M U L T I C O N S U L T

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Oppdragsparter Bakgrunn Eiendomsbeskrivelse Konstruksjonsbeskrivelse bygget Brakkene Bygget bygget Prosjektutforming Forutsetninger Metode for kartlegging Registreringer Analyseresultat Merknader Registreringer Plantegninger Registreringer og miljøsaneringstiltak Vedlegg Vedlegg A. Vedlegg B. Vedlegg C. Vedlegg D. Fotobilag Kontrollplanskjema med avfallstoffnummer Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer Analyserapporter fra kjemiske analyser /ØRB 22. mars 2013 Side 2

3 1. Innledning I forbindelse med rehabilitering/ombygging av Statens vegvesen sitt Kontorsted i Steinkjer kommune (Byavegen 21), er Multiconsult AS engasjert av Statsbygg for å utføre nødvendig kartlegging av helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen, samt utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av bygningsmassen, gjennomført kartlegging og prøvetaking, samt resultater og vurderinger av helse- og miljøskadelige stoffer i bygget. 1.1 Oppdragsparter Følgende parter er involvert i oppdraget: Oppdragsgiver/tiltakshaver Firma Postadresse Kontaktperson Tlf./e-post Statsbygg Biskop Gunnerus' gate 6, 0155 Oslo Inger-Johanne Tollaas / Inger-Johanne.Tollaas@statsbygg.no Konsulent forprosjekt Firma Multiconsult AS Postadresse Sluppenvegen 23, 7486 Trondheim Kontaktperson Øystein R. Berge Tlf./e-post / oerb@multiconsult.no Befaringsdato 28. februar 2013 Deltakere befaring/kartlegging Statsbygg Rune Gausen (omvisning) Multiconsult Stine L. Frøland og Øystein R. Berge 1.2 Bakgrunn Rapporten er utarbeidet iht. krav i Byggteknisk forskrift 9-6 og 9-7 og inneholder en miljøsaneringsbeskrivelse iht. Plan- og bygningsloven. En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om en eiendom som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. En slik oversikt er nødvendig for at eier skal kunne planlegge gjennomføringen av prosjektet. Innholdet skal gi godt nok underlag for søknad om igangsettingstillatelse for rive-/rehabiliteringsarbeider /ØRB 22. mars 2013 Side 3

4 1.3 Eiendomsbeskrivelse Figur 1 viser beliggenheten til Statens vegvesen sitt Kontorsted i Steinkjer (Byavegen 21), mens Figur 2 viser flyfoto av bygget. Bygget ligger på gårds- og bruksnummer 196/82 i Steinkjer kommune. Bilder av bygget er vist i kapittel 1.4, mens flere utvendige og innvendige bilder kan ses i fotobilaget i vedlegg A. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til Statens vegvesen sitt Kontorsted i Steinkjer (Byavegen 21), markert med sort sirkel (Kilde: norgeskart.no) bygg Brakker Trafikkstasjon 1976/1984-bygg Figur 2 Flyfoto av bygget, med de forskjellige bygningsdelene markert (Kilde: norgeskart.no). Kun markerte deler omfattes av rehabiliteringen/ombyggingen /ØRB 22. mars 2013 Side 4

5 1.4 Konstruksjonsbeskrivelse Statens vegvesen sitt Kontorsted i Steinkjer (Byavegen 21) er oppført i tre byggefaser. Byggetrinn 1 var i 1967, byggetrinn 2 i 1976 og byggetrinn 3 i Bruttoarealet av bygget er ca m 2. Avgrensning av de forskjellige byggetrinnene som omfattes av rehabiliteringen/ombyggingen er vist i Figur 3. I tillegg er det satt opp en «rekke med brakker» på østsiden av bygget (til høyre i Figur 3) som skal rives /1984-bygg 1967-bygg Figur 3 Planskisse for 1. etasje av bygget. I 1976-/1984-bygget er etasje bygget i 1976 og etasje i Bygget er oppført med bærende konstruksjoner i betong (søyler, dragere og dekker). Alle yttervegger i betong er innvendig isolert. Fasaden består av en blanding av metall, betong, malt spon, eternitt og plater med singel. Ved trafikkstasjonen er det tidligere skiftet ut plater som er asbestholdige. Taket er tekket med takpapp og takbelegg. Vinduer i bygget er fra 1967 og frem til 1990-tallet. Eksisterende bygg har vært gjenstand for ombygging flere ganger, men det er ikke gjort noen helhetlig oppgradering bygget Byggetrinn 1 fra 1966/67 består av administrasjonsfløy og kontrollhaller. I tillegg er det blant annet kantine, bomberom og tekniske rom. Bygget består av 3 etasjer, foruten trafikkstasjonen som består av 1 etasje. Bilde av fasade og innvendig gang er vist i Figur 4 og Figur 5. Det er brukt tegl i innvendige delingsvegger. Øvrige vegger er i hovedsak av spon/tre. Hoveddelen av gulvene har belegg, i tillegg til at deler av trafikkstasjonen har fliser på gulvet. I himlingen er det brukt systemplater. Enkelte av disse platene er fra byggeår. Mye av det tekniske anlegget er rehabilitert, men det er fremdeles en del rør og ventilasjonskanaler som er fra byggeår, eventuelt fra /ØRB 22. mars 2013 Side 5

6 Figur 4 Fasade sørøst. Figur 5 Gang (rom 332) Brakkene Multiconsult er ikke opplyst om alderen på brakkene, men store deler av bygningsmassen vurderes å være fra slutten av 1980-tallet. Brakkene blir brukt til kontorer. Bilde av fasade og innvendig gang er vist i Figur 6 og Figur 7. Bygget står fundamentert delvis på betongmur og delvis på treverk. Reisverk og innvendige vegger er av spon/tre. Gulvene har belegg /ØRB 22. mars 2013 Side 6

7 Figur 6 Fasade nordvest. Figur 7 Gang Bygget Byggetrinn 2 fra 1976/1977 består av kontorfløy med laboratorier. Byggetrinnet er bygd på et dobbelkorridorsystem. Det er i denne bygningen brukt lettere innerveggsmaterialer, delvis bestående av glass. Bilde av fasade og innvendig gang er vist i Figur 8 og Figur 9. På gulvene er det gulvbelegg. I himlingen er det systemplater. Hoveddelen av ventilasjonskanalene er fra byggeår /ØRB 22. mars 2013 Side 7

8 Figur 8 Fasade sør. Figur 9 Gang (rom 303) bygget Byggetrinn 3 fra 1984 er et påbygg på 4. og 5. etasje på kontorfløyen. I tillegg til kontorer er det møterom og teknisk rom. Bilde av fasade og innvendig gang er vist i Figur 10 og Figur 11. Taket er tekket med takbelegg. Innvendige lettvegger antas å være av spon eller gips, samt glass. Gulvene har belegg. I himlingen er det brukt plater av metall /ØRB 22. mars 2013 Side 8

9 Figur 10 Fasade nordøst. Figur 11 Gang (rom 403). 1.5 Prosjektutforming Rehabiliteringen vil omfatte blant annet ombyggingsarbeider, spesielt i byggetrinnet fra 1967, og utskifting av vinduene og isolering av fasade og tak. I tillegg skal den østlige veggen ved trafikkstasjonen bygges ut, brakkene på østsiden skal rives og veggen ut til gårdsrommet ved kantina skal fjernes. Flere av skilleveggene skal også fjernes. Riveomfanget av skillevegger fremgår av plantegninger i Figur 12-Figur 17, jfr. kapitel Forutsetninger Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært opplysninger gitt fra oppdragsgiver. Vi forutsetter at oppdragsgiver har gitt oss all nødvendig informasjon om bygget og riveomfanget. Undersøkelsen som er gjort i forbindelse med rapporten er basert på stikkprøver og gir ikke nødvendigvis en full oversikt over forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer i bygget. Multiconsult påpeker også at konsentrasjoner av stoffer innad i fraksjoner kan variere av ulike årsaker. Undersøkelsene er kun utført på synlige eller lett tilgjengelige bygningsmaterialer, uten destruktive inngrep. Det tas derfor forbehold om at det kan være ytterligere helse- og miljøfarlige stoffer i bygget, i tillegg til det som er avdekket under kartleggingen. Løsøre forutsettes fjernet, og omfattes ikke av kartleggingen /ØRB 22. mars 2013 Side 9

10 Alle involverte aktører må i hele prosessen vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging og prøvetaking. Dersom det avdekkes materialer hvor det er mistanke om helse- og miljøskadelige stoffer under rivingen som ikke ble registrert under kartleggingen, skal materialene prøvetas og analyseres for de aktuelle stoffene. Analyseresultatene vil da bestemme videre håndtering. Alternativt kan materialene håndteres som forurenset og leveres til godkjent mottak. Eventuell prøvetaking av materialer skal utføres av person med kompetanse innen håndtering av bygge- og anleggsavfall. Dersom det under rivearbeidene påvises materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som ikke er omtalt i foreliggende rapport, må rapporten oppdateres. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomisk tap eller skade som følge av forurensning som oppstår under rivningen. 2. Metode for kartlegging Helse- og miljøskadelige stoffer finnes i et stort antall bygningsmaterialer og har blitt brukt i lengre tid. Gjennomført kartlegging er utført med stikkprøver av materialer hvor det mistenkes forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer. Prøvetaking er basert på kjennskap til ulike materialers mulige stoffinnhold, ut fra materialtype og alder. Det er tatt ut materialprøver som har blitt sendt til kjemisk analyse i eksternt laboratorium. Analyseresultatene er gitt i Tabell 2 i kapittel 3. Fullstendig analyserapport er gitt i vedlegg D. Oversikt over grenseverdier for helse- og miljøskadelige stoffer er presentert i Tabell 1. Funn og resultater fra kjemiske analyser er i Tabell 2 sammenstilt med grenseverdier for farlig avfall og Forurensningsforskriftens normverdier /ØRB 22. mars 2013 Side 10

11 Tabell 1 Oversikt over grenseverdier for helse- og miljøfarlige stoffer 1 Stoffgruppe Fibre Kjemikalier Type Asbest Grenseverdi for 2, 3, 4 farlig avfall ppm eller mg/kg Alltid arbeidsmiljøproblem Normverdi 5,6 ppm eller mg/kg Alltid arbeidsmiljøproblem HKFK / KFK Kommentar Miljøsaneres (eller forsegles og merkes), uavhengig av konsentrasjon. PCB ,01 Sum av 7 stk PCB-forbindelser Pentaklorfenol (PCP) ,006 Klorerte parafiner 2500 Bromerte flammehemmere ,08 Antimontrioksid (Flammehemmer) Arsen 1000* 8 Bly 2500* 60 Nikkel 2500* 60 Pentabromdifenyleter (Penta-BDE), oktabromdifenyleter(okta- BDE), dekabromdifenyleter(deka-bde), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) Blysulfokromatgul, Blykromat og Blusulfomolybdatkromat kan også forårsake kreft ved innånding og er farlig avfall ved konsentrasjoner av hvert enkelt stoff på 1000 mg/kg Kadmiumfluorid og kadmiumklorid er farlig avfall ved Kadmium 1000* 1,5 Tungmetaller konsentrasjoner av hvert enkelt stoff over 100 mg/kg Sink 25000* 200 Sinkoksid er farlig avfall ved konsentrasjon på 2500 mg/kg Andre forbindelser Kobber-Krom-Arsen (CCA) Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Krom Krom VI 1000* Krom III 25000* Kvikksølv 1000* 1 Ftalater DEHP 5000 DBP 5000 BBP 2500 Brom 1000 Antimon 2500 PAH 16 EPA 2500 PAH Enkeltforbindelser 1000 Benzo(a)pyren , ,1 Olje Radioaktive forbindelser Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Dietylheksylftalat Dibutylftalat Benzylbutylftalat Sum av 16 PAH-forbindelser bl.a. benzo(a)pyren. De enkelte PAH-forbindelsene unntatt benzo(a)pyren Den giftigste av PAH-forbindelsene EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall 1 Se vedlegg C for utfyllende informasjon om det forskjellige stoffene. 2 Øvre grenseverdi for Tiltaksklasse 5 iht. Klifs veileder; Helsebaserte tiltaksklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 3 Kilde: Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, rapport Norconsult mars Kilde: Stofflisten, liste over helse- og miljøfarlige stoffer. 5 Kilde: Forurensningsforskriften FOR Øvre grenseverdi for Tiltaksklasse 1 iht. Klifs veileder; Helsebaserte tiltaksklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) * Verdien for farlig avfall må vurderes opp mot R-setningene for de ulike forbindelsene /ØRB 22. mars 2013 Side 11

12 3. Registreringer I dette kapittelet oppsummeres alle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer som ble avdekket under miljøkartleggingen, enten ved påvisning gjennom kjemisk analyse eller ved mistanke. 3.1 Analyseresultat Resultater fra kjemisk analyse av bygningsmaterialer er gitt i Tabell 2. Grønn skravur i tabellen betyr verdier innenfor normverdien, mens oransje skravur betyr lavforurenset avfall (over normverdi). Rød skravur betyr at bygningsmaterialet er påvist å være «farlig avfall». Riveplaner/plantegninger med plasseringen av prøvepunktene er vist i Figur 12-Figur 17. Tabell 2 Analyseresultater fra kjemiske analyser av helse- og miljøskadelige stoffer i prøvetatte bygningsmaterialer. Prøve Prøvested Bygningsmateriale As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn PCB 7 Asbest mg/kg KS1 Rom 437 Plate fasade Ikke påvist KS bygget Hvitmalt pipe 2, , , ,0012 KS4 Tilbygg bygget Plate fasade Ikke påvist KS5 Rom 141 Rødmalt skjøt ventilasjon Påvist asbest KS7 Rom 135 Hvitmalt vegg 1,3 2,7 0,023 8,4 12 0,057 7,3 53 0,12 KS8 Rom 132 Rørbend Ikke påvist KS9 Rom 132 KS10 Rom 132 Lysblå over hvit malt vegg Sort fuge rundt dør 0,034 0,18 KS11 Rom 132 (mot kantine) Lysegrønn vegg 1,2 1,7 0,018 6,3 6,8 <0,01 4,5 17 0,022 KS12 Rom 132 KS13 Rom 161 Gråfarget skjøt ventilasjon Himlingsplate (30x30cm) Ikke påvist Ikke påvist KS14 Rom 158 Hvitmalt vegg , ,8 0,009 9,6 68 0,25 KS15 Rom 155 KS16 Rom 148 Gullmalt seig fuge rundt dør Lyserosa malt vegg 0,78 1,2 2,5 0,031 5,4 6,4 0,005 4,6 46 0,33 KS17 Rom 151 (gammelt fyrrom) Plate (spon og gips) himling Påvist asbest /ØRB 22. mars 2013 Side 12

13 Prøve Prøvested Bygningsmateriale As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn PCB 7 Asbest mg/kg KS19 Rom 151 KS23 Rom 145 KS24 Rom 134 Hvitmalt pusset vegg Sortmalt betong under tegl Sementtreull himling 2,9 10 0,098 9,2 10 0,186 9, ,15 2,7 4,9 0, ,014 9,2 28 0,17 0,019 KS25 Rom 111 (heis) Lysgrå malt vegg mot gangen <0,8 3,4 0,061 3,9 6,7 0,002 4,5 78 0,032 KS26 Rom 204 Grønnspraglete gulvbelegg Ikke påvist KS27 Trapp 2. etasje Sort fuge rundt vindu 0,11 KS28 Rom 257 Gråspraglete gulvbelegg Ikke påvist KS29 Rom 257 KS35 Rom 353 KS36 Rom 353 Lysegrønn over rosa malt vegg Hvit/lys grå malt betongsøyle Råbetong (meislet) 2,4 10 0, ,4 0,004 6,5 27 0,069 2,3 42 0, ,34 8,7 9,6 7,5 0,24 KS37 Rom 359B Grønnspraglete gulvflis Ikke påvist KS38 Rom 359B Lyserosa malt vegg 4,3 5,2 0, ,4 0,037 8,2 35 0,19 KS39 Rom 411 (heis) Lysgrå malt vegg mot gangen 2,2 2,2 0,027 5,9 9,7 0,005 7,2 30 0,015 KS40 Rom 504 Brunfarget skjøt ventilasjon Ikke påvist KS41 Rom 504 Mørk blå/grå malt gulv 3,1 2,9 0,029 9,2 9,8 0,005 6,7 18 0,0038 KS45 Mur under brakker Hvitmalt betong 5 7,9 0, ,103 8, ,0017 KS46 Fasade bygget Fasadeplate (grus på glassfiber) Ikke påvist KS47 Fasade trafikkstasjon Plate på fasade Påvist asbest Forurensingsforskriftens normverdi , ,01 Alltid farlig avfall Grenseverdi for farlig avfall* * Grenseverdiene for metaller gjelder forurenset grunn. For å avgjøre om et stoff er farlig avfall må i tillegg risikosetningene for det aktuelle stoffet vurderes, jf. kap /ØRB 22. mars 2013 Side 13

14 Det er kun påvist asbest i rødmalt skjøt på ventilasjonskanal, plater i rom 151 og fasadeplater på trafikkstasjonen. Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes andre asbestholdige materialer i bygningsmassen som ikke ble påvist under kartleggingen. Her kan det spesielt bemerkes at det kan være brukt asbestholdige rørbend i bygget som ikke undersøkt. I tillegg er det opplyst om at det kan være brukt asbestholdige taknedløp i trafikkstasjonen. Dette ble ikke undersøkt under kartleggingen. Hoveddelen av de malte flatene i bygget (KS7, KS9, KS11, KS14, KS16, KS23, KS25, KS29, KS38, KS39) er påvist å være lavforurenset med PCB. I tillegg er det tre prøver som er forurenset med både tungmetaller og PCB. Prøve KS2 har nivå av metaller som tilsvarer «farlig avfall». Prøven av råbetong fra bygget (KS36) og sementtreull i taket i kantina (KS24) er påvist å være forurenset med PCB. Muren under brakkene (KS45) og blåmalt betonggulv i rom 504 (KS41) er påvist å være rene med hensyn på PCB og tungmetaller. Sorte fuger er påvist å være lavforurenset med PCB (KS10 og KS27), i tillegg vurderes gullmalt fuge (KS15) å inneholde nivå av olje som tilsier at denne er å betrakte som farlig avfall Merknader Grenseverdier for farlig avfall: Det er ikke gitt grenseverdier for farlig avfall for metaller. For å avgjøre om et avfall er karakterisert som farlig avfall, må man finne risikosetningene for det aktuelle stoffet, og ut fra risikosetningene finner man grenseverdiene for farlig avfall i Avfallsforskriftens vedlegg 3. Dette er lagt til grunn ved karakterisering av malingsprøvene. Grenseverdiene for farlig avfall som er gitt i Tabell 2 gjelder for forurenset grunn jf. Klif-veileder TA-2553/2009. Håndtering av malt puss/betong: Puss og betong med maling som overskrider normverdiene for metaller eller PCB må leveres til godkjent mottak. Maling/puss/betong som kun overskrider grenseverdiene for PCB kan leveres til deponi for inerte masser, mens malt puss/betong som overskrider grenseverdiene for metaller må oppfylle kriteriene for utlekking i Avfallsforskriftens kapittel 2 for å kunne leveres til deponi for inerte masser. Det er viktig å planlegge hvor massene er tenkt deponert i forkant av rivearbeider, da ulike deponeringsmuligheter kan føre til at massene må separeres i ulike fraksjoner. Det er spesielt viktig å skille mellom maling som er karakterisert som farlig avfall, svakt forurenset og ren. Maling og puss kan fjernes fra betongen og leveres som egne fraksjoner til godkjent deponi. Råbetong og tegl/mørtel må undersøkes for å dokumenteres at den er fri for PCB for å håndteres som ren. Hvis det er ønskelig, kan utførende entreprenør på eget initiativ ta supplerende prøver av malt puss/betong for å kontrollere om en større andel av malingen er ren. Resultatene fra eventuelle nye prøver vil da bestemme videre håndtering /ØRB 22. mars 2013 Side 14

15 3.2 Registreringer Registreringer av helse- og miljøskadelige stoffer som er gjort under miljøkartleggingen er gitt i Tabell 3. Dette gjelder registreringer hvor det ikke er tatt prøve, og nevnte bygningsmaterialer skal håndteres som beskrevet i kapittel 4. Tabell 3 Registrering av helse- og miljøskadelige stoffer. Ikke påvist ved analyse. Rom/bygg Bygningsmateriale Stoff 1967-bygget Ventilasjonskanal (eternitt) Asbest 1976-/1984-bygget Heis Asbest 1967-bygget Fliser Tungmetaller Hele bygget Isolasjon rundt rør og i vegger Mineralull Hele bygget PUR-skum KFK/HKFK Hele bygget Kjøleanlegg KFK/HKFK Hele bygget Isolerglassvindu PCB/klorparafiner/ftalater Frostsikring 1967-bygget og brakke Isopor Bromerte flammehemmere Hele bygget Cellegummi Bromerte flammehemmere Heis PCP-plater på vegg Pentaklorfenol Tak 1967-bygget Takpapp PAH 1967-bygget Pipe PAH Hele bygget Malt/behandlet treverk Tungmetaller Utvendig Impregnerte materialer CCA Hele bygget Ventilasjon, plater Metall Hele bygget Soilrør Bly/asbest Hele bygget Takbeslag Bly Hele bygget Rør Kobber Hele bygget Gulvbelegg og gulvlister av vinyl Ftalater/klorparafiner Tak brakke og 1984-bygget Takbelegg Ftalater/klorparafiner Østside 1967-bygget Fyringsoljetank og rør Olje Hele bygget Elektrisk utstyr EE-avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 15

16 3.3 Plantegninger SK7 SK5 SK17- SK19 SK25 SK8- SK12 SK24 SK16 SK23 SK15 SK45 SK14 SK13 SK47 Figur 12 Riveplan for 1. etasje ved Statens vegvesen sitt Kontorsted ved Steinkjer, med plassering av prøvepunkter inntegnet. SK29 SK26 SK28 SK27 SK4 Figur 13 Riveplan for 2. etasje ved Statens vegvesen sitt Kontorsted ved Steinkjer, med plassering av prøvepunkter inntegnet /ØRB 22. mars 2013 Side 16

17 Figur 14 Rømningsplan for brakkene (østside) ved Statens vegvesen sitt Kontorsted ved Steinkjer. Det ble ikke tatt prøver i disse brakkene. SK35 SK37, SK38 SK36 SK46 Figur 15 Riveplan for 3. etasje ved Statens vegvesen sitt Kontorsted ved Steinkjer, med plassering av prøvepunkter inntegnet /ØRB 22. mars 2013 Side 17

18 SK39 SK1 SK2 Figur 16 Riveplan for 4. etasje ved Statens vegvesen sitt Kontorsted ved Steinkjer, med plassering av prøvepunkter inntegnet. SK40 SK41 Figur 17 Riveplan for 5. etasje ved Statens vegvesen sitt Kontorsted ved Steinkjer, med plassering av prøvepunkter inntegnet /ØRB 22. mars 2013 Side 18

19 4. Registreringer og miljøsaneringstiltak Tiltak for håndtering av helse- og miljøskadelige stoffer er angitt i Tabell 4. All håndtering av farlig avfall må utføres av firma med erfaring og godkjenning innen miljøsanering. Firmaet skal selv utarbeide sikker jobbanalyse (SJA), samt HMS-plan for gjennomføring av sanering og rivingsarbeider. Riveentreprenøren er ansvarlig for at mennesker og miljø ikke utsettes for helse- og miljøskadelige stoffer som fjernes fra byggene. Fraksjonene sjekkes ut i tabellens kolonne lengst til høyre etter hvert som de er fjernet, og faktiske mengder er fylt ut i sluttrapport til avfallsplanen. Rød skravur betyr farlig avfall, oransje skravur betyr lavforurenset avfall (over normverdien), mens grønn skravur betyr at bygningsmaterialet kan håndteres som rent. Tabell 4 Registreringer med beskrivelse av miljøsaneringstiltak. Avfallsstoff Trafikkstasjon 7250 Asbest Bygningsdel Fasadeplate Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS47 1 Fasadeplater på østsiden av trafikkstasjonen er påvist å inneholde asbest. Asbestholdige materialer må saneres av firma og personell som er godkjent for slikt arbeid. Avfallet pakkes forsvarlig, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 19

20 Avfallsstoff Tak og tilbygg 1967-bygget Bygningsdel Fasadeplate Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS1/KS4 2 Det tekniske rommet på taket av bygget er kledd med plater. Platene er påvist å ikke være asbestholdige. Plater på tilbygget til 1967-bygget er påvist å ikke inneholde asbest. Malte materialer leveres til godkjent mottak, jfr. registreringsnummer 33. Avfallsstoff Fasade 1967-bygget Bygningsdel Fasadeplate Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS46 Fasadeplater (grus på glassfiber) er påvist å ikke være asbestholdige /ØRB 22. mars 2013 Side 20

21 Avfallsstoff Rom 151 (gammelt fyrrom) 7250 Asbest Bygningsdel Himling- og veggplater Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS17 Plater (spon/gips) i rom 151 er påvist å inneholde asbest. 4 Asbestholdige materialer må saneres av firma og personell som er godkjent for slikt arbeid. Avfallet pakkes forsvarlig, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Avfallsstoff Himling 1967-bygget Bygningsdel Himlingsplate Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS13 5 Originale himlingsplater (30x30cm) prøvetatt i rom 161 er påvist å ikke være asbestholdige /ØRB 22. mars 2013 Side 21

22 Avfallsstoff 1967-/1976-bygget 7250 Asbest Bygningsdel Skjøt ventilasjonskanal Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS5 6 I og 1976-bygget er det rødmalte skjøter på deler av ventilasjonskanalene. Disse er påvist å være asbestholdige. Asbestholdige materialer må saneres av firma og personell som er godkjent for slikt arbeid. Avfallet pakkes forsvarlig, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall bygget Avfalls-stoff Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Skjøt ventilasjonskanal KS12, KS40 7 Det er ikke påvist asbest i gråfarget skjøt på ventilasjonskanalene i rom 132 eller i brunfarget skjøt rom /ØRB 22. mars 2013 Side 22

23 Avfallsstoff Rom Asbest Bygningsdel Ventilasjonskanal Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) I rom 151 er det en ventilasjonskanal av eternitt. Denne inneholder asbest. 8 I tillegg er det opplyst om at innvendige innmurte taknedløp i trafikkstasjonen inneholder asbest. Asbestholdige materialer må saneres av firma og personell som er godkjent for slikt arbeid. Avfallet pakkes forsvarlig, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Avfallsstoff 1967-bygget Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / Rørbend KS8 sign) 9 Det er ikke påvist asbest i rørbend ved rom 132. Som følge av flere rehabiliteringsarbeider kan ikke utelukkes at det finnes asbestholdige rørbend i bygget. Det bør derfor utføres en mer detaljert kartlegging i forbindelse med asbestsanering av bygget /ØRB 22. mars 2013 Side 23

24 Avfalls-stoff Gulv Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Gulvbelegg/-lister KS26, KS28, KS37 10 Det er ikke påvist asbest i grønnspraglet gulvbelegg i rom 204, gråspraglete belegg i rom 257 eller grønnspraglete gulvflis i rom 359B. Beleggene antas å være av vinyl og skal håndteres i henhold til registreringsnummer 40. Avfallsstoff 1976-/1984-bygget 7250 Asbest Bygningsdel Heis Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 11 Heisen er opplyst å være montert i Dersom heisen viser seg å være bygget på 1970-tallet kan det være benyttet asbestholdig limmasser og bremsebelegg i heissystemet. Eventuelle asbestholdige materialer må saneres av firma og personell som er godkjent for slikt arbeid. Avfallet pakkes forsvarlig, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 24

25 Avfallsstoff Pipe 1967-bygget 7091 Tungmetaller Bygningsdel Malt puss Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS2 12 Det er påvist metaller over grenseverdien for «farlig avfall» i malingen på pipa i 1967-bygget. Maling og puss leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Innsida av pipa er forurenset med PAH, og skal håndteres i henhold til registreringsnummer 32. Avfallsstoff Mur brakker Bygningsdel Malt betong Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS45 13 Malt mur under brakkene er påvist å være ren med hensyn på tungmetaller og PCB. Muren håndteres som ren. Eventuell armeringsjern skal sorteres ut og leveres til materialgjenvinning /ØRB 22. mars 2013 Side 25

26 Avfallsstoff 1967-bygget PCB 14 Bygningsdel Råbetong og teglvegger Meislet råbetong er påvist å være forurenset med PCB. Forurensingen antas å skyldes at det er brukt PCB-holdig støvdempende middel. For å verifisere påviste nivå av PCB i øvrig råbetong bør det utføres supplerende prøvetaking før riving. Som følge av at det er påvist PCB i store deler av bygget, må også tegl og mørtel analyseres for å undersøke eventuelt innehold av PCB for å disponere massene som rene. PCB-holdige materialer leveres inn til godkjent mottak. Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS36 Avfalls-stoff 1967-bygget PCB Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan KS7, KS9, KS11, (Dato / sign) Malte flater KS14, KS16, KS23, KS29, KS38 15 Malte flater i 1967 bygget er påvist å være lavforurenset med PCB. Maling og puss skrapes av/fjernes og leveres til godkjent mottak for inerte masser. Underliggende materiale håndteres i henhold til påvist forurensningsgrad (jfr. registreringsnummer 14). Alternativt leveres hele veggen som lettere forurenset. Unntak gjøres for oppgitte flater i registreringsnummer 16 og /ØRB 22. mars 2013 Side 26

27 Avfallsstoff 1967-bygget Tungmetaller og PCB Bygningsdel Malte flate Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS19 Maling og puss fra rom 151 er påvist å være lavforurenset med tungmetaller og PCB. 16 Maling og puss skrapes av/fjernes og leveres til godkjent mottak. Malingen kan kun leveres til deponi for inerte masser dersom den oppfyller kriteriene i Avfallsforskriftens kapittel 2. Underliggende materiale håndteres i henhold til påvist forurensningsgrad (jfr. registreringsnummer 14). Avfallsstoff 1967-bygget Tungmetaller og PCB Bygningsdel Malte flate Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS35 17 Gråmalt hvit/lysegrå søyle rom 353 er påvist å være forurenset med tungmetaller og PCB. Maling og puss skrapes av/fjernes og leveres til godkjent mottak. Massene kan ikke leveres til deponi for inert avfall. Underliggende materiale håndteres i henhold til påvist forurensningsgrad (jfr. registreringsnummer 14) /ØRB 22. mars 2013 Side 27

28 Avfallsstoff 1967-bygget PCB Bygningsdel Sementtreull Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS24 Sementtreull i himling i kantina (rom 134) er påvist å være lavforurenset med PCB. 18 Materialet leveres inn til godkjent mottak som lavforurenset. Avfallsstoff 1967-bygget 7051 Olje (PCB) Bygningsdel Gullmalt fuge rundt dører Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS15 19 Gullmalt fuge rundt dører og monter i bygget håndteres som farlig avfall og leveres inn til godkjent mottak. Omliggende tegl og mørtel (1 mursteins bredde) håndteres som lavforurenset med hensyn på PCB og leveres sammen med maling lavforurenset med PCB til godkjent mottak (jfr. registreringsnummer 15) /ØRB 22. mars 2013 Side 28

29 1967-bygget Avfalls-stoff PCB Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Sorte fuger KS10, KS27 20 Sort fuge rundt dør i rom 132 og sort fuge rundt vinduer i trappeoppgang mellom 1967-/1976-bygget er påvist å være forurenset med hensyn på PCB. Fugene fjernes og leveres til godkjent mottak som lettere forurenset. Alle fuger som påvises i bygget skal håndteres som forurenset og leveres inn til godkjent mottak 1976-/1984-bygget Avfalls-stoff PCB Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Malt betong rundt heissjakt KS25, KS39 21 Malt betong rundt heissjakta er påvist å være svakt forurenset med PCB. Maling og puss skrapes av/fjernes og leveres til godkjent mottak for inerte masser. Underliggende materiale håndteres i henhold til påvist forurensningsgrad (jfr. registreringsnummer 14). Alternativt leveres hele veggen som lettere forurenset /ØRB 22. mars 2013 Side 29

30 Avfallsstoff 1984-bygget Bygningsdel Malt betonggulv rom 504 Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) KS41 22 Malt betonggulv i rom 504 er påvist å være ren med hensyn på tungmetaller og PCB. Gulvet håndteres som ren. Eventuell armeringsjern skal sorteres ut og leveres til materialgjenvinning. Avfallsstoff 1967-bygget Tungmetaller Bygningsdel Veggfliser Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 23 Veggfliser i 1967-bygget antas å være forurenset med tungmetaller. Flisene håndteres sammen med tungmetallforurenset maling. Alternativt kan flisene prøvetas for å bestemme innholdet av tungmetaller. I så tilfelle vil analyseresultat bestemme håndteringen av flisene /ØRB 22. mars 2013 Side 30

31 Avfallsstoff Hele bygget Mineralull Bygningsdel Vegger og rørisolasjon Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Mineralull kan forekomme i vegger og som isolasjon rundt rør. 24 Mineralull kan være irriterende på luftveier, hud og øyne. Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er rent legges i beholder for restavfall. Avfallsstoff Hele bygget 7157 KFK/HKFK Bygningsdel Tettemiddel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 25 Det er brukt PUR-skum som tettemiddel ved gjennomføringer. I tillegg brukes PURskum også ofte ved innsetting av dører og vinduer. Skumplast som påvises skal håndteres som KFK/HKFK-holdig avfall, og må leveres til godkjent mottak som farlig avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 31

32 Avfallsstoff Hele bygget 7157 KFK- / HKFK-gasser Bygningsdel Kjøleanlegg Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Kjøleanlegg og alle rør som er knyttet til disse kan inneholde KFK- /HKFK-gasser. 26 Slike enheter må derfor tømmes av personell som er kvalifisert til dette. Kjølemediet leveres som farlig avfall. Resten leveres som EE-avfall. Avfallsstoff Hele bygget PCB Klorparafiner Ftalater Bygningsdel Isolerglassvinduer Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 27 Registrerte isolerglassvindu er produsert fra 1967 til 1990-tallet. Isolerglassvinduer produsert fram til 1980 må antas å inneholde PCB. Umerkede isolerglassvinduer skal håndteres som PCBholdige. Isolerglassvinduer produsert i tidsrommet 1981 til 1990 må antas å inneholde klorparafiner, mens isolerglassvindu produsert etter 1991 må antas å inneholde ftalater. Alle isolerglassvinduer håndteres i henhold til produksjonsår (kontroller merkingen i avstandsskinna). Alle isolerglassvindu leveres uknust til godkjent mottak som farlig avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 32

33 Avfallsstoff 1976-bygget og brakkene 7155 Bromerte flammehemmere Bygningsdel Isopor Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Kantina og brakkene er frostsikret med polystyren (isopor). 28 All ekspandert polystyren og XPS-plater skal leveres til godkjent mottak som farlig avfall med hensyn på bromerte flammehemmere (BMF). Avfallsstoff Hele bygget 7155 Bromerte flammehemmere Bygningsdel Rørisolasjon av cellegummi Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 29 Cellegummi inneholder bromerte flammehemmere (BMF). All rørisolasjon av cellegummi skal leveres til godkjent mottak som farlig avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 33

34 Avfallsstoff Heis 1976-/1984-bygget 7151 Pentaklorfenol (PCP) Bygningsdel Panel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Panelene i heisen antas å være PCP-holdige plater (baderomspanel). 30 PCP-holdige panel skal sorteres ut og leveres i egen fraksjon til godkjent mottak som farlig avfall. Avfallsstoff Tak 1967-bygget PAH Bygningsdel Takpapp/tjærepapp Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 31 Taket på 1976-bygget er tekket med takpapp. Takpapp inneholder mest sannsynlig PAH. Takpapp skal leveres som separat fraksjon til godkjent mottak, som PAH-holdig avfall /ØRB 22. mars 2013 Side 34

35 Avfallsstoff 1967-bygget PAH Bygningsdel Pipe Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 32 Det er en pipe på østveggen av bygget. Det er ikke tatt prøve, men ved riving må det tas hensyn til at innerste laget i pipa kan inneholde PAH-forbindelser fra sot/tjære. PAH-fraksjoner betraktes som miljøskadelig avfall. Belegget i pipa skal sorteres ut og leveres til godkjent mottak (ikke farlig avfall). Alternativt kan pipa i sin helhet leveres til godkjent mottak (etter at tungmetallforurenset maling er fjernet). Dersom maling ikke fjernes fra pipa, skal pipa håndteres som farlig avfall, jfr. registreringsnummer 12. Avfallsstoff Hele bygget Tungmetaller Bygningsdel Malt/behandlet treverk Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 33 Malt/behandlet trevirke leveres til godkjent mottak som behandlet trevirke (ikke farlig avfall). Unntak gjøres for impregnerte materialer, jfr. registreringsnummer /ØRB 22. mars 2013 Side 35

36 Avfallsstoff Utvendig 7098 CCA Bygningsdel Impregnert trevirke Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 34 Det er bygget en terrasse i 5. etasje i bygget og på østsiden av brakkene. Materialene antas å bestå av CCAimpregnert materiale. All impregnert materiale som påtreffes skal leveres til godkjent mottak. Trykkimpregnerte materialer med Krom- Kobber-Arsen (CCA) skal samles i egen container. Materialene skal leveres til godkjent avfallsanlegg som farlig avfall i egen fraksjon. Avfallsstoff Hele bygget 2730 Metaller Bygningsdel Ventilasjonskanaler, plater osv. Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Alle materialer av metall skal leveres til materialgjenvinning /ØRB 22. mars 2013 Side 36

37 bygget Bygningsdel Soilrørskjøter Det er registrert bruk av soilrør av støpejern i 1967-bygget. Alle støpejernsrør som omfattes av rehabiliteringen håndteres som beskrevet under. I soilrørskjøter kan det være brukt en strimmel av asbestholdig materiale for å holde blyet på plass ved montering. Soilrørskjøter saneres av firma og personell som er godkjent for asbestsanering. Blyforingen leveres til materialgjenvinning. Avfallsstoff Bly Asbest Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Avfallsstoff Hele bygget 7090 Bly Bygningsdel Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Bygningsbeslag 37 Takbeslag av bly kan forekomme, men dette ble ikke undersøkt under kartleggingen. Ved sanering av bygningsbeslag sorteres beslagene ut og leveres til materialgjenvinning /ØRB 22. mars 2013 Side 37

38 Avfallsstoff Hele bygget 7090 Kobber Bygningsdel Kobberrør Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 38 Ved sanering skal metallisk kobber sorteres ut som egen fraksjon og leveres til materialgjenvinning. 39 Hele bygget Bygningsdel Gulvbelegg og lister i vinyl Det er påvist belegg med forskjellige farger og mønster i bygget, men alle de registrerte beleggene antas å være av vinyl. Gulvbelegg og lister av vinyl inneholder mest sannsynlig ftalater og/eller klorparafiner. Alle gulvbelegg/-fliser og lister av vinyl skal håndteres som ftalatholdig avfall, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Vinylbelegg kan også inneholde nivå av tungmetaller over grensen for farlig avfall. Dersom det utføres analyse av beleggene, for å bestemme disponering, må det analyseres for alle de overnevnte stoffene. Avfallsstoff Ftalater Klorparafiner Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) /ØRB 22. mars 2013 Side 38

39 bygget og brakkene Bygningsdel Takbelegg 1984-bygget og brakkene er tekket med takbelegg. Sannsynligvis er belegget av vinyl. Takbelegg av vinyl inneholder mest sannsynlig ftalater og/eller klorparafiner. Takbeleggene skal håndteres som ftalatholdig avfall, og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Vinylbelegg kan også inneholde nivå av tungmetaller over grensen for farlig avfall. Dersom det utføres analyse av beleggene, for å bestemme disponering, må det analyseres for alle de overnevnte stoffene Avfallsstoff Ftalater Klorparafiner Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Avfallsstoff 1967-bygget 7023 Spillolje Bygningsdel Fyroljetank og rør Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 41 Det er en nedgravd oljetank på østre ende av 1967-bygget (antatt under brakkene). Eventuell gjenværende olje i rør og tank skal fjernes og leveres til godkjent mottak for destruering eller gjenvinning. Rør og tanken må rengjøres av godkjent firma. Ved opptak av tanken må massene rundt oljetanken undersøkes for eventuelt innhold av olje. Massene skal håndteres iht. forurensningsnivå /ØRB 22. mars 2013 Side 39

40 Avfallsstoff Hele bygget 2800 EE-avfall Bygningsdel Kabler, armaturer, brytere, stikkontakter, etc. Prøve Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 42 Alt avfall som inneholder elektriske komponenter skal leveres til godkjent mottak som EE-avfall. Dette gjelder også kabelgater i plast /ØRB 22. mars 2013 Side 40

41 VEDLEGG A Vedlegg A. Fotobilag Bilde bygget, fasade sørøst. Bilde bygget, fasade nordvest. Bilde 3. Trafikkstasjon og brakker, fasade nordøst. Bilde 4. Brakkene, fasade nordvest. Bilde /1984-bygget, fasade sørvest og sørøst. Bilde 6. Fasade nordvest /ØRB Side A-1

42 VEDLEGG A Bilde bygget, fasade nordøst. Bilde bygget. Gang (rom 332). Bilde bygget. Kontor (rom 362). Bilde bygget. Kantine (rom 134). Bilde bygget. Kantine (rom 133). Bilde bygget. Bomberom (rom 135) /ØRB Side A-2

43 VEDLEGG A Bilde bygget. Rom 149. Bilde 14. Trafikkstasjon. Kontor (rom 161). Bilde 15. Trafikkstasjon. Rom 157. Bilde bygget. Hovedinngang (rom 357). Bilde bygget. Trapp. Bilde bygget. Teknisk rom (rom 154) /ØRB Side A-3

44 VEDLEGG A Bilde bygget. Ventilasjonsrom (rom 437). Bilde bygget. Himling. Bilde 21. Brakke. Gang. Bilde 22. Brakke. Kontor. Bilde bygget. Gang (rom 103). Bilde bygget. Kontorlandskap (rom 223) /ØRB Side A-4

45 VEDLEGG A Bilde bygget. Møterom (rom 123). Bilde bygget. Trapp. Bilde bygget. Himling. Bilde bygget. Gang (rom 403). Bilde bygget. Møterom (rom 501). Bilde bygget. Trapp /ØRB Side A-5

46 VEDLEGG A Bilde bygget. Terrasse. Bilde bygget. Teknisk rom (rom 504) /ØRB Side A-6

47 VEDLEGG B Vedlegg B. Kontrollplanskjema med avfallstoff Utførende: Gnr / bnr: Adresse: Listen korresponderer med farger i rapporten. Avfallsstoff Material Produkter / Farlig stoff Kommentar Merket Fjernet / utført Kontr Farlig avfall Fasadeplate (eternitt) Asbest Plater Asbest Skjøt ventilasjonskanal Asbest Ventilasjonskanal Asbest Limmasser og bremsebelegg Asbest Maling på puss Tungmetaller Gullmalt fuge Olje (PCB) PUR-skum (tettemiddel) KFK/HKFK Kjøleanlegg KFK/HKFK Isolerglassvindu PCB Klorparafiner Ftalater Isopor/XPS-plater Bromerte flammehemmere Cellegummi Bromerte flammehemmere Panel PCP (klorholdig/halogener) Impregnert treverk CCA Soilrørskjøter av støpejern Asbest i skjøter Bly i skjøter Bygningsbeslag Bly Ikke kontrollert Rør Kobber Gulvbelegg og lister i vinyl Ftalater Klorparafiner Takbelegg Ftalater Klorparafiner Fyringsoljetank og rør Olje 2000 Ordinært avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer 14 Råbetong og teglvegger PCB 15 Maling flater 1967-bygget PCB 16 Malt flate rom 151 Tungmetaller og PCB 17 Malt flate rom 353 Tungmetaller og PCB /ØRB Side B-1

48 VEDLEGG B Avfallsstoff Material Produkter / Farlig stoff Kommentar Merket Fjernet / utført Kontr. 18 Sementtreull PCB 20 Sorte fuger PCB 21 Malt betong PCB 23 Veggfliser Tungmetaller 24 Isolasjon i vegger og rundt rør Mineralull 31 Takpapp PAH 32 Pipe PAH 33 Malt/behandlet treverk Tungmetaller 35 Ventilasjon, plater osv. Aluminium, stål, jern 2800 EE - avfall Blandet EE-avfall i berørte arealer Diverse helse- og miljøskadelige stoffer Merket / Fjernet / Utført: Her signerer den som gjør selve jobben Kontr.: Her signerer byggeleder e.l. hos utførende entreprenør NB! Lysrør må ikke knuses /ØRB Side B-2

49 VEDLEGG C Vedlegg C. Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer Dette vedlegget gir utdypende informasjon om stoffene nevnt i Tabell 1. Fibre Asbest Asbest regnes først og fremst som et arbeidsmiljøproblem, da asbestfiber i lungene gir økt fare for lungekreft. Risikoen oppstår når løse asbestfibre fins som støv i lufta og kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige materialer innebære noen risiko med mindre man skader, bearbeider eller utsetter dem for andre påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde materialer. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale allerede i det forrige århundre, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og Fra begynnelsen av 1980-årene fikk man et generelt import- og bruksforbud i Norge. Asbest kan ligge skjult i lukkede konstruksjoner som man ved en kartlegging i en tidlig fase ikke kan avdekke. Kjente bruksområder er: - isolasjon i røravslutninger og -bend, likeså rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. - lyd- og brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger inne og ute. - eldre typer gulvfliser, avretting og lim samt gulvbelegg kan inneholde asbest. Det er gjerne i harde typer gulvfliser og sort lim at man finner asbest. - Varmeisolering av varmtvannsrør (særlig bend, t-stykker osv). - Eternittplater til ventilasjon, vindusbrett, kledning pål innvendige vegger og utvendig på tak og vegger. - Bremsebånd på heismotor. - Sprøyteasbest er påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Sanering av asbest skal utføres av godkjent firma og asbestholdig avfall skal leveres til godkjent mottak. Arbeid med asbest er regulert i en egen forskrift om asbest, FOR nr 362: Forskrift om asbest. Alle virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt. Dette er med unntak av bl.a. riving, reparasjon og rehabilitering samt prøvetaking. I tillegg er bruk av asbestholdig produkter som var montert eller tatt i bruk før 26.april 2005 i samsvar med tidligere regler unntak av forbudt, dette inntil de fjernes fra bygget og når slutten av sin levetid. Dette er under forutsetning av at asbestfibrene er bundet i produktet og ikke kan bli frigjort til omgivelsene. Mineralull Mineralull er i dag ikke definert som farlig avfall. Vi omtaler likevel mineralull i denne sammenheng, da det utgjør et arbeidsmiljøproblem. Arbeid med glassull og steinull kan gi hudirritasjon, og man bør bruke verneutstyr. Der det er vanskelig å få til god utlufting under arbeidet, anbefales støvavvisende, langermet og løstsittende arbeidstøy og eventuelt P-2-støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge. Man bør bruke støvsuger til å fjerne løs isolasjon og rester etter riving. De to vanligste mineralulltypene de siste årene er steinull (Rockwool) og glassull (Glava). Helt ren mineralull kan gjenvinnes, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull fører til utvikling av muggsopp.mineralull som ikke er rent legges i restavfallsbeholder. Oppsop fra gulvet legges derfor i plastsekker, som senere kastes i restavfallsbeholder /ØRB Side C-1

50 VEDLEGG C Kjemikalier Klor Klor og klorforbindelser er og har vært mye brukt. Den viktigste bruken er som industrikjemikalie i produksjonen av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor brukes dessuten mye ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. Innen farmasi benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/ etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1.januar Utfasing må dermed gjennomføres i løpet av Det er derimot tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31.desember Det har vært ulovlig å importere produkter med KFK til Norge siden Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. Det er leveringsplikt for KFK og haloner etter paragraf 12 i KFK-forskriften. Ved sanering må fastmonterte kjølemedier fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Man må unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder sannsynligvis alle porter produsert før Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøfarlige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. PCB kom på markedet i ca Man må derfor være obs på PCB i konstruksjoner som er oppført eller rehabilitert i perioden PCB er svært helse- og miljøfarlig. Det er det viktig at man håndterer dette avfallet riktig. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om farlig avfall og Forurensningsloven. Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med SFT (4.utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. Vanlige bruksområder har vært: - kondensatorer i lysrørarmaturer - isolérglassruter - myke fugemasser - murpuss/avrettingsmasse - maling - gulvbelegg av vinyl og gummilister /ØRB Side C-2

51 VEDLEGG C Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden inneholder PCB. Det samme gjelder for damplampearmaturer fra perioden Det er vedtatt i forskrift at alle lysarmaturer med PCBholdige kondensatorer skal være skiftet ut innen 1. januar 2005 evt. med utsettelse til januar 2008, og at siden 2008 er det forbudt å ha i bruk PCB-holdige kondensator i lysarmatur. Det kan ikke utelukkes at kondensatorer fra nevnte tidsrom benyttet i elektriske motorer eller i andre sammenhenger inneholder PCB. Ved fjerning av PCB-holdige armaturer skal kondensatorene fjernes uten lekkasje og leveres til mottak for farlig avfall, eller armaturene leveres hele til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Isolérglassruter PCB kan finnes i norske isolérglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolérglassruter produsert frem til PCB-holdige isolérglassruter skal håndteres forskriftsmessig og leveres godkjent mottak. Trerammer og karmer som omslutter PCB-holdige isolerglass er som regel smittet fordi PCB vandrer til omkringliggende materialer. Treverk fra isolérglassruter er klassifisert som PCB-forurenset avfall, og forbrennes i anlegg som er godkjent for forbrenning av klororganiske forbindelser. Treverk forurenset med PCB må ikke leveres til biobrenselanlegg. Fugemasse PCB ble brukt som mykner i fuger som skulle holde seg elastiske. Slike fuger kan forekomme både inne og ute. PCB kan vandre fra fugen til omkringliggende bygningsdeler. Etter utskifting av PCB-holdig fugemasse kan PCB trenge inn i ny fugemasse fra betongen som omga den gamle, derfor kan nyere fugemasse også inneholde PCB i slike konsentrasjonr at det er farlig avfall. Fjerning av PCB-holdig fugemasse skjer ved utfresing. Dette arbeidet setter strenge krav til sikkerhetstiltak for å verne mannskap, 3.person og miljø. Murpuss På 1960 og -70 tallet ble til tilsatt PCB i mørteltilsetning og brukt bl.a. i avretting på betong- og tre gulv, puss på fasaden til plasstøpte betongbygg, sårutbedring og reparasjoner i murpuss, under skiferheller på betongtrapper, flissetting og fuging, pussende betongtrapper og bassenger og fontener. Maling og lakk I bygninger fra perioden eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden kan det finnes PCB i maling. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Forekomster av PCB kan derfor ha blitt fortynnet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, underliggende puss, eldre underliggende malinglag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Slik maling er ofte brukt på overflater som skulle tåle fuktpåkjenning (yttervegg, kjeller, våtrom, gårdsbygninger etc.). Dette fordi PCB ga malingen en seig karakter slik at den ikke flasset av ved fukt. Maling med PCB kan derfor være svært seig. Vinylbelegg og gummilister Det er funnet PCB i vinylbelegg og gummilister. PCB har hatt funksjon som mykgjører i produktet. Man bør derfor undersøke belegg/lister som er produsert i perioden /ØRB Side C-3