Kommuneplan for Lier

Transkript

1 Vedleggg 5 LIER KOMMUNE Kommuneplan for Lier Utredning av konsekvenser for enkeltområder Lier kommune 23/

2 Innhold Boligområder Lierstranda... 4 Lierstranda Høvik Lier sykehus Brastad Steinsveien Øvre Justad Sagtomta på Sjåstad Skustad søndre Iledalsveien Langenga Liverud Klinkenberghagan Båhusveien Tranby idrettspark Solvang Sivilforsvarstomta Kjenner Skogli Næringsområder: Espedal handelsgartneri Åby Bærø Hølaløkka Liertoppen kjøpesenter Mester Grønn Alpharma Lille Valle Gjennvinningsstasjon alt.4. Lyngås grustak ASVO Kjellstad Tangen i Sandakerelva Bergfløtt Holtsmark hotell Andre arealbruksendringer Linnesvollen Eiksetra Skistadion ved Damvannet Eggevollen Småbåthavn: Gåsebekkravinen Rundbråtan ravinen Vilttrekk. Gjellebekk : Naturområde Gjellebekk : Naturområde Damtjern/Fosskollen

3 3 Kilder: Fare for kvikkleireskred: Skredhendelser: Flomfare: Kulturminner og kulturmiljøer: Automatisk fredede Nyere tids kulturminner: Norges vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Norges geotekniske institutt (NGI) 2005: Program for økt sikkerhet mot kvikkleireskred. Risiko for kvikkleireskred i Lier kommune. Stabilitet og forslag til sikringstiltak. Norges geologiske undersøkelsers (NGU): Skrednett ( Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Flomsonekart. Delprosjekt Lier. Rapport nr 6/2007. Lier kommune 2008: Registrering av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren: Kulturminnebasen Askeladden ( Riksantikvaren: SEFRAK-registeret. Støy: Statens vegvesen Støysonekartlegging langs E 18. Statens vegvesen Hovedvegsystemet i ytre Lier. Konsekvensutredning.

4 4 Boligområder 113. Lierstranda GNR/Bnr.: Flere Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Flere Areal: Dyrket mark: 0 daa, Eksisterende arealbruk: Erverv - industri, lager, kontor Planstatus KPL: Eksisterende erverv, planlagt havn, planlagt friområde Planstatus reguleringsplan: Forslag til endring: Bebyggelse og anlegg Foreslått utbygging: Fjordby bolig, erverv, næring Tidligere behandling: Vedtak i formannskapet 22/1-09: Formannskapet viser til de sterke signalene som er kommet gjennom forskjellige møter, scenarieprosess mv. og forutsetter at Lierstranda i fremtiden skal utvikles til en fjordby basert på arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet og boliger.

5 5 Forholdet til valgt arealstrategi: Langsiktig arealstrategi sier: Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Næringsutvikling: Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Vekstområder Lier ønsker fortsatt vekst og vil styre veksten til områder der den er i samsvar med våre mål og retningslinjer. Lier har uttrykte mål om utvikling av Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Lierstranda Lierstranda (Gilhus Drammen grense) er Liers og regionens viktigste utviklingsområde på lang sikt. Lier ønsker å gjøre strandsonen tilgjengelig for allmennheten ved å foreta miljøforbedringer og legge grunnlaget for en transformasjon til boliger, næring, rekreasjon og naturområde på Lierstranda. Liers sjøfront skal utvikles for å skape en helhetlig karakter i området. Utviklingen skal ivaretas innenfor en høy miljøprofil. Langsiktig arealstrategi må skape rom for ønsket utvikling av Lierstranda. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya.

6 6 Det er ikke boliger i området i dag og det er heller ikke lagt ut boligområder i gjeldende kommuneplan. Den utviklings- og omdanningsprosessen Gjelsten Holding AS har tatt initiativ til, åpner muligheter for miljøopprydding, tilgjengeliggjøring og utbygging av blandet bebyggelse med næring og boliger. Boligandelen i området avklares i det videre planarbeidet. Det vil være avhengig av hvilken karakter vi ønsker at området skal ha, hva som er teknisk mulig og av markedsmessige forhold. Forslagets konsekvenser for de etterfølgende tema.: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Flom Deler av Lierstranda vil bli oversvømt ved tohundreårsflom i Drammensfjorden. Før arealene kan bebygges må det gjennomføres nødvendige sikkerhetstiltak, som oppfylling til over flomhøyde. Skred Området Lierstranda ligger i har marine avsetninger med stor mektighet. Utenfor området faller fjordbunnen bratt. Det foreligger flere geotekniske rapporter som er utarbeidet i forbindelse med utfyllingene som er gjort. De viser tilstrekkelig sikkerhet for den virksomheten som foregår i området i dag. Det er krav om peling til faste masser ved oppføring av bebyggelse. For utfylling i Gilhusbukta foreligger egen geoteknisk rapport som er omtalt i konsekvensutredningen: Nerland, Ø., O. Gregersen og T. Vernang (2007). Utbygging utenfor Lierstranda og Gilhus - Geoteknisk vurdering. Norges Geotekniske Institutt Konsekvensutredningen konkluderer slik: I følge rapporten vil fare for grunnbrudd være minimale så lenge en begrenser alt utfyllingsarbeide til områder innenfor kote -14 meter. Setningene forventes å være mindre enn i en normalkonsolidert situasjon. Samfunnssikkerhet På jernbanelinjen over Lierstranda og på E 18 innenfor fraktes det farlig gods. Det samme kan være tilfelle på skip til og fra Drammen havn. I følge Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lier kommune, 2008, er faren for transportulykker på i kommunen meget stor, d.v.s. at det på vei eller bane i kommunen kan skje ulykker med farlig gods oftere enn hvert tiende år. Det er særlig pekt på eksplosjonsfare og fare for spredning av giftig røyk ved brann. Konsekvensen av en ulykke for mennesker er vurdert som kritisk. Følgene av transportulykker må forventes å være størst like inntil der ulykken skjer og avta med økene avstand. Sikkerhet mot følger av transportulykker må analyseres og ivaretas før det tas stilling til plassering av bolig- og annen bebyggelse der mange mennesker skal oppholde seg store deler av døgnet. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Lierstranda er i dag hovedsakelig ikke tilgjengelig for barn og unge. Utbygging i samsvar med planforslaget vil øke tilgjengeligheten og stille store strandarealer til disposisjon. Dette vil ha stor positiv virkning for barn og unge.

7 7 Friluftsliv: Lierstranda er i dag hovedsakelig ikke tilgjengelig for friluftsaktiviteter. Utbygging i samsvar med planforslaget vil øke tilgjengeligheten og stille store strandarealer til disposisjon. Dette vil ha stor positiv virkning for friluftsliv. Forurensning og støy. Det foreligger planer for opprensking av forurenset grunn i hele området. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig myndighet som gir pålegg om og godkjenner planer for opprensking. Det må dokumenteres at arealer som skal benyttes til boligbebyggelse eller andre ømfintlige formål tilfredsstiller kravene i Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 1. Området er belastet med støy fra hovedveinettet, og industri og næringsvirksomhet. Deler av området er utsatt for støy over tiltaksgrensen fra vei og jernbane jfr. Statens vegvesen Støysonekartlegging langs E 18. Det må treffes tiltak slik at bolig- og annen bebyggelse for støyømfintlig virksomhet skjermes mot støy jfr. Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 5. På aktsomhetskartet for radon (NGU) er området avmerket med høy risiko. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Det er ingen kjente naturressurser i området. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Det er ikke kjent kulturminner i området. I forbindelse med forundersøkelsene for tiltaksplan for opprensking i Gilhusbukta er bukta undersøkt av arkeologer og frigitt til utfylling. Resten av området består av utfyllinger utført i løpet av de siste ca 50 årene. Biologisk mangfold. Det er ikke registrert naturverdier innenfor området med unntak av i Gilhusbukta. Konsekvenser av utfylling av Gilhusbukta utredes i Konsekvensutredning utarbeidet ihht. Plan- og bygningslovens Kap. VII-a etter metoder i Veidirektoratets håndbok 140 og iht. temaer definert i utredningsprogram vedtatt av Lier kommune Gjelsten Holding. Sammendraget fra konsekvensutredningen: Denne rapporten omhandler konsekvenser ved Gjelsten Holding AS sitt planlagte utfyllingsprosjekt i Gilhusbukta, Lier kommune. Konsekvensutredningen er utført iht Plan- og bygningslovens Kap. VII-a etter metoder i Veidirektoratets håndbok 140 og iht. temaer definert i utredningsprogram vedtatt av Lier kommune Rapporten behandler konsekvensene av en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2 m med i hovedsak kalkstein fra Langøya. Dette tiltaket sammenlignes med et 0-alternativ som utgjør en Gilhusbukt renset for fri fase kreosot og med bunnen dekket av 1 m lag av leire (nederst) og nedknust kalkstein.

8 8 Utredningen viser at så lenge utfyllingene skjer innenfor kote -13 m er det liten fare for setnings- og grunnbruddskader. En overflatestrømmodell viser at områdets generelt svake strømningsforhold ikke forventes å endre seg vesentlig i influensområdet. Således forventes ei heller badevannskvaliteten å endre seg som følge av tiltaket. Det forventes ikke betydelige turbiditetsendringer under anleggsperioden som overstiger de naturlige turbiditetsvariasjonene som i dag skapes av elvene samt vind. Ei heller ventes vannkjemiske forhold å forandre seg ved gjennomføring av tiltaket. Anleggsperioden kan i kortere perioder gi noe nedsatt tilgjengelighet til tiltaksområdet, men forhold som støy og støv forventes ikke å skape problemer fordi det meste av utfyllingsarbeidet vil foregå under vann. Tiltaksområdet er vist å ha generelt lav biodiversitet og er ikke vist å ha noen unik økologisk funksjon for indre del av Drammensfjorden, med mulig unntak for vandringsrute for abbor. Utredningen viser videre at konsekvensene vil være svakt negative for de fleste naturmiljøelementene både under anleggsperioden og driftsperioden. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til tap av gruntvannsområder (<3 m) og redusert kontinuitet for dette habitatet (ferskvannskorridoren). I og med at tiltaksområdet er lokalisert inn mot Linnesstranda naturreservat, som har stor forekomst av rødlistede fuglearter, vil tiltaket av føre-var-hensyn få mest negative konsekvenser for disse. Utredningen viser at konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv vil være ubetydelige eller svakt positive. Dette skyldes at området vil få økt tilgjengelighet ved gjennomføring av tiltaket. I anleggsperioden kan området få noe nedsatt tilgjengelighet, men tilgjengeligheten til hele området er i utgangspunktet svært begrenset. Utredningen viser at konsekvensene for landskapsmessige forhold vil være ubetydelige. Omfang og utforming av tiltaket føyer seg godt inn i den naturlige linjeføringen i landskapet for øvrig. Utredningen viser at konsekvensen for influensområdets nærings- og transportvirksomhet vil være små ut fra lite omfattende virksomhet i området. Avbøtende tiltak utført ved konstruktiv utforming av fyllingens motfylling vil oppveie og med stor sannsynlighet forbedre naturmiljøforholdene også sammenlignet med 0-alternativet. En gjennomsnittlig helningsgradient på mellom 5 og 7 grader på hoveddelen av motfyllingen vil erstatte det tapte gruntvannsområdet og med stor sannsynlighet forbedre den biologiske diversiteten i influensområdet. En ytterligere økning av biodiversiteten kan oppnås ved eventuell utforming av enkelte holmer ut mot kantene av motfyllingen både i øst og vest. Som avbøtende tiltak under anleggsperioden er foreslått at fyllingsaktivitet i april-mai i størst mulig grad lokaliseres i den nordre del av fyllingen slik at både gyte/hekke- og vandringsaktivitet i reproduksjonsperioden hos fisk og fugl skånes. Selv om turbiditetsproblemer ikke forventes i anleggsperioden anbefales av føre-var-hensyn at dette overvåkes, spesielt når motfyllingens ytterkant legges ut. Det anbefales også overvåkning av fisks og fugls atferd i anleggsperioden, samt et biologisk oppfølgingsprogram etter 5 år for dokumentasjon av rekolonisering av motfyllingsområdene.

9 9 Tiltaket vil, med implementering av de foreslåtte avbøtende tiltak, ha god måloppnåelse i forhold til nasjonale, regionale og lokale planer om biologisk mangfold og tilrettelegging for økt friluftslivsaktivitet. Måloppnåelsen vil også være tilfredsstilt for selve prosjektet ved at nytt landareal bestående av ren grunn, god tilrettelegging for bruk av allmennheten, sikres på en økologisk forvarlig måte. Tiltakshaver anbefaler således at tiltaket gjennomføres og at avbøtende tiltak, fortinnsvis i tråd med det beskrevne alternativ 1, iverksettes dersom dette geoteknisk anbefales. Det foreslåtte miljøoppfølgingsprogram skal også implementeres. Oppsummerende konsekvensvurdering og rangering av tiltaksalternativet og to forelåtte avbøtende tiltak. KU-tema 0-alternativet Tiltaksalternativet Avbøtende tiltak Alternativ 1 Naturmiljø 0 / ++ + Nærmiljø og friluftsliv Landskap Nærings- og transportvirksomhet Samlet vurdering 0 + / ++ + Alternativ 2 Rangering / = middels/liten negativ konsekvens; = liten negativ konsekvens; 0 = ingen konsekvens; + = liten positiv konsekvens; + / ++ = liten/middels positiv konsekvens; ++ = middels positiv konsekvens I influensområdet til planområdet ligger Linnesstranda naturreservat. Utbygging vil kunne ha virkning på reservatet på grunn av økt menneskelig aktivitet. Konsekvensene må vurderes nærmere når lokalisering av ulike typer bebyggelse skal tas stilling til. Fra

10 10 Landskap og grønnstruktur Hele Lierstranda er i dag en stor flate mellom kote 1 og 3. Den avgrenses mot landsiden av Jernbane og hovedveier. Arealet utnyttes fullt ut til industri- og transportvirksomhet. Grønnstrukturen er beskjeden og består i hovedsak av rekker og belter med trær og buskvegetasjon av varierende kvalitet. Noen mindre strandstriper er tilgjengelige og har vegetasjon. Trafikkberegninger Det er utarbeidet trafikkanalyse for utbygging av området (Rambøll 2009). Fra den tas med oversikt over turproduksjonen som kan ventes ved de ulike utbyggingsetappene og ved ulike alternativer for utbygging. Utbyggingsetappene og alternativene som er beregnet: 1. Arealbruk og utbyggingsfaser på Lierstranda Fase År Område Arealbruk/ Utbygging i 100 m² Sone Nodest/Gilhus 700 produksjon Alt 1 Alt 2 Alt 3 Brakerøya 115 kontor Tømmerterminalen/ bolig 800 bolig bolig Gilhusbukta 350 kontor kontor Tømmerterminalen/ bolig 800 bolig bolig Gilhusbukta 250 kontor 150 kontor 100 kjøpesenter Stripe langs jb med eksisterende 1070 Produksjon bebyggelse inkl Gilhus 1070 kontor (2140/2 = 1070) Grunnlagsdata: 3. Turproduksjon: Bolig 4,1 pr. 100m² Produksjon 3,5 pr. 100m² Kontor 8 pr. 100m² Kjøpesenter 100 pr. 100m² Resultater: Fase År Område Turproduksjon pr. enhet pr. døgn Sone Nodest/Gilhus 2450 (prod) Brakerøya 920 (kontor) 3370 SUM Alt 1 Alt 2 Alt Tømmerterminalen/ 4715 (bolig) 3280 (bolig) 4100 (bolig) Gilhusbukta 2800 (kontor) 1200 (kontor) 4715 SUM 6080 SUM 5300 SUM Tømmerterminalen/ 4715 (bolig) 3280 (bolig) 4100 (bolig) Gilhusbukta 2000 (kontor) 1200 (kontor) (kjøpesenter 4715 SUM SUM 5300 SUM Stripe langs jb med eksisterende 3745 (prod) bebyggelse inkl Gilhus 8560 (kontor) SUM

11 11 Analysen viser at med alt utbygd etter alternativ 1 vil turproduksjonen med bil i 2020 være uttrykt i årsdøgnstrafikk (ÅDT), og at den i 2040 vil være Det er utført TRIPS-analyser som viser hvordan trafikken vil fordele seg på veinettet. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Området har adkomst i vest via Strandbrua og Bruusgaards vei, i øst via Gilhusveien. Det er delvis G/S-vei, delvis fortau langs adkomsten i vest, og forbindelse på sammenhengende G/S-nett til Drammen, Høvik skole og Lierbyen. VA: Området må knyttes til kommunalt vann- og avløpsnett. Utbyggingens størrelse vil sannsynligvis føre til utfordringer i kapasitet på ledningsnettet og på Linnes RA. Dette er et av punktene som utredes i en forstudie for Linnes RA som gjennomføres i 2009 (parallelt med kommuneplanprosessen). Det bør være lokal overvannsdisponering i hele dette området, dvs. overvann trenger ikke å gå i rør..

12 Høvik Skolekrets: Høvik GNR/Bnr.: 16/1, Høvik Forslagsstiller: Arkitektkontoret K16 Grunneier: Johan Andreas Thorbeck Areal: 20 daa Dyrket mark: 20daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nytt boligområde Boligtall: 30 Tidligere behandling: Forholdet til valgt arealstrategi: I Høvik skolekrets er det, i tillegg til Lierstranda, foreslått nye utbyggingsområder til 45 nye boliger. Fra før ligger Hasselbakken-Flåtan inne med 300. Skolekapasiteten ved nye Høvik skole er gjort rede for i samlet vurdering. Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark. Forslagets konsekvenser for:

13 13 ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består av hav- og fjordavsetninger, strandavsetninger, tykt dekke. Hele området liger under marin grense og det er nødvendig med grunnundersøkelser før utbygging kan skje. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området brukes til skiløping og andre vinteraktiviteter. Friluftsliv Området brukes til skiløping og andre vinteraktiviteter. Det har kontakt med friluftsområdene i innover mot Årkvisla og Spiralen via etablerte turveier og stier fra Nøste. Forurensning og støy. Området er utsatt for en støybelastning på mellom 50 og 54 db A fra E 18. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko. Noen målinger i nærområdet, noen av disse er over tiltaksgrensa. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Hele området består av dyrket mark av svært god kvalitet. Det er fruktdyrking på flere av naboeiendommene. Omsøkt område er en del av et stort jorde på 72 dekar. Ved å omdisponere 20 dekar til bolig, vil gjenværende jorde blir mindre og ikke like rasjonelt å drive. Å omdisponere deler av dette jorde til bolig, vil bare øke presse på de resterende jordbruksarealene i fremtiden. Det foreslåtte boligområdet vil være svært negativt for landbruket både lokalt og i Lier. Det er ingen registrerte løsmasse- eller grunnvannsressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Lite eksponert beliggenhet, vil fremstå som innfylling mellom boligområdet på Nøste og næringsområdet på Høvik. Trafikkberegning: Området ligger i den sonen i Lier som har best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 30 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 125 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Bruusgaards vei der det er foreslått nytt fortau eller G/S-vei. Nøste har for øvrig god kontakt med sammenhengende G/S-nett til Brakerøya stasjon, Drammen sentrum og Lierbyen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt.

14 Lier sykehus Skolekrets: Hegg GNR/Bnr.: 95/131, Lier sykehus Forslagsstiller: Kosbergs arkitektkontoras Grunneier: Sykehuset Buskerud HF 110 daa og Buskerud fylkeskommune 15 daa. Areal: 125daa. (I planforslaget er dyrket mark utelatt - arealet redusert til 105 daa) Dyrket mark: 20daa (0 daa: I planforslaget er dyrket mark utelatt.) Eksisterende arealbruk: Sykehus, jordbruk og skog. Planstatus KPL: Eksisterende og planlagt offentlig bebyggelse 110daa, LNF 15daa. Planstatus reguleringsplan: Sykehus og uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Forslagstiller foreslår inntil 800 boliger. Det kan være urealistisk å forutsette at området kan utnyttes så mye. Området bør gis en høy utnyttelse, og det kan være riktig å forutsette omkring 500 boliger. Tidligere behandling: Forslaget er ikke behandlet tidligere Forholdet til valgt arealstrategi: Et av Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus).

15 15 Planforslaget innebærer utbygging av 50 boenheter årlig fra 2016 på Lier sykehus, i alt 250 boenheter i planperioden, og 250 senere. Med gjenstående utbygging i Lierbyen sentrum og Utsikten/Bråtan vil det bli bygd 356 nye boliger i Hegg skolekrets frem til Hegg skole har kapasitet til 400 nye boliger, som er tilstrekkelig i planperioden. Lierbyen ungdomsskole har kapasitet til 250 nye boliger. Det er tilnærmet tilstrekkelig til gjenstående utbygging i Lierbyen sentrum, Utsikten/Bråtan og Torstadåsen (i alt 286 boenheter). Planforslaget legger opp til utbygging av i alt 536 nye boliger i skolens inntaksområde (Hegg og Egge kretser) innen Kapasiteten ved Lierbyen skole vil bli overskredet når utbyggingen av Lier sykehus kommer i gnag i Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i store deler av området består av marine leireavsetninger og grunnundersøkelser må gjennomføres før det kan bebygges. Arealene bakerst i området, nærmest Fosskollen, består av bart fjell eller tynt løsmassedekke. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Fosskollen bak tiltaksområdet er bratt. Fare for fjellskred og steinsprang bør derfor utredes føre videre planlegging. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området har vært begrenset. Det er mange aktivitetsmuligheter i nærmiljøet. Friluftsliv: Det er et stort stinett i Fosskollen med kontakt til Damtjern og Kjekstadmarka. 15 daa av friluftsområdet mot Fosskollen foreslås omdisponert. Forurensning og støy. Mindre enn 55 db (A) støy fra E 18 (jfr. Kommunedelplan for støytiltak langs E 18). Støyberegning må foretas. Radon. Aktsomhetskartet (NGU) angir høy risiko. Det er få måleverdier i nærområdet. Enkelte av disse er over tiltaksnivå. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; deler av området er dyrka mark, men er regulert til sykehus. Forslaget vil medføre nedbygging av 20 daa dyrka jord av god kvalitet (egnet til frukt og bær). I tillegg til at det gir noe dårligere arrondering på omkringliggende områder. Boliger grensende mot intensivt dyrkede arealer fører ofte til interessekonflikter, Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Området er klassifisert som kulturlandskap av høy verneverdi mht. nyere tids kulturminner. Anlegget har hatt stor historisk betydning for Liersamfunnet, og har derfor stor identitetsverdi. Området omfatter flere bygninger der fasadene har stor arkitektonisk/bygningmessig verdi beliggende i et vakkert opparbeidet parkanlegg. Samlet sett er det av stor betydning at sammenhengende del av anlegget fasadevernes og tilbakeføres til god standard, og sikres ny bruk.

16 Registrert i Naturbase som viktig parklandskap og gamle hager med spesiell karplanteflora og mange gamle trær (53 daa).. 15 daa av friluftsområdet mot Fosskollen foreslås omdisponert. Det er ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. I området nær Lier sykehus er det gjort mange løsfunn fra steinalder og det ligger et automatisk fredet kulturminne (bygdeborg fra folkevandringstid) på Fosskollen. Ytterligere registrering må utføres. To bygninger i tunet til Foss registrert i SEFRAK-registeret som meldepliktige etter Kulturminnelovens 25. Landskap og grønnstruktur. Sykehusområdet og Fosskollen bak er viktige og synlige elementer i kulturlandskapet ved Lierbyen. Fosskollen er avmerket i gjeldende kommuneplan som viktig kulturlandskap.. 15 daa av friluftsområdet mot Fosskollen foreslås omdisponert. Trafikkberegning: Området ligger i den sonen i Lier som har best kollektivdekning, men med stor avstand til busstopp ved Lier E-verk. Det beregnes utbygd med i alt 250 boenheter i løpet av , og ytterligere 250 boenheter senere. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 200 ÅDT (bilturer pr døgn) i 2016 økende til 1020 ÅDT i 2020, og 2040 ÅDT når hele området er ferdig utbygd. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Fossveien/Stokkeveien. G/S-vei til skoler og Lierbyen med alle viktige sentrumsfunskjoner. Avhengig av omfang vil trafikkøkningen i Fossveien/Stokkeveien og i krysset med RV 285 kunne bli betydelig. Trafikkberegning må foretas. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. 16

17 Brastad Skolekrets: Hegg GNR/Bnr.: 100/6, 102/2,3,4 og 103/1. Forslagsstiller: Kamara AS Grunneier: Trine Brastad, Rolf Hellumsand, Hans Tanum, Tore Stokke. Areal: 203 daa. Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skogbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Forslagstiller stipulerer boligtallet til 206 hovedboenheter hvilket kan være et tilnærmet realistisk tall for området. Tidligere behandling: Det er ingen tidligere plansaker for området. Flere delesøknader (bolig) er behandlet. Forholdet til valgt arealstrategi: Et av Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus). Planforslaget innebærer bygging av 461 boenheter i Hegg krets i planperioden og 218 senere.

18 18 Hegg skole har kapasitet til 400 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole har kapasitet til 250 nye boliger. Det er tilnærmet tilstrekkelig til gjenstående utbygging i Lierbyen sentrum, Utsikten/Bråtan og Torstadåsen (i alt 286 boenheter). Planforslaget innebærer bygging av i alt 621 nye boliger i skolens inntaksområde (Hegg og Egge kretser) innen 2020, og 448 senere. Kapasiteten ved Lierbyen skole vil bli overskredet når utbyggingen av Lier sykehus og Brastad kommer i gang. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består delvis av hav- og fjordavsetninger, strandavsetninger, tynt dekke, og delvis av tynt humus- torvdekke. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt, men flombekker har gjort skade på hager og bebyggelse Linneslia og Sørumlia. Det kan heller ikke utelukkes her og må vurderes før tillatelse kan gis. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses ikke å komme i konflikt, det antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Området får lang vei til skole og fritidsaktiviteter. Friluftsliv Stier gjennom området opp i Kjekstadmarka. Forurensning og støy. Ligger i støysonen langs E 18. Konsekvensutredning for nytt hovedveisystem i ytre Lier. Temarapport: Veitrafikkstøy viser støybelastning over 55 db(a) (over 60 db(a) i deler av området). Støyberegning må foretas. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko. Noen få målinger i nærområdet, noen av disse er over tiltaksgrensa. Boliger i området Reistad er i en rapport fra statens strålevern angitt å ha høy sannsynlighet for forhøyede radonkonsentrasjoner, da mer enn 20 % av målingene i dette området overstiger tiltaksgrensa på 200 Bq/m 3. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Det legges ikke ut noe dyrka mark til boligformål, men dekar vil bli liggende inneklemt til mellom R282 og fremtidig boligområde. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner En dam i området er registret i Naturbasen som biotop for stor og liten salamander. Et automatisk fredet kulturminne (gravhaug) ligger i grensen av områdets øverste del. Ytterligere registrering må foretas. Tre bygninger i området og to i umiddelbar nærhet er registrert i SEFRAK-registeret som annet SEFRAK-bygg. Landskap og grønnstruktur

19 19 Området har eksponert beliggenhet i Lia Mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det vil fremstå som utvidelse av boligfeltet på Utsikten/Bråtan mot Reistad. Det vil i vesentlig grad endre inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. Trafikkberegning: Området ligger i en sone i Lier med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 200 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 940 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Lierbakkane. Sammenhengende G/S-nett. På grunn av dårlig G/Sveiforbindelse til Lierbyen er det nødvendig med skoleskyss til Hegg og Lierbyen skoler. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området (mellom Lierbakkene og motorveien), og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt.

20 Steinsveien Skolekrets: Hegg GNR/Bnr.: 43/2, Stein Forslagsstiller: Inger H. Brennecke Grunneier: Inger H. Brennecke Areal: 6 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Forslagstiller antyder 2 boliger på området. Det er realistisk å regne med at det vil bli utnyttet med i hvert fall 6 boliger. Tidligere behandling: Fradeling godkjent av planutvalget 22/ Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak ifm klagebehandlingen. Forholdet til valgt arealstrategi: Området er for lite til å få betydning i forhold til valgt arealstrategi.

21 21 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består delvis av forvitningsmateriale og delvis av marin strandavsetning. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses ikke å komme i konflikt, det antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Området får lang vei til skole og fritidsaktiviteter. Friluftsliv: Ligger i randsonen mellom jordbruksarealene på Stein og skogområdene innover mot Undersrud og Rødsåsen. Berører neppe viktige friluftsinteresser. Lett adkomst til Finnemarka. Forurensning og støy. Radon. Aktsomhetskartet angir lav og middels risiko i området. Noen få målinger i nærområdet ligger alle under tiltaksnivå. Ellers, ingen kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Fradeling av området ble godtkjent etter jordloven i Området har liten landbruksverdi, men ligger nær dyrka mark med muligheter for interessekonflikter. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. I skogen innenfor området og ved tunet på Stein gård er det registrert automatisk fredede kulturminner. Kartlegging må gjennomføres Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Området ligger i skogkanten vest for tunet på Stein. Kulturlandskapet i området er relativt upåvirket av boligbebyggelse og en bebyggelse på disse to tomtene må utformes særlig omsorgsfullt for å opprettholde det uberørte preget. Trafikkberegning: Området ligger en sone uten kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 6 boenheter i Det vil gi en trafikkøkning på rundt 35 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Undersrudveien/Steinsveien. Ingen G/S-vei. Medfører minimal økning i trafikkbelastningen. Ligger i grenselandet for å ha krav på skoleskyss til Hegg skole. Har krav på skoleskyss til Lierbyen skole. VA: Det er ikke kommunale vann- og avløpsledninger i området. Evt. nye boliger må ha privat avløpsanlegg, fortrinnsvis ett felles anlegg som betjener både nye boliger og eksisterende boliger i umiddelbar nærhet.

22 22 7. Øvre Justad Skolekrets: Oddevall GNR/Bnr.: 82/1, Øvre Justad Forslagsstiller: Oslo Bygg Consult Grunneier: Paul Christian Justad Areal: 140 daa. Dyrket mark: 0 daa. Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Innspillet viser 84 boligtomter. Det er i området realistisk med 1-1,5 boliger/daa dvs. omkring 170 boliger. Tidligere behandling: Størstedelen av området var vurdert ved behandlingen av gjeldende kommuneplan under navnet Øverbyåsen. Det ble sendt til forhåndshøring, men var ikke med i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn Reguleringssak 118/2006: Råd om regulering for Justad Øvre, Sjåstad. Vedtak: Saken bør vente til behandling i komuneplanen.

23 23 Forholdet til valgt arealstrategi: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Planforslaget innebærer utbygging av i alt 195 boenheter i Oddevall krets i planperioden. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Planforslaget innebærer utbygging av 282 nye boenheter i Sylling ungdomsskolekrets. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består delvis av hav- fjordavsetninger, strandavsetninger, tynt dekke, delvis av bart fjell og delvis av tynn morene. Det laveste området ved Stampebekken kan være flomutsatt - utredes. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår (brukes arealet av barn- og unge): Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk.. Området grenser opp mot viktig inngangsport til Finnemarka. I skolekretsen finnes etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og klubb). Friluftsliv: Direkte kontakt til Finnemarka. Forurensning og støy. Radon. Aktsomhetskartet angir lav og risiko i området. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Landbruk: Skogen ligger på høy bonitet, men i et relativt bratt område. Arealet får en naturlig avgrensing mot veien i syd slik at tunet og dyrka marka blir skjermet. Det vil være tilgang til innenforliggende skogsarealer ved omregulering av arealet. Tiltaket vil ikke ha nevneverdige negative konsekvenser for landbruket. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Øverst i området er det registret et veifar, og i nordøstre hjørne av området er det registrert to gammetufter. Vernestatus er uavklart. Ytterligere kartlegging må utføres. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Skogkledd skråning med eksponert beliggenhet. Meget godt synlig utover Lierdalen fra Tranby og nordover. Et boligfelt blir et kraftig inngrep i åssiden. Trafikkberegning: Området ligger i en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 170 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 50 ÅDT (bilturer pr døgn) i 2014, økende til 800 i Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Glitreveien. G/S-vei forbi skolen til Gifstadfeltet er forutsatt. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt.

24 Sagtomta på Sjåstad Skolekrets: Oddevall GNR/Bnr.: 81/3, Sagtomta Forslagsstiller: AS Børresen Grunneier: Børresen AS Areal: 36 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: Planlagt erverv N10. Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Det er ikke foreslått boligtall. Det er realistisk med en utnyttelse på 2 boliger/daa, dvs. inntil 70 boliger. Tidligere behandling: Det ble søkt om omdisponering av eiendommen til bolig i mars Søknaden ble henvist til kommuneplanarbeidet. Forholdet til valgt arealstrategi:

25 25 Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Planforslaget innebærer utbygging av i alt 120 boenheter i Oddevall krets (Oddevall og Sagtomta). Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Sylling skole har kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 nye boliger.. Planforslaget innebærer utbygging av i alt 190 boenheter i Sylling og Oddevall krets. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området er elveavsetninger, men området ligger under marin grense og det må gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, men det er i 2004 registret steinsprang i fjellskråningen ved Justadlinna. Området omfattes ikke av flomsonekartleggingen utført av NVE i Topografien i området tilsier at de lavest liggende områdene ved Glitra er flomutsatt og derfor må utredes nærmere før de kan bebygges. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår (brukes arealet av barn-og unge) Barn og unges bruk av området begrenser seg til bruk av stier gjennom området. Gjennomgang bør sikres. Området får utfordring med farlig skolevei. I skolekretsen finnes etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og klubb). Friluftsliv Området består av ganske tett skog og det er ingen kjente friluftsinteresser der. Kort vei til Finnemarka og Glitra. Forurensning og støy. Ingen kjente kilder. På aktsomhetskartet for radon (NGU) er området avmerket med høy og middels risiko. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; Området består av produktiv skog. Det har ingen konsekvenser for drift av andre landbruksområder. Området er disponert til erverv. Ingen/små konsekvenser for landbruk. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser.. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. Ingen registrerringer i SEFRAK-registeret. I området er det flere spor etter stangjernhammeren på Sjåstad som er et av de tidligste industritiltak i Lier. Videre er det spor etter sagbruksvirksomhet. Kartlegging av kulturminner må foretas. Landskap og grønnstruktur Lite eksponert beliggenhet nede på flata på Sjåstad. Trafikkberegning:

26 26 Området ligger en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 70 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 330 ÅDT (bilturer pr døgn) i Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Vestsideveien og Baneveien. G/S-vei mangler og FV 21 Vestsideveien er definert som farlig skolevei, jfr. sak 102/2005 i Formannskapet. Det er mulig å etablere alternativ gangforbindelse til skolen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt.

27 Skustad søndre Skolekrets: Sylling GNR/Bnr.: 181/5,m.f., Skustad søndre, Øverskogen Forslagsstiller: Erling Marthisen Grunneier: Erling Marthinsen Areal: 16 daa Dyrket mark: 6,5 daa Eksisterende arealbruk: Landbruk Planstatus KPL: LNF og LNF med spredt boligbygging. Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Det er i forslaget vist 7 tomter. Tidligere behandling: Det midterste delområdet var vurdert i gjeldende kommuneplan sammen med et annet lite område på samme eiendom. Ved offentlig ettersyn kom det innsigelse mot området fra Fylkesmannen og området ble tatt ut av kommuneplanen og det ble åpnet for spredt boligbygging på Øverskogen. Det ble behandlet en prinsippsak i 2004 om fradeling av tre tomter. Søknaden ble avslått og det ble anbefalt å søke om fradeling av 2 tomter.

28 28 Forholdet til valgt arealstrategi: Øverskogen skal fortsatt ha en særskilt stilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Planforslaget innebærer bygging av 57 nye boliger i Sylling skolekrets. Sylling skole har kapasitet til utbyggingsområde for 200 nye boliger. Planforslaget innebærer utbygging av 242 nye boenheter i Sylling ungdomsskolekrets. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Forslaget er i delvis strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Ingen registrerte skredhendelser, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består av tykk morene. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging, og topografien tilsier at det ikke er flomfare der. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Friluftsliv Enkel adgang til skogsområdene på Finnemarka. Godt tursti- og løypenett. Forurensning og støy. Radon. Aktsomhetskartet angir lav risiko i området. Målinger i nærområdet ligger alle under tiltaksnivå. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; Beslaglegger dyrka mark (6,5 daa) som er egnet til grasproduksjon og 9,5 daa produktiv skog. Det vil svekke gårdens produksjonsgrunnlag. Det foreslåtte boligområdet ligger i et aktivt landbruksområde og ulemper for drift av naboområder må påregnes. Det er ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Øverskogen er preget av småskala jordbrukslandskap med veksling mellom dyrket mark, skogteiger og gårdstun. Boligfelter vil påvirke områdets karakter sterkt. Trafikkberegning: Området ligger i sone med dårlig kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 7 boenheter. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 35 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Røineveien. G/S-vei mangler. Området er avhengig av skoleskyss. VA: Det er ikke kommunale vann- og avløpsledninger i området. Et så vidt stort antall nye boliger bør ha felles vann- og avløpsanlegg, utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Området drenerer til Holsfjorden, som er drikkevannskilde for Asker og Bærum og reservevannskilde for Glitrevannverket. Det må derfor påregnes strenge krav til renseløsning. Vannkvaliteten i bekker i området (Dragbekken / Holmenelva) overvåkes per i dag. Vannkvaliteten anses ikke tilfredsstillende, dvs. bekkens tålegrense er overskredet. Mulighet for sanering av eksisterende private anlegg fra 5 10 husstander.

29 Iledalsveien Skolekrets: Sylling GNR/Bnr.: 168/1. Hvam Forslagsstiller: Arild Wam Grunneier: Arild Wam Areal: 6 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert. Forslag til endring: Boligområde Foreslått boligtall: Ikke foreslått. Boligtall ved 2 boliger/daa: 10 boliger Tidligere behandling: Planutvalget avslo i sak 61/2008 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av dette arealet til boligformål. Utvalget henviste søker samtidig til å fremme saken i forbindelse med rulleringa av kommuneplanens arealdel, noe som ble gjort. Søker påklagde samtidig avslaget på søknaden om dispensasjon. Klagen ble behandlet av planutvalget i sak

30 30 64/2009, hvor man på nytt henviste saken til kommuneplanbehandlingen. Klagebehandlingen er satt på vent inntil innspillet er ferdigbehandlet i forbindelse med kommuneplanrulleringa. 07/3322: Planutvalgets vedtak : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 godkjennes søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på ca. 500 m² som tilleggsareal til eksisterende boligeiendom på gnr. 168 bnr. 8. Som særlige grunner angir planutvalget: Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere. Fylkesmannen har ingen motforestillinger til søknaden om tilleggsareal til eksisterende boligeiendom på gnr. 168 bnr. 8. Fylkesmannens landbruksfaglige vurdering av søknaden uttaler at dette arealet ikke kommer i konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional verdi. Det bør avsettes et bufferareal på tomtearealet mot dyrka mark. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 avslås søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på ca m² til boligformål på gnr. 168 bnr. 1. Planutvalget henviser søker til å komme med innspill til den pågende revisjonen av kommuneplanen. Forholdet til valgt arealstrategi: Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi. Planforslaget innebærer bygging av 57 nye boliger i Sylling skolekrets. Sylling skole har kapasitet til utbyggingsområde for 200 nye boliger. Planforslaget innebærer utbygging av 242 nye boenheter i Sylling ungdomsskolekrets. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Forslagets konsekvenser: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området, området ligger like ved en sone der det er registrert middels risiko for kvikkleireskred. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, men i den delen av kommunen er det registrert flere skred i ravineskråninger med samme type løsmasser. Grunnen i området består av hav- og fjordavsetning, tykt dekke, og det må gjennomføres grunnundersøkelser før området evt. kan bebygges. Området ligger i en del av Lierdalen som ikke omfattes av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier imidlertid at det ikke er spesielt flomutsatt. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området benyttes i liten grad til lek. Bare sørenden av feltet har noen spor av slik aktivitet; En hytte. Friluftsliv: Forholdene for friluftsliv i nærområdet blir begrenset av dyrket mark. Elveravinene er tilgjengelige. Lang vei til større skogsområder. Forurensning og støy.

31 31 Radon: Liten risiko. Aktsomhetskartet som har grov skala på sine opplysninger, angir middels fare for radon, men berg- og løsmassekart for området som har finere skala, tilsier liten radonrisiko. Forurensing: I sørenden av området er det en fylling. På overflaten virker det som om det bare er hageavfall/trevirke, men erfaringsmessig kan slike fyllinger også inneholde annen forurensing. Støy: Ligger i et område av Lierdalen der støybelastningen er liten. Iledalsveien er blindvei med få husstander. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Omfatter beite som er under gjengroing. Arealet grenser til dyrka mark. Boliger inn mot dyrka mark kan gi miljømessige konflikter mellom landbruk og bolig, særlig i et område hvor det fortsatt er vanlig med husdyrhold. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen automatisk fredede kulturminner er registrert. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Området er et typisk jordbruksområde med dyrket mark på flatene, beite eller løvskog i ravinedalene og spredt landbruksbebyggelse. Et tett utbygd boligfelt vil utgjøre et fremmedelement i dette landskapet. Omfanget er imidlertid så lite at det neppe vil ha stor betydning. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst via Iledalsveien og Gunnerudveien, som begge mangler G/S-vei. Ca 3,5 km til Sylling skole. VA: Det er ikke kommunale ledninger i området. Annet: Generelt er det lite hensiktsmessig å behandle enkelttomter til boligformål i kommuneplanens arealdel, som skal trekke opp de store linjene i arealforvaltningen i kommunen. Fradeling av en enkeltomt er et tiltak som i tilstrekkelig grad kan vurderes ved dispensasjonsbehandling. Hvis det er arealbrukshensyn ved det konkrete området som tilsier at det bør tas i bruk til boligformål, er dette noe som også kan vektlegges ved en dispensasjon.