygget er basert på ventiler i vegger og lufting over tak. Innvendig er det benyttet ulike typer gulvbelegg over originalt tregulv, og under gulvbelegg på våtrom er det støpt gulv. På vegger innvendig er det benyttet trepanel, gips eller trefiberplater. I tak innvendig er det stort sett benyttet trefiberplater, men i to kjellerrom er det benyttet eternittplater i tak. Vinduene i bygget er gamle koblede vinduer og isolerglassruter merket Riis Isolerglass fra Det finnes ikke plantegninger for denne bygningen, dette medfører at prøvetakingspunkter og helse- og miljøfarlige materialer ikke vil kunne avmerkes på plantegninger. Informasjon om prøvetakingspunkter og funn av helse- og miljøfarlige materialer beskrives så detaljert som mulig og illustreres ved hjelp av bilder. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter hele bygget, i de områder som var tilgjengelig. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Grunnforhold omfattes ikke av denne beskrivelsen. 5

6 Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før starter opp. 6

7 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg B. 3.1 Asbest Generelt: Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallmottak. Funn: Tre prøver ble analysert med hensyn på asbest, og det ble påvist asbest i to av disse. Lyse blå/grå fliser under vinyl på kjøkken i vestre leilighet inneholder asbest, det samme gjør de blå og beige flisene under vinyl i yttergangen i østre leilighet. Det ble også observert eternittplater i tak i to kjellerrom (ett rom i hver leilighet) og 4 ventilasjonskanaler i eternitt på kaldloft. Eternittkanalene og eternittplatene ble kun påvist som asbestholdige visuelt ved kartleggingen, og ikke prøvetatt. Asbest kan også være skjult i konstruksjonen. Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest, samt materialer som er asbestholdige men ikke prøvetatt. Dersom det har blitt påvist asbest, er raden for den aktuelle prøven markert med lys rosa farget. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Yttergang, vestre halvdel Blått gulvbelegg SG-3 Bilde 3.1 Kjøkken, vestre Lys blå/grå gulvflis Ca 10 m 2 SG-5 Bilde Krysotilasbest halvdel under vinyl 3.2 Yttergang, østre Blå og beige Ca 4 m 2 SG-6 Bilde Krysotilasbest halvdel gulvflis under vinyl 3.3 Tak, kjellerrom med varmtvannsbereder (begge halvdeler) Eternittplater Ca 2 x 6 m 2 Bilde 3.4 Asbestholdig Observert på loft Ventilasjonskanaler i eternitt 4 stk kanaler Bilde 3.5 Asbestholdig 7

8 Bilder: Bilde 3.1. Prøve SG-3, blått gulvbelegg, ikke asbestholdig. Bilde 3.2. Prøve SG-5, lys blå/grå gulvflis under vinyl, asbestholdig. Bilde 3.3. Prøve SG-6, beige og blå gulvflis under gulvbelegg, asbestholdig. Bilde 3.4. Eternittplater i tak i kjellerrom med varmtvannsbereder (i begge halvdeler av tomannsboligen). Bilde 3.5. Ventilasjonskanaler i eternitt, observert på loft, trolig gjennomgående i bygget, 2 kanaler fra hver leilighet, dvs totalt 4 kanaler. 8

9 3.2 Bly i soilrør og beslag Generelt: I eldre soilrør er det benyttet bly (blyring) som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Blyringen veier ca 0,5 kg bly. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Blyringen sorteres ut og leveres som egen fraksjon. Bly kan også være benyttet som beslag ved takgjennomføringer av piper og ventilasjonskanaler, samt som beslag ved overganger mellom bygningskonstruksjoner. Alt bly sorteres ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Funn: Det ble registrert gamle soilrør på loftet, i kjelleren og utvendig, men det er mest sannsynlig soilrør også i andre deler av bygget. På dette bygget er det lagt nytt tak og pipa er kledd inn med nytt materiale. Det kan i finnes blybeslag ved takgjennomføring av pipe. Tabell 3 viser en oversikt over stedene der det er observert bly i soilrør og et estimat for omfanget. Sted Omfang Bilde Loft, kjeller og utvendig Noen titalls skjøter Bilde 3.6 Bilder: Bilde 3.6. Soilrør observert på loftet. 9

10 3.3 Bromerte flammehemmere i cellegummi Generelt: Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå av farge. All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall. Funn: Cellegummien er ikke prøvetatt da det er langt dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Det ble observert cellegummi som rørisolasjon i kjelleren. Tabell 4 viser en oversikt over stedene der det er observert cellegummi, og et estimat for omfanget. Sted Omfang Bilde Kjeller Noen meter Bilde 3.7 Bilder: Bilde 3.7. Eksempel på cellegummi som rørisolasjon, bildet er ikke fra Gulbygget, men er tatt i Rødbygget ved Skarpnes skole. 10

11 3.4 CCA-impregnert trevirke/kreosotimpregnert trevirke Generelt: CCA-impregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002 og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funn: Trappene til verandadørene er mest sannsynlig trykkimpregnert trevirke, det samme gjelder rampa som er bygd til inngangsdøra på den østre halvdelen. Vannbord og vindskier (i hvert fall de av nyere dato) er trolig også trykkimpregnert trevirke, i tillegg ble det observert en del trykkimpregnert trevirke liggende løst inne i første etasje i østre halvdel av tomannsboligen. Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det er observert CCA-impregnert, og et estimat for omfanget Sted Omfang Bilde Trapper opp til verandadør Ca 100 kg Bilde 3.8 Rampe opp til inngangsdør Ca 100 kg Bilde 3.9 Nyere vannbrett og vindskier Ca 50 kg Bilde 3.10 Diverse impregnert materiale liggende løst i 1.etg i østre halvdel av tomannsboligen Ca 50 kg Bilde 3.11 Bilder: Bilde 3.8. Trapper opp til verandadører. Bilde 3.9. Rampe til inngangsdøra på østre halvdel av tomannsboligen. 11

12 Bilde Nyere vannbrett og vindskier. Bilde Diverse trykkimpregnert trevirke liggende løst i første etasje i østre halvdel av tomannsboligen. 12

13 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt: Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert noen hundre kg med EE-avfall i hele bygget. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger mv. skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Bilde Eksempler på EE-avfall i Gulbygget. 13

14 3.6 Ftalater i gulvbelegg Generelt: PVC-gulvbelegg, PVC-lister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene må håndteres som farlig avfall. PVC-gulvbelegg/lister og vinylfliser som ikke inneholder asbest, deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Alt gulvbelegg av vinyl som ikke kan dokumenteres at er fri for ftalater skal leveres som farlig avfall med ftalater. Funn: Det er mange ulike typer gulvbelegg i vinyl i bygningen, og erfaringsmessig inneholder de fleste gulvbelegg av denne typen ftalater. Det ble ikke prøvetatt og analysert med hensyn på ftalater da sannsynligheten for positive prøver er høy, samtidig som analysekostnadene for de ulike gulvbeleggene ville overgått kostnaden ved å levere alt som farlig avfall. Tabell 6 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Sted Omfang Bilde 1.etg østre halvdel Ca 75 m 2 Bilde etg. østre halvdel Ca 75 m 2 1.etg vestre halvdel Ca 35 m 2 2.etg vestre halvdel Ca 75 m 2 14

15 Bilder: Bilde Eksempler på ulike typer gulvbelegg som antas å inneholde ftalater 15

16 3.7 Kvikksølvtermometer Generelt: Kvikksølv er sammen med brom det eneste grunnstoffet som er flytende ved normal romtemperatur og trykk. Kvikksølv ser ut som en metallisk væske og er giftig. Funn: Det ble registrert et kvikksølvtermometer på veggen på "skolestua" i 1.etg i vestre halvdel av tomannsboligen, se Bilde Levering: Kvikksølvtermometre deklareres og leveres som farlig avfall med kvikksølv. Bilder: Bilde Kvikksølvtermometer på veggen i "skolestua" i 1.etg i vestre halvdel. 16

17 3.8 Metaller og PCB i maling på trevirke Generelt: Det kan være benyttet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverder for mest følsom arealbruk (jf forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høye at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Malt trevirke som har konsentrasjoner av metaller og PCB under grensen for farlig avfall leveres til godkjent mottak/forbrenningsanlegg. Dersom én eller flere verdier overskrider grensen for farlig avfall, skal treverket leveres som farlig avfall. Funn: Den gule malingen på ytterkledningen ble prøvetatt og analysert både med hensyn på tungmetaller og PCB. Det ble kun påvist lave konsentrasjoner PCB i prøven, men høye konsentrasjoner av flere tungmetaller, og konsentrasjonene av bly i malingen er langt over grenseverdien for farlig avfall. Tabell 7 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Utvendig gul maling Bilder: PCB / Metaller Ca 200 m 2 SG-1 Pb (9000 ), Cr (1500 ), Hg (19 ), Ni (77 ), Zn (21000 ) SG-2 PCB (0,013 ) Bilde 3.15 Leveres som farlig avfall med tungmetaller. Bilde Gulmaling på yttervegg prøvetatt med hensyn på tungmetaller og PCB. 17

18 3.9 PAH i pipestein Generelt: Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved ufullstendig forbrenning eller oppvarming av organisk materiale a som olje, naturgass, kull og ved. Ved forbrenning vil det avsettes PAH på pipestein slik at denne steinen blir forurenset. Sotet pipestein leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funn: Det er observert en pipe med to pipeløp i bygget. Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det er observert sotet pipestein. Sted Omfang Bilde Midt i bygningen, kjeller til loft. En stk pipe med to pipeløp Bilde 3.16 Bilder: Bilde En stk pipe i bygget, men denne har to pipeløp. 18

19 3.10 PCB-holdige isolerglassruter Generelt: PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglass. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til Funn: Vinduene i Gulbygget er enten gamle koblede vinduer eller isolerglassruter merket Riis Isoler 02/79. Basert på dato og merke på isolerglassrutene skal disse ikke inneholde PCB. 19

20 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) når det skal fjernes, se kapittel 4.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. 20

21 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Det er usikkert hvilke mengder av de forksjellige fraksjonene i tabellen som skal fjernes. Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 9 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig Lokalitet Mengde avfall/fraksjon Asbest Asbestholdig gulvflis; kjøkken i vestre Ca 14 m 2 leilighet, yttergang i østre leilighet Eternittplater i tak i 2 kjellerrom Ca 12 m 2 Eternittkanaler fra våtrom 4 stk Bly i soilrør, (evt beslag) Loft, kjeller utvendig Noen titalls skjøter Bromerte flammehemmere Kjeller Noen meter i cellegummi og isolasjon CCA-impregnert trevirke Trapper sørside, rampe til Ca 300 kg inngangsdør, nyere vannbrett og vindskier, diverse materiale liggende i 1.etg. i østre leilighet. Elektrisk og Elektronisk Gjennomgående i bygget. Noen hundre kg avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i gulvbelegg 1. og 2. etg i begge leiligheter, noe Ca 260 m 2 mer i østre halvdel. Kvikksølvtermometer "skolestua" i 1.etg i vestre leilighet 1 stk Metall og PCB i maling Gulmalt ytterkledning Ca 200 m 2 PAH i pipestein 1 pipe med 2 løp 1 stk 21

22 5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Analyseresultater 22

23 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

24 Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Deklarering Asbest Bly Bromerte flammehemmere Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater Impregnert trevirke Klorparafiner Kvikksølv Metaller Oljetank og fyrkjeler PCB Pipestein og brannskadede bygningsdeler Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

25 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

26 4.3 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning. 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger

27 EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 4.6 Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP For BBP er grenseverdien for farlig avfall Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i en rekke bygningsmaterialer, for eksempel i gulv- og takbelegg, PVC-gulvlister, vinyltapet, samt kabler. Ftalater kan finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg

28 4.7 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper. Ble produsert frem til 2003 og inneholder kobber, krom og arsen Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. PAH er et stoff som blant ant finnes i kreosotimpregnert trevirke og tjæreprodukter. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.8 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Grenseverdien for farlig avfall er 0,25% = 2500 (ppm) for hvert enkelt stoff. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7158 (isolerglass med klorparafiner)/7159 EAL-kode Plassering/ innhold Klorparafiner har blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer og som mykgjører i maling og plast. Fugelim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner kan også finnes i rør og tanker av glassfiberarmert polyester.

29 Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg. 4.9 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall Metaller Generelt Metaller har i en årrekke blitt tilsatt for eksempel maling som fargepigmenter og soppdreper. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Nedenfor beskrives fire metaller som ofte påvises i konsentrasjoner høyere enn normverdi. Tabell A viser normverdien og grensen for farlig avfall for metallene som det har blitt analysert for. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 og 2500 bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 og 1000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 og 1000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 og gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er

30 Tabell A: Normverdier og grensen for farlig avfall for de aktuelle halv-metall/metallene Stoff Normverdier () Grense for farlig avfall () Arsen Bly Kadmium 1, Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer EAL-kode Plassering/ innhold Generelt kan all maling innholde høye konsentrasjoner av metaller. Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg. Om treverket har konsentrasjoner over grensen for farlig leveres det til godkjent mottak som farlig avfall.

31 4.11 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid ) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 1 ) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0, ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 1 ) 1 : oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11

32 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til Mengden PCB anslås til gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut. PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra , ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses.

33 4.13 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: EAL kode øvrige materialer: Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Grenseverdien for farlig avfall for PAH er Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall.

34 Vedlegg B - Analyseresultater

35 Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, avd. Moss F. reg MVA Møllebakken 50PB 3055 NO-1506 Moss Tlf: Fax: Norsas AS Otto Nielsens veg TRONDHEIM Attn: Hege Gaustad AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Prosj , Miljøkart. skolebygg i Steinkjer ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvemerking: SR-1 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Rødmaling utv. bordkledning Arsen (As) 5.1 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 3000 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 0.14 TS 20% NS Kobber (Cu) 97 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 130 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) 26.6 TS 20% NS Nikkel (Ni) 36 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 260 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: SR-2 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Rødmaling utv. bordkledning PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <0.001 <0.001 < ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 22

36 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: SR-3 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Gråmaling med murpuss fra gulv i kjeller Arsen (As) 4.1 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 500 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 5.0 TS 20% NS Kobber (Cu) 52 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 26 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) TS 20% NS Nikkel (Ni) 14 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 7500 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: SR-4 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Gråmaling med murpuss fra gulv i kjeller PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB ISO/DIS Mod Prøvenr.: Prøvemerking: SR-5 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Hvit isolasjonsmasse fra rørbend, lager i kjeller b) Asbest Amositt asbest fibre Norm HSG 248 (MDHS77) Prøvenr.: Prøvemerking: SR-6 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: hvit isolasjonsmasse fra endelokk, lager i kjeller b) Asbest Ikke påvist Norm HSG 248 (MDHS77) Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 22

37 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: SR-7 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Rosa/hvit isjolasjonsmasse fra rørbend, fyrrom b) Asbest Amositt asbest fibre Norm HSG 248 (MDHS77) Prøvenr.: Prøvemerking: SR-8 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Rosa/hvit isjolasjonsmasse fra endelokk, fyrrom b) Asbest Krysotil og amositt Norm HSG 248 asbest fibre (MDHS77) Prøvenr.: Prøvemerking: SR-9 Skarpnes skole-rødbygg Analysestartdato: Lys rosa maling på vegg, kjeller Arsen (As) 0.75 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 5.8 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) TS 20% NS Kobber (Cu) 3.5 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 2.9 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) <0.001 TS 20% NS Nikkel (Ni) 2.4 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 30 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: SG-1 Skarpnes skole-gulbygg Analysestartdato: Gulmaling utv.bordkledning Arsen (As) <0.5 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 9000 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 8.0 TS 20% NS Kobber (Cu) 2.9 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 1500 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) 19.0 TS 20% NS Nikkel (Ni) 77 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) TS 20% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 22

38 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: SG-2 Skarpnes skole-gulbygg Analysestartdato: Gulmaling utv.bordkledning PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <0.001 <0.001 < ISO/DIS Mod Prøvenr.: Prøvemerking: SG-3 Skarpnes skole-gulbygg Analysestartdato: Blått gulvbelegg i yttergang, vestre halvdel Arsen (As) <0.5 20% NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) % NS EN ISO Krom (Cr) 32 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) % NS EN ISO Sink (Zn) % NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: SG-4 Skarpnes skole-gulbygg Analysestartdato: Gråspettet gulvbelegg i gang, vestre halvdel PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB < < < < < ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 22

39 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: SG-5 Skarpnes skole-gulbygg Analysestartdato: Gulvflis på kjøkken (under vinyl) i vestre del b) Asbest Krysotil asbest fibre Norm HSG 248 (MDHS77) Prøvenr.: Prøvemerking: SG-6 Skarpnes skole-gulbygg Analysestartdato: Gulvflis (2 beige og blå) under vinyl i yttergang Arsen (As) <0.5 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 1400 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 1.7 TS 20% NS Kobber (Cu) 58 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 69 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) TS 20% NS Nikkel (Ni) 290 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 310 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: ST-1 Steinkjer skole Analysestartdato: Rømaling utv.bordkledning Arsen (As) 6.7 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 2500 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 1.5 TS 20% NS Kobber (Cu) 37 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 260 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) 16.5 TS 20% NS Nikkel (Ni) 20 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 1800 TS 20% NS EN ISO Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 22

40 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: ST-2 Steinkjer skole Analysestartdato: Rømaling utv.bordkledning PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 nd ISO/DIS Mod Prøvenr.: Prøvemerking: ST-3 Steinkjer skole Analysestartdato: Grå-hvit maling på grunnmur Arsen (As) <0.5 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 5.8 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) TS 20% NS Kobber (Cu) 2.2 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 57 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) TS 20% NS Nikkel (Ni) 18 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 34 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: ST-4 Steinkjer skole Analysestartdato: Grå-hvit maling på grunnmur PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 nd ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 22

41 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: ST-5 Steinkjer skole Analysestartdato: Grått belegg under vinyl, kontor 4 b) Asbest Krysotil asbest fibre Norm HSG 248 (MDHS77) Prøvenr.: Prøvemerking: ST-6 Steinkjer skole Analysestartdato: Rødt gulvbelegg under vinyl (kinosal) b) Asbest Ikke påvist Norm HSG 248 (MDHS77) Prøvenr.: Prøvemerking: ST-7 Steinkjer skole Analysestartdato: Gulmaling vegg, kjellernedgang Arsen (As) <0.5 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 15 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 0.18 TS 20% NS Kobber (Cu) 8.8 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 6.8 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) TS 20% NS Nikkel (Ni) 4.5 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 510 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: ST-8 Steinkjer skole Analysestartdato: Gulmaling vegg, kjellernedgang PCB (7) PCB PCB PCB PCB 118 <0.02 PCB PCB PCB Sum 7 PCB 0.15 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 22

42 AR-11-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ-R\5Î Prøvenr.: Prøvemerking: ST-9 Steinkjer skole Analysestartdato: Hvitmaling på murpuss, vegg, kjeller Arsen (As) 0.66 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 3.7 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) TS 20% NS Kobber (Cu) 5.4 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 7.6 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) TS 20% NS Nikkel (Ni) 9.4 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) 190 TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: B-1 Binde skole Analysestartdato: Gulmaling utv.bordkledning Arsen (As) 2.6 TS 20% NS EN ISO Bly (Pb) 1400 TS 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 6.1 TS 20% NS Kobber (Cu) 16 TS 20% NS EN ISO Krom (Cr) 11 TS 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) 16.0 TS 20% NS Nikkel (Ni) 7.6 TS 20% NS EN ISO Sink (Zn) TS 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvemerking: B-2 Binde skole Analysestartdato: Gulmaling utv.bordkledning PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 nd ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 22