Langsiktig arealstrategi for Lier kommune Diskusjonsnotat

Transkript

1 Langsiktig arealstrategi for Lier kommune Diskusjonsnotat Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Mars 2008 Langsiktig arealstrategi for Lier kommune

2 Arealstrategidokumentet skal danne grunnlag for en diskusjon rundt hvilke forhold som er viktige ved fastsetting av en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk i Lier. Denne prosessen skal legge premissene for håndteringen av innspill til nye utbyggingsområder i kommunen. Denne utgaven av arealstrategidokumentet er et grunnlag for diskusjonen i medvirkningsmøtene med befolkningen. Med den langsiktige arealstrategien ønsker vi å styre utviklingen i Lier i ønsket retning. Vi ønsker å styre bruken av arealene slik at riktig formål kommer til riktig lokalisering. Vi ønsker å styre mot en arealøkonomisk utvikling. Vi ønsker å vite konsekvensene av ønsket utvikling. Vi ønsker å ivareta miljø og bærekraftig utvikling. Hovedspørsmålet ved revisjon av kommuneplanens arealdel er hvordan arealbruken i Lier skal utvikle seg i et langsiktig perspektiv. Lokalisering av bolig og næring er det som gir de største synlige arealkonsekvenser. Med bakgrunn i visjonen Grønne Lier må det fastlegges retning og omfang av utbyggingen for bolig og næring på lang sikt. Viktige føringer er at vi skal: bevare dyrket mark og annet viktig kulturlandskap bevare marka, Lierelva, strandsonen og andre viktige naturområder bevare Liers grønne preg legge tilrett for redusert energi bruk og reduserte klimautslipp Planen skal sette fokus på Lierstranda som et attraktivt utviklingsområde. Lier ønsker å ta tilbake strandsonen, foreta miljøforbedringer og legge grunnlaget for en transformasjon til bolig, næring, rekreasjon og naturområde på Lierstranda. Det skal utredes to alternative utbyggingsstrategier A: Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan C: Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen - Sylling Utbyggingsstrategiene utredes i forhold til fire ulike grader av befolkningsvekst, egenvekst 0,4 %, lav vekst 0,7 %, middels vekst 1 % og høy vekst 1,5 %. Egenveksten (0,4 %) tilsvarer fødselsoverskuddet, det vil si den befolkningsutviklingen vi vil få uten netto innflytting. Lav vekst (0,7 %) er den vekstgraden som er vedtatt i gjeldende kommuneplan. Middels vekst (1,0 %) er et alternativ mellom lav og høy vekst og er et realistisk nivå ved styrt utbygging. Høy vekst (1,5 %) er omtrent den veksten som har vært i regionen de siste årene og representerer trolig etterspørselen i området. Hva bør en arealstrategi avklare? Arealstrategien bør ta høyde for ulike vekstalternativer og være tydelig på hva slags næring, boliger, områder og steder som skal utvikles først. Vekstkraften i form av nye boligkjøpere, penger til veier, skoler, kulturbygg osv kan bli mer begrenset enn vi tror i dag. Det gjelder derfor å styre veksten fornuftig slik at vi får til det vi virkelig ønsker.

3 Gjennom en langsiktig arealstrategi ønsker kommunen både å: gi tydelige signaler om hovedretning for utviklingen unngå unødig planarbeid i områder hvor man ikke ønsker ny arealbruk En arealstrategi skal fastlegge prinsipper og strategier, og derigjennom peke ut aktuelle områder for framtidig utvikling. Hvordan områdene skal bygges ut vurderes i andre planer. Neste nivå er kommuneplanens arealdel som er juridisk bindende for arealbruken. Først her konkretiseres forhold som for eksempel boligtall, plassering av skoletomt og veitilknytning. Vekst og befolkningsøkning På bare 25 år har Liers befolkning økt med ca 25 %, fra innbyggere ved utgangen av 1982 til ca ved utgangen av Gjeldende kommuneplan forutsetter en vekst på 0,7 %, men gjennomsnittligveksten i perioden var 0,81 %. I 2006 var veksten 1,75 % og i ,99 % som er nær det samme som i Drammen og Røyken. En vekst på 1,5 % årlig vil gi rundt innbyggere i år Den sterke veksten i Oslo-regionen ser ut til å fortsette. Dette forsterkes gjennom en ung befolkning som får mange barn. Selv uten netto innflytting øker folketallet i Lier med rundt 0,4 % årlig pga høye fødselsoverskudd. Mange unge med røtter i Lier ønsker også å kunne bosette seg i kommunen. Det er vanskelig for en attraktiv bostedskommune som Lier å stå mot en slik utvikling. Vi har beregnet tre alternative vekstrater for Lier. Disse er egenvekst 0,4 %, lav vekst 0,7 % middels vekst 1 % og høy vekst 1,5 %. Resultatet av de forskjellige vekstratene: vekst/årstall 0,4 % 0,7 % 1,0 % 1,5 % To alternative utbyggingsstrategier Det skal utredes to alternative utbyggingsstrategier A: Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan C: Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen - Sylling

4 Følgende konsekvenser av de to alternative arealstrategiene skal utredes: samordnet areal-, miljø- og transportplanlegging potensial for bolig- og næringsutvikling fortettingspotensial mulig bolig- og næringsutvikling innenfor eks. byggeområder sentrumsutvikling hvilke funksjoner som trengs for å utvikle stedene som møteplasser for folk og styrke deres identitet. energibehov og muligheter for alternativ energiforsyning miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsstrategier trafikkvekst konsekvenser for landskap, miljø og natur konsekvenser for tjenestetilbudet konsekvenser for landbruket Noe på øvrige tjenestetilbud? Noen viktige utfordringer for framtidig utvikling: Utvikling av transportsystemet Transportsystemet inn mot Oslo og særlig kapasiteten på E18 vil være en viktig faktor for arealutviklingen i Lier i framtiden, men også kapasiteten retning Drammen vil være viktig. Dette gir store utfordringer for Lier. Statlige og fylkeskommunale myndigheter har hovedansvar for å tilrettelegge det nasjonale transportstamnettet og et transportsystem som betjener boliger og næringsliv i regionen. Men transportsystem og arealutvikling må samordnes, og her har kommunen en viktig rolle med å styre arealbruken slik at den bygger opp om et effektivt kollektivnett. Bevare Grønne Lier Kommunen må også bestemme hvilke grønne områder som skal tas vare på. Arealstyring gjennom kommuneplanen er den viktigste måten å forankre visjon Grønne Lier på og sikre en helhetlig grønnstruktur og et grønt landskap. En arealstrategi for ønsket næringsutvikling For tiden er det høy etableringstakt i Drammensregionen. Den største utfordringen vil være å utvikle eksisterende næringsarealer slik at det legges til rette for fortsatt ekspansjon i næringslivet. De 1700da som i dag er regulert til næring i Lier har et stort unyttet potensiale. Det kan bli aktuelt å omregulere områder for å få høyere utnyttelsesgrad, blant annet Lierstranda. Det er stor kjøpekraft i Osloområdet og et hvert kryss på E18 er av interesse for store varehus. Mange slike kan gi enda mer trafikk og klimautslipp. På en 20 minutters biltur når man både Sandvika, Slependen, Asker, Liertoppen, Lierstranda og Drammen. Det er en utfordring for regionen å styre utviklingen slik at vi ikke videreutvikler E-18 som handlegate, men får utviklingen i varehandelen i by- og kommunesentra. Et mer variert boligtilbud Lier har høy andel eneboliger og høy andel store boliger. Et av målene i gjeldende kommuneplan er å legge til rette for et variert boligtilbud i kommunen, og i kommuneplanperioden er det blitt bygd en stor andel leiligheter. Likevel ser vi av statistikken under at andelen eneboliger er høy. I Lier er dessuten andelen boliger over 200 m2 så høy som 28 % mot under 15 % i Buskerud og landet i gjennomsnitt.

5 Veksten må tilpasses en sunn kommuneøkonomi Kommunens økonomi er svekket til tross for stor vekst. Statens politikk gjør at mye av skatteinntektene omfordeles til kommuner med svakere inntektsgrunnlag. Fortsatt vekst gir styrket inntektsgrunnlag for framtida. Men veksten må også styres nøye i tid og rom slik at kommunen ikke påføres unødvendige investeringer den ikke makter å håndtere. Befolkningsutvikling og boligbehov ,4 % vekst Folketall Boligbehov 2,4 p/bolig Behov for nye boliger Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa ,7 % vekst Folketall Boligbehov 2,4 p/bolig Behov for nye boliger Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa ,0 % vekst Folketall Boligbehov 2,4 p/bolig Behov for nye boliger Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa ,5 % vekst Folketall Boligbehov 2,4 p/bolig Behov for nye boliger Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa Vi har beregnet et urealisert utbyggingspotensiale i Lier tilsvarende boliger. Det er teoretisk sett ikke nødvendig å tilrettelegge ytterligere nye boligområder i kommuneplanperioden med mindre det legges opp til høy vekst. Hele potensialet blir neppe realisert, men dersom omkring halvparten blir realisert fram til 2020 er det ved en vekstrate på inntil 1 % langt på vei tilstrekkelig til å dekke behovet i kommuneplanperioden. Nå ligger ikke det urealiserte potensialet nødvendigvis der det burde for å passe med de to alternative utbyggingsstrategiene, så for å styre arealutviklingen kan det være nødvendig å legge ut nye områder i tillegg. Men vi kan oppleve at store deler av det urealiserte potensialet blir bygget ut i kommuneplanperioden og slik gjør det vanskelig å følge valgt arealstrategi. Det bør derfor drøftes om enkelte urealiserte boligområder som ikke passer inn i valgt arealstrategi bør tas ut av kommuneplanen igjen.

6 Et viktig spørsmål å besvare blir Hva slags befolkning er det vi ønsker å tiltrekke oss når vi legger ut nye boligområder? Og deretter Hva slags boligfelt må vi da legge ut? Både beliggenhet og boligtype kan gi betydelige utslag på dette. Svarene kan være viktige i forhold til valgt strategi. Hva er det som er drivkreftene i samfunnsutviklingen? I planleggingssammenheng er det viktig å se på hvilke ulike faktorer som påvirker samfunnsutviklingen generelt og vil ha betydning for valgene som hver enkelt gjør. Med drivkrefter mener vi faktorer, trender eller utviklingstrekk som påvirker handlinger og utviklingstrekk. Her er noen aktuelle drivkrefter: Flyttemønsteret. Vi flytter oftere enn før. Det kan for eksempel være knyttet til ulike livsfaser. Vi kan for eksempel ha en annen prioritering når vi har små barn enn senere i livet. Sentralisering. Generelt har vi en fortsatt sterk tendens til at folk flytter til byer og bynære strøk. Globalisering/internasjonalisering. Vi påvirkes i stadig større grad av verden rundt oss. Handel, utdanning, reiser, nyhetsbilde, moter er eksempel på områder der vi henter informasjon og opplevelser som er med på å prege oss. Flerkulturelt samfunn. I Lier har 10,8 % av våre innbyggere en annen etnisk bakgrunn enn norsk Individualistiske ønsker og løsninger preger samfunnet i stadig større grad. Miljøkrav og miljøbevissthet. Vi har en økende bevissthet på at produkter og handlinger skal være bærekraftige i i tråd med nye miljøkrav Konkurranse om arbeidskraften. Vi bytter oftere jobb enn tidligere og markedet er preget av at arbeidstakerne/arbeidskraften i større grad legger premissene for hvor arbeidsplassene legges. Vi opplever at vi gjennomgår samfunnsutvikling som i stor grad er preget av sin samtid. Eksempel på dette er industrisamfunnet. Senere har forskere benyttet karakteristikker som forbrukersamfunnet og informasjonssamfunnet (teknologifokus). Nå tror senter for framtidsforskning i København at vi beveger oss mot Drømmesamfunnet et samfunn der vi i større grad vil ha fokus på etikk, verdier og følelser Endringer i familiestrukturen. Vi opplever for eksempel flere skilsmisser, flere som velger å leve enslige m.m. Vi lever lengre. Levealderen øker og dette vil sette preg på utviklingen framover. Strategi A: Skolekretsstrategien slik den er formulert i gjeldende kommuneplan. I gjeldende kommuneplan kan hovedpunktene i skolekretsstrategien oppsummeres slik: De 10 skolekretsene skal opprettholdes så skolen kan være et senter i nærmiljøet og så barna har skole i nærmiljøet. Arbeidet mot dette målet har vært praktisert slik at utbygging av boligfelt skal sikre tilstrekkelig elevtilgang til skolen slik at driften av den tilfredsstiller alminnelig økonomiske og pedagogiske mål. Befolkningsutviklingen i perioden må fordeles på skolekretsene slik at ingen skoler risikerer å falle under bunnlinjen, men også slik at den ikke sprenger skolekapasiteten noe sted.

7 Et spørsmål blir i hvilken grad man skal eller kan utvide skolene der vi ser at kapasiteten vil kunne bli sprengt. Dette er en vanskelig øvelse med mange ukjente faktorer. En ting er å legge til rette arealer slik at målet kan gå i oppfyllelse, noe annet er å styre utbygging og befolkningsutvikling innenfor så stramme rammer at de virkelig går i oppfyllelse. Nå går det an å praktisere skolekretsstrategien annerledes: - Fastslå at alle skoler skal opprettholdes uansett elevtall, uansett om driften blir dyrere og det pedagogiske tilbudet blir dårligere. Da vil vi bli stilt fritt til å vurdere framtidige utbyggingsområder utifra andre kriterier og å satse på boligutbygging der det, av andre samfunnshensyn er ønskelig. Dette kan gjøre at forskjellen på strategi A og C blir liten. Det vil sannsynligvis føre til at det før eller siden må opprettes en ny skolekrets og bygges en ny skole. - Praktisere fleksible skolekretsgrenser. Dette gjør det mulig å utnytte den samlete skolekapasiteten bedre, og unngå at skoler får for få elever i forhold til forsvarlig drift. Likeledes kan man unngå eller utsette at kapasiteten sprenges på enkelte skoler. Det vil være større fleksibilitet i forhold til de barnetallssvingninger som nødvendigvis kommer i de enkelte kretsene. Vi vil stå fritt til å vurdere framtidig boligutbygging utfra andre kriterier. Dette praktiseres i en del andre kommuner. Flytting av skolekretsgrenser er som regel svært kontroversielt og mange vil nok oppfatte dette som å være i strid med intensjonene som ligger bak skolekretsstrategien. Uutnyttet potensiale for boligbygging i de forskjellige skolekretsene: Høvik 441 Hegg 293 Egge 320 Oddevall 150 Sylling 148 Nordal 56 Hallingstad 0 Heia 210 Gullaug 425 Hennummarka 60 Ved en vekstrate på 0,4% er det ikke nødvendig med nye utbyggingsområder fram til Ved en vekstrate på 0,7% vil det behøves nye arealer til omkring 500 boliger. Ved en vekstrate på 1,0% vil det behøves nye arealer til omkring 1700 boliger. Ved en vekstrate på 1,5% vil det behøves nye arealer til omkring 4000 boliger. Vekstrate 0,4%: Uutnyttet utbyggingspotensiale er tilstrekkelig fram til Videre boligbygging kan fordele seg på skolekretsene som forutsatt i gjeldende kommuneplan. Vekstrate 0,7%: Uutnyttet utbyggingspotensiale er tilstrekkelig fram til 2030.

8 I perioden videre fram til 2040 må det legges ut areal for ytterligere 500 boliger. Det er trolig mulig å finne areal til dette i tråd med skolekretsstrategien, men utbyggingen må antagelig fordeles slik at noen skoler må utvides. Vekstrate 1,0%: Uutnyttet utbyggingspotensiale er tilstrekkelig fram til I perioden videre fram til 2040 må det legges ut areal for ytterligere 1700 boliger. Så omfattende utbygging vil ikke kunne tilpasses dagens skolekrets- struktur uten å komme i konflikt med andre viktige arealbrukskrav. Vekstrate 1,5%: Uutnyttet utbyggingspotensiale er tilstrekkelig fram til I perioden videre fram til 2040 må det legges ut areal for ytterligere 4000 boliger. Så omfattende utbygging vil ikke kunne tilpasses dagens skolekrets- struktur uten å komme i konflikt med andre viktige arealbrukskrav. Vurdering av de forskjellige skolekretsene: Boligtallene er pr Befolkningstallene er pr Høvik I skolekretsen er det i dag 1369 boliger og 3194 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. I Høvik krets er det potensiale for å bygge ca. 440 nye boliger, hvorav 300 i Hasselbakken/ Flåtan. 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % 0 % Utbyggingen av 440 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040.

9 Skolekapasitet Høvik skole: Nye Høvik/ Stoppen skole er prosjektert med 400 elever på barnetrinnene, 350 på ungdomstrinnene og med mulighet til å ta ytterligere 150 elever. Det tilsvarer 2-3 paralleller. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 33 og 72 på de enkelte klassetrinn når 300 boliger i Hasselbakken/ Flåtan er tatt med i beregningene. Videre framover vil elevtallet på skolen ligge i underkant av 50 i gjennomsnitt pr klassetrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, og barnetrinnet vil antagelig ha kapasitet til utbygging av ytterligere 50 boliger i skolekretsen. Skolekapasitet Stoppen ungdomsskole: Nye Høvik/ Stoppen skole er prosjektert med 400 elever på barnetrinnene, 350 på ungdomstrinnene og med mulighet til å ta ytterligere 150 elever. Det tilsvarer 4 paralleller. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 60 og 120 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 750 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 250 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 825 nye boliger. Høvik/Stoppen skole vil på ungdomstrinnet ha kapasitet til utbygging av ytterligere 250 boliger i Høvik og Gullaug krets. Drøfting: Hvor stor boligandel det skal være i utbyggingen Lierstranda er det ikke tatt stilling til. Hverken Høvik/ Stoppen skole eller Gullaug skole vil ha kapasitet til å ta imot en omfattende boligutbygging på Lierstranda. Det må ved planleggingen av Lierstranda vurderes om situasjonen løses ved å utvide Høvik/ Stoppen og eller Gullaug skoler eller ved å opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Hegg I skolekretsen er det i dag 1988 boliger og 4744 innbyggere. 2,4 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Det gjenstår å bygge 113 boliger i Lierbyen/ Fossveien og 130 i Utsikten/ Bråtan. Reistadfeltet antas å ha et fortettingspotensiale på ca. 50 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensiale på 293 boliger.

10 100 % % 5000 Alderssammensetning 60 % 40 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % Utbyggingen av 293 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Hegg skole: Hegg skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 55 og 78 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 85 nye boliger i perioden. Videre framover vil elevtallet synke svakt og variere rundt 60 pr trinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 100 nye boliger i tillegg til de som er forutsatt. Det er usikkert om skolen vi ha kapasitet til all den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag. Skolekapasitet Lierbyen ungdomsskole: Lierbyen skole er 3 parallell med plass til 270 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 70 og 90 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 85 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 150 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 600 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ikke ha nok kapasitet hvis alle disse bygges ut. Drøfting: Lier sykehus område kan egne seg som boligområde og området kan trolig utvikles med boliger. Hverken Hegg skole eller Lierbyen skole vil ha kapasitet til å ta imot en slik utbygging. Dersom området skal bygges ut må det vurderes om situasjonen løses ved å utvide Hegg og Lierbyen skoler eller ved å endre skolekretsene og opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Egge I skolekretsen er det i dag 405 boliger og 1136 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. I Torstadåsen er det i kommuneplanens arealdel satt av utbyggingsområder til å bygge inntil 320 boliger. Boligbyggeprogrammet forutsetter at 80 boliger bygges fram til 2013.

11 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % 0 % Utbyggingen av 320 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Egge skole: Egge skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 11 og 24 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet variere rundt 20 pr årstrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen som er forutsatt i boligbyggeprogrammet, men den vil neppe ha kapasitet til ytterligere utbygging i Torstadåsen. I Torstadåsen er det godkjent reguleringsplan for 100 nye boliger som ikke er bygd. Etter at disse er realisert kan skolekapasiteten være fullt utnyttet. Skolekapasitet Lierbyen ungdomsskole: Lierbyen skole er 3 parallell med plass til 270 elever. Oddevall I skolekretsen er det i dag 424 boliger og 958 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Det er i kommuneplanens arealdel satt av boligutbyggingsområder rundt Oddevall skole som kan gi plass til inntil 150 boliger. Boligbyggeprogrammet forutsetter at 50 boliger bygges fram til 2013.

12 100 % % 5000 Alderssammensetning 60 % 40 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % Utbyggingen av 150 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Oddevall skole: Oddevall skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 8 og 16 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil det stige svakt opp mot 18 i gjennomsnitt pr årstrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, og til omkring 50 boliger til. Sylling skoles ungdomstrinn vil ha plass til de elevene som måtte komme fra de områdene som er satt av i gjeldende kommuneplan, men ikke fra ytterligere områder. Drøfting I forhold til dagens innbyggertall og skolens kapasitet er det lagt til rette forholdsvis rikelige utbyggingsområder sentralt rundt Oddevall skole. Oddevall har dårlig kollektivdekning og generelt lang avstand til servicetilbud utover skole og nærbutikk. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 70 og 90 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 85 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 150 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 600 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ikke ha nok kapasitet hvis alle disse bygges ut. Drøfting: I kommuneplanen er det i Torstadåsen satt av utbyggingsområde til inntil 220 boliger som ennå ikke er regulert. Dersom skolekapasiteten ikke skal sprenges bør dette potensialet ikke realiseres. Utbyggingsområdet ligger langt opp i lia mot Finnemarka og er avsides plassert både i forhold til Lier generelt og i forhold til Egge skole. Både av hensyn til områdets plassering og skolekapasiteten bør det vurderes om det bør tas ut av kommuneplanen igjen.

13 Sylling I skolekretsen er det i dag 664 boliger og 1675 innbyggere. Det bor i gjennomsnitt 2,5 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Det gjenstår å bygge 98 boliger i Sylling sentrum, i tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 50 boliger. 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % 10 % % Utbyggingen av 148 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Sylling skole: Sylling skole er 1-parallell barneskole med plass til 40 elever på hvert klassetrinn, til sammen 280 elever. Med en mindre utvidelse av bygningene vil skolen ha kapasitet til 2 paralleller på alle trinn. I tillegg er det 2-parallell ungdomsskole med plass til 180 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 15 og 31 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil det stige svakt opp mot 27 i gjennomsnitt pr årstrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, og ytterligere 100 boliger. Ungdomsskoletrinnet på Sylling skole har plass til 180 elever i 2 paralleller og mottar elever fra Sylling og Oddevall barneskoler. I perioden fram til 2015 vil elevtallene variere mellom 34 og 50. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Det er plass til de elevene som måtte komme fra de områdene som er satt av i gjeldende kommuneplan, men ikke fra ytterligere områder. Drøfting Det er få muligheter til å legge ut nye utbyggingsområder sentralt i Sylling sentrum uten å komme i konflikt med jordvern og kulturlandskap. Ved fortetting av eksisterende boligområder vil det være mulig å øke boligtallet i Sylling sentrum med ca. 50. Det kan finnes utbyggingsmuligheter ellers i skolekretsen som ikke er i konflikt med vesentlige vernehensyn,

14 men disse ligger forholdsvis usentralt med dårlig mulighet for kollektivdekning og lang vei til skole og servicetilbud. Nordal I skolekretsen er det i dag 749 boliger og 1297 innbyggere. 1,7 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Det gjenstår å bygge boliger i Nordalfeltet. 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % 0 % Utbyggingen av 50 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Nordal skole: Nordal skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 2 og 13 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil dette tallet kunne øke noe dersom foreldrene velger å sende sin barn til Nordal skole. Skolen har for liten elevtilgang til å tilfredsstille alminnelige pedagogiske og økonomiske krav. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 250 nye boliger. Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye i ungdomskolekretsen boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 330 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ha kapasitet til disse og ytterligere 120 boliger. Drøfting: Deler av skolekretsen ligger i eller inntil utbyggingsområdene på Tranby som har relativt bra kollektivdekning. Hvorvidt utbygging i disse områdene kan styrke skolen er vanskelig å forutsi da mange her velger å sende skolebarna til Hallingstad skole.

15 Muligheten til å bygge boliger i rimelig gangavstand til skolen er begrenset. Det kan finnes utbyggingsmuligheter ellers i skolekretsen som ikke er i konflikt med vesentlige vernehensyn, men disse ligger forholdsvis usentralt med dårlig mulighet for kollektivdekning, med lang vei til skole og øvrige servicetilbud og med kraftig eksponering i landskapet. Hallingstad I skolekretsen er det i dag 788 boliger og 2171 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Hallingstad er en skolekrets der vi kan forvente at flyttebevegelser kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % 0 % Det er ikke lagt til rette for videre boligutbygging i Hallingstad skolekrets, og befolkningsutviklingen fram mot 2040 vil kunne bli omtrent som vist i grafen. Skolekapasitet Hallingstad skole: Hallingstad skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 25 og 41 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil det synke til under 20 i gjennomsnitt pr årskull. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 300 nye boliger. Skolen har kapasitet til at elevtallet øker på grunn av flytting, og den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye i ungdomskolekretsen boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 330 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ha kapasitet til disse og ytterligere 120 boliger.

16 Drøfting: Utover allerede bebygde områder består skolekretsen stort sett av dyrket mark. Det er ikke potensiale for nye utbyggingsområder. Skolen vil ha overkapasitet fram til Heia I skolekretsen er det i dag 637 boliger og 2005 innbyggere. 3,1 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Det gjenstår å bygge 30 boliger i Lierskogen sentrum og 80 boliger i Gravdalfeltet. Boligområdet Ekeberg ligger i kommuneplanen og kan romme ca. 100 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensiale på 210 boliger. 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % 0 % Utbyggingen av 210 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Heia skole: Heia skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 25 og 44 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet synke noe, men holde seg over 30 pr trinn i gjennomsnitt. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, men det er usikkert om den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye i ungdomskolekretsen boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 330 nye boliger. TranbyLierbyen ungdomsskole vil ha kapasitet til disse og ytterligere 120 boliger.

17 Drøfting: Ekebergfeltet ligger litt langt fra sentrum og strekker seg inn i typiske jordbruks- og skogsområder. Det burde vurderes om det isteden burde bygges nærmere Lierskogen sentrum. Så lenge Ekebergfeltet er et aktuelt utbyggingsområde kan vi ikke legge til rette for andre nye områder uten å risikere at skolekapasiteten sprenges. Gullaug I skolekretsen er det i dag 1038 boliger og 2320 innbyggere. 2,2 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Det gjenstår å bygge 390 boliger i Engersand utbyggingen og det kan fortettes med ytterligere 35 boliger på Engersand. 100 % % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % 0 % Utbyggingen av 425 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til Skolekapasitet Gullaug skole: Gullaug skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 25 og 61 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet stige til i gjennomsnitt i underkant av 50 pr trinn. Skolen vil bli maksimalt utnyttet når Engersandutbyggingen er gjennomført. Den vil ikke ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolekapasitet Stoppen ungdomsskole: Nye Høvik/ Stoppen skole er prosjektert med 400 elever på barnetrinnene, 350 på ungdomstrinnene og med mulighet til å ta ytterligere 150 elever. Det tilsvarer 4 paralleller. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 60 og 120 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 750 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 250 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 825 nye boliger. Høvik/Stoppen skole vil på ungdomstrinnet ha kapasitet til utbygging av ytterligere 250 boliger i Høvik og Gullaug krets.

18 Drøfting: Dyno- området på Gullaug er forutsatt bygget ut til sykehus og næring. Det er for tiden usikkerhet knyttet til etableringen av nytt sykehus, så andre utbyggingsformål kan bli lagt fram til vurdering. Dersom disse inneholder en boligandel vil det ikke være kapasitet til disse boligene ved Gullaug skole. Det må i så fall vurderes om situasjonen løses ved å utvide Gullaug skole, eller ved å opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Hennummarka I skolekretsen er det i dag 1019 boliger og 2757 innbyggere. 2,7 personer pr boenhet. Noe om befolknings- sammensetning og befolkningsutvikling. Hennummarka er en skolekrets der vi kan forvente at flytting kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. Det gjenstår å bygge 60 boliger i P-feltet. 100 % % 5000 Alderssammensetning 60 % 40 % eldre enn 80 år år år år 6-15 år 0-5 år 20 % % Hvis P-feltet ikke kommer til utbygging vil befolkningen i kretsen utvikle seg omtrent slik. Skolekapasitet Hennummarka skole: Hennummarka skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I dag brukes den som 2-parallell, tilsvarende 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 24 og 50 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet synke til under 40 i gjennomsnitt pr trinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har god kapasitet ved drift av 2-paralleller også til at elevtallet øker på grunn av flytting. Ved drift av 3 paralleller vil skolen ha kapasitet til å motta elevene fra omkring 700 nye boliger.

19 Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye i ungdomskolekretsen boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 330 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ha kapasitet til disse og ytterligere 120 boliger. Drøfting: Skolekretsen består av allerede bebygde områder og noe dyrket mark og viktig kulturlandskap. Det er ikke potensiale for nye utbyggingsområder. Skolen vil ha overkapasitet fram til Vurderinger av konsekvenser ved strategi A: Strategi A skolekretsstrategien er gjeldende strategi som kommuneplanen bygger på. Det er i kommuneplanen lagt ut nye utbyggingsområder slik at skolekretsstrategien kan følges i en lang periode framover. Hvor lang denne perioden blir avhenger av befolkningsveksten. På lengre sikt vil det bli vanskelig å finne nye utbyggingsområder i tråd med skolekretsstrategien fordi flere skoler vil ha brukt opp kapasiteten og fordi det flere steder vil bli umulig å finne utbyggingsområder som ikke er i konflikt med viktige verneinteresser. Spredt utbygging gir økt transportbehov og økt trafikkvekst. Muligheten til å legge til rette for at flere skal kunne bruke kollektive transportmidler vil være begrenset. Hvis utbyggingen spres på flere steder vil det være vanskelig å bygge opp kundegrunnlag til et godt kollektivtilbud. Hvilke konsekvenser utbyggingsområdene får for landbruk, landskap, miljø og natur er avhengig av hvor områdene plasseres lokalt, og hva slags arealer dette er i dag. Det generelle landskapsbildet vil få et sterkere preg av bebyggelse dersom bebyggelsen spres ut til mange lokaliteter enn dersom den konsentreres på enkelte tettsteder. For landbruket vil utbygging på flere steder kunne bety økt fragmentering av jordbrukslandskapet og større muligheter for naboskapskonflikter enn samlet utbygging på færre steder. Spredt utbygging øker risikoen for at viktige naturkvaliteter blir berørt enten av utbyggingen direkte eller av ringvirkninger av den. Hvorvidt det blir mulig å skape lokale møteplasser for folk og attraktive lokalsentra i de forskjellige skolekretsene er avhengig av hvilke funksjoner som trengs for å utvikle stedene og styrke deres identitet og hvilket grunnlag det er for å etablere dem de forskjellige stedene. Spredt utbygging gjør det vanskeligere å etablere tjenestetilbud i nærheten av der folk bor. Utbyggingsstrategi C, konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/ Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen - Sylling Det blir nødvendig å gjøre en vurdering av hvordan veksten skal fordeles mellom de forskjellige sentrene. Hoveddelen av veksten bør komme i Lierbyen og på Lierstranda mens Lierskogen/ Tranby og Sylling bør ha noe lavere vekst.

20 Uutnyttet potensial i de største tettstedene: Lierstranda, ca 50 boliger på Frydenlund Lierbyen, 113 boliger. Tranby/Lierskogen, 270 boliger. Sylling, 98 boliger. Det bør med dette være tilstrekkelig potensiale for ønsket utvikling på Lierskogen/ Tranby og i Sylling slik at det først og fremst behøves nye utbyggingsområder tilknyttet Lierbyen og på Lierstranda. Ved en vekstrate på 0,4 % er det ikke nødvendig med nye utbyggingsområder fram til Ved en vekstrate på 0,7 % vil det behøves nye arealer til omkring 800 boliger. Ved en vekstrate på 1,0 % vil det behøves nye arealer til omkring 2000 boliger. Ved en vekstrate på 1,5 % vil det behøves nye arealer til omkring 4400 boliger. Lierstranda ligger noe fram i tid og kan tidligst bli aktuelt sent i perioden. Det er for tidlig i prosessene rundt Lierstranda til å kunne si noe nærmere om omfang og utbyggingstidpunkt. Ved Lierbyen ligger utbyggingen av Lier sykehus område godt til rette og har tilstrekkelig potensiale til å dekke behovet fram til avhengig av vekstraten. Men denne utbyggingen er avhengig av det nye sykehuset på Gullaug og kan i beste fall realiseres i perioden Det kan skisseres følgende utvikling: Vekstrate 0,4 %: Uutnyttet utbyggingspotensiale tilstrekkelig fram til Vekstrate 0,7 %: Uutnyttet utbyggingspotensiale tilstrekkelig fram til Lier sykehus tilstrekkelig fram til Vekstrate 1,0 %: Uutnyttet utbyggingspotensiale tilstrekkelig fram til Lier sykehus tilstrekkelig fram til Lierstranda tilstrekkelig fram til Vekstrate 1,5 %: Uutnyttet utbyggingspotensiale tilstrekkelig fram til Lier sykehus tilstrekkelig fram til Lierstranda tilstrekkelig fram til I perioden videre fram til 2040 må det i tilknytning de 4 til senterområdene legges ut ytterligere areal til boliger. Lierbyen Lierbyen tettstedsområde foreslås avgrenset til området Frognerlia Sentrum Eikenga Haskoll Lier sykehus Auvijordet. I grunnkretsene som omfatter dette området er det ca 1500 boliger og ca 3500 bosatte. Det er regulert utbyggingsområde for 113 nye boliger i Lierbyen sentrum (Bruveien og Hegsbroveien). Lier sykehus ligger innenfor Lierbyen senterområde og kan bygges ut med boliger. Den eldre bebyggelsen i Lierbyen representerer et betydelig potensiale for fornyelses og fortetting. Dette potensialet bør engasjeres forholdsvis tidlig i perioden.

21 Lierstranda Lierstranda kan bli Liers og regionens nye utviklingsområde. Det er ikke boliger i området i dag og det er heller ikke lagt ut boligområder i gjeldende kommuneplan. Den utviklings- og omdanningsprosessen Gjelsten Holding AS har tatt initiativ til, åpner muligheter for miljøopprydding, tilgjengeliggjøring og utbygging av blandet bebyggelse med næring og boliger. Hvor høy boligandel området kan få er det ikke klart ennå. Rådmannen antar at det vil kunne bygges inntil boliger, men det kan godt hende det velges en lavere boligandel. Gullaug. Hva som kan skje på Gullaug er uavklart etter at Helsedepartementet og Helse Sør-Øst RHF besluttet å ikke benytte kjøpsopsjonen de hadde på Gullaughalvøya. Lier kommune har vedtatt kommunedelplan for ytre Lier som tilrettelegger for sykehusutbygging, næringsarealer og store friområder på Gullaughalvøya. Den har også planavklart trasé for nytt hovedveisystem. Dersom det ikke blir sykehusutbygging vil halvøya ha potensial for stor boligutbygging og/eller næringsutvikling, men omfanget er ikke kjent. Tranby/ Lierskogen Tranby og Lierskogen ligger langt fra hverandre og kan ikke inngå i samme senterområde. Det er i dag lokalsentra både på Tranby og på Lierskogen. Tranby På Tranby er både mulighetene for videre utbygging og for fortetting svært begrenset. Lierskogen Lierskogen tettsted kan avgrenses til Lierskogen sentrum og tilgrensende boligbebyggelse på nordsiden av E 18. I grunnkretsene som omfatter dette området er det i dag ca 350 boliger og ca 1250 bosatte. Det gjenstår å bygge 30 boliger i Lierskogen sentrum og 80 boliger i Gravdalfeltet. Boligområdet Ekeberg ligger i kommuneplanen og kan romme ca. 100 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensiale på 210 boliger. Dette burde være tilstrekkelig i perioden. Ekebergfeltet ligger litt langt fra sentrum og strekker seg inn i typiske jordbruks og skogsområder. Det burde vurderes om det isteden burde bygges nærmere Lierskogen sentrum. Sylling Sylling tettsted kan avgrenses til Sylling sentrum, Fagerliåsen, Poverudbyen og Svangstrand med Skjæret. I grunnkretsene som omfatter dette området er det i dag ca 370 boliger og ca 1000 bosatte. Det er lagt til rette for bygging av 98 nye boliger i eller i tilknytning til Sylling sentrum. I tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 50 boliger. Det vil være tilstrekkelig langt ut i perioden. Det er vanskelig å finne ytterligere sentrumsnære områder som kan egne seg for videre utbygging.

22 Vurderinger strategi C: Da det finnes et større uutnyttet utbyggingspotensiale utenfor senterområdene vil arealstrategi C være vanskelig å følge ved de laveste vekstratene med mindre noen av de boligområdene som ikke er bygget ut tas ut av kommuneplanen igjen. Lier kommunes ønsker om utvikling av Lierbyen og Lierstranda gjør det naturlig å knytte en vesentlig del av framtidig boligbygging til disse utviklingsområdene. Det vil være tilstrekkelig kapasitet på eksisterende skoler til utvikling på Lierskogen og i Sylling. Utvikling av boligområder i tilknytning til Lierbyen og Lierstranda gjør det nødvendig å opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Konsentrert utbygging i enkelte tettsteder gir bedre mulighet til å legge til rette for bruk av kollektive transportmidler dersom tettstedene ligger gunstig plassert i forhold til kollektivtransportnettet. Utbyggingen vil styrke kundegrunnlaget for kollektivtransportørene og gi grunnlag for et bedret kollektivtilbud. Lierbyen, Lierstranda og Lierskogen ligger gunstig plassert i forhold til kollektivnettet. Utvikling der vil kunne gi grunnlag for øket bruk av kollektive transportmidler. Utvikling i Sylling har neppe like god mulighet til å øke kollektivandelen. Hvilke konsekvenser utbyggingsområdene får for landbruk, landskap, miljø og natur er avhengig av hvor områdene plasseres lokalt, og hva slags arealer dette er i dag. Generelt sett vil bebyggelsen prege landskapsbildet i mindre grad dersom den konsentreres på enkelte tettsteder enn om den spres ut til mange lokaliteter. For landbruket vil samlet utbygging på færre steder bety mindre forbruk av dyrket mark, mindre fragmentering av jordbrukslandskapet og færre naboskapskonflikter enn utbygging spredt på flere steder. Videre gir konsentrert utbygging i tettsteder mindre risiko for at viktige naturkvaliteter blir berørt enten av utbyggingen direkte eller av ringvirkninger av den. Hvorvidt det blir mulig å skape lokale møteplasser for folk og attraktive lokalsentra i de forskjellige tettstedene er avhengig av hvilke funksjoner som trengs for å utvikle stedene og styrke deres identitet og hvilket grunnlag det er for å etablere dem de forskjellige stedene. Spredt utbygging gjør det vanskeligere å etablere tjenestetilbud i nærheten av der folk bor. Utvikling i næringslivet Befolkningen i Lier var i 2007 på personer. Ved 2006 var det i alt yrkesaktive bosatt i Lier kommune. Det er 54 % av totalbefolkningen. Næringslivet i Lier sysselsatte i alt personer i 2006, som tilsvarer 94.4 % egendekning av arbeidsplasser. Lier kommune er attraktiv for næringslivsetablering. Kommunen har en sentral plassering i forhold i Osloregionen og Drammensregionen med gode kommunikasjonsmuligheter spesielt langs E-18. Lier har vært attraktiv for bedrifter som har hatt problemer med å finne plass til etablering eller ekspansjon i mer sentrale områder. Nærheten til et stort arbeidsmarked, kommunens grønne kvaliteter, nærheten til urbane tilbud og relativt lave boligpriser gjør Lier til en meget attraktiv bostedskommune. Dette er også viktige faktorer for å gjøre kommunen attraktiv for næringslivet.

23 Næringslivet i Lier er i stadig utvikling og strukturen på næringslivet vil endre seg i kommuneplanperioden. Kontor, handel eller lignende vil sannsynligvis øke og plasskrevende lager og produksjon avta. Pendling Av Liers yrkesaktive arbeider 4366 i egen kommune, mens 7320 pendler ut av kommunen. Samtidig pendler 6666 inn til Lier. Fra Lier pendler 3982 østover retning Oslo mens 2754 pendler vestover mot Drammen. Av de som pendler inn i Lier kommer 1030 østfra og 4565 vestfra. Den største innpendlingen er innen industri og bergverk der 554 arbeidstakere (33 %) og innen varehandel der 328 arbeidstakere (12 %) av de sysselsatte i Lier pendler inn i kommunen. Det er også betydelig innpendling til bygg og anlegg, transport og kommunikasjon. Den største utpendlingen er innenfor tjenesteytende næringer, offentlig administrasjon og forvaltning der 1719 arbeidstakere (29 %) pendler ut av kommunen. Det bør settes økt fokus på å redusere behovet for arbeidsreiser ut av kommunen slik at målsettingen ikke bare vil være at vi skal ha en høy arbeidsplassdekning, men også at vi skal ha en høy arbeidsplassdekning for arbeidstakere som bor i Lier. Dette er et sentralt miljømål for å redusere transportbehovet og det er også et sentralt mål for befolkningens livskvalitet. Svært forenklet kan vi si at vi trenger flere arbeidsplasser innenfor tjenesteytende næringer og færre innenfor industri, bygg og anlegg, transport og varehandel. Samtidig er det viktig å sørge for at bedrifter i Lier med god lokal tilknytning, god inntjening og en profil som for øvrig passer godt til Liers karakter og visjon får muligheten til å utvikle seg videre her. Det bør formuleres målsettinger om hvordan Lier kommune ønsker utviklingen i næringslivet og i Liers næringsområder og hvilke virkemidler vi kan tenke oss å bruke for å nå målene. Vi bør ha en mening om hvor vi ønsker at det legges til rette for en annen kategori arbeidsplasser og hva vi må gjøre for å legge til rette for endringen. Dette vil føre til at vi har en mening om hvilken type næringsliv vi vil ha i de forskjellige områdene. Det er sannsynlig at vi vil ønske høyere utnyttelse og høyere tomteverdi i de næringsområdene vi allerede har og at det blir lagt til rette for fortetting og fornying. Dette vil sannsynligvis føre til at det ikke vil være behov for å legg ut nye næringsarealer i noe særlig omfang, men kanskje å gjøre tiltak som styrker de vi har.

24 Behovet for næringsarealer I gjeldende kommuneplan er det satt av ca daa til næringsarealer. Næringsarealene fordeler seg slik: Lierskogen ca.40 da. Liertoppen ca.260 da. Tranby ca.290 da. Lierstranda ca. 500 da. Vitbank ca. 420 da. Kjellstad ca. 150 da. Sylling ca 35 da. Reistad ca. 20 da. Forutsatt: Samme arbeidsplassdekning Samme profil på næringslivet Samme profil på Liers arbeidstakere Samme profil på yrkesaktivitet Samme utnyttelse av næringsområdene Samme profil på utpendling og innpendling ville Lier hatt følgende behov for næringsarealer: Befolkningsvekst ,4 % 1822 daa 1973 daa 0,7 % 1894 daa 2178 daa 1,0 % 1969 daa 2402 daa 1,5 % 2099 daa 2827 daa Det er imidlertid klart at flere av disse forutsetningene vil endre seg og gjøre det vanskeligere å beregne Liers behov for næringsarealer i fremtiden. Av de større næringsarealene som er satt av i gjeldende kommuneplan er det ca. 500daa som ikke er bygget ut. Det er 63daa i Hølaløkka på Liertoppen og 425daa på Gullaug. Det forutsettes at det i perioden fram til 2040 vil utvikles store næringsarealer på Lierstranda og på Gullaug. Denne utviklingen vil gi mange nye arbeidsplasser. Lierskogen pukkverk vil etter driftsplanen avvikles en gang i perioden og frigjøre et industriområde på ca. 200daa. Utover dette vil det ikke kunne utvikles større, nye næringsområder uten at de vil komme i konflikt med markagrensen eller dyrket mark. For å få en videre arbeidsplassutvikling må eksisterende næringsområder få en høyere utnyttelse. Fortettingspotensiale for næring Mange av våre næringsområder har et betydelig fortettingspotensiale, spesielt hvis næringseiendommer med store lager og produksjonsarealer og næringseiendommer hvor en stor del av tomta brukes til utvendig lagring og parkering fornyes med kontor eller forretningslokaler der kanskje en del av parkeringen er flyttet inn i bygningen. Også i forhold dagens reguleringsplanstatus er det et betydelig fortettingspotensiale.