Småvilt og småviltjakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småvilt og småviltjakt"

Transkript

1 Småvilt og småviltjakt Med småvilt mener vi fugler og de dyreartene som ikke er storvilt. Vær imidlertid svært oppmerksom på at langt fra alt småvilt er jaktbart. Myndighetene bestemmer til enhver tid hvilke arter som det blant annet av hensyn til en bære kraftig utvikling er tillatt å jakte på. For eksempel ble det raskt innført forbud mot jakt på ærfugl i Vestfold høsten 2009 etter det store oljeutslippet da båten Full City gikk på grunn. Da ble svært mange ærfugl drept av oljen, og jakt på denne arten var ikke forsvarlig av hensyn til den låge bestanden av ærfugler i området. De småviltartene som vi skal ta for oss her, er storfugl, orrfugl, jerpe, lirype, fjellrype og hare. Men det er også en rekke andre småviltarter som er jaktbare. Viktige mål for kapitlet Når du har lest og arbeidet med dette kapitlet, skal du vite noe om småviltartene, deres krav til miljøet og levesett ha kunnskap om hvordan naturforvaltningen kan ta hensyn til småvilt ha noe kunnskap om hvilke jaktformer som er aktuelle for noen småviltarter Mål i læreplanen Kapitlet dekker deler av læreplanen som går ut på at du skal utføre arbeidsoppgaver knyttet til skjøtsel, bruk og høsting i skog, utmark og kulturlandskap Småviltjakt har i mange generasjoner vært en populær jaktform. Dette bildet er tatt på Blefjell rundt Småvilt og småviltjakt Småvilt og småviltjakt 201

2 Hønsefugler Jerpe, orrfugl, rype og storfugl er viktige jaktbare arter. Spesielt tiuren er et svært gjevt jaktbytte. Men i mange skogområder har antall tiur blitt sterkt redusert. Skogbruket har et spesielt ansvar for å forvalte skogen slik at biotopene deres kan opprettholdes. Jerpe Jerpe er ingen truet eller sårbar art, men bestanden er i tilbakegang. Jerpa er den eneste fuglen som spiser knopper av gråor og svartor om vinteren. Den må kunne skjule seg i nærheten av oretrærne, og den ideelle jerpebiotopen består derfor av or i blanding med gran og andre treslag. Oretrær som står mer enn 15 meter fra beskyttende skog, blir ikke utnyttet av jerpa. For at oretrærne skal være interessante beitetrær, må de være minst 10 meter høge. I en jerpebiotop bør det være minst 100 oretrær av denne størrelsen. Ved hogst i jerpebiotoper må vi prøve å opprettholde sjiktingen. I tillegg må vi unngå å fjerne for mye av grana som står rundt de konsentrerte lauvtreforekomstene. Jerpebiotopene finnes ofte i forbindelse med bekkedaler, sumpområder og liknende. Som vi tidligere har vært inne på, kan jerpebiotopene være nøkkelbiotoper for mange forskjellige arter. Kvaliteten på skogen er ofte dårlig, og vi bør vurdere om det i det hele tatt er interessant å hogge i slike områder. Et alternativ kan være å ta ut virke av sagtømmerkvalitet og la resten stå. Jerpa har små leveområder (ca. 30 dekar), så hensyn til jerpa får vanligvis ubetydelige konsekvenser for en skogeier. Noen tiurer kan bli «helt forstyrret», spesielt om våren i forbindelse med spillperioden. De kan bli svært lite sky for mennesker, og noen kan faktisk også bli aggressive. Denne tiuren holdt i en lengre periode til på taket av en stor barneskole med rundt 500 unger som lekte ute i friminuttene. Foto: ØSL En ideell jerpebiotop. Tegning: EH Jerpejakt Jerpa er ganske dårlig til å fly, og den går en del nede på bakken. Men selv om den ikke flyr langt, kan jerpa være temmelig vanskelig å finne igjen når den først har lettet. En effektiv jaktform på jerpe kan være å bruke en såkalt «jerpepip». Da oppsøker jegeren en god jerpebiotop, et tettvokst område med gran og oretrær i blanding. Ved å bruke pipen kan man få kontakt med ei jerpe og lokke den fram på skuddhold. Orrfugl Orrfuglen er vanlig over hele landet. Den er et attraktivt jaktobjekt og er særlig knyttet til unge suksesjoner og åpne landskaper. Orrfuglen beiter en del på bjørk om vinteren. Leiken I motsetning til jerpa, som lever i parforhold (monogami), er orrfuglen polygam. Hannfuglene, orrhanene, samler seg om våren på myrer eller islagte vann for å spille. Det kan være opptil spillende haner med på en orrfuglleik. Den orrhanen som skiller seg ut som lederen på leiken, parer de fleste orrhønene. Dette fenomenet kaller vi polygami. Det er viktig å ta godt vare på leikområdene. Grøfting og tilplanting må ikke forekomme. Skiløyper eller hytteområder må heller ikke legges nær inntil orrfuglleiker. 202 Småvilt og småviltjakt Småvilt og småviltjakt 203

3 0 30 år år Myrer viktige leveområder Kyllingene beiter insekter den første tida, men går etter hvert over til planteføde. Feltsjiktet i sumpskogen er rikt på insekter, og vi regner derfor sumpskog som viktige biotoper for kyllingene. I gamle dager var det mange flere myrer, og rundt myrene sto det tett, flersjiktet skog som var viktig for orrfuglen. I dag går vi ut fra at ungskogen i kulturskogen har overtatt denne funksjonen. Dersom vi ser bort fra grøfting av myr, som det i dag omtrent er slutt på, er skogbruket en svært liten trussel mot orrfuglen. Vinterbeite Orrfuglen er en nokså stedbunden fugl. Hele året holder orrhanene seg innenfor en radius på ca. 1,5 km fra leiken, mens orrhønene kan dra noe lenger vekk. I vintre med lite snø beiter orrfuglen mye blåbærlyng, mens den i mer normale vintre for det meste tar rakler på bjørk. Det er en klar år Ved å dele dagområdet rundt leiken i tre sektorer kan vi opprettholde tiurleiken i hardt drevne skogområder. Hver av sektorene kan vi se på som en enhet på 1 km 2. En av sektorene må hele tida inneholde minst 50 prosent av hogstklassene 4 og 5 i en finkornet mosaikk. I skog der omløpstida er 90 år, kan skogen brukes som leikområde fra 60 år. Dermed vil vi gjennom hele omløpet opprettholde leikområder i en av sektorene. Tegning: EH sammenheng mellom tallet på stor bjørk (over 8 meter) i et område og antall beitende orrfugl. Ca. 15 store bjørketrær per dekar ser ut til å være en kritisk grense. I områder med færre bjørketrær er det lite orrfuglbeiting. For å legge forholdene til rette for orrfuglen bør vi sette igjen grupper av bjørk, slik at trærne kan utvikle dype og kraftige kroner. Bjørk som er inneklemt i tett granskog, gir dårlig orrfuglbeite. Orrfugljakt Orrfuglen jaktes ofte med hund som de øvrige hønsefuglene. Da benytter man som regel stående fuglehunder. Når disse hundene finner fuglen, tar den stand. Så er det opp til jegeren å gi hunden kommando om å reise fuglen for skyting. Orrfuglen trives ofte i åpent terreng, og vi kan finne den beitende på åpne skogsflater. Seinhøstes kan den i flokk søke til store bjørker for å beite på dem. Storfugl Hos storfugl kaller vi hannfuglen tiur og hunnfuglen røy. Storfuglen er den største hønsefuglen, og tiuren kan veie opptil 5 kg. Den blir regnet som det gjeveste byttet for en fuglejeger. Dtorfuglen er et ettertraktet jaktobjekt. Hensynet til storfuglen ved skogbehandlingen kan gi skogeierne økte inntekter ved utleie av jakt. Storfuglen har forskjellige oppholdsområder alt etter årstida. I tillegg bruker røya andre biotoper eller skogtyper enn tiuren. Forvaltning av storfugl krever derfor samarbeid mellom grunneierne, og vi snakker ofte om hensyn på landskapsnivå. Sommerbeite Blåbærlyngen er en av nøkkelartene i skogen. Av plantene som finnes i feltsjiktet, er blåbærlyngen den viktigste for storfuglen. Etter at kyllingene klekkes om våren, er de helt avhengige av insektføde den første tida. Vi regner med at målerlarver som lever av blåbærlyng, utgjør det meste av føden. Tilgangen på slike larver er avgjørende for hvor mange kyllinger som vokser opp. Utover sommeren beiter både kyllinger, tiur og røy på blåbærlyngskudd. Når høsten kommer, går de over til å spise blåbær. Storfuglen spiser sneller og urter, men blåbærlyng er den enkeltarten som dominerer i kostholdet. Vinterbeite Først når snøen legger seg, skifter storfuglen diett fra blåbærlyng til furuskudd. Beitefuruene inneholder mer næringsstoffer og mindre antibeitestoffer enn de trærne fuglene unngår. Beitetrærne kan brukes i flere tiår, og de får etter hvert et glissent preg. Røya foretrekker yngre beitetrær som står lavt i terrenget i tilknytning til granskog. Tiuren bruker eldre furuer som står åpent og ofte høgere i terrenget. Hvor i terrenget de beste vinterområdene for storfuglen er, varierer fra område til område. Tiurleiken Om våren gjør storfuglen seg klar til spillet. Tiuren etablerer seg i et leikområde, mens røya oppsøker myrområder for å beite næringsrike myrullskudd. Tiurleiken ligger på samme sted fra år til år. En tiur som har etablert seg på en leik, flytter aldri til en ny. Dersom en leik blir snauhogd, fortsetter tiuren å spille på hogstflata til den blir tatt av rovvilt. Vi kan sammenlikne en tiurleik med ei kake. I midten finner vi tiurleiken, mens det ut fra leiken går kakestykker som vi kaller dagområder. Hver tiur har ett dagområde som den forsvarer mot inntrengere. I dagområdene finner tiuren mat og skjul om dagen før den om kvelden oppsøker leiken. Størrelsen på et dagområde varierer ut fra hvor mye gammel skog det er. I en hardt drevet skog kan dagområdene være på 1000 dekar og i en skog med høgt innslag av gammel skog på dekar. Undersøkelser viser at tiurene bruker et område med en radius på 1 km rundt leiken. Innslaget av gammel skog i dette området er derfor avgjørende for hvor mange tiurer som spiller på en leik. Storfuglbiotopene i landskapet Storfuglen bruker mange forskjellige biotoper gjennom året, og disse biotopene kan være spredt over områder på mange tusen dekar. Kyllingbiotopene er som regel fuktig gammelskog som er rik på blåbærlyng. Slike skogtyper finnes ofte flekkvis i forsenkninger og nederst i lier. Utover sommeren og høsten kan storfuglen bruke større områder, men den er avhengig av blåbærlyng og sjikting. Den velger helst en sjiktet blandingsskog av gran og furu. Når snøen legger seg, drar storfuglen til vinterbeiteområdene. Dette kan være åsrygger eller myrområder for tiuren og yngre, tettere blandingsskog for røya. Myrull er den første planta som spirer om våren. Den er i tillegg næringsrik og er avgjørende for at røya skal kunne produsere egg. Myrull vokser bare på åpne myrer. Disse myrene er så viktige for røya at ei røy kan jage vekk andre røyer fra en god beiteplass. Fordi det var en utstrakt grøfting av myr før i tida, er det i dag mangel på gode vårbiotoper for røy. 204 Småvilt og småviltjakt Småvilt og småviltjakt 205

4 Storfugl og skogbehandlingen Generelt kan vi si at et skogområde med blandingsskog av furu og gran, god sjikting og mye blåbærlyng er en bra storfuglskog. Fokuseringen på andelen av gammelskog har kanskje ført til at noen skogeiere har sett på hensynet til storfugl som uaktuelt. I stedet for å konsentrere oss så mye om en minimumsandel med gammel skog kan det for framtida være et poeng å beskrive hvordan en storfuglskog bør se ut. Sjikting og blåbærlyng Storfuglen velger ikke leveområde ut fra hvor gammel skogen er, men hvordan den «ser ut» for storfuglen. Sikt langs bakken (sjikting) og mengden av blåbærlyng er to viktige faktorer. Så lenge vi opprettholder sjiktingen, kan vi ta ut store deler av kubikkmassen uten at «gammelskogen» blir uaktuell for storfuglen. Ved en slik gjennomhogst må vi spare nok trær til at smylegraset ikke utkonkurrerer blåbærlyngen. Smylen overtar etter blåbærlyng dersom det slipper nok lys ned til bakken. Dette skjer ofte ved flatehogst. N 200 m I et forsøk ble det satt GPS-radiosendere på et røyekull. Her ser vi hvilke deler av skogen kullet brukte fra klekking til toukersalder. Vi ser at kyllingene søker næring i skogen, nær myrkantene. Først og fremst benytter de den eldre sumpskogen. De store områdene av homogen, middelaldret kulturskog bruker de svært lite (Wegge et al. 2007). Beitetrær Beitetrærne til storfuglen bør ikke hogges. I tillegg er det viktig at vi sparer vegetasjonen rundt beitetrærne, spesielt rundt de beitetrærne som røya bruker. Registrering av beitetrær er enklest på skareføre om våren. Beitefuruene er glisne med lange og tynne greiner. På vårparten er det lett å finne ekskrementer på skaren under beitetrærne. Beitetrærne eller grupper med beitetrær bør merkes med merkeband slik at de er lett synlige under hogst i området. Myrområder og sumpskoger Disse biotopene er generelt en mangelvare i skogbildet i dag, og de er nøkkelbiotoper for mange andre arter. I størst mulig grad bør disse områdene derfor få være urørte. Grøfting av myr er i dag lite aktuelt og bør unngåes. Hogst i forbindelse med tiurleiker Ved hogst på leiken og i en radius på meter må vi bare benytte småflatehogst, gruppehogst eller gjennomhogst. Minst 50 prosent av totalarealet bør bestå av eldre skog, men den kan Kullene til storfuglen finnes ofte mot myrer og andre fuktige områder. Her er mye insekter, noe kyllingene er svært avhengige av den første tida etter klekking. Blåbærlyngen er viktig for mange arter, blant annet storfugl. Tegning: EH gjennomhogges ned til 40 trær per dekar. Det er viktig å spare på skjørtegraner og annen undervegetasjon for å holde ved like en flersjiktet struktur. Etter hogsten bør sikten i meter over bakken være mindre enn 70 meter. Storfugljakt Tiur og røy foretrekker gammel skog, spesielt åsrygger og noe kupert terreng. Utpå høsten beiter den en del ospeblader, så bestand med mye osp kan da være en god jaktplass. Oppsummering Dersom vi hogger småflater, må de ikke være over 100 meter i diameter. Sumpskoger må ikke tørrlegges og bare gjennomhogges forsiktig. Det er viktig å huske på at granskog på fuktig mark lett blåser ned. Ved gjennomhogst må vi sette igjen stormsterke trær. Det er gunstig med sterke tynninger fordi dette gir bedre levevilkår for blåbærlyngen. Vi må unngå hogst i nærheten av leiken etter 1. april. Ung kulturskog Middelaldrene kulturskog Kullposisjon Eldre skog Myr 206 Småvilt og småviltjakt Småvilt og småviltjakt 207

5 Rype Lirype og fjellrype er de to viltartene som flest småviltjegere jakter på. Mellom og jegere jakter på rypa, enten som støkkjakt eller med hund. Mellom og ryper felles hvert år. Normalt felles mer lirype enn fjellrype. I gamle dager var snarefangst av ryper om vinteren en viktig inntektskilde for folk. I dag er rekreasjonsverdien av jakt mest betydningsfull. Antall ryper (i tusen) / 72 73/ 74 75/ 76 77/ 78 79/ 80 81/ 82 83/ 84 85/ 86 87/ 88 89/ 90 91/ 92 93/ 94 95/ 96 97/ 98 99/ 00 01/ 02 03/ 04 05/ 06 Lirype Lirypa blir også kalt skogrype, og vi finner den i fjelltraktene over hele landet. Den er spesielt knyttet til bjørkeregionen og den nedre delen av vierbeltet. I likhet med andre hønsefugler trenger også kyllingene insekter. Om vinteren spiser voksne liryper vierskudd og vierknopper, bjørkerakler og blåbær, krekling og lyng på avblåste tuer. Vinterstid finner vi ofte spor av lirype der den har gått fra kvist til kvist og nappet bjørkeknopper. Sommer og høst tar den mye harerug, blåbærblomster, kreklingbær osv. I perioder med mye vind og snø kan lirypa gå i dokk. Den lar seg rett og slett snø ned. Etter snøfall kan vi derfor finne små groper i snøen etter Om vinteren er ikke rypene lette å se mot den hvite snøen. Foto: ØSL dokkingen, ofte med et lag med møkk i bunnen. Dette laget virker isolerende og hjelper trolig rypa med å overleve kalde vinternetter i snøen. Ryper som skremmes opp av dokka etter at den har lagt møkklaget, klarer ofte ikke umiddelbart å legge et nytt, isolerende lag med møkk i neste dokk. Dermed kan risikoen øke for at den fryser i hjel. Snøskuterkjøring i spesielle værsituasjoner over lange avstander i fjellet er derfor negativt på grunn av muligheten for å skremme opp dokkede ryper. Disse sammenhengene er i dag ikke vitenskapelig dokumentert, men en føre-var-holdning tilsier at de bør tas på alvor. Såkalt dokking benyttes for øvrig både av orrfugl og fjellrype. Bestandene av rype svinger og ofte nokså regelmessig i takt med smågnageråra. Figuren viser antall felte ryper siden Vi ser at det skytes et varierende antall ryper per år. Ofte er toppene knyttet til år med mye smågnagere. Fjellrype Fjellrypa blir også kalt skarv. Den er lett å forveksle med lirype. Men fjellrypa er mindre, og steggen (hannen) har som regel en markert svart stripe fra nebbroten til øyet. Fjellrypa har også fjær mye lenger nedover på beina enn lirypa. Både lirype og fjellrype er helt hvite om vinteren, men fjellrypesteggen har også da den svarte stripen. Om våren har både lirype- og fjellrypesteggen en blodrød kam over øyet. Fjellrypa finner vi i fjelltraktene over hele landet. Den er en typisk høgfjellsfugl og ruger opp til 1400 moh. Fjellrypa lever i svært karrig og hardfør natur. Den er avhengig av å spise det den kan finne, men lever for øvrig mye av det samme som lirypa. Rypejakt Rypejakta blir ofte sett på som noe av den gjeveste småviltjakta, ikke minst fordi den foregår i fjellet og i fjellnære områder. Med høstfjellet i flotte farger er det en helt spesiell opplevelse å drive med rypejakt. De fleste benytter stående hund, men støkkjakt er også et alternativ. Da går ofte flere jegere på linje og støkker rypene opp for hverandre. I 1980-åra var det gode rypeår med jaktutbytte på over fugler, men de siste åra har fellingen vært det halve. For jaktåret 2008/2009 ble Fjellrypa har litt gråere farge enn lirypa, for fjellrypas kamuflasjefarge er tilpasset fargene på steiner og berg i høgfjellet. I tillegg har fjellrypa fjær mye lenger nedover beina enn lirypa. Foto: ØSL Lirypa har mer brune farger enn fjellrypa. Foto: ØSL 208 Småvilt og småviltjakt Småvilt og småviltjakt 209

6 det registrert det lågeste fellingstallet noensinne, kun ryper. Før jaktstart høsten 2010 registrerte Statskog bare 6 ryper per kvadratkilometer i Hedmark. I gode rypeår er det registrert opp mot 20 ryper per kvadratkilometer. Fra forskerhold er det anbefalt at rypejakta blir underlagt et kvotesystem. En aktuell kvote som er nevnt av forskere i denne forbindelse, er å sette kvoten til 15 prosent av den totale rypebestanden i området. I høgproduktive områder kan prosenttallet settes noe høgere, i lågproduktive noe lågere. I praksis betyr dette at man da må ha takseringer av rypebestanden før jakta, der man hvert år går faste registreringsturer. Salg av jaktkort må ha et visst antall rypefellinger knyttet til hvert kort på grunnlag av disse registreringene. Store tap av ryper på grunn av gjerder og kraftlinjer Gjerder og kraftlinjer dreper hvert år svært mange ryper. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning har etter praktiske studier konkludert med at det drepes to ryper i året for hver kilometer reingjerde. I Finnmark dreper reingjerdene faktisk flere ryper i løpet av året enn det rypejegerne skyter. I tillegg har man beregnet at ca ryper drepes etter kollisjon med kraftledninger. Hare Haren finner vi over hele landet. Den får fra ett til tre kull i løpet av året. Det første kullet kan komme på seinvinteren, og da kalles ungene skareunger. Haren kan løpe utrolig raskt når den blir støkt, opp mot 60 km i timen. Beite Haren er en gnager som spiser urter og gras, blåbærris og bær om sommeren. Vinterstid går haren over til å beite skudd og bark av trær. Ved hogst om vinteren er det et fint viltstelltiltak å sette opp topper og greiner av felte lauvtrær mot andre trær. Selv om snødybden øker utover vinteren, vil haren da fortsatt ha tilgang på fôr over snødekket. Om våren søker haren inn mot bare flekker for å beite på de første, spirende vekstene, den såkalte groen. I gamle dager var setervollene attraktive vårbeiter for haren. Da ble det også skutt en del hare fra setervinduene. Ofte skjedde dette i grålysningen om morgenen eller seint på kvelden. Selv om lyset var dårlig, var den vinterhvite haren lett å se mot mørk, bar bakke. I dag er slik jakt heldigvis ulovlig. For det hendte nok at haremor allerede hadde fått sitt første ungekull. Og når moren ble drept, klarte heller ikke ungene å overleve. Noen vintre kommer snøen svært seint, men haren skifter likevel ham til hvit kamuflasje. Da er den svært lett synlig i det brune og svarte høstterrenget. I slike situasjoner trykker haren svært hardt, og man kan komme helt innpå før den spretter fram. ganger. For jegerne er det derfor avgjørende å forsøke å postere i nærheten av de stedene haren passerer på runden sin. Harejakta starter som regel tidlig om morgenen når vitringen eller lukten fra haren er best på grunn av fuktighetsforholdene i marka. Jegerne posterer i terrenget, og hunden slippes. Når hunden får «fot», begynner den å gjø, og etter hvert «synger» losen i åsene. I slutten av 1980-åra ble det skutt rundt harer i året. I 2008/2009 var tallet nede på rundt Forskere er litt bekymret for utviklingen. Fram til 1990-åra var det stor samvariasjon mellom bestanden av skogsfugl, ryper og hare. I år med mye smågnagere hadde rovdyr som rev og røyskatt mange alternativer til å spise egg, kyllinger og hareunger. Men det ser nå ut til at utviklingen av harebestanden har løsrevet seg fra denne samvariasjonen. Tendensen ser ut til å være at harebestanden blir mindre. Samtidig er det forhold som tyder på at det blir færre harejegere og dermed lågere fellingstall også av den grunn. Ikke minst i Østfold, Akershus og Hedmark er det nesten ingen som lenger driver med harejakt. Årsaken er ulvene som lett tar harehundene under jakta. Harejakt Haren er en populær jaktbar art, og harejakt med hund har svært lange tradisjoner i Norge. Mange utenom jegermiljøene har en forenklet oppfatning av harejakt med hund. De ser for seg haren i vill fart med en gjøende hund i hælene. Men hunden må bruke tid på å lukte seg fram etter sporet, og haren hopper som regel langt foran i et makelig tempo. Når haren merker at den har hunden etter seg, løper den ofte i en stor sirkel. Denne sirkelen kan haren følge flere Om vinteren beiter haren mye på bark og knopper av lauvtrær. Det er et godt viltstelltiltak overfor haren å sette opp lauvtregreiner mot stående trær slik at de ikke snør ned. Foto: ØSL 210 Småvilt og småviltjakt Småvilt og småviltjakt 211

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Salg av jaktkort Gran Almenning 2017

Salg av jaktkort Gran Almenning 2017 Salg av jaktkort Gran Almenning 2017 Gran Almenning er en bygdeallmenning med kontorsted Gran på Hadeland. Gran Almenning har totalt ca 180 000 da skog og utmark fordelt på fire teiger. Salget av jaktkort

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

Salg av jaktkort Gran Almenning 2013

Salg av jaktkort Gran Almenning 2013 SKOGBRUK - TRELAST - BYGGEVARER Postb. 38, 2711 GRAN. Tlf 61 31 30 50, Fax 61 31 30 70. Orgnr. 954 952 800 mva. Salg av jaktkort Gran Almenning 2013 Gran Almenning er en bygdeallmenning med kontorsted

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Per Wegge og Jørund Rolstad. 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen

Per Wegge og Jørund Rolstad. 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen Per Wegge og Jørund Rolstad 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen PREDICTION Hva vi har gjort Telemetri: >400 merkete fugler Skogkartlegging

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Kommentarer til småviltjakta 2012

Kommentarer til småviltjakta 2012 Kommentarer til småviltjakta 2012 Engerdal fjellstyre takker for alle tilbakemeldinger dere jegere har gitt gjennom å benytte kommentarfeltet på jaktrapportene. Her er det mye konstruktiv ris og ros, klart

Detaljer

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta 24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Ryper / km 2 90% sikkerhet

Ryper / km 2 90% sikkerhet Småviltjakt Forvaltning Fugl: Fjellstyret er bevisste på at jakt i stor grad kjem i tillegg til naturleg tap i småviltbestandane. Med bakgrunn i dette er det viktig med ei langsiktig forvaltning. Kunnskap

Detaljer

Storfugløkologi og skogbehandling

Storfugløkologi og skogbehandling Erlend Rolstad Jostein Andersen Storfugløkologi og skogbehandling Forord Dette heftet har blitt til gjennom et samarbeid mellom forskningsinstitusjonen Skogforsk og det utøvende skogbruk representer t

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bosatt på gårdsbruk i Åseral. Tilknyttet regionkontoret på Lillehammer. Jobber regionalt

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Oppsummering samling 6 Hvilke to lover er helt sentrale for jegeren i Norge? Hva er naturmangfoldloven? Hva er aldersgrense for å drive småviltjakt? Hvilke dyr blir regna

Detaljer

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016 NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring

Detaljer

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte?

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? Eksamen 2 1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? A. ja B. nei C. nei, alle må bære det i reim over skuldra 2. Spørsmål Disse jegerne er på sjøfugljakt

Detaljer

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn

Detaljer

Samarbeidsavtale for rådyrforvaltning mellom Ruud og Skrepstad utmarkslag og Lier jaktlag

Samarbeidsavtale for rådyrforvaltning mellom Ruud og Skrepstad utmarkslag og Lier jaktlag Samarbeidsavtale for rådyrforvaltning mellom Ruud og Skrepstad utmarkslag og Lier jaktlag Undertegnede forplikter seg på å forvalte felles rådyravskytning i tråd med vedlagte bestandsplan på vegne av oss

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda Kvinesdal kommune Høring på nye jakt- og fangsttider for 217-222 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K4 28/485 7662/216 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda 31.5.216 Rådmannens

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Villsvin. - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Villsvin. - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Villsvin - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Villsvinet - utdødd art på full fart tilbake starten av 2000-tallet har enkelte streifdyr krysset grensen til Norge, og et økende

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5527 Dato: 08.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte 26.06.2017 Småvilt - Evaluering jaktfeltmodell Innledning: Norges Jeger- og fiskerforbund klagde i 2011 inn

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode:

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark «På spor etter rødreven» Et samarbeidsprosjekt mellom rettighetshavere, jegere og forskere Bakgrunn Organisering Motivasjon

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring. Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. Bakgrunn: På forespørsel fra grunneier har undertegnede befart et planlagt fjelltak på gnr/bnr 22/1 i Nord-Aurdal kommune (fjelltaket

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Årets fugl 2004 lirypa

Årets fugl 2004 lirypa Årets fugl 2004 lirypa vår egentlige nasjonalfugl? Spillende lirypestegg. Foto: Erlend Haarberg. Av Hans Chr. Pedersen Norge er et fjell-land og rypa er framfor noen annen fjellets fugl - den er en del

Detaljer

HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL MARS 2022 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO :

HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL MARS 2022 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : Hægebostad kommune Arkiv: K40/K60/&00 Saksmappe: 2010/773-7 Sakshandsamar: John Ivar Bjelland Dato: 27.05.2016 HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL 2017-31.MARS 2022 UTVALSNR

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

SNØSKRED D. Klargjort for: Ut på tur i vinter Klargjort av: Noreg Rundt

SNØSKRED D. Klargjort for: Ut på tur i vinter Klargjort av: Noreg Rundt SNØSKRED D Klargjort for: Ut på tur i vinter Klargjort av: Noreg Rundt Dato: 01.02.2012 ADVARSEL: FORDI DU HAR LEST DETTE DOKUMENTET ER DU IKKE KLASSIFISERT SKREDEKSPERT. TRÅ ALLTID MED VARSOMHET NÅR DU

Detaljer

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Hans Chr. Pedersen m. fl. NINA Nasjonalt seminar om bærekraftig forvaltning av rype og skogsfugl, Stjørdal 29. -30. mai 2013 Gamle

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Hvorfor og hvordan ta vare på småviltbiotoper?

Hvorfor og hvordan ta vare på småviltbiotoper? Foto: Kjell Erik Moseid, Illustrasjoner: Oscar Jansen Hvorfor og hvordan ta vare på småviltbiotoper? Tor Punsvik, viltforvalter, FM i Aust- & Vest-Agder Småvilt hva tenker vi på? Jegerperspektivet Hvilke

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere

Detaljer

Beveren i skogen. - en byggmester til glede og besvær

Beveren i skogen. - en byggmester til glede og besvær Beveren i skogen - en byggmester til glede og besvær Bever (Castor fiber) Den eurasiatiske beveren er europas største gnager. Voksne individer har en kroppslengde på 100-110 cm (inkludert halen) og en

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2017 I AKKARVIK OG SØR-REKVIKA UTMARKSLAG

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2017 I AKKARVIK OG SØR-REKVIKA UTMARKSLAG INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2017 I AKKARVIK OG SØR-REKVIKA UTMARKSLAG Tid: Lørdag 22.juli 2017 klokken 1300 Sted: Lillebrygga Pub, Akkarvik Innkomne saker Saker som skal behandles på årsmøte må være styret

Detaljer

Hvordan står det til med rypene på Agder?

Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan sikre en fremtidsrettet rypeforvaltning? Bykle hotell 16. oktober 2013 Innspill fra NJFF Vest-Agderv / Øystein Stamland, leder av Jakt og Viltstellutvalget

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3 Eiendommen AREAL Totalareal Fjell Produktivt areal 615 000 da 90 000 da (Hardangervidda) 428 000 da TRESLAGSFORDELING Gran 76 % av kubikkmassen Furu 14 % av kubikkmassen Løv 10 % av kubikkmassen AVVIRKNING

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2015 Foto: Torbein Rønnning Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I starten av august 2015 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder i

Detaljer

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker. Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg ->

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april Saknr. 15/10580-6 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017-31. mars 2022 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR

KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR 2017-2021 LANDBRUKSKONTORET HSA KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR BEVER I ASKIM KOMMUNE (FORSLAG) Høringsdokument Hans Runar Kojedal Forord Det har vært ett ønske fra Miljødirektoratet at forvaltningen av bever

Detaljer

LEDEREN HAR ORDET. I dagens travle samfunnsliv er det godt å sitte på elgpost av og til! er mer enn lenge nok!

LEDEREN HAR ORDET. I dagens travle samfunnsliv er det godt å sitte på elgpost av og til! er mer enn lenge nok! LEDEREN HAR ORDET I dagens travle samfunnsliv er det godt å sitte på elgpost av og til! Denne setningen kom etter noen spennende minutter etterat hundekaren Lars meldte fra på jaktradioen: Den er på vei

Detaljer