Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon"

Transkript

1 Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S! Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger Generaliseringsgradienter Peak shift Behavioral contrast Prompt Enkel diskriminasjon vs. Betinget diskriminasjon Kort om betinget diskriminasjon og stimulusekvivalens EA 2 2

2 Mesteparten av vårt daglige atferdsrepertoar er et resultat av diskriminasjonslæring Vi svarer telefonen når den ringer, men ikke når den ikke ringer. Vi kjører igjennom lyskryss når det er grønt lys, men ikke når det rødt. 3 Stimuluskontroll Stimuluskontroll innebærer at en differensiell form eller frekvens av en atferdstype forekommer i nærvær av en stimulus, samtidig som denne ikke forekommer i nærvær av en annen stimulus. Stimuluskontroll dreier seg om at atferd frambringes oftere i nærvær av en SD enn i dens fravær EA 4 4

3 Stimuluskontroll Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli. En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er tilstede. Diskriminativ stimulus (S D ) en kontrollerende stimulus sets the occasion for forsterkning av en operant. S-delta (S! ) eller ekstinksjonsstimulus en stimulus som sets the occasion for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant EA 5 5 Stimuluskontroll og Multiple skjemaer Atferdsanalytikere bruker ofte multiple forsterkningsskjemaer for å studere stimuluskontroll i laboratoriet. Ved et multippelt skjema, så er det to eller flere enkle skjemaer som er presentert etter hverandre og hvert skjema er ledsaget ved en distinktiv stimulus EA 6 6

4 Differensiell Forsterkning og Diskriminasjon Når en organisme frambringer en respons i en situasjon og ikke i annen situasjon, så sier vi at X diskriminerer mellom situasjonene. Den enkleste måten å trene en differensiell respons eller diskriminasjon er å forsterke en operant i den ene situasjonen og hold tilbake forsterkning i den andre situasjonen. Stimuluskontroll innebærer en endring i atferd som forekommer når enten en S D eller S " blir presentert. Når en S D blir presentert, så vil sannsynligheten for en respons øke; når en S " blir presentert, så vil sannsynligheten for responsen avta EA 7 7 Definisjon av stimuluskontroll : S D! i nærvær av denne stimulusen vil en respons bli forsterket. S "! i nærvær av denne stimulusen vi en respons ikke bli forsterket EA 8 8

5 Kontrollerende stimuli S D eller diskriminativ stimulus Brukes også S+ S! eller S-delta Brukes også S EA 9 9 I enkel diskriminasjon har vi dette forholdet: S+ S- Respons Respons Forsterker Ingen Forsterker EA 10 10

6 Enkel vs. Betinget diskriminasjon Termen stimuluskontroll brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus S D (S+) eller S-delta S (S-). Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 2007). Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli EA Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i nærvær av bestemte stimuli EA 12 12

7 S D vs. S! Et eksempel på positiv forsterkning S D Respons Forsterker Andre barn i gata Banning Bifall fra de andre barna Et eksempel på ekstinksjon S! Respons Ingen Forsterker Bestemor og bestefar Banning (ikke noe positiv oppmerksomhet) EA Stimuluskontroll EA 14 14

8 Multippelt forsterkningsskjema EA Resultatene ved en slik prosedyre EA 16 16

9 Et eksempel på hvordan stimuluskontroll kan anvendes Et program hvor duer ble lært opp til å skille ut kapsler som var i orden fra de som var ødelagt. Duene klarte denne diskriminasjonen med over 90% nøyaktighet EA Diskriminasjonsindeks En måte å måle stimuluskontroll utøvd ved S D og S! er å bruke diskriminasjonsindeks (I D ) Diskriminasjonsindeks: I D = S D rate/(s D rate + S! rate) (Dinsmoor, 1951) EA 18 18

10 Diskriminasjonsindeks hvor S D er lys og S! er fravær av lys EA Eksempel på ulike diskriminasjonsindekser 16 rotter i fire forskjellige grupper S! var 60 db og S D i VI komponenten varierte for de fire gruppene fra Alle rottegruppene starter med en indeks på 0.5 og etter hvert øker indeksen opp mot 1.0, som indikerer perfekt diskriminasjon EA 20 20

11 Etablering av diskriminativ funksjon According to Catania (1992), the discriminative function may be acquired by a direct reinforcement history, or "through emergent relations" EA Absolutt og relativ stimuluskontroll Absolutt stimuluskontroll Innebærer at sannsynligheten for en respons er høyest i nærvær av den stimulusverdien som er brukt i trening. Relativ stimuluskontroll Innebærer at organismen responderer på forskjeller mellom verdier på to eller flere stimuli EA 22 22

12 Typer av diskriminasjon Simultan diskriminasjon Suksessiv diskriminasjon EA Attention # 1 all elements of a stimulus complex tend themselves independently and indiscriminately to acquire a capacity to [evoke] substantially the same response. (Hull, 1929, p. 498) EA 24 24

13 Attention # 2 The control exerted by a discriminative stimulus is traditionally dealt with under the heading of attention Attention is a controlling relation the relation between a response and a discriminative stimulus. When someone is paying attention he is under special control a stimulus. We detect the relation most readily when receptors are conspicuously oriented, but this is not essential. An organism is attending to a detail of a stimulus, whether or not its receptors are oriented to produce the most clearcut reception, if its behavior is predominantly under the control of that detail. (Skinner, 1953, pp ) EA Reynolds (1961) Eksperimentet dreide seg om diskriminasjonstrening med to duer. Hvit triangel med røde streker eller en grønn sirkel. Når stimulusen med triangelen var tilstede så fulgte det mat dersom dua hakket på tasten. Denne stimulusen fungerte da etter hvert som en S D. Når den andre stimulusen, grønn sirkel var tilstede så var det ekstinksjonsbetingelser. Denne stimulusen fungerte etter hvert som en S " Det ble alternert mellom S d og S " Hver stimulus ble presentert i omtrent 30 sekunder, med 5 sekunder ITI I neste del av forsøket ble triangel, rødt, sirkel og grønt presentert som stimuli hver for seg EA 26 26

14 Reagerer på ulike egenskaper ved sammensatte stimuli EA Oppmerksomhet Folk reagerer på noen forutgående stimuli og ikke på andre. Stort sett så reagerer man mer på de forutgående stimuli som har tidligere blitt korrelert med forsterkning. Faktorer som spiller inn her er: Salience: Hvor framtredende stimulusen er? Forhold som påvirker salience er Masking en stimulus blokkerer den frambringende funksjonen av en annen stimulus Overshadowing nærvær av en stimulus forhindrer etablering av stimuluskontroll av en annen stimulus Blocking et element ved en sammensatt stimulus blokkerer eller hindrer et annet element EA 28 28

15 Eksempler på hvordan en kan redusere effektene av masking og overshadowing a) Endring av miljøbetingelser b) Gjøre instruksene passe intense c) Konsistent forsterke atferd i nærvær av de relevante stimuli. Cooper et al. (2007) EA Begreper Differensiell forsterkning I forhold til responsegenskaper Konsentrasjon av effektene av forsterkning (prosess) Spredning av effektene ved forsterkning (prosess) Differensiell forsterkning ved gradvis tilnærming (operasjon) Differensiering Induksjon Shaping I forhold til stimulusegenskaper Diskriminering Generalisering Fading EA 30 30

16 Stimulusgeneralisering Stimulusgeneralisering vil si at en bestemt type klasse av responser forekommer i nærvær av en rekke stimuli hvor den tidligere ikke har blitt forsterket EA Diskriminering Diskriminering vil si at en bestemt type responser forekommer i nærvær av den samme stimulusen som tidligere har ledet til forsterkning EA 32 32

17 Differensiering Differensiering (responsdiskriminering) vil si innsnevring av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper EA Induksjon Induksjon (responsgeneralisering) vil si spredning av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper EA 34 34

18 Responsdifferensiering EA Deskriptiv og funksjonell operant EA 36 36

19 Stimulusgeneraliseringsgradienter Slike gradienter er brukt som et mål på generalisering og diskriminasjon. Generaliseringsgradienten viser i hvilken utstrekning responser som er forsterket under stimulusbetingelse også blir frambrakt i nærvær av nye stimuli EA Generaliseringsgradient : eksempel # EA 38 38

20 Generaliseringsgradient: eksempel # EA Generaliseringsgradient : eksempel # EA 40 40

21 Fire hovedtyper av stimulusgradienter 1. Generaliseringsgradient 2. Spisset generaliseringsgradient 3. Postdiskriminasjonsgradient 4. Inhibitorisk gradient EA Generaliseringsgradient og 2. spisset generaliseringsgradient EA 42 42

22 3. Postdiskriminasjonsgradient EA EA 44 44

23 4. Inhibitorisk gradient Spisset generaliseringsgradient Inhibitorisk stimuluskontroll gradient EA Generaliseringsgradient: eksempel # EA 46 46

24 Generaliseringsgradient EA Generaliseringsgradient EA 48 48

25 EA Fra Pear (2001) EA 50 50

26 From Hearst et al. (1964) EA From Hearst et al. (1964) EA 52 52

27 Guttman (1977): I en studie med et MULT VI 30 s VI 30 s skjema ble komponentene signalisert ved henholdsvis lys og lyd. Disse alternerte hvert 3 minutt. Dette ga like rater på begge komponentene. I neste omgang ble skjemaet endret i nærvær av lyd til MULT VI EXT. Som forventet ble det reduksjon i ekstinksjonskomponenten, og det ble derimot en økning av raten i VI komponenten, på tross av at VI skjema var det samme EA Atferdsmessig kontrast Positiv kontrast når responsraten i en uforandret setting øker dersom atferd reduseres i en annen situasjon. Negativ kontrast når responsraten avtar i en uforandret situasjon dersom atferd øker i annen situasjon EA 54 54

28 Atferdsmessig kontrast Positiv kontrast Økning i uforandret komponent Negativ kontrast Reduksjon i uforandret komponent I dette eksemplet ble forsterkere gitt etter samme forsterkningsskjema i fase 1, mens i fase 2 var det samme forsterkningsskjema gjeldende mens det var lys, mens responser ikke lengre ble forsterket når det var lyd. Dette ført til positiv kontrast, dvs. økning av respondering, mens det var lys EA EA 56 56

29 Atferdsmessig kontast (forts.) Både positive og negative kontrast er ofte vanlig rapportert Produsert ved forandring ved av forsterkning i den andre komponent EA Moralen ved kontrasteffekter Kontrasteffekter er instrumentelle ved at de demonstrerer at forsterkning i andre situasjoner kan endre nåværende atferd. Selv når annen forsterkning er nærværende EA 58 58

30 Behavioral contrast En faktor som kan redusere effektiviteten av generalisering på tvers av settinger er betegnet behavioral contrast. Med dette menes at der hvor en prosedyre brukes for å redusere eller øke nivået av respondering i en stimulussituasjon, så kan det føre til en motsatt forandring i nivået av respondering i en annen situasjon EA Fading EA 60 60

31 Eksempler på ikke-effektive S+ er og S- er EA Generalization An organism that responds in one situation but not in another is said to discriminate between the settings. An organism that behaves similarly in different situations is said to generalize across circumstances EA 62 62

32 Feilfri diskriminasjon Problemstillingen var hvorledes duer skulle kunne diskriminere mellom en rød og en grønn tast. I starten var rød tast S D, mens en mørk tast var S! Etter hvert ble S! gjort mørk grønn, og etter hvert ble denne mer lysere grønn EA Stimulus Control: Errorless Discrimination Learning There are fewer adverse side effects (e.g., frustration) during learning when using an errorless discrimination procedure However, organisms are less flexible when the discrimination changes if they were trained with an errorless procedure versus the standard approach Therefore, you should only use the procedure for factual information where the response requirements are unlikely to change EA 64 64

33 Stimuluskontroll: Fading & Feilfri diskriminasjonslæring Errorless Discrimination Learning involves setting up the discrimination training procedure in such a way that the organism learns the discrimination without making mistakes Do all shaping (pretraining) with the S D only, which is always associated with reinforcement Fade in the S! gradually (start with a weak version and work up to the final strength of the stimulus) EA Stimulusklasser To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Fortsetter EA 66 66

34 Primær stimulus generalisering kan ikke forklare hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. Funksjonelle stimulusklasser stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om de stimuliene er de samme for organismen EA Stimulus Control: Generalization Rincover & Koegel (1975) were attempting to train autistic children to imitate One child, Joey, learned to touch his head when the Experimenter said do this and touched his own head; unfortunately, it took 300 trials A generalization test in a different location and with a different experimenter, resulted in 0% correct responses It turned out that the first Experimenter had frequently held Joey s hands in his lap before each trial began Another generalization test was conducted and this time the new experimenter held Joey s hands first, then said do this & touched his head: resulted in 60% correct responding A third test was conducted and the experimenter just held Joey s hands in his lap: 100% correct responding What gained stimulus control was having his hands held EA 68 68

35 Stimulus Control: Discrimination A better procedure for training Joey would have been to use discrimination training Discrimination training involves presenting at least 2 stimuli but reinforcing only one of them Discrimination is differential responding to multiple stimuli EA Hva er et begrep? Generalisering innen stimulusklassen og diskriminasjon mellom klassene. (Keller & Schoenfeld, 1950) EA 70 70

36 Arbitrær stimulusklasse EA Concepts EA 72 72

37 Begreper EA Kompleks stimuluskontrol For eksempel ved Identity matching EA 74 74

38 B A Katt Katt C EA Enkel vs. Betinget diskriminasjon Termen stimuluskontroll brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus S D (S+) eller S-delta S! (S-). Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 1998). Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli EA, EA 76 76

39 Stimulusklasser To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Fortsetter EA, EA Primær stimulus generalisering kan ikke beskrive hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. Funksjonelle stimulusklasser stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om de stimuliene er de samme for organismen EA, EA 78 78

40 Trained vs. Emergent relations Trained relations may be expressed as C (M-1) and emergent relations could be expressed as C(M-1) 2, where C is number classes and M is number of members. (Arntzen, 1999) EA, EA Forholdet mellom trente og emergente relasjoner 300 Antall relasjoner Emergente relasjoner Trente relasjoner Medlemmer EA, EA 80 80

41 Atferdsmessige testene for å vurdere om en betinget relasjon er en ekvivalensrelasjon: Refleksivitet: Hver stimulus må ha en betinget relasjon til seg selv (for eksempel en sample stimulus A må være relatert til en comparison stimulus). Identitetsmatching vil kunne teste ut denne egenskapen. Fortsetter EA, EA Symmetri: En betinget relasjon må være bidireksjonal. Når en sample A har blitt relatert til en comparison B under baselinetrening (AB), må sample B være relatert til comparison A (BA) uten trening. Fortsetter EA, EA 82 82

42 Transitivitet: Hvis sample A står i en bestemt relasjon til comparison B og sample B i en bestemt relasjon til comparison C, så vil en kunne si at respondering er karakterisert ved transitivitet dersom sample A står i en bestemt relasjon til comparison C uten trening EA, EA Test for equivalence relations Based on Sidman et al. (1982) EA 84 84

43 Training structures to test for equivalence Linear-series Many-to-one/ Comparison-as-node A One-to-many/ Sample-as-node A A B C B B C C Solid arrows indicate trained relations,dashed-line arrows indicate tests for responding in accord, symmetry, transitivity and equivalence EA Sidman, EA 86 86

44 Ulike forsøk med barn/unge med autisme Geografiske ferdigheter Første sett Andre sett Klokkeferdigheter EA Prompts Stimulus prompts Bevegelsesprompts Posisjonsprompts Størrelsesprompts Overskuddsprompts Respons prompts Auditive, verbale instrukser Visuell, modell, gester og bevegelser Fysisk håndledelse hel eller delvis EA 88 88

45 Overføring av stimuluskontroll Overføring av respons prompts Most-to-least prompts Least-to-most prompts Time delay Overføring av stimuluskontroll ved manipulering av stimuli Stimulus fading Stimulus shaping EA Fading Fading vil si endring av stimuli Fading av prompts (tilleggsstimuli for å hjelpe fram atferd) vil si at prompts gradvis blir trukket tilbake etter hvert som den korrekte klassen av responser forekommer EA 90 90

46 Stimulus fading vs. Stimulus shaping EA Stimulus shaping EA 92 92

47 Stimulus fading EA Time delay EA 94 94

48 Kategorifeil ved omtale av generalisering Generaliseringsproblemet og det at læringen kan ta svært lang tid betyr at opplæringen må planlegges nøye... Så langt som mulig bør opplæringen skje i naturlige situasjoner, slik at generaliseringsproblemet ikke forhindrer lærte aktiviteter fra å bli tatt i bruk. Martinsen (1992) EA Generalisering og opprettholdelse (Koegel & Rincover, 1977) EA 96 96

49 Programmering av generalisering Thus, the need for actively to program generalization, rather than passively to expect it as an outcome of certain training procedures, is a point requiring both emphasis and effective techniques. (Baer, Wolf, and Risley, 1968) EA Ulike prosedyrer for å fremme generalisering train and hope sequential modification introduce to natural maintaining contingencies train sufficient exemplars train loosely use indiscriminable contingencies program common stimuli mediate generalization train to generalize EA 98 98

50 Sammenligning av to prosedyrer Dataene fra denne studien viser at: TSE er raskere når man skal etablere atferd. TL er raskere når det er snakk om generalisering EA Sammenligning av to prosedyrer Dataene fra denne studien viser at: TSE er raskere når man skal etablere atferd. TL er raskere når det er snakk om generalisering EA

51 Stimulusoverselektivitet er knyttet til: 1. Problemer med overføring av stimuluskontrollen fra prompt til den relevante stimulus. 2. Begrenset generalisering av lært atferd til nye miljøer. 3. Begrenset læring eller bruk av miljømessige "cues" generelt sett EA Generalitet Generalisering dreier seg hovedsakelig om problemet med hvordan målresponser som er endret i treningssituasjonen vil influere atferd i ikke-trente situasjoner. Stimulusgeneralisering Responsgeneralisering Generalisering over målpersoner Opprettholdelse EA

52 Characteristics of applied behavior analysis Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality). (Arntzen, 2003) EA Faktorer som influerer på effektiviteten av programmering av generalitet ved atferdsendring 1. Programmering av Stimulus Generalisering a. Tren i den ønskede situasjon b. Varier treningsbetingelsene c. Programmering av de samme stimuli d. Tren tilstrekkelig stimulus eksemplarer e. Tren målpersonen i en situasjon som er så lik som mulig den situasjonen, hvor du vil at responsen skal forekomme f. Når endring til en ny situasjon skal skje, så må hyppigheten av forsterkning økes for å oppveie muligheten for diskriminasjon mellom den nye og den tidligere trente situasjonen EA

53 2. Programmering av Respons Generalisering a. Tren tilstrekkelig antall respons eksemplarer b. Varier den akseptable responsen i løpet av treningen 3. Programmering av opprettholdelse a. Behavioral trapping ( Forsterkere i naturlige betingelser opprettholder en respons som initialt var etablert ved programmerte forsterkere). b. Endring av folks atferd i naturlige betingelser c. Bruk av intermitterende forsterkningsskjemaer i målsituasjonen d. Gi kontrollen til hver enkelt Fortsetter fra forrige lysbilde EA Fallgruver ved generalitet 1. Stimulus generalisering av ønsket atferd til en upassende situasjon. 2. Stimulus generalisering av ønskede atferd kan bli destruktiv konkurranse. 3. Stimulus generalisering av en uønsket atferd fra en situasjon hvor den er etablert til en annen situasjon hvor den også er uønsket. 4. Mangel på ønsket stimulus generalisering 5. Mangel på ønsket stimulus generalisering forekommer i interaksjon mellom foreldre og barn EA

54 Generality of behavior change A behavior change may be said to have generality if it proves durable over time, if it appears in wide variety of possible environments, or if it spreads to a wide variety of related behaviors. (Baer, Wolf, & Risley, 1968, p. 96) EA Teknikker for gradvis endring Prosedyre Anvendelsesområde Formål Shaping Responsdifferensiering Å få fram en respons som ikke er tidligere uført av organismen Forsterker reduksjon Type og mengde av forsterkere Å opprettholde responser som allerede erutført eller for å etablere en spesielt responsmønster Fading Stimulusdiskriminasjon Å bringe responsen under kontroll av stimuli som ikke i utgangspunktet hadde denne kontrollen EA

55 Til slutt et mer vitenskapsteoretisk spørsmål How do we justify universal statements on the basis of limited number of observations? Chiesa, 1994, p EA

Disposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk

Disposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending à Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks

Detaljer

Stimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212.

Stimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212 Erik Arntzen HiAk Stimuluskontroll Stimuluskontroll innebærer en differensiell form eller frekvens av en atferdstype

Detaljer

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll.

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07 Erik Arntzen HiAk Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attention Diskriminasjonsindeks Generaliseringsgradienter Peak shift

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger Generaliseringsgradienter

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA 20/3/15 EA 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Om stimulusekvivalens

Om stimulusekvivalens Om stimulusekvivalens Erik Arntzen HiAk References Arntzen, E. (1999). Establishment of stimulus equivalence-effects of training structure and familiarity of stimuli. Levert som doktorgrad i psykologi,

Detaljer

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1.

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1. Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver + 2 bachelor studenter fra HiØ. Studier med normale barn og

Detaljer

- what it is - why it is important - state of the art

- what it is - why it is important - state of the art Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver +2b bachelor studenter t fra HiØ. Studier med normale barn

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme*

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* NAFO 2017 Sjur Granmo, Jon A. Løkke, Lars Rune Halvorsen, Espen Bredholt og Marius L. Fredriksen.

Detaljer

On stimulus equivalence

On stimulus equivalence On stimulus equivalence Erik Arntzen AUC Fall semester 2009 My interest in this research area has been fourth-fold: The emergence of new relations not directly trained. Studying variables are influencing

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

On stimulus equivalence

On stimulus equivalence On stimulus equivalence Erik Arntzen AUC Fall semester 2009 My interest t in this research area has been fourth-fold: The emergence of new relations not directly trained. Studying variables are influencing

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Good Behavior Board Game

Good Behavior Board Game Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Fra S D kontroll til mo kontroll

Fra S D kontroll til mo kontroll BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. juni 2010 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Windlass Control Panel

Windlass Control Panel SIDE-POWER 86-08955 Windlass Control Panel v1.0.2 Windlass Systems Installasjon manual SLEIPNER MOTOR AS P.O. Box 519 N-1612 Fredrikstad Norway Tel: +47 69 30 00 60 Fax: +47 69 30 00 70 w w w. s i d e

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 Etablering av betingede forsterkere Silje Mangen Hjellnes Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Jeg ønsker å takke Monica Vandbakk for

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor.

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor. 6-13 July 2013 Brisbane, Australia Norwegian 1.0 Brisbane har blitt tatt over av store, muterte wombater, og du må lede folket i sikkerhet. Veiene i Brisbane danner et stort rutenett. Det finnes R horisontale

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. april 2008 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening.

Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening. Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening. 27.5 LCD Electronic thermostat with program setting. Bright LCD display placed at the top of the heater

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Avanserte Marine Operasjoner - Fra operasjon til skip og utstyr Dag McGeorge Ålesund, 1 Contents Introduction - Cheaper,

Detaljer

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Det som blir endret i et eksperiment

Detaljer

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Avhengig variabel Det som blir endret

Detaljer

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2012 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15.

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003 Erik Arntzen søndag, 15. mai 2005 Sentrale temaer I Grunnleggende begreper Definisjon og karakteristika av atferdsanalyse Grunnleggende

Detaljer

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 213-220 Nummer 2 (VINTER 2014) 213 Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Høgskolen i Oslo og Akershus Begrepet naming har ulik betydning innen ulike

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer