Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort

Transkript

1 Norsas AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Tlf.: (+ 47) Foretaksregisteret: NO MVA Et selskap Et selskap i COWI AS Forsvarsbygg Skifte Eiendom Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort Oppdragsnummer hos Norsas: Utgivelsesdato: Saksbehandler hos Norsas: Eivind Bøe Kontrollør: Sverre Valde Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør

2 Sammendrag Norsas AS har gjennomført kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i to radaranlegg på Senja og ett torpedoanlegg på Malangen. Kartleggingen ble foretatt Kartlegging og prøvetakningen viser at anleggene inneholder: Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Dieseltank Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg og tunellduk Klorparafiner i fugemasse Kjøleanlegg og kjølevæske KFK/HKFK i isolasjonsmaterialer Det må tas forbehold om at anleggene inneholder skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist i anleggene, med bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. En generell informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg finnes i vedlegg A. 2

3 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning Kontaktinformasjon 4 2 Om anleggene, kartleggingens omfang og merking Om anleggene Kartleggingens omfang Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Asbest Bromerte flammehemmere i cellegummi og tunellduk CCA-impregnert trevirke Dieseltank Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg og tunellduk Fugemasse med klorparafiner Kjøleanlegg og kjølevæske Isolasjon med KFK/HKFK Metall i maling på betong 19 4 Oppsummering Sammenstilling over funn 22 5 Vedlegg 23 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Analyseresultater Vedlegg C - Branntegning med anviste prøvetakingspunkter Vedlegg D - Sjekklister for miljøsanering 3

4 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt Tilstede ved kartleggingen var Norsas rådgivere Mirja Ottesen og Eivind Bøe, samt Bjelland, kjentmann fra Forsvaret Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og å rapportere forekomster av helseog miljøfarlige stoffer i to radaranlegg på Senja og ett torpedobatteri på Malangen i forbindelse med at anleggene planlegges å stenges. De tre anleggene ligger på hver siden av en fjord. De to radaranleggene på Senja ble oppført på slutten av 90-tallet og har et areal på henholdsvis ca 300 m 2 og ca 100 m 2 gulveareal. Torpedoanlegget ble oppført på slutten av 90-tallet og har et areal på ca m 2 gulvareal, inkludert veien ned til anlegget som er utsprengt i fjell. Torpedoanlegget ligger på andre siden fjorden av Senja. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter alle tre anleggene utvendig og innvendig, samt fastmonterte tekniske installasjoner og innredninger der det var mulig å komme til. Anleggene var ikke i drift ved kartleggingstidspunktet. Strøm og ventilasjon var fremdeles tilkoblet torpedoanlegget. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles i plan- og bygningsloven iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Skifte Eiendom Miljøkartlegger: Norsas AS, ved Eivind Bøe, tlf Analysefirma: ALS Scandinavia 4

5 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 2 Om anleggene, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om anleggene Alle anleggene ble oppført på slutten av 90-tallet. Nedenfor er det en kortbeskrivelse med bilde av de forskjellige anleggene Radar/Målestasjon, 1052 Radarbunkeren er utsprengt i fjell og har en betongkonstruksjon i midten. Anlegget var ferdig sanersanert under kartleggingen og inneholdt kun noe EE-avfall. Anlegget ligger på Senja. Avfallet fra saneringen ligger i containere på utsiden av anlegget. Figur 1 viser inngang til radar/målestasjonen som ligger på Senja. 5

6 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort Radarbunker Anlegget var ferdig sanert under kartleggingen. Anlegget er utsprengt i fjell og er på ca 100 kvm og ligger på Senja. Avfallet fra saneringen ligger i containere på utsiden av anlegget. Figur 2 viser inngang til radarbunker som ligger på Senja Torpedoanlegg, 1001 Torpedoanlegget ble oppført på slutten av 90-tallet og har et areal på ca 5400 m 2. Anlegget har en fjelltunell som går flere hundre meter ned i fjellet. Selve torpedobunkeren er på ca 1200 m 2. Fjellanlegget er sprengt ut i fjell med flere støpte betongkonstruksjoner innvendig. Det er hovedsakelig tunellduk i hele anlegget som her malte betongkonstruksjoner og malt gulv. Den utsprengte tunellen ned til bunnen av anlegget ebestår av ubehandlet råfjell. Figur 3 viser inngang til torpedoanlegget. 6

7 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som anses å kunne forekomme i anleggene, noen slike stoffer er vist i tabell 1. En oppsummering av de stoffene som er påvist, finnes i kapittel 4.1. Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Tabell 1: Helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter Det må tas forbehold om at anleggene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen eller som befinner seg i de områder som ikke var tilgjenglelige under kartleggingen. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og løsøre som befinner seg i anleggene er ikke omtalt i denne beskrivelsen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. Kartleggingen ble foretatt innvendig fra gulvnivå og utvendig fra bakken. Beskrivelsen omfatter alle anleggene innvendig, samt inngangspartieer utvendig. Nødutgang i torpedoanlegg ble ikke kartlagt da denne ikke var forsvarlig å kartlegge. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Grunnforhold omfattes ikke av denne beskrivelsen. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking skal utføres før miljøsaneringen starter opp. 7

8 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen ligger i vedlegg B. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg D. Plantegninger var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet og arealer og mengder av materialer og stoffer kun tatt på øyemål under befaringen. Branntegninger er skaffet til veie i etterkant for torpedoanlegget. Branntegning, hvor prøvetaingspunktene og romnummer/rombenevnelse er angitt, ligger i vedlegg C. Dette kapittelet henviser ofte til et bestemt anlegg/inventar. En oversikt over de tre anleggene, med bilde, finnes i kapittel Asbest Da alle anleggene var satt opp etter 1980, hvor asbest ble forbudt brukt. Det er ikke sett etter asbest under denne kartleggingen. 8

9 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.2 Bromerte flammehemmere i cellegummi og tunellduk Cellegummi produsert før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den blir farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall er på 2500 mg/kg. Funn for 1052, radar/målestasjon på Senja: Tunellduken som var brukt i 1052 var fjernet før kartleggingen. Denne duken lå i container på utsiden. Denne duken ble prøvetatt for bromerte flammehemmer, antimon og ftalater. Duken inneholder ikke bromerte flammehemmere. Duken inneholder anitmon og ftalater over farlig avfallsgrensen og skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funn for 1001, torpedoanlegg: Det ble observert mye cellegummi som rørisolasjon i anlegget. Cellegummi som var brukt i torpedorom ble prøvetatt. Denne prøven viste at cellegummien var farlig avfall med DekaBDE (bromert flammehemmer). Det er trolig noen hundre kilo med cellegummi i anlegget totalt. Tunellduken i anlegget er av samme type som ble prøvetatt i radar/målestasjon Denne duken innehodler ikke bromerte flammehemmere, men er farlig avfall på grunn av høye konsentrasjoner av ftalater og antimon. All cellegummi i anlegget skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Prøvetatt cellegummi og tunellduk i anleggene: Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Tunellduk i både 1052 (fjernet) og torpedoanlegg, 1001 (ikke fjernet) Rundt rør i torpedorom. Tunellduk Ca 3000 kvm Figur 6 Prøve Senja 2 Ikke påvist bromerte flammehemmere (Farlig avfall med ftalater og antimon) Cellegummi Trolig noen hundre kilo totalt i anlegget Figur 4 Figur 5 Tabell 2 viser oversikt over observert og prøvetatte materiale i anleggene. Deka BDE mg/kg. Farlig avfall med bromerte flammehemmere 9

10 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort Bilder: Figur 4 viser prøvetatt cellegummi i torpedorom. Figur 6 viser tunellduk fra torpedoanlegget. Tunellduken inneholder ftalater og antimon. Figur 5 viser eksempel på annen cellegummi i anlegget. Dette skal også leveres som farlig avfall. 10

11 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.3 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert (kobber, krom og arsen) trevirke er farlig avfall og skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge, skal dette leveres som CCA-impregnert trevirke. Funn for torpedoanlegg, 1001 Det ble observert CCA-impregnert trevirke på en trafo og bak rømningsveiskilt i utsprengt tunnell/vei ned til bunnen av anlegget. Det er ca 500 lm med CCA-impregnert trevirke. Det kan også forekomme CCA-impregnert trevirke i i selve anlegget. CCAimpregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall. Bilde: Figur 7 viser CCA-impregnert trevikre i tunnell/vei ned til torpedoanlegget. Figur 8 viser CCA-impregnert trevirke på trafo i tunell/vei ned til bunnen av torpedoanlegget. 11

12 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.4 Dieseltank Funn for torpedoanlegget, 1001 Det ble observert en dieseltank i del VI torpedoanlegget (iht. vedlegg C). Tanken skal tømmes av godkjent firma før tanken leveres til metallgjenvinning. Bilder: Figur 9 viser dieseltank i torpedoanlegget. 12

13 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kvikksølv, ftalater og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger mv. skal også leveres som EE-avfall. Funn for de to radar/målestasjonene på Senja: Begge anleggene var ferdig sanert under kartleggingen, men det stod noen titalls kilo EE-avfall igjen i inventar Funn for torpedoanlegg: Det ble observert flere tonn med EE-avfall inne i torpedoanlegget. Blant annet et teknisk rom og et kjøkken. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Figur 10 viser eksempel på EE-avfall i målestasjon 1052 som ligger på Senja. Figur 12 viser eksempel på EE-avfall fra torpedoanlegget. Figur 11 viser eksempel på EE-avfall i torpedoanlegget. 13

14 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.6 Ftalater i gulvbelegg og tunellduk PVC-gulvbelegg og tunellduk inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall for DEHP og DBP er 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Funn for 1052, radar/målestasjon Tunnellduken var sanert og lå i containere under kartleggingen. Det er trolig mellom kvm med denne duken. Tunellduken ble prøvetatt for ftalater, bromerte flammehemmer og antimon. Det er samme duk som er brukt på torpedoanlegg. Analyseresulatene viste at duken inneholder konsentrasjoner over farlig avfallsgrensen for ftalater og antimon. Funn for 1001, torpedoanlegg Det ble observert tunnelduk på vegger og tak i hele fjellanlegget. Duken er av samme type som den som ble prøvetatt i 1052, radar/målestasjon. Analyseresulatene viste at duken inneholder konsentrasjoner over farlig avfallsgrensen for ftalater og antimon. Det ble observert ca 20 kvm med gulvbelegg i WC/dusj-området i anlegget. Slikt gulvbelegg inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater at de regnes som farlig avfall. Gulvbelegget er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. All tunellduk skal leveres som farlig avfall med ftalater og antimon til godkjent mottak. Alt gulvbelegg leveres og deklareres som farlig avfall med ftalater Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar 1052, radar/målestasjon 1001, torpedoanlegg - WC-området Tunellduk Ca 1000 m 2 Senja 1 Figur 13 Farlig avfall med ftalater og anitmon. Duken var fjernet og lå i containere på utsiden. Gulvbelegg Ca 20 m 2 - Farlig avfall med ftalater 1001, torpedoanlegg - Hele anlegget Tunellduk Ca 3000 kvm Senja 1 Figur 14 Farlig avfall med ftalater og anitmon. Tabell 3 viser oversikt over observert og prøvetatt materiale med ftalater i fjellanlegget 14

15 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort Bilder: Figur 13 viser området hvor tunnellduk er fjernet fra anlegg Tunellduken lå i container på utsiden. Denne duken ble prøvetatt. Figur 14 viser tunnellduk fra torpedoanlegg. 15

16 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.7 Fugemasse med klorparafiner Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Klorparafiner ble brukt blant annet som myknere og brannhemmere i plast, samt i isolasjons- og tetningsmaterialer. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Det finnes ikke nyere data som friskmelder fugemasse fra 90-tallet. Fugemassen i byggene kan derfor ikke friskmeldes. Funn for 1001, torpedoanlegget: Det ble observert flere ulike typer fugemasse brukt som tetningsmasse i rørgjennomføringer og rundt vinduer i torpedoanlegget. Fugemassen ble ikke prøvetatt og analysert for klorparafiner da det er dyrere å analysere dette enn å levere inn alt som farlig avfall. Fugemassen deklareres og leveres som farlig avfall. Bilde: Figur 15 viser fugemasse brukt rundt vinduer i gassluse i torpedoanlegget. 16

17 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.8 Kjøleanlegg og kjølevæske Airconditionanlegg leveres som EE-avfall etter at kjølevesken er tappet av. Funn for 1001, torpedoanlegg: Det ble observert to kjøleanlegg i torpedoanlegget, i kjølerom 22 og 21. Kjølevæsken skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilde: Figur 16 viser kjøleanlegg i det ene kjølerommet i torpedoanlegget. 17

18 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.9 Isolasjon med KFK/HKFK Frem til 1990-tallet ble det som regel benyttet KFK-gasser (som senere ble erstattet med HKFK) ved produksjon av isolasjonsmaterialer. Gassen vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet. Isolasjonsmateriale som kan inneholde KFK/HKFK leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette dersom isolasjonsmaterialet ikke prøvetas og friskmeldes. De fleste avfallsmottak skal kunne ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis. Funn for 1001, torpedoanlegget: Det ble observert PUR-skum i kjølerommene i anlegget. Kjølerommene har ca 40 kvm vegg og takareal til sammen. PUR-skummet er brukt i "sandwich-elementene" som isoalsjon. Elementene må ikke knuses, men leveres hele til mottak som kan håndtere KFK/HKFK-gasser. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Kjølerom PUR-skum Ca 40 - Figur 17 Farlig avfall kvm Tabell 4 viser oversikt over observert materiale med KFK/HKFK. Bilder: Figur 17 viser kjølerommet i torpedoanlegget. 18

19 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 3.10 Metall i maling på betong Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Kadmium (Cd) Kadmium er benyttet som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Sink (zn) Sink er benyttet som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv er benyttet som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. PCB Det ble ikke anlaysert for PCB i malingen da anleggene var satt opp etter 1980, som er årstallet for når PCB ble forbudt. Funn og prøver for 1052, radar/målestasjon: Det ble tatt en prøve av hvitmalingen som var brukt på betongkonstruksjonene i de to anleggene på Senja. Analyseresultatet viser at verdier ikke er farlig avfall eller over normverdiene for noen av metallene. Se underliggende tabell for oversikt over prøvemateriale, prøvested og analyseresultat. Materiale/ sted Omfang (øyemål) Prøvena vn Stoffer over normverdier for metall Bilde Kommentar Hvit maling på betongkonstruk sjon i de to anleggene på Senja Ca 500m 2 totalt for begge anleggene Senja 1 Ingen verdier over normverdiene for tungmetaller Figur 18 Tabell 5 viser prøve som er analysert for metaller i maling. Se vedlegg B for fullstendig analyseresultat. Arealet er tatt på øyemål og uten bruk av plantegninger. 19

20 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort Funn og prøver for 1001, torpedoanlegg Det ble tatt prøver av de to to malingstypene som var brukt inne i torpedoanlegget. Malingsprøvene ble analsyert for metaller. Analyseresultatene viser verdier som ikke er farlig avfall eller over normverdiene for noen av metallene som det ble analysert for. Se underliggende tabell for oversikt over prøvemateriale, prøvested og resultat. For fullstendig oversikt over analyseresultater henvises det til vedlegg B, analyseresultater. Materiale/ sted Omfang (øyemål) Prøvenavn Stoffer med verdier over normverdi Bilde Kommentar Grå gulvmaling i hele anlegget Hvit maling brukt på fjell og betong Ca 1200 kvm Ca 2000 kvm 1001T2 1001T3 Ingen verdier over normverdiene for tungmetaller Ingen verider over normverdiene for tungmetaller Figur 19 Figur 19 Tabell 6 viser hvilke prøver som er analysert for metaller i maling. Se vedlegg B for fullstendig analyseresultat. Arealet er tatt på øyemål og uten bruk av plantegninger. Bilder: Figur 18 viser hvitmaling brukt i de to anleggene på Senja. Figur 19 viser hvit veggmaling og grå gulvmaling brukt i torpedoanlegg. 20

21 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner i anleggene som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), se kapittel 4.1 for oversikt over funn i anleggene. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. plan- og bygningsloven ved byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være helse- og miljøskadelige stoffer i konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. 21

22 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 4.1 Sammenstilling over funn Arealet og mengdene er tatt på øyemål. Miljøskadelig Lokalitet avfall/fraksjon Bromerte Torpedoanlegg, 1001 flammehemmere Cellegummi rundt rør. (cellegummi og tunellduk) Mengde Noen hundre kg CCA-impregnert trevirke Torpedoanlegg, 1001 I tunnell ned til anlegget og trafo Dieseltank Torpedoanlegg, 1001 Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i gulvbelegg og tunellduk (også antimon) I teknisk rom Radar/målestasjon, 1052 på Senja Noe EE-avfall igjen (mye er sanert) Torpedoanlegg, 1001 I hele anlegget Radar/målestasjon, 1052 på Senja Tunellduk Ca 500 lm totalt 1 stk. Noen titalls kg Noen tonn Ca 500 kvm som ligger i container på utsiden. Klorparafiner i fugemasse Kjøleanlegg og kjølevæske KFK/HKFK i isolasjonsmateriale Torpedoanlegg, 1001 Gulvbelegg på WC-området Tunellduk Torpedoanlegg, 1001 Ca 20 kvm Ca 3000 kvm - Fugemasse rundt vinduer Noen kilo totalt Torpedoanlegg, 1001 I kjølerommet 2 stk. Torpedoanlegg, kjølerommet 2 stk. Tabell 7 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer. Arealene eller mengdene som er oppgitt ikke er nøyaktig. Arealet er tatt på øyemål og uten bruk av plantegninger. 22

23 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen Kystfort 5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Branntegning med anviste prøvetakingspunkter C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering 23

24 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

25 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold 4.1 Deklarering Asbest PCB Bromerte flammehemmere Impregnert trevirke Kvikksølv Bly Pipestein og brannskadede bygningsdeler Oljetank og fyrkjeler Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet. 1

26 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb. 2

27 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid ) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til Mengden PCB anslås til gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut. 3

28 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra , ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning. 4

29 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall. 5

30 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: EAL kode øvrige materialer: Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1% i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01%. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv. 6

31 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 7

32 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort Vedlegg B - Analyseresultater

33 From: ALS Laboratory Group Norway AS, Drammensveien 173, N-0277 Oslo. Tlf Faks To: Forsvarsbygg v/skifte Eiendom Ref: Ellen Belsom Program: MATERIAL Ordernumber: N ( Malangen; Miljøkartl. kystfort LLKA ) Report created: by Inger.Alfsen ELEMENT SAMPLE Senja 1 Materiale Senja 2 Materiale Senja 3 Materiale As mg/kg <3 Ba mg/kg 25,1 Be mg/kg 0,0851 Cd mg/kg <0.1 Co mg/kg 1,72 Cr mg/kg 4,41 Cu mg/kg 39,3 Fe mg/kg 2850 Li mg/kg 3,73 Mn mg/kg 45,6 Mo mg/kg <0.4 Ni mg/kg 3,11 P mg/kg 195 Pb mg/kg 6,47 Sr mg/kg 164 V mg/kg 4,23 Zn mg/kg 78,3 Hg mg/kg <1 Dimetylftalat % <0.10 Dietylftalat % <0.10 Di-n-propylftalat % <0.10 Di-n-butylftalat (DBP) % 0,91 Di-isobutylftalat % <0.10 Di-pentylftalat (DPP) % <0.10 Di-n-oktylftalat (DNOP) % <0.10 Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) % 34 Butylbensylftalat (BBP) % <0.10 Di-sykloheksylftalat % <0.10 Di-isodekylftalat(DIDP) % 1 Di-isononylftalat(DINP) % <0.13 PentaBDE (PBDE-99) mg/kg <10 OktaBDE mg/kg <20 DekaBDE (PBDE-209) mg/kg <50 Tetrabrombisfenol A (TBBPA) mg/kg <20 Heksabromsyklododekan (HBCD) mg/kg <50 Sb mg/kg Please note: This report is preliminary and does not contain all relevant information. For the definitive and complete reporting of the results, reference is made to the corresponding signed final report from ALS Laboratory Group Norway AS

34 Senja 4 Materiale 1001T1 Materiale 1001T2 Materiale 1001T3 Materiale <3 3,04 9,91 19,7 <0.01 <0.01 <0.1 <0.1 0,693 3,25 1,59 6,85 16,8 21, ,16 2,08 9,73 86,9 <0.4 <0.4 1,49 7, ,25 7,77 38, ,58 8, <1 < <10 < <20 <50

35 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort Vedlegg C - Branntegning med prøvetakingspunkter

36

37 Miljøsaneringsbeskrivelse for tre anlegg ved Malangen kystfort Vedlegg D - Sjekklister for miljøsanering

38 Sjekkliste for miljøsanering Anlegg/sted: LLKA-Malangen, To radar/målestasjoner på Senja De to anleggene på Senja var ferdig sanert med unntak av noe EE-avfall i Miljøfarlig Mengde og Merket Fjernet Lokalitet avfall/ Dato enhet (Ja/Nei) av komponent Hele konstruksjonen I container på utsiden EE-avfall Tunellduk Noen titalls kilo Ca 500 kvm Kontrollert av Dato Merknader Usikker på mengde da denne var fjernet og lå i container på utsiden. Duken er farlig avfall med ftalater og antimon. Den andre Radarbunkeren på Senja er helt tømt og sanert. (har ikke inventarnummer)

39 Sjekkliste for miljøsanering Anlegg/sted: LLKA-Malangen kystfort, torpedoanlegg 1001 Lokalitetene som er oppgitt er beskrevet med bilde i kapittel 2.1 og rom iht. veldegg C Lokalitet Torpedorom - Del V Torpedorom - Del V Hall, Del IV og Del III Hall, Del IV og Del III Hall, Del IV og Del III Miljøfarlig avfall/ komponent Cellegummi EE-avfall Tunellduk EE-avfall Cellegummi Teknisk rom - Del VI Oljetank 1. ark Teknisk rom - Del VI Kjølerom - 22/21 Cellegummi PUR-skum med KFK Mengde og enhet Noen hundre lm totalt i anlegget Noen tonn i hele anlegget Ca 3000 kvm totalt i anlgget Noen tonn i hele anlegget Noen hundre lm totalt i anlegget Noen hundre lm totalt i anlegget Ca 40 kvm Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Glavaflex 99, Prøve 1001T1 (DekaBDE mg/kg Bromerte flammehemmere) Skal leveres helt Farlig avfall med ftalater og antimon. Samme type duk som i anlegget på Senja. Skal leveres helt Leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Skal være tømt, men må undersøkes før kasting. Leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Vegger i kjølerom er sprøytet med PUR-skum som kan inneholde KFK. Leveres som farlig avfall.

40 Sjekkliste for miljøsanering Anlegg/sted: LLKA-Malangen, Lokalitetene som er oppgitt er beskrevet med bilde i kapittel 2.1 og rom iht. veldegg C Lokalitet Miljøfarlig avfall/ komponent Mengde og enhet Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Kjølerom - 22/21 Kjøleanlegg 2 stk. Kjølevæske tappes av godkjent firma Kjølerom - 22/21 Cellegummi Noen lm WC - 17 Grått gulvbelegg Ca 30 kvm WC - 17 Cellegummi Noen lm Gasssluse EE-avfall Noen tonn i hele anlegget Gasssluse Fugemasse Noen lm Inngangstunell - Del I Inngangstunell - Del I På trafo i tunell ned til bunnen av anlegget Skyteskår CCAimpregnert trevirke EE-avfall CCAimpregnert trevirke EE-avfall Ca 600 lm Noen hundre kilo Noen titalls kilo Noen titalls kilo Leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Leveres som farlig avfall med ftalater Leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere Levers helt Leveres som farlig avfall med klorparafiner Leveres som farlig avfall Levers helt Leveres som farlig avfall Levers helt

41 Sjekkliste for miljøsanering Anlegg/sted: LLKA-Malangen, Lokalitetene som er oppgitt er beskrevet med bilde i kapittel 2.1 og rom iht. vedlegg C Lokalitet Lager i inngangstunell Miljøfarlig avfall/ komponent Tunnellduk Mengde og enhet Ca 100 kvm Merket (Ja/Nei) Fjernet Av Dato Kontrollert av Dato Merknader Samme prøven som er tatt fra container i Senja. Farlig avfall med ftalater og antimon.

42