- what it is - why it is important - state of the art

Transkript

1 Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i masteroppgaver +2b bachelor studenter t fra HiØ. Studier med normale barn og barn/unge med autisme/utviklingshemning (Trondheim). Presentasjoner: TxABA konferanse i Dallas (mars) EABG konferanse i London (april) NAFO seminar på big mountain (mai) ABA konferanse i San Diego (mai) ABA konferanse i Sydney (august) 5 manuskripter under bearbeidelse/ review.

2 Don t wanna talk about Jesus, just wanna see his face. Brian Jones on Exile of Main Street

3 Praktisk eksempel på symmetri EA, 5.mai 2006 References Arntzen, E. (1999). Establishment of stimulus equivalence-effects of training structure and familiarity of stimuli. Levert som doktorgrad i psykologi, University of Oslo. Arntzen, E. (2004). Probability of Equivalence Formation: Familiar Stimuli and Training Sequence. The Psychological Record, 54, Arntzen, E. (2006). Delayed matching to sample and stimulus equivalence: Probability bilit of Responding in Accord with Equivalence as a Function of Different Delays. The Psychological Record, 56, Arntzen, Galaen, & Halvorsen (submitted) Arntzen, E., & Holth, P. (1997). Probability of stimulus equivalence as a function of training design. The Psychological Record, 47, Arntzen, E., & Holth, P. (2000a). Differential probabilities of equivalence outcome in individual subjects as a function of training structure. The Psychological Record, 50, Arntzen, E., & Holth, P. (2000b). Probability bilit of stimulus equivalence as a function of class size vs. number of classes. The Psychological Record, 50, Arntzen, E., & Vaidya, M. (submitted) Holth, P., & Arntzen, E. (1998a). Stimulus familiarity and the delayed emergence of stimulus equivalence or consistent nonequivalence. The Psychological Record, 48, Holth, P., & Arntzen, E. (1998b). Symmetry versus sequentiality related to prior training, sequential dependency of stimuli, and verbal labeling. The Psychological Record, 48, Holth, P., & Arntzen, E. (2000). Reaction times and the emergence of class consistent responding: A case for precurrent responding? The Psychological l Record, 50, Arntzen, E. (2003). Stimulusekvivalens. Teoretiske betraktninger og noen praktiske implikasjoner. In F. Svartdal & S. Eikeseth (Eds.), Anvendt atferdsanalyse (pp ). Oslo: Gyldendal Akademika. Arntzen, E., & Holth, P. (1995). Stimulusekvivalens - overalt eller ingen steder? Diskriminanten, 22, EA, HiAk

4 My interest in this research area has been fourth-fold: The emergence of new relations not directly trained. Studying variables are influencing the emergence of equivalence relations. Complex repertoires (i.e., concepts, problem solving, language formation) are amenable to behavior analysis. Research on stimulus equivalence and the impact on the arrangement of effective conditional discrimination procedures in behavioral programs. Tre hovedgrunner til at stimulusekvivalens og sammenfallende områder har fått så mye publisitet de siste årene er: 1. Det faktum at såkalte conditional discrimination prosedyrer genererer flere relasjoner enn de som etableres direkte. 2. Det faktum at stimulus ekvivalens er nært knyttet til kompleks menneskelig atferd, og da spesielt verbal atferd. a. ekvivalens er vist hos språkføre personer, men ikke hos ikke-språkføre personer eller hos andre dyrearter. b. dersom barn ikke har mestret en ekvivalenstest, og så blir lært opp til å navngi stimuliene, vil de under en ny test vise ekvivalens. c. ekvivalensprosedyrer har vist seg å være effektive i å behandle språkproblemer hos personer med språkvansker. d. ekvivalens har vært brukt i en atferdsanalytisk forståelse av både symbolsk mening og den generative funksjonen ved grammatikk. 3. Det er av teoretisk betydning for analyseenheten.

5 Ulike termer A - B - C S K2 S K SD : R - SR SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner) EA, HiAK Stimulusekvivalens Stimulusekvivalens dreier seg om at stimuli er gjensidig g utskiftbare. Med det menes at ulike stimuli tilhører samme klasse. Refleksivitet, symmetri og transitivitet inngår i definisjonen av ekvivalens. (definisjoner av dette kommer senere)

6 Eksempel B A Katt Katt C EA, Emergent relations Rabbit Rabbit Kanin Figure 2 Shows the trained relations in the presence of an auditory stimulus. Six relations have emerged out of three trained relations. The solid arrows show the direction of training and the broken arrows show the tested relations

7 Bakgrunn Allerede tidlig på 1970 tallet beskrev Sidman (1971) hvordan leseferdigheter kunne etableres på en mest mulig effektiv måte. Lesing en ferdighet som er under kontroll av visuelle stimuli, ord eller skrift, og en kan klassifisere flere slike relasjoner mellom leseresponser og visuelle stimuli. Høytlesing er en slik kategori. I nærvær av en tekstuell stimulus, fotball, vil barnet si «fotball». Dette kan forekomme med eller uten «forståelse». En kan for eksempel lese ord på et fremmed språk uten å forstå hva det betyr. Hvis atferden skal omtales som «forståelse», forutsettes det også at et skrevet ord foranlediger valget av bildet av det relevante objektet. Helt konkret innebærer dette at barnet må kunne velge bildet av fotballen i nærvær av det skrevne ordet fotball. Et tredje forhold som også er viktig, er at barnet må kunne velge det skrevne ordet fotball når «fotball» blir sagt, altså det vi kaller auditiv reseptiv matching. Fra Sidman (1971) En kan lese høyt uten å forstå betydningen av det en leser, derfor: Høyt lesing en tekstuell stimulus som frambringer en respons. Ordbildet må foranledige valget av bildet av objektet En auditiv stimulus må foranledige valget av ordbildet (auditiv reseptiv matching).

8 Ulike former for matching A. Identitetsmatching ordbilde - ordbilde B. Språkforståelse diktert ord - bilde C. Bildenaming bilde - si navnet høyt D. Språkforståelse - lese diktert ord - ordbilde E. Lesekunnskaper ordbilde -bilde F. Tale - lese ordbilde - si navnet høyt Fra Sidman (1971)

9 Fra Sidman (1971) Forsøkspersonen var en mann med alvorlig psykisk utviklingshemning. Kunne ved oppstart av studien kunne han ikke matche skrevet tekst til bilder, skrevet tekst under kontroll av auditive stimuli. På den annen side kunne han velge korrekt bilde i nærvær av de fleste ord som ble sagt og han kunne også navngi de fleste bilder. Oppstår nye relasjoner Resultatene fra denne studien viste at forsøkspersonen lærte mer om stimuliene enn hva han var lært direkte. Emergent performances like these are critical components of language development. (O Donnell & Saunders, 2003, p. 131)

10 Fra Sidman & Tailby (1982, p. 7-8): Previous studies using English language symbols had required extensive pretests to ensure that subjects could not already do the critical matching and naming. In order to eliminate both the time required for pretests t and the problems created by giving children tasks they are unable to perform and to avoid the methodological dilemma of whether or not to reinforce correct responses during pretests, this experiment used Greek letters and letter names, stimuli that could be presumed unfamiliar to the subjects and therefore not requiring pretests at all. Types of stimuli often used in equivalence research

11 Tradisjonelt et område som har vært overlatt til kognitiv psykologi Cognition i is not a mental event, it is a behavioral event, and there is no reason that a psychology of cognition cannot be a behavioral psychology. (Hayes, Barnes-Holmes og Roche 2001b, s. 145) Equivalence explains one way in which symbols are established as referents to something and words can come to mean something...one of the most fascinating observations is that when we often react to words and other symbols as if they are the things or events they refer to. Even though we do treat word and referent as equal in all respects, we attribute some of the same properties to both. This treatment t tof flinguistic i forms as equivalent tto their referents permits us to listen and read with comprehension, to work out problems in their absence, to instruct others by means of speech or text, to plan a head, to store information for use in the future, and to think abstractly - all of these by means of words that are spoken, written, or thought in the absence of the things and events they refer to. (Sidman, 1994, p. 3) EA, HiAk

12 Complex repertoires seem to be amenable to behavior analysis. What distinguishes i the studies of equivalence relations from most other areas of experimentation is the emergence in the laboratory of startling complex performances that have not been explicitly taught to the subjects. (Sidman, 1994, pp ) Common word dog is occasioned by different stimuli Verbal response dog Growl Bow-wow Doggy smells Figure 1 - the concept of dog. Different examples of a specific stimulus class in which a common verbal response, dog, is occasioned by a number of different stimuli. In spite of the difference in modality, occurrence of various breeds of dogs and sounds and odors emanating from dogs all of these responses could emit the same response dog. Based on Donahoe and Palmer (1994). Concept formation, thus, occurs when people learn to classify different objects as members of a single category (Donahoe & Palmer, 1994).

13 Keller and Schoenfeld (1950) Strictly speaking, one does not have a concept, just as one does not have extinction rather, one demonstrates conceptual behavior, by acting in a certain way. (p. 154) Keller and Schoenfeld (1950) stated that generalization within classes and discrimination between classes... is the essence of concepts (p. 155).

14 Begreper Stimuluskontroll Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli. En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er tilstede. t Diskriminativ stimulus (S D ) en kontrollerende stimulus sets the occasion for forsterkning av en operant. S-delta (S Δ ) eller ekstinksjonsstimulus en stimulus som sets the occasion for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant.

15 I enkel diskriminasjon har vi dette forholdet: S+ S- Respons Respons Forsterker Forsterker Ingen Enkel vs. Betinget diskriminasjon Termen e stimuluskontroll us t o brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus S D (S+) eller S-delta S (S-). Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 1998). Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli

16 Betinget diskriminasjon Conditional discriminations are instances in which the role of one stimulus is conditional upon on other stimuli that are present. Differensiell i forsterkning Differensiell i forsterkning er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, p og evt. bare i nærvær av bestemte stimuli.

17 S D vs. S Et eksempel på positiv forsterkning S D : Respons Forsterker Andre barn i gata Banning Bifall fra de andre barna Et eksempel på ekstinksjon S : Respons Ingen Forsterker Bestemor og bestefar Banning (ikke noe positiv oppmerksomhet) Stimuluskontroll

18 Resultatene ved en slik prosedyre Et eksempel på hvordan stimuluskontroll kan anvendes Et program hvor duer ble lært opp til å skille ut kapsler som var i orden fra de som var ødelagt. Duene klarte denne diskriminasjonen med over 90% nøyaktighet

19 Stimulusklasser To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Fortsetter Primær stimulus generalisering kan ikke forklare hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. Funksjonelle stimulusklasser stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om EA, de HiAk stimuliene er de samme for organismen

20 Funksjonell ekvivalens Dersom to stimuli er medlem av en, så vil atferd som forekommer i nærvær av den ene stimulusen også forekomme i nærvær av den andre stimulusen. Vaughan (1988) med sett av lysbilder, hvor hakking hos duer ble forsterket i nærvær av det ene settet, men ikke det andre. Forsterkningskontingensen ble etter hvert skiftet som igjen førte til at ved presentasjon av de første bildene endret duenes atferd i forhold til alle bilden tilhørende hele det settet. Begreper Sample stimulus eller utvalgsstimulus. ti l Det er den stimulusen som presenteres først. Trykk på denne fører til at to eller flere e av de nedenfor presenteres. Comparison stimulus eller sammenligningsstimulus. l s Trykk på den eller de korrekte fører til en eller annen programmert konsekvens.

21 Enkel vs. Betinget diskriminasjon Termen stimuluskontroll brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus S D (S+) eller S-delta S (S-). Både enkel og betinget diskriminasjon er involvert i stimulusekvivalens. Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell i forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 1998). Fortsetter Tid mellom hver presentasjon Tid Utvalgsstimulus Velger denne Sammenligningsstimuli Velger denne Velger denne Ingen forsterkende hendelse Tilgang på forsterkende hendelse

22 Tid mellom hver presentasjon Tid δ Utvalgsstimulus Velger denne Ψ θ Sammenligningsstimuli Velger denne Velger denne Velger denne Tilgang på forsterkende hendelse Ingen tilgang på forsterkende hendelse forts. Simultan diskriminasjon Suksessiv diskriminasjon Under trening betinget diskriminasjon (conditional discrimination), så er det slik at enkle diskriminasjoner kommer under kontroll av tilleggs foranledninger eller såkalte betingede stimuli.

23 forts. In a typical conditional discrimination experiment, a minimum of two sample stimuli are presented successively, while a minimum of two comparison stimuli are presented simultaneously, e.g., the selection of B1 (the word d rabbit ) bbi )in the presence of fa1( (a picture of a rabbit) and the selection of B2 (the word dog ) in the presence of A2 (a picture of a dog). Mainly conditional discrimination procedures have been used in the study of stimulus equivalence. A B D Sier ordet kanin Kanin BC CB Kanin Figur 1. Innenfor settet t med A-stimuli er det presentasjon av auditive stimuli, innenfor settet med B-stimuli er det bilder som blir presentert, innenfor settet med C-stimuli er det ulike ordbilder som blir presentert, og til slutt er det navngivingsresponser. g Denne figuren viser hvorledes ulike relasjoner blir trent. Seks relasjoner har framkommet på bakgrunn av tre relasjoner. Innenfor hvert av settene er det som regel tre ulike stimuli. De fylte pilene indikerer hvilke relasjoner som er trente, mens de stiplete indikerer hvilke som framkommer uten direkte trening. C

24 Matching-to-sampleto In a conditional discrimination procedure the sample stimulus can either (1) remain present after the presentation of comparison stimuli (simultaneous matching), (2) disappear when the comparisons are presented (0 s delay), or (3) be removed n seconds before the comparisons are presented (delayed matching).

25 Different types of matching Kompleks stimuluskontrol For eksempel ved Identity matching

26 Eksempel på betinget t diskriminasjonsprosedyre Det er ikke alltid slik at ekvivalensrelasjoner framkommer selv om det ofte blir hevdet. In humans, however, equivalence relations are easily generated. (Catania, 1992, p. 154)

27 Matematisk modell Selv om ekvivalens er et matematisk begrep så ser det ut til å være slik at ekvivalens relasjonen kan beskrive atferd som kan observeres uansatt kontrollforhold. Begrepene refleksivitet, symmetri og transitivitet er brukt for å kunne avgjøre om en ekvivalens relasjon vil kunne dele opp et sett av stimuli, slik at det ikke blir noen overlapping. Test for equivalence relations A possible test for equivalence after a conditional discrimination training requires at least 2 three-member classes. Equivalence Relations must be: 1. Reflexive: Train a --> a, test b --> b If ara, then brb 2. Symmetric: Train a --> b, test b --> a If arb, then bra 3. Transitive: Train a --> b and b --> c, test a --> c If arb and brc, then arc 4. Combined test: Train a --> b and b --> c. Testcc --> a If arb and brc, then cra Basert på Sidman et al. (1982)

28 Reflexivity Atferdsmessige testene for å vurdere om en betinget relasjon er en ekvivalensrelasjon: Refleksivitet: Hver stimulus må ha en betinget relasjon til seg selv (for eksempel en sample stimulus A må være relatert til en comparison stimulus). Identitetsmatching vil kunne teste ut denne egenskapen EA, HiAk Fortsetter

29 Symmetry Symmetri: En betinget relasjon må være bidireksjonal. Når en sample A har blitt relatert til en comparison B under baselinetrening (AB), må sample B være relatert til comparison A (BA) uten trening EA, HiAk Fortsetter

30 Transitivity Transitivitet: Hvis sample A står i en bestemt relasjon til comparison B og sample B i en bestemt relasjon til comparison C, så vil en kunne si at respondering er karakterisert ved transitivitet dersom sample A står i en bestemt relasjon til comparison C uten trening.

31 Ekvivalens relasjonen må være 1. Reflexiv: ara 2. Symmetrisk: Dersom arb, så bra 3. Transitiv: Dersom arb og brc,, så arc Kombinerte tester for symmetri og transitivitet er: a. Lær arb og arc. R Test brc og crb b. Lær bra og cra. Test brc og crb Tid mellom hver presentasjon Tid Utvalgsstimulus Velger denne Sammenligningsstimuli Velger denne Velger denne Ingen forsterkende hendelse Tilgang på forsterkende hendelse

32 Tid mellom hver presentasjon Tid δ Utvalgsstimulus Velger denne Ψ θ Sammenligningsstimuli Velger denne Velger denne Velger denne Tilgang på forsterkende hendelse Ingen tilgang på forsterkende hendelse Praktisk eksempel #1

33 Praktisk eksempel #2

34 Konsekvenser for tre terms kontingensen "Equivalence classes involve a type of stimulus control that is not encompassed by the three-term contingency. " 152). (Catania, 1992, p.

35 Språk og ekvivalens Language and equivalences may be two aspects of a single behavioral competence (Catania, 1992, p. 155) Oppsett fra Sidman sine eksperimenter

36 McIntire, Cleary og Thompson (1987) McIntire, Cleary og Thompson (1987)

37 Fra Devany et al. (1986) Trained vs. Emergent relations Trained relations may be expressed as C(M-1) and emergent relations could be expressed as C(M-1) 2, where C is number classes and M is number of members. (Arntzen, 1999)

38 Forholdet mellom trente og emergente relasjoner r Antall relasjoner Emergente relasjoner Trente relasjoner Medlemmer N-terms Kontingenser Relasjoner Atferdsprosesser 1-terms R Stimulusfunksjoner 2-terms R S R Forsterkning 3-terms S D R S R Diskriminasjon og betinget forsterkning 4-terms S K S D R S R Betinget diskriminasjon og EA, HiAk stimulusekvivalens

39 From Sidman et al. (1986) Sidman, 1986

40 Test for respondering i henhold til refleksivitet Fire terms kontingens med ulike stimuli

41 Test for respondering i henhold til symmetri Test for respondering i henhold til transitivitet

42 Fem terms kontingens Stimulusekvivalens og verbal atferd Stimulusekvivalens verbal atferd Verbal atferd stimulusekvivalens? stimulusekvivalens

43 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence relations represent a basic behavioral process (Sidman, 1990; Sidman, 1994; Sidman, 1997) differs from the relational frame theory (e.g., Hayes, 1991) and the naming hypothesis (Horne & Lowe, 1996) that both require a behavioral history for the emergence of stimulus equivalence EA, HiAk Sidman fundamental stimulus funksjon I am left with the suspicion that the formation of equivalence relations, like reinforcement, discrimination, and other stimulus function, may be a product of evolution, and not derivable from more basic behavioral processes. Sidman, 1994, p. 567)

44 Hvor kommer ekvivalens fra? An equivalence relation, therefore, has no existence as a thing; it is not actually established, formed, or created. It does not exist, either in theory or in reality. It is defined by the emergence of new - and predictable ditbl - analytic units of behavior from previously demonstrated units. (Sidman, 1994, pp ) Naming Ved naming hypotesen (Horne & Lowe, 1996) er den grunnleggende enheten av verbal atferd name relasjonen. Name relasjonen easjo e er lært og vil senere e e kunne symbolisere objekter og hendelser ute i verden. Gjennom å lære lytteatferd og senere ekkoisk respondering, dvs. atferd som involverer produsering og høre sine egne ytringer, ti så ålærer barnet ttoveis (bidirectional) relasjoner mellom klasser av objekter og hendelser og hans eller hennes egen snakker-lytter atferd. Resultatet er at barnet erverver naming. Relasjoner som snakker lytter relasjoner kan EA, forklare HiAk for en rekke atferd som oppstår inklusive ekvivalens.

45 Lytteratfer d Echoic

46 Naming Names... names can be said to refer to, represent, stand for, substitute for, specify, and recall classes of arbitrary but conventionally related objects and events. In that sense naming is symbolic behavior. (Horne & Lowe, 1996, p. 215).

47 Heterogen mediering Relational Frame Theory I motsetning t til både Sidmans (1994) og Horne og Lowes (1996) teorier, som fokuserer på hvordan stimulusklasser dannes, er deriverte stimulusrelasjoner sentralt i Relational Frame Theory (RFT). Med deriverte stimulusrelasjoner menes stimulusrelasjoner som framkommer uten å være direkte trent. RFT er et moderne atferdsanalytisk bidrag til forståelse av språk og kognisjon. En grunnleggende antagelse innenfor RFT er at det å relatere stimuli til andre stimuli er lært atferd. Relasjonell respondering er en type generalisert operant som kommer som et resultat av eksponering for multiple eksemplarer, som innebærer stimulussituasjoner som ligner hverandre uten å være helt like, og der konsekvensene av respondering i nærvær av disse stimulussituasjonene er avhengig av nærvær av andre stimuli. RFT presentation EA, HiAk

48 Variables that could influence responding in accord with equivalence Different protocols Different training structures Node Number of relations trained Generalized equivalence classes Familiar stimuli Some stimuli have shown not be possible to include in a stimulus class. Transfer of function/transformation of function Different protocols: Imam (2006)

49 Training structures to test for equivalence Linear-series Many-to-one/ Comparison-as-node One-to-many/ Sample-as-node A B C A C B B A C Solid arrows indicate trained relations, dashed-line arrows indicate tests for responding in accord, symmetry, transitivity and equivalence. I en LS treningsstruktur Typer av trials under trening Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- A1 B1 B2 B3 B1 C1 C2 C3 A1 B1 B3 B2 B1 C1 C3 C2 A2 B2 B1 B3 B2 C2 C1 C3 A2 B2 B3 B1 B2 C2 C3 C1 A3 B3 B1 B2 B3 C3 C1 C2 A3 B3 B2 B1 B3 C3 C2 C1

50 I en LS treningsstruktur Typer av testtrials: SYMMETRI Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- B1 A1 A2 A3 C1 B1 B2 B3 B1 A1 A3 A2 C1 B1 B3 B2 B2 A2 A1 A3 C2 B2 B1 B3 B2 A2 A3 A1 C2 B2 B3 B1 B3 A3 A1 A2 C3 B3 B1 B2 B3 A3 A2 A1 C3 B3 B2 B1 I en LS treningsstruktur Typer av testtrials Transitivitet Ekvivalens Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- A1 C1 C2 C3 C1 A1 A2 A3 A1 C1 C3 C2 C1 A1 A3 A2 A2 C2 C1 C3 C2 A2 A1 A3 A2 C2 C3 C1 C2 A2 A3 A1 A3 C3 C1 C2 C3 A3 A1 A2 A3 C3 C2 C1 C3 A3 A2 A1

51 I en MTO treningsstruktur Typer av trials Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- A1 B1 B2 B3 C1 B1 B2 B3 A1 B1 B3 B2 C1 B1 B3 B2 A2 B2 B1 B3 C2 B2 B1 B3 A2 B2 B3 B1 C2 B2 B3 B1 A3 B3 B1 B2 C3 B3 B1 B2 A3 B3 B2 B1 C3 B3 B2 B1 I en MTO treningsstruktur Typer av testtrials: SYMMETRI Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- B1 A1 A2 A3 B1 C1 C2 C3 B1 A1 A3 A2 B1 C1 C3 C2 B2 A2 A1 A3 B2 C2 C1 C3 B2 A2 A3 A1 B2 C2 C3 C1 B3 A3 A1 A2 B3 C3 C1 C2 B3 A3 A2 A1 B3 C3 C2 C1

52 I en MTO treningsstruktur Typer av testtrials: EKVIVALENS Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- A1 C1 C2 C3 C1 A1 A2 A3 A1 C1 C3 C2 C1 A1 A3 A2 A2 C2 C1 C3 C2 A2 A1 A3 A2 C2 C3 C1 C2 A2 A3 A1 A3 C3 C1 C2 C3 A3 A1 A2 A3 C3 C2 C1 C3 A3 A2 A1 I en OTM treningsstruktur Typer av trials Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- A1 B1 B2 B3 A1 C1 C2 C3 A1 B1 B3 B2 A1 C1 C3 C2 A2 B2 B1 B3 A2 C2 C1 C3 A2 B2 B3 B1 A2 C2 C3 C1 A3 B3 B1 B2 A3 C3 C1 C2 A3 B3 B2 B1 A3 C3 C2 C1

53 I en OTM treningsstruktur Typer av testtrials: SYMMETRI Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- B1 C1 C2 C3 C1 A1 A2 A3 B1 C1 C3 C2 C1 A1 A3 A2 B2 C2 C1 C3 C2 A2 A1 A3 B2 C2 C3 C1 C2 A2 A3 A1 B3 C3 C1 C2 C3 A3 A1 A2 B3 C3 C2 C1 C3 A3 A2 A1 I en OTM treningsstruktur Typer av testtrials: EQUIVALENCE Sample C+ C- C- Sample C+ C- C- B1 C1 C2 C3 C1 B1 B2 B3 B1 C1 C3 C2 C1 B1 B3 B2 B2 C2 C1 C3 C2 B2 B1 B3 B2 C2 C3 C1 C2 B2 B3 B1 B3 C3 C1 C2 C3 B3 B1 B2 B3 C3 C2 C1 C3 B3 B2 B1

54 Training structures to test for equivalence Linear-series Many-to-one/ Comparison-as-node One-to-many/ Sample-as-node A B C A C B B A C Solid arrows indicate trained relations, dashed-line arrows indicate tests for responding in accord, symmetry, transitivity and equivalence. Various class structures based on nodes 1 A 4 A B C D BCDE FGHJ EF GHJ H 7 A B C D E F G / \ Figure 4. Variations of class structure in a 9-member stimulus class. Members are indicated by the different letters in the spider diagram and the number of nodes are indicated by digits. Adapted from Fields et al (1993b). J

55 No. of classes Membe ers A B C D Kanin Katt Hund Marsvin Hest Høne Rabbit Cat Dog Guinea pig Horse Hen Kaninchen Katze Hund Meerschweinchen Pferd Huhn Konijn Kt Kat Hond E Lapin Chat Chien F Coelho Gato Cão The first study: Training structure Probability of stimulus equivalence as a function of training design The Psychological Record, 1997, 47,

56 The Second study: Familiar stimuli Stimulus us familiarity a and the delayed emergence of stimulus equivalence or consistent nonequivalence The Psychological Record, 1998, 48, The Third study: Expanding Probability of stimulus equivalence e as a function of class size vs. number of classes The Psychological Record, 2000, 50,

57 The fourth study: Training structure Equivalence outcome in single subjects as a function of training i structure The Psychological Record, 2000, 50,

58 The fifth study: Training structure Arntzen, E. (2004). Probability of Equivalence Formation: Familiar Stimuli and Training Sequence The Psychological Record, 54,

59 The sixth study: Delayed matching to sample Arntzen, E. (2006). Delayed matching to sample and stimulus equivalence: Probability of Responding in Accord with Equivalence as a Function of Different Delays. The Psychological Record, 56,

60 The seventh study: Training structure and children, youths and adults Establishing equivalence classes in children, youths and adults with one-to-many and many-to-one training structures Erik Arntzen Akershus University College Submitted for publication A magician pulls rabbits out of hats. An experimental psychologist pulls habits out of rats. The eight study: Rehearsal Rehearsal in delayed matching to sample and stimulus equivalence EikA Erik Arntzen[1] t Akershus University College Submitted for publication [1] Presented as a paper at the ABA convention in Boston Please address requests for printouts t and other correspondence about this presentation to Erik Arntzen, Akershus University College PO Box 423, 2001 Lillestrøm, Norway. Erik.Arntzen@equivalence.net

61 The research so far has shown that: 1) Conditional discrimination procedures generate considerably more relations than those relations directly trained (e.g., g, Sidman, Kirk, & Willson-Morris, 1985). 2) Several researchers have suggested a close relationship between stimulus equivalence and verbal relations (e.g., Barnes, McCullagh, & Keenan, 1990; Catania, 1992; Devany, Hayes, & Nelson, 1986) a) Responding in accord with equivalence has been shown in language-able g subjects, but not in language-disabled g subjects (e.g., Barnes, McCullagh, & Keenan, 1990; Devany, Hayes, & Nelson, 1986) EA, HiAk Continues b) Naming of the stimuli used in stimulus-equivalence experiments results in responding in accord with equivalence during a new test (Eikeseth & Smith, 1992; Dugdale & Lowe, 1990). In spite of the results indicating that t naming is neither necessary nor sufficient i to produce responding in accord with equivalence (Sidman & Tailby, 1982), there is ample evidence that naming may facilitate responding in accord with equivalence (Lowe & Horne, 1996; Sidman, 1994). c) Procedures used to produce responding in accord with equivalence are effective in treating language problems (Barnes, McCullagh, & Keenan, 1990).

62 d) Equivalence relations have been used in explaining the meaning of symbols, categorization, and the generative process of grammar (e.g., Lane, Clow, & Critchfield, 1998; Sidman, 1994). e) Results from experiments with nonhumans are controversial: researcher have proposed that there has not yet been presented any trustworthy evidence that nonverbal animals can pass tests of stimulus equivalence (e.g., Horne & Lowe, 1996), while other researchers argues that the same data are indicative of the emergence of equivalence classes in nonhumans (e.g., Fields, 1996). f) Equivalence have shown to be influenced by the familiarity it of stimuli (e.g., Arntzen & Holth, 2000; Holth & Arntzen, 1998; Mandell & Sheen, 1994) 3) Stimulus equivalence could be of theoretical importance for determining the behavioral unit of analysis, i.e., expanding from three-term contingencies to four- and five-term contingencies (Sidman, 1986). 4) Many-to-one is superior to one-to-many in producing positive equivalence outcome (Barnes 1992 as cited in Barnes, 1994; Saunders, Saunders, Williams, & Spradlin, 1993; Saunders, Wachter, & Spradlin, 1988; Spradlin & Saunders, 1986) in to contrast to studies of Arntzen & Holth (1997, 2000)