Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015"

Transkript

1 Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger Generaliseringsgradienter Peak shift Behavioral contrast Prompt Enkel diskriminasjon vs. Betinget diskriminasjon Kort om betinget diskriminasjon og stimulusekvivalens 20/3/15 EA 1 20/3/15 EA 2 Atferd forekommer ikke i et vakuum Menneskers og dyrs atferd forekommer ikke i et vakuum. Det er heller motsatt ved at atferd forekommer under noen betingelser men ikke i andre. På samme måten er det slik ulik type atferd forekommer under ulike betingelser. Det er slike generelle observasjoner som omfatter hva læringspsykologer omtaler som stimuluskontroll, dvs. spesielle hendelser eller stimuli som når de er til stede frambringer eller kontrollerer spesifikk atferd. Mesteparten av vårt daglige atferdsrepertoar er et resultat av diskriminasjonslæring Vi svarer telefonen når den ringer, men ikke når den ikke ringer. Vi kjører igjennom lyskryss når det er grønt lys, men ikke når det rødt. Urcuioli, /3/15 EA 3 20/3/15 EA 4 1

2 Stimuluskontroll Eksempler Stimuluskontroll innebærer at en differensiell form eller frekvens av en atferdstype forekommer i nærvær av en stimulus, samtidig som denne ikke forekommer i nærvær av en annen stimulus. Stimuluskontroll dreier seg om at atferd frambringes oftere i nærvær av en S D enn i dens fravær 20/3/15 EA 5 20/3/15 EA 6 20/3/15 EA 7 20/3/15 EA 8 2

3 20/3/15 EA 9 20/3/15 EA 10 20/3/15 EA 11 20/3/15 EA 12 3

4 20/3/15 EA 13 20/3/15 EA 14 20/3/15 EA 15 20/3/15 EA 16 4

5 20/3/15 EA 17 20/3/15 EA 18 20/3/15 EA 19 20/3/15 EA 20 5

6 20/3/15 EA 21 20/3/15 EA 22 20/3/15 EA 23 20/3/15 EA 24 6

7 20/3/15 EA 25 20/3/15 EA 26 20/3/15 EA 27 20/3/15 EA 28 7

8 Stimuluskontroll Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli. En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er til stede. Diskriminativ stimulus (S D ) en kontrollerende stimulus sets the occasion for forsterkning av en operant. S-delta (S Δ ) eller ekstinksjonsstimulus en stimulus som sets the occasion for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant. 20/3/15 EA 29 20/3/15 EA 30 Stimuluskontroll og Multiple skjemaer Atferdsanalytikere bruker ofte multiple forsterkningsskjemaer for å studere stimuluskontroll i laboratoriet. Ved et multippelt skjema, så er det to eller flere enkle skjemaer som er presentert etter hverandre og hvert skjema er ledsaget ved en distinktiv stimulus. 20/3/15 EA 31 Differensiell Forsterkning og Diskriminasjon Når en organisme frambringer en respons i en situasjon og ikke i annen situasjon, så sier vi at X diskriminerer mellom situasjonene. Den enkleste måten å trene en differensiell respons eller diskriminasjon er å forsterke en operant i den ene situasjonen og hold tilbake forsterkning i den andre situasjonen. Stimuluskontroll innebærer en endring i atferd som forekommer når enten en S D eller S Δ blir presentert. Når en S D blir presentert, så vil sannsynligheten for en respons øke; når en S Δ blir presentert, så vil sannsynligheten for responsen avta. 20/3/15 EA 32 8

9 Definisjon av stimuluskontroll : S D! i nærvær av denne stimulusen vil en respons bli forsterket. S Δ! i nærvær av denne stimulusen vil en respons ikke bli forsterket. Kontrollerende stimuli S D eller diskriminativ stimulus Brukes også S+ S eller S-delta Brukes også S- 20/3/15 EA 33 20/3/15 EA 34 I enkel diskriminasjon har vi dette forholdet: S+ S- Respons Forsterker Respons Ingen Forsterker Enkel vs. Betinget diskriminasjon Termen stimuluskontroll brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus S D (S+) eller S-delta S (S-). Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli (Catania, 2013) 20/3/15 EA 35 20/3/15 EA 36 9

10 Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i nærvær av bestemte stimuli. S D vs. S Et eksempel på positiv forsterkning S D Respons Forsterker Andre barn i gata Banning Bifall fra de andre barna Et eksempel på ekstinksjon S Respons Ingen Forsterker Bestemor og bestefar Banning (ikke noe positiv oppmerksomhet) 20/3/15 EA 37 20/3/15 EA 38 Stimuluskontroll Multippelt forsterkningsskjema 20/3/15 EA 39 20/3/15 EA 40 10

11 Resultatene ved en slik prosedyre Et eksempel på hvordan stimuluskontroll kan anvendes Et program hvor duer ble lært opp til å skille ut kapsler som var i orden fra de som var ødelagt. Duene klarte denne diskriminasjonen med over 90% nøyaktighet 20/3/15 EA 41 20/3/15 EA 42 Diskriminasjonsindeks Diskriminasjonsindeks hvor S D er lys og S er fravær av lys En måte å måle stimuluskontroll utøvd ved S D og S er å bruke diskriminasjonsindeks (I D ) Diskriminasjonsindeks: I D = S D rate/(s D rate + S rate) (Dinsmoor, 1951) 20/3/15 EA 43 20/3/15 EA 44 11

12 Eksempel på ulike diskriminasjonsindekser 16 rotter i fire forskjellige grupper S var 60 db og S D i VI komponenten varierte for de fire gruppene fra Alle rottegruppene starter med en indeks på 0.5 og etter hvert øker indeksen opp mot 1.0, som indikerer perfekt diskriminasjon. Etablering av diskriminativ funksjon According to Catania (1992), the discriminative function may be acquired by a direct reinforcement history, or "through emergent relations". 20/3/15 EA 45 20/3/15 EA 46 Absolutt og relativ stimuluskontroll Absolutt stimuluskontroll Innebærer at sannsynligheten for en respons er høyest i nærvær av den stimulusverdien som er brukt i trening. Relativ stimuluskontroll Innebærer at organismen responderer på forskjeller mellom verdier på to eller flere stimuli. Typer av diskriminasjon Simultan diskriminasjon Suksessiv diskriminasjon 20/3/15 EA 47 20/3/15 EA 48 12

13 Matching Identity matching Arbitrær eller symbolsk matching MTS og conditional discrimination Suksessiv matching Go-no-go matching Attention # 1 all elements of a stimulus complex tend themselves independently and indiscriminately to acquire a capacity to [evoke] substantially the same response. (Hull, 1929, p. 498) 20/3/15 EA 49 20/3/15 EA 50 Attention # 2 The control exerted by a discriminative stimulus is traditionally dealt with under the heading of attention Attention is a controlling relation the relation between a response and a discriminative stimulus. When someone is paying attention he is under special control a stimulus. We detect the relation most readily when receptors are conspicuously oriented, but this is not essential. An organism is attending to a detail of a stimulus, whether or not its receptors are oriented to produce the most clear-cut reception, if its behavior is predominantly under the control of that detail. (Skinner, 1953, pp ) 20/3/15 EA 51 Reynolds (1961) Eksperimentet dreide seg om diskriminasjonstrening med to duer. Hvit triangel med røde streker eller en grønn sirkel. Når stimulusen med triangelen var til stede så fulgte det mat dersom dua hakket på tasten. Denne stimulusen fungerte da etter hvert som en S D. Når den andre stimulusen, grønn sirkel var til stede så var det ekstinksjonsbetingelser. Denne stimulusen fungerte etter hvert som en S Δ Det ble alternert mellom S d og S Δ Hver stimulus ble presentert i omtrent 30 sekunder, med 5 sekunder ITI I neste del av forsøket ble triangel, rødt, sirkel og grønt presentert som stimuli hver for seg. 20/3/15 EA 52 13

14 Reagerer på ulike egenskaper ved sammensatte stimuli Oppmerksomhet Folk reagerer på noen forutgående stimuli og ikke på andre. Stort sett så reagerer man mer på de forutgående stimuli som har tidligere blitt korrelert med forsterkning. Faktorer som spiller inn her er: Salience: Hvor framtredende stimulusen er? Forhold som påvirker salience er Masking en stimulus blokkerer den frambringende funksjonen av en annen stimulus Overshadowing nærvær av en stimulus forhindrer etablering av stimuluskontroll av en annen stimulus Blocking et element ved en sammensatt stimulus blokkerer eller hindrer et annet element 20/3/15 EA 53 20/3/15 EA 54 Fra Stromer et al. (1993) 20/3/15 EA 55 Rehfeldt et al. (1998) Blocking is the effect used to describe the finding that when a conditioning history is established with one stimulus, that history may interfere with or block the conditioning of a second, redundant stimulus when the two stimuli are subsequently presented as a compound. The phenomenon was discovered in a conditioned suppression paradigm, in which it was shown that a stimulus failed to suppress responding when it appeared in a compound with an established conditioned suppressor, despite the contiguous relation between the stimulus compound and an unconditioned stimulus (Kamin, 1968, 1969). Blocking has since been investigated in a variety of classical conditioning procedures, including, for example, simple conditioning experiments (e.g., Bakal, Johnson, & Rescorla, 1974; Marchant & Moore, 1973; Martin & Kevey, 1991; Stickney & Donahoe, 1983), studies of odor aversion (e.g., Cheatle & Rudy, 1978), and further examinations of conditioned suppression (e.g., Dickinson, Hall, & Mackintosh, 1976; Kremer, Specht, & Allen, 1980; Uegaki, 1976). The effect has also been observed in operant preparations, in which the blocking of discriminative (Singh & Solman, 1990; von Saal & Jenkins, 1970; Wu & Solman, 1993) and reinforcement (Williams, 1975; Williams & Heyneman, 1982) control has been demonstrated. 20/3/15 EA 56 14

15 Eksempler på hvordan en kan redusere effektene av masking og overshadowing a) Endring av miljøbetingelser b) Gjøre instruksene passe intense c) Konsistent forsterke atferd i nærvær av de relevante stimuli. Differensiell forsterkning I forhold til responsegenskaper Begreper Konsentrasjon Spredning av av effektene av effektene ved forsterkning forsterkning (prosess) (prosess) Differensiell forsterkning ved gradvis tilnærming (operasjon) Differensiering Induksjon Shaping Cooper et al. (2007) I forhold til stimulusegenskaper Diskriminering Generalisering Fading 20/3/15 EA 57 20/3/15 EA 58 Stimulusgeneralisering Stimulusgeneralisering vil si at en bestemt type klasse av responser forekommer i nærvær av en rekke stimuli hvor den tidligere ikke har blitt forsterket. Diskriminering Diskriminering vil si at en bestemt type responser forekommer i nærvær av den samme stimulusen som tidligere har ledet til forsterkning. 20/3/15 EA 59 20/3/15 EA 60 15

16 Differensiering Differensiering (responsdiskriminering) vil si innsnevring av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper. Induksjon Induksjon (responsgeneralisering) vil si spredning av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper. 20/3/15 EA 61 20/3/15 EA 62 Responsdifferensiering Deskriptiv og funksjonell operant 20/3/15 EA 63 20/3/15 EA 64 16

17 Stimulusgeneraliseringsgradienter Generaliseringsgradient : eksempel #1 Slike gradienter er brukt som et mål på generalisering og diskriminasjon. Generaliseringsgradienten viser i hvilken utstrekning responser som er forsterket under en stimulusbetingelse også blir frambrakt i nærvær av nye stimuli. 20/3/15 EA 65 20/3/15 EA 66 Generaliseringsgradient: eksempel #2 Generaliseringsgradient : eksempel #3 20/3/15 EA 67 20/3/15 EA 68 17

18 Fire hovedtyper av stimulusgradienter 1. Generaliseringsgradient og 2. Spisset Generaliseringsgradient 1. Generaliseringsgradient 2. Spisset generaliseringsgradient 3. Postdiskriminasjonsgradient 4. Inhibitorisk gradient 20/3/15 EA 69 20/3/15 EA Postdiskriminasjonsgradient 20/3/15 EA 71 20/3/15 EA 72 18

19 4. Inhibitorisk gradient Generaliseringsgradient: eksempel #6 Spisset generaliseringsgradient Inhibitorisk stimuluskontroll gradient 20/3/15 EA 73 20/3/15 EA 74 Generaliseringsgradient Generaliseringsgradient 20/3/15 EA 75 20/3/15 EA 76 19

20 Fra Pear (2001) 20/3/15 EA 77 20/3/15 EA 78 From Hearst et al. (1964) From Walker & Branch (1998) 20/3/15 EA 79 20/3/15 EA 80 20

21 Guttman (1977): I en studie med et MULT VI 30 s VI 30 s skjema ble komponentene signalisert ved henholdsvis lys og lyd. Disse alternerte hvert 3 minutt. Dette ga like rater på begge komponentene. I neste omgang ble skjemaet endret i nærvær av lyd til MULT VI EXT. Som forventet ble det reduksjon i ekstinksjonskomponenten, men det ble derimot en økning av raten i VI komponenten, på tross av at VI skjema var det samme. 20/3/15 EA 81 Atferdsmessig kontrast Positiv kontrast når responsraten i en uforandret setting øker dersom atferd reduseres i en annen situasjon. Negativ kontrast når responsraten avtar i en uforandret situasjon dersom atferd øker i annen situasjon. 20/3/15 EA 82 Atferdsmessig kontrast Positiv kontrast Økning i uforandret komponent Negativ kontrast Reduksjon i uforandret komponent I dette eksemplet ble forsterkere gitt etter samme forsterkningsskjema i fase 1, mens i fase 2 var det samme forsterkningsskjema gjeldende mens det var lys, mens responser ikke lengre ble forsterket når det var lyd. Dette ført til positiv kontrast, dvs. økning av respondering, mens det var lys. 20/3/15 EA 83 20/3/15 EA 84 21

22 Atferdsmessig kontast () Både positive og negative kontrast er ofte rapportert Produsert ved forandring ved av forsterkning i den andre komponent Moralen ved kontrasteffekter Kontrasteffekter er instrumentelle ved at de demonstrerer at forsterkning i andre situasjoner kan endre nåværende atferd. Selv når annen forsterkning er nærværende. 20/3/15 EA 85 20/3/15 EA 86 Behavioral contrast En faktor som kan redusere effektiviteten av generalisering på tvers av settinger er betegnet behavioral contrast. Med dette menes at der hvor en prosedyre brukes for å redusere eller øke nivået av respondering i en stimulussituasjon, så kan det føre til en motsatt forandring i nivået av respondering i en annen situasjon. Fading 20/3/15 EA 87 20/3/15 EA 88 22

23 Eksempler på ikke-effektive S + er og S- er Generalization An organism that responds in one situation but not in another is said to discriminate between the settings. An organism that behaves similarly in different situations is said to generalize across circumstances. 20/3/15 EA 89 20/3/15 EA 90 Problemstillingen var hvorledes duer skulle kunne diskriminere mellom en rød og en grønn tast. I starten var rød tast S D, mens en mørk tast var S Etter hvert ble S gjort mørk grønn, og etter hvert ble denne mer lysere grønn. Feilfri diskriminasjon Stimulus Control: Errorless Discrimination Learning There are fewer adverse side effects (e.g., frustration) during learning when using an errorless discrimination procedure However, organisms are less flexible when the discrimination changes if they were trained with an errorless procedure versus the standard approach Therefore, you should only use the procedure for factual information where the response requirements are unlikely to change 20/3/15 EA 91 20/3/15 EA 92 23

24 Stimuluskontroll: Fading & Feilfri diskriminasjonslæring Errorless Discrimination Learning involves setting up the discrimination training procedure in such a way that the organism learns the discrimination without making mistakes Do all shaping (pretraining) with the S D only, which is always associated with reinforcement Fade in the S gradually (start with a weak version and work up to the final strength of the stimulus) 20/3/15 EA 93 Stimulusklasser To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Fortsetter 20/3/15 EA 94 Primær stimulus generalisering kan ikke forklare hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. Funksjonelle stimulusklasser stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om de stimuliene er de samme for organismen. 20/3/15 EA 95 Stimulus Control: Generalization Rincover & Koegel (1975) were attempting to train autistic children to imitate One child, Joey, learned to touch his head when the Experimenter said do this and touched his own head; unfortunately, it took 300 trials A generalization test in a different location and with a different experimenter, resulted in 0% correct responses It turned out that the first Experimenter had frequently held Joey s hands in his lap before each trial began Another generalization test was conducted and this time the new experimenter held Joey s hands first, then said do this & touched his head: resulted in 60% correct responding A third test was conducted and the experimenter just held Joey s hands in his lap: 100% correct responding What gained stimulus control was having his hands held 20/3/15 EA 96 24

25 Stimulus Control: Discrimination A better procedure for training Joey would have been to use discrimination training Discrimination training involves presenting at least 2 stimuli but reinforcing only one of them Discrimination is differential responding to multiple stimuli 20/3/15 EA 97 Hva er et begrep? Generalisering innen stimulusklassen og diskriminasjon mellom klassene. (Keller & Schoenfeld, 1950) 20/3/15 EA 98 Arbitrær stimulusklasse Concepts 20/3/15 EA 99 20/3/15 EA

26 Begreper Kompleks stimuluskontrol For eksempel ved Identity matching 20/3/15 EA /3/15 EA 102 A Katt B Katt C Enkel vs. Betinget diskriminasjon Termen stimuluskontroll brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus S D (S+) eller S-delta S (S-). Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 1998). Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli. 20/3/15 EA /3/15 EA

27 Stimulusklasser To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Primær stimulus generalisering kan ikke beskrive hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. Funksjonelle stimulusklasser stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om de stimuliene er de samme for organismen. Fortsetter 20/3/15 EA /3/15 EA 106 Trained vs. Emergent relations Forholdet mellom trente og emergente relasjoner Trained relations may be expressed as C(M-1) and emergent relations could be expressed as C(M-1) 2, where C is number classes and M is number of members. (Arntzen, 1999) 20/3/15 EA /3/15 EA

28 Atferdsmessige testene for å vurdere om en betinget relasjon er en ekvivalensrelasjon: Refleksivitet: Hver stimulus må ha en betinget relasjon til seg selv (for eksempel en sample stimulus A må være relatert til en comparison stimulus). Identitetsmatching vil kunne teste ut denne egenskapen. Symmetri: En betinget relasjon må være bidireksjonal. Når en sample A har blitt relatert til en comparison B under baselinetrening (AB), må sample B være relatert til comparison A (BA) uten trening. 20/3/15 Fortsetter EA /3/15 Fortsetter EA 110 Transitivitet: Hvis sample A står i en bestemt relasjon til comparison B og sample B i en bestemt relasjon til comparison C, så vil en kunne si at respondering er karakterisert ved transitivitet dersom sample A står i en bestemt relasjon til comparison C uten trening. Test for equivalence relations 20/3/15 EA /3/15 Based on Sidman et al. EA (1982)

29 Training structures to test for equivalence Sidman, 1986 Linear-series A B C Many-to-one/ Comparison-asnode A C B B One-to-many/ Sample-asnode A C Solid arrows indicate trained relations,dashed-line arrows indicate tests for responding in accord, symmetry, transitivity and equivalence. 20/3/15 EA /3/15 EA 114 Green (2001) Ulike forsøk med barn/unge med autisme Geografiske ferdigheter Første sett Andre sett Klokkeferdigheter 20/3/15 EA /3/15 EA

30 Prompts Stimulus prompts Bevegelsesprompts Posisjonsprompts Størrelsesprompts Overskuddsprompts Respons prompts Auditive, verbale instrukser Visuell, modell, gester og bevegelser Fysisk håndledelse hel eller delvis Overføring av stimuluskontroll Overføring av respons prompts Most-to-least prompts Least-to-most prompts Time delay Overføring av stimuluskontroll ved manipulering av stimuli Stimulus fading Stimulus shaping 20/3/15 EA /3/15 EA 118 Fading Stimulus fading vs. Stimulus shaping Fading vil si endring av stimuli Fading av prompts (tilleggsstimuli for å hjelpe fram atferd) vil si at prompts gradvis blir trukket tilbake etter hvert som den korrekte klassen av responser forekommer. 20/3/15 EA /3/15 EA

31 Stimulus shaping A prompting procedure that manipulates "criterion-related cues" has been labeled "stimulus shaping" (Bijou, 1968; Etzel & LeBlanc, 1979; Schilmoeller & Etzel, 1977; Schilmoeller et al.,1979; Sidman & Stoddard, 1966; Stoddard & Sidman, 1967). Stimulus shaping may be definedas "manipulating the topographical stimulus configuration" of a criterion-related stimulus (Schilmoeller et al., 1979). 20/3/15 EA /3/15 EA 122 Stimulus fading Time delay 20/3/15 EA /3/15 EA

32 Kategorifeil ved omtale av generalisering Generalisering og opprettholdelse Generaliseringsproblemet og det at læringen kan ta svært lang tid betyr at opplæringen må planlegges nøye... Så langt som mulig bør opplæringen skje i naturlige situasjoner, slik at generaliseringsproblemet ikke forhindrer lærte aktiviteter fra å bli tatt i bruk. Martinsen (1992). 20/3/15 EA /3/15 EA 126 (Koegel & Rincover, 1977) Ulike prosedyrer for å fremme generalisering Programmering av generalisering Thus, the need for actively to program generalization, rather than passively to expect it as an outcome of certain training procedures, is a point requiring both emphasis and effective techniques. (Baer, Wolf, and Risley, 1968) 20/3/15 EA 127 train and hope sequential modification introduce to natural maintaining contingencies train sufficient exemplars train loosely use indiscriminable contingencies program common stimuli mediate generalization train to generalize 20/3/15 EA

33 Dataene fra denne studien viser at: TSE er raskere når man skal etablere atferd. TL er raskere når det er snakk om generalisering Sammenligning av to prosedyrer Dataene fra denne studien viser at: TSE er raskere når man skal etablere atferd. TL er raskere når det er snakk om generalisering Sammenligning av to prosedyrer 20/3/15 EA /3/15 EA 130 Stimulusoverselektivitet er knyttet til: 1. Problemer med overføring av stimuluskontrollen fra prompt til den relevante stimulus. 2. Begrenset generalisering av lært atferd til nye miljøer. 3. Begrenset læring eller bruk av miljømessige "cues" generelt sett. Generalitet Generalisering dreier seg hovedsakelig om problemet med hvordan målresponser som er endret i treningssituasjonen vil influere atferd i ikke-trente situasjoner. Stimulusgeneralisering Responsgeneralisering Generalisering over målpersoner Opprettholdelse 20/3/15 EA /3/15 EA

34 Characteristics of applied behavior analysis Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality). 20/3/15 (Arntzen, EA 2003) 133 Faktorer som influerer på effektiviteten av programmering av generalitet ved atferdsendring 1. Programmering av Stimulus Generalisering a. Tren i den ønskede situasjon b. Varier treningsbetingelsene c. Programmering av de samme stimuli d. Tren tilstrekkelig stimulus eksemplarer e. Tren målpersonen i en situasjon som er så lik som mulig den situasjonen hvor du vil at responsen skal forekomme f. Når det skal skje en endring til en ny situasjon, så må hyppigheten av forsterkning økes. Dette for å oppveie muligheten for diskriminasjon mellom den nye og den tidligere trente situasjonen. 20/3/15 EA Programmering av Responsgeneralisering a. Tren tilstrekkelig antall responseksemplarer b. Varier den akseptable responsen i løpet av treningen 3. Programmering av opprettholdelse a. Behavioral trapping ( Forsterkere i naturlige betingelser opprettholder en respons som initialt var etablert ved programmerte forsterkere). b. Endring av personens atferd i naturlige betingelser c. Bruk av intermitterende forsterkningsskjemaer i målsituasjonen d. Gi kontrollen til hver enkelt Fortsetter fra forrige lysbilde. 20/3/15 EA 135 Fallgruver ved generalitet 1. Stimulus generalisering av ønsket atferd til en upassende situasjon. 2. Stimulus generalisering av ønskede atferd kan bli destruktiv konkurranse. 3. Stimulus generalisering av en uønsket atferd fra en situasjon hvor den er etablert til en annen situasjon hvor den også er uønsket. 4. Mangel på ønsket stimulus generalisering 5. Mangel på ønsket stimulus generalisering forekommer i interaksjon mellom foreldre og barn. 20/3/15 EA

35 Generality of behavior change A behavior change may be said to have generality if it proves durable over time, if it appears in wide variety of possible environments, or if it spreads to a wide variety of related behaviors. (Baer, Wolf, & Risley, 1968, p. 96) Teknikker for gradvis endring Prosedyre Anvendelsesområde Formål Shaping Responsdifferensiering Å få fram en respons som ikke er tidligere uført av organismen Forsterker reduksjon Type og mengde av forsterkere Å opprettholde responser som allerede erutført eller for å etablere en spesielt responsmønster Fading Stimulusdiskriminasjon Å opprettholde responser som allerede erutført eller for å etablere en spesielt responsmønster 20/3/15 EA /3/15 EA 138 Til slutt et mer vitenskapsteoretisk spørsmål How do we justify universal statements on the basis of limited number of observations? Chiesa, 1994, p. 54 Kognitive prosesser a cognitive process is one that does not merely result from the repetition of a behavior or from repeated pairing of a stimulus with reinforcement. Cognitive processes often involve emergent (untrained) relations. (Wasserman & Zentall, 2006, pp. 4 5) 20/3/15 EA /3/15 EA

Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon

Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S! Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks

Detaljer

Disposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk

Disposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending à Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015

Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA 20/3/15 EA 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger

Detaljer

Stimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212.

Stimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212 Erik Arntzen HiAk Stimuluskontroll Stimuluskontroll innebærer en differensiell form eller frekvens av en atferdstype

Detaljer

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll.

Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07 Erik Arntzen HiAk Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attention Diskriminasjonsindeks Generaliseringsgradienter Peak shift

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Databases 1. Extended Relational Algebra

Databases 1. Extended Relational Algebra Databases 1 Extended Relational Algebra Relational Algebra What is an Algebra? Mathematical system consisting of: Operands --- variables or values from which new values can be constructed. Operators ---

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27 Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1.

Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art. Spredning av resultater i 2007. Erik Arntzen, 2003 1. Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver + 2 bachelor studenter fra HiØ. Studier med normale barn og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

- what it is - why it is important - state of the art

- what it is - why it is important - state of the art Stimulus equivalence - what it is - why it is important - state of the art Erik Arntzen HiAk Spredning av resultater i 2007. 5 masteroppgaver +2b bachelor studenter t fra HiØ. Studier med normale barn

Detaljer

Om stimulusekvivalens

Om stimulusekvivalens Om stimulusekvivalens Erik Arntzen HiAk References Arntzen, E. (1999). Establishment of stimulus equivalence-effects of training structure and familiarity of stimuli. Levert som doktorgrad i psykologi,

Detaljer

On stimulus equivalence

On stimulus equivalence On stimulus equivalence Erik Arntzen AUC Fall semester 2009 My interest in this research area has been fourth-fold: The emergence of new relations not directly trained. Studying variables are influencing

Detaljer

HONSEL process monitoring

HONSEL process monitoring 6 DMSD has stood for process monitoring in fastening technology for more than 25 years. HONSEL re- rivet processing back in 990. DMSD 2G has been continuously improved and optimised since this time. All

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme*

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* NAFO 2017 Sjur Granmo, Jon A. Løkke, Lars Rune Halvorsen, Espen Bredholt og Marius L. Fredriksen.

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Forsterkerkartlegging

Forsterkerkartlegging Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Good Behavior Board Game

Good Behavior Board Game Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania

Detaljer

Trigonometric Substitution

Trigonometric Substitution Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation

Detaljer

On stimulus equivalence

On stimulus equivalence On stimulus equivalence Erik Arntzen AUC Fall semester 2009 My interest t in this research area has been fourth-fold: The emergence of new relations not directly trained. Studying variables are influencing

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Graphs similar to strongly regular graphs

Graphs similar to strongly regular graphs Joint work with Martin Ma aj 5th June 2014 Degree/diameter problem Denition The degree/diameter problem is the problem of nding the largest possible graph with given diameter d and given maximum degree

Detaljer

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001) by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, 485-487 (2001) http://smos.sogang.ac.r April 18, 2014 Introduction What is the Gouy phase shift? For Gaussian beam or TEM 00 mode, ( w 0 r 2 E(r, z) = E

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. juni 2010 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Neural Network. Sensors Sorter

Neural Network. Sensors Sorter CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen The Process Goal Definition Data Collection Data Preprocessing EDA Choice of Variables Choice of Method(s) Performance Evaluation

Detaljer

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau. CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Emergente relasjoner og mulige konsekvenser for begrepet stimulusklasser

Emergente relasjoner og mulige konsekvenser for begrepet stimulusklasser Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2019, 46, 1-13 Nummer 1 (SOMMER 2019) 1 Emergente relasjoner og mulige konsekvenser for begrepet stimulusklasser Anders Dechsling 1,2 og Erik Arntzen

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space.

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space. Transformations Moving Objects We need to move our objects in 3D space. Moving Objects We need to move our objects in 3D space. An object/model (box, car, building, character,... ) is defined in one position

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Windlass Control Panel

Windlass Control Panel SIDE-POWER 86-08955 Windlass Control Panel v1.0.2 Windlass Systems Installasjon manual SLEIPNER MOTOR AS P.O. Box 519 N-1612 Fredrikstad Norway Tel: +47 69 30 00 60 Fax: +47 69 30 00 70 w w w. s i d e

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor.

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor. 6-13 July 2013 Brisbane, Australia Norwegian 1.0 Brisbane har blitt tatt over av store, muterte wombater, og du må lede folket i sikkerhet. Veiene i Brisbane danner et stort rutenett. Det finnes R horisontale

Detaljer

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Avanserte Marine Operasjoner - Fra operasjon til skip og utstyr Dag McGeorge Ålesund, 1 Contents Introduction - Cheaper,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

IN2010: Algoritmer og Datastrukturer Series 2

IN2010: Algoritmer og Datastrukturer Series 2 Universitetet i Oslo Institutt for Informatikk S.M. Storleer, S. Kittilsen IN2010: Algoritmer og Datastrukturer Series 2 Tema: Grafteori 1 Publisert: 02. 09. 2019 Utvalgte løsningsforslag Oppgave 1 (Fra

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

REMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION

REMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION 2011-2014 FORD EXPLORER PARTS LIST Qty Part Description Qty Part Description 1 Bull Bar 2 12mm x 35mm Bolt Plates 1 Passenger/Right Mounting Bracket 2 12mm Nut Plate 1 Driver/Left Mounting Bracket 2 12mm

Detaljer

Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening.

Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening. Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening. 27.5 LCD Electronic thermostat with program setting. Bright LCD display placed at the top of the heater

Detaljer

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. Redish Theme Music: Speed Racer Theme Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz 1 Reading questions Are the lines on the spatial graphs representing

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer