STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R"

Transkript

1 TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1

2 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE OPERANTER TRE-TERM KONTINGENEN D : : R R R Tre-terms-kontingensen En atferd produserer forsterkende hendelser, men kun i nærvær av noen stimuli En nødvendig læringshistorie for at tre-terms kontingenser skal oppstå er Responsen produserer forsterkende hendelse i nærvær av en stimulus ( D ) Produserer ikke forsterkende hendelse i fravær av stimulusen ( ) Atferd defineres i forhold til miljømessige hendelser Hvert element av tre-termen står i relasjon til de andre og kan ikke defineres uavhengig En hendelse kan kalles en stimulus bare hvis endringer i stimulusen fører til endringer i responsen En hendelse kan kalles en respons bare hvis den produserer en målbar konsekvens og hvis den endres når et aspekt ved miljøet endres En konsekvens kan kalles forsterker kun hvis den medfører økt forekomst av den responsen som produserer konsekvensen 2

3 PEREPTUELLE KLAER; timulusklasser som oppstår som et resultat av primær stimulusgeneralisering Feature classes (McIlvane, Dube, Green & erna, 19993; tromer & Mackay, 1997) Likhetsbaserte klasser (Wasserman & DeVolder, 1993) Består av stimuli som varierer over en eller flere fysiske dimensjoner av stimulusen, eksempelvis Dimensjonale kategorier Fuzzy kategorier Polymorfe kategorier ULIKE PEREPTUELLE KATEGORIER; DIMENJONALE KLAER Dimensjonale klasser Den enkleste formen består av medlemmer som varierer over en enkelt dimensjon av stimulusen timuli innen én rekkevidde av dimensjonen blir medlemmer av klassen ( D ), mens stimuli i en annen rekkevidde blir medlemmer av en annen klasse ( ) lang ---- kort kald ---- lunken ---- varm Mer komplekse former av perseptuelle kategorier består av stimuli som varierer over kombinasjoner av flere fysiske egenskaper, gjerne matematisk utledede dimensjoner 3

4 PEREPTUELLE KATEGORIER: FUZZY CLAE Fuzzy klasser er også omtalt som Vagt definerte klasser (Bourne et al., 1979, Neisser, 1967) Naturlige klasser (e.g. Herrnstein, 1990) Grunnleggende kategorier (e.g. Rosch, 1978) like klasser består av stimuli med et uspesifisert antall egenskaper, ingen enkeltegenskap er nødvendig for å definere klassemedlemskap og Ingen enkeltegenskaper er tilstede i alle medlemmene Eksempler på fuzzy klasser som har blitt undersøkt eksperimentelt er Mennesker (Malott & iddall, 1972) Trær (Herrnstein, Loveland & Cable, 1976) PEREPTUELLE KLAER; POLYMORFE KATEGORIER Polymorf som kan forekomme i flere former Består av et spesifisert antall definerende egenskaper, gitt ved bokstaven N Hvert medlem består av noen kombinasjoner av N egenskapene, men ingen enkeltegenskap er felles for alle medlemmene Definert som et sub-sett av stimuli som består av minst M av N I motsetning til dimensjonale og fuzzy kategorier, som begge har blitt omtalt som uendelige fordi de kan inneholde et ubegrenset antall eksemplarer, består polymorfe kategorier av et avgrenset antall eksemplarer Eksempel: Diagnosekriterier hvor 8 av 11 kriterier må være oppfylt, som ved kronisk utmattelsessyndrom 4

5 PRIMÆR TIMULUGENERALIERING, PEREPTUELLE KLAER D D D : D : : D D D R R R R Primær stimulusgeneralisering innebærer at dersom en stimulus har fått diskriminativ kontroll over en respons, så kan stimuli som varierer over en dimensjon av stimulusen få samme effekt, uten direkte trening Vi har da en klasse av stimuli som varierer over en dimensjon av stimulusen Klassemedlemskap forutsetter at stimuli har samme effekt på atferd FUNKJONELLE TIMULUKLAER GÅ timulusklasser hvor medlemmer i klassen har samme funksjon - effekt på atferd, men hvor medlemskap i klassen ikke er basert på fysisk likhet mellom stimuli I eksempelet lærer barnet først å vente med å gå over gaten til den voksne sier gå. enere lærer barnet at du må vente med å gå over gaten til du får grønn mann Vi kan nå anta at gå og grønn mann har samme effekt på atferd, det vil si de er medlemmer av samme stimulusklasse Tilsvarende for rød mann og stopp Medlemskap i klassen er basert på direkte læringshistorie med de to arbitrære stimuliene 5

6 RELAJONELLE KLAER timulusklasser basert på formale eller logiske relasjoner mellom komponenter i multielement stimuli Element-spesifikke klasser Hvert medlem er definert ved spesifikke elementer og en bestemt relasjon mellom dem Eksempelvis sirkel i trekant Positive eksemplarer kan inneholde alle variasjoner av disse Negative eksemplar kan være sirkel i pentagon, trekant på sirkel eller sirkel alene moke (1932) demonstrerte etablering av element-spesifikkk relasjonell klasse ved bruk av multiple exemplar trening og testing RELAJONELLE TIMULUKLAER: ELEMENT UAVHENGIGE Definert ved relasjonen mellom elementer av en stimulus, uavhengig av stimuluselementene i seg selv større enn, mindre enn, amme, motsatt, forskjellig fra Multiple eksemplar trening i et match-to-sample format 6

7 FUNKJONELLE EGENKAPER VED TIMULI I PEREPTUELLE KLAER D D D D : D D D D D D D D D : R : R R R : R : R R En klasse av stimuli som varierer over en eller flere dimensjoner av stimulusen Klassemedlemskap forutsetter at stimuli har samme effekt på atferd Atferden må forekomme med langt lavere frekvens i fravær av stimulusen Generalisering innen klassen og diskriminering mellom klasser Keller & chonenfeld (1950, ps 155) I tillegg må responsen forekomme når nye (ikke trente) stimuluseksemplarer fra samme sett presenteres (generaliseringstest) Hvis ikke kan man ha etablert kontroll av enkeltstimuli og ikke kontroll ved klasse Trening med enkle og multiple eksemplar FIRE-TERM KONTINGENER OG Å VIDERE K ( D :R R ) KO BIL Betingede diskriminasjoner Tre-terms-kontingenser kan komme under kontroll av høyere ordens miljøhendelser og vi har da en fire-terms relasjon Kondisjonale stimuli Betinget stimulus I spesifikke sammenhenger som kontekstuelle cue eller utvalgsstimulus Forutsetter at tre-termskontingensen Produserer forsterkende hendelse i nærvær av en stimulus ( K ) Og ikke i fravær av stimulusen ( - betingelse for tre-termen) K [ K ( D :R R )] Fire-term kontingenser kan igjen komme under kontroll av stimulushendelser slik at fire-termen opererer i nærvær av denne stimulusen, men ikke i dens fravær 7

8 BETINGEDE DIKRIMINAJONER K ( D : R R ) K - D I studier med betingede diskriminasjoner er man på den ene siden opptatt av å se hvordan atferd kan bringes under kontroll av stadig mer komplekse stimuluskonfigurasjoner hvordan atferd kan hektes på foranledigende hendelser Man er dessuten opptatt av å undersøke relasjoner mellom stimuli Noen ganger omtalt som stimuluskontroll topografier KO Betingede diskriminasjonsoppgaver kan bestå av stimuli med fysisk ulike egenskaper såkalte arbitrære relasjoner timulusen sko er auditiv og bildene er visuelle Betingede diskriminasjonsprosedyrer med arbitrært relaterte stimuli har vist at dersom man trener KO sko å oppstår nye stimulus-stimulus relasjoner som ikke er direkte trent, eksempelvis KO bil sko bil sko 8

9 TIMULUEKVIVALEN OG EKVIVALENKLAER timulusekvivalens henviser til stimulusklasser hvor Medlemskap i klassen ikke er basert på fysisk likhet Relasjonene mellom stimuli i klassen er kjennetegnet ved bestemte egenskaper Refleksivitet, symmetri og transitivitet Kort sagt innebærer det at stimuli i klassen er gjensidig utskiftbare Og hvor relasjoner mellom noen av stimulusparene i klassen ikke er et resultat av en direkte forsterkningshistorie OPPUMMERING Klassebegrepet Perseptuelle stimulusklasser Funksjonelle stimulusklasser Relasjonelle stimulusklasser Ekvivalensklasser stimulusekvivalens Diskriminativ kontroll 3-, 4- eller n-term kontingenser Kan ikke sees løsrevet fra R R tudier av 4-terms kontingenser eller mer vil dessuten innebære å studere stimulus-stimulus relasjoner Det vil blant annet si alle ferdigheter som innen tidligintervensjon omtales som reseptiv benevning,og kategorisering 9

10 TAKK FOR OPPMERKOMHETEN TIMULUKLAER OG BEGREPDANNELE (FIELD & REEVE, 2000) Begrepsdannelse Perseptuelle klasser Karakteristiske fysiske egenskaper Dimensjonale klasser Fuzzy classes Uendelige / polymorhuous Funksjonelle egenskaper i perseptuelle klasser Generelle metoder brukt for etablering Relasjonelle stimulusklasser Karakterisere fysiske egenskaper Prosedyrer for etablering Ekvivalensklasser Overordnede semantiske kategorier (Rosch & Mervis, 1975) Naturlig forekommende kategorier, natural-kinds (Gelman, 1988a; 1988b; Gelman & Makrman, 1986; 1987), generaliserte ekvivalensklasser 10

11 OPERANTE RELAJONER Øker stimulusendring kontingent på atferd korrelasjonen mellom den prosedyren som er iverksatt (den deskriptive operanten) og atferd som faktisk forekommer? R Hvis korrelasjonen øker som en funksjon av prosedyren vil vi trolig snakke om det som en operant relasjon 11

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Masteroppgave høstsemester 2010. Master i læring i komplekse systemer. Observasjonsresponser og betinget diskriminasjon.

Masteroppgave høstsemester 2010. Master i læring i komplekse systemer. Observasjonsresponser og betinget diskriminasjon. Masteroppgave høstsemester 2010 Master i læring i komplekse systemer Observasjonsresponser og betinget diskriminasjon Artikkel 1: Kompleks menneskelig atferd: begrepsdannelse og oppmerksomhet Artikkel

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Inføring i RFT. Relasjonell rammeteori. Gjensidig utledning. Kombinerende utledning

Inføring i RFT. Relasjonell rammeteori. Gjensidig utledning. Kombinerende utledning Inføring i RFT Relasjonell rammeteori Relational Frame Theory Storefjell 25.04.08 Mye av det vi sier og reagerer på som lyttere er direkte lært Men hos verbale personer er enda mer utledet, slik utledning

Detaljer

vs. Kontingensformet atferd

vs. Kontingensformet atferd vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Lars Rune Halvorsen. Høstsemester 15. september 2010. Mastergrad i Læring i Komplekse Systemer. Høgskolen i Akershus

Lars Rune Halvorsen. Høstsemester 15. september 2010. Mastergrad i Læring i Komplekse Systemer. Høgskolen i Akershus Begrepsdannelse: Om betydningen av overtrening i etableringen av stimulusekvivalensklasser Concept formation: On role of overtraining in the formation of stimulus equivalence classes Lars Rune Halvorsen

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov

Detaljer

Om stimulusekvivalens

Om stimulusekvivalens Om stimulusekvivalens Erik Arntzen HiAk References Arntzen, E. (1999). Establishment of stimulus equivalence-effects of training structure and familiarity of stimuli. Levert som doktorgrad i psykologi,

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1.

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1. Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver + 2 bachelor studenter fra HiØ. Studier med normale barn og

Detaljer

- what it is - why it is important - state of the art

- what it is - why it is important - state of the art Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver +2b bachelor studenter t fra HiØ. Studier med normale barn

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller

Detaljer

Anvendelse av Matching-to-Sample

Anvendelse av Matching-to-Sample Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2011, 38, 1-26 Anvendelse av Matching-to-Sample Nummer 1 (VÅR 2011) 1 Prosedyrer i Etableringen av Akedemiske Ferdigheter Erik Arntzen 1, Torunn Lian 1 og Lill-Beathe

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Aspekter ved forskning på stimulusklasser i og utenfor laboratoriet

Aspekter ved forskning på stimulusklasser i og utenfor laboratoriet Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2015, 42, 65-78 Nummer 2 (VINTER 2015) 65 Aspekter ved forskning på stimulusklasser i og utenfor laboratoriet Jon Magnus Eilertsen og Erik Arntzen Høgskolen i Oslo og

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Pivotal Response Training

Pivotal Response Training Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon

Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S! Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks

Detaljer

Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms

Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Adaptiv Provided by Gunnar Ree - kaller vi adferd som fungerer som en hensiktsmessig tilpasning til de rådende miljøbetingelsene. Begrepet

Detaljer

Disposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk

Disposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending à Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks

Detaljer

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker?

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 1, xxx xxx Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Atle Hansen Privat praksis, Haugesund

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 Artikkel 1 Etablering av Grammatikk Establishing Grammar Marcus Drange Hansen Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Acknowledgements De første

Detaljer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.

Detaljer

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien MAT1140, H-15 MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oppsummering av grafteorien i MAT1140. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt all motivasjon og (nesten)

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA 20/3/15 EA 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger

Detaljer

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt

Detaljer

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling - Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende

Detaljer

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik

Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både

Detaljer

Relasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2015

Relasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2015 Relasjoner Utdrag fra avsnitt 9.1, 9.3, 9.4 og 9.5 i læreboka 9.1 - Relasjoner 9.3 - Operasjoner på relasjoner 9.4 - Utvidelser av relasjoner - tillukninger 9.5 - Ekvivalensrelasjoner og ekvivalensklasser

Detaljer

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll.

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07 Erik Arntzen HiAk Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attention Diskriminasjonsindeks Generaliseringsgradienter Peak shift

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse Personalopplæring i atferdsanalyse Bakgrunn for prosjektet Miljøpersonalet bør ha kompetanse i målrettet miljøarbeid/atferdsanalyse Hadde en idé om at mye tekst og avanserte tekniske definisjoner i powerpoint

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 213-220 Nummer 2 (VINTER 2014) 213 Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Høgskolen i Oslo og Akershus Begrepet naming har ulik betydning innen ulike

Detaljer

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for

Detaljer

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1 Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet

Detaljer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer 5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave

Detaljer

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

Uke 5 Disjunkte mengder

Uke 5 Disjunkte mengder Uke 5 Disjunkte mengder MAW, kap.. 8 September 19, 2005 Page 1 Hittil Forutsetninger for og essensen i faget Metodekall, rekursjon, permutasjoner Analyse av algoritmer Introduksjon til ADT er Den første

Detaljer

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301 Oppgave 1 a) Sett opp en sannhetsverditabell(truth table) for det logiske uttrykket

Detaljer

Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner

Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker

Detaljer

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen INNFØRING I ATFERDSANALYSE Temaer Innføring i atferdsanalyse/grunnbegreper Målvalg og målformuleringer Analyse av atferd Forsterkning Side 2 ATFERDSANALYSE GRUNNBEGREPER Atferdsanalysens tre deler Atferdsanalysen

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

En adferdsanalytisk fortolkning av hukommelse

En adferdsanalytisk fortolkning av hukommelse Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2011, 38, 169-187 Nummer 2 (HØST 2011) 169 Palmer, D. (1991). A behavioral interpretation of memory. In L. J. Hayes & P. N. Chase (eds.), Dialogues on Verbal Behavior.

Detaljer

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag

Detaljer

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter

Detaljer

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma

Detaljer

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Sannsynligheten for en hendelse sier oss hvor ofte vi forventer at hendelsen inntreffer, dvs. den forventede relative frekvens av hendelsen. ST0202 Statistikk for

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd! Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet: FUNKSJONELL ANALYSE INTERVJU (FAI) Functional Assessment Interview (FAI). Fra boken Functional assessment and program development for problem behaviour: a practical handbook, second edition av O Neill,

Detaljer

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997) Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Precision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring)

Precision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring) Precision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring) Terje Fredheim & Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten i Hedmark Voksenseksjonen Definisjon Precision Teaching: et system av strategier og

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4]

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4] ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4] Kapittel 4: Sannsynlighet 4.4: Disjunkte hendelser, 4.5: Uavhengige hendelser 4.6: Er disjunkthet og uavhengighet relatert til hverandre? Bruk av sannsynlighetsregning

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer