Gjerderudvegen 10 Miljøsaneringsbeskrivelse Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Transkript

1 TITTEL Gjerderudvegen 10 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: Foretaksregisteret: NO MVA DATO FORFATTERE Tor Kristensen OPPDRAGSGIVER Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang PROSJEKTNR. ANTALL SIDER / VEDLEGG T / 0 PROSJEKTLEDER (NAVN) VERIFISERT AV (NAVN) Tor Kristensen Kari Ekker SAMMENDRAG Rapporten inneholder en miljøsaneringsbeskrivelse for fraflyttet bolig der Gjerderudvegen 10 skal bygges. Miljøkartleggingen er gjennomført av Tor Kristensen fra Reinertsen AS. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene. Under kartleggingen blir det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse- eller miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene blir foretatt ved hjelp av håndverktøy. Miljøkartleggingen omfatter ikke eventuell grunnforurensning, eventuelle nedgravde tanker, muggsopp eller andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. Bygningen inneholder mengder som forventet av helse- eller miljøfarlige stoffer, se kapittel 2. Miljøsanering er beskrevet i kapittel 3.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE MILJØKARTLEGGING PRØVETAKING FOREKOMSTER AV HELSE- OG MILJØFARLIG STOFFER DISPONERING AV AVDEKKEDE HELSE- ELLER MILJØFARLIGE STOFFER GENERELT ASBEST FTALATER TUNGMETALLER KFK/HKFK/HFK-GASS EE-AVFALL OLJE OG OLJEHOLDIGE MATERIALER FLAMMEHEMMERE KONKLUSJON Side 2

3 1. Innledning 1.1 Tiltaksbeskrivelse Bygningen er oppført i lette trekonstruksjoner med kjellervegger av lettklinkerblokker og kjellergolv av betong. Det er skrått tak i trekonstruksjoner og opplektet tekking. På eiendommen er det også en enkel garasje i trekonstruksjoner. Se figur 1.1 og 1.2. Figur 1.1: Gjerderudvegen 10. Figur 1.2: Gjerderudvegen 10, garasje. Side 3

4 1.2 Miljøkartlegging Før riving eller rehabilitering skal det i henhold til TEK10 gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøkartleggingen tar sikte på å gi en komplett oversikt, men det er sjelden mulig å registrere alle forekomster av helse- eller miljøfarlige stoffer. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang eller drift av bygningen, at stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller at stoffer forekommer på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Tor Kristensen fra Reinertsen AS. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse- eller miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy. Miljøkartleggingen omfatter ikke eventuell grunnforurensning, eventuelle nedgravde tanker, muggsopp eller andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 1.3 Prøvetaking Under miljøkartleggingen blir eventuelle materialprøver tatt ut ved hjelp av håndverktøy og pakket i sterile, lukkede poser. Prøver tatt ut for påvisning av blir først pakket i aluminiumsfolie. Prøvene analyseres av et akkreditert laboratorium. For enkelte forekomster tilsier erfaring at dette er farlig avfall og må behandles som dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre man viser med konkrete materialanalyser at konsentrasjonene av de aktuelle helse- eller miljøfarlige stoffene er under grenseverdiene gitt i avfallsforskriften. Tabell 1.3.a viser hvilke materialer, bygningsdeler og komponenter som kan forventes å inneholde helse- eller miljøskadelige stoffer. Tabell 1.3.b beskriver hvilke helse- eller miljøfarlige stoffer som er med i miljøkartleggingen samt hvilke effekter de kan ha på helse eller miljø. I tillegg blir forekomst av følgende kartlagt: Batterier i brann-/alarmsentraler, nødlys/ledelys og lignende som kan inneholde NiCd Kjøle-/fryseanlegg som kan inneholde Freon/KFK Røykdetektorer/brannvarslere som kan inneholde radioaktive forbindelser Brannslukningsanlegg som kan inneholde freon Olje- og kjemikalietanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong mm. Potensielt elektrisk og elektronisk avfall Side 4

5 Bygningsmateriale/bygningsdel/komponent Helse- og miljøskadelig stoff holdig materiale Asfalt Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Beslag Bly, sink Betong, tegl, lettklinker osv. Polyklorerte bifenyler (), PAH, olje, tungmetaller Blyglass Bly Ekspandert polystyren (EPS) Bromerte flammehemmere, mellomkjedede klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Arsen, kadmium, kobber, kvikksølv, nikkel,, SF6, ftalater (mykgjørere), mellomkjedede klorparafiner Fugemasse, fugeskum Arsen, bly,, PAH, tinnorganiske stoffer, flammehemmere, ftalater Impregnert trevirke Arsen, kobber, krom, pentaklorfenol, PAH, tinnorganiske stoffer Isolerglassruter (forseglede ruter), bly, tinnorganiske stoffer, mellomkjedede klorparafiner Kabler Bly,, PCN (polychlorinated naphthalene), kadmium, PAH Kjøleanlegg, kuldemøbler Fluorholdige gasser (KFK, HKFK osv.) Lysstoffrør, kompaktlysrør Kvikksølv Maling, lim, beis, lakk Bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, PAH,, pentaklorfenol, flammehemmere, mykgjørere, bisfenol A, mellomkjedede klorparafiner Membraner, våtromsprodukter Ftalater Nedgravde tanker Olje, løsemidler, syrer Oljefyrer Olje, Polyuretanisolasjon (PUR) Fluorerte blåsegasser (KFK osv.), bromerte flammehemmere, mellomkjedede klorparafiner Rørisolasjon (neoprencellegummi) Bromerte flammehemmere Røykvarslere Radioaktivt innhold Ekstrudert polystyren (XPS) Fluorerte blåsegasser (KFK osv.), bromerte flammehemmere Avløpsrør av støpejern Bly og kvikksølv Sponplater Pentaklorfenol Strålevernplater Bly Takbelegg PAH, mykgjørere, tungmetaller Tapeter Bromerte flammehemmere, ftalater Tekstiler, golvtepper Bromerte flammehemmere Vinylbelegg (PVC) Ftalater, mellomkjedede klorparafiner og blyforbindelser Tabell 1.3.a: Oversikt over hvilke helse- og miljøskadelige stoffer man kan finne i ulike bygningsmaterialer og bygningsdeler. Kilde: Byggforvaltning , SINTEF Byggforsk Side 5

6 Helse- og miljøskadelige stoffer ( ) Arsen ( ) Bly (1900 ) Flammehemmere (1930 ) Fluorerte blåsegasser ( ) Kadmium ( 2009) Kobber ( ) Krom ( ) Kvikksølv ( ) Klorparafiner (1965 ) Mykgjørere (1955 ) PAH (1880 ) ( ) Pentaklorfenol ( 1995) Tinnorganiske stoffer Effekt på helse og miljø i luft som innåndes, brytes ikke ned, men kapsles inn og fører til at det dannes ekstra bindevev i lungene. er en dokumentert årsaksfaktor til flere sykdommer (asbestose, lungekreft og kreft i bryst- og bukhinne). Sykdom opptrer etter mange års eksponering for asbeststøv. er farlig når det frigjøres, eksempelvis ved rivearbeider, men medfører normalt ikke helsefare bundet i bygningsmaterialer. Arsen og arsenforbindelser er akutt giftige. De opptas og lagres i organismer (planter, mennesker og dyr). Det er mistanke om at de kan skade fostre og arveanlegg. Noen arsenforbindelser er også kreftframkallende. Blyforbindelser er svært giftige og kan opptas og lagres i organismer. Stoffene er også kreftframkallende, og de kan skade fostre og føre til hjerne- og nyreskader. Stoffene kan skade røde blodlegemer, nerveceller og nyrer. Metallisk bly reagerer lite med omgivelsene. I korrosivt miljø (for eksempel sur nedbør) kan bly spres til omgivelsene. Flammehemmere fins i mange kjemiske varianter, og særlig har bromerte flammehemmere spesielle helse- og miljøskadelige effekter. Bromerte flammehemmere har vært brukt i blant annet elektronikk, TV-apparater, bygningsplast, dører og plastisolasjon. Andre flammehemmere brukes i golvtepper, gardiner og sengetøy på sykehus, institusjoner og hoteller. Bromerte flammehemmere kan være akutt giftige for vannlevende organismer, og de mistenkes å ha hormonforstyrrende egenskaper og å kunne gi skader på nervesystemet. Klorparafiner, kortkjedede og mellomkjedede, brukes også som flammehemmere. Se klorparafiner. Fluorerte blåsegasser omfatter KFK, HKFK, HFK, SF6 og tilsvarende gasser. Stoffene har sterk drivhuseffekt, og KFK og HKFK bidrar også til reduksjon av ozonlaget. Kadmium og kadmiumforbindelser hoper seg opp i kroppen og andre organismer. Selv små mengder kan skade lever, lunger, nyrer og skjelett. Kadmium og kadmiumforbindelser kan føre til høyt blodtrykk, nerveskader og blodmangel, virke kreftframkallende og skade fostre. Kobberforbindelser kan være giftige eller påvirke reproduksjonsevnen, skade fostre og hope seg opp i kroppen og andre organismer. Enkelte kobberforbindelser kan gi akutte skader på mage, tarm og lever, noen ganger med dødelig utfall. Kobber virker som katalysator for dannelse av dioksin. Dette skjer for eksempel hvis kabler med overtrekk av PVC brenner. Metallisk kobber utgjør ikke noe stort problem. Noen kromforbindelser er kreftframkallende (særlig ved innånding) og akutt svært giftige. Krom og kromforbindelser er allergifremkallende og etsende, og kan skade mage, tarm, lever og nyrer. Kromforbindelser er svært giftige for vannlevende organismer og kan til en viss grad hopes opp i næringskjeden. Kvikksølv er ett av de farligste tungmetallene. Det fordamper ved vanlig romtemperatur og spres derfor lett. Kvikksølvdamp er ekstremt farlig å puste i og kan gi alvorlige skader på lunger og nervesystemet. Kvikksølv tas opp i kroppen og hopes opp i næringskjeden. Det skader fostre og arveanlegg og kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever- og nyreskader samt mentale forstyrrelser. Klorparafiner har alvorlige helse- og miljøeffekter ved at de er tungt nedbrytbare og har stort potensial for bioakkumulering. To typer klorparafiner har hovedsakelig vært i bruk som mykgjørere og flammehemmere: kortkjedede og mellomkjedede klorparafiner. Kortkjedede klorparafiner er forbudt. Mange forskjellige stoffer kan ha vært i bruk som mykgjørere. Tidligere har blitt brukt som mykgjører i eksempelvis maling og fugemasse. Ftalater brukes mye som mykgjørere i plast, og fordi stoffene ikke er kjemisk bundet til plasten, kan de vandre ut i miljøet. Ftalater er blant annet klassifisert som miljøskadelige og reproduksjonsskadelige. Klorparafiner brukes også som mykgjørere. Se klorparafiner. PAH er tungt nedbrytbare, kreftframkallende stoffer som lagres i kroppen. De skader arveanlegg og er spesielt skadelige for organismer som lever i vann. (polyklorerte bifenyler) er en gruppe stoffer som lagres i organismer. Stoffene er kreftframkallende og kan skade nervesystemet og arveanlegg. kan også ødelegge kroppens immunforsvar og forplantningsevnen. Pentaklorfenol er en gruppe kraftige giftstoffer, og de er spesielt farlige for alt liv i vann. Stoffene mistenkes å være kreftframkallende. Pentaklorfenol brytes langsomt ned og hopes opp i organismer. Stoffene inneholder ofte dioksiner og dibenzofuraner som forurensning fra produksjonsprosesser, og brenning kan også gi opphav til dioksiner. Tinnorganiske forbindelser er en gruppe tungt nedbrytbare, svært giftige stoffer som også lagres i kroppen. Stoffene kan føre til ubalanse i hormonsystemet hos organismer som lever i vann. Stoffene er også giftige for mennesker og kan blant annet skade nervesystemet, hud, øyne og lunge. Tinnorganiske forbindelser konsentreres opp i næringskjeden. Tabell 1.3.b: Kartlagte helse- eller miljøfarlige stoffer samt hvilke effekter de kan ha på helse og miljø. Årstall i parentes angir de mest aktuelle byggeårene hvor forekomst av stoffene kan forventes i bygningskomponenter. Kilde: Byggforvaltning , SINTEF Byggforsk Side 6

7 2. Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Tabell 2 inneholder en oversikt over helse- eller miljøfarlige stoffer i bygningen. Avfallstype Beskrivelse Plassering Kjemisk Mengde forbindelse Cellegummi Kjent bl.a. som BFH 0 armaflex Triclosan Isolasjon på rør 10 stk. vannbåren oppvarming, dvs. bend og endekapper. Avrettingsmasse Betong med Antar forekomster 100 kg borvibet, elasticrete mv. under badegolv. Bly/avløp Bly i skjøter på Bly 2 kg soilrør Baderomspanel Baderomsplater, PCF 38 m2 marmorimitasjon, fra før Kryssfiner eller spon bakside Beslag Plastisol Tak, sålbenk etc. PVC 10 kg «Betong»/Puss Puss på vegger Yttervegg/fasade 0 kg inne og ute Tungmetaller Dører TBT KFK BFH SCCP/MCCP 0 kg EE-avfall Alt avfall med ledning eller som fører eller bruker elektrisitet. Flislim Svart lim Under eldre gulvbelegg. Bly Kvikksølv Krom-6 PBB PBDE Kadmium TBBPA PAH kg 0 kg Fugemasse Bad, kjøkken, rundt dører/vinduer / PCF BFH DEHP SCCP/MCCP Arsen Polysiloxaner 1 kg Side 7

8 Impregnert trevirke (CCA) Trykkimpregnert trevirke (CCA) Veranda/platting og trapp til inngangsdør. Lim/gulvlim Gulvlim Under gulvbelegg. Synlige belegg, og trolig også belegg under laminat. Maling og lakk Man made mineral fibre Nødutgangs- /orienteringslys Oljefyr Pipeløp Rulleporter Røykvarslere Vinylbelegg Skumplast Mineralull og keramiske fibre Lysskilt over nødutganger mv. Isolerte metallporter «Ioniske» med radioaktiv kilde PVC med myknere og asbest i belegget, ofte også klorparafiner, i noen tilfeller også som brannhemmer EPS, XPS, PUR etc. Fasademaling, maling på innvendige overflater Garasjeporter Eldre vinylbelegg I grunnen CCA PAH-16 Bly Kvikksølv Sink Nano Nonylfenol PAH-16 PFOA PFC Polysiloxan PFOF «Fibre» NiCd BFH TBBPA Olje Kvikksølv BFH KFK Am-241 DEHP BBP DBP HBCD PBDE KFK/HKFK BFH SCCP/MCCP 325 kg 65 kg 500 kg 650 kg 0 1 stk. 900 kg 0 5 stk. 100 m2 150 kg Takbelegg Takpapp, bitumenbasert Ukjent takbelegg, men sannsynlig. 90 m2 Varmtvannsberederee Fra før 1980 Kvikksølv 1 stk. Vinduer Isolerglass De fleste Diverse 10 stk. Tabell 2: Oversikt over helse- eller miljøfarlige stoffer i bygningen Side 8

9 3. Disponering av avdekkede helse- eller miljøfarlige stoffer 3.1 Generelt Dette kapittelet inneholder en angivelse av saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- eller miljøfarlige stoffer. Når forekomstene er fjernet forsvarlig fra bygningsmassen skal de leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved midlertidig oppbevaring på byggeplass skal de avfallet låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Tiltakshaver er ansvarlig for avfallshåndteringen. Ved levering av sluttrapport når miljøsaneringen er avsluttet skal avfallshåndteringen dokumenteres. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfallsmottak vedlegges. For farlig avfall skal kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer legges ved. Ved gjenbruk skal egenerklæring vedlegges. 3.2 skal saneres av firma godkjent for dette av arbeidstilsynet. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7250 EAL-kode: o * holdige isolasjonsmaterialer o * holdige byggematerialer 3.3 Ftalater Gulvbelegg og andre materialer som inneholder ftalater rives på vanlig måte og legges i egen container. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.4 Tungmetaller Bæresystem av stål overflatebehandlet med maling leveres som farlig avfall der det deklareres innhold av tungmetaller. For hver type overflatebehandling bør man ta prøve for å kunne deklarere type og konsentrasjoner, for eksempel ved bruk av miljøpistol. Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Blybeslag leveres som metall til godkjent metallmottak. Side 9

10 3.5 KFK/HKFK/HFK-gass Aggregater leveres godkjent mottak. 3.6 Lysrørarmaturer: Lysrør/sparepærer/kvikksølvdamplampepærer i armaturene tas forsiktig ut og legges i egen kasse. Det er viktig at lysrørene/sparepærene/kvikksølvdamplampepærene ikke knuses. Etter demontering av lysrørene skrus armaturene ned og legges i container for EE-avfall. 3.7 EE-avfall Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. 1. Lysrør: Lysrørkasse / Lysrørstube 2. Andre lyskilder: Tønne, kasse 3. Kabler og ledninger: Container, kasse, stykkgods 4. Små enheter: Pallebur, shelter, europall m/karmer 5. Store enheter: Stykkgods, evt. Container 3.8 Olje og oljeholdige materialer Ved sanering må forurenset materiale separeres fra ikke-forurenset materiale. Skal betongen gjenvinnes og benyttes til oppfylling, stilles det krav til risikovurdering. 3.9 Flammehemmere Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7155 EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 4. Konklusjon Bygningen inneholder mengder som forventet av helse- eller miljøfarlige stoffer, se kapittel 2. Miljøsanering er beskrevet i kapittel 3. Side 10