VURDERING AV OMLEGGING AV BEKKELØP VED OREDALEN DEPONI

Transkript

1 Oppdragsgiver: Lindum AS Oppdrag: Bistand avfallsvurderinger og sigevann Dato: Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Per Kraft VURDERING AV OMLEGGING AV BEKKELØP VED OREDALEN DEPONI INNHOLD 1 Bakgrunn Hydrologisk datagrunnlag Hydrologiske data Beregning av vannføring Vannmengder Aktuell løsninger Nytt bekkeløp Vurdering/konklusjon BAKGRUNN På oppdrag fra Lindum Oredalen AS v/ Gorm Thune har Asplan Viak AS v/per Kraft vurdert mulige løsninger for håndtering av sigevann ved utvidelse av Oredalen deponi i Hurum kommune (fig 1). Planlagt avgrensning av nytt deponi er vist på fig 2. Lindum AS har levert forslag til reguleringsplan for Oredalen deponi. Det går i dag et bekkefar gjennom det planlagte nye deponiområdet. For nytt deponiareal er det i reguleringsplanforslaget vurdert både om bekken skal lukkes og legges i rør under nytt deponi, eller om bekken skulle legges utenom deponiet i et helt nytt elveleie. I tillegg må overvann fra omkringliggende terreng håndteres utenom deponiet. I tilbakemeldingen fra Hurum kommune påpekes at det i hht. kommuneplanen i Hurum ikke er tillatt med bekkelukkinger (etter føringer fra NVE), se utdrag av brev fra Hurum kommune: Kommunen ber Lindum AS planlegge for en omlegging av bekken, og at ny trasé med tilhørende sikringssone tegnes inn på kartet. Det er i dette notatet foretatt en ny vurdering for å se på mulighetene for en slik bekkeomlegging. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 1

2 Figur 1: Lokalisering av Oredalen deponiområde (gul oval). Rød streker er nedbørfelt og blå streker er elver. Blå sirkler er vannlokaliteter med registrerte data. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 2

3 Figur 2. Planlagt utvidelse av Oredalen deponi med alternativer for bekkelukking (lilla strek). Tykk blå strek ar alternativ for nytt bekkeleie. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 3

4 2 HYDROLOGISK DATAGRUNNLAG 2.1 Hydrologiske data Avrenningskart fra NVE indikerer en midlere avrenning av overflatevann fra det aktuelle tilrenningsområdet på i størrelsesorden 550 mm/år. ( Nedbørfeltgrenser (fig 5) og data for nedbørfeltet oppstrøms nytt deponi (tabell 1) er hentet fra NVE`s database. Grensene er justert noe ut fra detaljbefaring. Figur 3: Nedbørfeltgrense (nve.no) Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 4

5 Tabell 1: Data for nedbørfeltet Vannføring Middelvannføring (61-90) 17,6 l/s/km² Alminnelig lavvannføring 0,3 l/s/km² Klima Årsnedbør 843 mm Sommernedbør 404 mm Vinternedbør 440 mm Årstemperatur 5,3 0 C Feltparametre Areal (A) 0,85 km² Effektiv sjø (S ) 0,12 % Elvelengde (E ) 1,0 km Elvegradient (E ) 30 m/km Feltlengde(F ) 1,3 km Hmin 146 moh Hmax 266 moh Myr 1,0 % Sjø 1,0 % Skog 95,4 % Data og kurver for nedbørintensitet (IVF-kurver, fig 6 og 7) er hentet fra nærmeste nedbørstasjon med relevante data ( Figur 4: IVF-kurve (l/s*ha) for nærmeste nedbørstasjon med langtids nedbørsdata Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 5

6 Figur 5: IVF-kurve (mm) for nærmeste nedbørstasjon med langtids nedbørsdata Figur 6: Løsmassekart som grunnlag for bestemmelse av avrenningskoeffisient Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 6

7 2.2 Beregning av vannføring Metode For beregning av avrenning fra nedbørfeltet til bekken gjennom reguleringsområdet er det benyttet Den rasjonelle metode : Q = C * i * A C = avrenningsfaktoren, i = dimensjonerende nedbørsintensitet, l/(s*ha) og A = feltareal, ha Avrenningsfaktoren brukt i beregningene er vektet i forhold til andel skog og bart fjell innenfor nedbørfeltet. Denne skaleres for økt gjentaksintervall. Dimensjonerende nedbørsintensitet bestemmes fra IVF-kurven for området for et gitt gjentaksintervall og med en varighet lik feltets konsentrasjonstid. Konsentrasjonstiden er tiden vannet bruker fra ytterkant av nedbørfeltet til utløp/målested (stikkrenne). Konsentrasjonstiden beregnes av formelen: tc = 0,6 * L / H0, * Ase tc = tidsfaktor i minutter, L = lengde av feltet i m, H = høydeforskjellen i feltet i m og Ase = andel innsjø i feltet (forholdstall). 2.3 Vannmengder Vannmengder fram til innløp kulvert (nedkant nedbørfelt) er beregnet ut fra lokale nedbørdata, med et tillegg på 40% for klimaendringer. I henhold til NVE-rapport anbefales opp til 40% klimapåslag for nedbørfelt under 100 km 2. Tabell 2: Beregnet vannmengde fra nedbørfelt oppstrøms nytt deponiområde Flomfrekvens, år Vannmengde, m 3 /s Vannmengde tillagt klimafaktor, 40 % 10 0,96 1, ,2 1, ,37 1, ,46 2, ,56 2,18 Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 7

8 3 AKTUELL LØSNINGER NOTAT Bekken som kommer inn mot deponiområdet i Oredalen kan ledes utenom avfallsmassene på tre måter, hvorav punkt 3 utredes nærmere: 1. Rør under deponiet 2. Ledes i et lag av sprengstein/pukk som legges under deponiet og under bunntettinga 3. Legges i nytt bekkeløp mot vest nord for deponiet og direkte til Sageneelva (dam) 3.1 Nytt bekkeløp Det er mulig å lede bekken direkte til dam i Sageneelva via nytt bekkeløp. Bekken må krysse et høydedrag (A B på figuren under) med løsmasser og fjell der maks høyde ligger 6 7 m høyere enn dagens bekkenivå på det aktuelle stedet for inntak og skifte av bekkeløp. Fjellkontrollboringer viser fjelldyp på 3 5 m over det aktuelle høydedraget. Det kan være mulig å demme opp bekken og derved heve vannstanden noe. Det er mulig at det lokalt kan være dypere til fjell enn vist ved boringer. A Kildeutspring Utgravd bekkeløp Eksisterende bekkeløp B C D Figur 7 Forslag til ny elvetrase er vist med blå strek. Eksisterende kildeutspring med utgravde raviner nedstrøms, alle på ca moh, er vist med piler. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 8

9 Høydeforskjellen på den 600 meter lange nye elvetraseen er fra 100 moh ved dammen i Sageneelva, til ca 144 moh. Gradienten for hele den nye elvetraseen er da 44:600, eller ca 7,3 %. Den øvre delen av det nye bekkeløpet, (A B i figur 7) vil gå i utgravde løsmasser og noe sprengt fjell. Denne delen vil ha lite fall. Den nederste delen (C - D i figur 7) vil gå i et eksisterende bekkeleie som starter med et kildeutspring på ca 125 moh. Bekken har dannet en ravine og har gravd seg ned til fjell på deler av strekket. Det er flere kilder med små bekkefar i samme høyde, se figur 8. Dette tyder på løsmasser som lettere kan transportere vann i øvre del av området, dvs sandige masser som er mere permeable. Ved kildeutspringene er det antagelig mere leirholdige løsmasser, som ikke kan transportere så mye vann (mindre permeable). Det er i den midterste delen (B C i figur 7) som det nye elveleie vil gå i et område med tykkere løsmasser. I dette området er gradienten ca 22 meters fall på ca 230 meters lengde eller ca 8,7%. Løsmassene er antagelig noe sandholdig. Det er usikkert hvor mye elva vil grave seg ned i løsmassene, men en må anta at i perioder med stor vannføring vil elva grave seg ned, selv om det er sandige masser. For å hindre at det på sikt vil dannes en ravine i bekkeleie, kan en plastre bekkeleie med tette masser eller membran. Alternativt kan en etablere flere dammer som reduserer vannhastigheten, og med kortere "fossefall" i mellom. Risiko / sårbarhet for skred er vurdert som liten. Det må foretas nærmere undersøkelser av løsmassene i området, både mht mektighet, type og kornfordeling. Dette vil danne grunnlag for detaljering av tiltakene mht erosjonssikring av det nye bekkeløpet. Omfanget av terrenginngrep vil begrense seg til vannstrengen og maksimalt 10 meter til hver side. D C B A Figur 8 Høydeprofil fra Sagdammen og langs ny mulig elvetrase. Bokstavene viser til figur 7. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 9

10 Figur 9: Resultat av grunnundersøkelser (totalsonderinger til fjell), der tallet under streken er høyden i moh ved borepunktet. En mulig bekketrase er vist i blått. 4 VURDERING/KONKLUSJON Basert på eksisterende fjellkontroll boringer, feltbefaring og kartstudier, kan det være mulig å etablere et nytt bekkeløp fra overkant deponi og ned til dam i Sageneelva. Dette krever blant annet graving i løsmasser og sannsynligvis sprengning i fjell av en ca 250 meter lang og inntil 6-7 meter dyp grøft, øverst i den nye bekkeløpet. Denne delen av bekkeløpet må etableres med tilstrekkelig fall og strømningstverrsnitt for aktuell flomvannføring på i overkant av 2 m 3 /s. Videre vil bekkeløpet følge et hogstfelt. I dette partiet vil det nye bekkeløpet ha et fall på nesten 9 %. Den aktuelle strekningen har antagelig sandrike løsmasser i øvre lag med mulig leire på fjell under sandlaget. Særlig på dette partiet er det behov for å sikre mot erosjon og ravinedannelse, og det må antagelig gjennomføres en kombinasjon av ulike tiltak. Mest aktuelle tiltak er plastring med stein samt etablering av energidempende terskler og evt også dammer. Det kan også være aktuelt med bruk av membran og da særlig ved innløpet til denne bratteste delen av bekkeløpet. Bruk av erosjonsdempende matter med tilsåing kan også være aktuelt. Den nedre delen av bekkeløpet vil følge et eksisterende bekkeløp som stedvis har gravd seg ned på fjell. Her kan det bli behov for noe sikring mot erosjon av sidekantene ved flom. Dette kan sannsynligvis gjøres ved plastring med stein og/eller bruk av erosjonsdempende matter med tilsåing på sidekantene. Det er behov for mer detaljerte grunnundersøkelser med boringer som grunnlag for detaljprosjektering av ovennevnte tiltak. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 10

11 Ved A i figur 8, sett mot sør Fra B i figur 8, sett mot SV. Et utydelig bekkedrag kan sees i terrenget nedover mot C, ved de første trærne Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 11

12 Ved C i figur 8. Ravinen går ned sentralt i bilde. Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 12

13 Fjell i eksisterende bekkeleie ned mot Sagenedammen Notat: Vurdering av omlegging av bekkeløp ved Oredalen deponi Side 13