Tor Christensen/Tore Nesje-Haugli REGULERINGSPLAN SÆTERBERGET I ØYER KOMMUNE VURDERING AV FLOMFARE OG OVERVANNSHÅNDTERING

Transkript

1 Notat Dato Revidert - Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Øyer kommune v/ Bente Moringen NVE v/ Kristin Hasle Haslestad Vestsia Eiendom AS v/ Stig Plukkerud Tor Christensen/Tore Nesje-Haugli REGULERINGSPLAN SÆTERBERGET I ØYER KOMMUNE VURDERING AV FLOMFARE OG OVERVANNSHÅNDTERING Structor Lillehammer AS Fåberggata Lillehammer Vår ref: TNHLIL Telefon: Bakgrunn Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for område Sæterberget i Øyer kommune. Det er mottatt kommentar fra NVE på utsendt varsel om oppstart av reguleringsarbeidet. NVE har ikke gitt merknad til saken, kun besvart varselet med et standardsvar og henstilt om bruk at tilgjengelig digitalt kartverktøy som NVE Atlas, Skrednett mm og generell vurdering av flomfare og anmodning om å prøve å unngå direkte inngrep i vassdrag. Det er mottatt merknad til varselet også fra Liesmorka Utmarkslag SA hvor de har opplyst om en etablert overvannsgrøft/terrenggrøft som ved flomsituasjon sommeren 2013 og 2014 medførte at vannet gikk over grøftekanten og vannet tok uønskede retninger og medførte økt vannmengde nedstrøms. I ettertid skyldes dette trolig at grøftekant var blitt nedkjørt under hogst med hogstmaskin. Dette notatet redegjør for eksisterende situasjon i planområdet og planer for håndtering av overvannsavrenning fra feltet. 2. Dagens situasjon Regulert område, Sæterberget, ligger inntil gjeldende reguleringsplan Lisætra 2. Ca. 500m sør for feltet ligger elva Mosåa og ca 1km nordøst for regulert område ligger elva Søre Bryhnsåa. Det er ingen klart definerte naturlige hovedbekk(er)/vassdrag som renner gjennom dette regulerte området, men i sørøst er det et dalsøkk hvor det er etablert ei overvannsgrøft/terrenggrøft. Relevant ift dette er også merknad fra Liesmorka Utmarkslag SA som påpeker overrenning fra en bekk i planområdet. Denne bekken består i hovedsak i ovennevnte overvannsgrøft / terrenggrøft som begynner inne i planområdet og leder vann ut mot Mosåa. Denne er registrert ved befaring og inntegnet på kartbilagene. Denne har sitt utspring i øvre del av reguleringsplanen Sæterberget og fører vann ut av området, gjennom det tidligere regulerte området i sørøst og fram til kryssing av Lie-Hornsjøvegen for deretter ut i Mosåa/Mosdalen. Fra tidligere tider kan terrengformasjonen nedstrøms tyde på at overvannet, som nå ledes via den etablerte overvannsgrøfta/terrenggrøfta har fulgt dalsøkket nedover mot Lisgardene. Nedbørfeltet til overvannsgrøfta strekker seg inn i gjeldende regulert område ovenfor (nordøst). Det er heller ikke her noen tydelige naturlige vassdrag gjennom området. I dette feltet er det allerede etablert hovedadkomstveger og det skal ikke være etablert stikkrenner gjennom adkomstvegene som har direkte avrenning mot Sæterberget ifølge tiltakshaver. Adkomstvegene avskjærer nedbørfeltet og leder overflatevann ned mot Lie-Hornsjøvegen og videre ut mot Mosåa/Mosdalen. Dette gir et mindre 1/9 Ref: O:\14016 Reguleringsplan Lisetra\7-PROD\DOK\4-Overvannsvurdering\Notat_overvann Sæterberget_versjon- X.docx Structor Lillehammer AS NO

2 nedbørfelt for utbyggingsområdet Sæterberget. Nordvest for arealene som har avrenning mot overvannsgrøfta er det en del mindre dalsøkk som samler vann og leder dette spredt ut av området i retning sørvest. Området er skogkledd med skrånende terreng med noe mindre «rygger» og mindre dalsøkk retning nordvest. Se kartutsnitt nedenfor og vedlagte plan. Oversiktsplan førsituasjon 3. Utbygging av området Sæterberget og ivaretagelse av overflatevann Områdene skal bygges ut til fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. I reguleringsbestemmelsene er tillatt bebygd areal på tomtene begrenset til 15-20% av tomtens areal. På hver tomt skal det etableres min. 1,5 parkeringsplass pr. bruksenhet. Alle takflater skal ha torv eller skifer. Veger vil ikke ha fast dekke. Utbyggingen forventes å medføre en raskere avrenning og større vannmengder. Overflatevannet vil tilnærmet ha de samme retningene som før utbygging, men avskjærende veger i feltet ovenfor vil endre noe på dette og en større mengde forventes å bli ledet langs veger og ut av direkte nedslagsfelt til det 2/9

3 regulerte Sæterberget før det når den etablerte overvannsgrøfta/terrenggrøfta nedstrøms planen for Sæterberget. Deretter vil dette vannet ledes ut av området og mot Mosåa/Mosdalen. Dette området er utenfor reguleringsområdet for Sæterberget. Et mindre nedslagsfelt oppstrøms Sæterberget pga avskjærende veger er positivt for regulert område. Plassering av stikkrenner kan være noe usikkert da dette kan endre seg over tid mht bl.a. erfaringer og nye stikkrenner kan bli etablert. Vi har derfor valgt å redusere nedslagsfeltet noe, men ikke fullt ut. Vi har beregnet vannmengder i nedslagsfeltet til overvannsgrøfta/terrenggrøft og til dalsøkk ut av området som grunnlag for en overordnet vurdering av tiltak mot flomfare. Vi har også anslått økningen av vannmengden fra utbyggingsområdet som følge av planlagt utbygging. Utsnittet viser utbyggingsområdet Sæterberget og tilhørende nedslagsfelt: Område med nedslagsfelt og avrenningsretninger 3/9

4 4. Beregning av overvannsmengder Overvannsmengder er beregnet med den rasjonelle metode med 200 års gjentaksintervall. Nedbørsdata fra Meteorologisk Institutt for Lillehammer er benyttet som grunnlag for beregningene. For å ta høyde for klimaendringene er det i beregningene lagt til et klimapåslag på 20%. For utbyggingsområdene er det forutsatt økning av avrenningskoeffisienten fra 0,3 før utbygging til 0,6 etter utbygging. 4.1 Vannmengder til pkt A (overvannsgrøft/terrenggrøft) Nedslagsfeltet til vassdraget er vist på vedlagte tegning Y01. Nedslagsfeltet før utbygging er vurdert til 13,6ha. Deler av dette nedslagsfeltet består av myrområder som er regulert til friområde og følgelig medtatt med samme avrenningsfaktor før og etter utbygging og gir ingen endring i vannmengden. Videre er øvre del av nedslagsfeltet, som består av gammel spredt hyttebebyggelse, vurdert å få delvis ny avrenning ut av nedslagsfeltet pga avskjærende veger. Beregninger gir en økning i overvannsmengden i punkt A til overvannsgrøft/terrenggrøft nedstrøms utbyggingsområdet fra 0,28m³/s til 0,34m³/s, dvs en beskjeden økning på 0,06 m³/s, med en tilrenningstid/konsentrasjonstid på 60min. En vannmengde på 0,28 m 3 /s tilsvarer kapasiteten til ei stikkrenne med diameter 530mm, og en økning til 0,34m 3 /s tilsvarer kapasiteten til ei stikkrenne med diameter 575mm. Overvannsgrøfta/terrenggrøft vurderes å ha god kapasitet, men av erfaringer foreslås det gjennomført plastring av grøfta på utsatte steder, bl.a. i yttersvinger og der grøftesidene er skadet som følge av kjøring med hogstmaskin/lastbærer. Her tettes og plastres med egnet stein. Vurdering av steinstørrelser se kapittel 4.3. Nedstrøms reguleringsområdet fortsetter overvannsgrøfta/terrenggrøfta gjennom tidligere regulert område før den krysser Lie-Hornsjøvegen og går over i en bekk gjennom bratt skogsterreng ned til Mosåa. Det er ingen infrastruktur i dette området på nedsiden av Lie-Hornsjøvegen, og begrenset fare for flomskader. En viss økning av maksimal vannføring vurderes derfor å ikke ha store negative konsekvenser. Ovenfor Lie-Hornsjøvegen foreslås stikkrennen vurdert nærmere om behov for rensk, utvidelse av innløp og eventuelt oppgradering i byggefasen. 4.2 Vannmengder til punkt B, spredt utløpt til terreng Resterende del av regulert område som ikke har eller får ny avrenning til overvannsgrøft/terrenggrøft vil som i dag få en avrenning til naturlige dalsøkk og terreng. Nedslagsfeltet her er i størrelsesorden 6,3ha før utbygging og antas redusert til ca. 5,7 ha etter utbygging pga at interne veger som avskjærer mindre deler av nedslagsfeltet. Med avrenningskoeffisienter på henholdsvis 0,3 før utbygging og 0,6 etter utbygging vil vi få en økning i vannføringen fra 0,13 m³/s til 0,23 m³/s. En økning på 0,1 m3/s (100 l/s) vurderes som akseptabel uten ytterligere tiltak så lenge avrenningen fordeles jevnt utover området nedstrøms feltet og skjer over en bredde på 400m som i dag. Nedslagsfeltet er vist på vedlagte tegning Y-01 4/9

5 4.3 Vurdering av steinstørrelse ved plastring Overvannsgrøft/terrenggrøft må sikres/plastres og vi har vurdert krav til steinstørrelse. Ved dimensjonering av steinplastring er det lagt til grunn vannmengden vi beregnet i pkt A, som er utløpet av nedslagsfelt ut av regulert område Sæterberget. Dette er lagt til grunn for krav til plastring av hele bekkeløpet. Dette gir ensartet plastring av bekken gjennom hele regulert område. For dimensjonering av plastring eller bunn- og sidesikring av bekkene, er det benyttet formler og tabeller fra kap , og i «Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein» (NVE/Jensen og Tesaker, ). Det foreslås sikring med rauset sprengt stein, som gir god friksjon og redusert vannhastighet kontra plastring med steinblokker. Bunnsikring For beregning av sikring av bekkebunn med ensgradert sprengstein benyttes Robinsons formel som vist i NVE , kap Se vedlegg for beregning av steinstørrelser. Følgende steinstørrelser anbefales: Bunnsikring Bunnsikring Steinstørrelse ved brudd Dimensjonerende steinstørrelse Sikring med ensgradert sprengstein D 50 = 0,15 m D 50 = 0,18 m Sikring med samfengt sprengstein D 65 = 0,14 m D 65 = 0,17 m Sidesikring Sideskråningene sikres med større stein da sidene er mindre stabile. Det benyttes korreksjonsfaktor 1,2 ved skråningshelning 1:2 ihht tabell 60. Dette gir følgende steinstørrelser for sidesikring: Sidesikring Steinstørrelse ved brudd Dimensjonerende steinstørrelse Sikring med ensgradert sprengstein D 50 = 0,18 m D 50 = 0,22 m Sikring med samfengt sprengstein D 65 = 0,17 m D 65 = 0,20 m Plastring med rauset ensgradert sprengstein forutsettes steinstørrelse D 50 = 0,18 m for bunnsikring og D 50 = 0,22 m for sidesikring. Sikring med rauset samfengt sprengstein forutsetter steinstørrelse D 65 = 0,17 m for bunnsikring og D 65 = 0,20 m for sikring av sideskråningene. 5. Oppsummering Reguleringsplan for Sæterberget har ingen klart definerte vassdrag, men en etablert overvannsgrøft/terrenggrøft begynner innenfor planen. Den fortsetter ut av planen og gjennom nedre del av gjeldende reguleringsplan Lisætra 2, videre ned til kryssing av Lie-Hornsjøvegen før en bekk leder vannet ned til Mosåa/Mosdalen. Resterende del av regulert område får som i dag spredt og diffus avrenning til terreng/flere dalsøkk. Vannføringen i overvannsgrøfta/terrenggrøfta i pkt.a øker med marginale 0,06m 3 /s, pga at veger i gjeldende reguleringsplan avskjærer øvre deler av nedslagsfeltet. 5/9

6 Overvannsgrøfta/terrenggrøfta plastres på utsatte steder, bl.a. i yttersvinger og øvrige utsatte steder hvor det er fare for erosjon/oversvømmelse. Avrenningen fra de resterende arealer i reguleringsplanen skjer via diffus avrenning til terreng og naturlige dalsøkk nedstrøms feltet over en bredde på 400m. Det er anslått en økning på 0,1m 3 /s etter utbygging, som vurderes som akseptabel. Oppsummert: Før utbygging Etter utbygging Nedslagsfelt til pkt A [ha] 13,6 9,05 Nedslagsfelt til pkt A (redusert) [ha] 4,08 5,06 Vannmengde til pkt A [m 3 /s] 0,28 0,34 Nedslagsfelt til spredt utløp til terreng [ha] 6,33 5,68 Nedslagsfelt til spredt utløp til terreng (redusert) [ha] 1,90 3,41 Vannmengde spredt utløp til terreng [m 3 /s] 0,13 0,23 Overvannshåndtering i utbyggingsområdene Det skal etableres infrastruktur i hyttefeltene med veger, kabeltraséer, vannforsyning og avløpsledninger. Det blir ikke lagt hovedledninger for overvann, da det forutsettes at overvannet håndteres lokalt på hver eiendom. Taknedløp skal føres til terreng og det legges inn i reguleringsbestemmelsene at det skal benyttes torv på tak. Overvann føres i åpne grøfter langs vegene med stikkrenner i krysningspunkt. Dette gir forsinket avrenning fra området i forhold til om overvannet hadde blitt samlet opp i ledningsnett. Med disse tiltakene vurderes at overvann fra området og fare for flomskader nedstrøms regulert område være godt ivaretatt. Med vennlig hilsen Tore Nesje-Haugli Structor Lillehammer AS Vedlegg: Beregninger overvannsmengder Tegning Y01 med nedslagsfelt 6/9

7 Overvannberegninger for nedslagsfelt til pkt A Overvannberegninger for nedslagsfelt til pkt B 7/9

8 Overvannberegninger for nedslagsfelt til pkt B 8/9

9 Vurdering av steinstørrelse ved plastring 9/9