NÆRMERE REDEGJØRELSE FOR VANNBEHANDLING OG VASSDRAGSTEKNISKE FORHOLD

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Y Rv.3 Gita bru - Skjærodden Kunde Statens Vegvesen Notat nr. 03 Til Knut Reistad Dato Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T Vår ref /tchlil Fra Kopi Rambøll v/ Tor Christensen, Tore Nesje Haugli, Ole Bjørn Bringa REGULERINGSPLAN FOR RV. 3 GITA BRU SKJÆRODDEN: NÆRMERE REDEGJØRELSE FOR VANNBEHANDLING OG VASSDRAGSTEKNISKE FORHOLD Vedlegg til planbeskrivelsen Innhold 1. Orientering/bakgrunn Vassdrag generelt Overvann Anleggs- og riggområder Vannressurslovens Øvrig NYGÅRDSBEKKEN VURDERING AV TILTAK Sammendrag Bakgrunn Dagens situasjon Vurdering av størrelse og utforming for nye tiltak ifbm ny rv ÅSTA ELV Tiltak i elveløpet Krav til dokumentasjon ved den endelige detaljprosjektering før bygging VEDLEGG /18 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1. Orientering/bakgrunn Statens vegvesen har fremmet forslag om ny reguleringsplan for rv. 3 Gita bru Skjærodden. Planforslaget omhandler endring av gjeldende reguleringsplaner for strekningen: Gita bru Åset Nord vedtatt , samt reguleringsplan for Åset Nord Skjærodden vedtatt Begrunnelsen for endring av disse planene er ønsket om å kunne bygge ut strekningen med midtrekkverk med sikte på økt trafikksikkerhetsnivå. Dette medfører noe større vegbredde enn tidligere regulert, samt behov for noen justeringer av avkjørsler og lokalvegløsninger. Planforslaget innebærer ikke vesentlige endringer ift vassdragene eller vannhåndtering ift gjeldende planer. De gjeldende planene følger vedlagt. Det nye planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til Ifbm dette har Statens vegvesen mottatt brev fra NVE med innsigelse til planforslaget. Som følge av dette ble det avholdt et møte mellom Statens vegvesen og NVE den , der de enkelte punkter i innsigelsen, samt forslag til tiltak/svar på disse ble gjennomgått. Det ble avtalt at Statens vegvesen skulle utarbeide en nærmere redegjørelse mht de aktuelle momentene. Slik redegjørelse er gitt i det følgende. En håper at NVE finner redegjørelsen tilfredsstillende, slik at innsigelsen kan trekkes og planen kan behandles/vedtas i kommunestyret den Vassdrag generelt NVE s merknad/innsigelse anfører at planen omfatter kryssing av elvene Gita og Åsta og flere mindre vassdrag, bl.a. Nygårdsbekken, samt at planmaterialet inneholder lite informasjon om vassdragene og aktuelle tiltak ift disse. Utgangspunktet for planforslaget og dets forhold til vassdrag generelt er de samme løsninger som ligger i gjeldende reguleringsplaner. Det er ikke foreslått andre prinsippløsninger ift vassdrag nå enn de som er vist i gjeldende planer. For Nygårdsbekken og Åsta er det gjort spesielle vurderinger som er referert i egne kapitler nedenfor. NVE påpeker videre at planbestemmelsene er generelt mangelfulle mht ivaretakelse av vassdragsmiljø og flomsikkerhet og det bes om at krav til sikkerhet (TEK10 7-2) innarbeides i bestemmelsene. Dette er tatt til følge. Reguleringsbestemmelsene er supplert med at vassdragskryssinger skal dimensjoneres for 200-års flom, i tråd med NVEs anbefaling. (Bestemmelsenes 8.4): " Omlagte elver og bekker, samt stikkrenner, kulverter og bruer knyttet til elver og bekker skal dimensjoneres for 200-års flomnivå. Bekker med små nedslagsfelt kan alternativt dimensjoneres for 100-års nedbørsintensitet. Kulverter og stikkrenner skal utformes slik at de ikke hindrer fiskens frie gang." 3. Overvann NVE påpeker at overvannshåndtering ikke er beskrevet og at vegutbyggingen vil gi raskere avrenning. Det er anbefalt at bestemmelsene bør stille krav om at overvannsystemet skal ha 2/18

3 kapasitet for 100-års nedbørshendelser. Dette er tatt til følge ved at bestemmelsene er supplert med krav om at overvannssystem dimensjoneres ift 100-års nedbør, slik NVE ber om. (Bestemmelsenes 8.4): som referert i punktet over 4. Anleggs- og riggområder NVE mener at bestemmelsene for disse må stille krav om å ivareta miljø-, vassdragstekniske og flomsikkerhetsmessige hensyn. Gjør oppmerksom på at hensyn til slike forhold er svært viktige også i anleggsperioden. Tatt til følge. Bestemmelsene er supplert med krav om at nevnte hensyn skal ivaretas i anleggsperioden (Bestemmelsenes 9): Områdene skal benyttes til midlertidig anleggsområde og riggområde i anleggsperioden. Områdene kan nyttes til riggplass, lagerplass for materialer, anleggsveg og anleggsområde, mellomlagring av masser, sortering av masser, områder for mobile pukk- og asfaltverk, samt parkering av anleggsmaskiner. Ved tiltak som kan berøre vassdrag skal det tas nødvendige hensyn til vassdragstekniske forhold og virksomheten skal utføres på slik måte at oppstuvning / erosjon i aktuelt vassdrag unngås og tilslamming av vassdrag begrenses mest mulig. 5. Vannressurslovens 20 NVE informerer i sin merknad om at det faglige grunnlaget i reguleringsplanforslaget ikke er tilstrekkelig for vurdering av tiltakene ift å erstatte konsesjon etter vannressursloven. Man håper de endringer og suppleringer som er gitt i denne redegjørelsen vil gjøre dette mulig. 6. Øvrig NVE gir avslutningsvis anbefaling om konkrete tilføyelser i planbestemmelsene. Disse er også tatt til følge, kfr punktene over. 3/18

4 7. NYGÅRDSBEKKEN VURDERING AV TILTAK 7.1 Sammendrag Ny rv3 må krysse Nygårdsbekken og det er naturlig å etablere en ny kulvert for denne kryssingen. Kulverten anbefales bygd med en bredde på 4m og en høyde på 2,4m, som gir en fri høyde på 2,1m (mellom topp elvestein og kulverttak). Dette gir et tverrsnittsareal på 8,4m2 mot dagens jernbanekulvert på ca. 4,5m2. Kulverten gjøres så kort som mulig og får en lengde på ca.15,5m. Det vises til tegning GH Bakgrunn Ny rv3 krysser Nygårdsbekken nedenfor der dagens veg krysser. Det er nødvendig å etablere to nye kulverter, en under den nye vegen, samt en under ny lokal adkomstveg nedenfor jernbanen. Eksisterende kulvert under jernbanen beholdes. Prinsippløsningen med kulvert under ny rv3 er tilsvarende som vist i gjeldende reguleringsplan for Gita bru Åset nord, vedtatt For å oppnå tilstrekkelig frihøyde og tverrsnittsareal på kulverten under rv3 er det nødvendig å senke Nygårdsbekken og justere og legge om bekkeløpet inn mot ny kulvert. Ved omleggingen og senkingen er det også tatt hensyn til å unngå overløp til Rustad vegkulvert som ligger ca. 70m nord for Nygårdsbekken. 7.3 Dagens situasjon Alle vassdrag er tenkt beholdt tilnærmet i sine eksisterende løp fra dagens rv3 og ned til utløpet i Glomma. Dvs at eksisterende kulverter og bruer ved dagens rv3 og jernbanen beholdes og at ny veg forsynes med nødvendige konstruksjoner for å ivareta vassdragene etter samme prisnipp. Tegning GH20 viser Nygårdsbekken og de konstruksjonene som er aktuelle for denne mellom dagens rv3 og ned til Glomma: Eksisterende: Dagens rv3-kryssing av Nygårdsbekken skjer over Nygårdsmoen bru som skal beholdes (vist som nr 1 på vedlagt tegning GH20). Nedenfor krysser jernbanen Nygårdsbekken med en kulvert (2) som også skal beholdes. Nedenfor dette igjen krysser en traktorveg over bekken (3), her ligger 2 rør; ett ovalt 0,95 x 1,5 (h x b) og ett sirkulært med diameter 0,7m. (Denne kryssing skal fjernes og erstattes av kryssingen for den nye lokaladkomsten (6)). Til slutt er det også ei bru for en landbruksadkomst ca 120m nedenfor jernbanen (4), som skal beholdes. 4/18

5 Dimensjoner på eksisterende kulverter og bruer over Nygårdsbekken: Nr. Sted Dimensjon (h x b) Tverrsnittsareal 1 Nygårdsmoen bru (rv3) 3,2m x 3,5m 10,4m 2 Kommentar 2 Jernbanekulvert/bru 1,85m x 2,4m 4,5-5,0m 2 Se vedlagte bruprotokollskisse 3 Traktorveg 0,95m x 1,5m og ø0,70m 1,1 + 0,4= 1,5 m2 2 rør: 1 ovalt og 1 sirkulært Saneres, erstattes av ny kulvert under adkomstvegen. 4 Landbruksadkomst - Ca. 2m 2 Ikke målt, men antatt ut fra bilder og befaring. Tabell 1: Dimensjoner eksisterende konstruksjoner over Nygårdsbekken Det er stor forskjell i tverrsnittsarealet på de eksisterende konstruksjonene. Nygårdsmoen bru har et mye større tverrsnittareal enn bruene/konstruksjonene nedstrøms. Det er ikke registrert at det tilkommer nye bekker til Nygårdsbekken mellom dagens rv3 (1) og brua for landbrukskryssingen (4). 5/18

6 7.4 Vurdering av størrelse og utforming for nye tiltak ifbm ny rv. 3 i. Nødvendige tiltak 2 nye kulverter må etableres for kryssing av Nygårdsbekken: En for rv3 (vist som nr.5 på tegning GH20) En for adkomstvegen (angitt som nr.6). Utenfor selve vegområdet er bekkeløpet regulert til formålet Naturområde i sjø og vassdrag (se blå farge på figur 1), innenfor vegområdet inngår vassdraget i arealene for offentlige trafikkformål (Annen veggrunn, kjøreveg, jernbane). Figur 1: Utsnitt av reg.plankart R02. Ny rv3 og jernbanen blir liggende inntil hverandre med en støyvoll mellom, men denne avsluttes mot Nygårdsbekken. Kulvert under rv3 blir ca. 15,5m lang og Nygårdsbekken vil renne åpent i ca 10m mellom ny kulvert under rv3 (nr.5) og dagens jernbanekulvert/bru (nr.2), samt renne åpent ca 7m mellom jernbanekulverten og ny kulvert for ny adkomstveg. Det er laget egen teknisk detaljplan for omleggingen av vassdraget, se bl.a. tegning GH20 som er vedlagt planen. Figur 2: Utsnitt av detaljtegning for omlegging av Nygårdsbekken, tegning GH20. 6/18

7 ii. Vannføring og flomforhold i Nygårdsbekken For å komme fram til aktuell dimensjon på kulvertene er det gjort enkle beregninger, supplert med skjønnsmessige vurderinger ift størrelse og driftsforhold på de eksisterende kryssingene i umiddelbar nærhet. Nygårdsbekken er en parallellbekk til elva Åsta. Nedslagsfeltet til Nygårdsbekken grenser inn mot nedbørfeltet til Åsta. Nedslagsfeltet er vurdert til ca. 6,12 km2. For vurdering av vannføring er det utført 2 enkle beregninger; årlig middelavrenning og beregning av overvannsmengder etter den rasjonelle formel med 200 års gjentaksintervall: Årlig middelavrenning basert på NVE sitt avrenningskart (hentet fra NVE Atlas) og isohydranter er beregnet til 17 l/s km2 for nedbørfeltet til Nygårdsbekken. Årlig middelvannføring; ca 17 l/km2 * 6,12km2 = 104 l/s (ca. 0,10 m3/s). En stikkrenne med diameter 0,4m vil ivareta denne vannmengden. Overvannsberegning basert på den rasjonelle formelen er utført med IVF-kurve for Åstdalen Skvaldra og med 200 års nedbør etter anbefaling fra NVE. Overvannsberegningene gir en overvannsmengde fra nedslagsfeltet til Nygårdsbekken på l/s (5,5 m3/s) med en konsentrasjonstid på 120min. Et sirkulært rør/kulvert med diameter 1,75m (tverrsnittsareal 2,4m2) vil være tilstrekkelig for denne vannføringen. Dette er betydelig høyere enn beregnet årlig middelvannføring (ca. 0,10 m3/s). Det knyttes flere usikkerheter til denne type beregninger; valg av beregningsmodell, konsentrasjonstid, lokale forhold etc, men flomsituasjonen ved 200års gjentaksintervall vurderes å ligge innenfor dette intervallet (0,1-5,5m3/s). Se forøvrig vedlagte overvannsberegninger. Det er ikke funnet hensiktsmessig å utføre mer omfattende beregninger av Nygårdsbekken. I tillegg til ovennevnte vurderinger tilsier observasjon av vassdraget (torv langs bekkesidene, ingen tegn til graving etc) at det ikke har vært stor flomvannføring i de senere år. Dagens jernbanekulvert/bru ble bygget i Jernbaneverkets strekningsansvarlige, Steinar Andersen, har bekreftet at de aldri har hatt problemer i forbindelse med flom eller ved stor vannføring ved Nygårdsbekken jernbanekulvert, ei heller under flommen i Nabovassdraget, Gita elv, gikk i pinsen 2011 over sine bredder og skapte erosjonsproblemer ned mot jernbanen. iii. Fisk Nygårdsbekken er fiskeførende, i følge lokalkjent kontrollingeniør i vegvesenet. Den er ikke registrert som noen stor fiskebekk/elv av betydning. Det er imidlertid lagt opp til at tiltak som gjøres i bekkeleiet skal sikre fiskens framtidige levevilkår. Dette gjelder bevaring av kantvegetasjon, etablering av strømningsforhold, kulper, etc. 7/18

8 iv. Valg av tverrsnitt Ut fra overvannsberegninger med 200års gjentaksintervall referert ovenfor vil et tverrsnittsareal på 2,4m2 være tilstrekkelig. Dagens jernbanekulvert har et tverrsnitt på ca 5m2. Det er ikke rapportert driftsproblemer ift flom verken fra jernbanens eller vegvesenets side. På grunn av et ønske om god sikkerhet er det foreslått et tverrsnitt på 4m bredde og 2,1m fri høyde. Dette gir et fritt tverrsnittsareal på 8,4m2. Dette er ca 3,5 ganger minstetverrsnittet ut fra beregningene og ca 1,7 ganger tverrsnittet på dagens jernbanekulvert. Av hensyn til fisk dimensjoneres kulvertene med fri høyde 2,4m og det legges et 30cm tykt lag med naturlig elvegrus i bunnen slik at innvendig frihøyde blir 2,1m. Begge de nye kulvertene gis samme utførelse mht ovennevnte forhold. 8/18

9 v. Vedlegg vedr Nygårdsbekken Overvannsberegninger 9/18

10 Nedslagsfelt Nygårdsbekken Figur 3: Nedslagsfelt Nygårdsbekken Kilde: NVE ATLAS Avrenningskart Figur 4: Avrenningskart Kilde: NVE ATLAS 10/18

11 Bildevedlegg Vedlegg A: Utsnitt av tegning K1 fra Statens vegvesen. Nygårdsmoen bru (beholdes) (nr.1) 11/18

12 Vedlegg B: Bilde av jernbanens bru over Nygårdsbekken (beholdes) (nr.2) 12/18

13 Vedlegg C: Jernbanens bru over Nygårdsbekken (beholdes) (nr.2) 13/18

14 Vedlegg D: Traktorveg 2 rør (erstattes av bru for lokaladkomstveg) (nr.3) Vedlegg E: Bru for landbruksadkomst (beholdes) (nr.4) 14/18

15 8. ÅSTA ELV Som grunnlag for det nye reguleringsplanforslaget er det utarbeidet byggeplan for ny bru over Åsta elv. Tegninger herfra er vedlagt reguleringsplanen (tegning K501). Prosjekteringen er utført på grunnlag av tidligere forprosjekt for ny Åsta bru som var vedlagt gjeldende reguleringsplan. Det vises til vedlagte tegning K501. Figur 5: Tegning K501,Oversiktstegning Åsta bru, byggeplan 8.1 Tiltak i elveløpet Oversiktstegningen viser plastring i Åstas elveløp. Det understrekes at brufundamentene akse 3, 4, 9 og 10 støpes direkte mot fjell og ikke er utsatt for undergraving, uansett om det plastres eller ikke. Brufundamentene er videre dimensjonert iht. Statens vegvesens Håndbok Bruprosjektering for full islast, både som støt og i forhold til statiske islaster. Ved denne dimensjoneringen er den planlagte plastring ikke tatt hensyn til, slik at brufundamentene i teorien er sikret selv uten plastring. Hovedfunksjonen til plastringen vil da være å beskytte selve vegfyllingen ned mot elva, og fungere som en ledemur for flomvann og eventuell isgang. 15/18

16 Høyde på plastring er satt ut fra antatt 200 års flomnivå. Det knyttes noe usikkerhet til hva som er aktuell høyde for slikt flomnivå. I forhold til dette er dimensjonerende høyde for utsatte deler av brua satt med en sikkerhetsmargin på ca. 1,2 meter over 1916-flommen som er den høyeste registrerte flommen man har data på. Denne var også dimensjonerende for eksisterende bru over Åsta, som ligger rett nedstrøms ny bru. Det er bestilt og under utførelse vannlinjeberegninger som konsulentoppdrag hos NVE som skal fastsette dimensjonerende høyde for 200 års flom, samt eventuelle konsekvenser av utfylling. Høyde på erosjonssikring tilpasses beregnet dimensjonerende 200 års flom. Figur 6: Eksisterende bru over Åsta Oppstuvning Tiltaket er utformet slik at oppstuvning ikke vil skje. En eventuell oppstuvning anses likevel i praksis ikke å kunne påvirke 3-part siden det er bratte fjellsider ned mot elva oppstrøms innenfor det området som ville kunne bli påvirket av en eventuell oppstuvning. 16/18

17 8.2 Krav til dokumentasjon ved den endelige detaljprosjektering før bygging For å verifisere de ovennevnte forutsetninger for prosjekteringen skal det utføres vannlinjeberegninger for elveløpet. Dette materialet skal forelegges NVE og godkjennes før bygging settes i gang. Som grunnlag for vannlinjeberegningene er det foretatt oppmåling av elveløpet høsten 2011, det er tatt 8 profiler, fordelt fra ca 150m oppstrøms ny bru ned til eksisterende jernbanebru ca 250 meter nedstrøms. Figur 7: Oversiktsbilde med plassering av profiler Figur 8: Eksempler på profiler (1-3) Vannlinjeberegninger er bestilt hos NVE, Hydrologisk avdeling, Seksjon vannbalanse v/ Paul Christian Røhr. Arbeidet antas ferdigstilt ila mars 2012, slik at resultatene kan benyttes til ovennevnte dokumentasjon både ift dimensjoneringen av tiltaket i elveløpet (plastringen) og ift oppstuvning. 17/18

18 9. VEDLEGG Tidligere reguleringsplaner: o Gita bru Åset Nord vedtatt o Åset Nord Skjærodden vedtatt Tegning GH20, Nygårdsbekken, snitt bekkeomlegging Tegning K501, Ny Åsta bru, oversiktstegning Tegning 1214 K01, Eksisterende Åsta bru 18/18