Godt resultat basert på solid drift og lave tap

Transkript

1 Godt resultat basert på solid drift og lave tap Høy egenkapitalavkastning etter skatt: 20,1% (17,9 %). Godt konsernresultat før skatt: 223 mill kr (166 mill kr). Lave tap (netto): 3 mill kr (35 mill kr). Redusert mislighold (brutto): 179 mill kr (329 mill kr). Redusert rentemargin: 1,89 % (2,00 %). God vekst i netto provisjonsinntekter: 87 mill kr (77 mill kr). Driftskostnader, redusert med 14 mill kr: 231 mill kr (245 mill kr). Forvaltningskapitalen passerte 60 mrd kr i 1. kvartal. Økt utlånsvekst: +11,6 % (+7,9 %) siste 12 mnd. Næringslivet øker investeringene, utlånsvekst til bedriftsmarkedet på 13,4 % (-1,3 %) siste 12mnd. God innskuddsvekst: +16,3 % (+8,6 %) siste 12 mnd. (I parentes vises tall for tilsvarende periode i 2004.) Vi er meget godt fornøyd med resultatet som skyldes en betydelig økning av inntektene, en god kostnadskontroll og svært lave tap, sier adminstrerende direktør Terje Vareberg. SpareBank 1 SR-Bank konsernet oppnådde 1. kvartal 2005 en egenkapitalavkastning etter skatt på 20,1 %, mot 17,9 % i Konsernets resultat før skatt ble 223 mill kroner 1. kvartal 2005, en forbedring på 57 mill kroner sammenlignet med 1. kvartal Resultatforbedringen skyldes reduserte tap samt økte netto rente- og provisjonsinntekter og lavere kostnader. 1. kvartal 2005 økte brutto utlån med mill kroner til mill kr. De siste 12 måneder har brutto utlån økt med 11,6 %, fordelt med 10,8 % i privatmarkedet og 13,4 % i bedriftsmarkedet. Veksttakten er noe avtagende i privatmarkedet og fortsatt økende i bedriftsmarkedet der 12 måneders veksten lå på 1,3 % for ett år siden. Ved utgangen av 1. kvartal 2005 var utlånsmassen fordelt med hhv 68,2 % og 31,8 % på person- og bedriftsmarkedet. Innskuddsveksten er fortsatt god med en 12 måneder vekst på 16,3 %, fordelt med 5,5 % i privatmarkedet og 29,1 % i bedriftsmarkedet. Den høye veksten i bedriftsmarkedet skyldes i stor grad innskudd på særvilkår. Innskuddsdekningen pr var 62,0 %. Dette er en økning fra 60,7 % ved siste årsskifte og fra 59,5 % ved utgangen av 1. kvartal Rentemarginen utgjorde i 1. kvartal 1,89 %, mot 2,00 % 1. kvartal Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere utlånsmarginer både innen person- og bedriftmarkedsdivisjonene. 1. kvartal 2004 var sikringsfondsavgiften på 11 mill kr inkludert i netto renteinntekter. Netto provisjonsinntekter herunder inntekter fra betalingsformidling, forsikring og sparing/plassering utgjorde 87 mill kroner. Dette er en økning på 10 mill kroner sammenlignet med 1. kvartal 2004.

2 Sum driftskostnader utgjorde 231 mill kroner 1. kvartal 2005 som er en reduksjon på 14 mill kroner sammenlignet med 1. kvartal Kostnadsprosenten i morbanken (etter NRS) utgjør 48,5 prosent og for konsernet 52,3 prosent i 1. kvartal 2005 mot henholdsvis 56,7 prosent og 59,1 prosent i 1. kvartal Misligholdte engasjement viser en betydelig nedgang sammenlignet med samme periode i fjor, fra 329 mill kroner i 1. kvartal 2004 til 179 mill kroner i 1. kvartal Netto tap 1. kvartal 2005 er på 3 mill kroner mot 35 mill kroner for samme periode i fjor, en nedgang på 32 mill kroner. De lave taps- og misligholdstallene reflekterer den generelle økonomiske utviklingen, resultatene i næringslivet, det lave rentenivået og bedre kredittrisikoprofil på bankens utlånsportefølje. Vi ser ikke tegn til at denne utviklingen vil endres på kort sikt. Datterselskapene Selskapene Eiendomsmegler 1 Rogaland AS, SpareBank 1 SR-Finans AS og SR-Forvaltning ASA bidrar fortsatt godt til konsernets resultat. Samlet resultatbidrag, før skatt, utgjorde 11,2 mill kroner i 1. kvartal Overgang til IFRS Fra skal alle børsnoterte konsern innen EU (herunder også EØS-landene) avlegge kvartals- og årsregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS regelverket). Sparebank 1 SR-Bank konsernet avlegger på denne bakgrunn regnskapet pr 1. kvartal 2005 etter IFRS. Det er foreløpig ikke tillatt å anvende IFRS i selskapsregnskapet for Sparebank 1 SR-Bank. Overgangseffekten på egenkapitalen knyttet til IFRS utgjør - 28 mill kroner. Framtidsutsikter 1. kvartal 2005 har gitt en god start på det nye året. Ut fra dagens rentebilde og konkurransesituasjonen forventer styret ytterligere press på rentemarginen i Imidlertid er det styrets vurdering at fokus på andre inntekter, kostnadseffektiv drift og fortsatt lave tap vil gi et godt resultat for konsernet i Mer detaljerte opplysninger finnes i vedlagte kvartalsrapport og tallmateriale. Stavanger, 28. april 2005 Styret i Sparebanken Rogaland Eventuelle spørsmål rettes til adm. direktør Terje Vareberg, telefon / , viseadm. direktør Sveinung Hestnes, telefon / , økonomidirektør Tor Dahle, telefon / eller direktør for informasjon og samfunnskontakt Thor-Christian Haugland, telefon /

3 Kvartalsrapport 1. kvartal 2005 Godt resultat basert på solid drift og lave tap Høy egenkapitalavkastning etter skatt: 20,1 % (17,9 %). Godt konsernresultat før skatt: 223 mill kr (166 mill kr). Lave netto tap: 3 mill kr (35 mill kr). Redusert brutto mislighold: 179 mill kr (329 mill kr). Redusert rentemargin: 1,89 % (2,00 %). God vekst i netto provisjonsinntekter: 87 mill kr (77 mill kr). Driftskostnader, redusert med 14 mill kr: 231 mill kr (245 mill kr). Forvaltningskapitalen passerte 60 mrd kr i 1. kvartal. Økt utlånsvekst: +11,6 % (+7,9 %) siste 12 mnd. Næringslivet øker investeringene: 13,4 % (-1,3 %) vekst i utlån til bedriftsmarkedet siste 12 mnd. God innskuddsvekst: +16,3 % (+8,6 %) siste 12 mnd. (I parentes vises tall for tilsvarende periode i 2004.) Resultat SpareBank 1 SR-Bank konsernet oppnådde 1. kvartal 2005 en egenkapitalavkastning etter skatt på 20,1 %, mot 17,9 % 1. kvartal Konsernets resultat før skatt ble 223 mill kr 1. kvartal 2005, en forbedring på 57 mill kr sammenlignet med 1. kvartal Resultatforbedringen skyldes reduserte tap samt økte netto rente- og provisjonsinntekter og lavere kostnader. Overgang til IFRS (International Financial Reporting Standards) Fra skal alle børsnoterte konsern innen EU (herunder også EØS-landene) avlegge kvartals- og årsregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS regelverket). Sparebank 1 SR-Bank konsernet avlegger på denne bakgrunn regnskapet pr 1. kvartal 2005 etter IFRS. Det er foreløpig ikke tillatt å anvende IFRS i selskapsregnskapet for Sparebank 1 SR- Bank. Uttalelser fra Kredittilsynet tilsier at dette tidligst vil være mulig fra 4. kvartal Inntil da blir det utarbeidet eget selskapsregnskap etter NRS (norske regnskapsstandarder). For sammenligningens del er det likevel laget et proforma selskapsregnskap etter IFRS som presenteres sammen med konsernresultatet. Regnskapsprinsippene som ligger til grunn for utarbeidelsen av kvartalsregnskapet er beskrevet i egen note. Kvartalsregnskapet for konsernet er satt opp i henhold til IAS 34 som er standarden for delårsrapportering. Kvartalsregnskapet er ikke revidert. Det gis sammenlignbare tall i balansen pr , og , samt for resultatet pr 1. kvartal 2004 og regnskapsåret Standarden IAS 39 er unntatt fra påbudet om ett års sammenlignbare tall. For SpareBank 1 SR-Bank gjelder dette poster knyttet til utlån/tap, verdipapir og andre finansielle instrumenter. På disse postene er sammenlignbare tall satt opp etter NRS. Kort oppsummert medfører overgangen til IFRS at egenkapitalen øker med 180 mill kr fra til Etter IFRS blir avsatt utbytte stående under egenkapital inntil vedtak om utbetaling blir gjort av Representantskapet. Pr var dette beløpet på 208 mill kr. Ekskl denne effekten er netto endring av egenkapitalen en reduksjon på 28 mill kr, jf egne noteopplysninger. Alle egenkapitaleffekter er fordelt på utjevningsfondet og sparebankens fond i henhold til grunnfondsbevisbrøken pr IFRS for 1. kvartal 2005 gir en positiv resultateffekt på 9 mill kr i forhold til NRS. Dette er i hovedsak knyttet opp mot postene inntekter av eierinteresser (SpareBank 1 Gruppen) og netto renteinntekter (finansielle instrumenter). Netto renteinntekter Netto renteinntekter var 281 mill kr (266 mill kr) 1. kvartal Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør netto renteinntekter nå 1,89 %, mot 2,00 % 1. kvartal Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere utlånsmarginer både innen person- og bedriftmarkedsdivisjonene. Side 1 av 20

4 1. kvartal 2004 var sikringsfondsavgiften på 11 mill kr inkludert i netto renteinntekter. Denne avgiften ble reversert i regnskapet for 2. kvartal Som følge av vedtak om sammenslåing av Sparebankenes Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond vil sparebankene få fullt fritak for sikringsfondsavgift for årene Netto provisjonsinntekter og andre inntekter Netto provisjonsinntekter på 87 mill kr i 1. kvartal 2005 er økt med 10 mill kr sammenlignet med 1. kvartal 2004: Bidraget fra betalingsformidling utgjorde 40 mill kr 1. kvartal Den underliggende veksten er på 5,8 % sammenlignet med 1. kvartal Inntektene fra sparing/plassering er 20 mill kr, en økning på 9,2 % sammenlignet med 1. kvartal Forsikringsinntektene er 19 mill kr, en vekst på 7,9 % sammenlignet med 1. kvartal Øvrige netto provisjonsinntekter er 8 mill kr hittil i år, en økning på 3 mill kr fra 1. kvartal Hovedposten her er garantiprovisjonsinntektene. Andre inntekter er på nivå med fjoråret, og utgjorde 40 mill kr i 1. kvartal I hovedsak er dette inntekter fra EiendomsMegler 1. Netto avkastning på finansielle investeringer Hittil i år utgjør netto avkastning på finansielle investeringer 49 mill kr. Dette er en reduksjon fra 63 mill kr i 1. kvartal 2004, og skyldes hovedsakelig lavere netto gevinst og verdiendring på porteføljen av aksjer og grunnfondsbevis. Resultatandelen fra SpareBank 1 Gruppen AS er økt fra 9 mill kr hittil i fjor til 14 mill kr 1. kvartal Det rapporteres om resultatforbedringer i Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS og ODIN Forvaltning AS. SpareBank 1 SR- Banks eierandel av SpareBank 1 Gruppen er i april 2005 økt fra 15,46 % til 17,63 % etter kjøp av ¼ av Sparebanken Vests andel på 8,67 %, jf børsmelding datert 22. april Driftskostnader Sum driftskostnader utgjorde 231 mill kr 1. kvartal 2005, en reduksjon på 14 mill kr fra 1. kvartal 2004: Personalkostnadene 1. kvartal 2005 er redusert med 15 mill kr sammenlignet med 1. kvartal Dette skyldes hovedsakelig omstillingsavsetninger i morbanken 1. kvartal Øvrige driftskostnader utgjør i sum 108 mill kr 1. kvartal 2005, og er økt med 1,2 % fra 1. kvartal For konsernet utgjorde sum driftskostnader 52,3 % av sum driftsinntekter (ekskl kursgevinst verdipapir) 1. kvartal 2005, mot 59,1 % for tilsvarende periode i fjor. Kostnadsprosenten i morbanken (etter NRS) for 1. kvartal 2005 var 48,5 % (56,7 %). Tap og mislighold Netto tap 1. kvartal 2005 er på 3 mill kr. Dette tilsvarer en tapsprosent (av brutto utlån, annualisert) på 0, kvartal 2004 var netto tap på 35 mill kr (0,28 %). Brutto misligholdte engasjementer utgjorde ved utgangen av 1. kvartal mill kr, tilsvarende 0,32 % av brutto utlån. Misligholdet er gradvis redusert fra 329 mill kr for ett år siden. Porteføljen av tapsutsatte men ikke misligholdte engasjementer utgjorde 393 mill kr ved utgangen av 1. kvartal 2005, og dette tallet har vært relativt stabilt sammenlignet med utgangen av 1. kvartal 2004 og siste årsskifte. Avsetningsgraden for misligholdte og andre tapsutsatte engasjement var hhv 41 % og 37 % ved utgangen av 1. kvartal De lave taps- og misligholdstallene reflekterer den generelle økonomiske utviklingen, resultatene i næringslivet, det lave rentenivået og bedre kredittrisikoprofil på bankens utlånsportefølje. Vi ser ikke tegn til at denne utviklingen vil endres på kort sikt. De uspesifiserte tapsavsetningene etter NRS utgjorde 372 mill kr ved utgangen av I henhold til IFRS er de uspesifiserte avsetningene løst opp og erstattet med nedskrivninger på grupper av utlån. Pr utgjorde disse nedskrivningene 176 mill kr. Dette er hensyntatt i forbindelse med overgangseffektene knyttet til IFRS. Utlån og innskudd fra kunder 1. kvartal 2005 økte brutto utlån med mill kr til mill kr. De siste 12 måneder har brutto utlån økt med 11,6 %, fordelt med 10,8 % i privatmarkedet og 13,4 % i bedriftsmarkedet. Veksttakten er noe avtagende i privatmarkedet Side 2 av 20

5 og fortsatt økende i bedriftsmarkedet der 12 måneders veksten lå på 1,3 % for ett år siden. Økningen reflekterer en tiltakende investeringsvilje i regionens næringsliv. Ved utgangen av 1. kvartal 2005 var utlånsmassen fordelt med hhv 68,2 % og 31,8 % på person- og bedriftsmarkedet. 1. kvartal 2005 økte innskudd fra kunder med mill kr til mill kr. De siste 12 måneder har innskuddsvolumet økt med 16,3 %, fordelt med 5,5 % i privatmarkedet og 29,1 % i bedriftsmarkedet. Den høye veksten i bedriftsmarkedet skyldes i stor grad innskudd på særvilkår. Ved utgangen av 1. kvartal 2005 var innskuddsmassen fordelt med hhv 48,9 % og 51,1 % på person- og bedriftsmarkedet Innskuddsdekningen pr var 62,0 %. Dette er en økning fra 60,7 % ved siste årsskifte og fra 59,5 % ved utgangen av 1. kvartal Forretningsområder og datterselskaper Utviklingen i personmarkedsdivisjonen er god, med en EK-avkastning etter skatt hittil i år på 19,4 % (basert på BIS-vekting). Generelt i markedet er konkurranseintensiteten økende, særlig innen boliglån og forsikring. Innen boliglån øker etterspørselen etter flexilån (boligkreditt). På ett år er volumet her gått opp fra 1,3 til 3,3 mrd kr. Også bedriftsmarkedsdivisjonen har god utvikling med en EK-avkastning etter skatt hittil i år på 13,6 % (basert på BIS-vekting). Fokus på ikke-balanse produkter har gitt resultater med sterk vekst hittil i år både innenfor garantiprovisjoner, forsikring og leasing. EiendomsMegler 1 Rogaland AS oppnådde et resultat før skatt på 1,7 mill kr (4,4 mill kr) 1. kvartal Antall formidlinger og tilgang på nye oppdrag er tilfredsstillende, og på nivå med fjoråret. Boligprisene i 1. kvartal økte med 8,2 % sammenlignet med fjoråret. Det forventes en utflating i prisene resten av året. Resultat før skatt i SpareBank 1 SR-Finans AS ble 1. kvartal 2005 på 4,6 mill kr (6,0 mill kr). Selskapet har pr en forvaltningskapital på mill kr, en økning på 8,7 % fra samme tidspunkt i Aktiviteten i leasingmarkedet er pr i dag god. SR-Forvaltning ASA oppnådde et resultat før skatt på 5,0 mill kr 1. kvartal 2005, en økning på 2,3 mill kr i forhold til samme periode i Selskapet forvaltet ved utgangen av 1. kvartal 2005 en kapital på mill kr, mot mill kr pr Siste 12 måneder er forvaltningen økt med 24,9 %. Kapitaldekning Konsernets kapitaldekning utgjorde ved utgangen av 1. kvartal ,3 %. Kjernekapitaldekningen var 9,1 %. Beregningen av kapitaldekning er basert på konsernregnskap etter NRS. 1. kvartal 2005 er det tatt opp et nytt ansvarlig lån på 13 mrd yen (771 mill kr). Dette bidro med 1,8 %-poeng økning i kapitaldekningen pr Konsernets målsetting er en kapitaldekning på 12 % og en kjernekapitaldekning på 8 %. Bankens grunnfondsbevis Ved utgangen av 1. kvartal 2005 var kursen på bankens grunnfondsbevis 397 kr, mot 360 kr ved utgangen av Bankens grunnfondsbevis har dermed gitt en effektiv avkastning 1. kvartal 2005 på 10,3 %. Til sammenligning steg grunnfondsbevisindeksen på Oslo Børs (GFBX) med 3,3 % i samme tidsrom. Representantskapet i Sparebanken Rogaland vedtok i møte 31. mars 2005 å gjennomføre en splitting av grunnfondsbevisets pålydende i to etterfulgt av en fondsemisjon der fire bevis ga rett til ett nytt (fribevis). 1. april 2005 ble grunnfondsbevisene handlet ex utbytte, ex fribevis og til pålydende kr 50,-. 1. april ble det dermed totalt utstedt nye grunnfondsbevis, og kr ble overført fra utjevningsfondet til grunnfondsbeviskapitalen. Samlet antall grunnfondsbevis etter splitten og fondsemisjonen utgjør De nye grunnfondsbevisene gir rett til utbytte fra og med regnskapsåret Til sammen var det grunnfondsbeviseiere i Sparebanken Rogaland ved utgangen av 1. kvartal Andelen eid av utlendinger utgjorde 14,9 %, mens andelen tilknyttet Rogaland og Agder utgjorde 48,8 %. Side 3 av 20

6 20 største grunnfondsbeviseiere Antall Andel 1. Swedbank ,8 % 2. Folketrygdfondet ,0 % 3. Brown Brothers Harriman & Co ,3 % 4. Tveteraas Finans AS ,3 % 5. Clipper AS ,1 % 6. Audley AS ,1 % 7. JP Morgan Chase bank, UK ,9 % 8. Otto B. Morcken ,9 % 9. Solvang Shipping AS ,8 % 10. T.S. Eiendom AS ,8 % 11. Forsand kommune ,7 % 12. Westco AS ,7 % 13. Ringerike Sparebank ,7 % 14. Haugaland Kraft AS ,6 % 15. Goldman Sachs Int., UK ,6 % 16. Trygve Stangeland ,6 % 17. Frank Mohn AS ,5 % 18. Arne B. Corneliussen Invest AS ,5 % 19. Deutsche Bank AG, Tyskland ,5 % 20. MP Pensjon ,4 % Sum 20 største ,8 Tabellen over viser eiere og andeler pr , dvs før splitting av grunnfondsbevisene og fondsemisjon. % BASEL II Det nye internasjonale kapitaldekningsregelverket Basel II skal innføres i Norge fra Som en del av forberedelsene til innføringen av regelverket, har SpareBank 1 SR- Bank konsernet i 1. kvartal varslet myndighetene (ifm Kredittilsynets forhåndsvarsling) om at konsernet ønsker å benytte interne modeller som grunnlag for kapitaldekningsberegningen, IRB metoder for kredittrisiko og standardmetoden for operasjonell risiko. Det nye regelverket for kapitaldekning vil kunne gi reduserte kapitalkostnader for banker med god risikostyring og gode systemer og prosesser. Reduserte kapitalkostnader vil være gunstig for både eiere og kunder. Framtidsutsikter 1. kvartal 2005 har gitt en god start på det nye året. Ut fra dagens rentebilde og konkurransesituasjonen forventer styret ytterligere press på rentemarginen i Imidlertid er det styrets vurdering at fokus på andre inntekter, kostnadseffektiv drift og fortsatt lave tap vil gi et godt resultat for konsernet i Stavanger, 28. april 2005 Styret for Sparebanken Rogaland Side 4 av 20

7 Kvartalsregnskap Side Nøkkeltall 6 Resultatregnskap 7 Balanse 8 Kontantstrømoppstilling 9 Resultat fra kvartalsregnskapene 10 Noter til regnskapet Side 5 av 20

8 Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Årsslutt Årsslutt Millioner % av GFK Millioner % av GFK Millioner % av GFK RESULTAT Netto renteinntekter 281 1, , ,01 Netto andre driftsinntekter 176 1, , ,28 Sum inntekter 457 3, , ,30 Sum driftskostnader 231 1, , ,69 Resultat før tap 226 1, , ,61 Tap 3 0, , ,14 Resultat før skatt og minoritetsinteresser 223 1, , ,46 Skattekostnad 55 0, , ,37 Minoritetsinteresser 1 0,01 1 0,01 3 0,01 Overskudd 167 1, , ,09 LØNNSOMHET Egenkapitalavkastning 1) 20,1 17,9 20,1 Kostnadsprosent morbank 2) 46,5 56,1 50,0 Kostnadsprosent konsern 2) 52,3 59,1 53,2 SOLIDITET Kapitaldekningsprosent 3) 13,29 13,37 11,57 Kjernekapitalprosent 3) 9,11 8,92 9,08 Netto ansvarlig kapital 3) Tapsprosent utlån 4) 0,02 0,28 0,16 Netto tapsavsatte engasjement i % av netto utlån 0,64 0,87 0,68 UTLÅN OG INNSKUDD Brutto utlån Innskudd fra kunder Innskuddsdekning 62,0 59,5 60,8 Utlånsvekst (brutto) 11,6 % 7,9 % 11,3 % Innskuddsvekst 16,3 % 8,6 % 17,0 % FORVALTNING Gjennomsnittlig forvaltningskapital Forvaltningskapital KONTOR OG BEMANNING Antall kontorer Antall årsverk GRUNNFONDSBEVIS Resultat pr grunnfondsbevis 5) 9,9 7,5 37,6 Børskurs ved kvartalslutt ) Overskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital 2) Sum driftskostnader i prosent av sum driftsinntekter (eksklusiv kursgevinster/tap på verdipapirer.) 3) Nøkkeltall basert på NRS da IFRS regelverk ikke er på plass 4) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån hittil i år, annualisert 5) Overskudd (morbank, NRS) multiplisert med grunnfondsbevisprosenten og dividert på antall utestående grunnfondsbevis SpareBank 1 SR-Bank har ikke opsjonsordninger eller andre forhold som kan utvanne resultatet pr grunnfondsbevis. Side 6 av 20

9 Resultatregnskap Morbank Konsern kvt.04 1.kvt.05 Resultatregnskap (i mill kr) 1.kvt.05 1.kvt Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Andre driftsinntekter Netto provisjons- og andre inntekter Utbytte Inntekter av eierinteresser Reversering av tidligere nedskrivning Netto verdiendring på finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi Netto avk. på finansielle investeringer Sum inntekter Personalkostnader Administrasjonskostnader Nedskrivning/verdiendring på ikke-finansielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån og garantier Resultat før skatt og minoritetsinteresser Skattekostnad Minoritetsinteresser Overskudd Merk: Morbank tall i resultat, balanse, kontantstrømoppstilling og noter er proforma IFRS tall. Sparebanker har ikke anledning til å benytte IFRS i sine selskapsregnskaper, men for sammenlignbarhetens skyld er det utarbeidet foreløpige IFRS tall også for morbank. Sammenlignbare tall fra tidligere perioder er omarbeidet etter IFRS med unntak av poster knyttet til IAS 39 som er unntatt for kravet om et års sammenlignbare tall. Dette er i hovedsak poster knyttet til utlån/tap, aksjer og andre finansielle instrumenter. Det blir utarbeidet eget kvartalsregnskap for SpareBank 1 SR-Bank morbank etter norske regnskapsregler. Side 7 av 20

10 Balanse Morbank Konsern Balanse (i mill. kr) Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder Spesifiserte nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til kunder Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir med fast avk Verdiendringer på sikringsobjekter Aksjer, andeler og andre verdipapirer til kost Aksjer, andeler og andre verdipapirer til markedsverdi Investering i tilknyttede selskap Investering i konsernselskap Varige driftsmidler Øvrige eiendeler Eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Verdiendringer på sikringsobjekter Annen gjeld Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbevis Beholdning av egne grunnfondsbevis Overkursfond Utjevningsfond Avsatt utbytte Sparebankens fond Annen egenkapital Periodens resultat Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld og egenkapital Merk: Morbank tall i resultat, balanse, kontantstrømoppstilling og noter er proforma IFRS tall. Sparebanker har ikke anledning til å benytte IFRS i sine selskapsregnskaper, men for sammenlignbarhetens skyld er det utarbeidet foreløpige IFRS tall også for morbank. Sammenlignbare tall fra tidligere perioder er omarbeidet etter IFRS med unntak av poster knyttet til IAS 39 som er unntatt for kravet om et års sammenlignbare tall. Dette er i hovedsak poster knyttet til utlån/tap, aksjer og andre finansielle instrumenter. Det blir utarbeidet eget kvartalsregnskap for SpareBank 1 SR-Bank morbank etter norske regnskapsregler. Side 8 av 20

11 Kontantstrømoppstilling Morbank Konsern kvt kvt. 05 Kontantstrømoppstilling 1. kvt kvt Resultat Utbytte til grunnfondsbeviseierne Utbytte fra datterselskapene Nedskrivniger på ikke-finansielle eiendeler Tap på utlån Tilført fra årets virksomhet Endring brutto utlån til kunder Endring fordringer på kredittinstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring gjeld til kredittinstitusjoner Endring sertifikater og obligasjoner Endring øvrige fordringer Endring annen kortsiktig gjeld A Netto likviditetsendring fra virksomheten Endring varige driftsmidler Endring aksjer og eierinteresser B Netto likviditetsendring investeringer Endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Endring annen langsiktig gjeld C Netto likviditetsendring finansiering A+B+C Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdning periodens start Likviditetsbeholdning periodens slutt Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanker, samt den del av sum innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømanalysen viser hvordan henholdsvis SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 SR-Bank konsern har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Side 9 av 20

12 RESULTAT FRA KVARTALSREGNSKAPENE RESULTATREGNSKAP 1. kv. 4. kv. 3. kv. 2. kv. 1. kv. SpareBank 1 SR-Bank konsern, millioner kroner Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Andre driftsinntekter Netto provisjons- og andre inntekter Utbytte Inntekt fra investering i tilknyttede selskap Netto verdiendring på finansielle eiendeler Netto avk. på finansielle investeringer Sum inntekter Personalkostnader Administrasjonskostnader Verdiendring på ikke-finansielle eiedeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån og garantier Resultat før skatt og minoritetsinteresser Skattekostnad Minoritetsinteresser Overskudd BALANSETALL FRA KVARTALSREGNSKAPENE 1. kv. 4. kv. 3. kv. 2. kv. 1. kv. SpareBank 1 SR-Bank konsern, millioner kroner Innskudd fra kunder Brutto utlån til kunder Nedskrivninger Netto utlån til kunder Forvaltningskapital Gjennomsnittlig forvaltningskapital (isolert) MISLIGHOLDTE ENGASJEMENTER OG NULLSTILLTE LÅN 1. kv. 4. kv. 3. kv. 2. kv. 1. kv. SpareBank 1 SR-Bank konsern, millioner kroner Brutto misligholdte engasjementer Spesifiserte nedskrivninger Netto misligholdte engasjementer Brutto nullstillte lån Netto nullstillte lån KAPITALDEKNING 1. kv. 4. kv. 3. kv. 2. kv. 1. kv. SpareBank 1 SR-Bank konsern, millioner kroner Bankens fond Grunnfondsbeviskapital Annen kjernekapital Kjernekapital Tilleggskapital Fradrag Netto ansvarlig kapital Totalt beregningsgrunnlag Kapitaldekning 13,29 % 11,57 % 11,40 % 12,94 % 13,37 % (Nøkkeltall basert på NRS da IFRS regelverk ikke er på plass) NØKKELTALL FOR GRUNNFONDSBEVIS 1.kv. 4.kv. 3. kv. 2. kv. 1. kv. SpareBank 1 SR-Bank Børskurs ved kvartalslutt Bokført egenkapital pr grunnfond Grunnfondsbevisprosent 56,3 56,3 58,4 58,4 58,4 Side 10 av 20

13 Noter til regnskapet (i mill. kroner) Note1 Regnskapsprinsipper 1.1 Grunnlag for utarbeidelse Kvartalsregnskapet for konsernet Sparebank 1 SR-Bank omfatter perioden Kvartalsregnskapet er utarbeidet ihht. IAS 34 Interim Financial Reporting og er også underlagt IFRS 1, First time adoption of IFRS. Dette fordi kvartalsregnskapet inngår i konsernets årsregnskap pr som skal utarbeides ihht. IFRS. Dette kvartalsregnskapet er utarbeidet ihht. gjeldende IFRS standarder og IFRIC fortolkninger pr. april Hvilke IFRS standarder og IFRIC fortolkninger som vil være gjeldende pr , inkludert evt. ikke-obligatoriske, er ikke kjent på tidspunkt for utarbeidelse av dette konsernregnskapet. Prinsippene som omtales nedenfor, er benyttet konsistent i alle presenterte perioder, bortsett fra prinsippene knyttet til klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Konsernet har benyttet unntaket i IFRS 1, og valgt å innføre IAS 32 og IAS 39 fra Konsernregnskapet for Sparebank 1 SR-Bank ble utarbeidet ihht. God norsk regnskapsskikk (NGAAP) frem til God norsk regnskapsskikk avviker på noen områder fra IFRS. Ved utarbeidelsen av kvartalsregnskapene for konsernet i 2005, har ledelsen valgt å endre noen regnskaps- og verdsettelsesprinsipper tidligere benyttet under NGAAP, for å oppfylle krav ihht. IFRS. Sammenligningstall for 2004 er omarbeidet for å reflektere disse endringene, bortsett fra forhold knyttet til finansielle instrumenter (IAS 32 og IAS 39). 1.2 Segmentrapportering Et forretningssegment er en gruppering av eiendeler eller virksomhet som tilfører produkter eller tjenester, og som er gjenstand for risiko og avkastning som avviker fra andre forretningssegmenter. Segmentinformasjon er omtalt i egen note Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kursene på transaksjonstidspunktet. Valutatap og -gevinst som oppstår på slike transaksjoner, samt på omregning av pengeposter i utenlandsk valuta pr , er bokført over resultatregnskapet, bortsett fra tilfeller hvor sikringsbokføring benyttes. 1.4 Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre er bokført til kostpris fratrukket avskrivninger og nedskrivninger. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. Alternativt kunne egne eiendommer blitt verdsatt til markedsverdi, noe som ville gitt en estimert merverdi på ca MNOK 50. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris fratrukket evt. restverdi over driftsmidlenes brukstid. Utleid del av egne bygninger, er klassifisert som investeringseiendommer, men er ellers behandlet på samme måte. 1.5 Goodwill Goodwill fremkommer som differansen mellom kjøpesum og balanseførte verdier i oppkjøpt virksomhet etter at mer- og mindreverdier er henført til materielle og immaterielle eiendeler på kjøpstidspunktet. Goodwill ved kjøp av datterselskap er bokført som immaterielle eiendeler. Goodwill ved kjøp av tilknyttede selskap er bokført sammen med investeringen. Goodwill vurderes årlig mot behov for nedskrivning, og bokføres til kostpris redusert for evt. akkumulerte nedskrivninger. Ved vurdering av behov for nedskrivninger, allokeres goodwill til kontantstrømgenererende enheter. 1.6 Aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning Konsernet klassifiserer investeringene i følgende kategorier: Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatregnskapet Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Formålet med investeringen avgjør klassifiseringen. Ledelsen bestemmer hvordan investeringen skal klassifiseres ved første gangs bokføring. Kjøp og salg av investeringer bokføres på handelsdato, dvs. den dato da konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge investeringen. Alle finansielle eiendeler som ikke bokføres til virkelig verdi over resultatregnskapet, bokføres første gang til virkelig verdi inkludert transaksjonskostnader. Investeringer fjernes fra regnskapet når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen er utløpt, overført til andre og konsernet har overført en vesentlig del av risiko og eiendomsrett til andre. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatregnskapet bokføres senere til virkelig verdi. Realisert og urealisert gevinst og tap som oppstår som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatregnskapet, er inkludert i resultatregnskapet i den perioden hvor de oppstår. Urealisert gevinst og tap Side 11 av 20

14 som oppstår som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, bokføres over egenkapitalen. Når verdipapir klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, bokføres akkumulerte verdijusteringer over resultatregnskapet på samme måte som gevinst/tap fra investeringsverdipapir. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil ny bokført verdi etter nedskrivning, anses som ny kostpris. For øvrige instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil det gjennomføres en reversering av nedskrivningen over resultatregnskapet når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Virkelig verdi på noterte investeringer tar utgangspunkt i gjeldende børskurs. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller. 1.7 Renteinntekter og -kostnader Renteinntekter og -kostnader bokføres i resultatregnskapet til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Den effektive rente metoden er en metode for å beregne amortisert kost for utlån og innskudd, og fordele renteinntekt eller rentekostnad over forvented løpetid. Den effektive rentesatsen er den rente som eksakt diskonterer forventede fremtidige kontantstrømmer over forventet løpetid til dagens verdi av den finansielle eiendelen eller forpliktelsen. Dersom en finansiell eiendel eller en gruppe av like eiendeler er nedskrevet som følge av verditap, bokføres renteinntektene ved å benytte renten som fremtidige kontantstrømmer diskonteres med for å beregne verditapet. 1.8 Brutto utlån til kunder Fastrentelån til kunder bokføres til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi, bokføres over resultatregnskapet. Andre lån bokføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. Verditap på brutto utlån og kreditter bokført til amortisert kost o På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer objektive bevis på at verdien på en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler er redusert. Verditap på en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler er pådratt dersom, og bare dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig. Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusiv fremtidige kredittap som ikke er pådratt) diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en avsetningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet. Verdireduksjon på lån bokført til virkelig verdi På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer objektive bevis på at en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler bokført til virkelig verdi er utsatt for verdireduksjon. Tap som følge av verdireduksjon er bokført over resultatregnskapet i den perioden hvor de oppstår. 1.9 Finansielle derivater og sikringsbokføring Derivater bokføres første gang til virkelig verdi på tidspunktet for inngåelse av kontrakt og reprises til virkelig verdi i etterfølgende perioder. Virkelig verdi vurderes med utgangspunkt i noterte markedspriser i et aktivt marked, inkludert nylige markedstransaksjoner samt ulike verdsettelsesteknikker. Alle derivater bokføres som eiendeler dersom virkelig verdi er positiv og som forpliktelser dersom virkelig verdi er negativ. Visse derivater integrert i andre finansielle instrumenter behandles som separate derivater dersom de økonomiske karakteristikkene og risikoforhold ikke er nært knyttet til hovedkontrakten, og hovedkontrakten ikke bokføres til virkelig verdi over resultatregnskapet. Slike integrerte derivater måles til virkelig verdi og endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet. Metode for å bokføre verdigevinst og tap avhenger av om derivatet har sikring som formål, og dersom dette er tilfellet, sikringsobjektets egenskaper. Konsernet definerer visse derivater som sikring av virkelig verdi av bokførte forpliktelser. Sikringsbokføring benyttes for slike derivater dersom visse kriterier er oppfylt. Endringer i virkelig verdi på derivater som er klassifisert som og oppfyller kravene til virkelig verdi sikring, bokføres over resultatregnskapet sammen med enhver endring i virkelig verdi på den sikrede forpliktelsen som kan tilskrives den sikrede risiko. Dersom sikringsforholdet ikke lenger oppfyller kravene knyttet til sikringsbokføring, amortiseres endringer i bokført verdi ved bruk av effektiv rentes metode over gjenværende perioder frem til forfall over resultatregnskapet Pensjonsforpliktelser Konsernselskapene har ulike pensjonsavtaler. Avtalene er sikret gjennom innbetalinger til forsikringsselskap eller pensjonskasser, og er bestemt av periodiske beregninger utført av aktuar. En definert ytelsesplan er en pensjonsplan som gir rett til en definert fremtidig ytelse ved oppnådd pensjonsalder, som regel bestemt av faktorer som alder, antall år ansatt og lønn. Forpliktelsen som bokføres i balansen vedr. en definert ytelsesplan er nåverdien av den definerte forpliktelsen redusert for virkelig verdi av pensjonsmidler, sammen med justeringer for ikke bokførte aktuarmessige gevinster og tap og tidligere administrasjonskostnader. Forpliktelsen knyttet til den definerte ytelsesplanen beregnes årlig av uavhengige aktuarer. Nåverdien av fremtidige definerte ytelser beregnes ved å diskontere fremtidige utbetalinger ved bruk av rentesatsen for norske statsobligasjoner justert for forskjeller i forfallstidspunkt. Side 12 av 20

15 1.11 Innlån/gjeld Innlån og gjeld bokføres i utgangspunktet til virkelig verdi. Virkelig verdi er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder bokføres innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rentes metode over resultatregnskapet Utbytte Utbytte på grunnfondsbevis bokføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap. Side 13 av 20

16 Note 2 Tap på utlån og garantier Morbank Konsern Periodens endring i spesifiserte nedskrivninger Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån Periodens konstaterte tap hvor det tidl. er nedskrevet Periodens konst. tap hvor det tidl. ikke er nedskrevet Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Note 3 Nedskrivninger på utlån og garantier Morbank Konsern Spesifiserte nedskrivninger ved starten av perioden Økning i nedskrivning på engasjement hvor det tidl. er nedskrevet Tilbakeføring av nedskrivninger fra tidligere perioder Nedskrivninger på engasjement hvor det tidl. ikke er nedskrevet Konstaterte tap i perioden hvor det tidligere er nedskrevet Spesifiserte nedskrivninger ved slutten av perioden Konstaterte tap i perioden: Note 4 Misligholdte og tapsutsatte engasjement Morbank Konsern Misligholdte utlån Brutto mislighold over 90 dager Spesifiserte nedskrivninger Netto misligholdte utlån % 34 % 39 % Avsetningsgrad 41 % 35 % 39 % Andre tapsutsatte engasjement Tapsutsatte engasjement (ikke misligholdt) Spesifiserte nedskrivninger Netto andre tapsutsatte engasjement % 45 % 36 % Avsetningsgrad 37 % 45 % 37 % Note 5 Øvrige eiendeler Morbank Konsern Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Andre eiendeler Sum øvrige eiendeler Note 6 Øvrige gjeld Morbank Konsern Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for påløpne kostnader og forpliktelser Annen gjeld Sum øvrige gjeld Side 14 av 20

17 Note 7 Innskudd fra kunder fordelt på sektorer og næringer Morbank Konsern Jordbruk/skogbruk Fiske/fiskeoppdrett Bergverksdrift/utvinning Industri Kraft og vannforsyning/bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Utenriks sjøfart, rørtransport, øvrig transport Eiendomsdrift Tjenesteytende virksomhet Offentlig forvatning og finansielle tjenester Sum næring Personkunder Sum innskudd Note 8 Utlån til kunder fordelt på sektorer og næringer Morbank Konsern Jordbruk/skogbruk Fiske/fiskeoppdrett Bergverksdrift/utvinning Industri Kraft og vannforsyning/bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Utenriks sjøfart, rørtransport, øvrig transport Eiendomsdrift Tjenesteytende virksomhet Offentlig forvatning og finansielle tjenester Sum næring Personkunder Brutto utlån Spesifisert nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån Note 9 Kapitaldekning Morbank Konsern Kjernekapital Tilleggskapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Kapitaldekningsreserve Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag ,32 % 9,25 % 9,35 % Kjernekapitalandel 9,11 % 8,92 % 9,08 % 11,88% 13,98% 13,76% Kapitaldekning 13,29% 13,37% 11,57% (Nøkkeltall basert på NRS da IFRS regelverk ikke er på plass) Side 15 av 20

18 Note 10 Derivater Kontraktssum Virkelig verdi Eiendeler Gjeld Derivater - trading Valutaterminer Rentederivater Sum derivater- "hold for trading" Derivater - sikring Derivater benyttet som virkelig verdisikring Derivater benyttet som kontantstrømsikring Sum derivater benyttet til sikring Note 11 Segmentrapportering Konsern Konsern PM BM EM1 SR- Ufordelt Totalt PM BM EM1 SR- Ufordelt Totalt Resultatregnskap ( i mill kr) Finans Finans Netto renteinntekter Netto provisjonsinntekter og andre innt Netto avkastning på finansiell invest Sum inntekter Personalkostnader Administrasjonskostnader Nedskr./verdiendring på ikke-fin. eiend Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån og garantier Resultat før skatt og minoritetsinteresser Note 12 Egenkapitalendringer i forbindelse med implementering av IFRS SpareBank 1 SR-Bank konsern Millioner kroner Pensjonskorridor -194 Effekt fra eierandel Sparebank 1 Gruppen -39 Reduksjon av tidligere uspesifiserte tap 141 Aksjer vurderes til markedsverdi 48 Endringer vedr. utlån/utlånsgebyr -11 Endringer vedr. div finansielle instrumenter -10 Diverse endringer 8 Endringer i årsresultat 2004 fra NRS til IFRS 29 Nettoeffekt før endring utbytte -28 Avsatt utbytte 2004 (flyttes fra gjeld til egenkapital)* 208 Nettoeffekt pr Merk at her er implementeringseffekter som trådde i kraft både og Det er hensyntatt skatteeffekt der det er aktuelt. * Utbytte står under egenkapital inntil vedtak om utbetaling blir gjort av Representantskapet. Side 16 av 20

19 Note 13 Avstemming av balanse fra NRS til IFRS pr , og Konsernregnskapstall, millioner kroner Avstemming IFRS ÅPNINGSBALANSE : Pensjons- Effekt fra eier- Balanse Reklass. korridor andel SpareBank 1 Reversert Åpningsbalanse etter NRS utbytte mot EK Gruppen AS div. avsetn. IFRS Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder spesifiserte nedskrivninger nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til kunder Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir med fast avkastning Verdiendringer på sikringsobjekter 0 0 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Investering i tilknyttede selskap Investering i konsernseselskap 0 0 Varige driftsmidler Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstiusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Verdiendringer på sikringsobjekter 0 0 Annen gjeld Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbevis Beholdning av egne grunnfondsbevis -4-4 Overkursfond Utjevningsfond *) Avsatt utbytte Sparebankens fond *) Annen egenkapital Periodens resultat 0 0 Minoritetsinteresser 2 2 Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Side 17 av 20

20 IFRS føringer Forskjell resultat Balanse mot EK NRS/IFRS 1.1- Balanse Avstemming : etter NRS (ex utbytte) etter IFRS Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder spesifiserte nedskrivninger nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til kunder Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir med fast avkastning Verdiendringer på sikringsobjekter 0 0 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Investering i tilknyttede selskap Investering i konsernseselskap 0 0 Varige driftsmidler Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstiusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Verdiendringer på sikringsobjekter 0 0 Annen gjeld Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbevis Beholdning av egne grunnfondsbevis -4-4 Overkursfond Utjevningsfond Avsatt utbytte 0 0 Sparebankens fond Annen egenkapital Periodens resultat Minoritetsinteresser 3 3 Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Side 18 av 20