Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 3/2009 Godkjenning av protokoll 4/2009 Kommuneplanens arealdel - høringsutkast 5/2009 Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel. Første gangs behandling

3 3/2009 Godkjenning av protokoll

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/4884 Arkiv: 142 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2009 Kommuneplanutvalg /2009 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel - høringsutkast Rådmannens forslag til vedtak: Høringsutkast til kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 26/5-09, planbestemmelser datert 26/5-09, planbeskrivelse og tilhørende konsekvensutredninger legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi og skaffer virkemidlene som gjør at utviklingen kan styres i ønsket retning. Rådmannen fremmer forslag til høringsutkast til kommuneplanens arealdel som skal legges ut til offentlig ettersyn. Utkastet inneholder plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel og tilhørende konsekvensutredninger. Forhåndshøringsutkastet ble vedtatt av kommuneplanutvalget 12/2-09 og sendt høringsinstansene til uttalelse. Høringsinstansene hadde en rekke råd og merknader og en rekke varsler om innsigelse.rådmannens forslag til høringsutkast inneholder en rekke endringer i forhold til forhåndshøringsutkastet både i plankart og planbestemmelser. Liers viktigste utviklingsområder Lierstranda, Gullaug og Lier sykehus (Lierbyen) er uforandret fra forhåndshøringsutkastet. Rådmannens forslag til endringer bygger på vurderinger i forhold til langsiktig arealstrategi, vurdering av konsekvensutredningene og innspill i forhåndshøringsuttalelsene. Omfanget av nye boligområder er betydelig redusert i forhold til forhåndshøringsutkastet for å tilpasse det til tilgjengelig skolekapasitet og en rimelig befolkningsvekst. Ved valg av nye

5 boligområder er det også lagt vekt på å unngå de områder som har størst negativ konsekvens for verdiene i visjon Grønne Lier. Omfanget av nye næringsområder er tilnærmet like stort som i forhåndshøringsutkastet. Tilgangen til aktuelle nye næringsområder i de områder Lier ønsker næringsutvikling er begrenset i forhold til behovet for utvikling av lokalt næringsliv. Flere av de nye områdene ligger på dyrket mark og representerer en vanskelig avveining. Hensynssoner er foreslått for å synliggjøre markaverdiene og de viktigste kulturlandskapene på samme måte som i kommuneplan , for å synliggjøre Lierelva som livsnerven i Grønne Lier, de viktigste ravinedalene og viltkorridoren på Gjellebekk. Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Plankart 3. Planbestemmelser 4. Utredning sv samlede konsekvenser 5. Konsekvensutredning områder som er med i rådmannens høringsutkast 6. Konsekvensutredning områder som er forkastet i rådmannens høringsutkast 7. Forhåndshøringsuttalelser med sammendrag og kommentarer. 8. Andre uttalelser og merknader siden sist 9. Plankart forhåndshøringsutkast 10. Planbestemmelser forhåndshøringsutkast 11. Plandelen av ny plan- og bygningslov. Kommuneplandelen. Utredning: Planprosess Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret og fastsetter hva som skal vurderes og konsekvensutredes i arbeidet med kommuneplanen. Langsiktig arealstrategi ble vedtatt i kommunestyret 2/9-08 og skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk i Lier og legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det har blitt holdt følgende åpne medvirkningsmøter i grunnskolekretsene i januar for å gi innspill til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Et utkast til planforslag var til forhåndshøring hos sentrale myndigheter og organisasjoner i mars 09. Videre framdrift 1. Offentlig høring av kommuneplanutvalgets forslag, juni september Sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret, desember Tidligere behandling

6 Kommuneplanutvalget behandlet 13/11-08, sak 21/2008, de private innspill som var sendt inn til endring av kommuneplanens arealdel og rådmannens forslag til videre medvirking. Kommuneplanutvalgs vedtak: 1. Kommuneplanutvalget slutter seg til rådmannens forslag til medvirkningsopplegg. 2. Kommuneplanutvalget legger fram liste over innspill til arealbruksendringer som foreløpig bes utredet videre, samt liste over innspill som foreløpig et tatt ut av planen. Dette som grunnlag for medvirkningsprosessen. 3. Rådmannen bes kontakte innsigelsesmyndighetene for tidlig avklaring av innsigelsesvarsel. 4. Rådmannen bes i tillegg utrede følgende områder: Gnr./bnr. 120/25 Hagaløkka også til LNF-område Naturområde Gjellebekk Naturområde Damtjern/Fosskollen/Vilttrekk. Kommuneplanutvalget behandlet 12/2-09, sak 2/2009 forhåndshøringsutkastet: Kommuneplanutvalgs vedtak: Forhåndshøringsutkast til kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 2/2-09, reviderte planbestemmelser datert 2/2-09 og tilhørende konsekvensutredninger sendes offentlige myndigheter og høringsinstanser til forhåndshøring, med følgende merknad: Reviderte planbestemmelser Hensynsoner tas ut av planen og vurderes nærmere i neste runde når forskriftene er kjent. Innspill 101, 102 og 110 videreføres ikke. Administrasjonen utarbeider innspill i tråd med vedtaket om opsjonsavtale med Lier IL. Innspill 111 reduseres til nødvendig næringsareal. Lokalisering av flishuggeri vurderes innpasset sammen med gjenvinningsstasjon. Langsiktig arealstrategi Langsiktig arealstrategi ligger til grunn for kommuneplanes arealdel. Langsiktig arealstrategi ble vedtatt av kommunestyret 2/9-08. Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon.

7 Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Forhåndshøringsuttalelsene Hovedtrekk i forhåndshøringsuttalelsene: De samlede konsekvenser av planforslaget er for dårlig belyst Det bes om ytterligere siling av innspill Risiko og samfunnssikkerhet er for dårlig utredet Det er for dårlige sikringssoner/ byggeforbudssoner langs vassdrag Det omdisponeres for mye dyrket mark Viltkorridoren er ikke tilstrekkelig bred Lierstranda: Planene er for lite konkrete Konsekvensene av utbyggingen er for dårlig utredet Det ønskes samordning med KVU for Godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet Det varsles innsigelse til følgende utbyggingsområder: 2. Espedal 15. Lier sykehus, del av 17. Brastad 23. Åby 41. Egge grustak 7. Øvre Justad

8 56. Sjåstad 26. Skustad søndre 16. Bakkeløkka 25. Langenga 30. Sørsdal 64. Liverud 42. Høgda 6. Sivilforsvarstomta 20. Steinsveien 57. Skogli 43. Røine hyttefelt 45. Hølaløkka 52. Liertoppen 59. Mester Grønn 63. Alpharma 50. Tangen 58. Lille Valle 100. Gjenvinningstasjon 11. ASVO Kjellstad 1. Holtsmark golf 61. Holtsmark hotell 58. Linnesvollen, del av 51. Bergfløtt Lierstranda Forhåndshøringsuttalelsene og rådmannens oppsummering og kommentarer følger som vedlegg 7. Skriftlige merknader utover forhåndshøringsuttalelser Merknader vedrørende kommuneplanens arealdel som har blitt mottatt etter forrige behandling i kommuneplanutvalget 12/2-09 følger som vedlegg 8. Rådmannen knytter generelt ingen kommentarer til merknadene, men gjør oppmerksom på følgende forhold: Ny planlov Plandelen av ny plan- og bygningslov ble vedtatt. 5. juni Den nye loven kan settes i verk fra 1. juli Liers kommuneplan vil bli framstilt og sluttbehandlet etter den nye loven. Hensynssoner innføres som nytt begrep i loven. Hensynssonene, som defineres av kommunene, skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Eksempel på dette er soner som viser fare for flom, ras, kvikkleire og støy. Miljørisiko kan også være grunnlag for fastsetting av hensynssone. Det kan fastsettes sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Det kan angis flere soner for samme areal. Flere av Den nye loven åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene. Kommunene kan stille krav om fleksible og miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med ny utbygging. Det vil si at kommunen kan kreve at det legges til rette for vannbåren varme. Ny lovtekst vedrørende kommuneplan følger som vedlegg 11. Planforslaget For beskrivelse av planforslaget henvises det til planbeskrivelsen, vedlegg 1. I det etterfølgende redegjør rådmannen nærmere for viktige elementer og for valg og vurderinger som ligger til grunn for planforslaget. Lierstranda I denne sammenheng benevnes områdene fra Brakerøya til Gilhus som Lierstranda. Planfakta om Lierstranda:

9 Områdets størrelse: 900 daa Byggeområde: 700 daa Friområde: 200 daa Næringsområde: m2 Antall boenheter: Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: 1. Gilhus næring, ca 82 daa 2. Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa 3. Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse 4. Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse 5. Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse I plankartet er utbyggingsområdene på Lierstranda vist med den generelle kategorien Bebyggelse og anlegg. Dette er en hovedkategori som omfatter alle vanlige utbyggingsformål bolig, næring, handel, med mer. Planforslaget bygger på et framtidsbilde av Lierstranda som et område preget av fjordbyens kvaliteter. Grønne Lier er det sentrale element i kommuneplanen. Planen for Lierstranda vil sikre Grønne Lier gjennom å ivareta vekst og avlaste andre områder. En viktig forutsetning er at det gjennomføres en helhetlig miljøopprydding i hele området. Planen legger opp til en gradvis transformasjon til bolig- og næringsformål med vekt på allmennhetens tilgang til strandsonen og en sikring av naturområdene. Planleggingen ivaretar en helhetlig areal og transport og miljøløsning. Dette innebærer: Etablere et nasjonalt miljøfyrtårn: Opprydding, miljøkrav, strandsonen, grønn nyskapende og lønnsom næring Regionalt: Grønn buffer mellom Oslo og Drammen, tettere kobling mot Osloregionen, spiskammers, ta ansvar og helhetlig kollektivt grep Lokalt: Grønt og lønnsomt. Bo og arbeide nært kollektivknutepunkt, god arbeidsplassdekning i kommunen, kompetansekrevende og arbeidskraftintensiv virksomhet Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: 1. Gilhus næring, ca 82 daa Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa 2. Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse 3. Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse 4. Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse Neste fase i planarbeidet på Lierstranda vil være utarbeidelsen av mer detaljert arealplan. Det kan gjøres i form av enten kommunedelplan eller områdereguleringsplan. I tillegg vil det foregå felles planleggingsarbeid innenfor det regionale samarbeidsprosjektet Buskerudbyen. Vestmarka og Kjekstadmarka Rådmannen foreslår at kommuneplanbestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka bringes i samsvar med reglene i ny markalov.

10 Arealbruksformålet i plankartet blir LNF-område med tillegg av hensynssone med særlig hensyn til friluftsliv. I tillegg vises markagrensen. Lier kommune bør når kommuneplanen er vedtatt fremme forslag til endring av markagrensen i markaloven slik at den blir i samsvar med kommuneplanens arealdel. Markagrensen er foreslått endret i tråd med langsiktig arealstrategi ved at utvidelsen av næringsområdet på Gjellebekk/ Gunnaråsen 59. Mester Grønn og de bebodde boligeiendommene Snekkerstua, Gulliksrud og Brenna legges utenfor markagrensen. Finnemarka I kommuneplan var grensen mot Finnemarka vist som Utbyggingsgrense mot Finnemarka. Denne gang er den vist som Markagrense i samsvar med forskrift for framstilling av kommuneplankartet. Hele Finnemarka vises som sone med særlige hensyn til friluftsliv for på samme måte som i kommuneplan å synliggjøre Finnemarka i forhold til jordbruksområdene i Lierdalen. Rådmannen foreslår at det opprettes byggeområde for idrettsanlegg tre steder i området Eggevollen Eiksetra. Lierelva For å synliggjøre Lierelva som livsnerve i grønne Lier vises en sone langs Lierelva som hensynssone viktig naturområde langs hele Lierelva. I gjeldende kommuneplan er den vist som viktig naturområde fra fjorden opp til Hegg. Nytt sykehjem På bakgrunn av gjennomført strategifase som konkluderte med at Frogner sykehjem på sikt legges ned som sykehjem har kommunestyret i sak 50/2006 vedtatt å bygge nytt sykehjem, som erstatning for Frogner. Mulige lokaliseringsalternativer skal søkes avklart gjennom rulleringen av kommuneplanen. Gjennom programmeringsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av 2009, skal det avklares om det er behov utover dagens 34 plasser. Regjeringens samhandlingsreform om samarbeid mellom en eller flere kommuner og helseforetakene betyr at det kan være aktuelt med interkommunale løsninger og at tomtealternativer i Lier må kunne romme det. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. I tillegg er det aktuelt å se på Lier sykehus som et alternativ. Omsorgsplan 2018 slår fast at det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen. Imidlertid er rådmannens vurdering at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige. Der vil det ligge til rette for å etablere regionale løsninger, blant annet innenfor rehabilitering og intermediære løsninger i samhandling med helseforetaket. Det siste bli enklest dersom Helse Sør-Øst etablerer sykehus på Gullaug, men vil også være mulig om sykehus ikke blir etablert der. Gjennom Omsorgsplan 2018 er det vedtatt at det i tillegg til nytt sykehjem skal utvikles helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov

11 trygghetsentra. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse, bør fastsettes som en del av rulleringen av kommuneplanens tjenestedel. Ny hovedvei Reistad Lierbyen Kommuneplan viser ny hovedvei mellom Reistad og Lierbyen. Rådmannen foreslår en endring av traseen slik at veien går via det nye boligfeltet på Lier sykehus. Veien er viktig for å knytte boligområdene området Reistad Utsikten nærmere til Lierbyen slik at de kan styrke Lierbyen som senter og for å bedre kommunikasjonen innen Hegg skolekrets. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til bygging av veien som en betingelse for videre utbygging i området Reistad Utsikten og Lier sykehus. Vilttrekk Gjellebekk Kommuneplanutvalget ba i møte 13/11-08 om å få utredet vilttrekk på Gjellebekk. I gjeldende kommuneplan er vilttrekket vist med symbol, en pil som markerer en omtrentlig trase`. Pilen har vist seg å ha liten gjennomføringskraft både i forhold til å reservere arealer frie for inngrep og når det gjelder etablering av vilttrekket. Vilttrekket forutsetter en planfri overgang over E-18. Statens vegvesen har ikke villet prioritere bygging av overgangen da de uttrykker tvil om korridoren vil virke etter hensikten. Rådmannen har engasjert viltøkolog Leif Kastdalen for å utrede hvordan korridoren må avgrenses og utformes for å fungere etter hensikten. Utredningen konkluderer med at store deler av den opprinnelig planlagte korridoren har blitt bygget ut eller planlegges bygget ut at funksjonaliteten av denne nå vil bli så dårlig at den ikke lenger kan anbefales. Det foreslås at overgang over E-18 isteden etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Dersom ervervsområdet i Hølaløkka tilbakeføres til LNF-område kan det bedre funksjonaliteten da korridoren vil virke bredere og viltet også kan bruke Hølaløkka underveis. Rådmannen foreslår at alternativet øst for Damtjern velges og at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. Bruk av 11 8 Hensynssoner Plandelen til ny PBL sier dette om hensynssoner: Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal

12 markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1 6, innenfor sonen. b)sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11 9 nr. 3 og nr. 4. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr. 3 f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Rådmannen foreslår disse at disse hensynssonene brukes: Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av friluftsliv : Vestmarka, Kjekstadmarka, Finnemarka, Fosskollen og Damåsen er vist som hensynssone friluftsliv. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø: En sone langs Lierelva, Gåsbekkravinen, Rundbråtanravinen og viltkorridoren på Gjellebekk er vist som hensynssone natur.

13 Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap: Kulturvernområdene i Kommuneplan er vist som hensynssone kulturvern/ landskap. Hensynssone med særlige krav til infrastruktur: Konsesjonsområdene for fjernvarme Lierbyen- Lier sykehus, Lierstranda, Gullaug og Frydenlund Åby er vist som hensynssone infrastrukturanlegg energiforsyning for å gi tilknytningsplikt. Hensynssone båndlegging for regulering: Området som ble båndlagt for regulering i Kommunedelplan for Ytre Lier er videreført som hensynssone båndlegging for regulering. Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern: Båndlagte områder - Områder vernet etter lov om naturvern i Kommuneplan er videreført som Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern. Av disse er hensynssone bevaring av naturmiljø og hensynssone krav til infrastruktur som egentlig er nye i dette forslaget til kommuneplanens arealdel. De andre fantes i en eller annen form også i Kommuneplan I følge intensjonene i ny planlov kunne det være ønskelig å vise hensynssoner for flomfare, skredfare, støysoner og kulturvern. På grunn av plankartets lesbarhet finner ikke rådmannen det forsvarlig å vise flere hensynssoner enn de som nå er med. Planbestemmelsene Planbestemmelsene er med unntak for kapittel 1 og 2 bygd opp med kapitler knyttet til arealformål i plankartet. De ulike bestemmelsene har klart definerte virkeområder, og kapitlene er knyttet til arealformålene. Det er forsøkt å unngå at bestemmelser gjentas flere ganger. Bestemmelser som er ment å gjelde for flere arealformål, er derfor samlet i kapittel 2. Forslaget til nye kommuneplanbestemmelser bygger på ny plan- og bygningslov som trer i kraft 1. juli Loven har en del endringer med hensyn til inndelingen av arealformål. I tillegg gir den nye loven ikke lenger mulighet for å vedta lokale vedtekter, da disse nå skal inntas som bestemmelser til kommune- og reguleringsplaner. Lovendringene medfører en del endringer i forhold til gjeldende kommuneplanbestemmelser, blant annet blir bestemmelsene atskillig mer omfattende enn tidligere. Planbestemmelsene er detaljert omtalt i planbeskrivelsen, vedlegg 1. Innspill til arealbruksendringer Rådmannens anbefaling og begrunnelse Høvik krets 2. Espedal handelsgartneri, boligdelen Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område til bolig. Deler av området tas med som nytt område for næringsvirksomhet.

14 Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Området vil bli liggende inneklemt mellom tung næringsvirksomhet og veier med stor trafikk og egner seg ikke til boligformål. Det bør omdisponeres til næring sammen med resten av gartneriet. Tunet på gården bør beholdes i LNF-området av hensyn til driften av resten av landrukseiendommen. 31. Vivelstad nordre Rådmannens begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område til bolig. Grunneieren har en rekke motforestillinger til forslaget til omdisponering. Rådmannen tar dette til etterretning. Gullaug krets 73. Mørkveien Rådmannens begrunnelse: Forslaget er i realiteten en søknad om endring av grensen mellom LNF-område og eksisterende byggeområde. Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi. Omdisponering av arealet har ikke konsekvenser som tilsier at det burde frarådes. Rådmannen anbefaler at området omdisponeres fra LNF til eksisterende boligområde. Hegg krets Rådmannens vurdering av Hegg skolekrets: Langsiktig areal strategi sier at et av Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen og Lier sykehus nevnes spesielt som ønsket utbyggingsområde. Kapasiteten på Hegg skole og Lierbyen ungdomsskole gir ikke rom for ytterligere boligbygging i kommuneplanperioden. 15. Lier sykehus Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for bebyggelse og anlegg. Langsiktig arealstrategi nevner dette området spesielt som ønsket utbyggingsområde. Rådmannen anbefaler at området avgrenses så dyrket mark unntas fra byggeområdet. 17. Brastad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke kapasitet på Hegg og Lierbyen skoler, Lier sykehus prioriteres. Deler av området er dyrket mark. Området har uheldig landskapsvirkning. Deler av området er støyutsatt. Fylkesmannen varsler innsigelse. 20. Steinsveien Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et stort sammenhengende jordbruksområde. Små tilfeldig spredte boligfelt uten tilknytning til andre boligområder i det som skal være store sammenhengende LNFområder er svært uheldig. Kommuneplanen skal vise de store linjene i arealdisponeringen.

15 Fylkesmannen omgjorde kommunens vedtak om å tillate fradeling til boligformål da det ikke foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon fra LNF-området. Rådmannen kan ikke se at det er tilført nye grunner som tilsier at omdisponering bør vurderes anderledes. Fylkesmannen varsler innsigelse utifra samordnet areal- og transport og kulturlandskap. Rådmannen kan ikke se at areal- og transport er relevant for et så begrenset område. Egge krets Rådmannens vurdering av Egge skolekrets: Det skal legges til rette for en balansert utvikling Egge skolekrets. Egge skole og Lierbyen ungdomsskole har ikke kapasitet til nye utbyggingsområder i tillegg til Torstadåsen. 41. Egge grustak Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke kapasitet på Egge og Lierbyen skoler, Torstadåsen prioriteres. Utbygging kommer i konflikt med en meget viktig grusressurs. Fylkesmannen varsler innsigelse Oddevall krets Rådmannens vurdering av Oddevall skolekrets: Det skal legges til rette for en balansert utvikling i Oddevall krets. Oddevall skole har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. På Sylling skole vil det være kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 nye boliger. Område Od1 rundt Oddevall skole ligger i kommuneplanens arealdel i dag og kan gi plass til 50 boliger. Rådmannen foreslår at dette opprettholdes. 39. Sagtomta på Sjåstad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Det er ervervsområde i gjeldende kommuneplan. Næringsvirksomhet skal primært lokaliseres til andre deler av Lier. Endring fra erverv til boligområde er i samsvar med langsiktig arealstrategi. 7. Øvre Justad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke kapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomskole, utbygging av Oddevall Od1 og 39. Sagtomta på Sjåstad prioriteres. Området har eksponert beliggenhet. Forslaget er i strid med føringen om vern av de grønne dalsidene. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra hensynet til landskap, overordnet grønnstruktur og friluftsinteresser i Finnemarka samt samordnet areal- og transport. 56. Sjåstad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område.

16 Området er dyrket mark. Utbygging gir uheldig inngrep i kulturlandskapet. Boligene får utrygg skolevei. Fylkesmannen varsler innsigelse på grunn av dyrket mark og viktig kulturlandskap. Sylling krets Rådmannens vurdering av Sylling skolekrets: Det skal legges til rette for lokalsenterutvikling i Sylling. Det er tilstrekkelig skolekapasitet på barne- og ungdomstrinnet til den utbygging som er foreslått. 26. Skustad søndre Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område med spredt boligbebyggelse. Øverskogen er LNF-område med mulighet for spredt boligbygging og praksis skal være at enkelttomter kan bygges ut der det kan gjøres i samsvar med Øverskogen som et variert landbruksområde. Små boligfelt vil bryte med dette både i forhold til områdets karakter og i forhold til forvaltningspraksis. Dagens praksis og bestemmelser vil for øvrig langt på vei gi rom for forslagstillerens utbyggingsønsker. 74. Iledalsveien Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et stort sammenhengende jordbruksområde. Små tilfeldig spredte boligfelt uten tilknytning til andre boligområder i det som skal være store sammenhengende LNFområder er svært uheldig. Kommuneplanens arealdel skal vise hovedtrekkene i arealbruken og ikke brukes som en del av saksbehandlingen i delesaker. Dersom det i slike tilfeller er ønskelig å tillate fradeling og det foreligger særlige grunner til å tillate det bør det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Nordal krets: Rådmannens vurdering av Nordal skolekrets: Det skal legges til rette for en balansert utvikling i Nordal skolekrets. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 250 nye boliger. Det er også tilstrekkelig kapasitet til dette på Tranby ungdomskole. Nordal skole har lavere elevtilgang enn ønskelig. Dette skyldes at mange elever i bosatt i Nordal krets går på andre skoler. Dette gjør boligbygging til et svært usikkert virkemiddel. Nordal mangler mulighet til å utvikle et naturlig grendesenter eller lignende som kan styrke lokalsamfunnet. 16. Bakkeløkka Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et landbruks og skogområde uten tilknytning til andre boligområder. Utbygging gir uheldig inngrep i landskapet og krever omfattende infrastrukturutbygging. Fylkesmannen varsler innsigelse. 25. Langenga

17 Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Det er ønskelig å legge til rette for boligbygging i Nordal krets. Langenga har færrest negative konsekvenser. Fylkesmannen har innsigelse på grunn av hensynet til kulturlandskapet. Rådmannen foreslår at området begrenses slik at kulturlandskapet med dyrket mark og kulturminner bevares. 30. Sørsdal Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et landbruks og skogområde uten tilknytning til andre boligområder. Utbygging gir uheldig inngrep i landskapet og krever omfattende infrastrukturutbygging. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra overordnet grøntstruktur, landskap og samordnet arealog transport. 64. Liverud Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Dette er et mindre område som er boligeiendom i dag og som ligger i tilknytning til et eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel og i praksis er en utvidelse av dette. Vesentlige landbruks-, natur-, eller friluftsinteresser berøres ikke. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra hensynet til samordnet areal og transport og trafikkfarlig skolevei. Rådmannen kan ikke se at dette er relevant for et så begrenset område. Hallingstad krets: Rådmannens vurdering av Hallingstad skolekrets: Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Tranby. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 300 nye boliger. Det er også tilstrekkelig kapasitet til dette på Tranby ungdomskole. 42. Høgda Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er en forutsetning i Tranbyutbyggingen at Josef Kellers vei skal være grensen mellom bebyggelse og skog. Området på denne siden av veien er et viktig friluftsområde med viktige verneverdier. Med denne plasseringen vil ikke området bidra til lokalsenterutviklingen på Tranby. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser. 44. Båhusveien Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Dette er et mindre område som ligger i tilknytning til et eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel og i praksis er en utvidelse av dette. Vesentlige landbruks-, natur-, eller friluftsinteresser berøres ikke Tranby idrettspark Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse.

18 Området ligger allerede i et område som i kommuneplanen er disponert til boligområde, erverv, friområde og offentlig bebyggelse. Den interne fordelingen mellom disse formålene behøver ikke behandles i kommuneplanen, men avgjøres i reguleringsplan. Rådmannen tar kommuneplanutvalgets vedtak 12/2-09 til etterretning. Samlet vurdering av Heia krets: Det skal legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen. Heia skole har kapasitet til 150 nye boliger. Det tilsvarer den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, men det er usikkert om den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. Ekebergfeltet ligger inne som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. Rådmannen mener Ekebergfeltet bør prioriteres i utbyggingsrekkefølgen på Lierskogen. 3. Solvang Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole. 57. Skogli Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole. Fylkesmannen varsler innsigelse ut ifra at dette er en uheldig utviklingsretning med hensyn til ivaretakelse av overordnet grøntstruktur mot Asker. Rådmannen er uenig i at boligområdet vil gjøre noe inngrep i overordnet grøntstruktur mot Asker. 6. Sivilforsvarstomta Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra byggeområde offentlig bebyggelse. Det er ikke tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole. Området ligger avsides til og kan ikke bidra til tettstedsutvikling på Lierskogen. Området ligger inne i et landbruks- og skogområde uten tilknytning til andre boligområder. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra hensynet til samordnet areal og transport. 55. Kjenner Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Dette er et mindre område som ligger i tilknytning til et eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel og i praksis er en utvidelse av dette. Vesentlige landbruks-, natur-, eller friluftsinteresser berøres ikke. Næringsområder 2. Espedal handelsgartneri Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for næringsvirksomhet.

19 Langsiktig arealstrategi slår fast at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Gartneri er produktivt landbruksareal og må sidestilles med dyrket mark. Arealenes produksjonspotensiale er imidlertid mer utsatt for samfunnsendringer enn vanlig åpen dyrket mark. Dette gjør fleksibiliteten liten når energikrevende veksthusproduksjon av miljømessige eller økonomiske grunner må opphøre. Det er likevel rådmannens syn at gartnerier som hovedregel skal sidestilles med dyrket mark og ikke tillates omdisponert til andre utbyggingsformål. Rådmannen legger ved sin anbefaling vekt på at arealet ligger i et område der Lier kommune ønsker at utviklingen av eksisterende næringsliv skal finne sted, aksen Amtmannsvingen - Åby. Skal dette kunne følges opp må det omdisponeres dyrket mark, gartnerier eller boliger. Fylkesmannen varsler mulig innsigelse da gartneri omgjøres til næring. 23. Åby Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for næringsvirksomhet. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Området har begrenset verdi som jordbruksareal. Statens vegvesen varsler innsigelse på grunn av at området er båndlagt i Kommunedelplan for Hovedvegsystemet i ytre Lier. Rådmannens kommentar: Båndleggingen opprettholdes i forslaget til kommuneplanens arealdel og det er ikke grunnlag for innsigelse. 45. Hølaløkka Rådmannens forslag og begrunnelse: Planbestemmelsene for området endres så det åpnes for handel med plasskrevende varer. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Handel med plasskrevende varer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra plass- og arealkrevende handelsvirksomhet i strid med fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre. Rådmannens kommentar: Fylkesdelplanen og de rikspolitiske bestemmelsene gjelder ikke plasskrevende varer.

20 52. Liertoppen kjøpesenter Rådmannens forslag og begrunnelse: Ervervsområdet der kjøpesenteret ligger utvides ikke. Utvidelse av kjøpesenteret kan være i strid med målsettingen om utvikling av kommunesenteret Lierbyen. Utvidelse av kjøpesenteret er i strid med fylkesdelplan for handel og senterstruktur og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre. Området der eksisterende kjøpesenter ligger endres til formål eksisterende kjøpesenter. Planbestemmelsene for området endres så det åpnes for kjøpesenter. Fylkesmannen varsler innsigelse mot endring fra friområde til kjøpesenter. 59. Mester Grønn Rådmannens forslag og begrunnelse: Ervervsområdet utvides med 32 daa av østre del av forslaget. Vestre del omdisponeres ikke. Endringen danner grunnlag for forslag til endring av markagrensen for Oslomarka. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området endres ikke. Markagrensen bør endres så den følger den faktiske skoggrensen. Østre del av foreslått område er dyrket mark og bør ligge utenfor marka.. Vestre del er skog og bør fortsatt være en del av Oslomarka. Fylkesmannen varsler innsigelse fordi arealet ligger innenfor markagrensen. Rådmannen foreslår at Lier kommune fremmer endring av markagensen her. 63. Alpharma Rådmannens forslag og begrunnelse: Planbestemmelsene for området endres så det åpnes for handel med plasskrevende varer. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Handel med plasskrevende varer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Rådmannen fraråder detaljhandel da det er i strid med fylkesdelplan for handel og senterstruktur. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren.

21 Fylkesmannen varsler innsigelse da handelsvirksomhet i strid med fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre. Rådmannens kommentar: Fylkesdelplanen og de rikspolitiske bestemmelsene gjelder ikke plasskrevende varer. 50. Tangen i Sandakerelva Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger inne i et større LNF-område der det vil være uheldig med omdisponering. Det er også uheldig i forhold til vassdragsvern og flom. En entreprenørbedrift har i dag tilhold på området. Omdisponering til næring vil åpne for utvikling til andre typer virksomhet. Fylkesmannen varsler innsigelse av hensyn til vassdragsinteresser. 58. Lille Valle Rådmannens forslag og begrunnelse: Området nord for bekken tas med som nytt næringsområde. Området sør for bekken omdisponeres ikke fra LNF. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon, men videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til andre steder. Forslaget bygger på et prosjekt for utvidelse av eksisterende virksomhet som er ønsket, men kommuneplanen gir ingen mulighet til å begrense det til dette. Området nord for bekken ligger naturlig til for utvidelse av næringsområdet og har liten jordbruksverdi. Området sør for bekken har stor jordbruksverdi og er del av et større sammenhengende jordbruksområde. Det er også viktig å bevare bekkedraget. ` 100. Gjennvinningsstasjon alt.1. Hårberg 112. Gjennvinningsstasjon alt.4. Lyngås grustak Rådmannens forslag og begrunnelse: Begge alternativene tas med i høringsutkastet som andre typer nærmere angitt bebyggelse og næring. Det gjenstår to alternativer til tomt for gjenvinningsstasjon og flishuggeri. Begge alternativer er godt egnet til formålet. Begge alternativene har vesentlige negative konsekvenser og kan bli møtt med innsigelse. Det er viktig at begge alternativer er med til offentlig ettersyn for å avklare hvilket som kan realiseres. Fylkesmannen varsler innsigelse til alt 1 da det består av dyrket mark og ligger i et viktig landbruksområde ASVO Kjellstad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til næringsvirksomhet. Området reduseres til det arealet som er i bruk til arbeidstrening i dag. Fylkesmannen varsler innsigelse da det er dårlig plassert i forhold til viktige jordbruksarealer. 1. Holtsmark golf Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området er midlertidig omdisponert i dag. Rådmannen ser det som en hensiktsmessig ordning. Det er ingen tungtveiende samfunnsinteresser som tilsier at området burde omdisponeres permanent fra jordbruk til golfbane. Fylkesmannen varsler innsigelse da det er dyrket mark.

22 61. Holtsmark hotell Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra idrettsanlegg til næringsområde. Rådmannen er enig i at det bør legges til rette for utvikling av turistnæring som bygger på lokale attraksjoner og aktivitetstilbud så lenge det ikke går ut over andre viktige hensyn. 65. Linnesvollen Rådmannens forslag og begrunnelse: Eksisterende friområde utvides ikke. Ubebygde arealer som brukes til ridebaner og paddocker bør fortsatt være LNF slik at ikke ytterligere arealer bygges ned Eiksetra Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til idrettsanlegg. Det er en målsetting å kunne utføre bygge- og anleggstiltak for å legge bedre til rette for friluftsliv på Eiksetra. Tyngre tiltak det ikke er ønskelig å gi adgang til ellers i Finnemarka bør avgrenses til et eget område Skistadion ved Damvannet Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til framtidig idrettsanlegg. Det er en målsetting å kunne bygge et fullverdig konkurranseanlegg for langrenn og skiskyting med parkering i området. Tyngre tiltak det ikke er ønskelig å gi adgang til ellers i Finnemarka bør avgrenses til et eget område. Anlegget bør plasseres så det ikke ødelegger viktige natur-, friluftslivs- og landskapskvaliteter ved Garsjø og Damvannet og på et snøsikkert sted i tilknytning til Eikseterveien Eggevollen Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til idrettsanlegg. Området dekker eksisterende parkering og skiskytteranlegg på Eggevollen. Det er lagt inn utvidelsesmuligheter. Tyngre tiltak det ikke er ønskelig å gi adgang til ellers i Finnemarka bør avgrenses til et eget område Vilttrekk. Gjellebekk Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Viltkorridoren vises som LNF-område med hensynssone særlig hensyn til viktig naturområde. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt.

23 Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. 51. Bergfløtt, institusjon Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF område. Institusjonen driver et viktig sosialt arbeid og virksomheten bør sikres rammer for videre drift. Rådmannen legger vekt på vern av dyrket mark og fraråder omdisponering. Rådmannen har henvendt seg til forslagstiller for å drøfte om institusjonen kan sikres driftsmuligheter uten å forbruke dyrket mark, men har så langt ikke kommet videre i en dialog rundt dette. 43. Røine Søndrefritidsboliger Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF område. Det knytter seg sterke friluftslivs- og naturverninteresser til hele Finnemarka. Inngrep som ikke tilrettelegger for idrett eller friluftsliv for allmennheten eller er en del av skogsdriften bør unngås. Lier kommune har praktisert forbud mot bygging av nye fritidsboliger i hele kommunen. Rådmannen ser ikke at det foreligger gode grunner til å endre denne praksisen. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra viktige regionale friluftslivsinteresser tilknyttet Finnemarka. 4. Flytting av småbåthavn fra Gilhusbukta Rådmannens forslag og begrunnelse: Det vises område for småbåthavn på Lierstranda. Det bør legges til rette for at småbåthavnen kan flyttes når Gilhusbukta fylles ut. 49. Storsteinsfjell Skimten m/ Eikjuvet 66. Gjevlekollen - Slettfjell 67. Tverråsen 68. Flagret Furudammen Stormoen 72. Trettekollen Rådmannens forslag og begrunnelse: De foreslåtte områdene vises ikke som sone med særlige hensyn til viktig naturområde. Hele Finnemarka vises som sone med særlige hensyn til friluftsliv. Det kan ikke gjennom bestemmelser til hensynssone legges restriksjoner på landbruksvirksomhet som skogbruk. Rådmannen kan ikke se at sone med særlige hensyn til viktig naturområde vil ha noen praktisk betydning for vern utover det skogloven allerede gir. Finnemarka bør vises som et helhetlig område og ikke deles opp i flere forskjellige hensynssoner. 69. Gåsebekkravinen 71. Rundbråtan ravinen. Rådmannens forslag og begrunnelse: Områdene vises som sone med særlige hensyn til viktig naturområde.