E16 Sandvika - Wøyen BYGGEPLAN Nytt dokument JEE FAN KGa TWA. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplinansvarlig

Transkript

1 E16 Sandvika - Wøyen BYGGEPLAN Nytt dokument JEE FAN KGa TWA Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplinansvarlig Prosj.leder Rapport Prosjekt nr Miljørisikovurdering midlertidig massedeponi på Dok.nr Tittel Lilleakerveien 4, 0283 OSLO Tel Fax

2 2 REVISJONSLISTE Rev Endringer J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

3 3 Innhold: 1 Bakgrunn Resipientbeskrivelse basert på eksisterende data Nedslagsfelt. Vannføring Avrenningsfaktor og klimafaktor Vannføring i anleggsperioden Vannkvalitet i Rustanelva ved utløp fra Påvirkning på elva fra. Tidligere erfaring Avbøtende tiltak for å sikre vannkvaliteten i Rustanelva Grunnlag for miljørisikovurderingen Mulige forurensende aktiviteter og uønskede hendelser Generelt Etablering av massedeponi med avbøtende tiltak Avrenning fra sprengsteinsmasser Søl og lekkasje av drivstoff og smøremidler fra anleggsmaskiner Miljørisikovurdering av deponivirksomheten Generelt Rensing i dam, samt utslipp og fortynning i resipienten Vurdering av økologisk tålegrense generelt Vurdering av risiko forbundet med avrenning fra sprengsteinsdeponiet Konklusjon J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

4 4 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS ved Jon Erling Einarsen (Vianova). Vianova er underkonsulenter til AAJ i prosjektet E16 Sandvika Wøyen i byggeplanfasen. De avbøtende tiltak som ligger til grunn for vurderingen er beskrevet i notat VA-07 «Mellomlager for steinmasser på. Rensetiltak.» Rapporten er utarbeidet på grunnlag av tidligere utførte befaringer, rapporter, undersøkelser og beskrivelser som ble utført i reguleringsplansarbeidet med E16 Bjørum Skaret. Vurderingen bygger også på miljørisikovurderingen som ble utarbeidet for arbeider langs Sandvikselva ved Franzefoss (rapport Y-111). J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

5 5 1 Bakgrunn For entreprise E01 Bjørnegårdstunnelen er det behov for et nærliggende mellomlager for steinmasser fra skjæring og tunnel som senere skal benyttes som fyllingsmasser over betongtunnelene innenfor dagsone Franzefoss. på Avtjerna i Bærum kommune peker seg ut som et svært egnet område med kjøreavstand km fra anlegget. I møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FM) den 17. september 2012 ble det presisert fra FM s side at det for mulige utslipp fra anlegget til Sandvika-vassdraget skal utføres miljørisikovurderinger. Det har blitt utarbeidet et arbeidsnotat for vurdering av rensetiltak for avrenning fra mellomlager for steinmasser på (notat VA-07). Denne risikovurderingen er gjort på basis av at tiltakene som foreslås i notatet blir utført. J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

6 6 2 Resipientbeskrivelse basert på eksisterende data 2.1 Nedslagsfelt. Vannføring. Rustanelva har et nedbørsfelt på ca 14 km 2, hvorav ca 2,4 km 2 drenerer til elva oppstrøms Avtjerna. Den gjennomsnittlige spesifikke avrenningen i nedbørsfeltet er på ca 22,5 l/(s*km 2 ). Dette gir en middelavrenning over året på ca 56 l/s i området hvor tilløpbekken fra deponiet ligger. Lavvannsføringen er overslagsmessig ca 1,5 l/s. Fig.1: Feltparametere for nedslagsfeltet ved utløpet av Avtjernabekken ut i Rustanelva fra NVE-atlas. Nedslagsfeltet er i øvre grense i forhold til når den rasjonelle formel kan benyttes for å beregne avrenning. Vi bruker likevel den rasjonelle formel for å anslå flomnivået i elva. Spesifikasjoner for nedslagsfeltet Nedslagsfelt Felt lengde 2,37 km 2 (237 hektar) 2670 meter Andel skog i nedslagsfelt 87 % Andel dyrka mark i nedslagsfelt 3,5 % Andel myr 3,9% Andel sjø 0,53 % Høyde utløp i Rustanelva Høyeste punkt i feltet 287 moh. 422 moh Beregning av konsentrasjonstid For å beregne vannmengder i bekken, må konsentrasjonstiden til nedslagsfeltet bestemmes. Den er her beregnet etter formel for konsentrasjonstid i naturlige felt (for eksempel skogsområder) i henhold til kap i Håndbok N200. J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

7 7 T c = 0,6L*H (-0,5) A se T c = konsentrasjonstid L = lengde av feltet H = Høydeforskjell i feltet A se = Andel innsjø i feltet Konsentrasjonstid Nedslagsfelt: Tc = 0,6 * 2670 * ( )^-0, * 0,0053 = 154 minutter Avrenningsfaktor og klimafaktor Nedslagsfeltet består i hovedsak av skogsområder (87%) og dyrka mark(3,5%). I slike områder varierer vanligvis avrenningsfaktoren mellom C= 0,2-0,5. For returperioder lenger enn 10 år blir avrenningsfaktoren økt med en gitt prosentsats i henhold til håndbok N200 kap Vi ønsker å beregne 2 årsflom, 10 årsflom, 50 års og 200 årsflom. Valgt avrenningsfaktor for dette feltet: C 2 og C 10 = 0,3 for inntil 10 årsflom. Faktoren er C 50 = 0,3 * 1,2 = 0,36 for 50 årsflom og C 200 = 0,3. 1,3 = 0,39 for 200 årsflom. Klimafaktor Kf 2 = 1,2, Kf 10 = 1,3, Kf 50 = 1,35 og Kf 200 = 1,5 Beregning av maksimal vannstrøm i elva Data er hentet ut fra meteorologisk institutts klimadatabase E-klima. Spesifikt fra værstasjon «19490 GJETTUM» Nedbørsintensiteten I er gitt som I min = 27,8 l/s * ha I min = 20,9 l/s * ha I min = antatt ca. 25 l/s * ha Returperiode: 2 år konsentrasjonstid: 154 minutter J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

8 8 Den rasjonelle formel gir: Q = C * i * A * K f Q = 0.30 * 25 l/s ha * 237 ha * 1,20 = 2133 l/s En gang hvert 2. år kan elva altså i en kort periode ha en vannføring (kulminasjonsvannføring) på ca 2,1 m 3 per sekund. Kulminasjonsvannføring ved flom med lengre returperioder: 10 år: 45 l/s * ha -> 4160 l/s 50 år: 65 l/s * ha -> 7490 l/s 200 år: 80 l/s * ha -> l/s 2.2 Vannføring i anleggsperioden De vannføringene som antas å være aktuelle for en anleggsperiode på 2 til 3 år er: Ekstremvannføring (10 års flom): 4,2 m 3 /s Normalflom (årsflom) 1,75 m 3 /s (2 årsflom redusert med 20%) Middelvannføring: 22,66 * 2,37 Laveste sommervannføring: 0,3 * 2,37 56 l/s 0,7 l/s 2.3 Vannkvalitet i Rustanelva ved utløp fra Bioforsk gjennomførte en undersøkelse av fisk og bunndyr i Rustanbekken 19, oktober Undersøkelsen er beskrevet i Bioforsk- Rapport (Gjemlestad og Haaland 2012) Fisk- og bunndyrundersøkelse i Rustanbekken Bærum, Akershus. Rapporten dokumenterer at Rustanelva nedstrøms Avtjerna er funksjonell for produksjon av laks- og sjøørret etter at disse har blitt satt ut som plommesekkyngel. På en målestasjon oppstrøms Avtjerna ble det fanget to fisk, som ble vurdert å være stasjonær ørret. På denne stasjonen ble oppvekstforholdene for laks- og ørret vurdert som dårlige. Bunndyrundersøkelsen viste at Rustanbekken har et funksjonelt bunndyrsamfunn med funn av alle hovedgrupper av bunndyr. Undersøkelsen viste et middels mangfold av arter. Den kjemiske kvaliteten på elvevannet antas å variere fra god til moderat i tørrvær. Siden elven ligger meget nær E16 påvirkes den av avrenning fra vegen ved nedbør og smelteepisoder. Særlig salt, men også partikler og partikkelbundet forurensing, er med på å klassifisere vannkvaliteten i moderat tilstand iht Vann-Nett. Sollihøgda renseanlegg ligger også like oppstrøms, og har utslipp av renset avløpsvann til elva. Dette, i tillegg til tilløp fra noe landbruk og husdyrhold, gjør at vannforekomsten til tider kan være markant påvirket. Det er derimot et lite datagrunnlag i dette området, slik at dagens tilstand ikke er beskrevet godt i detalj. J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

9 9 Bekken fra ut i elva antas i Vann-Nett å ha god økologisk og kjemisk tilstand. Figur 1: Oversiktsbilde. Deponiet på får utløp til Rustanelva via Svartebekken. J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

10 10 3 Påvirkning på elva fra. Tidligere erfaring. Ved bygging av parsell E16 Wøyen - Bjørum (ferdig 2009) ble også benyttet til massedeponi. De avbøtende tiltakene som ble etablert mot avrenning til elva ble for dårlig fulgt opp, noe som førte til omfattende slamflukt til elva. Slammet hadde opphav fra lagring av sprengsteinsmasser. Etter at massedeponiet ble fjernet, har a fått tilbake vegetasjonsdekket og fangdammene som samler overflateavrenningen fra myra har fått godt etablerte plantefilter. Det forventes at avrenningen har minst like god vannkvalitet som før området ble tatt i bruk som massedeponi. Basert på erfaringer fra andre flombekker vil det være høyt partikkelinnhold (størrelsesorden 1000 mg SS/L) ved stor vannføring i bekken fra Langmyra (Svartebekken) ut i elva. Dette er sannsynligvis samme nivå i partikkelkonsentrasjon som ventes å være i Rustanelva ved flomvannføring. 4 Avbøtende tiltak for å sikre vannkvaliteten i Rustanelva Følgende avbøtende tiltak foreslås gjennomført i forbindelse med bruk av området til mellomlager: Det grøftes rundt mellomlageret for å lede terrengvann forbi. Det etableres bunnledning under deponiet, samt grøfter som samler avrenning fra deponiet adskilt fra øvrig terrengvann. Avrenningsvannet fra deponiet føres til rensing. Det etableres nytt rensebasseng med grovsedimenteringskammer og etterfølgende plantefilter for deponiavrenningen. Det etableres prøvetaker for uttak av blandprøver fra utløpet av rensebassenget. Ukeblandprøver sendes til akkreditert laboratorium for analyse for å dokumentere vannkvaliteten. Vannet renner videre til eksisterende rensedamsystem for terrengavrenning. Her logges vannkvaliteten før utslipp til Rustanelva. Det forutsettes at det hovedsakelig skal deponeres dagsprengt stein. I tillegg tas det med bufferkapasitet for noe tunnelstein. Det skal gjennomføres overvåking og beredskap i forhold til vannkvalitet og utslipp i og langs elva. Påfylling av drivstoff og vedlikehold av anleggsmaskiner gjøres kun på anvist og tilrettelagt plass. For å unngå gjentakelse av de dårlige erfaringene knyttet til deponivirksomheten vil både entreprenør og byggherre følge opp tiltakene tett. Rutiner for kontroll og oppfølging vil gjennomgås og følges opp mot entreprenør i egen møteserie. J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

11 11 5 Grunnlag for miljørisikovurderingen Denne miljørisikovurderingen bygger på miljørisikoanlalysen utført i reguleringsplanen for E16 Bjørum Skaret «Risikoanalyse av ytre miljø, M-004» (Statens Vegvesen 2012). De avbøtende tiltakene som er beskrevet i punkt 4 er i henhold til notat VA-007 «Mellomlager for steinmasser på» (AAJ 2014). Videre er følgende rapport som beskriver Rustanelva lagt til grunn: Bioforsk- Rapport «Fisk- og bunndyrundersøkelse i Rustanbekken Bærum, Akershus» (Gjemlestad og Haaland 2012) 6 Mulige forurensende aktiviteter og uønskede hendelser 6.1 Generelt Følgende mulige forurensende aktivtiter og hendelser er identifisert: Ved etablering av rensebasseng, bunnledning og avgraving av toppmasser for bassenget vil gravesåret i terrenget midlertidig gi økt partikkelavrenning. Vannavrenning fra deponiet vil ha høye partikkelkonsentrasjoner, høyere nitrogeninnhold, samt mulighet for høyere ph enn tilløpsbekker og Rustanelva. Det kan oppstå søl og lekkasje av drivstoff, hydraulikkolje og smøremidler fra anleggsmaskiner. 6.2 Etablering av massedeponi med avbøtende tiltak -området har bare delvis blitt revegetert etter at det ble benyttet som steindeponi i forbindelse med utbygging av E16-parsellen mellom Wøyen og Bjørum. Det er derfor ikke noe toppjord som trengs å skaves av før området tas i bruk som steindeponi på nytt. Noe organisk materiale finnes i toppsjiktet på det meste av området, og her spirer gress og andre planter som er med på å redusere partikkeltransporten ved nedbør. Når det graves ut for grøfter, kummer og bassenger vil det bli eksponert flater som er mer utsatt for erosjon fra rennende vann. Det må derfor antas at det i perioden frem til de avbøtende tiltakene er etablert vil bli en økt partikkelavrenning fra deponiområdet. Dette vil føre til økt partikkelkonsentrasjon i tilløpsbekken fra til Rustanelva i denne perioden. 6.3 Avrenning fra sprengsteinsmasser Sprengsteinmasser er i utgangspunktet rene masser, men vil inneholde rester av nitrogen fra sprengningen. Utvaskingspotensialet av nitrogen fra stein fra skjæring er ca. 20 g nitrogen per m 3 (fast berg). For tunnelstein er utvaskingspotensialet ca. 40 g nitrogen per m 3 (fast berg). Dette vil utgjøre et totalt utvaskingspotensial fra deponiet på = 3200 kg N. Det er sannsynlig at vi kan få forhøyet innhold av nitrogen i avrenningen umiddelbart etter utlegging av sprengsteinen tilsvarende en middelkonsentrasjon over året forutsatt at alt nitrogenet vaskes ut J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

12 12 på én sesong. Ugunstigste middelavrenning i et halvår vil tilsvare at alt nitrogenet vaskes ut i løpet av to sesonger. Gjennomsnittlig nedbør er ca 800 mm pr år. Årsavrenningen fra deponiet vil da bli m 3. De største nitrogenkonsentrasjonstoppene kan da bli opp mot 135 mg N/L og midlere nitrogenkonsentrasjon i et halvår kan komme opp mot 68 mg N/L. Dette ansees som konservative beregninger. Partiklene fra deponiet har opprinnelse fra knuste bergmasser og vil ha en skarp og flisete struktur. Disse partiklene kan potensielt skade gjeller på fisk dersom de er i suspensjon med vann. Partikler fra deponiet kan også sedimenteres ut i bunnsubstratet til Rustanelva, hvor de skarpe partiklene kan skade fisk som graver i elvebunnen. Basert på erfaringer med avrenning fra andre sprengsteinsdeponier vil partikkelavrenningen fra deponiet kunne bli over 1000 mg SS/L i kraftige nedbørsituasjoner. 6.4 Søl og lekkasje av drivstoff og smøremidler fra anleggsmaskiner Det er risiko for søl og utslipp av drivstoff og smøremidler med å operere anleggsmaskiner på deponiområdet med direkte avrenning til elva. Litt drypp og småsøl vil sannsynlig ikke oppdages og vil havne i rensedammene. Ved en mer markant hendelse, som et slangebrudd eller større søl ved en påfyllingssituasjon etc, er entreprenør pålagt å minimere omfanget gjennom bruk av absorbentmateriale. En kan også tenke seg skade på en drivstofftank/tankbil under transport eller ved fylling slik at drivstoff/olje renner ut. Dette kan potensielt gi et større utslipp av hydrokarboner til grunnen, hvorav mye vil holdes tilbake i jorda og rensedammer. Inntil sølet har blitt ryddet opp vil det kunne være en øket utlekkasje fra deponiområdet til vassdraget. 7 Miljørisikovurdering av deponivirksomheten 7.1 Generelt Det kan forekomme økt avrenning av nitrogen og skarpe partikler fra deponiet til Rustanelva via Svartebekken. Det er derfor gjort en nærmere vurdering knyttet til de foreslåtte avbøtende tiltak og antatt påvirkningen av restforurensingen som havner i elva. For de øvrige scenariene er risikoen vurdert som liten, alternativt at anleggsarbeidet ikke gir noen ny risikosituasjon i området. Det er derfor ikke gjort nærmere vurderinger av de øvrige scenariene. 7.2 Rensing i dam, samt utslipp og fortynning i resipienten Normalt vil 30 % av avrenningen få tilstrekkelig oppholdstid og kontakttid mot anaerobe soner i plantefilteret slik at det nitrifiseres. Etterfølgende dammer forventes å denitrifisere det meste av det nitrifiserte vannet før det når Rustanelva. Et overslag vil derfor være at rensetiltakene vil redusere nitrogentilførselen til elva med %, som også er i tråd med erfaringer gjengitt i SVV rapport 295. Vannet vil videre tynnes ut med terrengvannet som ledes utenom deponiet. Det antas at utløpet fortynnes ca 5-6 ganger ved samløp med øvrig J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

13 13 terrengvann før utløp i elva (tilsvarende forholdstall i redusert areal mellom deponiet og øvrig nedslagsfelt). Det vurderes som sannsynlig at nitrogenkonsentrasjonen i Svartebekken som renner ut i Rustanelva kan nærme seg 20 mg N/L i korte topper i en initialfase, men at konsentrasjonen ellers vil ligge under 10 mg N/L. Etter en innblandingssone som gir fullstendig homogene konsentrasjoner i Rustanelva vil maksimaløkningen i nitrogenkonsentrasjon i elva som følge av deponiet på å være under 2 mg N/L. Økningen i gjennomsnittskonsentrasjonen over året vil ligge på ca 1 mg N/L det første/verste året, og deretter reduseres for hvert år frem til steinen blir fjernet. Rensebassenget vil normalt ha en gjennomsnittlig rensegrad på ca 85 % for partikler (jmf dimensjonering iht SVV rapport 295). Rensegraden vil være over 90 % i tørrvær og ved lav belastning, men vil kunne synke ned mot 60 % i en flomsituasjon. Partikkelavrenningen fra renseanlegget for deponiet vil ligge godt under 100 mg SS/L i snitt over året, men kan ha potensial for overskridelser opp mot 400 mg SS/L ved ekstremavrenning. Utløpet vil få samløp med øvrig terrengavrenning i Svartebekken før utløp til elva. Turbiditeten i bekker og elver vil naturlig være langt høyere i en slik periode, og avrenningen fra rensedam for deponiet vil bidra til lavere partikkelkonsentrasjon i vassdragene. 7.3 Vurdering av økologisk tålegrense generelt Nitrogentilførsel kan i hovedsak ha følgende skadevirkninger i vassdrag. 1. Det kan bidra til algevekst eller endring i sammensetning av algesamfunn 2. Høyt ammonium- og nitritt-innhold kan gi giftvirkninger for fisk 3. Høyt nitratinnhold kan gi giftvirkninger i drikkevann for dyr og mennesker 4. Ved høy ph dannes ammonium om til giftig ammoniakk Ved varig eller langvarig endring av næringssaltinnholdet i et vassdrag, vil algevekst og algesammensetningen kunne endres. Det er vanskelig å sette en grense for når endring vil kunne skje. Normalt er ferskvann, slik som Rustanelva, fosforbegrenset. Det vil si at det er tilgangen på fosfor som avgjør om vi får algeoppblomstring. Ift klassifiseringsveileder av miljøtilstand i vann (Veileder 02:2013, Miljødirektoratet), vil denne typen elv normalt ha totalkonsentrasjon av nitrogen på 0,5 0,65 mg N/L (antar god før-tilstand mtp nitrogen). En økning i gjennomsnittskonsentrasjonen over året på 1 mg N/L vil da være relativt sett mye. Dette vil kunne endre den økologiske tilstanden i elva like nedstrøms fra moderat til dårlig i anleggsperioden. Nedstrøms for Tømmerdalen vil uttynningseffekten gjøre at nitrogenkonsentrasjonen bedres, og resten av elven vil trolig fortsatt ha moderat økologisk tilstand (som i dag). Nitratkonsentrasjoner over 10 mg NO 3 /L kan være giftige for spedbarn. Konsentrasjoner under dette antas å være lite skadelig for mennesker og husdyr. Nitritt- og ammoniumskonsentrasjoner over 0,5 mg/l kan gi gifteffekter for fisk. Ammoniuminnholdet i sprengstein vil normalt ganske raskt endres til nitritt ved lufting og videre til nitrat (vesentlig ved infiltrasjon i eller gjennom jord og rotsoner). Når sprengsteinen er lagt ut på deponiet er det derfor i hovedsak de siste utkjørte lassene som bidrar vesentlig til ammonium i eventuell avrenning. For at ammonium skal omdannes til ammoniakk må ph i J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

14 14 vannet være over 8,5. Likevektsforholdet mellom ammonium og ammoniakk er forskjøvet så langt mot ammonium under denne phen at det ikke skal være nødvendig å ta hensyn til. Det er vanskelig å sette utslippskrav for partikler. De partikkelgrenser som er satt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus for utslipp av anleggsvann er satt med tanke på de forurensningsstoffer som er partikkelbundet og som følger med anleggsvannet. Dette kravet er satt til 100 mg SS/L for utslipp til sårbare resipienter, slik som Rustanelva. Fisk, bunndyr og planter kan tåle veldig høy konsentrasjon av «rene» partikler, som anskueliggjøres av at økologien normalt ikke skades av høy naturlig partikkelkonsentrasjon i flomvassdrag. Det er særlig fisk som kan være sårbar for utslipp av skarpe og flisete steinpartikler. Det er ikke kjent om det er gjort studier på hvilken partikkelkonsentrasjon av slike steinpartikler som vil kunne gi skadevirkning. Bærum kommune (ved Morten Merkesdal) har uoffisielt antydet at det kan være aktuelt å ikke sette ut fiskeyngel i Rustanelva den sesongen hvor mellomlageret har størst avrenning. 7.4 Vurdering av risiko forbundet med avrenning fra sprengsteinsdeponiet Det vurderes at nitrogenavrenningen fra deponiet kan gi en tidsavgrenset økning i konsentrasjonen av totalt nitrogen i Rustanelva på strekningen til samløp med Tømmerdalsbekken, slik at den økologiske tilstanden reduseres fra moderat til dårlig. Dette ansees som akseptabelt, da området er mindre viktig som oppvekstområde for fisk. Nitritt- og ammoniumsnivået kan i perioder kunne komme opp mot skadelig nivå på 0,5 mg/l på strekningen mellom og utløpet av Tømmerdalsbekken. Videre nedstrøms vil nitritt- og ammoniumskonsentrasjonene ikke gi gifteffekter på fisk, selv om eventuelle kroniske effekter ikke er nærmere vurdert. Faren for høy ph ansees ikke å være til stede, slik at ammoniakk er ikke vurdert å utgjøre noe fare. Nitrat vil opptre i mye lavere konsentrasjon enn 10 mg nitrat-n/l. Gjennomsnittlig partikkelkonsentrasjon fra bassenget vil kunne imøtekomme et krav på 100 mg SS/L. Et eventuelt krav om å overholde 100 mg SS/L også ved flomavrenning vil trolig ikke kunne møtes med de beskrevne tiltakene. Siden det er lite fisk oppstrøms Tømmerdalbekkens utløp i Rustanelva, er det lite trolig at skarpe partikler vil gjøre skade på fiskegjeller. Det er ikke oppvandring av gytefisk oppstøms Nypefoss (like oppstøms elvemøte med Isielva). Skade på gravende fisk vil derfor også være redusert. Det vurderes at et utslipp fra rensebasseng for steindeponi på maks 400 mg SS/L, men med gjennomsnittlig partikkelkonsentrasjon over året på under 100 mg SS/L, vil være akseptabelt. 8 Konklusjon Overskridelsene vurderes å gi liten reell påvirkning på økologien i Rustanelva. Elva nedstrøms utløpet fra Tømmerdalsbekken må ansees som vesentlig viktigere enn det området som berøres sterkest ved et mellomlager på. I en tidsavgrenset periode er det en viss sannsynlighet for at Vanndirektivets krav om å hindre reduksjon i økologisk tilstand i elva ikke vil bli overholdt på strekningen mellom og utløpet fra Tømmerdalsbekken. Veileder om unntak fra miljømål (norsk oversettelse av J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx

15 15 Guidence Document No. 20 Technical Report ) sier i artikkel 4 nr 7 at mangler i oppnåelse av miljømål kan godtas blant annet når forringelsen er en midlertidig virkning av kortvarig, menneskelig virksomhet. Dersom den negative virkningen gjenopprettes etter kort tid uten behov for gjenopprettingstiltak ansees det ikke som en forringelse av økologisk status. Siden elvens morfologi også tilsier at den til dels er et modifisert vassdrag (selv om den ikke er klassifisert som dette i medhold av 5,jf. Vannforskriften 3g), kan det argumenteres med at den kjemiske tilstanden på elvestrekningen som berøres er den viktigste. Det vurderes at det er lav risiko for reduksjon av kjemisk tilstand som følge av deponiet. Det er moderat risiko for at nitritt- og ammoniumskonsentrasjonen i elvevannet mellom og utløpet fra Tømmerdalsbekken tidvis vil kunne overskride økotoksisk nivå for ørretfisk. Dersom kommunen ikke setter ut fiskeyngel de mest utsatte årene er det lite trolig at dette vil påvirke fisk i elva. I flomsituasjoner vil Fylkesmannens generelle krav til partikkelkonsentrasjon på maks 100 mg SS/L kunne bli overskredet. Siden kravet fra Fylkesmannen i hovedsak er knyttet til utslipp av tungmetaller og organiske miljøgifter, antas det å være akseptabelt med inntil 400 mg SS/L utslipp ved ekstreme nedbørs- og avrenningssituasjoner. For øvrige parametere vurderes utslippet å gi lav risiko for kjemisk og økologisk påvirkning av vannkvaliteten i Rustanelva. Referanser: M-004 «Risikoanalyse av ytre miljø» E16 Bjørum Skaret (Statens Vegvesen 2012). VA-007 «Mellomlager for steinmasser på» E16 Sandvika Wøyen (AAJ 2014). J:\AKTIV\Samferdsel\11125 E16 Sandvika-Wøyen - byggeplan\rapporter\y_ytre_miljø\ Miljørisikovurdering mellomlager.docx