Kommuneplan for Lier

Transkript

1 Vedlegg 4 Kommuneplan for Lier Utredning av samlede konsekvenser av planforslaget Lier kommune 23/

2 Innhold Bakgrunn... 3 Vekst og befolkningsøkning... 3 Forholdet til valgt arealstrategi Boligbygging... 3 Befolkningsutvikling... 4 Næringsutvikling... 6 Utvikling i vekstområdene... 7 Lierstranda... 7 Lierbyen... 8 Utvikling rundt andre lokalsentra... 9 Sylling...9 Lierskogen... 1 Tranby... 1 Utvikling i øvrige lokalsamfunn Egge krets Oddevall krets Nordal krets Elevtallsutviklingen i skolene Kretsvis gjennomgang av skolene Høvik skole barnetrinnet: Gullaug skole: Høvik skole ungdomstrinnet: Hegg skole Egge skole Lierbyen ungdomsskole Oddevall skole Sylling skole barnetrinnet Sylling skole ungdomstrinnet Nordal skole Hallingstad skole Hennummarka skole Heia skole Tranby ungdomsskole Samlet vurdering av konsekvenser Risiko og sårbarhet (ROS) Virkninger på naturressurser Virkninger på natur og kultur Virkninger på landskap og grønnstruktur Virkninger på friluftsliv Rikspolitiske retningslinjer for Oslomarka Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i strandsonen i Oslofjordsområdet Trafikkberegninger Trafikksikkerhet Rikspolitiske retningslinjer samordnet areal- og transportplanlegging Forurensning Klima og energi

3 Bakgrunn Vekst og befolkningsøkning På 25 år har Liers befolkning økt med ca 25 %, fra innbyggere ved utgangen av 1982 til ca Gjeldende kommuneplan forutsetter en vekst på,7 %, men gjennomsnittligveksten i perioden var,81 %. I 26 var veksten 1,75 % og i 27 1,99 % som er nær det samme som i Drammen og Røyken, og i 28 var den,8 %. Den sterke veksten i Oslo-regionen ser ut til å fortsette. Dette forsterkes gjennom en ung befolkning som får mange barn. Selv uten netto innflytting øker folketallet i Lier med rundt,4 % årlig pga høye fødselsoverskudd. Mange unge med røtter i Lier ønsker også å kunne bosette seg i kommunen. Det er vanskelig for en attraktiv bostedskommune som Lier å stå mot en slik utvikling. Forholdet til valgt arealstrategi. Boligbygging Tyngden av boligbygging skal samsvar med langsiktig arealstrategi skje på Lierstranda, i Lierbyen, og i Tranby, Lierskogen og Sylling sentrum. I skolekretsene for øvrig skal det bygges nok boliger til at befolkningen opprettholdes og skolene kan bestå. Planforslaget er i samsvar med denne strategien. Planforslaget opprettholder alle arealer for boligbygging i gjeldende kommuneplan Det skal fortsatt bygges boliger i Lierbyen sentrum, Sylling sentrum og Lierskogen sentrum. Adgangen til spredt boligbygging på Øverskogen opprettholdes om i gjeldende plan. Følgende nye boligområder lagt inn: 1. Lierstranda gjennom transformasjon av eksisterende næring- og transportarealer og utfylling. Forslaget innebærer at det bygges 6 boenheter i planperioden og 14 senere. 2. Høvik ved omdisponering fra LNF-område til boligområde. Forslagetinnebærer at det bygges 3 boenheter i planperioden. 3. Lier sykehus ved ombygging og fortetting av eksisterende sykehusområde. Forslaget innebærer at det bygges 25 boenheter i planperioden og 25 senere. 4. Brastad ved omdisponering fra LNF-området til boligområde. Forslaget innebærer at det bygges 125 i planperioden og 75 senere. 5. Sagtomta på Sjåstad ved omdisponering fra nærings- til boligareal, inntil 7 boenheter. 6. Øvre Justad ved omdisponering fra LNF-området til boligområde. Forslaget innebærer at det bygges 75 i planperioden og 95 senere. 7. Søndre Skustad ved omdisponering fra LNF-området til boligområde. Forslaget innebærer at det bygges 7 i planperioden 8. Iledalsveien ved omdisponering fra LNF-området til boligområde. Forslaget innebærer at det bygges 1 i planperioden 9. Langenga ved innfylling i eksisterende boligbebyggelse, inntil 25 boenheter. 1. Tranby idrettspark ved omregulering fra eksisterende friområde til boligområde, inntil 75 boenheter. 11. Skogli ved omdisponering fra LNF-området til boligområde. Forslaget innebærer at det bygges 15 i planperioden. 12. Solvang ved omdisponering fra LNF-området til boligområde. Forslaget innebærer at det bygges 15 i planperioden. 13. Fire små områder som utvidelse/innfylling i eksisterende boligområder; Båhusveien - 6 boenheter, Liverud - 5 boenheter, Kjenner - 1 boenheter og Mørkveien, 2 boenheter. 3

4 Boligbyggeprogram for planperioden: Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Nøste - Høvik Hasselbakken/ Flåtan Lierstranda/Frydenlund Vivelstad/ Sandaker Lierstranda Sum Høvik Lierbyen Utsikten/ Bråtan Lier sykehus Brastad Steinsveien Sum Hegg Torstadåsen Egge grustak Sum Egge Oddevall Sagtomta Sjåstad Øvre Justad Sum Oddevall Sylling sentrum (m/svangstrand) Skjæret Valstad Skustad Iledalsveien Sum Sylling Nordal Klinkenberghagan Liverud 5 5 Langenga Sum Nordal Tranby idrettspark Båhusveien Høgda (Heia krets) Sum Hallingstad Øvre Ovenstadlia Lierskogen sentrum Gravdal Ekeberg Solvang Skogli Kjenner Sivilforsvarsleiren Sum Heia Engersand Sum Gullaug P-feltet Sum Hennummarka Fortetting/spredt Sum Lier Boligbyggingen er konsentrert i Høvik, Gullaug og Hegg kretser, med i alt 1756 boliger som utgjør nesten 65 % av boligbyggingen i planperioden. Resten fordeler seg på øvrige skolekretser med fra 8 boenheter (Hallingstad) til 2 (Nordal) Befolkningsutvikling En befolkningsprognose basert på boligbyggeprogrammet gir en befolkningsvekst på 29 % frem til 22. Gjennomsnittlig befolkningsvekst vil bli ca 2,3 % årlig i planperioden, og befolkningen vil øke med ca 6 5 personer til 29 3 ved utgangen av 22. I prognosen er det forutsatt at Lierstranda, Lier sykehus og Engersand, samt tettbebyggelsene i Lierbyen, Tranby, Sylling og Lierskogen, i hovedsak vil bli bebygd med blokkleiligheter. Øvrige felter bygges i hovedsak ut med eneboliger og småhus. Det er lagt til grunn en husholdningsstørrelse på 3 personer i eneboliger og 1,5 personer i blokkleiligheter. Prognosen klarer ikke på noen sikker måte å fange opp følgene av den flyttingen som oppstår internt i kommunen når det bygges mye et sted. Vi har erfaring for at det fører til vekst i andre deler av kommunen som følge av økt salg av bruktboliger. Det kan gi uventet vekst i 4

5 barnetall. Et annet forhold som er vanskelig å fange opp er det vi har sett særlig i Heia krets, der nye boliger som er blitt bygd har vært særlig populære blant barnefamilier. Det har ført til raskere elevtallsutvikling i skolen enn det vi ellers har vært vant med. Dette er en utvikling vi fortsatt nesten må regne med i kretsen, og kanskje andre steder. Med disse forutsetningene vil veksten fordele seg slik på skolekretsene. Årstall Vekst Skolekrets antall % Høvik Gullaug Hegg Egge Oddevall Sylling Nordal Hallingstad Hennummarka Heia Lier kommune Av den samlede veksten på 6 6 personer i planperioden kommer 3 8 i Høvik, Gullaug og Hegg kretser og ytterligere 9 i Tranby/Lierskogenområdet. De resterende 1 9 fordeler seg nokså jevnt på kretsene Egge, Oddevall, Sylling og Nordal og vil være tilstrekkelig til å opprettholde kretsene som livskraftige samfunn. I Hallingstad krets på Tranby ser det ut til å bli en svak nedgang i befolkningen. Dette skyldes liten utbygging og sannsynligvis, økende gjennomsnittsalder på befolkningen i kretsen. Folketilvekst i % 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Lier kommune Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Fordelingen mellom aldersgruppene i befolkningen endrer seg noe i planperioden, særlig ved at andelen barn og unge går litt tilbake og andelen mellom 67 og 79 år øker tilsvarende. Antall barn og unge under 19 år vil vokse fra ca 6 3 personer i dag til ca 7 5 i 22. Aldersgruppens andel av totalbefolkningen vil synke litt fra ca 27 til ca 25 %. Antall personer i alderen 2-66 år vil vokse fra ca 14 personer i dag til ca 18 2 i 22, Aldersgruppens andel av totalbefolkningen vil holde seg uendret på ca 61,5 %. Antall personer mellom 67 og 79 år vokser fra 1 7 personer i dag til 2 85 i 22. Gruppens andel av totalbefolkningen vil øke fra ca 7,5 til ca 1 %. Antall personer over 8 år vil vokse fra ca 75 til ca 85. Gruppens andel av totalbefolkningen vil holde seg uendret på ca 3 %. 5

6 Næringsutvikling I gjeldende kommuneplan er det satt av ca. 18 daa til ervervsområder. Langsiktig arealstrategi setter som mål for næringsutviklingen: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. I høringsutkastet er det foreslått 37 daa nye ervervsområder utenom Lierstranda. Område: Gjeldende kommuneplan Nye områder Til sammen Lierskogen ca.4 daa. 4 daa Gjellebekk ca.26 daa. 32 daa 292 daa Tranby ca.29 daa daa 241 daa Lierstranda* ca. 5 daa. 2 daa 7 daa Gullaug 172 daa 172 daa Amtmannsvingen - Åby ca. 57 daa. 138 daa 78 daa Kjellstad 7 daa 7 daa Lille Valle 45 daa 13 daa 58 daa Tangen 4 daa 4 daa Lyngås gjenvinning alt 1 12 daa 12 daa Sylling ca 35 daa. 23 daa (hotell) ca 58 daa Sjåstad /Tronstad 66 daa -36 daa 3 daa Reistad ca. 2 daa. 2 daa. Sum: 1826 daa 516 daa 2342 daa * NB : Arealene på Lierstranda er beregnet bygd ut med blandet bebyggelse av boliger og næringsbygg. 6

7 Utvikling i vekstområdene Lierstranda Utbygging på Lierstranda ligger noe fram i tid og kan tidligst bli aktuelt sent i perioden. Det blir utredet bygging av inntil 2 nye boliger på Lierstranda fordelt på blokk, terrassehus og andre konsentrerte utbyggingsformer, i tillegg til næringsbygg. Høvik krets I kretsen er det i dag 1369 boliger og 3194 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. I gjeldende kommuneplan er det potensial for å bygge ca 3 nye boliger i Hasselbakken/ Flåtan. I tillegg er ca 5 boenheter på Frydenlund under ferdigstillelse. Det foreslås følgende nye boligområder i Høvik krets: Lierstranda i alt 2 boenheter, hvorav 6 bygges ut i planperioden, og 14 senere. Høvik i alt 3 boenheter som bygges ut i planperioden. Boligbyggeprogrammet i kretsen vil da bli slik: Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Nøste - Høvik Hasselbakken/ Flåtan Lierstranda/Frydenlund Vivelstad/ Sandaker Lierstranda Sum Høvik Befolkningsutvikling i Høvik krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Høvik krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 55 %, fra ca 3 3 til ca 5 2. Andelen barn og unge under 19 år holder seg stabil og antallet øker fra ca 9 i dag til ca 135 i 22. gruppen 2-66 år vokser langsommere enn resten av befolkningen, og øker fra ca 2 til ca 31 personer i perioden. Andelen mellom 67 og 79 øker sterkt og antall personer øker fra ca 25 til 5. Andelen eldre over 8 år går noe tilbake, men antallet øker fra ca 15 i dag til ca 19 i 22. Gullaug krets Lier kommune har vedtatt kommunedelplan for ytre Lier som tilrettelegger for sykehusutbygging, næringsarealer og store friområder på Gullaughalvøya. Hva som kan skje på Gullaug er uavklart etter at Helsedepartementet og Helse Sør-Øst RHF besluttet ikke å benytte kjøpsopsjonen de hadde på Gullaughalvøya. Dersom det ikke blir sykehusutbygging vil halvøya ha potensial for stor boligutbygging og/eller næringsutvikling, men omfanget er ikke kjent. I skolekretsen var det i boliger og 265 innbyggere. 2,5 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 365 boliger på Engersand og det kan fortettes med ytterligere 35 boliger der. Det utredes ikke nye boligområder i Gullaug krets. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 365 nye boliger i Gullaug krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. 7

8 Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Engersand Sum Gullaug Befolkningsutvikling i Gullaug krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Gullaug krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 36 %, fra ca 265 til ca 36. Andelen barn og unge under 19 år går ned først i perioden for så å øke fra ca 216. Antallet øker fra ca 77 i dag til ca 9 i slutten av perioden. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 17 til ca 2 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker sterkt og antall personer øker fra ca 24 til 39. Andelen eldre over 8 år er stabil, og antallet øker fra ca 7 i dag til ca 9 i 22. Lierbyen Lierbyen tettstedsområde avgrenses til området Frognerlia Sentrum Eikenga Haskoll Lier sykehus Auvijordet. I grunnkretsene som omfatter dette området er det ca 15 boliger og ca 35 bosatte. Det er regulert utbyggingsområde for 113 nye boliger i Lierbyen sentrum (Bruveien og Hegsbroveien). Lier sykehus ligger innenfor Lierbyen senterområde og kan bygges ut med inntil 5 boliger. Den eldre bebyggelsen i Lierbyen representerer et betydelig potensial for fornyelse og fortetting. Dette potensialet bør engasjeres forholdsvis tidlig i perioden. Hegg krets I skolekretsen var det i boliger og 4744 innbyggere og 2,4 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 113 boliger i Lierbyen/ Fossveien og 9 i Utsikten/ Bråtan. Til sammen er dette et uutnyttet potensial på 2 boliger. Ved Lierbyen ligger Lier sykehusområde godt til rette for bygging av boliger. Denne utbyggingen er avhengig av det nye sykehuset på Gullaug og kan i beste fall realiseres sent i planperioden. Utbygging av Lier sykehus er lagt inn i forslaget med 5 boenheter årlig fra 216, 25 boliger i planperioden og 25 senere. Brastad er lagt inn med 125 boenheter i planperioden og 75 senere og Steinsveien med 6 boenheter i planperioden. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 487 nye boliger i Hegg krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Fortettingspotensialet i eldre bebyggelse er ikke tatt med da det er vanskelig å anslå. Bare en del av utbyggingen av Bruveien er tatt med da fremdriften er usikker. Både videre fortetting og bygging av Bruveien kan settes i gang uavhengig av boligbyggeprogrammet for øvrig. Boligbyggingen i kretsen kan skje i samsvar med nedenstående boligbyggeprogram: Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Lierbyen Utsikten/ Bråtan Lier sykehus Brastad Steinsveien Sum Hegg

9 Befolkningsutvikling i Hegg krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Årstall Hegg krets Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 2 %, fra ca 48 til ca 58. Andelen barn og unge under 19 år går ned, men antallet øker likevel fra ca 118 i dag til ca 135 i slutten av perioden. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 285 til ca 355 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker og antall personer øker fra ca 52 til 7. Andelen eldre over 8 år er stabil, og antallet øker fra ca 22 i dag til ca 26 i 22. Utvikling rundt andre lokalsentra Sylling Sylling tettsted kan avgrenses til Sylling sentrum, Fagerliåsen, Poverudbyen og Svangstrand med Skjæret. I grunnkretsene som omfatter dette området er det i dag ca 37 boliger og ca 1 bosatte. Det er lagt til rette for bygging av 98 nye boliger i eller i tilknytning til Sylling sentrum. I tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 5 boliger. Det er vanskelig å finne ytterligere sentrumsnære områder som kan egne seg for videre utbygging. Sylling krets I skolekretsen er det i dag 664 boliger og 1675 innbyggere. Det bor i gjennomsnitt 2,5 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 5 boliger i felter Sylling, i tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 5 boliger. Det går erfaringsmessig sakte med fortetting og bare 2 foreslås derfor i boligbyggeprogrammet for kretsen. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 7 nye boliger i Sylling krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Sylling sentrum (m/svangstrand) Skjæret Valstad Skustad Iledalsveien Sum Sylling Befolkningsutvikling i Sylling krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Årstall Sylling krets Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 15 %, fra ca 174 til ca 22. Andelen barn og unge under 19 år synker, men antallet holder seg stabilt på rundt 48-5 personer. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 11 til ca 12 personer. Andelen mellom 67 og 79 dobles og antall personer øker fra ca 12 til 23. Andelen eldre over 8 synker, og antallet personer holder seg stabilt på ca 6 som i dag. 9

10 Lierskogen Heia krets I skolekretsen var det i boliger og 25 innbyggere. 3,1 personer pr boenhet. Det gjenstod da å bygge 3 boliger i Lierskogen sentrum og 16 boliger i Gravdalfeltet. Boligområdet Ekeberg ligger i kommuneplanen og kan romme ca. 1 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensial på 146 boliger. Dette er tilstrekkelig til å gi Lierskogen en balansert utvikling i perioden. I Heia krets foreslås i tillegg Kjenner lagt inn med inntil 1 boenheter, Solvang med 15 boenheter og Skogli med 15 boenheter. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 156 nye boliger i Heia krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Lierskogen sentrum Gravdal Ekeberg Solvang Skogli Kjenner Sum Heia Befolkningsutvikling i Heia krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Heia krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 27 %, fra ca 214 til ca 28. Andelen barn og unge under 19 år synker utover i perioden, men antallet øker likevel fra ca 7 til ca 8 personer. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 13 til ca 17 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker sterkt og antall personer øker fra ca 1 til 18. Andelen eldre over 8 synker, og antallet personer holder seg stabilt rundt 4 som i dag. Tranby Hallingstad krets I skolekretsen er det i dag 788 boliger og 2171 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. Hallingstad er en skolekrets der vi kan forvente at flyttebevegelser kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. Slike endringer klarer ikke prognosene å fange opp. I Hallingstad krets foreslås følgende utbygging: Båhusveien 8 daa 6 boliger Tranby idrettspark 6 daa 75 boliger Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges 81boliger i kretsen. 1

11 Nedenfor er vist boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Tranby idrettspark Båhusveien Sum Hallingstad Befolkningsutvikling i Hallingstad krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Hallingstad krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen går ned med ca 5 %, fra ca 21 til ca 2 personer. Andelen barn og unge under 19 år synker, og antallet synker fra ca 53 til 43 personer. Gruppen 2-66 år synker i samme takt som totalbefolkningen fra ca 117 til ca 113 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker og antall personer øker fra ca 24 til 3. Andelen eldre over 8 synker, og antallet personer synker fra ca 18 i dag til ca 16 i 22. Hennummarka krets I skolekretsen er det i dag 119 boliger og 2757 innbyggere. 2,7 personer pr boenhet. Hennummarka er en skolekrets der vi kan forvente at flytting kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. Det gjenstår å bygge 6 boliger i P-feltet og foreslås ingen nye boligfelt i Hennumarka krets. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 6 nye boliger i Hennummarka krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen P-feltet Sum Hennummarka Befolkningsutvikling i Hennummarka krets med utgangspunkt i boligbyggeprogrammet. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Hennummarka krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen vil i slutten av perioden øke med ca 12 %, fra ca 27 til ca 3 personer, dersom P- feltet bygges ut. Andelen barn og unge under 19 år synker. Antallet synker først ned mot 75, men øker til 8 personer igjen mot slutten dersom P-feltet bygges. Gruppen 2-66 år vokser svakt gjennom hele perioden og øker fra ca 175 til ca 19. Andelen mellom 67 og 79 mangedobles, og antall personer mer enn tredobles ca 8 til ca 27. Andelen eldre over 8 øker, og antallet personer øker fra ca 15 i dag til ca 25 i

12 Utvikling i øvrige lokalsamfunn Egge krets I skolekretsen er det i dag 45 boliger og 1136 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. I Torstadåsen er det i kommuneplanens arealdel satt av utbyggingsområder til å bygge inntil 32 boliger. Boligbyggeprogrammet forutsetter at 18 boliger bygges fram til 213. Det utredes ingen nye boligområder Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 18 nye boliger i Egge krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Torstadåsen Sum Egge Befolkningsutvikling i Egge krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Egge krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 3 %, fra ca 125 til ca 163. Andelen barn og unge under 19 år holder seg stabil og antallet øker fra ca 32 i dag til ca 4 i slutten av perioden. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 78 til ca 1 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker noe og antall personer øker fra ca 1 til 15. Andelen eldre over 8 år øker noe, og antallet øker fra ca 6 i dag til ca 8 i 22. Oddevall krets I kretsen er det i dag 424 boliger og 958 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. I kommuneplanens arealdel er det satt av et boligområde rundt Oddevall skole som kan gi plass til inntil 5 boliger. I tillegg Innebærer forslaget at Sagtomta på Sjåstad bygges ut med inntil 7 boliger og Øvre Justad med 75 boenheter i planperioden (95 senere). Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 195 nye boliger i Oddevall krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Oddevall Sagtomta Sjåstad Øvre Justad Sum Oddevall

13 Befolkningsutvikling i Oddevall krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Oddevall krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 6 %, fra ca 13 til ca 162. Andelen barn og unge under 19 år holder seg stabilt og antallet øker fra ca 29 i dag til ca 44 i slutten av perioden. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 65 til ca 13 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker noe og antall personer øker fra ca 7 til 11. Andelen eldre over 8 synker, og antallet personer holder seg stabilt på ca 3 som i dag. Nordal krets I skolekretsen er det i dag 749 boliger og 1297 innbyggere. 1,7 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 5-6 boliger i Nordalfeltet. Planforslaget har med følgende nye boligfelt i Nordal krets: Klinkenberghagan med 12 boenheter i planperioden og 12 senere Langenga med ca 25 boliger i planperioden Liverud med ca 5 boliger i planperioden Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 8 nye boliger i Nordal krets som vist i nedenforstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Nordal Klinkenberghagan Liverud Langenga Sum Nordal Befolkningsutvikling i Nordal krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Nordal krets Årstall Over 8 år år 2 66 år år år 6 12 år 5 år Folketallet i kretsen øker med ca 52 %, fra ca 135 til ca 25. Andelen barn og unge under 19 år er stabil, og antallet øker fra ca 37 til ca 58 personer. Gruppen 2-66 år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 81 til ca 127 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker og antall personer øker fra ca 11 til 17. Andelen eldre over 8 synker, og antallet personer synker fra ca 45 til ca

14 Elevtallsutviklingen i skolene Befolkningsutviklingen er tilstrekkelig til å opprettholde elevtallet i alle skolene i kommunen. Dersom prognosen slår til vil det ikke være nødvendig å bygge noen ny skole i planperioden, men elevtallet i inntaksområdet til Lierbyen u-skole vil øke så mye at skolen vil nå grensen for sin kapasitet. Kapasiteten ved nye Høvik skole vil bli fullt utnyttet og all reservekapasitet vil bli tatt i bruk. Kretsvis gjennomgang av skolene Høvik skole barnetrinnet: Nye Høvik/ Stoppen skole får plass til 4 elever (57 pr årskull) på barnetrinnet, 35 (117 pr årskull) på ungdomstrinnet. Det tilsvarer 2-3 paralleller på barnetrinnet. Skolen vil ha mulighet til å ta imot ytterligere 15 elever. Elevtallet på barnetrinnet vil stige fra mellom 33 og 56 pr årskull i 29 til mellom 73 og 85 pr årskull i 22 dersom det bygges ut i henhold til det foreslåtte boligbyggeprogrammet. At elevtallsveksten ikke blir høyere beror på at det er forutsatt blokkbebyggelse på Lierstranda. Erfaringsmessig gir det mange én- og tofamiliehusholdninger og få barn. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i blokkbebyggelse i Lier er 1,4 personer. Med det som forutsetning vil Høvik skole ha kapasitet på barnetrinnet til utbyggingen som er foreslått i planperioden, dersom også tilleggskapasiteten utnyttes. Gullaug skole: Gullaug skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392. I planperioden vil elevtallet stige fra gjennomsnittlig 3 pr årstrinn til over 45 pr trinn. Skolen vil nærme seg maksimal utnyttelse når Engersandutbyggingen er gjennomført. Den vil ikke ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Høvik skole ungdomstrinnet: Nye Høvik/Stoppen skole bygges med plass til 4 elever (57 pr årskull) på barnetrinnet, 35 (117 pr årskull) på ungdomstrinnet. Det tilsvarer 4 paralleller på ungdomstrinnet. Skolen vil ha mulighet til å ta imot ytterligere 15 elever. I perioden fram til 22 vil elevtallet på ungdomstrinnet øke fra mellom 7 og 9 på de enkelte klassetrinn i 29 til 11 pr trinn i 22 når det er forutsatt 1365 nye boliger i Høvik og Gullaug kretser. Kapasiteten blir helt utnyttet både på barne- og ungdomstrinnet ved nye Høvik skole og at hele reservekapasiteten som blir bygd inn blir utnyttet. Forutsetningen kan sprekke dersom det blir mer populært blant barnefamilier å bosette seg i blokkleiligheter enn tilfellet er i dag. Hegg skole Hegg skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I dag har den mellom 55 og 65 elever pr årskull og rundt 42 elever totalt. Den har ledig kapasitet til 4 boenheter. 14

15 Ved bygging av 487 boenheter som boligbyggeprogrammet er skolens kapasitet oppbrukt. Utbygging både i Lier byen og på Lier sykehus vil ha stor andel av leiligheter i blokk. Det er erfaringsmessig få barnefamilier som flytter inn i slike boliger. Utbygging av Brastad må forventes å bestå i hovedsak av eneboliger, noe som gir mange barn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift også uten videre boligbygging. Egge skole Egge skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. Tidlig i perioden vil elevtallet variere mellom 11 og 24 på de enkelte klassetrinn. Videre fremover vil elevtallet øke til rundt 25 pr årskull når Torstadåsen er fullt utbygd. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging. Lierbyen ungdomsskole Lierbyen skole er 3 parallell med plass til 27 elever. I skolens inntaksområde foreslås det bygd 667 boenheter. Med den utbyggingen som er foreslått vil elevtallet pr årstrinn øke fra ca 8 til mellom 9 og 1 i løpet av perioden. At elevtallet ikke øker mer har sammenheng med at boligbyggingen i Lierbyen og på Lier sykehus i det vesentlige vil bestå av blokkleiligheter. Det er erfaringsmessig få barnefamilier som flytter inn i slike boliger. Skolen når kapasitetsgrensen i løpet av perioden. Oddevall skole Oddevall skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 2 nye boliger. Det er i planutkastet boligområder for inntil 195 nye boliger og med slik utbygging vil elevtallet øke fra ca 14 pr klassetrinn i dag til ca 25 i 22. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift også uten videre boligbygging. Sylling skole barnetrinnet Barnetrinnet på Sylling skole er 1-parallell med plass til 4 elever på hvert klassetrinn, til sammen 28 elever. Med en mindre utvidelse av bygningene vil skolen ha kapasitet til 2 paralleller på alle trinn. Med en utbygging som foreslått vil elevtallet variere mellom 17 og 38 på de enkelte klassetrinn frem mot 215. Mot slutten av perioden vil det ligge mellom ca 25 og 3 pr klassetrinn på barnetrinnet. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 2 nye boliger. Sylling skole ungdomstrinnet Ungdomsskoletrinnet på Sylling skole har plass til 18 elever i 2 paralleller og mottar elever fra Sylling og Oddevall barneskoler. Med den utbygging som er foreslått i planperioden vil elevtallene øke til over 5 pr klassetrinn. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 25 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. 15

16 Nordal skole Nordal skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. Med utbygging av 2 boliger som planforslaget innebærer vil elevgrunnlaget i kretsen øke fra rundt 2 pr årskull til rundt 3 mot slutten av planperioden. På grunn av at mange foreldre velger å sende sine barn til Hallingstad skole varierer elevtallet mellom 2 og 13 på de enkelte klassetrinn. På grunn av det har skolen for liten elevtilgang til å tilfredsstille alminnelige pedagogiske og økonomiske krav. Dersom foreldrene velger å sende sine barn til Nordal skole vil elevtallet kunne øke og skolen være sikret mer forsvarlig elevgrunnlag. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 25 nye boliger. Hallingstad skole Hallingstad skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I planperioden vil elevtallet synke fra mellom 25 og 41 på de enkelte klassetrinn i starten til rundt 2 mot slutten av perioden. Skolen mottar i dag en del elever som tilhører Nordal krets. Den har kapasitet til å motta disse, og til at elevtallet kan øke på grunn av flytting. Den vil også ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 3 nye boliger. Hennummarka skole Hennummarka skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I dag brukes den som 2-parallell, tilsvarende 392 elever. Elevtallet vil være synkende fra mellom 24 og 5 på de enkelte klassetrinn i starten av perioden til like under 4 mot slutten, forutsatt at P-feltet blir bygd ut. Uten P-feltet vil elevtallet synke mer. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging, og har god kapasitet ved drift av 2-paralleller også om elevtallet øker på grunn av flytting. Ved drift av 3 paralleller vil skolen ha kapasitet til å motta elevene fra omkring 7 nye boliger. Heia skole Heia skole har 2-paralleller og plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. Med utbygging som foreslått vil elevtallet i perioden variere mellom 3 og 5 på de enkelte klassetrinn. De siste eneboligutbyggingene i Heia krets har tiltrukket seg familier med mange barn. Dette vil også kunne skje ved senere utbygginger, men prognosene klarer ikke å fange det opp. Skolen vil ha kapasitet nok til en slik utvikling med den utbyggingen som er forslått. Tranby ungdomsskole Tranby skole er 5 parallell med plass til 48 elever. I planutkastet foreslås det i alt bygd 527 boenheter i skolens inntaksområde, inklusiv det som ligger i gjeldende kommuneplan. Skolen har kapasitet til 45 5 nye boliger. Med slik utbygging vil elevtallet variere fra 14 til 16 pr trinn i planperioden 16

17 Samlet vurdering av konsekvenser Risiko og sårbarhet (ROS) 1. Flom- og rasfare Planforslaget omfatter utbyggingsarealer på Lierstranda der det er fare for oversvømmelser ved 2 års flom. Utbyggingsarealet Tangen (ved Sandakerelva) er utsatt for oversvømmelser ved 2 års flom. Flomfaren på Sagtomta Sjåstad er ikke kjent og det må foretas flomberegninger før arealet kan bebygges. Øvrige utbyggingsarealer som foreslås vil ikke være utsatt for flomfare, jfr. flomsonekartlegging. Gjennom flomsonekartleggingen er det fastslått at bruene over Lierelva for E 18 og RV 289 har for dårlige gjennomløp ved flommer over 5 års gjentaksintervall. Brua over Lierelva i Åmotveien hadde også for liten kapasitet ved flommen sommeren 27. Det er omkjøringsmuligheter alle steder, men utrykningstiden vil øke. Ingen av utbyggingsarealene som er foreslått ligger i områder der det er registrert fare for kvikkleireskred. Flere av dem ligger i imidlertid i områder med marine avsetninger, i hovedsak leire. Under marin grense krever Lier kommune at det foretas grunnundersøkelser før reguleringsplaner kan behandles. Store arealer i Lier har kvikkleire. Det er lite bebyggelse og viktig infrastruktur i disse områdene, med unntak av Eikenga og Vellingbekken. Begge disse ble sikret mot skred i løpet av 28 og sikkerheten er å anse som tilstrekkelig for den bestående bebyggelsen. Hele Lierdalen ligger under marin grense og grunnforholdene består i hovedsak av marine avsetninger av stor mektighet. Rasfare kan ikke utelukkes i slike områder og Lier kommune krever derfor at det utføres grunnundersøkelser før reguleringsplaner kan behandles. Faren for steinsprang er vurdert som liten i områder som er foreslått bygd ut. I den delen av det foreslåtte boligområdet på Lier sykehus som ligger nærmest inn under Fosskollen kan det ikke utelukkes og faren må vurderes før reguleringsplan kan behandles. Det har forekommet steinsprang i begge dalsidene. Bebyggelse i boligområdet i Sørumlia ligger utsatt til, det gjør også RV 285 fra Sylling til Skaret. Fjellet langs RV 285 ble sikret i 28 og fjellet bak Sørumlia blir sikret inneværende år. 2. Samfunnssikkerhet På Lierstranda kan ikke ulykker som følge av transport av farlig gods på jernbanelinjen gjennom området og hovedveiene innenfor utelukkes. Det må vurderes særskilt når boligbebyggelse lokaliseres innenfor området. De øvrige foreslåtte utbyggingsområdene er vurdert som sikre med hensyn til farer som følge av transportvirksomhet og annen farlig virksomhet. 17

18 På hovedveiene og jernbanen gjennom Lier transporteres det farlig gods. I følge Risikoog sårbarhetsanalyse for Lier kommune, 28, er faren for transportulykker i kommunen meget stor, d.v.s. at det på vei eller bane i kommunen kan skje ulykker med farlig gods oftere enn hvert tiende år. Det er særlig pekt på eksplosjonsfare og fare for spredning av giftig røyk ved brann. Konsekvensen av en ulykke for mennesker er vurdert som kritisk. Følgene av transportulykker må forventes å være størst like inntil der ulykken skjer og avta med økene avstand. Virkninger på naturressurser 1. Landbruk Planforslaget har samlet en viss negativ virkning for landbruket. Det foreslås omdisponert i alt 64 da fra LNF til byggeområder. Av det er 28 da dyrket mark, 142 da produktiv skog og 271 da mindre produktive arealer. Til næring er det forslått omdisponert i alt 2 da dyrket mark (inklusiv et veksthusanlegg), til boliger 54 da og til idrettsanlegg 58 da. Lokalt på strekningen Amtmannssvingen-Kjellstad er virkningen av planforslaget negativ ved at det innebærer omdisponering av i alt 113 daa dyrket mark og 77 daa veksthusareal til næringsvirksomhet og idrettsanlegg, og ved at tre bruk får redusert driftsgrunnlag. 2. Massetak Planforsalget har svak negativ virkning ved at det innebærer omdisponering av i alt ca 12 da av massetaket på Lyngås som er avmerket i NGU s Grus- og pukkdatabase som Meget viktig grusressurs. 3. Grunnvann Forslaget kan ha negativ virkning ved at det kan innebære fare for forurensing ved etablering av Gjenvinningsstasjon alt. 2 Lyngås oppå den store grunnvannsforekomsten på Lyngås. Virkninger på natur og kultur 1. Naturmiljø Planforslaget kan ha negativ virkning ved at mulig utslipp til Hårbergbekken fra Gjenvinningsstasjon alt. 1 Lyngås vil påvirke området Snarum registrert i Naturbasen som viktig naturtype kroksjø, meandrende elveparti. 2. Biologisk mangfold Planforlaget har positiv virkning ved at den foreslår en tilfredsstillende løsning på viltkorridoren mellom Vestmarka og Kjekstadmarka over Gjellebekk. Det er i dag ingen tilfredsstillende løsning i området. Det har positiv virkning ved at voksestedet til Myrflangre på Haugerudmyrene er endret fra framtidig næringsområde til LNF-område. Det har negativ virkning ved at utbygging i Tranby idrettspark påvirker voksestedet til en planteart registrert i rødlista med status VU. Det kan ha negativ virkning dersom utbygging av Lille Valle påvirker Kattingbekken, sidebekk til Sandakerelva som er en viktig gytebekk for sjøørret. 3. Kulturmiljø og kulturminner 18

19 Planens samlede virkning for kulturminner er liten, med unntak for Lier sykehus der utbygging med boliger vil berøre eksisterende sykehusbebyggelse og park klassifisert som kulturlandskap med høy verneverdi m.h.t. nyere tids kulturminner. Den kan ha negativ virkning for kulturminner og kulturmiljø ved at utbygging av Skogli og Øvre Justad kan berøre automatisk fredede kulturminner. Planen kan ha negativ virkning ved at Sagtomta på Sjåstad kan inneholde rester etter tidlig industri og Langenga ligger i et område med mange automatisk fredede kulturminner. Befaring må foretas før området kan bebygges. Planforslaget berører for øvrig ingen kulturmiljøer eller automatisk fredede kultuminner. Virkninger på landskap og grønnstruktur Planen har samlet noen innvirkning på landskap og grønnstruktur. Lokalt på Lier sykehus vil den ha negativ virkning på det fine parklandskapet der og ved at det kommer mer tettbebyggelse opp til Fosskollen. Lokalt i Nordal vil utbygging av Klinkenberghagan ha negativ fjernvikning og bli synlig i store deler av dalen. Utbygging av Øvre Justad vil ha negativ fjernvirkning ved at dalsiden bygges ut. Boligbygging i Tranby idrettspark vil ha negativ virkning for grønnstukturen i området rundt Tranby senter. Gjenvinningsstasjon på Lyngås, begge alternativer, vil lokalt ha negativ virkning på landskapsbildet. Virkninger på friluftsliv Planforslaget har stor positiv virkning for friluftslivet ved at store strandarealer på Lierstranda og Gullaug, som i dag er utilgjengelige, blir gjort tilgjengelig for allmennheten. Utvikling av Eiksetra, samt tilrettelegging for skistadion ved Damvannet eller ved Eggevollen vil øke tilgjengeligheten for allmennheten til de store friluftsområdene i området. I kortere perioder med idrettsarrangementer vil allmennhetens bruk av områdene kunne bli begrenset. Lokalt fører boligbygging i Tranby idrettspark og Lier sykehus til beslaglegging av områder som i dag brukes til friluftsliv. Virkning av endring av planbestemmelsen som regulerer utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Bestemmelse i Gjeldende kommuneplan: 6. Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse er ikke tillatt i hele kommunen. Forslag til ny bestemmelse: 7-3 Oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse (pbl nr. 2) 19

20 Oppføring av ny fritidsbebyggelse er ikke tillatt, med mindre annet framgår av annet ledd. Utenfor Oslomarka kan det tillates utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse med ett måleverdig plan slik at samlet bebygd areal blir inntil 1 m². I tillegg kan det tillates utvidelse av eksisterende eller oppføring av nytt uthus med ett måleverdig plan slik at samlet bebygd areal blir inntil 2 m². Maksimalt bebygd areal per eiendom er 12 m². Følgende vilkår må være oppfylt for at andre ledd skal komme til anvendelse: Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen skal ivaretas Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Gesims- og mønehøyden skal ikke overstige henholdsvis 4, og 6, meter. Utredning: Anledningen til utvidelse gjelder i praksis i Finnemarka. Innenfor kommuneplanens forslag til hensynssone Finnemarka er det i dag 244 fritidsboliger. Gjennomsnittstørrelsen er 57,5 m2. Når fritidsboliger innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag unntas (jfr. 7.2) er det 117 aktuelle fritidsboliger igjen. Hvor mange av disse som må unntas fordi utvidelse ville være i strid med kravet om at tiltaket ikke skal ha negative konsekvenser for natur- og friluftslivsinteresser og hensynet til hovedgrøntsrukturen eller på grunn av hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer kan ikke beregnes uten en detaljert gjennomgang av hver enkelt hytte. Dette er ikke praktisk mulig. Det antas at det er lite aktuelt å utvide hytter som ligger over 5m fra vei. Det gjenstår da 97 hytter. 7 av disse er allerede over 1 m2. Det er 9 hytter som kan være aktuelle for utvidelse. Gjennomsnittstørrelsen for disse er 59 m2. Maks. gjennomsnittlig utvidelsesmulighet er 31 m2. Til sammen kan de 9 hyttene i teorien utvides med inntil 279 m2. Den største av disse er 95 m2, og kan utvides inntil 5 m2. Den minste av disse er 23 m2, og kan utvides inntil 77 m2. Erfaringsmessig er det få hytter det vil komme ønsker om å utvide, og utvidelsene vil strekke seg over et langt tidsrom. Hyttene i Finnemarka er av en slik størrelse at de av mange vil oppfattes som tilstrekkelig store i dag selv om de er i aktiv bruk. En del hytter vil gå ut av bruk p.g.a. endringer i bruksmønster, eierforhold beliggenhetens attraktivitet. Gjeldende bestemmelse for utvidelse av hytter inneholder ingen arealgrenser eller vurderingskriterier. Hvordan potensialet for utvidelse av hytter er pr. idag kan derfor ikke beregnes. Hvilke samlede konsekvenser forslaget til revidert bestemmelse har for hvor mye hytter i Finnemarka kan utvides kan derfor ikke utredes. 2

21 Andre konsekvenser av forslaget til nye bestemmelser: Det blir forutsigbart hvilke hytter som kan utvides og hvor mye de kan utvides. Tilbygg som kan ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen kan avslås. Det gis mulighet til å påse at hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer ivaretas. Fritidsboliger som ligger mellom 5m og 1m fra vann og vassdrag kan ikke lenger utvides. Gesims- og mønehøyden for tilbygg begrenses til henholdsvis 4, og 6, meter. Rikspolitiske retningslinjer for Oslomarka. Planforslaget har positiv virkning for friluftsliv ved at reglene i ny markalov er tatt til følge i plankart og bestemmelser. Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge Planforslaget vil som helhet ha positiv virkning for barn og unges nærmiljø ved at store strandarealer og andre friområder blir gjort tilgjengelig dersom Lier stranda bygges ut med blandet bolig- og næringsbebyggelse. Likedan vil store strandarealer bli tilgjengelige på Gullaug som følge av utbygging der. Lokalt på Tranby vil virkningen ha negativ virkning for nærmiljø siden barna ved Hallingstad skole bruker den delen av Tranby idrettspark som foreslås til boligbygging, til lek og opphold. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i strandsonen i Oslofjordsområdet Planforslaget har stor positiv virkning på grunn av at Lierstranda miljøprosjekt åpner store strandarealer som i dag er utilgjengelige, for allmennheten. Det har også positiv virkning ved at det viderefører vedtatt arealbruk på Gullaug fra Kommunedelplan for ytre Lier ogslik sikrer allmennhetens tilgang også til disse arealene. Trafikkberegninger Planen medfører følgende trafikkøking på grunn av boligbygging uttrykt i årsdøgntrafikk (ÅDT). Bare nye områder som foreslås i planen er tatt med. Område I planperioden Etter planperioden Sum Lierstranda (alt 1) Høvik Lier sykehus Brastad Sagtomta Sjåstad Øvre Justad Klinkenberghagan 7 7 Langenga Tranby idrettspark Skogli 6 6 Solvang

22 Kjenner 4 4 Sum Trafikkøkning på grunn av allerede vedtatt boligbygging er ikke beregnet. Trafikkøking som følge av de minste feltene 2-7 boenheter er ikke beregnet. Trafikkøkningen som følger av næringsetablering er ikke beregnet på grunn av at det ikke er kjent hva slags næringsom vil komme på de ulike arealene. Trafikksikkerhet G/S-vei trafikkulykker Planforslaget lokaliserer hovedandelen av boligbebyggelse i områder der det er sammenhengende G/S-nett med kontakt til skole og sentrumsfunksjoner. Sagtomta Sjåstad har adkomst fra Vestsideveien der det ikke er G/S-vei, men det er mulig å etablere trafikksikker fotgjengerforbindelse til Oddevall skole. Øvre Justad har adkomst fra Vestsideveien der det ikke er gang- og sykkelvei. Det vil kunne etableres og må stilles som grav ved utbygging. Klinkenberghagan ligger i et område uten gang- og sykkelvei. Avstanden til skolen er liten og det kan etableres trafikksikker forbindelse til skole og gang- og sykkelvei som bygges langs RV 285. Områdene Liverud, Iledalsveien og Mørkveien ligger slik til at det vil være nødvendig med skoleskyss av trafikksikkerhetshensyn eller på grunn av avstand. Alle foreslåtte nye næringsarealer ligger i områder med sammenhengende G/S-nett med kontakt til sentrumsfunksjoner. Rikspolitiske retningslinjer samordnet areal- og transportplanlegging Planforslaget bygger på prinsippene i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og lokaliserer hovedmengden av ny boligbebyggelse i områder nær kollektivknutepunktet på Brakerøya, og ved Lierbyen (Lier sykehus) og Tranby der kollektivdekningen er god. Sagtomta Sjåstad bryter med prinsippene, men er vurdert som et viktig tiltak for å opprettholde Sjåstad som lokalsamfunn med egen skole. Lokalisering av næringsvirksomhet på Lierstranda og i området Vitbank-Åby anses også å være i samsvar med retningslinjene. Arealene ligger nær overordnet veinett og har god kollektivdekning. Forurensning 1. Eksisterende luft- grunn- og vannforurensing (bl.a. radon) 22

23 På Lierstranda er det registrert forurensninger i grunnen og i sjøen utenfor. Det er laget planer for opprensking av forurensningene etter pålegg fra Statens forurensingstilsyn og opprenskingen har startet opp på noen av eiendommene. Det må dokumenteres at arealer som skal benyttes til boligbebyggelse eller andre ømfintlige formål tilfredsstiller kravene i Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 1. Det er ikke registrert grunnforurensninger forårsaket av menneskelig aktivitet i andre foreslåtte utbyggingsområder. Aktsomhetskartet for radon som er tilgjengelig på nettstedet til Norges geologiske undersøkelser (NGU) angir at det er høy risiko fare for ulekking fra grunnen i store deler av Lier kommune. Det gjelder i de fleste av de foreslåtte utbyggingsområdene. Det må settes inn tiltak ved utbygging for å hindre helserisiko for innbyggerne. 2. Utslipp til luft, jord og vann som følge av tiltakene Hovedtyngden av utbyggingsarealer ligger i områder med offentlig avløpsnett. Avløpsvann vil derfor bli forsvarlig behandlet i kommunalt renseanlegg. Unntak er Liverud og Mørkveien. Det må sikres gode nok renseløsninger i private anlegg for de to områdene. Ingen av utbyggingsområdene er forventet å medføre utslipp til jord eller luft. 3. Støy Deler av området på Lierstranda vil være utsatt for støy over grenseverdiene i Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 5. Det samme gjelder Høvik, Tranby idrettspark og Kjenner. Utforming av bebyggelsen og evt. skjermingstiltak må ta hensyn til dette og det må dokumenteres at forskriftens krav oppfylles før reguleringsplaner for områdene kan godkjennes. Klima og energi Ny utbygging, eller etablering av nye boliger og næringsvirksomhet, genererer nytt forbruk av energi til transport og stasjonære formål (oppvarming og elektrisk utstyr), med tilhørende utslipp av klimagasser. Utslippene er enten direkte i Lier ved lokal forbrenning av drivstoff og fyringsolje eller gass, eller indirekte ved at elektrisiteten produseres utenfor Lier eller Norge, helt eller delvis fra fossile energikilder som gass, kull og olje. Beregninger belyser konsekvensene, uten å gi et fullstendig bilde 1. Valg av lokalisering av ny utbygging fastlegger hovedgrunnlaget for utviklingen i transportutslippene, selv om det gjennom ulike tiltak er mulig å påvirke dem noe i ettertid. 1 Det finnes ingen etablerte verktøy for konsekvensvurdering av energi- og klimaforhold på arealplannivå. Vi har utviklet en enkel beregningsmodell, og avgrenset oppgaven til å gjelde boliger, ikke næringsutbygging, og kun stasjonær energi til oppvarming, ikke energi til lys og utstyr. Ikke utbygde arealer i gjeldende kommuneplan er medtatt for å gi et helhetsbilde. 23